AURE KOMMUNE Brannordning

Transkript

1 AURE KOMMUNE Brannordning 1

2 Innholdsfortegnelse Brannordning BRANNORDNING FOR AURE KOMMUNE FORMÅL GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN OPPGAVER GRUNNLAG FOR ORGANISERING OG DIMENSJONERING ETTER STANDARDKRAVENE VURDERING AV RISIKOFORHOLDENE ADMINISTRASJON OG LEDELSE C1. ADMINISTRASJON MYNDIGHETSOVERFØRING OVERORDNET VAKT PLANER/RAPPORTERING KVALITETSSYSTEM/INTERNKONTROLL INSTRUKSER OPPLÆRING OG KOMPETANSE ØVING AV BEREDSKAPEN HØYNET BEREDSKAP D. FOREBYGGENDE AVDELING BRANNSYNSPERSONELL FEIERPERSONELL E. BEREDSKAPSAVDELING UTRYKNINGSSTYRKE BRANNSTASJONER

3 F. VARSLING OG ALARMERING VARSLING OVER NØDNUMMER ALARMERING/UTKALLING G. UTRUSTNING AV BEREDSKAPEN ALARMERINGS- OG SAMBANDSUTSTYR PERSONLIG VERNEUTSTYR MATERIELL VANNFORSYNING H. AVTALER SAMARBEIDSAVTALER BISTANDSAVTALER ANDRE SAMARBEIDSFORMER ISTANDBRINGELSE BEREGNING AV FORVENTET ANTALL TRYKNINGER KARTLEGGING OG VURDERING AV BRANNRISIKO AURE KOMMUNE BRANN- OG REDNINGSOBJEKTER INNSATSRESSURSER RISIKOER Vedlegg: 1 5. KONKLUSJON DELEGASJON BRANNVERNLOVGIVNINGEN ÅRSPLAN FOR DET FOREBYGGENDE BRANNVERNET I AURE KOMMUNE INNLEDNING MÅLSETTING TILSYN INFORMASJON/MOTIVASJON

4 FEIING INSTRUKS FOR BRANNSJEF OG STEDFORTREDER I AURE BRANNVESEN BRANNSJEF STEDFORTREDER INSTRUKS FOR BRANNKONSTABLER OG UTRYKNINGSLEDERE I AURE BRANNVESEN ALLE BRANNMANNSKAPER/BRANNKONSTABLER UTRYKNINGSLEDER Arbeids- og sikkerhetsinstruks for feiing i Aure kommune UTDANNINGSPLAN FOR AURE BRANNVESEN INNLEDNING LOVER OG FORSKRIFTER M.M KRAV TIL OPPLÆRING I HENHOLD TIL NYE FORSKRIFTER KARTLEGGING AV UTDANNINGSSITUASJONEN I AURE BRANNVESEN HANDLINGSPLAN FOR OPPLÆRING AV BRANNMANNSKAPER I PERIODEN HANDLINGSPLAN FOR OPPLÆRING I BRANNVESENET KOSTNADER VED GJENNOMFØRING AV OPPLÆRINGSPLANEN KOSTNADER I PERIODEN Øvelsesplan Aure Brannvesen OVERSIKT OVER BRANNMANNSKAPENE SAMARBEIDS- OG BISTANDSAVTALE ETTER BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOVENS 9 OG INNLEDNING RESSURSER FOREBYGGENDE BRANNVERN OG BRANNSYN ULYKKESBEREDSKAP AVSLUTTENDE BESTEMMELSER ANDRE SAMARBEIDSFORMER

5 MÅL: Det skal arbeides aktivt for å forebygge brann, ulykker og akutt forurensning. Inntreffer likevel slike hendelser, skal brann- og redningstjenesten ha tilstrekkelig beredskap til å begrense helserisikoen og skader på materiell og miljø. Arbeidet skal organiseres og gjennomføres i henhold til godkjent brannordning. 1. BRANNORDNING FOR AURE KOMMUNE 1.1. FORMÅL Denne brannordning beskriver kommunens brann- og feiervesen, og dokumenterer hvordan det er organisert, dimensjonert og utrustet. Ved utforming av ordningen er det tatt utgangspunkt i både regelverkets standardkrav og den reelle risiko som foreligger i kommunen GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN OPPGAVER Brann- og feiervesenets primæroppgaver fremgår av brannvernlovens 11. Brannvesenet inngår også i beredskapen mot akutt forurensning, pålagt kommunen gjennom Forurensningsloven GRUNNLAG FOR ORGANISERING OG DIMENSJONERING ETTER STANDARDKRAVENE Samlet innbyggertall i kommunen pr innbyggere Areal 653 km² Skogsareal 140 km² Antall røykpiper 1700 stk Tettsteder i Aure: Aure sentrum 599 innbyggere Dimensjonerende brannobjekter: Aure sykehjem/helsesenter Petrokjemianlegg Tjeldbergodden innsatstid 10 min innsatstid 30min (eget industribrannvern) 5

6 Tustna sykehjem/eldreboliger, Gullstein For øvrig nevnes brannobjekter som: Ringholmen Sjøhus AS Omsorgsboliger, Leira Omsorgssenter Solbakken, Aure innsatstid 15 min innsatstid 30 min innsatstid 10 min innsatstid 10 min VURDERING AV RISIKOFORHOLDENE Risikoforholdene i kommunen er kartlagt og vurdert (vedlegg 1). Sykehjemmene/helsesenteret ligger innenfor forskriftskravet til innsatstid. For petrokjemianleggene på Tjeldbergodden er det inngått samarbeidsavtale med bedriftens industribrannvern. For Ringholmen Sjøhus AS er innsatstida 30 min. En del spredt bebyggelse i ytre deler av kommunen, som bl.a. Gjerde, Fuglevågen, Skipnes og Solskjeløya ligger utenfor kravet til anbefalt innsatstid. Beredskapen tar utgangspunkt i hovedstasjonen som ligger i Aure sentrum, og det etableres bistasjon på Leira. Totalt sett er brannrisikoen i kommunen begrensa, og gir ikke grunnlag for beredskap utover regelverkets standardkrav ADMINISTRASJON OG LEDELSE C1. ADMINISTRASJON Brannsjef Avdelingsleder forebyggende Avdelingsleder beredskap Brannsynspersonell 18 % årsverk 18 % årsverk 18 % årsverk 46 % årsverk MYNDIGHETSOVERFØRING Aure kommune vedtok, sak å delegere mesteparten av myndigheten etter brannvernloven til Brannsjefen Utdrag av delegasjonsreglementet vedlegges brannordningen (Vedtak foreligger ikke pr. 6

