RØDE KORS UNGDOM HEFTE 2 METODER OG STANDARDAKTIVITETER

Transkript

1 RØDE KORS UNGDOM HEFTE 2 METODER OG STANDARDAKTIVITETER

2 INNHOLD DETTE ER HENRI 3 RØDE KORS UNGDOMS METODER 4 AKTIVITET MED MÅLGRUPPE 5 HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID 6 POLITISK PÅVIRKNINGSARBEID 8 OPPSKRIFT PÅ STANDARDAKTIVITETER 10 PÅVIRKNINGSARBEID 11 STANDS OG AKSJONER 12 BØSSEINNSAMLING 14 UNDERSKRIFTSKAMPANJER 15 SKOLEBESØK 16 TEMAKVELDER OG HUMANITÆRE FORUM 18 2

3 DETTE ER HENRI En junikveld i 1859 var Henri Dunant ( ) på forretningsreise i det som i dag er Italia. Han var egentlig på vei til den franske keiseren for å spørre om å låne penger til forretningen sin, men på veien havnet han midt oppe i et stort slag mellom italienske, franske og østerrikske styrker ved byen Solferino. Om lag soldater sloss mot hverandre i de voldsomme kampene og nesten lå såret og døende igjen på slagmarken. Lite ble gjort for å pleie de lidende, og Henri, som ikke hadde noen ting med krigen mellom Østerrike, Italia og Frankrike å gjøre, syntes dette var helt forferdelig og satte i gang med å hjelpe de sårede. Han samlet og organiserte lokalbefolkningen i Solferino, delte dem i grupper, fikk dem til å hente mat og vann til soldatene og opprettet provisoriske sykehus. Under mottoet Tutti Fratelli Vi er alle søsken skulle alle, uavhengig av hvilken side i konflikten, få hjelp. Etter dette satte Henri seg ned og skrev en bok om det han opplevde. I denne boken, Minner fra Solferino 1862 kommer Henri med et enkelt forslag: Ville det ikke vært mulig i fredstid å danne noen frivillige hjelpeorganisasjoner med det formål å kunne ta seg av de sårede og skadde i forbindelse med kriger og konflikter? Denne hendelsen, og Henri sitt initiativ ble starten på Røde Kors-bevegelsen. Det ble dannet en komité for å pleie sårede i forbindelse med kriger, og som senere utviklet seg til det vi i dag kjenner som Den internasjonale Røde Kors komiteen. Det var Henri Dunants tanker og visjoner som dannet grunnlaget for de Røde Kors og Røde Halvmåne-foreningene som finnes i stort sett alle land i verden i dag. WHAT WOULD HENRY DO? I denne håndboka vil du treffe Henri i flere sammenhenger. Han vil bruke sitt skjegg og sin kløkt til å lede oss igjennom våre aktiviteter. For å illustrere de tre måtene Røde Kors Ungdom jobber på; aktivitet med målgruppe, holdningsskapende arbeid og politisk påvirkningsarbeid vil dere finne Henri i tre varianter en for hvert av områdene. 3

4 RØDE KORS UNGDOMS METODER aktivitet med målgruppen holdningsskapende arbeid politisk påvirkningsarbeid Vi har valgt å illustrere Røde Kors Ungdoms tre metoder som en krakk. De er selvstendige, men alle bygger de på og støtter opp om hverandre. All humanitær innsats er basert på aktivitet, men for å arbeide målrettet er vi avhengige av noen verktøy eller arbeidsmetoder. Røde Kors Ungdom har valgt ut tre måter å arbeide på som går igjen i alle våre aktiviteter. De tre metodene både bygger på og forsterker hverandre. Gjennom å ha arbeidsmetoder som utfyller hverandre og aktiviteter som støtter opp om hverandre, oppnår vi større effekt. I vår aktivitet med målgruppen gjør vi noe konkret for de som er rammet av de humanitære utfordringene vi har valgt å fokusere på. I dette arbeidet får vi erfaringer og eksempler som gir oss troverdighet i resten av arbeidet vårt. Når vi informerer og deler våre erfaringer setter vi temaet på dagsorden og gjør folk bevisst på humanitære utfordringer. Dette er en del av vårt holdningsskapende arbeid. Dette vil også gjøre det mulig å starte en offentlig debatt og påvirke politikere og andre beslutningstakere. Denne påvirkningen, også kjent som politisk påvirkning, er ofte det som må til for å få til større endringer. I Røde Kors Ungdom kan du drive med frivillig aktivitet innenfor alle tre områdene, eller fokusere på noen av dem. 4

