SMØLA KOMMUNE BRANNORDNING

Transkript

1 SMØLA KOMMUNE BRANNORDNING MED KARTLEGGING OG VURDERING AV RISIKO

2 1. BRANNORDNING FOR SMØLA KOMMUNE side 1.1 Formål Brannvesenets oppgaver Grunnlag for brannordningen Dimensjonerende brannobjekter Vurdering av risikoforholdene Administrasjon Overordnet vakt Myndighetsoverføring Planer/Rapportering Kvalitetssystem/Internkontroll Instrukser Opplæring og kompetanse Øving av beredskapen Høynet beredskap 7 2. Forebyggende avdeling 2.1 Brannsynspersonell Feierpersonell 7 3. Beredskapsavdeling 3.1 Utrykningsstyrke Brannstasjoner/Mannskaper Utrykningsledelse Røykdykkertjenesten 8 4. Varsling og alarmering 4.1 Varsling over nødnummer Alarmering/Utkalling 9 5. Utrustning av beredskapen 5.1 Alarmering og sambandsutstyr Personlig verneutstyr Materiell Vannforsyning Avtaler 6.1 Samarbeidsavtaler Bistandsavtaler Iverksettelse 10 Side 1 av 19

3 8. KARTLEGGING OG VURDERING AV RISIKO 8.1 Smøla kommune, (Statistisk grunnlag) Brann- og redningsobjekter Innsatsressurser Risikoer Konklusjon Beregning av forventet antall branner Beregning av forventet antall utrykninger Risikodiagrammer 17 VEDLEGG 1. Kart, utrykningssoner 2. Kart, brannobjekter, brannstasjoner 3. Instruks for brannsjef og stedfortreder 4. Instruks for utrykningsledere og brannkonstabler 5. Arbeids og sikkerhetsinstruks for feiing. 6. Mannskapsliste Side 2 av 19

4 MÅL: Verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og andre akutte ulykker. Arbeidet skal gjennomføre i henhold til godkjent brannordning. 1. BRANNORDNING FOR SMØLA KOMMUNE 1.1 Formål Denne brannordning beskriver kommunens brann- og feiervesen, og beskriver hvordan den er organisert. Ved utforming av ordningen er det tatt utgangspunkt i regelverkets standardkrav og den reelle risiko som foreligger i kommunen Brannvesenets oppgaver Brannvesenet skal: a) Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker. b) Gjennomføre brannforebyggende tilsyn. c) Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig gods og ved transport av farlig gods på veg og jernbane. d) Utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner. e) Være innsatsstyrke ved brann. f) Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko og sårbarhetsanalyse g) Etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. h) Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Brannvesenet skal være kommunens innsatsstyrke ved akutt forurensning. Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd Grunnlag for brannordningen Samlet innbyggerantall i kommunen pr innbyggere Areal 282 km 2 Skogareal: 0 km 2 Tettsteder i kommunen: Kommunen har ingen tettsteder i henhold til Statistisk sentralbyrå sin definisjon av tettsteder. Side 3 av 19

5 1.4. Dimensjonerende brannobjekter Objekt: Smøla sykehjem/pensjonærheim Smøla alderspensjonat (Råket) Hopen Kommuneadm/Smølahallen/ Forretningssenter Veidholmen (Verneverdig trehusbebyggelse) Innsatstid Hovedstasjon 25min Bistasjon 10min Hovedsatsjon 25 min Bistasjon 30min Hovedstasjon 15min Bistasjon 20min. Hovedstasjon 25min Bistasjon 10min. For øvrig nevnes brannobjekter som: Hopen Brygge (Hotell) Dyrnes Hopen bofellesskap Hovedstasjon 15min Bistasjon 10min Hovedstasjon 25min Bistasjon 30min Hovedstasjon 15 min Bistasjon 20 min 1.5. Vurdering av risikoforholdene: Smøla sykehjem/pensjonærheim: Sykehjem/pensjonærheim med døgnvakt. Anarmsentral med varsling til 110. Bistasjon (Innsmøla stasjon) er plassert ved sykehjemmet. Sykehjemavdelingen er sprinklet. Det er montert brannhydranter på begge sider av bygningen. Smøla alderspensjonat (Råket): Pensjonærleiligheter uten døgnvakt. Alarmanlegg med varsling til 110. Dårlig tilgang på slokkevann Leietagerne skal være så friske at de ikke utgjør en vesentlig risiko for at brann oppstår, og må ved egen hjelp på en sikker måte kunne evakuere bygget ved brann. Side 4 av 19

