Nasjonalt e-helsestyre

Transkript

1 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 2/ /16 Orientering Fra Saksbehandler Christine Bergland Roar Olsen Nasjonalt velferdsteknologiprogram Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering Bakgrunn Hva er det nasjonale velferdsteknologiprogrammet? Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse, i samarbeid med KS, utfører fem nasjonale oppdrag fra HOD på velferdsteknologiområdet. Disse oppdragene er organisert og løses innenfor det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. Programmet ble etablert høsten 2013 som et resultat av RNB og Meld. St. 29 ( ) «Morgendagens omsorg». De fem oppdragene er: 1. Trygghet og mestring Oppdragets hovedfokus er velferdsteknologiske løsninger som kan bidra til at mennesker gis økt trygghet for å kunne bo lengre hjemme. Oppdraget omfatter også løsninger i sykehjem og i omsorgsboliger. Målgruppen er tjenestemottakere uavhengig av alder og diagnose. Oppdraget vil ut 2016 være i en utprøvingsfase med 31 utviklingskommuner. Det utvikles kunnskap, verktøy, kompetansepakker og erfaringer med ulike tjenestemodeller som er nødvendig i en sprednings fase. Teknologiene har vært Trygghetspakker (mobil trygghetsalarm, fallsensorer, nattlys), Elektronisk medisineringsstøtte, Varslingsog lokaliseringsteknologi (GPS), Digitalt tilsyn natt, Elektroniske dørlåser og Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter (Spider). 2. Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer Nasjonalt prosjekt for behandling og pleie av personer med kroniske sykdommer på avstand ved hjelp av velferdsteknologiske løsninger. Utprøvingskommuner er: Oslo kommune: 4 bydeler med avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer som KOLS, hjerte- og karlidelser, diabetes i samarbeid med Lovisenberg Diakonale sykehus. Trondheim kommune: Avstandsoppfølging fra responssenter (Helsevakta) av personer med KOLS og hjerte- og karlidelser i samarbeid med St. Olavs hospital. Stavanger kommune: Avstandsoppfølging av personer med KOLS og tilleggs diagnoser i samarbeid med Stavanger universitetssykehus. I tillegg et prosjekt for Online frisklivssentral med vekt på forebygging.

2 Sarpsborg kommune: Avstandsoppfølging av personer med KOLS og hjerte- og karlidelser. Skal prøve ut privat responssentertjeneste i samarbeid med Sykehuset Østfold. Gjennomføringen skal gi best mulig kunnskap for nasjonal utbredelse og overføring til ordinær drift. I tillegg skal det etableres en teknisk infrastruktur for velferdsteknologiområdet. Den anbefalte arkitekturen skal i 2016 prøves ut i Trondheim kommune. 3. Be He@lthy Be Mobile Helsedirektoratet ble i 2014 gitt operativt ansvar for norsk deltakelse i Be He@lthy Be Mobile, et prosjekt i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO) og Den Internasjonale Tele-kommunikasjonsunionen (ITU). Prosjektet skal bidra til å nå WHOs verdensmål om 25 prosent reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer (NCD) innen Hovedintensjonen er todelt; 1) Etablere kunnskap og erfaringer fra nasjonale m-helseløsninger, mobil teknologi, smartelefoner mv 2) Understøtte den globale satsningen ved å dele kunnskap og erfaringer med andre land som har store utfordringer med NCD og et svakere utviklet helsevesen på infrastruktursiden. Norge er sammen Costa Rica, Senegal, Zambia, Filipinene, Storbritannia, Egypt, India og Tunisia i dette arbeidet. Norges bidrag er blant annet å dele erfaringer fra våre avstandsoppfølgingsprosjekter. 4. Utvikling og utprøving av teknologiske verktøy for sosial kontakt Prosjekt for å utvikle og utprøve teknologiske verktøy for å mobilisere eldre, pårørende og unge på måter som motvirker ensomhet og opprettholder sosial kontakt blant eldre. Oppdraget omfatter en tilskuddsordning rettet mot landsdekkende organisasjoner og stiftelser. Oppdraget er i startfasen og prosjektene er i etableringsfasen. Det er ikke valgt verktøy foreløpig. 5. Støtte til fritidsaktiviteter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne Oppdragets hovedmål er å identifisere og prøve ut kommersielt tilgjengelige velferdsteknologiske løsninger, slik at barn og unge med nedsatt funksjonsevne enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter. Aktivitetene skal støtte opp under den enkeltes habilitering- og rehabiliteringsprosess og bidra til at foreldre lettere kan kombinere arbeid og omsorg for barna. Oppdraget er i startfasen og prosjektene er i etableringsfasen. Det er ikke valgt teknologi foreløpig. Hvordan er programmet organisert? Oppdragene løses gjennom en programorganisasjon bestående av tre prosjekter (matriseorganisasjon, se figur). Notat side 2 av 5