7 ) OVERORDNET VAKT Kommunen omfattes ikke av krav til overordnet vakt. I de tilfeller verken brannsjef eller stedfortreder møter ved brann/ulykke, ivaretas overordnet innsatsledelse av utrykningsleder i henhold til prioritert liste PLANER/RAPPORTERING Brannsjefen skal ved utgangen ev hvert år utarbeide en plan over bannverntiltak for etterfølgende år, og en rapport over gjennomførte tiltak i det året som er gått. Plan og årsrapport forelegges Hovedutvalg for kommuneutvikling innen 15. februar hvert år., og vedlegges brannordningen (vedlegg 3). Årsmelding skal utfylles og oversendes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) KVALITETSSYSTEM/INTERNKONTROLL Enhet for FDV kommunalteknikk har under utvikling, og har delvis utarbeidet kvalitetssystem for enhetens ansvarsområder. Systemet skal blant annet sikre at krav til helse, miljø og sikkerhet etterleves. Brann- og feiervesenet inngår i systemet. Hovedoppsettet for den del av kvalitetssystemet som angår brann- og feiervesenet vil bli vedlagt brannordningen når det blir ferdig (vedlegg 4) INSTRUKSER Det er utarbeidet instrukser for brannsjef/stedfortredere og brannkonstabler/utrykningsledere. Utarbeidede instrukser vedlegges brannordningen (vedlegg 5.1 og 5.2). 7

8 OPPLÆRING OG KOMPETANSE Minstekrav til kompetanse for personell i brannvesenet er definert i dimensjoneringsforskriften. En foreløpig oversikt over kompetansebehovet, tilsvarende oversikt over totale kostnader og gjennomføringsplan for er vedlagt brannordningen (vedlegg 6). Kostnadene til opplæringa innarbeides i årsbudsjettene for de aktuelle årene ØVING AV BEREDSKAPEN Brannsjefen skal utarbeide årlige øvelsesplaner. Årlig øvelsestall skal i.h.t forskrift være minimum 6. Brannvesenet gjennomfører 8 øvelser i året. Det skal gjennomføres minimum 2 felles øvelser mellom stasjonene hvert år. Det skal føres protokoll over frammøte til øvelsene. Øvelsesplan vedlegges brannordningen (vedlegg ) HØYNET BEREDSKAP Høynet beredskap i spesielle tilfeller vurderes i hver enkelt tilfelle av brannsjefen D. FOREBYGGENDE AVDELING BRANNSYNSPERSONELL Forebyggende oppgaver skal utføres av avdelingsleder forebyggende. Avsatt ressurs skal utgjøre 46 % årsverk FEIERPERSONELL Feiing av røykpiper og tilsyn med boliger blir for tiden utført av personell engasjert etter anbudsprinsippet. Vurdering av behovet for feiing er hittil ikke utført slik at alle boliger blir feid en gang pr. år. Boligtilsyn gjennomføres slik at alle boliger får gjennomført tilsyn hvert 4. år. Endringer vil bli innarbeidet i brannordninga når annen løsning blir valgt. 8

9 E. BEREDSKAPSAVDELING UTRYKNINGSSTYRKE Brannvesenets faste utrykningsstyrke består totalt av 28 mannskaper, hvorav 16 med tilhørighet til hovedbrannstasjonen på Aure sentrum og 12 med tilhørighet til bistasjonen på Tustna. Brannsjefens stedfortreder inngår i den faste utrykningsstyrken, mens brannsjefen kommer i tillegg. Oversikt over brannmannskapene vedlegges brannordningen (vedlegg 8) BRANNSTASJONER Hovedstasjonen plassert i Aure sentrum med totalt 16 mannskaper. Bistasjon plassert på Leira med 12 mannskaper F. VARSLING OG ALARMERING VARSLING OVER NØDNUMMER 110 Brann og annen ulykke kan varsles over nødnummer 110. Aure kommune har samarbeidsavtale med den interkommunale brannvarslingssentralen i Ålesund. (vedlegg 9) ALARMERING/UTKALLING Brannvarslingssentralen i Ålesund er ansvarlig for utkalling av innsatspersonell og ledere via godkjent radioalarmeringsutstyr. Ledere og mannskap plikter å bære personsøker for mottak 9

10 av meldinger. Ved alarmering av hendelser i gamle Tustna kommune (vest for Imarsundet) alarmeres bistasjonen og hovedstasjonen, for øvrig alarmeres bare hovedstasjonen G. UTRUSTNING AV BEREDSKAPEN ALARMERINGS- OG SAMBANDSUTSTYR Brannvesenet har nødvendig utstyr for alarmering av personell, samt radiosamband mellom overordnet innsatsleder og brannvarslingssentralen i og rundt hovedstasjonen samt nordsida av Tustna for bistasjonen. For deler av styrken tilknyttet bistasjonen alarmeres mannskap i tillegg via mobiltelefon. Det disponeres radioer for internsamband på skadestedet PERSONLIG VERNEUTSTYR Alt personell som settes inn i innsats skal ha godkjent personlig verneutstyr tilpasset den aktuelle innsatsoppgave. De skal være fortrolig med utstyrets muligheter og begrensninger MATERIELL Beredskapsstyrken i Aure har følgende innsatsmateriell til disposisjon: Hovedstasjonen i Aure sentrum: - 1 brannbil med 2500 l vann, mannskapskabin og nødvendig utstyrt som førsteutrykningsbil - 1 tankbil med i vann - 1 kombinertbil med plass til noe lettere utstyr samt 5 personer - Frigjøringsutstyr - Hjertestarter Bistasjonen: - 1 brannbil med 650 l vann - 1 tankbil med l vann - 18 fots båt m/70 hk påhengsmotor - frigjøringsutstyr For øvrig finnes diverse bærbare pumper, slangemateriell, og annet slokkeutstyr tilpasset risikoforholdene i kommunen. Alt materiell kontrolleres og ettersees regelmessig etter fastlagte rutiner. Utført kontroll og vedlikehold journalføres. 10