6 Hopen: Kommunesentrum, forretningssenter og flerbukshall (Smølahallen) Det er plassert brannkum ved kommuneadm. og Smølahallen Deler av forretningssenteret er sprinklet. Veidholmen: Verneverdig tett trehusbebyggelse med spredningsfare for brann. Bistasjon (Veiholmen stasjon) utstyrt med brannpumpe og nødvendig slangemateriell. Det skal lages en egen brannteknisk plan for været. Totalt sett er brannrisikoen i kommunen begrenset, og gir ikke grunnlag for beredskap utover regelverkets standardkrav Administrasjon I henhold til Forskrift om dimensjonering og organisering av brannvesen, skal Smøla kommune ha følgende minimum bemanning i administrasjon og ledelse: Brannsjef 10 % Avdelingsleder forebyggende 10 % Avdelingsleder beredskap 10 % Brannsynspersonell 20 % I Smøla kommune innehar brannsjefen alle fungsjonene. Dette anbefales også av DSB. Det er utnevnt stedfortreder (varabrannsjef) uten stillingsressurs. Denne fungksjonen er i Smøla kommune lagt til feier/brannmester 1.7. Overordnet vakt Kommunen omfattes ikke av krav til overordnet vakt. I de tilfeller verken brannsjef eller stedfortreder møter ved brann eller ulykke, ivaretas overordnet innsatsledelse av utrykningsleder i henhold til prioritert liste Myndighetsoverføring. Smøla kommunestyre vedtok i sak. å delegere fullmakt i henhold til Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff, og om brannvesenets redningsoppgaver (Brann- og eksplosjonsvernloven) 12: Rådmannen (administrasjonssjefen) delegeres kommunens myndighet etter loven med tilhørende forskrifter, med unntak av viktige og prinsipielle saker, herunder: - 9 og 10 Etablering, drift og dokumentasjon av brannvesen. Side 5 av 19

7 I henhold til kommuneloven, ble fullmakt delegert til administrasjonssjefen, (rådmannen) som så delegerer videre til brannsjefen. Brannsjefen: a) Har ledelsen av brannbekjempelsen. b) Har skadestedsledelsen ved andre ulykkessituasjoner inntil ledelsen overtas av politiet. c) Har ordensmyndighet inntil politiet kommer til stedet d) Kan rekvirere eiendom, bygninger, materiell og personell innenfor rammen av 5 fjerde ledd. e) Kan pålegge eier eller bruker av eiendom som har vært utsatt for brann, eksplosjon eller annen ulykke å sørge for vakthold og andre nødvendige sikringstiltak. f) Fatte vedtak om pålegg og forbud mot bruk ( 37). g) Fatte vedtak om tvangsmulkt og tvangsgjennomføring. ( 39 0g 40) Fullmaktene i første ledd gjelder tilsvarende for den som i brannsjefens sted har innsatsledelsen på brann- eller ulykkesstedet Planer/rapportering Brannsjefen skal ved utgangen av hvert år utarbeide en plan over brannverntiltak for etterfølgende år, og en rapport over gjennomførte tiltak i det året som er gått. Brannsjefen er også ansvarlig for at Melding om brannvernet, kvartalsrapporter, Rapport om uhell/ulykke med farlig gods og Rapport om brann i bygning, fly og skip blir oversendt DSB Kvalitetssystem/internkontroll Det er utviklet eget kvalitetssystem for enhetens ansvarsområde. Brannsjefen er ansvarlig for oppfølging og videreutvikling av enhetens kvalitetssystem Instrukser: Det er utarbeidet instrukser for brannsjef/stedfortreder, og utrykningsledere/brannkonstabler Opplæring og kompetanse Minstekrav til kompetanse for personell i brannvesenet er definert i Forskrift om dimensjonering og organisering av brannvesen. En foreløpig oversikt over dagens personell, og kompetansebehovet er vedlagt brannordningen. Side 6 av 19