5 AKTIVITET MED MÅLGRUPPEN Vi kan alle havne i en situasjon hvor vi er sårbare som mennesker og får behov for hjelp eller støtte i ulike situasjoner i livet. Da vil Røde Kors og Røde Halvmåne aldri være langt unna. Både krigsfanger i Guantanamo og innsatte i fengsel på Stord får besøk av Røde Kors. Går du deg vill i påskefjellet er det hjelpekorpset som finner deg og er du 16 år og bor på asylmottak i Norge, er det kanskje frivillige fra Røde Kors Ungdom som kommer på besøk. Når mennesker er i en vanskelig livssituasjon er det et mål å lindre gjennom å være sammen. Møtet mellom mennesker er kjernen i alt omsorgsarbeidet Røde Kors og Røde Kors Ungdom gjør. Vi møter barn og unge der de er og lager møteplasser for å skape et inkluderende ungdomsmiljø der vi bor. Vår målgruppe i denne type aktivitet er unge i sårbare livssituasjoner som vi kan nå direkte. Gjennom vårt holdningsskapende og politiske påvirkningsarbeid når vi også andre sårbare grupper, som for eksempel irregulære migranter i alle aldre. Å være frivillig handler ikke om å være en terapeut, men om å være et medmenneske. Selv om du ikke er en fagperson, er det ditt ansvar å møte mennesker med de verdiene og prinsippene som ligger til grunn i organisasjonen vår og følge de reglene og pliktene som gjelder for Røde Kors og Røde Kors Ungdom. Når vi er i direkte kontakt med mennesker i sårbare livssituasjoner vil vi også kunne være med på å nå et annet mål: å avdekke menneskelig nød og lidelse. Gjennom våre aktiviteter danner vi et erfaringsgrunnlag som kan brukes til å si noe mer om utfordringer ungdom møter i sitt lokalsamfunn. Det er gjennom den konkrete aktiviteten med målgruppen og de erfaringene vi gjør her at vi kan uttale oss om hvilke humanitære utfordringer ungdom møter, som igjen kan påvirke politikere i forhold til å tilrettelegge og prioritere på den måten vi ser er best for ungdom. EKSEMPEL Røde Kors Ungdom har åpne møteplasser for ungdom i lokalsamfunnet. Kanskje sier noen av ungdommene at de møter en del fordommer. Da kan det være relevant for Røde Kors Ungdom å se på holdningsendrende aktiviteter eller tiltak rettet mot lokalbefolkningen for å bekjempe sosial eksklusjon eller fremmedfrykt. RØDE KORS- VURDERINGEN Røde Kors vurderingen er en vurdering som alle må gjøre før de setter i gang en aktivitet. Dette er for å sikre at de aktivitetene vi gjør er de det er mest behov for. Les mer om dette i organisasjonsheftet. 5

6 HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID Er alle asylsøkere lykkejegere? Kan hiv smitte gjennom kyssing? Gutter tenker alltid på sex! Atomvåpen burde være forbudt! Bare de som ikke har venner er ensomme! Vi har alle både holdninger og fordommer. Vårt holdningsskapende arbeid handler om å få folk til å ta et standpunkt eller endre ett de allerede har. Det betyr ikke alltid at vi presenterer et fasitsvar, men kan like gjerne være at vi ønsker å få folk til å ta stilling til et spørsmål. Likegyldighet kan ofte være et verre utgangspunkt enn motstand. Hvordan dannes våre holdninger? Hvem er det som påvirker oss til å mene og tenke som vi gjør? Dette er sentrale spørsmål å stille når vi skal drive med holdningsskapende arbeid. Våre holdninger er ofte et resultat av påvirkning fra flere hold. Det kan være venner, forelde, media, politikere eller andre vi ser opp til. Vi i Røde Kors Ungdom mener at ungdom snakker best med ungdom og at vi derfor har en ekstra god mulighet til å påvirke ungdom rundt oss. Å spre informasjon er en sentral del av vårt holdningsskapende arbeid. Dette kan både bety at vi opplyser om saker som er lite kjent, eller at vi utfordrer holdninger som allerede finnes. Skolebesøk, kampanjer eller stand er eksempler på holdningsskapende arbeid. Gjennom å endre folks meninger håper vi å kunne endre handlinger. For å oppnå en holdningsendring er 6