11 VANNFORSYNING Det er foretatt en registrering av slokkevannsforsyningen i kommunen. Se også vedlagt risikokart over kommunen. Generelt er slokkevannsforsyningen akseptabel, men i deler av kommunen er tilgjengelig mengde vann begrensa. Tankbilene bidrar til en forbedring av slokkevanntilgangen H. AVTALER SAMARBEIDSAVTALER For å oppfylle kommunens forpliktelser etter brannvernloven når det gjelder forebyggende brannvern og bannvernberedskap innenfor Statoil s industriområde på Tjeldbergodden er det inngått samarbeidsavtale med bedriftens industrivern (vedlegg 10). Kommunen har inngått avtale med Smøla kommune for bruk av radioutstyr for alarmering av brannmannskap tilknyttet bistasjonen på Tustna. (vedlegg 11) BISTANDSAVTALER Ved behov for bistand i akutte ulykkessituasjoner (jfr brannvernlovens 15) er Hemne og Kristiansund brannvesen mest aktuelle. Det er ikke inngått formell avtale om tilrettelagt bistand. For å oppfylle kommunens forpliktelser etter forurensningsloven når det gjelder akutt forurensning er det inngått bistandsavtale med Nordmøre interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA Nordmøre) ANDRE SAMARBEIDSFORMER Oversikt er vedlagt brannordningen (vedlegg 12) ISTANDBRINGELSE Brannordningen er vedtatt av Aure kommunestyre under møtet, sak (vedlegg 13.1). 11

12 Brannordningen er forelagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ved brev av (vedlegg 13.2), som i sitt svarbrev av kommet med kommentarer til ordninga (vedlegg 13.3). Tabell BEREGNING AV FORVENTET ANTALL TRYKNINGER Aure kommune, 3515nnbyggere. Type utrykning Landsgjennomsnitt utrykningsfrekvens pr innbyggere Antall ( i 1000) innbyggere i kommunen Falsk alarm 0,289 3,515 1,016 Unødig alarm 3,131 3,515 11,005 Skogbrann 0,150 3,515 0,527 Grasbrann 0,573 3,515 2,014 Bilbrann 0,299 3,515 1,051 Campingvogn/telt 0,006 3,515 0,022 Fritidsbåt 0,017 3,515 0,060 Pipebrann 0,420 3, Annen brann 0,668 3,515 2,348 Brannhindrende tiltak 0,510 3,515 1,793 Trafikkulykker 0,343 3,515 1,207 Vannskade/oversvøm. 0,442 3,515 1,554 Forurensning 0,079 3,515 0,278 Forventet antall utrykninger pr. år 24 (innbyggere x frekvens) Kommunens sannsynlige utrykninger pr. år 1.8. KARTLEGGING OG VURDERING AV BRANNRISIKO Det er tatt utgangspunkt i DSB-håndbok HR-1072: Håndbok i kartlegging av brannrisiko i kommunene. 12

13 AURE KOMMUNE Kommunen har et landareal på 653 km2, og PR var innbyggertallet Aure sentrum er eneste tettsted i kommunen med et innbyggertall på 599 (SSB ), for øvrig spredt bebyggelse. Aure er ilandføringskommune for gass fra Haltenbanken, og et er etablert petrokjemisk industri på Tjeldbergodden. Havbruk, fiske og jordbruk er viktige næringer i kommunen. Tjenesteytende næringer utgjør imidlertid hovedtyngden av sysselsettingen BRANN- OG REDNINGSOBJEKTER I kommunen er det registrert til sammen 47 særskilte brannobjekter i henhold til brannvernlovens 13, fordelt som følger: Type a: 28 (brakkerigger, sykehjem, forsamlingslokaler, skoler, barnehager, salgslokaler) Type b: 13 (tankanlegg, verksteder) Type c: 3 (større industrielle bedrifter) Type d: 3 (fredede bygninger) Av de særskilte brannobjektene vurderes sykehjemmene, Solbakken omsorgssenter og Statoil Tjeldbergodden som de største risikoene. En del andre bygninger i tilknytning til mindre næringsvirksomheter i kommunen er vurdert i forbindelse med risikokartleggingen, men funnet ikke å være dimensjonerende. På grunnlag av oversikt fra DSB og kommunens eget arkiv finnes at det er gitt tillatelse til 5 anlegg for omtapping og oppbevaring av brannfarlige varer. Av oversiktene fremkommer relevante opplysninger for anleggene, som lagringsmengder samt gass- og væsketyper. Anleggene er relativt små, med unntak at Statoil Tjeldbergodden sitt gassmottak/metanolproduksjon/luftgasser. Ut ifra oversikt fra kommunens arkiv over lagringstillatelser for eksplosiver i mengder over 250 kg finnes 1 slikt lagringssted, med tillatelse til lagring av til sammen kg sprengstoff og 7500 tennere. Kommunens register gir opplysninger om 1460 eneboliger og 1150 fritidsboliger i kommunen. Fra landbrukskontoret er det opplyst at det er 139 registrerte driftsenheter i kommunen. Det er antall enheter og ikke antall bygninger som er utgangspunktet for beregningen. VEDLEGG 1 Aure kommune har ingen spesielle variable risikoer. Brannvesenet vil fortløpende vurdere 13

