Velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Transkript

1 Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

2 KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti

3 Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti

4 Flokene vi ikke klarer å løse opp i

5 «Floker» Flere pasienter/brukere, men ikke flere ressurser Nok folk - rekrutteringsutfordringer Riktig kompetanse i tjenestene? Ensomhet Psykiske helseplager blant unge Tidlig innsats hvordan får vi det til? Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti

6

7 Økt bruk av velferdsteknologi er ikke et mål i seg selv. Det er et virkemiddel for å realisere viktige verdier for brukere og tjenestene De aller fleste ønsker å bo hjemme lengst mulig tryggest mulig Alle ønsker å mestre eget liv lengst mulig Vi trenger å bruke medarbeiderne der de trengs mest

8 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Deltakerkommuner Vestre Toten og Søndre Land kommuner Kommuner i Østre Agder Kommuner i Listerregioner Stavanger kommune Bergen kommune Lindås kommune Stord kommune Trondheim kommune Værnesregionen Tromsø kommune Oslo kommune Bærum kommune Drammen kommune Horten kommune Skien kommune Larvik kommune Fredrikstad kommune Sarpsborg kommune

9 Mål Velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenestene innen 2020 (2025) For brukere og pårørende Selvhjulpenhet og mestring Økt trygghet Gi muligheter for økt sosial deltakelse og kontakt med hjelpeapparatet Øke kvaliteten i tjenestene og gi samfunnsøkonomisk effekt

10 Fem nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring hjemme Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer (M-helse) Sosiale nettverk motvirke og redusere ensomhet Fritidsaktiviteter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne (Drammen og Horten)

11 Kommunene tester og implementerer Trygghetspakker (typisk sensorteknologi og fallalarmer) Varslings- og sporingsteknologi Digitale pilledispensere Digitalt nattilsyn Digitale dørlåser Velferdsteknologi i sykehjem Alarmmottak/helsevakt Logistikkverktøy for hjemmetjenestene

12 Noen viktige leveranser som skal komme alle kommuner til gode Standardiserings- og arkitekturarbeid Resultatmålinger Anbefalinger og felles anskaffelser GPS (ledet av Trondheim kommune) Digitale trygghetsalarmer og responssenter (ledet av Bærum og Asker) Trygghetsskapende teknologi (ledet av Lindås kommune) Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi Velferdsteknologiens ABC (testes ut frem til april 2016)

13 Resultater fra kommunene som deltar i Nasjonalt velferdsteknologiprogram viser klare indikasjoner på flere typer gevinster: Unngåtte kostnader, eksempelvis unngått innleggelse i institusjon Økt kvalitet, eksempelvis økt egenmestring og trygghet Rene innsparinger

14 Anbefalinger 2016 dette bør kommunene satse på Varslings- og lokaliseringsteknologi Medisineringsstøtte Elektroniske dørlåser Velferdsteknologi i sykehjem Digital ruteplanlegging

15 Erfaringer så langt hva har vi lært? Skap felles forståelse av problemet tidlig Det aller, aller viktigste er å avdekke og dekke reelle brukerbehov. Ikke start med teknologien først! Fra prosjekt til drift er vanskelig. Det er behov for rådgivning og tett oppfølging i mange faser, men kanskje særlig i overgangen til ordinær drift Innovasjonsprosesser krever ledelsesforankring, opplæring og en ny måte å tenke tjenester på.

16 Forts. erfaringer så langt Være forberedt på nye former for samarbeid, både med etablerte og nye samarbeidspartnere Ildsjelene kan ikke stå alene. De blir ofte dratt mellom for mange initiativ For å ta ut gevinster må det investeres tid