7 det viktig at vi utforfordrer den eksisterende holdningen eller fraværet av en holdning. Det holder altså ikke å bare spre informasjon uten å kunne følge opp med et spørsmål. Holdningsendring handler altså om å tenne en gnist og å selge inn et budskap. For at informasjonen skal nå fram er det viktig å gjøre den relevant for den som skal motta den. Det betyr at vi bør gjøre en analyse av hvem som er mottaker av det budskapet vi sender ut. Er det unge mennesker på vår egen alder? Er det russ i et klasserom? Er det tilfeldig forbipasserende på en stand? Ved å tenke igjennom hvem som er målgruppe øker sjansen for at vi når igjennom. Å måle effekten av holdningsskapende arbeid kan være vanskelig. Hvordan vet man at noen har endret holdningene sine? For å gjøre det enklere for oss selv er det derfor viktig å tilby noen konkrete handlingsalternativer, noe de kan gjøre for å vise at de er enige. Dette kan være en symbolhandling, for eksempel å sette et håndavtrykk mot barnesoldater. Det er ikke en veldig presis måling av holdningsendringer, men likevel et godt bilde på hvor mange som har kjøpt budskapet ditt. En slik tilnærming kan også brukes som et verktøy i politisk påvirkningsarbeid eller som utgangspunkt for en mediesak. Har vi for eksempel 5000 håndavtrykk fra mennesker som ønsker et forbud mot barnesoldater er dette noe vi kan bruke i vårt politiske påvirkningsarbeid. På denne måten vil man få en ekstraeffekt ut av de holdningsskapende tiltakene ved at flere får informasjonen. GAMMELT JUNGELORD «Holdning over underholdning» Gatas Parlament Trondheim Røde Kors Ungdom oppfordrer til å bruke kondom. 7

8 POLITISK PÅVIRKNINGSARBEID I Røde Kors sine prinsipper står det at vi skal være nøytrale, upartiske og uavhengige. Politikk kan derfor virke som et litt farlig begrep og i blant kan man møte på personer som mener at politikk og Røde Kors ikke lar seg kombinere. Dette skyldes ofte at man blander ordene politikk og partipolitikk. Det er ingen motsetning mellom å være nøytral og upartisk men samtidig mene noe. Forskjellen er at vi ikke støtter noe politisk parti men baserer våre meninger på Genevekonvensjonenes regler i krig og menneskerettighetene. Røde Kors og Røde Kors Ungdom ønsker ikke å være likegyldige og det er derfor politikk i alt vi gjør. Når vi starter en aktivitet er det for å svare på et humanitært behov. Vi mener altså at noe ikke er som det skal, noe må endres ellers forbedres. Dette standpunktet er politikk. Dette kan sammenlignes med Røde Kors sin nøytralitet. Selv om man ikke er en part i konflikten er man alltid på de sårbares side. Enten dette er sårede soldater fra alle parter eller sivilbefolkningen. I politisk plattform finner vi Røde Kors Ungdoms meninger. Denne plattformen skal fungere som utgangspunktet for alt politisk påvirkningsarbeid i Røde Kors Ungdom. Meningene er ofte generelle, og for å bruke de på lokalt nivå er det viktig å tilpasse politiske krav til den lokale konteksten. LOBBYARBEID Lobbyarbeid eller lobbyisme kommer av ordet lobby. Dette kommer av at det var her, i lobbyen utenfor Stortinget eller andre besluttende organer, man sto og ventet på politikerne og forsøkte å overtale dem til å støtte sin sak. Politikk handler om fordeling av ressurser, goder og byrder. En politikers oppgave er derfor å prioritere. På vegne av oss andre er de satt til å forvalte og prioritere slik at vi får et best mulig samfunn. Samfunnsborgernes oppgave som velgere er å stemme på dem vi er mest enige med, som har samme ideologi som oss selv. Siden dette blir påvirkning på et overordnet nivå driver Røde Kors Ungdom og andre organisasjoner politisk påvirkningsarbeid, også kjent som lobbyarbeid Målet med påvirkningsarbeidet er å få beslutning- 8