14 behov for eventuell beredskap i hvert enkelt tilfelle av større arrangementer og lignende Bygningsmyndighetene har ikke gitt vesentlige dispensasjoner i forhold til krav om branncelleinndelinger og største areal uten oppdeling med brannvegg. Aure kommune har et relativt lite ulykkesbelastet veinett. Spesielt nevnes i denne sammenheng økningen i transport av farlig gods langs hovedveinettet som følge av leveranser til/fra Tjeldbergodden. For å gi en bedre oversikt over risikoene i kommunen er det laget et kart i M=1: På vedlagte risikokart er tettsted, husansamlinger og de største risikoene markert INNSATSRESSURSER Brannberedskapen i kommunen er basert på frivillige innkallingsmannskaper, tilknyttet hovedstasjon i Aure sentrum og en bistasjon på Tustna. Hovedstasjonen disponerer en nyere mannskapsbil, tankbil og kombinert personbil. Bistasjonen disponerer en eldre mannskapsbil, tankbil og en båt. I tillegg disponeres en god del lettere slokkeutstyr. Aure kommune har ikke inngått bistandsavtale med nabobrannvesen. I tilfelle behov, vil brannvesenet forespørre Hemne brannvesen, Kristiansund brannvesen og Statoil Tjeldbergodden om bistand. I tilfelle behov for bistand fra andre styrker vil brannvesenet kontakte aktuelle parter i henhold til liste i vedlegg RISIKOER I tabell 1.1 (ikke vedlagt) tar utgangspunkt i brannfrekvenser for hele landet pr. 10 år. Antall registrerte bygninger, jordbruksenheter osv. er fylt inn, og forventa antall branner over en 10- års periode er regna ut. I tabell 1.2 er det tatt utgangspunkt i utrykningsfrekvenser på landsbasis og folketallet i Aure, beregna forventa antall utrykninger pr. år. De to beregningsmåtene gir vesensforskjellige svar. De siste årene har antall utrykninger pr. år i Aure ligget i området 16, og Tustna 5. Dette samsvarer bedre med beregning som er foretatt i tabell 1.2. (24 utrykninger pr. år) Ut ifra oversikt fra DSB og eget arkiv vurderes lagre av brannfarlige varer og eksplosive varer som relativt små, og uten å utgjøre noen spesiell risiko. For øvrig er de største risikoobjektene i kommunen vurdert. I forhold til konsekvens og sannsynlighetsklasse er risikoene funnet å være relativt små, med unntak av Aure sjukeheim (liv) og Statoil Tjeldbergodden (verdi). 14

15 1.9. Vedlegg: 1 5. KONKLUSJON Brannobjektene med registrert størst personrisiko, sykehjemmene, ligger på grensa til dimensjoneringsforskriftens krav til innsatstid. Sykehjemmet på Tustna har ei innsatstid på 12 min. Statoil s anlegg på Tjeldbergodden nåes ikke innenfor kravet om innsatstid på 10 minutter. Her er det inngått samarbeidsavtale med bedriftens industribrannvern. Flere områder med spredt bebyggelse ligger utenfor kravet til anbefalte innsatstider. Som en følge av industrietableringa på Tjeldbergodden er transport av farlig gods økt vesentlig. Flere steder i kommunen finnes forsamlingslokaler, men disse er små og er ikke vurdert som spesielle risikoer. Spredt omkring i kommunen finnes ellers flere barnehager og skoler. Ettersom disse er små er de ikke vurdert som spesielle risikoer. Lagrene i kommunen for brannfarlige og eksplosive varer er relativt små og representerer ingen spesiell risiko DELEGASJON BRANNVERNLOVGIVNINGEN UTDRAG AV KOMMUNENS DELEGASJONSREGLEMENT VEDTATT AV AURE KOMMUNESTYRE, SAK Pkt. Delegasjon til brannsjefen Brannsjefen delegeres den myndighet kommunestyret er tillagt i følgende lover: ÅRSPLAN FOR DET FOREBYGGENDE BRANNVERNET I AURE KOMMUNE INNLEDNING Det er en nasjonal målsetting at det i større grad enn tidligere skal satses på forebyggende brannvern framfor skadebegrensende arbeid etter at brannen er oppstått, jfr. Stortingsmelding 15 ( ) Tiltak mot brann. Med forebyggende tiltak menes både organisatoriske og tekniske tiltak. Det brannforebyggende arbeidet er i utgangspunktet hjemlet i Brannvernlovens

16 Brannvernloven inngår i virkeområdet for Internkontrollforskriften. Følgende forskrifter gitt med hjemmel i brannvernloven er mest aktuelle i denne sammenheng: - Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 22. august 2002, (FOBTOT) - Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 26. juni 2002 (dimensjoneringsforskriften) Brannvernmyndighetene overtar tilsynsansvaret for bygg og anlegg etter at bygningsmyndighetene har gitt ferdigattest. En del av grunnlaget for brannvernarbeidet fastlegges derfor allerede under byggesaksbehandlingen. Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter er derfor aktuelle i denne sammenheng. I Aure kommune innleies for tiden tjeneste for tilsyn med særskilte brannsynsobjekter.. Funksjonen som leder for forebyggende avdeling (dimensjoneringsforskriftens 7-7) og brannsynspersonell I følge FOBTOT 5-2 skal brannsjefen sørge for at det hvert år blir utarbeida en plan over aktuelle brannverntiltak, herunder gjennomføring av brannsynet i det kommende år. Planen skal forelegges hovedutvalg for kommuneutvikling som kommunal brannvernmyndighet før årets begynnelse MÅLSETTING MÅL BRANNFOREBYGGENDE ARBEID Avdelingen skal bidra til å redusere - sannsynligheten for at brann, ulykker og akutt forurensning inntreffer - konsekvensen av eventuell brann, ulykke og akutt forurensning gjennom målretta informasjon, motivasjon, saksbehandling, tilsyn og behovsprøvd feiing ARBEIDSMÅL FOR 2007 Tilsyn i særskilte objekter i.h.t forskriftens krav i 13 Gjennomføre boligtilsyn i ¼ av boligene i kommunen Bidra i opplæring/info i bl.a. institusjoner, skoler og barnehager Deltakelse i brannvernuken 2007 Deltakelse i Aureveka Arrangere kurs for brannvernledere. 16

17 TILSYN Bygninger, anlegg og områder som er underlagt tilsyn fremgår av brannvernlovens 13. Hyppigheten av slike tilsyn fremgår av FOBTOT 6-3. I Aure er det registrert 52 særskilte brannobjekter, dette medfører et krav om 38 årlige tilsyn. Det siste året er brannsyn blitt gjennomført ved innleid personell INFORMASJON/MOTIVASJON Personell fra det kommunale brannvernet deltar i brannøvelser ved skoler, barnehager, institusjoner med mer etter behov. Kommunen vil så langt det er praktisk mulig følge opp sentrale satsingsområder innen brannvern i løpet av året FEIING Feiing har vært gjennomført i 100 % av registrerte røykpiper hvert år, samt at tilsyn i har vært gjennomført i ¼ av registrerte boliger. Tjenestene har vært gjennomført ved innleide utøvere. Tilsvarende feiing og tilsyn vil bli gjennomført inntil lokal forskrift er vedtatt INSTRUKS FOR BRANNSJEF OG STEDFORTREDER I AURE BRANNVESEN BRANNSJEF 1. Brannsjefen er leder for kommunens brann- og feiervesen. Hans nærmeste overordnede i brannfaglige spørsmål er Hovedutvalg for kommuneutvikling, jfr. kommunens delegasjonsreglement. Brannvernet i kommunen er basert på sentrale forskrifter om organisering og dimensjonering 17

