Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Kristin Standal, prosjektleder, KS

Transkript

1 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Kristin Standal, prosjektleder, KS

2 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020.

3 Helse- og omsorgsdepartementet Programeier og særskilt ansvar for tjeneste- og fagutvikling og «spredning» Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet Særskilt ansvar for teknologi, integrasjon, arkitektur og standarder «Plattformen» Prosjektledelse og strategisk samarbeidspartner

4 Utvikle felles praksis, verktøy og metode Tilskudd for å styrke gjennomføringsevnen Nasjonale anbefalinger og råd til kommuner

5 Programmets hovedanbefalinger Brukers behov styrer Tjenesteinnovasjon og teknologi må følge hverandre Jobb sammen på tvers av sektorer og kommuner og bruk våre anbefalinger

6 Tre innsatsområder Spredning og implementering av trygghets-teknologi Medisinsk avstandsoppfølging Barn og unge Sosial kontakt Samhandling mellom velferdsteknologi og øvrig teknologi Spredning Utvikling og utprøving Arkitektur og infrastruktur

7 Trygghetsskapende teknologier Utrednings- og behandlingsteknologier Mestringsteknologier Velværeteknologier - IoT

8 Velferdsteknologi gir gevinster Trygghet og mestring Fornøyde brukere Økt kvalitet Helsepersonell Økt omsorgskapasitet For samfunnet

9 Bruker av hjemmetjenesten i en bydel i Oslo (misbruksproblematikk): Pilly ble som en vekkeklokke for meg. Jeg klarte å stå opp og fikk orden på livet. Nå ordner jeg medisinene selv og slipper å vente på kommunen. «[Bruker]..ble tidligere vekket av tjenesten ved tilsyn. Våknet og stod opp for å sjekke at døren var låst og at det ikke var noen i huset etter at tjenesten hadde dratt. Problemer med å sovne igjen.» Vestre Toten kommune, 2016 Bergen kommune har redusert antall hjemmebesøk med 38 % og total vedtakstid med 59 % per uke for 18 hjemmeboende etter de tok i bruk elektronisk medisineringsstøtte (Bergen kommune, 2016). Antall fall med skade er redusert med 40 % på to steder hvor pasientvarslingen er implementert i Bærum (2016).

10 I Lindås kommune svarer både ansatte, brukere og pårørende at slik teknologi [sensorer] er mindre inngripende enn om personalet hadde vært til stede fysisk (Berge, 2016).

11

12 Oppsummert i gevinstrapporter med anbefalinger 1. Første rapport (jan.2016): Elektronisk medisineringsstøtte Elektronisk dørlås Lokaliseringsteknologi 2. Andre rapport (jan. 2017): Digitalt tilsyn (kan inkludere kameratilsyn) Nye pasientvarslingssystem i sykehjem og omsorgsboliger bør inkludere digitalt tilsyn Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og bedre kvalitet på tjenesten

13 Utvikling og utprøving

14 Medisinsk avstandsoppfølging Effektmål: o Bedre fysisk og mental helse o Bedre pasientopplevelse o Lavere kostnad for helsetjenesten Første utprøving : Oslo, Sarpsborg, Trondheim, Stavanger 822 pasienter Andre utprøving : Vite mer om fastlegens rolle Hvordan få til helhetlig pasientforløp

15 Medisinsk avstandsoppfølging- tilbakemeldinger Etter dette kom i gang har jeg ikke vært innlagt på sykehus i det hele tatt (Karl, 72) Hjertet har ikke alltid vært min beste venn. Det er godt å få retningslinjer for hvordan man tar ansvar selv. (Barbro, 78)

16 6 nye pilotprosjekter Bodø kommune Eid kommune Ullensaker kommune Oslo Kommune Larvik kommune Kristiansand kommune Side 16

17 Velferdsteknologi for barn og unge Stort potensiale: Strukturere dagen Selvstendighet Kommunikasjon 17

18 Digitale verktøy for eldre Sosial kontakt Livskvalitet Mestring

19 Spredning

20 Status 36 prosjekter som omfatter: - ca 250 kommuner - ca 4 mill. innbyggere

21 Vårt mål: støtte kommunene i å innføre VT og bidra til å bygge innovasjonskultur 1. Verktøy med opplæringsmateriell og metodikk 2. Tilskudd for å risikoavlaste prosjekter lokalt 3. Råd og anbefalinger basert på kunnskap om brukere og teknologi 4. Prosessveiledning og nettverksbygging.

22 Erfaringer så langt Alle jobber mye med forankring kontinuerlig Lederne med på laget! Velferdsteknologi griper inn i mange tjenesteområder Samarbeid er krevende verdien av samarbeid er uvurderlig

23 Hva de beste gjør bra Fulgt alle steg i Veikart for tjenesteinnovasjon Gode planer Fokusert mye på forankring og endringsledelse Tatt gevinstrealisering på alvor Samarbeider godt, lærer mye av hverandre Fokusert mye på implementeringsfasen og tjenesteforløp

24 Hvilke utfordringer går igjen Hopper over behovskartlegging og går rett på anskaffelser Kommunesammenslåing som stjeler tid Ikke nok fokus på forankring og endringsledelse Dårlig forankrede mål på tvers av nøkkelinteressenter Press på ressurser, liten kapasitet til å jobbe med prosjektet

25 Arkitektur og infrastruktur

26 Arkitektur velferdsteknologi Informasjonsflyt gjennom felles åpne datagrensesnitt Responsløsning VFT dings/ forsystem Nasjonale grensesnittspesifikasjoner EPJ

27 Stegvis utvikling Journalnotat inn i EPJ Informasjon inn i EPJ Brukerinformasjon ut av EPJ 1. Medisineringsstøtte < > Gerica..Visma, CosDoc 2. Responsløsning < > Visma..CosDoc, Gerica 3...

