;,~, l,_ j møte major Gran i retten - 91.QOO kg. mat på. m,~s fangene 'sultet SNO. Det. ;'ilskal

Transkript

1 t >..tt~'u~l.vn. r''} Utkastet til den nye vekkende og forferdende Med et pennestrøk kan skogbruket Og forslaget til -i irekte ligning av vil føre til formu ~skonfiskasjon Den avgjøre" de oppmarsj nistiske samfunnsordning er Overskriften på den første ar tikkei om jordlovrevisjonen lød: «Det nye jordlovsutkast et alvorlig og avgjørende slag mot bøndenes økonomiske og politiske frihet»... Forhåpentlig har disse tre artikler vist at det er dekning for denne påstann. Det er klart at enhver «ubehagelig» politisk opponent blant bøndene kan bringes til taushet når motstanderne har skaffet seg et så fryktelig våppen som denne nye jordloven. en artikkel i Buskeruds Blad sier stortingsmann Holm at dette jordlovutkastet er oppsiktsvekkende og forferdende. Og i et fo'redragsmøte i Skogbruksforeningen av 1950 sa. Sønnik Andersen at jordlovskomiteen burde ha gitt den menneskelige inteli - gens en sjanse. Denne uttalelse fra byråsjefen bekrefter det vi har sagt at dette kommitearbedet også er meget slett, bortsett fra hva man ellers mener om lovforslaget. Skal man imdilertid få den fulle klarhet over hva bondesamfunnet og det øvrige folk virkelig står overfor, bør man, se dette jordlovsutkastet i sammenheng med andre lover som enten er vedtatt eller står foran vedtakelse. De er bl. a. følgende: sosialiseres skogbruket mot den begynt <ommufor alvor. Fartigevokteren ;,~, fikk nervøst sammenbrudd da han l,_ j møte major Gran i retten - 91.QOO kg. mat på m,~s fangene 'sultet ~ll!JllJltllllllJWllJ;tlllllllill iljlllllllllllllllil1ililillillillllllllllill lillllili./s.:4' KUl/ller ut KrUltlan:sunO ~ - POlltatil elle ook~ Kontor, i. Enggl!-te ~O U. _ Abonnementllprls tr. 16,- pr. a.l', _ Annonsepris kr pr. m/m. - l<'åes tiollkenr nver tø ;mll!lllllil 1 J Fredag 9. mai ordlov er, : Det ;'ilskal j 6. årg. skulle lebu, " oppsikts- foregår i A.L Mørefrål? som skjer innen den omskolerte krets være en hemmelighet for offentligheten K~tiansund har en fått et nytt pksempel på følgenp av Arbl'itler- kert ennå minnes l takknemlighet den.trtietseneste stabile linje: :\ la politiske omsyn overskygge dl' sak- strålende tur A-L Møretrål kostet på {ige~r det gjelder besettelse av all3\'anrsfulle stlhingpr. sin tid tok pn dem til Kiel under strtbelavløpet; har av~elderpartiets bystyremedl<>mm ler i Kristiansund opp forslaget om å fortiet hele affæren. Det var med anop~ et tralerselskap med }låde mmmunale og private andelseipre, - dre ord en tredjedel av besetningen Foru'ttetningen var her at mannskapet skulle skyte inn sine andeler for at som truet med å gå i land, og den den.timulans som lå i ai værp mediere skulle komme tilml{et til g ode. overveiende del av disse skal etter 81- Ek8~rlmentet gikk videre, idet planen var å bemanne trålerne med folk gende ha gjennomført sitt forsett. som;,r uten erfaring fra yrkpt tidligere, med andre ord, en omskoling:tv Det viste seg at de som ev(>ntuelt såk~ gjenreisningsarbeidere. skulle fylle tomrommene ombord ;~. måtte ta sikte på. en innbeta- P~en var sterkt forankret i by-! til normalt arbeidsliv. For dette stor- ling av kr. 9,000 for å innfri forutsetens ~ppfisttradisjoner, og da byens stilte og dristige eksperiment ble ide- ningene som andelshavere, altså hele tråliki.,~ åte. sto overfor konkurranse ens opphavmann, arbeiderpartiets va 3000 kroner mer enn det opprinnelige fra iji.. a. Ålesund, var det ikk"! vart- raordfører Alf Jordal ansatt som for andelsbeløp. Med dette kom det opp sk4 å vinne gehør da forslaget retningsmessig leder. En mann med at samtlige mannskaper på de to båble,:'emmet i bystyret. Også byens sundt omdømme, men uten noen er- tene, ca. 60 mann, noe tidligere hadkli keksportører viste saken sin faring - hverken på fis,et eller for de utredet 3000 kroner hver til Møstø 2 trålerfartøy ble kontrahert retningslivets område. Borts!'tt fra retrå A-L utenom sine andelsinn - ved tysk llkipsverft, modern~ far- sin yrkesutdannelse som elektriker og skudd. Disse 3000 kronene skal etter tøy... m representerte summen av sin politiske karriere, hadde han in- sigende være å betrakte som lån til norsk! erfaring på dette spesiell, ' om- gpn av de. spesielle forutsetninger trålerselskapet, -- altså ingen utviråd,'/av fiskerinæringen. Selskapet som skulle utpeke ham til leder av et dese av selve andelskapitalen. MEid blej~~nstituert under navnet A L Mø- kjempetiltak med utvidelse av bye~s andre ord har antagelig selskapets le rejlø,i'. og blant andelstakerne val' viktigste nær-ingsgren for øyet. Far- dese i en fortvilet økoilomisk litu8: o~tnannskapene som hver skjøt tøyene har i løpet av ett år gjort sjon måttet ty til en utveg som vel inn... Jtl.~ 6000,00. Da fartøyene ble over mange. tur.er på. feltet, - både oppun- savner sidestykke i vanlig forretnings leve~: fra verkstedet var det ikke der Bjørnøya og Grønland, - men sel praksis, og for mannskapene bidro måuji:på lovord om innkjøpet, som skapets status i dag er et kapitel som det selvfølg~lig til å skjerpe rilotsetble~:tegnet som meget gunstig. Selv helst forbigå.es i taushet. ningsforholdet overfor ledelsen. h føl.".. ~, 'g. betraktet man nyanskaffe1- Da den ene av trålerbåtene, <Møre- Det lyktes l' løpet av 3 uker å mo l. Den nye J'aktlov skal tvinge skal stormes ved hj'elp avde er' sene :\'Jom et avgjørende l:ort for il, trål 2» for en tid siden kom hjem bilisere tilstrekkelig rr.annskaper til - igjennom sams jaktområder nevnte lover. Alle våre bestem - hold~\'l)yens., klippfiskhegemoni intakt fra. fangstfeltet, besluttet plutselig 10 at skipet kunne forberede en ny tur slik' at alle borgere blir del- mende politikere var for ca. 20 år eve, r kolll{~1tanse 'utenfra. -11 mann å. gå fra borde. Det ble på feltet, men fulltallig besetning lot aktige i jaktretten. Grunn- siden kommunister og talte og H ~t fartøy ble bemannet med 32 henvist til uoverensstemmelse med det seg selvsagt ikl,,~ giøre å stampe som altså sto som medeiere. kapteinen, - men nærmere bezrun- på bena under sll'ke fo'utse~nl'ngpr eiernes enerett blir bare en skrev for proletariatets diktatur. - co - ar et.millionforetagende som neser er ikke kommet almenheten Med reudsert mannskapsstyrke _ illusjon. Nå er de imidlertid kommet så. tet midt oppe i byens vans]{e- til kunnskap, og avisene i Kristian- og for en stor del helt uøvede folk la 2. Det er nedsatt en såkalt skog langt at de slipper en voldelig -rergangstid fra gjenreisningsliv sund, hvis representanter ganske sik- «Møretrål 2» ut på sin neste tur. kommisj on med SØnnik An- revolusjon. Alt ordnes med stem-.j){l.t.~l1jydes at det ved neste hjenb :,".. ~". wmst 'vil gå flere fra borde av den :;;~:;~f:;~ ~=i;n~~~~:t ~~~:~~g,,~~,,:~~:~~~:~;~l~m:~~g-, ~ D~.. ~!?er ikke så ;n reit., når en blir ~~~=~l~!t:;a~n~t~~~~~l:k:it:!sj~! bli fremsatt forslag til lov! 1945 la alle de borgert1ge par- HANS EVJU' '9 når søsterskipet «Møretrål 1» om en som skal tvinge igjennom tier seg under «fellesteppet» og på vei til et møt ei Jordlovkotniteen. kn n' f 'rn' nfn rt m" nrj n -, n nn a n fn... ill tidd~~~:e;r ~~esit~n inntil i dag- av det sa~drift av skog. Det vil si at har siden ligget der og tuklet, -::::: ~!?:too~:'h~~"+~l1~:"~~;!.ru:._o:"_~:~ ~... '\;... '7ti