18 av brannvesen (dimensjoneringsforskriften), og nedfelt i en brannordning vedtatt av Kommunestyret. Brannsjefen skal påse at brannordningen følges opp. Brannsjefen er tillagt en del myndighet direkte etter brannvernloven eller etter delegasjon fra Kommunestyret. Saker brannsjefen selv ikke har myndighet til å avgjøre, skal han forberede og framlegge for Hovedutvalg for kommuneutvikling. Han plikter å sende inn årsmelding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) på fastsatt skjema innen fastsatt frist. Meldinga refereres for Hovedutvalg for kommuneutvikling. 2. Brannsjefen skal holde seg à jour med utviklingen innen brannforebyggende arbeid og beredskapsarbeid. Han plikter å gjennomgå den opplæring som er nødvendig, jfr. dim.forskriftens kap Brannsjefen har ansvaret for at forebyggende tiltak blir prioritert, planlagt, gjennomført og fulgt opp, herunder motivasjons- og informasjonstiltak, tilsyn samt feiing. Han skal sørge for at det ved hvert årsskifte oversendes fortegnelse over særskilte brannobjekter, samt annen dokumentasjon om det forebyggende arbeidet direktoratet krever. 4. Brannsjefen skal påse at: - Beredskapsstyrken til enhver tid er klar til innsats - Personell får nødvendig opplæring og øvelse, herunder om faremomenter i tjenesten - Beredskapsutrustningen blir regelmessig vedlikeholdt og prøvd 5. Ved ulykkessituasjoner hvor brannvesenet er i innsats er brannsjefen overordnet innsatsleder for bannvesenet (fagleder brann). Inntil politiet ankommer har brannsjefen skadestedsledelsen, herunder ordensmyndighet. Dersom brann eller ulykke truer med å få slikt omfang at etablert beredskap ikke strekker til, skal brannsjefen anmode om bistand. Dersom slik anmodning om bistand kommer fra annen kommune, skal brannsjefen sørge for at bistand blir gitt så fremt dette er mulig undr hensyn til egen beredskap. 18

19 Etter utrykning skal rapport utarbeides og tilsendes DSB, i samsvar med de til enhver tid gjeldende retningslinjer STEDFORTREDER 6. Denne instruksen gjelder tilsvarende så langt de passer for personell som tjenestegjør i brannsjefens sted INSTRUKS FOR BRANNKONSTABLER OG UTRYKNINGSLEDERE I AURE BRANNVESEN Brannvernet i kommunen er basert på sentrale forskrifter om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften), og nedfelt i en bannordning vedtatt av Kommunestyret. Beredskapspersonell som omfattes av denne instruksen plikter å tjenestegjøre i samsvar med bestemmelsene i kommunens brannordning ALLE BRANNMANNSKAPER/BRANNKONSTABLER 1. Personell i brannvesenet er underlagt brannsjefen eller den som på hans vegne utøver brannsjefens myndighet. 2. Personellet plikter å gjennomgå den opplæringen som er nødvendig for å utføre tjenesten i brannkorpset, jfr. dim.forskriftens kap. 7. Personellet plikter å møte ved innkalling til øvelser og delta i disse. Den som er forhindret fra å delta, skal i så god tid som mulig før øvelsen underrette brannsjefen om dette. 3. Endringer i bopel, arbeidssted eller telefonnummer skal straks meldes til brannsjefen. Det samme gjelder dersom personell pga langvarig sykdom og lignende ikke vil kunne møte ved eventuell alarm. 4. Brannmannskapene blir alarmert via radiosender, og mannskapene plikter å bære personsøker. Alarmert personell skal hurtigst mulig møte til tjeneste på vedkommende brannstasjon, og melde seg for den som har kommandoen. Personellet skal holde seg kjent med aktuelt verneutstyr, og ta med personlig verneutstyr ved utrykninger. 19

20 På skadestedet skal personellet følge de instruksjoner som blir gitt, og må ikke forlate stedet uten samtykke fra den som har kommandoen. 5. Ethvert brannvesen skal under hensyntagen til egen beredskap etter anmodning yte hjelp i akutte ulykkessituasjoner i andre kommuner. Beslutning om slik bistand taes av brannsjefen eller den som på hans vegne utøver brannsjefens myndighet. Personellet har plikt til å delta i utrykning til annen kommune. 6. Personellet plikter å delta i arbeid som følger etter en utrykningfor å få brannvernmateriell på plass i utrykningsklar stand UTRYKNINGSLEDER 7. Overordnet innsatsledelse ivaretas av brannsjefen eller hans stedfortreder. Dersom ingen av disse er tilgjengelig, ivaretas denne funksjonen av utrykningsleder i henhold til prioritert liste (?). Nestemann på lista blir da utrykningsleder. Inntil politiet ankommer skadestedet er brannvesenets innsatsleder skadestedsleder, og innehar derved ordensmyndighet. I den grad det ansees nødvendig skal skadestedet avsperres, og uvedkommende nektes adgang innenfor sperringen. 8. Utrykningslederen skal sørge for at rednings- og slokkearbeidet iverksettes og gjennomføres effektivt Arbeids- og sikkerhetsinstruks for feiing i Aure kommune 1. Før feiing utføres skal feieren påse følgende: a) På alle bygninger som har saltak, valmet tak, og lignende og hvor feiing av skorstein må foretas fra taket, skal det være montert faste takstiger/taktrinn og nødvendig takbruer av varig materiale i solid utførelse og med sikker festeanordning. Er skorsteinen høyere enn 1,2 m over tak skal den være utstyrt med en fast arbeidsplattform av ubrennbart materiale. Feier kan også kreve arbeidsplattform der beslag rundt skorsteinen gir glatt underlag. Er feieren avhengig av løs stige for adkomst til tak, skal eier sørge for at det finnes egnet husstige på et lett tilgjengelig sted. Det er ikke tilstrekkelig at eier viser til at 20