8 1.13. Øving av beredskapen Brannsjefen skal utarbeide årlige øvingsplaner. Omfanget av øvelsene skal tilpasses de oppgaver personellet kan komme til å stå ovenfor, og det erfaringsnivå de har. Årlige øvelser i henhold til øvingsplan skal være som følger: Nordvik stasjon Innsmøla stasjon Veidholmen stasjon 6 øvelser 6 øvelser 6 øvelser. Røykdykkerne: 6 øvelser. Noen av øvelsene vil være felles for flere stasjoner Høynet beredskap Høynet beredskap vurderes i hvert enkelt tilfelle av brannsjefen. 2. Forebyggende avdeling 2.1 Brannsynspersonell Forebyggende arbeid og brannsyn skal utføres av brannsjefen Avsatt ressurs skal utgjøre: Avdelingsleder forebyggende: 10% Tilsynspersonell 20% Samlet stillingsressurs forebyggende: 30% 2.2 Feierpersonell Feiing av piper og tilsyn med fyringsanlegg blir utført av feier tilsatt i 40 % stilling. Feiing for boliger blir normalt utført hvert år, fritidsboliger skal feies hvert hver 4. år. Der hvor kontroll av pipen etter inspeksjon viser seg ikke å være nødvendig, kan feiing utsettes. Side 7 av 19

9 3. Beredskapsavdeling 3.1 Utrykningsstyrke Brannvesenets faste utrykningsstyrke består av i alt 21 mannskaper fordelt på 3 stasjoner. Brannsjefens stedfortreder inngår i den faste utrykningsstyrken, mens brannsjefen kommer i tillegg. Oversikt over brannstyrkene vedlegges brannordningen. 3.2 Brannstasjoner/mannskaper 3.3 Utrykningsledelse Hovedstasjon på Nordvik: 10 mannskaper Bistasjon på Innsmøla: 6 mannskaper Bistasjon på Veidholmen: 5 mannskaper Overordnet innsatsledelse ivaretas av brannsjefen eller hans stedfortreder. Dersom ingen av disse er tilgjengelig, ivaretas denne funksjonen av utrykningsleder i henhold til prioritert liste. Nestemann på listen blir da utrykningsgleder. 3.4 Røykdykkertjenesten Røykdykkertjenesten skal bestå av 4 mann inkludert røykdykkerleder. Røykdykkerne skal være stasjonert på hovedstasjonen (Nordvik) Røykdykking skal skje i henhold til Veiledning for røyk og kjemikaliedykking. Dersom røykdykkerstyrken ikke oppfyller kravene i henhold til veiledningen, skal røykdykking kun skje i sone 0. Side 8 av 19

10 4. Varsling og alarmering 4.1 Varsling over nødnummer 110. Brann og annen ulykke kan varsles over nødnummer 110. Smøla kommune har samarbeidsavtale med den interkommunale brannvarslingssentralen i Ålesund. 4.2 Alarmering/utkalling Brannvarslingssentralen i Ålesund er ansvarlig for utkalling av innsatspersonell og ledere via godkjent radioalarmeringsutstyr. Ledere og mannskap plikter å bære personsøker for mottak av meldinger. Utrykningsleder kan gi alarm manuelt via radio eller telefon. Hovedstasjon på Nordvik rykker ut på alle hendelser. Innsmøla og Veidholmen stasjon rykker etter ordre, normalt begrenset til hendelser innen eget utrykningsområde (kart), men dersom utrykningsleder beordrer det, skal alle mannskaper rykke ut. Ved bekreftet brann i bygning eller lyngbrann skal bistasjon alltid rykke ut. 5. Utrustning av beredskapen 5.1 Alarmering og sambandsutstyr Brannvesenet har nødvendig utstyr for alarmering av personell, samt radiosamband mellom brannvarslingssentralen, Nordvik stasjon, innsatsleder og utrykningskjøretøy. Alt personell er utstyrt med personsøker for utkalling. 5.2 Personlig verneutstyr Alt personell som skal settes inn i innsats skal ha godkjent personlig verneutstyr tilpasset den aktuelle innsatsoppgave. De skal være fortrolig med utstyrets muligheter og begrensninger. 5.3 Materiell Hovedstasjon på Nordvik: 1 Brannbil med 4400l vann, mannskapskabin og nødvendig utstyrt som førsteutrykningsbil. Side 9 av 19

11 1 brannbil med 600l vann og frigjøringsutstyr. 18 fots båt med 40 hk påhengsmotor. Bistasjoner: 1 tilhenger med brannpumpe og nødvendig slangemateriell og slokkeutstyr. Alt materiell kontrolleres og ettersees regelmessig etter fastlagte rutiner. Utført kontroll og vedlikehold journalføres. 5.4 Vannforsyning I mange områder har vannverket begrensede muligheter for å levere vann til brannslokning. Det må da benyttes vann fra åpen kilde, eller sjøvann. 6. Avtaler 6.1 Samarbeidsavtaler Kommunen har inngått avtale med Aure brannvesen om bruk av radioutstyr for alarmering av brannmannskap tilknyttet bistasjonen på Tustna. 6.2 Bistandsavtaler Ved behov for bistand i akutte ulykkessituasjoner (Jfr Brann- og eksplosjonsvernlovens 15) er Kristiansund brannvesen mest aktuell. Det er ikke inngått formell avtale om tilrettelagt bistand. 7. Iverksettelse Brannordningen er vedtatt av Smøla kommunestyre. Brannordningen er forelagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ved brev av -6. august 2009 svarbrev av 03. september 2009 kommer med kommentarer til ordningen. Side 10 av 19