17

18 Tjenesteinnovasjon = Tjenestedesign Gevinstrealisering Forankring

19 Velferdsteknologiens ABC

20 Om opplæringspakken Opplæringspakken er utviklet på bakgrunn av nasjonale styringsdokumenter, forskningsbasert kunnskap innenfor velferdsteknologiområdet, de kommunale helse- og omsorgstjenestene, læring og læreplanutvikling. I tillegg er opplæringspakken basert på erfaringer som flere kommuner har gjort gjennom prosjekter i og utenfor Nasjonalt velferdsteknologiprogram. I opplæringen forstås velferdsteknologi som virkemiddel for å organisere og levere helse- og omsorgstjenester bedre. Innføring og bruk av velferdsteknologi er ikke en selvstendig tjeneste, men inngår som et av flere tiltak i en helhetlig vurdering rundt brukeren. Det forutsettes at ansatte som deltar i opplæringen relaterer kunnskapen til egen arbeidssituasjon. Det er utviklet fem emner i opplæringspakken. De ulike emnene bygger på hverandre og må sees i en sammenheng. Innenfor hvert av emnene er det utviklet læringsutbytte relevant for de ulike emnene. Alle emnene har den samme struktur: Introduksjon, brukerveiledning, læringsutbytte, fagstoff med arbeidsoppgaver og refleksjonsoppgaver, eksempler, forslag til videre fordypning og oppsummeringer til slutt. Emne A - Introduksjon til tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi Emne B - Lovverk og etikk Emne C - Fra brukerbehov til ny løsning Emne D - Utprøving og vurdering ved bruk Emne E - Overgang til drift 20 I S A M V E I S

21 BASISEMNER

22 FORDYPNINGSEMNER

23 Oppbygging Innholdet i de ulike opplæringsheftene vil ha lik oppbygging med følgende innholdskomponenter: FAGSTOFF - Kunnskap fra nasjonale dokumenter, relevant litteratur, tips til lesing og oppsummeringer EKSEMPLER Eksempler fra kommuner der velferdsteknologi brukes som et ledd i tjenesten ARBEIDSOPPGAVER Oppgaver som har til hensikt å oppsummere fagstoffet. Utføres som selvstudium. REFLEKSJONSOPPGAVER Oppgaver som har til hensikt å reflektere ulike problemstillinger. Utføres i grupper. 23 I S A M V E I S

24 Lovverk og etikk SEPTEMBER 2015

25 Læringsutbytte Emne B Læringsutbyttet er beskrevet som kunnskaper du skal tilegne deg, hvilke nødvendige ferdigheter du skal inneha og hvilke holdninger som er nødvendig for å arbeide med velferdsteknologi i arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Emnet legger opp til at du skal ha oppnådd følgende læringsutbytte etter ferdigstilt arbeid med emnet: KUNNSKAP Ha kunnskap om skjønn og skjønnsutøvelse knyttet til bruk av velferdsteknologi Ha kunnskaper om lovverk som regulerer bruk av velferdsteknologi Ha kunnskaper om skjæringspunkter mellom etikk og jus Ha kunnskaper om etiske teorier og etisk analyse FERDIGHET Kunne gjøre bruk av lovverk som regulerer bruk av velferdsteknologi Kunne identifisere etiske utfordringer i daglige gjøremål med pasienter og brukere av velferdsteknologi Kunne analysere etiske dilemma Identifisere egne holdninger i utøvelse av helse- og omsorgstjeneste Kunne ta initiativ til å diskutere etiske dilemma med kollegaer, brukere eller pårørende HOLDNING Utvise respekt for lovverkets betydning og rolle i daglige gjøremål med pasienter og brukere av velferdsteknologi Erkjenne at egne holdninger påvirker arbeidet med tjenestemottakere Verdsette etiske prinsipper generelt, og i daglige gjøremål med 25 I S A M V E I S

26 Emneplan - B 1 LOVVERKET PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN 2 ETIKK ETIKK OG ETISKE TEORIER HVA ER ETISK KOMPETANSE? ETISK REFLEKSJON 26 I S A M V E I S

27 Eksempel Arbeidsoppgave 1) Hva sier pasient- og brukerrettighetsloven om samtykke knyttet til bruk av velferdsteknologi innenfor helse- og omsorgstjenesten? 2) Hvilke forhold skal det legges spesielt vekt på ved bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi dersom brukeren ikke har samtykkekompetanse? 27 I S A M V E I S