9 stakere, ofte politikere, til å mene og gjøre det vi ønsker. Dette er spesielt viktig når vi jobber med rettigheter eller finansiering fordi vi ikke kan få til en endring uten at beslutningstakerne er enige. DIREKTE PÅVIRKNING Ved direkte påvirkning går man direkte på den som sitter med makten og forsøker å overtale han eller henne til å gjøre som vi ønsker. Det beste er om du kan basere argumentene dine på noe håndfast, slik at de er vanskeligere å avvise. Dette kan for eksempel være forskningsrapporter, lover og regler, positive erfaringer fra lignende tilfeller andre steder eller budsjetter. Et typisk motargument vil nemlig være at de sier seg enige for å slippe negativ oppmerksomhet, men at det ikke finnes rom i budsjettet. TIPS FOR Å LAGE GODE ARGUMENTER vit hva beslutningstakere mener fra før, eller hva de har ment om lignende saker tidligere. gjør god research - ved å samle informasjon om hvordan de vanligvis tenker får du bedre forutsetninger for å lage egne argumenter. ha god dokumentasjon for dine argumenter. påpek at du representerer flere og ikke bare deg selv. trekk frem positive konsekvenser av beslutningen du ønsker at de skal ta. INDIREKTE PÅVIRKNING Hvis man ikke får beslutningstakeren i tale må man kanskje gå noen omveier. Dette kan man kalle indirekte påvirkning. Her er poenget å få andre til å overtale eller presse beslutningstakeren til å ta den avgjørelsen du vil. Dette kan blant annet gjøres ved å snakke med personer eller grupper som har innflytelse på beslutningstakeren. Et eksempel på dette kan være ungdomspartier, andre interesseorganisasjoner, eksperter eller andre som har innflytelse. Får du ikke disse direkte i tale kan du også gjøre dette via media eller annen offentlig debatt. Her er det en klar forbindelse til holdningsskapende arbeid. En underskriftskampanje kan for eksempel ha flere funksjoner. Den kan både bidra til å øke bevisstheten omkring et tema eller krav, men også brukes i påvirkningsarbeidet for å vise hvor mange man har i bak seg. Hvis aksjonen er vellykket kan man gjennom media stille beslutningstakeren til veggs, og nå må han eller hun ikke bare svare overfor Røde Kors Ungdom, men også overfor de som har gitt sin støtte til kravet. Leder av Røde Kors Ungdom, Knut Sverre får utenriksminister Jonas Gahr Støres støtte til et forbud mot bruk og rekruttering av barnesoldater 9

10 $ KOSTER PENGER KREVER FLERE FRIVILLIGE KREVER EN DEL UTSTYR TAR EN DEL TID Å GJENNOMFØRE KREVER FAGKUNNSKAP ELLER AT MAN FÅR MED EN EKSPERT OPPSKRIFTER PÅ STANDARDAKTIVITETER I Røde Kors Ungdom har vi noen aktiviteter som går igjen uansett hvilket fagområde man jobber med. I de andre heftene vil dere finne forslag til konkrete aktiviteter dere kan sette i gang i deres nærmiljø, eller tips og råd til hvordan fortsette aktiviteter dere kanskje allerede har. For ikke å måtte gjenta oppskrifter for hvordan man for eksempel står på stand hundrevis av ganger, har vi isteden samlet tips og råd til det vi kaller standardaktiviteter på ett sted nemlig her. På de neste sidene vil dere finne både lister over hva som er viktig å huske på, tips til gjennomføring og små historier til inspirasjon for å gjøre stand, aksjoner og stunts, arrangere skolebesøk, temakveld/humanitært forum, underskriftskampanjer, bøssebæring og påvirkningsarbeid. SYMBOLER Noen aktiviteter er krevende å gjennomføre, mens andre er enkle. Av og til er det mange mennesker man trenger, av og til er det viktig at dere har penger i budsjettet, mens andre aktiviteter krever en del planlegging. KREVER EN DEL FORBEREDELSER OG PLANLEGGING I de neste heftene vil dere finne ett eller flere symboler ved hver aktivitet som illustrerer hva som trengs for å gjennomføre de enkelte aktivitetene. Symbolene gir også en idé om vanskelighetsgraden de ulike aktivitetene har. 10

11 PÅVIRKNINGSARBEID Målet med påvirkninsgarbeid er å få en eller flere beslutningstakere til å mene det vi ønsker. Her finner dere en enkel form for analyse, hvor målet er å få en oversikt og sørge for at man er godt forberedt før man går løs på påvirkningsarbeidet. Det innebærer at du bør ha et godt svar på følgende spørsmål: Hva skal vi mene? Selv om vi har en politisk plattform må man ofte tilpasse innholdet til lokale forhold og den konkrete saken. Dette kaller vi gjerne realpolitikk og handler om konkrete løsninger basert på prinsipper. Har vi noen konkrete krav? For eksempel et bedre fritidstilbud for unge i kommunen eller flere helsestasjoner. Hvem er det som har beslutningsmyndigheten? Det er viktig å vite hvem som skal avgjøre saken. Om det er flere beslutningstakere handler det om å finne den som har størst sannsynlighet for å være enig med oss. OMDØMME Det er viktig at vi forbereder oss og planlegger godt slik at vi ikke skader omdømmet vårt. Det vil for eksempel ikke se bra ut om vi starter en debatt og så forsvinner før den er ferdig eller ikke har sjekket fakta i saken. Hvis vi skulle komme i skade for å bli oppfattet som useriøse kan det bli vanskeligere for oss å bli hørt i andre saker senere. Når skal beslutningen tas? Det er viktig å vite når de ulike beslutningene skal tas, slik at du har mulighet til å påvirke mens det enda er mulig å få gjennomslag for endringer. Hvem andre er det som mener noe i denne saken? Det er lurt å vite hvem andre som ønsker å påvirke, ikke minst hvis de mener noe annet enn Røde Kors Ungdom. På denne måten kan man sørge for at argumentasjonen man bruker er solid nok til å stå imot eventuelle meningsmotstanderes angrep. Er det andre forhold som kan påvirke saken internt eller eksternt? Vil det bli for mye støy? Er vi redd for at saken vil handle om andre ting enn det vi mener er riktig? Kan denne saken vente til et annet tidspunkt på året? Har vi kapasitet og kompetanse til å gå løs på denne saken? Dette er eksempler på spørsmål man bør stille seg før man går videre med påvirkningsarbeidet. 11

