NÆRMERE INFORMASJON OM GRUPPESØKSMÅLET

Transkript

1 NÆRMERE INFORMASJON OM GRUPPESØKSMÅLET 1. INNLEDNING Den 6. januar 2017 tillot Oslo tingrett Forbrukerrådet å fremme gruppesøksmål mot DNB Asset Management AS (heretter «DNB») på vegne av andelseierne i verdipapirfondet DNB Norge. DNBs anker til lagmannsretten og Høyesterett er forkastet. Alle som har eid andeler i DNB Norge, DNB Norge (I) og/eller Avanse Norge (I) (heretter «DNB Norge-fondene») i den angitte tidsperioden inngår i gruppen som er omfattet av søksmålet. Dersom du ikke ønsker å være med i gruppesøksmålet, kan du når som helst frem til kravet er endelig avgjort kreve utmelding ved å registrere deg på nettsidene til Oslo tingrett. Du kan også melde deg ut ved å møte opp personlig i Oslo tinghus eller ved å sende brev til Oslo tingrett, Pb 8023 Dep., 0030 Oslo. Det er ikke mulig å melde seg ut per e-post eller telefon. Det er ingen kostnader forbundet med deltakelsen i gruppesøksmålet, og du vil heller ikke måtte medvirke eller bidra på noen måte. Dersom søksmålet fører frem, vil du automatisk motta et beløp i erstatning. Om søksmålet ikke fører frem, får dette ingen andre konsekvenser enn at du er forhindret fra å fremme tilsvarende krav selv. Søksmålet knytter seg til hvordan DNB Norge-fondene har vært forvaltet i perioden 1. januar 2010 til 31. desember I tingrettens kjennelse 6. januar 2017 er rammen for krav som omfattes av søksmålet, definert slik: «Krav om tilbakebetaling av forvaltningshonorar fra DNB Asset Management AS fra alle privatpersoner eller juridiske personer som i perioden 1. januar 2010 til 31. desember 2014 var innehaver av andeler i verdipapirfondene DNB Norge (tidligere Postbanken Norge), DNB Norge (I) eller Avanse Norge (I).» Forbrukerrådet mener at DNB Norge-fondene har vært markedsført og priset som aktive fond, mens de i realiteten har vært forvaltet som indeksfond eller nært opptil indeksfond. Spørsmålet i saken er om fondene har vært forvaltet i strid med forutsetningene, og om andelseierne i så fall har krav på å få deler av forvaltningshonoraret DNB har belastet fondene i perioden, tilbakebetalt/erstattet. Forbrukerrådet påstår med andre ord at DNB har krevd betalt for et aktivt fond med 1,8 prosent i årlig gebyr mens de i realiteten har levert kundene et indeksfond en fondstype som hos DNB er priset til 0,3 prosent i årlig gebyr.

2 2 DNB er uenig med Forbrukerrådet og har bestridt at andelseierne har krav på tilbakebetaling og erstatning. DNB mener fondene har vært forvaltet i samsvar med de rammene som gjaldt. Fondene har vært markedsført og forvaltet som fond som skulle bestå av et bredt utvalg av de store selskapene på Oslo Børs og gi andelseierne mulighet til å ta del i verdiutviklingen i disse selskapene. DNB mener forvaltningsprosessen var godt egnet til å gi andelseierne bedre avkastning enn i et indeksfond. Etter DNBs syn ville det i den valgte perioden heller ikke ha vært i andelseiernes interesse at fondene ble forvaltet slik Forbrukerrådet mener DNB skulle. DNB har på dette grunnlaget påstått seg frifunnet for kravet. 2. HVA ER ET GRUPPESØKSMÅL? Et gruppesøksmål er en søksmålsform hvor flere personer fremmer krav på samme eller vesentlig likt faktisk og rettslig grunnlag, og hvor retten finner at gruppesøksmål er den beste behandlingsmåten. Gruppesøksmål er ment å være en mer effektiv prosess for fremme av like krav enn om hver enkelt skal fremme sitt krav i et selvstendig søksmål. I et gruppesøksmål vil retten med bindende virkning for alle som er medlem i gruppen, ta stilling til det kravet som fremmes. Forbrukerrådet er i denne saken også grupperepresentant, som betyr at Forbrukerrådet ivaretar alle gruppemedlemmenes interesser overfor retten. Det er også grupperepresentanten som bærer alle kostnader ved søksmålet. Grupperepresentanten plikter å holde gruppemedlemmene forsvarlig orientert om saken, særlig om forhold som kan påvirke gruppemedlemmenes krav. Det er også egne prosedyrer for eventuelle forliksforhandlinger på vegne av gruppen, herunder at et forlik må godkjennes av retten. I denne saken er gruppesøksmålet fremmet etter det såkalte utmeldingsalternativet, slik at alle som har eid en andel i DNB Norge-fondene på ett eller annet tidspunkt i perioden 1. januar 2010 til 31. desember 2014 automatisk er gruppemedlemmer, med mindre de aktivt melder seg ut.. Dersom du velger å ikke melde deg ut av gruppen, vil du være bundet av grupperepresentantens prosesshandlinger, altså valg av anførsler, bevis, strategi og argumentasjon. En dom i saken vil avgjøre kravet med endelig virkning for alle som er medlem i gruppen på domstidspunktet. En dom fratar derfor disse medlemmene muligheten til å fremme tilsvarende individuelle krav mot DNB senere. Dersom et gruppemedlem er uenig i hvordan Forbrukerrådet har anlagt saken, vil det riktige være å kreve uttreden og eventuelt fremme kravet selv. Dersom du trer ut av gruppen, må du inngi selvstendig søksmål innen én måned for å nyte godt av gruppesøksmålets avbrytelse av foreldelsesfrist. De gruppemedlemmer som krever uttreden, må selv ta ansvar for sin rettslige posisjon etter uttredenen og bære egne kostnader ved et eventuelt søksmål.