2 kommisjon med SØnnik An- revolusjon. Alt ordnes med stemdersen soll formann. følge mesedlen og en urettferdig valgbyd.. sj~felllill1t~~lse... YU.~~1;.Q;r~~i~. c,,..,.,;/1'_"." "'~N' ", bli fremsatt 'forslag til lov la ane de borgetllge parsom skal tvinge igjennom tier seg under «fellesteppet» og samdrift av skog. Det vil si at har siden ligget der og tuklet, - et passende antall skogeien- som Anders Lange nylig sa i et dommer skal slåss sammen foredrag. Da de la seg under tepog dette skogområde skal dri pet, hadde de lysegrønne forhåpves av fast ansatt bestyrer. ninger. Når bare de stygge «na Det er unødvendig å karak- zistene» var likvidert skulle alt terisere dette nærmere. Alle bli fryd og glede!, " j, ~ ~:':z. '" -. f,. J~:er if(kesagreitnår en blir DANS Evm PAD~~i :;1 :;n~øi ~\ J::d~~:k~~r~~ kq'n': fronferf m'ed sl-n egen forfl d menneskelige intelligens. få en sjanse Den 1. mai demonstrerte A. U. F. mot statsminister Torp Amerikansk initiativ! Vi tillater oss å hitseue følgende linjer fra Aftenpostens alltid påpas bønder vil forstå hva dette De borgerlige politikere i dette selige sosietetsreportasje : Aftenposten for 2. mai bringer føl- betenker hvilket stannpunkt Unc1e betyr. >land «bommet» sterkt på Stalin Mangelen på frisk luft var den eneste feil ved denne ellers helt igjen gende meddelelse: S:.m har tatt. På den an:.en side må Når dette driftsapparat er under krigen. De utstyrte ham nom vellykte aften. Det var den amerikanske handelsråds frue, Flora Co Spall'!lk-norsk Handelskammer de' ogs' sies å være gan~ke oppsiktsvd:kent:e at ai'beiderpartiets ungdoms kommet istann, kan skogene med englevinger gjorde holdt ekstraordinær generalforsamling tirsdag 29. april i nærvær av sosialiseres, så å si med et de den samme bommert likeover nover, som tok initiativet til den, :cylking åpenlyst demonstrerer mot sin den spanske minster, l\figuel de egen statsminister. Det kommer sikkert til å b:: livlig på barnekamme pennestrøk av stortingsner for våre hjemlige marxister. Adasoro, og under ledelse av formannen, generalkonsul Ole R. Tho tallet. Den nye jordlovs ad- Det er grunn til å tenke alvorgang til ekspropriasjon av lig over Anders Langes ord som som var Hitlers sakkyndige i bakresen. Som.norske styremedlemmer Genera) Walter Schreiber, ret! Når :,'a:. har hørt om alt dette, "Ol står rna., så. innerlig godt den lille skog og fjell skaper den nød- han i denne tid reiser land og teriologisk krig, ble ved NUrnbergdomstolen dømt for tortureksperistad, nestformann, konsul Karsten ble. valgt. direktør Eduardo BUk n ~tisen : Aftenposten 2. mai om at vendige lovhjemmel for ei en strand rundt og forkynner: uten-iksminister Halvitrd :M. Lange menter i fangeleirene. Nå er han Larsen, Alesund. konsul Hans M. domsoverdragelsen til staten «Rens alle levebrødspolitikere har måttet legge seg inn på Rikshospitalet «for en lettere skade han på kalt til USA og er knyttet til flyvåpnets iaboratorium. Hans Grhnsmo, Bergen, konsul C. Lossius, Kristiansund, grosserer følge jordlovsutkastet kan ut av Stortinget». dro seg ved en - forløftning». nemlig staten oreigne skog MddelthOn. Stavanger og for OSlo grosserer Erik B..ekke, grosserer og fjell når «alm ene umsyn» Er rettsstaten Odd Bmun, konsul Nils H. Flaaten, krever det. Stortingsmann direktør RiChard Furuholmen. direktør Hroar Loss, avdelingssjef Holm peker på at dersom gjenreist? Rolf Schønneberg. Dessuten ble Du kom sent, Staten kommer i konfiikt Vi gjengir her fru tanssons anledning av rettens kjennelse valgt 15 spanske styremedlemmer med skogeierne om f. eks. brev. til Eidsivating Lagmannsrett. brevet som ble ført til pro trekke frem og belyse punkter fra men du kom best. for at det skal tillates aktor a og direk~ør Niels F. Jacobsen, Madrid, ansatt som kammerets repre tømmerprisene, kan det sies, at «almene umsyn» foreligger og at skogen da kan over avdøde generalkonsul Hildisch's dlsch anser jeg det som min pliltt tokollen, retter hun en sterk kritikk mot i'euens k~ennelse om at ning mot avdøde generalkonsul Hil den aldri behandlede tiltalebeslutsentant Spania. føres til Staten. sak skulle rulles opp i retten. å be tilført rettsprotokollen en tilleggsbesvering. - idet jeg herved Samtidig bringer avisen en annonse, undertegnet av Ole R. Thoresen 3. Forslaget om direkte likning gjentatt og skriftlig tillater meg å som formann og Fr. Gløerser som sekretær, med meddelelse om at av skog. Slik som dette for- gl uttrykk for min beklagel~ over slag er utformet, vil det føre den fattede kjennelse. denne for- «~pansk-nors~ ~and~lskamme~ har til at en mengde oppsparet Advarsel fra ndia bindelse ber jeg den ærede rett be- gjenopptatt sm vlrksom~et mel! støttenke hvilke kons<>kvenser det even te 8;v b~gge lands myndlg~eter o.g ortuelt vil kunne få for dem selv og ga~l1sasjoner for handel, mdustr- og trekapital (formue) blir beskattet som inntekt. Et eks- New Delhi: Privat til 8. M. for oss alle, ifall 'v~.iørelser av s!tlpsfart. nteresserte personn og empel vil vise dette: ih~mte art blir gjeldende rettsprak- firmaer opptas so~ medlemmer,» En skogeier som har hug- D en indiske regjering har kunngjort en advarsel til alle land om Verdens Gang for 2, mal forteller s~.. get all tilvekst i skogt:n et- at FN vil kunne miste sin innflytelse Min nye besverine: er følgende: at medlemmer av Arbeiderpartiets terhvert og f. eks. satt pen- hvis stormaktene fortsatt motsetter Under direktør B!oms vitneprov ungdt:>msfylking etter statsminister gene i banken vil gå klar av seg at tvister som inbringes av de lørdag ble der. av drektøren, ml"d Torps tale på Rådhusplassen l. mai dette, mens en skogeier som mindre land, blir behandle i Sikkerhetsrådet, Dermed siktes bl. a, til tjohti/:'apnort a,gttt av den tyske idet de ropte: <Vi vil høre Julio Just!»' l,at;mannens t~atelse, lest opp en ddell1-onstrerte mot statsministeren, har hugget relativt lite og Tunis-problemet. kunngjørmgen, Krbnina.l:r~t Esser. Herl" Esser skal. spart opp trekapital i skogen som i formen lwmmer fra den in:liske neralk. HUdisch til en Dl". Knab, og Denne demonstrasjon hadde sin neral Hildisch th en Dr. Knab, og vil få denne formuesoppspa-' hoveddelegerte ved FN, Rajeswftr Da balcgrunn l en forandring av pro ring beskattet som inntekt la, heter det at d.enne ~end(>ns. hos.., stormaktene har tllbøyehghet bl ål ved avvrknng. Tlsvarende bli en vane. Denne utvikling minner burde uttak av banken be- om forholdene i det gamle Folkefortraktes som inntekt. Det er bund, og hvis den fortsetter vil FN da også en lang rekk-e enkelt- bukke under på samme måte som.. Folkeforbundet. personer og. skogmstitusjoner som har påpekt at den nye skattelov vil føre til formues- Økende konfiskasjon. 4. Det foreligger nå, som bekjent forslag til permanent «Pris - og rasjonalisel'ingslov». Om denne sier overlege Scharffenberg at den vil føre oss over i den autoritære stat. Og den tidligere kommu nist (motdagist) Sigurd Hoel sier også i et foredrag at vi med dette kommer helt over itvangsstaten. dette brev skulle være b e v ise t gråmmet for L mai-feiringen forteller Verdens Gang videre, og var for at herr Hlldisch har angitt enlmlte av sine e!t'l1e arbeidere. Men resultatet aven parole som var bre vet for e l i~ Jr e rik k e, - hverken i orip,inal eller kopi. g1tt ut l AUF. Forhistorien er at Det er forbausl'nde at direktør det opprinnelig var bestemt at den Blom finner det nødvendig - splulske ekslregjerings sjef Julio o~ t,ienlitt - å benytte see; av et sukt Just skulle ha talt sammen med 1\beedi~et dokument fra en tysk Torp på Rådhusplassen, Arbeiderbladet. for tna.ndag 28. april var så Gestapist og at aktor her godtar spansk-tysk at vitnet bygger sitt prov på en politiforklaring som han har fått fatt som talere. linldbrtid må det ha ledes både Torp og Just ført opp i, - avgitt aven annen person, og skjedt> noe i mellom,elden. for onsdag 30. april hadde Arbeiderbladet samarbeide hvori denne annen person mener t ha sett et brev, skrevet til, en tredje person -- uten dog å dokumennisteren var oppført som taler. det endrede prograr.j der statsn:i -Frankfurt: Privbat til 8. M:. tere. dette! '" For å belyse de nsærstilling ak- Det kan hende me~et mellom manvareutvekslingen mellom Vest-Tysk toratets vitner etter underte!t'l1edl's dag og onsdag. Selv l Oslo. Blant anland og Spania øker stadig. Ved 'lppfatninf!' den hele tid er blitt stil net kom det en tirsdag imellom,. en siden av dette sluttes avtaler om fag- let i konh-a forsvarets vitner skill tirsdag da altsil, Spansk-norsk hanlig samarbeide mellom. enkeltbedrif' jeg kun nevne som et eksempel edi delskammer holdt ekstraordinær geter, utveksling av ingel11ører og kon-.,oden med o.r.sakfører Ragnvald neralforsamling i anledning av at struktøl"er. For noen?