12 STANDS OG AKSJONER De fire store spørsmålene: Hva er det vi ønsker å oppnå med å holde stand? Hvem trenger vi å nå ut til for å oppnå målet? Hvor skal vi plassere oss for å nå ut til denne målgruppen? Hvordan kan vi fange oppmerksomheten til vår målgruppe? Det praktiske Få tillatelse til å ha stand der du ønsker å ha det. Spør grunneier eller søk politiet. Gjør klart, eventuelt bestill inn det du trenger i forkant. Tips lokalavisen om hva dere skal gjøre Du må ha utstyr til å lage en stand: bord, stoler, telt, plakater, bannere, informasjonsmateriell. Papir og penn kommer godt med. Ha på dere profilklær fra Røde Kors Ungdom. Lag en plan for hvem som skal stå når på standen så blir dere ikke så slitne. Det kan være nok med to personer om gangen. Rydd opp etter dere, også underveis. Ha en plan på hvordan dere skal få fraktet utstyr. Ta vare på deg selv og dine medfrivillige kle dere etter været, ha vann tilgjengelig hvis det er varmt osv. Ta dere tid til å snakke om standen/aksjonen hva gjorde dere bra, og hva kan forbedres? GODE EKSEMPLER Bergen Røde Kors Ungdom festet ballonger på sine frivillige. De gikk rundt med offer for menneskehandel - skilt på rygg/ mage. Ballongene var røde og ble veldig synlige i bybildet. Ved å bevege seg litt ut og bort fra standen nådde de ut til enda flere. Hva trekker oppmerksomhet For øret: musikk, megafon, et spørsmål, et muntert hei. For synet: rollespill, tydelige store bannere, ballonger, synkroniserte bevegelser, utkledning, fakler, et catchy slagord. Et vennlig smil. For sinnet: Ha aktiviteter på standen som folk kan gjøre - da stopper de opp og kommer i prat slik at de får et inntrykk av hva dere holder på med. Aktiviteten kan være noe som gir en aha-opplevelser, en utfordring, konkurranse, fakta, quiz eller noe morsomt. For magen: Lokkemat! Vafler og kake er spesielt populært. Andre ting kan være drops, sjokolade, kaffe/te, kaker i spennende fasonger, frukt, vann. For materialisten i enhver: Noe gratis som forbipasserende kan få - penner, buttons, reflekser, handlenett. Sjekk Røde Kors-butikken for utvalg og bestilling 12

13 Hvordan møte publikum? Vær åpen og utadvent! Det er lett for at en blir stående å snakke med hverandre. Ha fokus på publikum! Vær forberedt på hvordan du skal møte folk. Hva har du å tilby mennesket du snakker med? Du har maks 30 sekunder på en god åpningsreplikk. Formuler 5 10 fengende setninger som vi kan bruke for å starte en samtale. Hvis budskapet ditt tar lang tid å forklare - del ut informasjon eller få kontaktinformasjon fra forbipasserende. ABC - Always be closing. Avslutt samtalen med et spørsmål eller et handlingsalternativ. Møter du en vriompeis trenger du ikke bruke mye tid på hun eller han. Vær høflig, henvis til nettsidene eller andre informasjonskilder dersom personen trenger mer informasjon og si takk og farvel med et smil. STUNTS Det morsomste med å stå på stand eller å aksjonere er å lage stunts. Stunts er ulike metoder for å få folks oppmerksomhet. Det kan være helt enkelt eller mer omfattende. Noen eksempler er skjult teater, geriljamarkedsføring eller flash mobs. Stunts kan også gjennomføres via sosiale medier. Skjult teater = at man spiller for helt vanlige mennesker på helt vanlige steder uten at publikum vet at det er teater. Det varierer om man velger å involvere publikum eller lar dem observere. Geriljamarkedsføring = en uvanlig måte å markedsføre på. Vanligvis er geriljamarkedsføringskampanjer rettet mot folk som ikke venter det og på steder der du minst venter det. For eksempel på do. Målet med geriljamarkedsføring er å være engasjerende og tankevekkende. Flash mobs = En flash mob er en gruppe mennesker som samles på et offentlig sted, der de sammen utfører en uvanlig og ofte morsom handlig, for deretter å spre seg igjen. Man bruker gjerne stunts for å oppnå én av tre effekter: Styrket omdømme for organisasjonen - skape oppmerksomhet rundt egen organisasjon og aktiviteter. Refleksjon - gjøre noe uventet for å bevisstgjøre og få folk til å tenke, gjerne i forhold til holdningsendringer Belønning - trekke frem positive handlinger og atferd som eksempler for andre. GODE EKSEMPLER I forbindelse med kampanjen mot menneskehandel tilbrakte tre ungdommer 24 timer i et utstillingsvindu med slagordet Hvor tydelig må menneskehandel være for at vi skal bry oss. Gruppen fikk svært mye oppmerksomhet både fra forbipasserende og medier over hele landet. LES MER Improve everywhere har spesialisert seg på å gjennomføre stunts og flash mobs. Ett av stuntene var å sette en talerstol med en ropert et sted med mye folk. På talerstolen sto det Say something nice. Resultatet ble at folk ropte hyggelige ting i roperten og fikk forbipasserende til å smile. Hent inspirasjon på 13