3 3 3. NÆRMERE OM SØKSMÅLET 3.1. Innledning For å gi gruppemedlemene et godt grunnlag for å vurdere sin stilling i saken, vil det i dette punktet bli redegjort nærmere for saksanlegget fra Forbrukerrådet Kjernen i søksmålet Grunnlaget for kravet er at Forbrukerrådet mener at DNB ikke har forvaltet DNB Norgefondene i tråd med de rammer som er trukket opp gjennom fondenes prospekt, vedtekter og nøkkelinformasjon. Forbrukerrådet har vist til at DNB tilbyr fond som forvaltes helt passivt, såkalte indeksfond, hvor forvaltningen går ut på å kopiere aksjesammensetningen i en valgt indeks. For slik forvaltning belastes andelseierne 0,3 prosent av forvaltningskapitalen per år. DNB Norgefondene har vært markedsført og solgt som aktivt forvaltede fond, hvor den uttalte målsetting har vært å gi bedre avkastning enn referanseindeksen. Fondene som omfattes av dette søksmålet, har gjennom den perioden søksmålet gjelder, vært belastet et årlig forvaltningshonorar på 1,8 prosent. Forbrukerrådet mener at en nødvendig forutsetning for å oppnå bedre avkastning enn referanseindeksen er at aksjesammensetningen avviker fra aksjesammensetningen i referanseindeksen. I motsatt fall vil fondets utvikling bli lik indeksutviklingen. Dersom et fond som skulle ha vært forvaltet aktivt, forvaltes som et indeksfond eller indeksnært får andelseieren i det aktivt forvaltede fondet samme eller tilnærmet lik verdiutvikling som andelseiere i indeksfondet, men slik at denne andelseieren må avse 1,5 prosent mer av sin kapital per år i forvaltningshonorar enn andelseieren i indeksfondet. Forbrukerrådet mener at DNB Norge-fondene over lang tid har hatt en aksjesammensetning som ligger svært tett opptil referanseindeksen, og at de dermed ikke vært forvaltet så aktivt som de skulle i henhold til prospekt, vedtekter og nøkkelinformasjon. Forbrukerrådet mener de aktuelle fondene har vært forvaltet for passivt over et langt tidsrom. Søksmålet knytter seg til forvaltningen av fondene i 5-årsperioden fra 1. januar 2010 til 31. desember På vegne av andelseierne kreves tilbakeført differansen mellom belastet forvaltningshonorar og honorar som reflekterer den mottatte forvaltningstjenesten. I tillegg kreves erstatning tilsvarende den avkastning andelseierne ville ha oppnådd dersom differansebeløpet hadde blitt stående i fondet og fulgt fondets faktiske verdiutvikling.