ånede: ~iden l Huse, som ikke ble tillatt å forkla- kam. roen. t. roe' støtte av begge lands ble det sluttet avtale l Madrid mel- l"e seg i sammenheng før en av for- myndigheter har gjenopptatt sin 10m det tyske konsern Gutehoffnungs svarene _ h.r.advokat Leif Ben- virksomhet. hutte og det spanske konsern ndu- dixen _ grep inn og: henstillet tn Det er ingen tvii om at den stria P~seda. Prof.. Messer~hmidtl retten at så måtte skje. avgj Ørende oppmarsj mot den samarbeider med Hlspano SUlza. - Jeg tf;r anmode den ærede Rett Zeiss-verkene har sendt teknikere til om at de her påklagede forhold sosialistiske - (kommunistiske) Spania for å bygge opp en fabr.lkk bur brakt til opphør., samfunnsordning nå er begynt for fremstilling av opptisk materell... OSlo, den 27. april for alvor. De siste hindringer '- ØYVOR HANSSON (sign). Det ville jo unektelig ha tatt seg 'oe eiendommelig ut om Torp etter det allerede torsdag 1. mai hadde opp trådt arm i arm med hr. Just. Det får være.,åt pa. å bære kappen på bene.kuldre, ikke min: ~ når man HAKON MEYER: «Et annet Syn» ~ Dreyer Kjære venn Håkon Meyer. [Ju kom sent, men du kom best. disse år, siden vi diskuterte problemene på «Sal 1» synes du helt å ha revet deg løs fra all jordisk svakhet: Sindig og klippe fast urokkelig bygger du opp årsak og virkning, legger fram kjensgjerninger, spør og delvis svarer sont kun din lidenskaps løse tenkerhjerne kan formå. Du feller ingen dom, men dog fornemmer en domsbasunenes hjallen, fanfarene over en dom så apsolutt og høyt hevet over de små aktører i politikk og dom stol, som du ser ned på fra oppfi omst"vtf gå flere fra borde av den opprinnelige mannskapsstyrke, og at e... );a,n:.v,e,n:te. ~.. ~J,t};."lCt<.'le. situasjoll når søsterskipet «Møretrål 1» om en tldverlder hjem. Dette er fasiten inntil i dag av det storstilte prosjekt som ble gjennomført med så mye virak for et år siden, og som arbeiderpartiets ile'nn tilla seg den spesielle ære av å ha tatt initiativet til. Hemmelige transporter østover Pol~k skip har i månrder gått i fart mellom Datizig og Tientsln i Nord-CkiJia Stockholm: Privat til «8. Mai». En polsk sjømann, som har greid. il flykte i land fra et polsk fartøy i svensk havn, forteller at 20 store polske handelsfartøyer i mange må. neder har gått i fart mel:om Danzig og Tientsin i Nord-China. Lasten består av tsjekkiske Skodakanoner og lettere panservogner. For at ingen skal få nærmere rede på transportene, fpretar skipene in gen anløp underveis. De bunkrer ute i rom sjø utfo:. Aarablas sørkyst, hvor de møtes av tankfartøyer, som har med seg olje fra Abadan. President Peron tror al man vil myrde ham,buenos Aires: Privat til 8.:\1. A visen La Epoca hevder at d"t foreligger en s.tor sammen'wergelse som ta!' sikte på å myrde president Peron og han'l statsråder. Avisen opp lordrer det argentinske folk til t holde seg rede til å knuse denne "an1- mensvergeise «snm ledes og betales ;w USA,;, Hvis sammensvergdsen qlmlle lykkes, vil alle sosiale frem gå tapt, fagforeningene bh opp ~kritt jtlst og forholdene bli skrudd tilbake til 1913 høyet stade med en blanding av overbærenhet og likegyldighet. Like sikkert sltal ditti innlegg vår felles sak ties ihjel. Men ditt verk vil leve i historien, hvis nord menn får skrive den. Og vi takker ditt forlag... kapitlet «Tapte år?,) når men nesket Meyer den store høyde. «Status 1951» bringer du en analyse av Europa. Problemer så tindrende klar og fornuftil{ at du ikke kan vente at våre store menn vil begripe den ennsi følge den vei du viser. Vi kvinner og menn av «Et annet syn» hilser deg og er deg takknemlig På manges vegne, din v~n ARN E BERGSVK.

3 åedmfu,r Forretiliiiistører.t~iii ij. Am",_ pir!:t1mdbø uti1'tt av ldtere$$8jjtlikapat 8. Mai,,,~,,"~'h """";'..,.,p...,.".,'.. ' ~.",.. ~.,,' ''.;.".. ~.,. ~' "h.. ~"""'-'1'~ Hettighetstapene -- et skrift framover., st.atsråd 25. april er den bebudede odelstingsprojsoslsj 011 til lov om end.ring 1 lovgtv1l1tlaen om rettighetstap!'lom følge a'v straffedotnmer frem... so,tt. Den 'bygger på en innstilling fra. Straf ~lovskotniteen og ~r ut på å begrense anvendelsen av retu8hetstap, dels ved å stille domstolene friere el1h hittil ved 9:vjfjørellt! av spørsmålet om rettighetstap sltal idømmes. Det overlatc!s til retten under hensyn til dofilfeldtes forhold og omstendighetene ellers it bedømme om rettighetstap bør inn-. '.'.. trede og htrllkf' rettigheter tapet skal omfatte...'. t lov av er bl. a. bestemt at ihgen skal fradømroes ad intt til A opril tjeneste rnedm1hdre han blir dømt til frihetsstraf inere e~ 8 ar, ogden SOfil tic.1lilrere fu' fradømt rettigheten, skal la. den ~ilfjake, når dommen ikke ge.t ut på rrthetsstraff i mere enn 8 Ar. tlet"nye for$la.ibruke~ ikke betegnelsen «statsoorgerlige. rettigheter.>. Den ene av de rettigheter som dette begrep omfattr, netn- 1i(te,tten.,til å owhaoffenthgtjeneste, skal overhodet ikke kunne fra~ømftis etter forslaget. Den andre, stemmeretten, skal bare kunnetradømllles fed 19.ndsforrec.teri, høyforrederi,valgtnisligheter og overtredelse ti\!' ktlisartiltleine i den miltære straffelov. lbglen. om suspensjon av stemmeretten ved tiltale for straffbare haridlin~r roteslåes opphc'\ret. Alle, som tid!igere er fradømt stemmeretten på ttuiih a' o1'ditl~l'e forbrytelser, vil få retten tilbake ved denne lovs iit1'a.fttreden. Det samme glelder den som er idømt slikt tar etter!&.rids8vildavgivnlngen, når dommen ikke går ut På frihetsstraff i år. mere Ell1n tre ~ 3 - :De søm ei' dømt etter landssviklovene skal uten hensyn til, hvor stbt straff de har fb.tt også få. igjen fradømt rett til å oppnå ledende sti1unget og uiuts\tm i selskaper stiftelser el. sammen~lut1inger, rett til å ha. etler fa eiendomsrett til fast gods eller skip m. v. og rett til å ha yrke eller å drive virksomhet som krever Offentlig auto.. rlsltsjon eller godkjennelse. Dette gjelder dog ikke dem som ef fra~ døtrttretten til! inneha enkelte særlig Vilttige stillinger, SOlD regtl@s opp i lovutbstet, bl. a. soin sakfører, lrege eller P~f:lt ~ men det dreier seg her om. et få.ta11 av personer 1 dag, da srerugjurister og prester. ben nye proposisjon ~Kd n!1 behandles av justiskomiteen og det står nå. til den, om man støtt gå et skritt videre. Dette gjelc;er sær lig.stemmerehe1. V blir ingen oppgllte over, hvor mallge der er dømt tn tnete enn 3 lrs t'rlhetl'r.!tratf, filen det er en a~elig $kare, som a.ltsa førtsa.tt og i 10 år fra straffefullbyrdelsen skal være" uten stmhinerf'tt, Stortingsm~mb Lyng fremsatte under stottirtgsde])at.. tett i januat iar et forslag- om 3.. årsstraffen som grense og det ble oveftendt til l'egjerltlgen. Om det sa justisministeren at «for mi1 del tror jeg tiiåpt, at vi 'Vil komme til å gå kortere På den vet emi ~t som hr. Lyng har antydet i fm forslag, men det bie nltså ikke ~~re. Tre t.r er grensen.. Vi vil h"nst1l1e tu justiskomiteen a se litt nærmere På denne. grense. tiet er nemlig intet som d i,;ktimineter et menneske mere enn tapet V stemmeretten, og gå alvåtlig som stillingen er i dag skulle det ~ære all grunntn a hele de Sår som er slått 'Ved. il la alle,. som har mistet sitt stemmerett, få den tilbake, når soningen av den.. idømte straff er tuende. -f' 'C D En rettelse til. Potemkinsar.. tikket i nr. 15 ommerfullluektig"ell l herredlretten fant ikke l kube dømme latdftn til fterwtat nlnp, da han ikke 'Nr m..ntm a'f' NS. Det var bisitternes domsodl ble tadretttet l'f' høfmtentt, tutrolii tor at Uam_uDs med... lemskap hetler ikke ble bevist het. Nørholm, 27. aprl152. MARE HAMSUN. Tysk lommeparlør S ~N VELKOMST ommeren 1940 kom på markedet l. :Sruns Norwegiseher Spraehtfllirer, 10, opplag, utgitt av Bruns Btlk han.dels Forlag, Trondheim og. trykt i AdreSlleaViaim8 boktrykkeri.. Den fikk en tiv~nde avsetning blant okkupasjon!ltroppene. Av innhglt\et skal vi trøye oss med en smakebit: Unterhalttmr mit einem Fra.weiD: - Gestatten Sie, mein FrliUlein, d'slil ich mich vorsteue, mein Na'" me 1st... - ch bin ein Fremder hi er. - leh bin l10gh nicht lange in Nøtwegel1. Es gefillt Mil' sent gut hier. ~ Gehen Sie viel ln~ 'teatel''!'.