14 BØSSEREGLER Bøssene skal være nummerert og plombert ved utlevering og merket med innsamlingsformålet. Det skal føres nøyaktige lister over hvem som får hvilken bøsse. Bøssebæreren skal legitimere seg. Navn, adresse og telefonnummer skal fremgå av listen samt kvittering på mottatt liste. Bøssebæreren skal bære synlig legitimasjon. Ved innlevering skal det sjekkes at bøssen er uskadd. Bøssen skal innleveres av den som kvitterte den ut. Den som tar i mot bøssen skal kvittere på mottak. Bøssene må oppbevares på et sikkert sted. Bortkomne/ stjålne bøsser skal meldes til politiet. Etter bruk skal bøssen rengjøres og gjøres klar til neste innsamling. BØSSEINNSAMLING Røde Kors Ungdom går med bøsse: 1. Når det skal samles inn penger til Røde Kors (for eksempel på Røde Kors dagen 8. mai). 2. Ved internasjonale katastrofer hvor det trengs midler til hjelpearbeidet. 3. Når det er bestemt at vi skal samle inn penger til prosjekter Røde Kors Ungdom jobber med. Hvis du eller dere i Røde Kors Ungdom ønsker å bidra med bøssebæring må dere kontakte lokalforeningen for å få tillatelse. Røde Kors-bøsser skal kun brukes til innsamlinger til Røde Kors. Bøssene kan også brukes dersom det er snakk om et samarbeid med andre samarbeidspartnere. Når bøssene brukes, er det alltid Røde Kors som skal ha ansvar for hvor pengene oppbevares, hvor de skal telles og å sørge for at pengene blir satt inn på en konto. Hvis dere teller pengene et annet sted enn i en bank skal det alltid være to personer fra Røde Kors til stede for å observere opptellingen. Dette må du huske på når du går med bøsse: Sett deg inn i grunnen for at du går med bøsse. Skal dere samle inn til lokal aktivitet må dere vite litt om hvilke aktiviteter Røde Kors har der du bor. Du representerer Røde Kors og må gi et positivt inntrykk. Ta initiativ, det er bedre å få nei enn å ikke spørre. Ikke svar på spørsmål du ikke har svar på. Henvis heller til andre informasjonskilder. Ikke bruk for mye energi på kverulanter. Henvis til nettsidene dersom noen er veldig usikre/negative til hva pengene går til. Du kan alltids henvise til våre nettbøsser dersom de ikke ønsker/kan gi med en gang Man tigger ikke penger av folk, man gir dem en mulighet til å hjelpe. Gjør noe hyggelig sammen når dere er ferdig. Feir innsatsen! 14