3 Prosjekt Tjenesteutvikling og utprøving har ansvar for utprøving og utvikling av tjenestemodeller, etablering av kunnskap via utprøving, utarbeidelse av anbefalinger mv. Arbeider med rammebetingelser, finansieringsordninger og effekter av tjenesteforskyvning/oppgaveglidning. Et eksempel på dette er pasienter med KOLS som ofte er «svingdørspasienter» på sykehuset. Gjennom avstandsoppfølgingsprosjektene vil flere av disse pasientene i mye større grad bli fulgt av opp av responssentertjenester i kommunen. Ledes av prosjektleder fra Helsedirektoratet. Prosjekt Arkitektur og infrastruktur skal ta frem arkitektur, infrastruktur og standarder for det velferdsteknologiske området. Teknisk pilotering inngår i arbeidsområdet. Omfatter dagens aktivitet knyttet til arkitektur- og standardiseringsarbeidet og kartleggings-/kravspesifikasjonsarbeidet på informasjonsflyt og dokumentasjon. Ledes av prosjektleder fra Direktoratet for e-helse. Prosjekt Innføring og spredning har ansvar for å støtte utviklingskommunene i overgangen fra utprøving til reell drift, blant annet ved å følge opp gevinstrealisering. Videre er dette prosjektet ansvarlig for at anbefalinger og erfaringer fra utprøvingsfasen blir ført videre til andre kommuner som ikke har vært en del av programmet tidligere. I dette ligger formidling av «Veikart for velferdsteknologi», ABC for velferdsteknologi, etablere møtearenaer mellom kommuner og næringsliv, samarbeide tett med Leverandørutviklingsprogrammet og tilby prosess- og utviklingsstøtte. Ledes av prosjektleder fra KS. Hvilken strategi og metode arbeider vi etter? Strategi og metode for gjennomføring av oppdragene (realiseringsstrategi): 1) Utprøving: Ulik teknologi prøves ut basert på nasjonale oppdrag og kommunenes behov. Det gis tilskudd til innovasjonsprosjekter i kommunene. Inkludert ligger støtte til prosessveiledere og utviklingspartnere (konsulenter) som bistår i tjenestedesign og innovasjon, samt følgeforskningspartnere som studerer effekter over tid (gevinster). 2) Evaluering og anbefaling: Når kunnskap og effekter er tilstrekkelig kvalitetssikret og dokumentert, gis det nasjonale anbefalinger til kommunene. Så langt har vi gitt følgende anbefalinger til kommunene: a. Gå over fra analoge til digitale trygghetsalarmer b. Gitt anbefalinger om nasjonale standarder og referansearkitektur c. Lansert den første gevinstrapporten som grunnlag for anbefalinger 3) Innføring og spredning: Målet med innførings- og spredningsfasen er å dele erfaringer og anbefalinger fra utviklingskommunene til andre kommuner som ikke har kommet like langt på tjenesteinnovasjon og Velferdsteknologi. Dette vil senke terskelen for implementering og overgang til drift. Med utgangspunkt i de nasjonale anbefalingene (dokumenterte effekter og gevinster) og «beste praksis» gis kommuner støtte fra det nasjonale programmet. Overordnet tidsplan Programmet skal gå ut 2020 og den overordnede tidsplanen ser slik ut: Notat side 3 av 5

4 Gevinster Det er så langt dokumenterte effekter og gevinster på de tre områdene varslings- og sporingsteknologi, elektronisk medisineringsstøtte og elektroniske dørlåser. Det er også dokumenterte gevinster på andre teknologiområder som trygghetspakker (mobil trygghetsalarm), digitalt tilsyn natt og logistikkløsning for optimalisering av kjøreruter for hjemmetjenesten. I tillegg er det svært spennende resultater i vente for avstandsoppfølging av kronisk syke. I NEHS-møte den 14. april vil det redegjøres nærmere for disse gevinstene, særskilt fra VIS-prosjektet i Oslo kommune. Gevinstene er grovt sett kategorisert som a) økt kvalitet for tjenestemottager, pårørende og ansatte, b) spart tid og c) unngåtte kostnader. Risiko De viktigste risikoene i programmet er Manglende gevinstrealisering grunnet fokus på innkjøp av ny teknologi og for lav fokus på behovsdrevet tjenesteinnovasjon i kommunene o Tiltak: Identifisere virkemidler i spredningsstrategiarbeidet som kraftsamler og målretter innsats og setter tilstrekkelig fokus på helhet, verdikjede og endringsledelse. Hindringer i å gå fra utprøving til spredning (drift) grunnet usikkerhet i kommuneøkonomi o Tiltak: Stort fokus på å utvikle tjenestemodeller (forenkle innovasjonsprosessen og sikre erfaringsspredning) o Tiltak: Forankre effekter hos rådmenn og kommunepolitikere (beslutningstakere) Spesialisthelsetjenesten og fastleger er i liten grad med. o Tiltak: Løfte problemstillingen i styringsforaer som NEHS o Tiltak: Involvere fastlegene og spesialisthelsetjenesten i avstandsoppfølgingsoppdraget. o Tiltak: Tettere samarbeid med IT-arkitekter i spesialisthelsetjenesten. o Tiltak: Nasjonal infrastruktur for Velferdsteknologi sees i sammenheng med «én innbygger-én journal» Nærmere om strategigjennomgang I velferdsteknologiprogrammets styringsgruppe den 25. februar, ble videre strategi for velferdsteknologiprogrammet drøftet. Notat side 4 av 5

5 Hvilken strategi vil ta oss til målet om å integrere velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten i norske kommuner på den beste og mest effektive måte? Spesielt ble tre problemstillinger kom frem: 1. Hvordan kan vi utvide grunnlaget for nasjonale anbefalinger (av tjenesteinnovasjon og teknologi)? Hva med tiltak og løsninger som andre (marked, kommuner og land) har prøvd ut med stor suksess? 2. Hvilke ytterligere tiltak og virkemidler for spredning av gode løsninger kan vi vurdere som nasjonal myndighetsaktør? Hvordan kan vi på best mulig måte ta en rolle som tilrettelegger for innovasjon og utvikling av de riktige løsningene? 3. Hvordan kan en nasjonal infrastruktur med standarder realiseres mest mulig effektivt og som samtidig stimulerer leverandør- og næringsutvikling? Notat side 5 av 5