- TaMen $ie germ?., - Darf tc:h mit erlauben, Sie itu einem Ta.n!e elftslmladen? - DaA freut mieh. Uflg anbieten? ~ Wollen Sie mich belleiten? - Wie.unusleren Sie!11th? - Da ~ fl'eut mteh. Osv. osv. De grønnklødte lmrte hurtig og p'l{ebarna moret seg. Dengang Var det ikke sil. farlig hverken for gll. tens bl1rfi eller for dem, Mm køln når mørket falt pl. Mm ~ fem Ar sehere fikk gatehs bs.nl håret klip. pet, mefls de som kom i mørket Vilt de første til li fordømme dem. Lommeparløren hi1dde gitt tubakeslag. Og da gjajt det li r{\d.dl! skinnet ved å' vær~ god «jøssing». FoRNUFT. Vi er ikke særlig begeistret for den belgiske politikker, Pau1-Hlnd Spaak, mel1 ball er kjent fot.ine fyndige oh\. Mer (,r et.av hana sillte:. - 1l:ln fornuftig nasjoh et defl, som innrømmer muughetim. at dens nåbonaijqn er emi.fqffluti got'e. Vi adresseret den til dat_fis høyrøstede herret i Norge.!., z s t t 171 m g' ' r' dr t få sikkerhet for eller rede på. HViS derfor okkupasjonsmakten fafit i\'n1nn til å skride til repte9salier, ville den på denne måte gratis he.,ljått et kartot!>:' dver de n.v defis mautandere, den fortrinsvis burde. retti,øine represmlietf!10t., nnsatt '12åj~ ~i. ville disse.. vlifiskftig.. ;omme ut..,aet-.. \ fra. når okkupasjonsmakten kunne. Fredag 9. mai AdenHUel'S label. j ; -' i,l,jll':',.tiut'ttllll1ll",.:.'t!l'h:'':" - 1'1:1 1:1 1::tl 1":,n::J;!1: U::.'-':, ,1 ~ 1'1 f,-.:n'1rj,('lij:';t!;l:lil!lill'llllitll:,!:11"l Under do tntetnabjonale forhand- i Skal De kjøpe.. $k. anjlet Adfn&Uer. følgende,a,.. ( ven yre om o ris».. ~ Unger 1 Bonn forleden fortalte for" fl E C t 5 lb! bttnd bel, aom. han bi. hwr dlokelt en l.tae tilhøtere om l fortolke'lom de 1" ; h~ j:!r ~om var "'veptlet med æ s6 gjør det nå. en god ru'l_, møtte eta bj'l'n lotn! va:"fo::\~l~e~an:;~t~:t~~: i Deres ene forskudsbetalte bestilling i dag i ;purte bjørnen.! =..,... Jeg vn fjerne ha meg en varm ~ er vlktgere enn ti Oln et halvt år ; overfrakk, svarte jægetoeh. Og hva. ;. vil - l SU?..... _ Hvordan er De fol'l1øyet med for, Ett er å bestemme seg for il gjøre - 3~r Vil tjef'tll! ~a. meg en tod skudda.allet av «Solbrib-boken hit- en ting, et annet er virkelig. gjøre froklst, Sla. bjørnen.. til? spør vi Martinussens Forlag. det. Når ':i derom skal snakke, så. er O~ $A. inviterte bjørnen jægeren _ Jeg håper det er for tidlig å ut- det ikke sil. umulig at all e i den førhjem til lutt hule forat de kw'lfle tale noe otn det, Wllrll!r Ma.rtlnu.- ste beguijtrtng bestemte sq fot' A snakke Sammen om sakene. - En Sen jr. - Saken er den at jeg være med. stund senere kom bjørnen ut alene ingen tidligere erfaringer har å byg- - TaRk, tifold takk, men jeg skal etterat følgende komprornis var op- ga på når det gjelder slikt forskudds- være fornøyet med femteparten. Kan nådd: Bjørnen hadde fått sin rike- salg. Da jeg i sllmforsta.else med Dem De vært! meg behjelpelig tned å overlire frukost og jægeren haddt! tatt og Forbundet satte i gang denne aka bmse dllisc! om nødvendigheten av sin Vatl'ne avedrakk. sjorten, var spenningsmomentet nett" at de sender inn.in belt1lling 1 cl a ff opp dette: h vor d 11 fl vil aksjonen i.tedet for «imorgen», da Vil utg1ve1 arte seg, spontan tilslutning med det sen til rette tid være sikret. samme eller langsomt men jevnt til- - Vi skal gjøre vårt beste. Mere? Hei san! lir av bestillinger. Nå er der riktig - Ja, det viktigste av alt. Mange nok ikke gått mere enn vel en uke av dem som allerede har bestilt bosidefl a.ksjonen ble satt igang, så no- ken, ha.r tol'lylt påstruvlst1ingstaton. :8'N's ltornmlajoh for menneskarettighetene har vedtatt å attbefa. en overveldende tilslutning er det vel ~e)'>j med kjærkomne O.f.\' oppmuntrengalt li vente seg nå allerede, men!\(\r d~ hilsem' som «Velkommen. Sol. le, at alle folkeslag under fremmed adl1inistrasjon skal ha rett til å jeg tar i betraktning a.t der er kom- bris», «Hurra for «Solbris», Takk for bestemme om de ønsker lelv8tyre. møt en bestilling helt' fra Bodø, så innsatsen», «Lykke til»,.. Solbria i by. USA, England, Frankrike, Belgia burde adskillig flere hatt tid ttok på ene jager bort skyene:!> o. 1.,. og så. og Australia stemte Mot l'esølusjo. aeg til! sende inn sin bestilling enn har Vi gubben 110m fyller 71.år den nen, som var foreslått av ndia. tilfellet har vært. Spontan kan jeg 1. august og som synes det høver Elleve medlemsland stemte for, to altså ikke si at tilslutningen hl1r vært p;odt å bestille boken til da. Jo, det er avholdt seg fra å stemme. -'- Resolusjonen er oversendt til F'N's øko -- Foreløbig spontan? - :ffinten er med ogsli. er til glede for andre. Hils foreløbig. deilig å vuø at det jtla.n holder pa. nomiske og sosiale råd med anmodning om godkjennelse 01 videre det ikke? hjerteligste. vel tilslutningen spontan eller d~n er dem allesammen og takk dem pa. det sendelse til FN's generlllforsamiing. - Jeg tror ikke det er ubetinget '" riktig å si det slik. Som sagt er ak- Etter melding fra "ortaget den 5. sjonen for det første bare en uke mai viser det seg, at bare 52 har 00. gammel så mange mennesker har sik Atm og forskudd.betalt boken. Dette To datoer. kert ikke fått tid til å fordøye nv- er ikke noe å skryte av, men vi håheten endda. Dessuten er 23 kronf'r per at farten vb øke, og at vi kan D en 28. l.pril opphørte besettelsen' trolls' alt. ikke s!filpenger. lom ma.n få den gidde t notere en atl9klllll,ug av Japan, som dermed blir et li-' Stik~e: fmgeren.l veste!om~el1 et~er. ning l barometerøøyten. keberettiget medlem av de fri~ Beshlhngen må ln!1arbeldes l buds]etlttndll familie med ubegrensede tet' tet.. Oil! det ikke kan skje denne tig'heter til A. utvilde line egne foi'- uken,sa kommer det m~ neste uke. lvaust"rker O" d lta. MM Uk P" tt - De er. 9:1tså opputtnllt. Den enorfe hja10. som., d fl> e. e a. - lcom 19Jen om 14 dager. ner i Vilt Jnlllhandelen. Tra.ktaten ~ Noe 9pellielt ellers? vil øyeblikkelig gjenoppretter ja- livor mange lesere har ~S. Mai»? pam suverenitet over de fire ja- _ Femti tusen minst. pllnske øyer, og den allierte mill _ vil det vær~ optltnbjusk av meg MlNNE08l) OVEa O.a.SAKFØRER tærbelleuelsl! 11.1' landet vil bli a.v! å tro at 10 pst. av dem gjerne vil ha ROLF :aynnlng. viklet i løpet AV 90 dager. De ame', «Solbris»-boken? O.l'.lakfører Rglf Rynning, Trond tlkanske beseuelselistyrker blir 1 - Helt sikker ikke. Dobbelt opp heim, er død. Dillponent Tol'J1lY.1apan. ifølge en :lmrllg overettj"' Vil n:ilil1nere v~re det riktige, skulle lwm.t, inntil 3apan,elv kan over- vi tro. ta.prup ikl'ivtr i «Adreasea\'i.. ta: ansvaret fot' lafld.ta f'ou\'ar. - Sen» f'ølgen<1e mitltleord: All right, Vil det vølte opt1mllt Dell a1l1em Okkl.lp..ljofl 1/.1/ isk av meg. il. tro at 20 pit. av di'ie V.eV'yltklAttd åu.r fot' tur, igjen bestemte seg fot å støtte opp Mange er onde, ved undette«ningen av den flre om a.ksjonen da. de leste om den? sl tl er lode. tra.kte '; i Bont!. ttmidd01bart ettet - Det blir vanskelig å svare pa. vil de lntl1!tesserlø parter Utldertbf11 3 liten tlutopeiske seitlitnaktøtrak. tat om muropahfl!l't!n. Btl!tietl'lktatervU tr" i kraft ~tt.mtidl" hat dill er ratifi'ett (lov da1fitli,e delta,etlami parlame1ltet, Forvarsler? t sin bok t1ilt Mflet syn» skriver B:fJtOfl MeYllt (8. 99):. dnr'fl kat, tetle. ideologi fotbiflder l dag dt ramle NS-medlem mer. De har ifllen Orrlllllu.ij()fi, hvor n ølik ideologi ~1ir utf'oftnet.. _ Deres repr!.!øentaflter har. vlllrt ktltikere med front mot tettsoppgjørett og. med!()sial rehabi1iterin~ O Ennå er ikke alle jomsvikinger døde! Solbrlsferdent d 't mt sorgens budskap møtte mange, da meld1n~ kom, at Rolf ttynntng jr. Var død. lan VAr ingm stor eller berømt mafin i orc1.t ver4l1uge be. tydlling, han Ville selv ln>e stul, i sin gjerniflg og for sin familie. Og dog ble han for lille OSs 110m fikk hans lljelp da. «freden» kgm tn Norp, den ~bøllte Som hjalp. Til tross for at ayk. dotrunett allerede da hadde Uk 1 harn. hjalp han OVft'alt hvor hatt trengtes. Fra ft:mglel tu kojllltntrujønllle1r g1k hahs gang~ Flere og flere u1ykkel1ge el'es henstulinr til oss om å trengte hans hjelp. Det ble for meget hjelpe til med at boka Om f(;)r.ham, kreftene avtok, men han vet'! Solbrlsferde nkan komme ut ble A hjelpe. Lægen, prellten og ju-..'.... k t k. ' risten var rvprei!entert i ham. H&hs vil V spo~enstre s e,ter. omme tllottq var; «Dømmer ikke fm'.bevile1i Boka V bli en bestseller a.v er den. Aldri Øtlli.kke.: hm ondt Cltn de sjeldne, takket væte den et menneske, aldri godtok han en be.