15 UNDERSKRIFTSKAMPANJER Målet med underskriftskampanjer er ofte todelt. På den ene siden ønsker vi å kunne vise hvor mange som støtter en sak eller et krav, samtidig som vi også ønsker å bevisstgjøre de som skal signere om hva vi mener eller krever og ikke minst hvorfor. Om du ønsker ekstra oppmerksomhet rundt kampanjen kan det være lurt å finne en litt original vri. Et eksempel på dette er innsamlingen av røde hender med underskrifter i forbindelse med barnesoldatkampanjen. Forberedelser: Sjekk om det er greit at du samler inn underskrifter der du har tenkt til å gjennomføre aksjonen. En god hovedregel er at alle faste installasjoner krever godkjenning på forhånd og at man må ha tillatelse om man ønsker å samle inn noe på privat område. Sørg for å ha noe å samle inn underskrifter på som er enkelt å skrive på og som er tilpasset overleveringsformen. Skal de være synlige for mange kan det være lurt å gjøre det på store bannere, skal det derimot overleveres til ordføreren kan ark være vel så effektivt. Ha nok skrivesaker, regn med litt svinn i løpet av dagen. Sørg for at tusjen eller pennen er godt synlig på underlaget du skal bruke. Gjennomføring: Sørg for at det folk skal skrive under på er godt synlig. Har du ingen stand med plakater hvor dette er slått opp bør det stå øverst på arket det signeres på, slik at alle kan være trygge på hva de skriver under på. Det bør også være logo på materiellet slik at det er godt synlig hvem som er avsender. Gjennomgå noen snakkepunkter med alle som skal samle inn underskrifter sånn at alle kan svare på enkle spørsmål. De bør også ha et sted å henvise folk som vil ha mer utfyllende informasjon om formålet for kampanjen. HENRI SIER Siden underkskriftskampanjer er en utadrettet aktivitet kan det også være lurt å lese litt om stands og aksjoner. Innsamling av underskrifter mot norske bankers investering i produksjon av atomvåpen. 15

16 GAMMELT JUNGELORD Prioriter opplegget etter hva som er Need to do eller Nice to do. Du trenger ikke si noe til elevene om at du må kutte ut eller legge til noe - det man ikke vet har man heller ikke vondt av. HENRI SIER Det er seks grunnleggende metoder du kan benytte deg av: Monolog, dialog, diskusjon, summegrupper, gruppearbeid, rollespill og egenrefleksjon. SKOLEBESØK 1. Ta kontakt med skolen i god tid. Introduser deg på en hyggelig og høflig måte og vær konkret om hva du kan tilby skolen. 2. Ta kontakt med læreren som har ansvaret for timen du skal delta i. Avklar om læreren er tilstede - skal du bare undervise eller har du ansvar for ro og orden også. 3. Finn ut hvor mange du skal presentere for, hva kan de om temaet du skal presentere fra før? Det har noe å si for hvordan du presenterer det. Planlegging i forkant av besøket Hva er målet med besøket: skal elevene lære seg kunnskap? Få eller endre spesifikke holdninger? Skal de tilegne seg ferdigheter? Når du vet hva målet er, er det lettere å lage et godt opplegg som fungerer. Her er noen tips til hvordan du kan planlegge: Planlegg opplegget på en slik måte at du vet hva du må ha gjort innen visse tidspunkter, for eksempel innen en halvtime må jeg har kommet gjennom dette. Ha alltid en Plan B på hvilke ting du kan kutte ut eller legge til dersom du skulle få for lite eller for mye tid. Hvilke virkemidler er tilgjengelig? Video, powerpoint, flipover, eller tavle osv. Sjekk om du har plass til å utføre noen øvelser/aktiviteter. Det er bra å variere mellom ulike virkemidler. sjekk om du kan bruke informasjonsfilmen til Røde Kors Ungdom eller andre filmklipp for å variere litt. Vær forberedt på en slik måte at hvis det skjer noen tekniske feil, så gjennomfører du allikevel, men ved hjelp av andre virkemidler som flipover eller tavle. Hvilke metoder vil du bruke for å engasjere: bør de snakke sammen om temaet? Vent med å dele ut papirer og informasjon til etter du har snakket, da rettes det mer oppmerksomhet mot det du sier i timen. Sørg for å ha planlagt en god måte å introdusere deg og temaet på og en enda bedre måte å avslutte det på. 16

17 På skolen Møt opp i god tid iført profilmateriale. Sjekk at alt teknisk utstyr fungerer og at du får vist det du trenger av film/powerpoint/musikk. Presenter deg selv ved navn, hva du gjør i Røde Kors Ungdom og hvorfor du er med i Røde Kors Ungdom. Avklar med en gang en del praktiske ting: hvor lenge skal du være der, hva skal dere gjøre, når kan elevene stille spørsmål, når blir det pauser, ordensregler osv. Forbered deg på noen spørsmål eller situasjoner: Hvordan svarer du hvis du ikke vet svaret eller om noen blir personlige? Det er helt greit at du som foredragsholder ikke kan alle svarene, henvis til nettsidene eller si at du skal forsøke å finne ut av det etterpå. Det er heller ikke alle diskusjoner eller spørsmål som skal besvares. Evaluer underveis i timen: merker du at elevene følger med, stiller spørsmål, viser interesse? Spør dem gjerne også for å sjekke: Hva sa jeg før pausen? Visste dere dette? Hva synes dere om det?. KLOKE ORD You never get a second chance to make a good first impression. Ukjent helt Generelt og etterpå Husk at du representerer Røde Kors og Røde Kors Ungdom. Tenk over hvordan du fremstår og måten du sier ting på Vær tydelig på hvordan elevene kan få tak i det lokale Røde Kors Ungdom for å få vite mer. Ha alltid klar papir som potensielle frivillige kan skrive seg opp på. Etter du er ferdig, sett deg ned og evaluer hvordan det gikk. Det er det viktigste verktøyet for å gjøre det bedre neste gang. 17