21 husstigen ligger i kjeller, garasje og lignende. b) Med egnet husstige menes at stigen lett kan reises av en feier og være av solid materiale og utførelse. Husstigen skal være så lang at den rekker 1.0 m over taket. Hvis ovennevnte krav ikke er oppfylt skal det ikke foretas feiing. 2. Hvis feieren må reise husstigen, eller den er reist men ikke festet, skal feieren selv feste stigen. Feieren skal ikke bære med seg noe feieutstyr opp i stigen før denne er festet på forsvarlig måte. 3. Har bygget flere skorsteiner skal det enten være stige opp til hver skorstein eller det skal være sikker adkomst mellom skorsteinene i form av takbru. Balansering langs / på takside eller møne er ikke tillatt. 4. Under arbeidsforhold som for eksempel i sterk vind, kulde, og andre ekstreme værforhold skal feiing innstilles når feieren anser det uforsvarlig å utøve sitt arbeid UTDANNINGSPLAN FOR AURE BRANNVESEN INNLEDNING Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen fastsatt av Direktoratet for brann- og el-sikkerhet 26. juni 2002 med veiledning danner grunnlaget for opplæring og kompetanse i brannvesnet. Kommunene skal sørge for at alt personell i brannvesnet kommer opp på det kvalifikasjonsnivå forskriften krever. Slike planer bør utarbeides individuelt for hver enkelt som mangler de nødvendige kvalifikasjoner LOVER OG FORSKRIFTER M.M - lov om brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff av 14. juni 2002 nr forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. - Brannordning for Aure kommune vedtatt av kommunestyret. 21

22 KRAV TIL OPPLÆRING I HENHOLD TIL NYE FORSKRIFTER. Det er kommunen som skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen setter i kap. 7 opplæring og kompetanse. Det skal gjennomføres praktiske og teoretiske øvelser med slik hyppighet, omfang og innhold at personellets kompetanse vedlikeholdes og utvikles slik at den er tilstrekkelig til at brannvesnet kan løse de oppgaver det kan forventes å bli stilt overfor. Det er Arbeids- og administrasjonsdepartementet som godkjenner planer for yrkesutdanning i Norge. Norges brannskole gir tilbud om yrkesutdanning som er fastsatt i henhold til dimensjoneringsforskriften. Og tilsvarende Utdannings- og forskningsdepartementet for feierfaget. Forskriften trådte i kraft fra 1. juli 2002, og har også tilbakevirkende kraft for de personer som var ansatt i sine stillinger før forskriften trådte ikraft. I midlertidig er det gitt en del overgangsordninger jfr. 8-5 i forskriften fram til 31.desember 2012 fra opplæringskravet for konstabler og uttrykningsledere i deltidsstillinger. Inntil utdanningen er gjennomført i henhold til 7-3 og 7-7 gjelder følgende: 1. Konstabel i deltidsstilling skal i første tjenesteår gjennomgå en grunnopplæring i eget Eller annet brannvesen. Grunnopplæringen skal omfatte detaljert innføring i alle de funksjoner som er aktuelle for konstabelen i deltidsstilling i de brannvesen disse skal tjenestegjøre. Grunnopplæringen skal også omfatte faremomenter i tjenesten og aktuelle vernetiltak, orientering om brannvesenets organisasjon og da særlig om eget brannvesen. 2. Utrykningsleder i deltidsstilling skal ha opplæring som konstabel i deltidsstilling og minst ha Norges brannskoles nettbaserte grunnkurs i brannvern. Kravet i 7-3 og 7-7 gjelder allikevel ikke for konstabel og utrykningsleder i deltidsstilling født før 1. januar 1957 og med lang praksis i brannvesen. For disse gjelder kompetansekravet i 3. ledd punkt 1. og 2. 22

23 KARTLEGGING AV UTDANNINGSSITUASJONEN I AURE BRANNVESEN I henhold til den vedtatte brannordningen for kommunen skal det være 27 brannkonstabler, derav 8 røykdykkere, brannsjef og brannsjefens stedfortreder (varabrannsjef) totalt 29 personer. Av de 27 skal 6 være kvalifiserte som utrykningsledere. Pr. mai 2007 er det følgende bemanning i Aure brannvesen: 1 brannsjef 1 varabrannsjef 1 brannmester 5 utrykningsledere 17 brannkonstabler Av disse er det 7 stk. som har noe erfaring som røykdykkere, og 2 (?) har gjennomført brannskolens røykdykkerutdanning. 23 stk. har gjennomført brannskolens brevkurs, 4 har grunnkurset, 2 har befalskurs I og en har befalskurs III. Det er også flere som har spesialkurs innen oljevern, dykkersertefikat for sportsdykkere, kurs i redningsteknikk og kurs i bruk av hjertestarter m.m. Hvis vi sammenholder dette med de krav til utdanning/opplæring som stilles i henhold til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvern, får vi på sikt (etter 2012) et meget stort behov for opplæring. I brannordningen har vi satt oss som mål at vi skal kunne utøve røykdykking på innsatsnivå 1- dvs. at røykdykkerne må opplæres til å kunne mestre en slik oppgave. Stedfortreder (varabrannsjefen) mangler kurs i forebyggende brannvern og befalskurs II og III. De fleste brannkonstablene har gjennomført brevkurs med 5 dagerskurs og 3 utrykningslederne har grunnkurs. (3 stk. mangler grunnkurs) Dette er en tilfredsstillende utdanning i en overgangsperiode fram til

24 HANDLINGSPLAN FOR OPPLÆRING AV BRANNMANNSKAPER I PERIODEN På bakgrunn av de krav til opplæring av brannmannskaper som forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen gir, sammenholdt med den kartlagte kompetansen i brannvesnet pr. i dag, medfører dette et betydelig behov for opplæring i årene som kommer. Vi må i løpet av denne perioden tilpasse oss de nye forskriftenes krav til opplæring og utdanning når overgangsperioden for brannkonstabler og utrykningsledere er over Nedenfor er det satt opp en handlingsplan som i løpet av perioden vil etterkomme de sentrale krav til utdanning av brannfolk i Aure kommune HANDLINGSPLAN FOR OPPLÆRING I BRANNVESENET Prioritet Type opplæring Antall Brevkurs Praksiskurs etter brevkurs Grunnkurs for utrykningsledere Befalskurs II for varabrannsjef Røykdykkerkurs for røykdykkere Befalskurs III for varabrannsjef Røykdykkerlederkurs Grunnkurs for brannkonstabler Forebyggende kurs for varabr.sjef Kjemikalievernkurs Skadestedslederkurs kyst/strand