4 som har mistet sin steminerett. få den tllbake, når soningen av den ~nl.nn til it skride til vil- '"' le den på denne måte gratis il", fåu -idømte stra.ff er tl1enwt. et kartotp!. over d~ n.v defis ~(JlStah'" 'C M dere, den fortrinsvis burde rettrt 3iM reptesllålier mot. innsatt pål; l'dni, ville dilllse, vanskelig.~omme 'ut; "det- Beredskap V fra, når okkupasjonsmakten :l\unne åolmmentere, at de hadde værtfjnad på d()tflomtrasjaner OVer- jot-den: ~like paroler ble 'derfor- en ganske Hf ktiv Hva som ikke bør gjenta seg bistann i dåd til fienden, og noe. liknende bør ikke Senere gjenta le,. ~ Mange av de pat-ol er, Som ble ut$tedt Af h.r.advokat Gustav Heber var nætmest utslag av tnaktbr~lj1de H' vis det skulle hende om igjen, at. Norge ble Okkupert AV 1'11 trllmmed makt, oppstår påny det spørsmål: hvilken utstrekning Skal nordmenrtene være okkupa!fjofil'lmakten be' hjelpelig med å styre land lt i okkupitsjotli!lt1den. Spørsmålet l'wheflger av et lnnet spdrsmll: Er det i landets i:rth~tesse, at :Notge i okkupaljjonstidensttrell Så gwt lom m1.l1ig, eller at det styres så slett som mulig. - Folk, som er på det tene med, at det sis$t~ et il. foretrekke, bør detfør!lev sagt avholde seg ft a, enhver as!istanse likeoverfot' OkkuPlillj01'l.Sflntkten. og ikk~ væte dame behjelpehg med il. styre la.ndet så godt som multi. Men slike tolk hat ikke t:toe motlopql på, at detes $Yfi PA forholdem og detes politikk er dett eneste saliggjør4!flde. Folk, som er o.v en ål'lnen itttmlng, bør ikke påny bli bmkylt for 1/tnd3- forredeti, far det kan fildri bli lands-. for1'l!dert il. søke t. gfi'vtle sitt eget land. Det er da. hellet ikke noen ljom har beskytt l{ontefiket Norge!! :Høyest@t'ett for la.ru:t.tortedeti ved at dert gjennom oppnevfiel~efl sjonsrådet søkte å skaffe nordmennene i okkupasjohstiden en tålelig mo dus Vivendl, Ølv om dotte admlni - l dnl'efl klllt, telle!l bieologi f.or" binder i dag de famle NSomedletfi milt. De har nren orgli.nillcl.ijon, hvor fl ølik ideologi \1111' uttot1net., _ Deres repr@lentanter hil' Vø.lrl; kritikere med front mot tetts9ppgjørett og med l!osilll rehabilitering Stltfl. mål. ngen hill' 9\mlet NS-tfied lemmene med henblikk pa. fremti dige politiske oppgaver. - Men det Sjon av ran&, hat som fl'ellldeles hersker l vin land ll' mulig at de etterhattdllln søker det o.' ' o h1en han,jorde llitt for å dempe det. et felles stannpunkt uhder en utvikling som de i det store og hele helme å. yte vårt bidrag. net Stille og rolig døde han p! Trond. ~ a er eiet Var tur. som ble Og nå er han ikke mer hos oss. fra fol'enlllgers!tyte'r, hvorved disse bettaktlt med dyp uvilje. ~tt nternasjonal, en europeisk impuls vil Men ennå er ikke alle jomsvikw 1 to måneder'. blit kahskje mer beskjedent. heim sykehus, hvor han hadde Uga-et strasjonsråd trådte i okkupmjons-!jatte seg helt ut over vedkommende maktens tjeneste og u~ledet sin mal<t forenings love og tilto.: seg et selvfra denne. Og like så litt Som Høyeste bestaltet tyranni ovet' sitte medlem du løvet, like lulle døde du. Jeg.\'et fl den ltørste betydning l'or dem~. inger døde. La oss da '\rise ~t Kjll!re ROlf Rynning, like sulle 110m rett klin beskyldes for noe sådant, '!lers handlinger og unnlatel!ier Ølvel ånden enhåer den samme hos J.t du hadde uutholdelige lillerter, kan administml.sjnsradet eller de nord innenfor som utenfor foreningens og En leller har gendt det engllliika d.e gjenlevende. men ikke ett klage kom fra dclg. l'ør mentl, sein trådte i dettes tjeneste og dens loves tamrile. blad «Picture Post» lt bnv, hvoti M, t, du døde du lt du hadde gjort opp forble hver på. Sin post, beskyldes Hvis vi under en evellt1.ulll okkupafor noe amant. sj<m måtte påny hl behov for et ad- Tyskland og Storbritannia 80m den uvennlige tanker like overfor dflg. _ han foreslå.r en l!!attlfftehslulning av mod tun Gud, og hapot At ingen næret Skulle man opprett:.ulde beskyld ministrasjonsstyre, så vil atbeid.mes eneste fornuftigo løsning på. verdens- Nei. Rolf RYhhing, hvis en manh som kan ilingen mot disse for landsforrederl, faglige landsot'ganill!1sjoh være at hhr. krisen. - Hvorfor ikke ha en prins overgi Seg liå trygt som du, har han 1 måtte man ha forlangt, at samtlige "ltillig nærmere tii å oppnev'ne et Abot'dmenn savel i som utenfor statens dant styre enn Hliiyesterett. Det bør Chl'tllng. dronning Elisabeths og,i «ArbetarlilJeralen»: Og i dag' stal' en flokk av de mtå Charlell av Tyskland, snør han. Prins K. P. skriver i det svenske blad :ntt'!t å nykte. tjene!lte skulle hå gått til general. ikke gjenta seg, at denne leker li. yrestreik, men noe slikt btlfattende krav re den tredie statsmakt, for ettlu' å blir jo den f0:m1te MountbaUen på: och 10l!l!!litneil uppøyn AUt l'ulare hode i taus 110tg, og lpør.. g _elv: hettuf,en av :ti'jdinburf,hs a-åri.~e stinn, For Vlitjf! dag bll' det dyrttre siutlfunnet 'Ved din bare med beyet ble ikke teist fra noe hold. være kommet i feindenl vold et den 'l'ltt~lafldb trone, m. a.0. ett kon~e av ty priset pa HVl!lmedel.tiger «lvorfor nettopp du? li! Uen ilv*ret Senere er det derimot blitt reist i et hvert fall opphørt å væl'e l'loon gammel tysk slekt, av Bl,Uenberg, rekordsnabbt i Vi.1flit'dlltider. uteblir, og 'Vi. ml tro \t Rlin Som styrer alt, ogsl hill' sin menittg nl. Men en planløs forfølb"else av em el enkelt statsmakt, hva det kan være '&lte 110m for ikke så len~e siden skiftet personer, fordi de forble på sin post, menintr!ilr bm. at den noensinne Udlieller fordi de spontant bidro til å skaf Ftere ha vært. L. O. bør i tllfell. ta havn or.- kalte seg Mount~att~...En.1a, nlle gt.1uler och grlnal' lenge etter at store mltul er glemt tysk-brit1ek union undet en feiles nal' plå!lbokehs innehå.ll sinar vu ditt minhe le\'o hos mange. lllange fe landet et så godt styre som mulig. ihitiativet og innkalle til en notl\bl'l Slikt bør ikke gjenta!leg, Off heller forsamling teptrll!ilntanter fra alle konge vil, menet inflllendl'ren, medføre en!lunde milktbalans(! og store fjom 1/l.ng'olnt ber0var dom livet. deg for. Så får dette vme vil' Stilte men troget dom iltøtta.r Partiet som har så uendelig meget A. takke ikke bør det gjenta seg, at st yter i hold som m4tte ha gt berettiget krltv foreninger pålegger sine medlemmer på å være represe.1.tert ved en slik økonomiske fordeler for begge parter lj.usefl til deg frll Oss AUe. D~t l. demonstrere OVer jorden mot okkl1" notabelforsamiing. Analogien fra,' 1814 er ntet sa slett eller MA. godt, Trohdhetm, pujohsmaktei't og utte!'rdige_ uten er her særdeles nærligltendø 01, eir tlt Liffl'i mot tasefordommer. at du ikkt! kan op)jlevt' at en englender gjør det. Men han gjør alt Torpy Hagerup. noel1somhdst lovlig hjemmel såkalte viktig historisk precø<len8. men Røy, Varietestjetnen Josephine Baker parolet i den anledning. Ved demon sterett er ingeh selvskreven ledet av har opprdtet en liga mot rasefor ll\t prinsipp. lan bekjllmper deg av "ne som sender mserater bør 1111"':' 11 av admlnigtl"å litrujohet' OVer jorden gir demon - eh slik notabelforsamling, om den elm 'lommer. Hun lt ileh nelter og eler patriotistne og hafl berlijver deg din ge fot A. 1$ a~krlft..,. sint' A1'~ trllntene okkuptisjonsmaktefl g1'atls kan ha krav på \, Pl lhllkplt. tt~_ den. llå en nattklubb i Mexilro City, hvor fortjetle1!te lw fortetningsttrunrter,,> tildel', DettegJetdet ~g'9l dokumenter som bur eldt 091. RedAksJonen owl'tar aemh, ntet an opplysning om, at de et. dena mot- Oslo J 11"''',. også hovedkvarter-et fb' dpfl nye gernhard Shaw (1895) Jtandere. hoe den ellers ikke lett vill" OllS+,a\l Hebet'. organisbl,1on SV,,! 