18 HENRI SIER I Volda arrangerte Røde Kors Ungdom infomøte på Røde Kors huset hvor bre fire personer dukket opp. Senere ble det forsøkt igjen med det samme møtet, men denne gangen på Studenthuset Rokken, da møtte nærmere 50 personer opp! Det er viktig å møte ungdommer der de er. TEMAKVELDER OG HUMANITÆRE FORUM Noen temaer er av en slik karakter at de må belyses, diskuteres og debatteres for at vi skal komme nærmere en forståelse av dem. Målet er ikke nødvendigvis enighet, men større innsikt og kunnskap. Røde Kors Ungdom kan være en viktig brikke i dette fordi vi er en nøytral og upartisk organisasjon. Med humanitære forum, dialogkvelder og temakvelder bidrar Røde Kors til at folk kan få mer informasjon om for eksempel humanitære utfordringer og Genèvekonvensjonenes rolle i dagens kriger og konflikter. Vi skiller ofte mellom to typer seminarer: interne og eksterne. Disse er ofte i form av temakvelder eller det vi kaller humanitære forum. Forskjellen mellom de to er at en temakveld er gjerne litt mer intern for Røde Kors egne medlemmer for intern opplæring. Et humanitært forum er mer formelt og eksternt rettet. Da inviterer man gjerne flere foredragsholdere, reklamerer for arrangementet, har en ordstyrer og legger opp til diskusjon og mediedekning. Formålet: En fin måte å sette ulike temaer på agendaen er å arrangere seminarer med temaet dere ønsker å sette på agendaen. Det er derfor viktig å vite hva formålet er. Hva skal dere ta opp og hvorfor? Ønsker dere at det humanitære forumet skal skape debatt? Ønsker dere å sette fokus på en bestemt problemstilling dere er opptatt av? Ønsker dere å profilere Røde Kors Ungdoms arbeid? I aktivitetsheftene vil dere finne forslag til temaer under de forskjellige arbeidsområdene Røde Kors Ungdom har vedtatt gjennom sin strategi at vi skal jobbe med. Forberedelse: 18

19 Hvem kan være aktuelle å invitere og hvem bør styre ordet? For å få til en god debatt er det viktig å invitere paneldeltakere med ulike standpunkter. Husk å undersøke litt om bakgrunnen til de dere vil invitere. Hvor skal dere være? Har dere lokaler dere kan låne eller leie? Når skal dere gjennomføre det? For å få satt fokus på et tema er det lurt å velge et tidspunkt der det passer. For eksempel kan man knytte humanitære forum innenfor seksuell helse opp mot verdens aidsdag 1. desember eller i russetiden. Da kan det være lettere å få mediedekning på temaet. Noen ganger er enkelte temaer aktualisert gjennom media ellers er det opp til dere å sette fokus på noen glemte humanitære utfordringer. Et humanitært forum varer normalt mellom 1-3 timer og er oftest arrangert på ettermiddag/kveld slik alt publikummere kan komme etter skole/jobb. Fordelen med å ha et slikt forum på dagtid er at dere kan lettere invitere skoleklasser. HENRI SIER Invitér noen lokale kjendiser, det skaper alltid litt blest! Ha en dialog med ordstyreren på hvor lenge hver debattant skal få lov til å snakke om sitt perspektiv. Det er vanlig at hver person får noen minutter på å innlede. Så åpnes diskusjonen mellom dem. Sett alltid av tid til spørsmål fra salen og 15 minutter til å avslutte. Noen ting å huske på: Vær tydelige på hvem som arrangerer, ha på dere profilklær og vis dere. Planlegg en god introduksjon og avslutning til det hele. Kjøp inn gave til alle som bidrar. Ha pausemat og kaffe/te/vann til publikum og bidragsyterne Ha klart informasjon om Røde Kors og Røde Kors Ungdom som publikum kan få. - Lag et program og en tidskjøreplan. Rekruttering: plakater, avisa, facebook. Gjør det kjent i lokalsamfunnet at dere skal arrangere humanitært forum. 19