25 KOSTNADER VED GJENNOMFØRING AV OPPLÆRINGSPLANEN Som man ser av handlingsplanen, så er det behov for en betydelig opplæring av brannmannskaper i de nærmeste fem årene. Med unntak av grunnkurs for brannkonstabler, så må man til Norges brannskole for å gjennomføre de fleste av kursene. Grunnkurs for brannkonstabler er tenkt opplagt som et desentralisert kursopplegg i kommunen eller regionen. Denne opplæringen skal gjennomføres over ett år på kveldstid og helger, og skal tilsvare det tidligere 5 ukers grunnkurset på heltid. I tillegg skal det være 1 ukes praksis ved et godkjent øvingsanlegg. De nærmeste anleggene er i Molde og Trondheim. Kurs ved Norges brannskole i Tjeldsund er tilnærmet gratis, men oppholdsutgifter (kost og losji), reiseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste for personellet må dekkes av kommunen. I tabell nedenfor er vist en oversikt over type kurs og antatte kostnader for Aure kommune med å gjennomføre denne opplæringen. KURSTYPE VARIGHET KURS KOSTNAD* OPPLÆRINGS- STED Brevkurs (nettbasert) Ca. 6 mnd ,- Hjemme Praksiskurs etter avsluttet brevkurs 1 uke ,- Molde/Trondheim Grunnkurs for brannkonstabler 1 år ,- Lokalt Grunnkurs for utrykningsledere 8 uker ,- Brannskolen Røykdykkerkurs 2 uker ,- Brannskolen Røykdykkerlederkurs 1 uker ,- Brannskolen Kjemikalievernkurs 1 uke ,- Brannskolen Skadestedslederkurs 1 uke ,- Brannskolen/Horten Befalskurs II 6 uker ,- Brannskolen Befalskurs III 4 uker ,- Brannskolen Forebyggende kurs 5 uker ,- Brannskolen Kostnadene er inkludert reiseutgifter, kost og losji, kursutgifter og tapt arbeidsfortjeneste. 25

26 KOSTNADER I PERIODEN BUDSJETTKOSTNAD I PERIODEN KR. Type opplæring TOTALT Brevkurs Praksiskurs etter brevkurs Grunnkurs for utrykningsledere Befalskurs II for varabrannsjef Røykdykkerkurs for røykdykkere Befalskurs III for varabrannsjef Røykdykkerlederkurs Grunnkurs for brannkonstabler Forebyggende kurs for varabrannsjef Kjemikalievernkurs Skadestedslederkurs kyst/strand SUM KOSTNAD PR. ÅR

27 Tidspunkt Øvelsestema Deltakere Aure Brannstasjon 13. Februar Førstehjelp Ansv.: Hemne Felles Bedr.helsetjeneste 20. Mars Gruppeøvelse Forskjellige tema Aure Brannstasjon 17. April Brann i bygning, Pumpekjøring m.m. Aure Brannstasjon Tustna Brannstasjon 8. Mai Båtbrann Aure Brannstasjon 12. Juni Oljevern Aure Brannstasjon 23. August Trafikkulykke Aure Brannstasjon Tustna Brannstasjon 24. September Farlig gods Aure Brannstasjon 5. November Taktisk øvelse i forhold til bygningsbrann. Vinter / kulde Aure Brannvesen 11. desember Lover, regler m.m. Aure Brannstasjon Tustna Brannstasjon Ikkje tidfesta, men blir utført i løpet av 1. halvår Etter avtale (3 øvelser utenom ord. øvelser) Objektsyn Tustna sjukeheim Aure sjukeheim Røykdykkerøvelser Knut Vik Geir Olufsen Begge stasjonene bør få med seg dette 27

28 1.16. Øvelsesplan Aure Brannvesen 2007 Aure Brannstasjon + fellesøvelser med Tustna Brannstasjon ¾ Starttidspunkt : Kl. 17:00 hvis ikke annet er opplyst i innkalling til hver øvelse. ¾ Varighet : 2 3 timer (Tidsramme fastsettes nærmere i innkalling til hver øvelse) ¾ Det kan bli gjort endringer i øvelsesplan. ¾ Innkalling / påminnelse blir utsendt før hver øvelse. ØVELSESPLAN AURE BRANNVESEN 2007 AVDELING TUSTNA TIDSPUNKT ØVELSESTEMA DELTAKERE 15. FEBRUAR KL APRIL KL.?? 14. JUNI KL. 23. AUGUST 04. OKTOBER KL DESEMBER KL.?? MARS OG SEPTEMBER TRAFIKKULYKKE BRANN I BYGNING, PUMPEKJØRING M.M. OLJEVERN TRAFIKKULYKKE TAKTISK ØVELSE BRANN I LOVER, REGLER M.M. ØVELSE I MINDRE GRUPPER ETTER AVTALE RØYKDYKKERØVELSER TUSTNA BRANNSTASJON AURE OG TUSTNA BRANNSTASJO N TUSTNA BRANNST. AURE OG TUSTNA BRANNSTASJO N TUSTNA BRANNSTASJON AURE OG TUSTNA BRANNSTASJO N TUSTNA BRANNSTASJON AURE OG TUSTNA BRANNSTASJO N 28

29 1.17. OVERSIKT OVER BRANNMANNSKAPENE Funksjon Navn Tlf. arbeid Mobil tlf. Brannsjef Martin Fossland Varabrannsjef Trygve Hauge Utrykningsleder Aure Knut Vik Jørund Haltbakk Steinar Ødeving Henning Torseth Utrykningsleder Tustna Mads Helge Follestad Tormod Myhren Brannkonstabler Aure Helge Mæle Kristian T. Kindt Kjell Fagerli Reidar Myren Odd Johan Olsen Kåre J. Grønbech Dag-Bjørn Aundal Terje Dromnes Jørn Allan Solvær Peder Strand Brannkonstabler Tustna Geir Olufsen Gunnar Gullstein Odd Nyland Bjørn Holm Anders Sponås Terje Langholm Jan Erik Sørnes

30 1.18. SAMARBEIDS- OG BISTANDSAVTALE ETTER BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOVENS 9 OG 10 MELLOM AURE KOMMUNE (NEDENFOR KALT KOMMUNEN) OG STATOIL TJELDBERGODDEN (NÆRINGSPARK STATOIL TJELDBERGODDEN) (NEDENFOR KALT STATOIL) OM FOREBYGGENDE BRANNVERN OG BEREDSKAP VED ULYKKESSITUASJONER 30