1!t1!'('. svar for lnnl!lejldte manuskriptet. Ut '. 'k k 'kk... ;T "i ritt D eres henstilling til bss orn fl ttøngte han. hjelp. Det ble 1'0"1' meget hjelpe til med at boka orn for ham, kreftene avtok, men han "ed Solbrlsferde nkan komme ut ble A hjelpe. Lægen, preøten og ju- \tit.' vi sporenstreks etterkotnm~ tisten. \'ar repre.entert i ham. Hans' '. motto var; «Oøtt\lUlr ikko føl' Jxtvillet Boka '\'il bli en belitseller at er den. Aldri snakke, han ondt om de sjeldne, takket v~te den et mellheøke, aldri gtldtok hatt en be. publisitet ferden fikk den rang skyldning 110m ikke var underbygget. det sto på. Det var en presta.. - Hlln gredde bok ikke A. kvele det,~ t_,.",,,.?ni 1 t i~ \' 11; ;., ~. ;., ",.b i' i) tc '3' forretningsfolk eller mietdels~lld tar noen større krise vil begge hvor både det republikanske.og eget hod~, hvis ikke ø.vljørelseri. en"j S' run uttømtnende. Man kunlle tilføye pahier fortsette ad tnoderntkoll- det demokratiske parti kårer sia faller ved første avstemning, De at de heller ikke røpreaenttrer serva.tive linjer. ~~gie vil s1k~ na presidentkand1dater. t rnange Øvrige 16 stater velger sine dele- Es)' et l t t hvite som sådanne eller n,egrp. (,anvendelige» mehfi som kandi- enreltstater velges de delegerte gerte \Ted alminnelige valg, h~or og e e ane n. som si\clanne, katøllk~r, p~t-e ~ dater. Det er gannsytllig at det direkte 9.\t ljartlrnedlemme'l'l.e, Mer part nommet-er sine delestanter eller jøder, baptister.el- \'11 oppstå skarpe 8Btnl'tlenstøt sotn derfor allerecle på nåvæ gerte av et støtte 'mtall kandilet metodister. De gal' GDtlog O\1er visse trekk i den indre pou~ rende tidspunkt får anledning dater, som pa. forhånd har erutenom spørslnål, som kunlt gi tikk, men i utenrikspolitikken til it ta st1l11ng til presidentkan ~lært hvem de Vil stemme På OVer 80 åt hat eslet og ee- Vi skal ta fot oss. hva. profes- uttrykk for disse gruppers ~r- vt (le to t>attiet arbeide 8l\l11tnen rtldaten~. Oh~sp. ilåk"l.lte prim~l'* ved kongresser, i Chicago. Men fanten vært symbolet på 801' Henrr Steele COMMAGln:R Hg-e interesser. i rimelig fordragellghet. valg gir visse rettningslinjer og hellet ikke disse delegerte er; henholdsvis det detllolttatiske og 'ed Cohnnbia universitet i 'New Atnerikanerne hllr Sl.lltld vært Så 111t1~ professor Steelu Com- de har også v1st, gt (let denne car de engang er valgt, forpultdet republikanske! parti i USA. York forteller i tidsskriftet "Par.. fiendtllg lnllstillet overfor t&n- it - ~er Eisen""owet, som vel hå g1tng er en tydelig tretthet over tet til il holete sine løfter. Alt av- Ce skapteli etter borgerkrigen av l1ameiltary Affalrs» om det atn'e- ken om å organisere klasser 1 f,jo- v11 bli stillet sam presidentnn- tor de tradisjonelle profesjonelle henger a' omstendighetene.. ed en repuljllkansk tegner og hans rikan"ke pat-uvesen. l1tiske partier. Det er såledet de dl~at, uttrykker åttlerikansk po.. poutikere. Man SØket nye rnelln, den endelig#' nomnasjon av preparti var dengang sa kollossalt 'or SiVidt en definisjon over'" to stot~ partiers funksjon il 'Være litikk iså ledes: «Det er ingen Ul lelvol11 inge kan enna. Si, h~em sl(1~ntmdida.ten. og urokkelig som en elefant. Ti~ hodet er mulig kan det 9.meri- alt for a.lle. Mindre partier.r- nytte A ville forsvare nr frihet SOth har den største sjanse til å :Det er en hærskare av t>reaidene har forandret geg og ~tyr kanske politiske patti sies il væ- l1eider for noe Spesielt eller for mot kommun.ismen, hvis vi ttt- vinne. Men som sagt: Det repu- dentka.ndiclater og overraakelst:lkm mellom partiene med (lem. teen sammenslutning av menne en særlig 'tuppe. Det er de store per den ved blind tillit til byr~... bli' ~~n'-e parti har denne gang ne kan bli mange. Vi skal derfor dag er det demokraten! som sker, solli er organisert med det partiets oppgave å. erobre ~on- kril.t1.t og statskassen. - Ame- utsikt til å vinne- for første gang unnlate å spå. noe om de forakjel har flertallet, men foran preøl~ formål å få kontroll over regje- trollen med regjerlngell. Delfiå rika skal gå en mehomn! mel- si~en lige kandidaters Sjanser. Det kan dentvalget, gom skal finne stea rtngsmaskiherlet. De er ikke nød partiets oppgave er ikke i\ dvtr- lom rikctomsl{onsentmsjonet'j8s Vi har n3vnt, åt nominasionen nemlig henne, at hv1ø man ikke til høsten, :rykket det republ1ka.n- venc1tgv18 organisert etter et 00- ta regjertngen ~ for det kan de t~boeskirne makt og ell uhemmet av presid~ntkan~ir1ater finner blir enig 'Om en av to favoritter, ske parti fram med Sitt største: stemt 'O"inøilJp eller bare enig om ikke ~ men å bli Så store irrtta~ stats- Og partiinteressetnes sted om tre måneder, altså i juli. foretrekker t velge Cen tredje. _ skyts og synes ti. være.eirøikker. et aud1nnelig program. Det 'tll sjonselementer at et av c:1e to makt!» Han synes således å for- Oa samles de delegprte til de to Og når Vi begyndte med å for amerika.n.k politikk ska.l man være va.nsk~lig å finne et eneste store partier Vil overta d~tes pro 8Ø!~e å a.nve!'de 'Wilsons ledetlde partiers landskongress 1 Chlca- telle om eslet og elefanten, skal p.l11tevel ikke forsverge noe, Og r'olit1øk prinsipp, hvor de to sto~ gt'firtl.. l'1'111s1pper Uke langt frø. M'rre~ ";J. De delegerte velge<1 i1<ke O'ller Vi også tilføye, lt tegl1eren Herde ameriko.n,;ke partier, og deres re paruer har vært konsekvente Sålenge det -""'ærende valg- republ1kan~t'nes konservatisme alt på den satnme måt". t 3" st~- bloch i ((Washington Post" har vesell "lirker fot den utenforstå "'Ver en lengere periode. system bevares, vil de to store som fra New neal-e~stremlster.. ter og territoriene, Alaska og gitt' dyrene hode i begge "nder ende likefrem forvirrende. De SærUg i utlandet har man ofte partier fortsette tlled A ha et ne. Hawaii, titpelres da dø1egertp r1i- tor a. antyde, at det er stor uenig ~OTesti1llnger gom ml'in h!lr om 'Usert de amerikanske partier bredt nasjo:nl.lt ~runnlag el1~r bet er ennå omtrent et halv't rfj~te av de lo"'ale partif\m'''.-1s~- het itme'lfor ~g/1:e partier..",}o"\rtier i Europa, pagser ikke 'På "'ård.t SV' d~n ø-fnnn. Ameri1.t\t'}- vil fors"'ke på å bevare et sl11tt ål. Ul pr{'~ir!e"t1al"'''ne, f"le h va1& <tioller, 80th ]t~~ fnrest-ri\"e r1~m, lj""et<ikan@ke forbold, og dqt kanl~ke partier, sier tnan, renre~?n~!",tlm"l~o:. )"let 'ltlli'''k'e v-~te Rtttt ~arr1f}en er all"l'''''r'p. jffl'\uo: i eh- }1vem de sk~l stemtr'4> pp SOrT' ~1'. være nytt1!t å se lttt n~r terfr 4'-' e v1drell~p.tnterf'~~er, re fors}-lell 1'å ~erp" j f)ri'-~m'f1'l- hlt... ""e. Om tro tn::.ned-erj T'\'!''''$i~''nt, f'n(hr<lt. Men selv i H 'ttl,;'.tå. det f.""'lerikal'h!1!oe f'~rt1- -4.,.,'... ~... f":., r...,... t~ """..."'.."... 1et 1""'''' ~\,4~-""'!! to'1"",,~ t'... t,!o.. <1':'t';<!".. ~'1"~P<\r1..- '1t:!tto tilfelle str.,. (1~t. de ~"lege"- ~" knnfinaj~nfn... vetit rer lverten famm. atdesdete, prinsippet, llvis -let iklc opp... le~erte fra belp. tj"sa 1 r,hi""ø.'o. te ft-i f.1', f('ft'!\. ~t-lme ett"".. cl''''