28 Eksempel Gruppeoppgave Denne oppgaven skal dere besvare med referanse til lovverket. Oppgaven skal være en hjelp til å reflektere over hvilke føringer lovene legger, diskutere hvem lovene gjelder for, og i hvilke situasjoner det kan være greit eller ikke greit med velferdsteknologi. Erna har diagnosen Alzheimer. Hun bor hjemme sammen med mannen, Fred. Erna liker å gå tur hver dag og hun insisterer på å gå ut akkurat når hun vil. Familien har lett etter henne flere ganger. Fred jobber og kan ikke passe på kona hele tiden. De har fått GPS av kommunen, og Fred følger opp bruken i samarbeid med kommunen. Da de startet å bruke GPS, var Erna villig til dette fordi hun forsto at alternativet var at hun ikke fikk lov til å gå ut når hun ville. Hun husket å ta med GPS-en hver gang hun gikk ut. I det siste har hun ikke husket å ta med GPS-en hver gang, og Fred må ofte være hjemme om formiddagen for å sørge for at den blir med ut. Erna gir uttrykk for at hun ikke skjønner hva slags "dings" dette er og hvorfor hun må ha den i lomma. Fred har fortalt hjemmetjenesten at han er bekymret for at Erna en dag skal gå ut og bli borte. De har snakket om muligheten for å sy den inn i foret på jakka, men har ikke kommet så langt ennå. Hvordan kan dere gå fram for å avgjøre om varslings- og lokaliseringsteknologi fortsatt kan være en aktuell løsning? 1) Beskriv hvilke ulike løsningsalternativer med og uten bruk av teknologi, dere ser for dere. 2) Skriv ned hva som er de positive og negative konsekvensene ved de ulike løsningsalternativene. 3) Identifiser utfordringer og dilemma knyttet til de ulike løsningsalternativene. Hvilke lover kommer til anvendelse og hva sier lovteksten? 4) Hvordan kan dere bruke lovteksten for å skaffe et best mulig grunnlag for en løsning? 5) Hva med samtykkekompetanse? Hvordan skal dere gå frem for å avgjøre dette, og hvem avgjør dette? 6) Begrunn konklusjonene. Eksempel på formuleringer i lovtekstene som er viktig å diskutere for hver mulig løsning: minst inngripende hindre og begrense risiko og skade for pasienten i pasientens interesse i rimelig forhold til aktuell risiko forsvarlig tjeneste 28 I S A M V E I S

29 Hvem kan avgjøre om brukeren har samtykkekompetanse? Ifølge loven kan "den som yter helsehjelp avgjøre om pasienten mangler kompetanse til å samtykke" (sitat fra lovteksten). For personer med demens eller kognitiv svikt vil pasient- og brukerrettighetsloven 4-6 Om pasienter over 18 år som ikke har samtykkekompetanse komme til anvendelse, så fremt de ikke motsetter seg helsehjelpen. Kapittel 4-6A omhandler bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Bestemmelsen sier blant annet at helse- og omsorgstjenesten kan treffe vedtak om bruk av tekniske innretninger for varsling og lokalisering som ledd i helseog omsorgstjenester til pasient eller bruker over 16 år som ikke har samtykkekompetanse. Bestemmelsen sier blant annet: "Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. " (Sitat fra lovteksten). Retningslinjer for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi Trondheim kommune har utredet bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Et resultat fra dette arbeidet er nye retningslinjer. Retningslinjene beskriver konkrete rutiner for hvilke brukere som skal vurderes når det gjelder behov, ressurser og begrensninger. De beskriver også hvilke fagpersoner som skal foreta vurderingene. Det gis konkrete rutiner for hvordan tjenesten skal gå fram når samtykkekompetanse skal vurderes og gir også veiledning til hvordan tjenesten skal gå frem for å følge bestemmelsene i Pasient- og brukerrettighetsloven kap.4 og 4a. Les retningslinjene her: Gå inn på internettsiden til Trondheim kommune ( og skriv tittelen i søkefeltet: "Retningslinjer for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven." Illustrasjon: Ann Kristin Forshaug i samarbeid med Trondheim Kommune 29 I S A M V E I S

30 Opplæringspakka er nå til uttesting frem til april 2016 Følgende kommuner/nettverk tester ut: Trondheim kommune 7 kommuner i Kongsbergregionen Det midtnorske velferdsteknologinettverket Tre kommuner i Sogn- og Fjordane i regi av utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester (Førde kommune) Ringsaker kommuner 30 I S A M V E I S