31 INNLEDNING 1.1. Avtalen omfatter all virksomhet på områdene S.7, S.8, og I.1 og I.2 (næringspark Statoil Tjeldbergodden) i reguleringsplanen for Tjeldbergodden vedtatt av Aure kommunestyre Denne avtalen inngår som en del av Kommunens brannordning/internkontrollsystem etter brannvernlovens 10 og Statoils beredskapsplan/internkontrollsystem RESSURSER Jfr. Statoil s beredskapsplan, WR FOREBYGGENDE BRANNVERN OG BRANNSYN 1. Statoil påtar seg den praktiske gjennomføringen av det brannforebyggende arbeidet for virksomhet som omfattes av denne avtalen (jfr pkt 1.1). 2. Statoil påtar seg å utføre brannsyn i følgende bygninger/anlegg/opplag mv registrert som særskilte brannobjekter: - Gnr 51 bnr 27 gassmottak/metanolfabrikk/luftsgassfabrikk/lng-anlegg (særskilt brannobjekt type b) - Gnr 51 bnr 27 bioproteinanlegg (særskilt brannobjekt type b) Brannsynet skal utføres med kvalifisert personell, og i samsvar med forskrift av 26. juni 2002 om brannforebyggende tiltak og brannsyn. Slikt brannsyn skal utføres uten utgifter for kommunen. Gjennom denne avtalen ansees Statoil s brannsynspersonell utpekt av brannsjefen iht brannvernlovens 32 første ledd. Kommunen skal varsles, og ha muligheten til å delta under brannsynsrundene som en del av sin kompetanseoppbygging. 3. Kommunen utfører selv brannsyn i følgende bygninger mv: - Gnr 51 bnr 27 kontor/ccr/verkstedbygg (særskilt brannobjekt type b) - Gnr 51 bnr 27 permanent boligrigg (særskilt brannobjekt type a) 31

32 - Gnr 51 bnr 27 hybelrigg/gjestehus/kantine (særskilt brannobjekt type a) Statoil oversender kopi av brannsynsrapportene til kommunen, sammen med opplysninger om hva som er gjort for å rette på feil og mangler, og plan for utbedring av gjenstående tiltak. Kommunen skal ha tilgang til de opplysninger som finnes nødvendig for å forsikre seg om at brannsynet er utført i henhold til gjeldende regelverk. Eventuelle pålegg etter brannvernlovens 37 gies av brannsjefen. 4. Denne avtalen innskrenker ikke kommunens adgang til å foreta tilsyn og gi pålegg i henhold til brannvernlovgivningen ULYKKESBEREDSKAP 1. Statoil påtar seg ansvaret for beredskapsinnsats ved brann og andre akutte ulykkessituasjoner etter brannvernlovens 11 for virksomhet som omfattes av denne avtalen (jfr pkt 1.1). 2. Brann og andre akutte ulykkessituasjoner innenfor Statoils ansvarsområde varsles via nødnummer 110. Aure brannvesen rykker da ut, møter ved hovedport Statoil Tjeldbergodden, og bistår Statoils industrivern i slokke- og redningsarbeidet. 3. Innenfor Statoils ansvarsområde overfører Kommunen v/brannsjefen sin myndighet som fagleder brann til lederen for bedriftens industrivern. Brannsjefen beholder overordna myndighet og ansvaret over eget personell og materiell, og kan når som helst etter avtale med leder for bedriftens industrivern overta faglederansvaret på skadestedet. 4. Ved brann og andre ulykkessituasjoner innenfor Statoils ansvarsområde sender Statoil brannrapport til Petroleumstilsynet med kopi til kommunen. 5. Statoil og Kommunen skal drive felles øvelser, minimum 1 gang pr. år. På interne kurs skal Statoil ved anledning tilby Kommunen plasser. 6. Dersom Statoil finner det forsvarlig ut fra hensynet til egen beredskap, skal Statoils industrivern på anmodning fra kommunens brannsjef eller hans stedfortreder og/eller politi/lensmann yte bistand ved brann og akutte ulykker i kommunen. I slike tilfelles har Kommunen den brannfaglige innsatsledelse og ansvar. Statoil har ansvar for eget personell og materiell. 7. Hver av partene skal selv dekke kostnader ved bruk av, skade på eller tap av eget utstyr og personell, med mindre slik skade eller tap er forårsaket ved forsett eller ved grov uaktsomhet av den andre parten i denne avtalen,eller av noen som handler på vegne av han. Partene skal under ingen omstendighet være ansvarlig for den andre parts 32

33 følgeskader AVSLUTTENDE BESTEMMELSER 1. Denne avtalen trer i kraft når den er vedtatt/tiltrådt av partene, og avløser tidligere inngått avtale fra Den kan sies opp av en av partene med 6 måneders varsel. 2. Forhandlinger om justering av avtalen kan taes opp i avtaleperioden når en av partene Skriftlig anmoder om dette. 3. Dersom det oppstår uenighet om fortolkningen av denne avtalen eller annen uenighet mellom partene tilknyttet denne avtalen, skal partene komme sammen med sikte på å forhandle seg fram til en minnelig løsning. Dersom slike forhandlinger ikke fører fram, kan hver av partene kreve at tvisten løses ved voldgift i Aure, jfr. tvistemålslovens kap. 32. Aure, Tjeldbergodden,.. For Aure kommune For Statoil Tjeldbergodden Avtalen er godkjent av DSB etter brann- og eksplosjonsvernlovens 9 ved brev av.. 33

34 1.19. ANDRE SAMARBEIDSFORMER Andre aktuelle samarbeidsparter: FIG Hemne M & R siv.forsv.distr. Distriktsjef Heimevernet Aure Røde Kors Hemne Egon Ringseth HV-distrikt Møre og Fjordane 11201, Tustna, Aure og Smøla Alarmtelefon Stig Ove Stavaas Gunnar Todal / Hege Aas Svein O. Ruøy S. Ødeving Terje Thevik Røde Kors Kr.sund Skogbrannhelikopteret Hovedredningssentralen E-verket Overordn. vakt IUA Jan O. Bjerkestrand Fylkesmannen Fylkesberedskapsjef Kom. og beredsk.avd. Aure kommune, tekn. vakt Ketil Foldal bør rekvireres av politiet