5 Fredag 9. mai Svar fra «Jøssinglege» fil o.r.sak~ører Dale jeg Vil med glede forsøke. betvareo.r.sakf. bales 3 spørsmål til meg i «8. Mai» for d. A.. Jeg må tørst få opplyse at jei ikke er godkjf,tnt spesialist i psykiatri, men jeg har årbeidet ;on god del med faget. Jeg fø" ler meg ihverttall kompetent til 6. gi overkonstabel Bredo Hantihc Syversen et generelt sva.r på hans hårreisende artikkel om frontkjemperne. Deres lønte spøramal, om min svært generelle karakteristikk a'<t nor ske frivillige i England, og ~verige under siste krig, ogs~. gjelder for Mil.org., vil jeg Svare apsolutt ja. _ Jeg setter da ikke likhets:.?gn mellom,iøssing og mil.org. Med mll,org. forstår jeg folk som i månedsvis lå på skogen euer var i dekn1ng andre steder. Alle anikmordtone og innbruddem mil.org. foretok, lkt:lle tyde pa. at det, ih'<tertfa.llbltult de mest aktive ml ha. vært en god c1el kriminelle. Så meget mer 110m deres Virksomhet hovedsakelig var rettet mot lands menn. og ikke mot tyakl'rne. Hva angår Dereø spørømiu Om mitt syn pa personellet ved det n01'8ke felt sykehus t Korea v:u jeg sa sterkt jeg kan få. presi,ere den hitnmel\'1de for Skjell.mel1om den 10m melder.eg for å delta med vapen i hånd og den som reiser for 6. lindre Utt av au nødel1 der borte. For en sykepleier.ke eller en lege er det og'! en glimr"nde an. ledning til å lære nye behandllngømetoder og fremforalt A fl erfaring. Deter aannellg kke tl.medlalnløke fremskritt mm hat lett dagene Y i et feltøykehulj. Ogll Deres tredje.. pørsmll.l synf.>!'l jeg faller utenfor rammen av mitt innlegg. De Jlevnte mil1tære kategorier Hgger avgjort kke under gjennomsnittsbefolkningen med henysn tll psykisk statuj. Alle vet at offiserene har et yrke som krever ba.de omtanke,. utholdenhet og an.vantølelae. En psykisk svekket person som under en krig melder seg lom frivillig, vil nqp. pe selv 1 en s'pent fredøtid gjøre det samme. Det ville være l ga den' stør stemotøtandø veg. Ogd. her gjelder loven om den minste motstand: Vedkommende Vine pm-le å realliere Sitt eget :leg Vha. da~r~mmtng, brtmne. vin eller kriminelle handlinger. Det ville være meget lettere enn A. ga. inn i hæren og Vente på, at det engang skal bli krig. Jf!!g øynei De Skaffer Deres artikkel en,,"vætt billig slutteffekt Ved 1 det hele tatt l antyde a.t offillersfa.miller skulle være særlig belastet med p$ykiske defekter. JøølDrlæge. Liheral ordning med pensjon tl"',; tidligere NS.folk 8. MAJ - b' ' ~----~ ~--~-<. o Are t s bok -s e ns a s Jon! Jord bærplante,r. Vi mottar DetQS DeSt. for levetini tnai: Deutsch Evern,desertbæt~ kr. a,-pr. 100 stt: t. '\ nnstillingen fra. admuuatrasjons _ at tiere saker om peiuljon for folk, komiteen anlrlmde Arllfileldin, som var blandet inn i rettsoppgjøret for 1950 tor Statenl Penljofiskalllle og var tatt opp til ny behandling - og Den Norlke Enk.k... bt enllem- at det til 4el1 val' foretatt endringer. mig vedtatt i $tortlnret førbln4e16 HW:t ltal' enig i at det m& vises størst se med denne sak... tok aa.infula1 ('l m\llig liberalitet.., O i Beretningen om en sjømanoldad som hele \7erden målte ~undre AUGUST kommer dent AV de forioojellil'8 forbandauttalel ser hitllett..: Porlaptl føntflkoll8l11ent! :Det -var med stor interesø li en ikke liten porsjon Skepsis j-. tok tatt pa. denne oppgaven. - Boken er en abaø1utt pos1t1v overt'ukelse. - Spennende, humørl:yllt o,elepnt. skrevet. - En «relseskndrinr» fullt pl. høylle med det Aller belte. Forlageta 8oUleukonluleat! Det faller ikke v&rulkel1g A. anbefale utr1velse av denne boken. - Fortatteren. nøktern" fremst11l1nj og mateholå i uttrykklln1aten noe av d.et gledel1pte ved boken, og mest UV'entede. Kaptein Hroar Hov;leD~ Boka i~eholder så mye sol og.. kte humor, så mye salt og pepper Jg ikke minst SpenniDi at den burde kunne fa. ri vende setning både innenfor og k1'ets. utenfor «vtlr>.~ For d imøtekomme bibliofilinteres8ene, vil før.tfjqppl<t,9~t8 eksemplarer bli nummerert og /or81/nt med følgende tekst: «Dette ntl1runere'l'te f..rtteut- Kr innb. Trykketl o, bokbilldeli "Dlker lididlerticl.lne arbek1er f0f8kucls betalt. Dille betingetser ma.kter ikke fot-tget! oppfylle a1erte da. boken blir stot' og kostbar i fremstilling. - t~mråd mfd «8. Mai» Og Forbundet tor SOSial Opprelsnln, mener vi l kunne overvlnne denne ltanskeughe'ten. \fe4 at nett mul1re kjøpere forskuddsbetaler boken. La ikk-e kapital.mangel forsinke utgivelsen dersom De kan hjelpe ta med å forhindt'e det. - Send derfor postan\flsntng kr. 23,- pr. ekspl. bag til Ø.D Martinussens Forla, Bergen, og De får boken omkostningsfritt ti1.undt så. sna.rt den 1000elitrer. - Skriv Derea eget navn o, a4reae TYDELlG. - Pi forhand takk for Skippertaket. Hilsen Hans Martinussens Forlag - Bergen J. A. Dybdal... - kr. 8,- pr. 100 stk Abundll.nce, syltebær. - kr. 8,- pr. 100 stk Asker Bringebær, flotte pl. - kl pr. 1M stk KRØDEREN FRUKT Ol BÆR, Krøcleren... Tr. 1& b../< ' BULL-DOZER'E ANLEGG""': NDUSTR... VERKTØYMAsK1ND 81 'i'tadc f'olttmate1uet.l fra ledende norske og utenlandut 'Vetk. - nnhent tilbud. Si\7iling. T. EGG EN, - postboks 3S3. Tt , 52778, Trondheim. Dresser., sydd etter mål. Vi mottar stadig brev fra begeistrede kunder. OmtrEnt aue brev inneholder disse ordene: - (f- enten Tal' jeg.. hle... bel.. dlg - eller dere er u$edvanug funke- dertil sa rlm.u,e pfi. ser --». Bestill dress De ogsl - la. vår lange praksis komme Dem tiliode. - Skriv etter tøyprøver og tnalskjema. P. SPORSW KONFEKSJONSFABRKK - Aukra. Gulvbelegg Vårt gode Magnesittbelegg fremcleles på la.ger. Bruksatl.visvaren..;.,.. Telef. Krøderen, 15 b. patu '~m'8s iapuas "ttjit lo~ J\SU KBf)DE!æN FatJK'l" 0' BÆR. Prima nysalta UBr Prima nysalta torsk La. spl'eliolnenne agere. Vikler PRMA SKL"JN - &; BEND KLlPPFlS& i kilopakker. PRMA HEL KLPPFSK i bader a 50 kilo. leveres i tønner a 90 kua og- i hatytøn ner a 50 kilo tll meget rimelige prlaer. - samt salta sei i tdr. a. 100 kg'. og halvtønner a 50 kg. OPPHAKKA KLPPFSK. i pakker a 2 kilo eller i ka.uer a 50 kua. -, JUntPFtSKNAKKEK leverea i sekker a Cla. 60 kilo, 1] Otto Ottesen Jlal'neraas A.S '1'e1egramadr.: HAVNERAAS, l{rlstianju,!l1 N. - 'l'elefon: Forbundet for Sosial Oppreisning innbyr alle interesserte til å delta i et ~øte Som bur holt pl Liland Roten, Bu1k~ st. pr. Voss lørdag d.en 10. mal 1952 kl J'orbundets sentral-ledelse vu være tustede 0i' det vil bli eltt orientelin.. c»n en tekke øpørsm6,1 av' 'lktuell int~re$se. Spesielt?il det være av' bf tydning at nest mulig representrnter for bondeyrket finner anledb1ng tu a. væte med.. \.. Hvor det på. grunn a.v kommunikujonsforholdene rna lulsee, GUA' Hg, vtt en rå. til at det bh!' ordnet med fellesrelser ved hjelp ay l.lde busser. Det '\111 bli anledning til overnatting pa LilandS Hotett. F'orbundet ønsker alle velkommen! FORBUNDET ror SOSAL oppresnng. Kierschowsgt. S, Oslo. - Tlf Postgiro 1&0 28. 'tekkerur Kr. 18,10-21,bO - 23,&0-24, ~, ,50 og 34,60 aom'~qn arbeide.elvstend.tl fir Sendes mot.oppkrav. god ~til1ing ved el. verksted hvql' " " ~ ".'. ~,-... t OBS Flettverk 08S GJerdefabrikken BRE, Kolbotn, le... r.r førsteklu... fl.ttverk i au. dimensjon,&,. BflltWlna for levering W varen nlottal na.. 'hor B. 8aD4of.