4 4 Tilbakeføringsbeløpet utgjør etter Forbrukerrådets beregninger for andelseierne samlet NOK Tap knyttet til manglende reinvestering av tilbakeføringsbeløpet i fondene utgjør NOK Totalt er kravet for andelseierne samlet beregnet til NOK Beløpet vil bli fordelt på andelseierne etter investert beløp og investeringens varighet i perioden. I gjennomsnitt er kravet per andelseier ca. NOK DNB er som det fremgår ovenfor, uenig i Forbrukerrådets krav og mener andelseierne i DNB Norge-fondene ikke har noe erstatnings- eller tilbakebetalingskrav. DNB mener fondene har vært forvaltet i samsvar med verdipapirfondloven og rammene som er trukket opp i investorinformasjonen. Fondenes mål var ifølge DNB å slå referanseindeksen uten å ta mer risiko enn nødvendig. Det ville heller ikke ha vært i andelseiernes interesse å ta høyere risiko i forvaltningen i perioden 2010 til DNB har påstått seg frifunnet for Forbrukerrådets krav Nærmere om hvordan saken er tilpasset gruppesøksmål Som det fremkommer innledningsvis, kjennetegnes gruppesøksmål ved at flere personer fremmer krav på samme eller vesentlig likt faktisk og rettslig grunnlag. Skal flere få lov til å fremme krav sammen som en gruppe, kan det ikke være for store forskjeller mellom kravene, for eksempel ved at individuelle forhold blir dominerende. I saken her har retten slått fast at det er tilstrekkelig likhet mellom kravene til at de kan fremmes i et gruppesøksmål. For å legge til rette for et gruppesøksmål har Forbrukerrådet valgt å gjøre noen grep for å fremheve det kollektive i søksmålet på bekostning av det individuelle. Det mest sentrale er: - Gjennom den aktuelle perioden har det vært gjort endringer i fondenes vedtekter, prospekter og nøkkelinformasjon. Partene er uenige om betydningen av dette. Forbrukerrådets anførsel i saken er at det ikke er forskjeller av betydning for forvaltningsoppdraget at oppdraget i realiteten har vært likt i hele perioden mens DNB har gjort gjeldende at det er forskjeller i de ulike versjonene som har betydning for rettens vurdering av kravene. DNBs standpunkt innebærer at enkelte andelseiere kan være i erstatningsposisjon, mens andre ikke er det. For å sikre et likest mulig grunnlag for kravet har Forbrukerrådet derfor akseptert at dersom retten finner at det er forskjeller i investorinformasjonen som er av betydning for kravet, så skal retten med virkning for alle andelseierne legge til grunn det grunnlaget i perioden 2010 til 2014 som retten finner mest gunstig for DNB. Dersom retten er enig med DNB i at det er forskjeller av betydning, betyr dette at alle andelseierne i gruppen vil bli bedømt likt uten hensyn til hvilket fond de har eid andeler i, hvilken periode de har eid andeler, og hvilken investorinformasjon som gjaldt i deres eierperiode. Dette innebærer at en andelseier ikke nødvendigvis får vurdert saken ut fra den informasjonen som gjaldt da vedkommende var andelseier, men ut fra den for DNB mest gunstige informasjonen i perioden 2010 til Andelseiere vil derfor kunne oppleve at kravet avgjøres med bindende virkning på et

5 5 mindre gunstig faktisk grunnlag enn det som kunne ha vært anført i et selvstendig søksmål. De enkelte andelseiere må derfor vurdere om de ser seg tjent med å delta i gruppen med denne tilnærmingen, eller om det anses hensiktsmessig å anlegge selvstendig søksmål mot DNB for egen regning. - Andelseierne har innehatt andeler i fondene i ulike perioder og med ulike beløp. Saken er anlagt som forholdsmessige krav, slik at den enkeltes krav vil beregnes med utgangspunkt i disse forskjellene. Forbrukerrådet har anført i saken at den enkelte andelseiers krav er upåvirket av hvilket resultat eller hvilken avkastning den enkelte andelseieren har oppnådd i sin eierperiode. DNB på sin side er uenig og mener at man også må se hen til andelseiernes avkastning. Dette krever en individuell vurdering av hver andelseiers individuelle avkastning i aktuell eierperiode. En slik vurdering er det ikke rom for i et gruppesøksmål. På vegne av samtlige gruppemedlemmer har Forbrukerrådet akseptert at kravet ikke kan føre frem for noen, dersom retten ikke skulle være enig med Forbrukerrådet i at det er uten betydning hvilket resultat eller hvilken avkastning den enkelte andelseieren har oppnådd. De enkelte andelseiere må på denne bakgrunn vurdere om de ser seg tjent med å delta i gruppen på disse premissene, eller om de ønsker å fremme sitt krav i et selvstendig søksmål for egen regning. Det er mulig å melde seg ut av gruppen helt frem til saken er rettskraftig avgjort i endelig dom eller forlik.