12 8. KARTLEGGING OG VURDERING AV RISIKO Det er tatt utgangspunkt i DSB håndbok HR-1072 Håndbok i kartlegging av risiko i kommunene 8.1 Smøla kommune (statistisk grunnlag) Kommunen har et landareal på 274 km 2, og pr var innbyggetallet Det er ingen tettsteder i henhold til SSB sin definisjon. Havbruk, fiske og jordbruk er viktige næringer i kommunen, i tillegg er det en skipsmekanisk bedrift (Promek AS). 8.2 Brann- og redningsobjekter I kommunen er det registrert til sammen 35 særskilte brannobjekter i henhold til Brann- og eksplosjonsvernlovens 13, fordelt som følger: A) Bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv B) Bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffelse eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser. C) Viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. Av de særskilte brannobjektene vurderes Smøla sykehjem/pensjonærheim, Smøla alderspensjonat, Hopen sentrum (kommuneadministrasjon og forretningssenter) og Været på Veidholmen. En del andre bygninger i tilknytning til mindre næringsvirksomhet og fiskeindustri er vurdert i forbindelse med risikokartleggingen, men funnet ikke å være dimensjonerende. På grunnlag av oversikt fra DSB og kommunens eget arkiv finnes at det er gitt tillatelse til 3 anlegg for omtapping og oppbevaring av brannfarlig vare. Disse anleggene er relativt små, og knyttet til levering av motordrivstoff. Det finnes ingen lagringstillatelser for eksplosiver i mengder over 250 kg. Kommunens register gir opplysninger om 1009 eneboliger og 508 fritidsboliger i kommunen. Fra Bygg og forvaltning (Landbruk) er det opplyst at det er 78 registrerte driftsenheter i kommunen. Det er antall enheter og ikke antall bygninger som er utgangspunkt for beregningen. Smøla kommune har ingen spesielle variable risikoer. Brannvesenet vil fortløpende vurdere behov for eventuell beredskap i hvert enkelt tilfelle av større arrangementer og lignende. Side 11 av 19

13 Bygningsmyndighetene har ikke gitt vesentlige dispensasjoner i forhold til krav om branncelleinndeling og største areal uten oppdeling med brannvegg. Smøla kommune har ett relativt lite ulykkesbelastet veinett. Spesielt nevnes i denne sammenheng transport av motordrivstoff, Flytende oksygen (Smøla klekkeri) og propan (Veidholmen fisk). For å gi bedre oversikt over risikoene i kommunen er det laget ett kart i M= 1: På vedlagte risikokart er de største risikoene markert. 8.3 Innsatsressurser Brannberedskapen i kommunen er basert på deltidsmannskaper, tilknyttet hovedstasjonen på Nordvik, og bistasjoner på Innsmøla og Veidholmen. Hovedstasjonen disponerer 2 brannbiler, mens bistasjonene har brannpumpe og nødvendig utstyr på en tilhenger. Smøla kommune har ikke inngått bistandsavtale med nabobrannvesen. I tilfelle behov vil brannvesenet først forespørre Kristiansund og Aure brannvesen om bistand. 8.4 Risikoer I tabell 1 tas utgangspunkt i brannfrekvenser for hele landet pr. 10 år. Antall registrerte bygninger, jordbruksenheter osv. er fylt inn, og forventa antall branner over en 10års periode er regnet ut. I tabell 2 er det tatt utgangspunkt i utrykningsfrekvens på landsbasis og folketallet i Smøla, beregnet antall utrykninger pr år. Ut i fra oversikt fra DSB og eget arkiv vurderes lagre av brannfarlig varer som relativt små, og uten å utgjøre noen spesiell risiko. For øvrig er de største risikoobjektene i kommunen vurdert. I forhold til konsekvens og sannsynlighetsklasse er risikoene funnet å være relativt små, med unntak av Smøla sykehjem/pensjonærheim(liv), Smøla alderspensjonat (liv) (råket), Hopen sentrum (Verdier) og Været på Veidholmen(liv/verdier) Side 12 av 19