28 Status Hendelser fra ca. 270 mottakere av medisineringsstøtte i Oslo kommune overføres nå til kommunens EPJ via knutepunktet: Journalnotater som helsepersonell har notert i forbindelse med varsler og hendelser knyttet til tjenesten medisineringsstøtte Meldinger om at tjenestemottaker har tatt medisinen sin Det arbeides videre med utprøving med flere kommuner og deres velferdsteknologiløsninger og EPJer

29 Metode og verktøy

30 Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand til å klare seg selv

31 Velferdsteknologi handler ikke bare om teknologi, men om trygghet, mestring og trivsel Klare oss selv «Leve hele livet» Mestre egen helse Bruke medarbeiderne der de trengs mest Foto: Johnér

32 Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti

33

34 Hensikten med veikartet har vært å gi kommunene en systematisk & helhetlig metodikk til bruk i innovasjonsprosesser

35 Fase 1: Før du starter Innhente innsikt og utforske utfordringer Definere problem og sette mål Planlegge og forankre veien videre Fase 2: Innsikt og idé Innhente dybdeinnsikt Analysere og definere designkrav Skape idéer Lage målbilde for den nye tjenesten Definere gevinster Fase 3: Utvikling, utprøving og evaluering Utvikle ny tjeneste Teste tjenesten og teknologi Evaluere mot designkrav Fase 4: Planlegge og gjennomføre anskaffelser Planlegge implementering og overgang til drift Planlegge gevinstrealisering, identifisere resultatindikatorer og system for måling og oppfølging Implementere ny løsning Overlevere til drift Fase 5: Ny praksis Drifte tjenesten Måle og følge opp Gjennomføre kontinuerlige forbedringer Definere nye innovasjonsprosjekter

36 Fase 1: Før du starter Innhente innsikt og utforske utfordringer Definere problem og sette mål Planlegge og forankre veien videre

37

38

39 Innsiktsarbeid Hensikt: Forstå mennesker og hvordan tjenestene må passe inn i deres hverdag

40 Fase 3: Utvikling, utprøving og evaluering Utvikle ny tjeneste Teste tjenesten og teknologi Evaluere mot designkrav

41 La oss se på et eksempel

42 44

43

44 Fremgangsmåte 1 Tjenestereise: kartlegge dagens situasjon 2 Ønskereise: planlegge fremtidig situasjon 3 Nullpunktsmåling: Måle ut i fra gapet mellom tjeneste- og ønskereise

45 Erfaringer Morsomt Involverende Engasjerende Beboerorientert Kompetansedeling

46

47 RAPPORT OVERSIKTS- RUNDE HÅNDTERE VARSLINGER & FASTE ARBEIDSOPPGAVER RUTINEOPPGAVER MORGEN- RUNDE DOKU- MENTASJON RAPPORT Nattevaktene og kveldsvaktene møtes på vaktrommet i tredje etasje. Logge seg på telefon. Fokus på beboere det er noe ekstra med. Kveldsvakt forteller hvem som ikke er lagt. Få oversikt. Gi nattmedisiner og evt. mat. Gå inn til beboere ved behov (formidlet av kveldsvakt) Håndtere pasientvarslinger og ansattvarslinger. Faste arbeidsoppgaver og rutiner. Tilsynsrunde. Stell av 1-2 beboere per avdeling som er våkne. Dokumentere fra nattevakten. Gi morgenmedisiner. Nattevaktene og morgenvaktene møtes på avdelingene. Fokus på beboere det er noe ekstra med. Sykepleierne fordeler avdelingene mellom seg og går innom vaktrom. Logge ut av telefon i tredje etasje.

48

49 Velferdsteknologiens ABC

50

51

52

53

54

55 Sentrale tema i Emne C Lovverket: I helse- og omsorgstjenestene vil bruk av velferdsteknologi som regel vurderes på samme måte som andre hjelpemidler og tiltak som tas i bruk Et område skiller seg ut og kan være spesielt. Det gjelder tiltak der man tar i bruk varslings- og/eller lokaliseringsteknologier (for eksempel bruk av GPS, døralarmer m.m.). Regnes som et inngrep i privatliv og frihet Det er særlig to sett av lovregler det er viktig å kjenne til når det gjelder varslings- og lokaliseringsteknologi. Dette er: Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4, samtykke til helsehjelp Helse- og omsorgstjenesteloven kap 9, rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt over personer med psykisk utviklingshemming

56

57 Sentrale tema i emne D Emnet handler om hvordan man finner riktige velferdsteknologiske løsninger til tjenestemottakerne Hva betyr det å delta i en utprøving og hvordan kan det gjøres konkret? Virker teknologien? Hvordan involvere pasienter/brukere, pårørende? Hvem har ansvaret for oppfølging osv?

58

59 Implementering og overgang til ordinær drift Emne E dreier seg mest om forhold internt i kommunen og hvordan hele virksomheten må jobbe sammen for å sikre at nye løsninger tas inn i den ordinære driften på en god måte Prosjekter og utprøvinger drives for å skaffe kunnskap og erfaring som kan tas i bruk i ordinær drift. God planlegging fra start til slutt er nøkkelen til en vellykket overgang Det er utfordrende og vanskelig å overføre kunnskap og læring som opparbeides i et prosjekt til resten av organisasjonen. Men slett ikke umulig! Overgang fra prosjekt til drift krever bred forankring på alle nivå i organisasjonen Lederne har et ansvar for å motivere og forklare nye roller- og ansvarsområder. MEN det er et FELLES ansvar å sørge for at nye løsninger tas inn i driften på en god måte