14 8.5 Konklusjon Brannobjektene med registrert størst personrisiko, sykehjem/pensjonærheim, alderspensjonat, og Været ligger på grensen til dimensjonerende innsatstid dersom en legger hovedstasjonens innsatstid til grunn. Det er imidlertid etablert bistasjoner på Innsmøla og Veidholmen. En viktig forutsetning er at bruken av Smøla alderspensjonat (Råket) ligger innenfor de forutsetninger som er lagt til grunn for denne brannordning. Dersom dette ikke overholdes, kan denne bygningen ikke benyttes uten endring av gjeldende brannordning. Flere steder i kommunen finnes forsamlingslokaler, men disse er små og ikke vurdert som spesielle risikoer. Det finnes 4 barnehager/skoler i kommunen. Ettersom disse er relativt små, er de ikke vurdert som spesielle risikoer. Lagrene i kommune for brannfarlig og eksplosive varer er relativt små og representerer ingen spesielle risikoer. Det bemerkes likevel at lagring av flytende oksygen hos Smøla settefiskanlegg, og propan hos Veidholmen Fisk kan utgjøre en risiko for brannmannskaper ved en eventuell innsats. Side 13 av 19

15 8.6 Beregning av forventet antall branner Brannfrekvenser fordelt på brannsted HELE LANDET Brannsted Brannfrekvens pr enhet/pr 10 år Antall bygninger/ virksomheter i kommunen Beregnet antall branner pr 10 år Eneboliger 0, , Rekkehus. 0, Fritidsboliger 0, ,032 2 Campinghytter 0, , Garasjer 0, , Annen bygning 0, , Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Driftsenheter jordbruk Driftsenheter fiske og fangst Industri Produksjon av næringsmidler 0, , , , , ,6592 Produksjon av 0, , trevarer Produksjon av 0, , verkstedprodukter Kraft og vannforsyning Elektrisitet 0, , Vannforsyning 0, , Bygge og anleggsvirksomhet Bygge- og anleggs virksomhet 0, , Varehandel/Hotell/ Resturantvirksomhet Detaljhandel 0, , Hotell- og 0, , resturantdrift Transport, lagring, post og telekommunikasjon er Transport og lagring 0, , Post og telekommunikasjon 0, , Sannsynlighetsklasse For brann jfr. risikodiagrammet Side 14 av 19

16 Bank, Finans, forsikring, eiendomsdrift Bank og finansieringsvirksom het Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen Renovasjon og rengjøring Undervisning, helse og andre sosialtjenester Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport Personlig tjenesteyting Forventet antall branner pr 10. år Tabell 1 0, , , , , , , , , , Side 15 av 19

17 8.7 Beregning av forventet antall utrykninger Smøla kommune, 2137 innbyggere Type utrykning Landsgjennomsnitt Utrykningsfrekvens Pr 1000 innbyggere Antall (i 1000) Innbyggere i kommunen Falsk alarm 0, ,618 Unødig alarm 3, ,691 Skogbrann 0, ,321 Gressbrann 0, Bilbrann 0, Campingvogn/telt 0, ,013 Fritidsbåt 0, ,036 Pipebrann 0, ,898 Annen brann 0, ,428 Brannhindrende tiltak 0, ,090 Trafikkulykker 0, ,733 Vannskade/oversvøm. 0, ,945 Forurensning 0, ,169 Forventet antall utrykninger pr år: 15 Tabell 2 Forventet antall utrykninger Side 16 av 19

18 Side 17 av Risikodiagrammer

19 Side 18 av 19

20 OVERSIKTSKART Brannobjekter/brannstasjoner Veiholmen Brannstasjon Veiholmen barnehage Veidholmen Fisk Hopen bofellesskap Hopen Global Smøla Hopen sentrum Settefilskanlegg Nordsmøla skole Nordvika Brannstasjon Dyrnes Smøla alderspensjonat Bakkamyra skole Frostadheia Atlantic Dawn Smøla sykehjem/pensjonærboliger Innsmøla skole Straumen Brannstasjon Gurisentret Edøy

21 Veidholmen Hopen Steinsøysund Sætran Brennskag Eines Nordvika Dyrnes Frostadheia Råket Roksvåg Vikan Kvistvågen Steinsøynes Kongsvoll Ersnes Jøstøl Nerdvika Jøa Rangnes Straumen Rosvoll Edøy Kuli Utrykkningsområde Nord Veiholmen Stasjon Utrykkningdområde Sør Innsmøla Stasjon