6 nnswllngen fra acbnuiiitrasjona _... ~ rw... ~~ --- a, komiteen anpende ll'lmeldln. som va.r blandet 11Ui 1 rettsoppgjøret for 1950 for Staten. PonljonakAue og var tatt opp til ny behandling - og Den NOl'lke ærtkekuae bt enltem- at dit tu del. Val' forttau; endrnrer. mg vedtatt 1 Stiftelsen 8tortin,.t. norsk Okkupasjonshistorie, totblnd81a KW!. Val'" 2014 enig i at det mil. vises stm-st se med denne saken tok RAitmc11l (vl mulig liberalitet opp' igjen l1fi hultilllnr fra en tldl.. gere debatt om lt departementet Off styret for penlljonlkaøen ml 'V.. BL. VND'ORME& me.t,mull, 1ibetalltClt nal' det g3el4et de gamle og.yko iom er butt blana lto1l All' 'orco'. bll_. uniformer d~tinn l rettllopprjøret. Talere! fikk har øamme farve 110m enkelte N ~t~rk stette AV representantene Bel'* si.ke.tyrker brukte 1 la!'t14en. - theisen Cv) og MOlu14 (b) :Det henrer slik sammen:.r1add :Mose1d tok opa. opp pør.malet om var før l tiden en tor leverandør 1nvtlidepensjon. Kovedvekten her ml av uniføl'lnstoffer til den øvrig., legges pa. OM hvorvidt vedkommende verden. Som eksempel kan nevnelll er iitva11d, øa hait, og ikke om ved~ at Napoleons.. tor arme mot MOlJk' kot!unencse bar s.kt avkjed pa. grunn va. badde uniformer a\> engelsk tøy. a,invalidlttt. Han trodde lkke det Da bolljevucrevoh.tljontln b~t ut i \l'åt' nødvendig mod noen redaksjon.. RuslJland l oktober 1911, 11 de en endlitl&' i beatetntriet.ene hvil en kun- gelske VeVerier med.tore lagre, ne gjennomfare en he1'lsynatull be- som var bestut av keiserudem og handling av disle Bakene. Hvil depar. keronak1reglmetø kripmlnlstre, l tementet finner, at det er nødvenl11g sin nød henvendte veveriene.eg la. me4 noen rec1alcjjonsendring, \'ille t11 det enre1.kø krigsminiljterium han.. bl! om at et foralag om dette og spurte, hva. de skulle gjøre. -?åtte bli fremmet for Stortinret sa Kom hit, var svaret, vi kan bruke snart 10m multg,, tøyet. Og ut sprang M' i biltt. $ltatllrm Aulaug AUland opplyste Vi sl<river dom l :al. tj Uer at okkupa.jonen var innle ~. ~ det forela Nor,es ndustrifor. hund tor Nygaard!W01d.re,jelitlgens advokat Krlsten.tohanisen en rekke sp.rsrnm om hvorlec1e* man ha.dde A forholde le, til ok~upanten. :ror. ~nd.t -var attal la. forsiktig at det ~eny.ndto le, til regjeringens offi. lilella jurldllkcl radgivlilr. ' ~r~ AV, 21. mai 1940 ra rgg'je- ringliadvokaten en lang utredning i h... ilken han,jengir de for iltwl.iljo. nen aktuellø artikler i ltmgerkonvens:!onen. og hvotav vi reterer:, cpi. basis herav kan vi.,c! alni1na.uge rl!"lol' opp.tm".. En mi. lmid lertid ha for øye at disle øelv, og i særdeleshet spørsmll.let om de faktiske forhold som er avgjørende for deres a.n endelse. ikke kan disku. tere8 på like fot. En kan ikke over~ for en okkupasjotlølltyrke 111 at dette eller hint vil Vi prosedere pa.. Oer finnes med andre ord ingen, jevn.. byrdighet. Den forlt6.e m ok. kupasjonsmyndighetene hevder, blir ltmtil videre avgjørende. 1'0r det første et dm u6mtvlrte ~ at nnett det besatte ornrade gar okkutmsjoftrilydltlghetene9 bestem metser fomn den -4)rdJtum'e nohke 1'eg'.ferltta-s bestrumnel~r. Den stste kan kke ved noejl forordrdltjr for- 01'dntt1gøgyldi~ paleg'jtl den ftol'ske befolknlng eller unnlate noe som okkupll8jonsmakten forbyr ener for adge', aåfremt okkttpasjonsmak.. tens pa-bud ikke tigg'er utenfor gren sene av denne okkupasjonsmyndighets rettslige beføyelse. La, spl'onemenne agere. 80Øl '. 'a.rbeif1e selvatenc1l1 fir god ~i1ung ved el. V~rk. ted httol' en artlkk~l «Staten og vlte tor- wi bou'abftes,."!ienv. tekn:. skremte dililponenter OS stynrlp krl- BC.., 'H '.,...~,. ver en innhndeio i, «8jØf&rt8tidendo "øm el1!fvo14,. Jtly$'Um.. blant aunet: «Nå pønser vare herre!' pl. 1 vik. le alle planøltonomiebs!noret ut bl. naørl.npu... etll menn. t.h rag.ktg'1a4e kan VlJi'e nidi,.. De behøver ikke å Winebinne aile. De kan trekke i trådene og la sprellemennene agere. Riktig snille og rettroendø sprel1ll" menn kim kanskje, fa. agere' litt på egen h[nd. bet skal jo bare et rykk i snoren til tor å br1nr~ en.,hver på plass.. Å for et samfunm,viktig Virke do nye makthavere skal få, - - og 1/1. spenmnde! Oe er utviklet til clen knopp de er i et deiug hjemlig driv hus hvot friqrgefiljolen fra Ølt tritt har strmnmet itln og gitt!line im.. pulsel'. - og lia den sublime Abstrakte tenkning hvor en opererer 7 mr. ' t «8. Mai»s......, kronikk 9. mai 1952 ' historiens dag Herav følger at ea beller ikke lea ftere ku gjøre MSvar gjelcleild~ mot nonke borgere fonu disse kke har rettet!leg etter, dens - regje rlngs - torholdllor4rer, Dlr dllse \v t strld med okkupasjotttmydda dlghetelle!l bestemmelser». (uthevet ber); ndu.trlforbundet rettet endel spemnll, 110m Hgjerlngaadvoka.teft besvarte såiedes: Er nye lover og forordninger 110m etter 9. april 1940 utntedm av den Muke regjering bindende tor rettlilubjekter i det okk\1perte omrme? Svar: nei. Kan der opptrekke. noen grenøg tor hva private purøofier er forplik tet Ul l foreta aeg overfor den ok kuperte makt? $var: Svaret gis og med henvisning til h'va der foran er sagt om Hall.gerkonvensjonen. - Praktisk talt Vil der,overfor et pabue" fra okkupasjohatrtalten ikke være annen grense em at dette ik ke er retttriessig og ikke kan forlanges etterkommet, medmindre a.l' beidet er ttl okkupllpjonshærens behov og ikke ga.r ut p", A hjelpe ok ktlpål1.~en i hans foretagende mot den norske hl!r Er det noen formalia l iaktta. før en phar seg l utflllto arbeider eller utlevere varer? Sval': Nei, ikke andre enn de som en fornuftig forretfiingsmam normalt vil forlange oppfylt.. Hva forstaes med «yteiser in na. tura og tjenestqr til okkupasjons hærens la~hov? (jfr. Ha.ø.gerkonv. art. 52). :mr det kun tale om mat og drikke etc. (til mennesker og dyr) ellet' omfatter begrepet alle slags ytelser om «den som konunand~rer~ anser A... ære til hmrerts behov? - S... a.r: 1{ommand(lmyndighetenes begrunnede oppfatning vil."are avgjørende for enhver 130M befinner seg Wlder hans DiAkt. Etter den fuu~ltde OKkupasjon rettet. ltulustrifotbundet trueø- spørmnal til regjeriflgsadvokaten, som svarte: "De ba.rønaket en tilleggsuttalelse fra meg pa. lt1.ii1n1ag av det 1akt\Un at den no1'4ke b~rlede1øe har oppgitt ka.in~n. fte.u1tt.tet herii:v og av det en. gel.k fratt.ke tnbliketog fra Narvik omradet el' at den tyske hrtrmakt ube.tride1ig er A oppfatte som okkupant 'W hele 1'torge, og Videre at Haagetkonvensjonens art. 44 0lt 62 biir uten anvendelse forøbidt som dlae beskytter fiorske personer mot tvangsme.lig hjelp ytet oltlc\1pa. lijonsmakten unåer denne. mnlttere operasjoner mot landet!! egen ttlc1l ma.kt. Videre følger av l-tu.gerkonvtn sjonens Art. 43 Og 48 at oltkupllljonj. makten har all den Admini.trOttve myndighet lotti. normalt ti1kosnm~~ landets fegjttifit. Konlekvenllfln er at enhver norlk borger euer seilkap er 10W1C!Sllg be rettiget tu l lltttte kontt'åkter med oldrupasjotlsmakten om ~hvert: arbeide o&,.enhver prestasjon imm Rikets område. Hvorvidt han ors! fr forpliktet til A utføre allkt arbeid, Vil avhenge, av om han etter landets lov er forpliktet he1'tu, eller om. un.relson er dil okkupalljonshterena behovl. RegjeringslltlvokattnA 'betenkning kan ikke le~1 A. v.re lmøterltt, den gal' n punkto frivillig kont1'lktlllutning Videre enn prof. Skei.., b'vlket kan ha sin grum i at f.u-en "tal' over da Skole skre... men. tejjerihlsadvokaten sto overlor c1et.tore problem om norlke OPPt.ttholdels~. NAr.det gjelder behan4litlgen av NS:-folk har Myndighetene helt oversett reg"jerlngsad~okate1ls klarlegging,av de rettsuge forhold i okkupaljonstid. Oen schweil!liske folkereusll!1'de prof. dr. von Waldk1rch. Bern, ble Vikler Kr. 18, ,bO - 23,&0-24,'7& - 2&, ,50 og 34,60 Sendes mot oppkrav..,.vrmakel' Ro Gjess1nl. Orammen. a1llru(nunl\l\ld, an" ti" MUØln, leverer først.klu... flett... rk 1 1Jl. d1mtnajon."'... tlwn. for levering tllviren Dlottal ni. 'fbor.....,. Bekjentskap søkes Haa'kon Merr: ((!tt annet syn,) Frontkjemper- in,cl and. uid. kun med 111ke menn.aker.om makt k b j ',' ".. " ' baverne lelv ønak.r dem. er ko, tnlnet og ka.n bestilles fra ~:H «:r.. ':"kb m!~ 1unO!t "~11'" e, JO net skulle VØlre 1!Xl lf'\wl tor la.. oellwc,.,..0 e f"m or fremat vlrf aktjmellka. Wtt1BBCA 'l.vw Annons og Fot egn. a111. mrk '«Sommeren 195,2 pen styrer til l foreta en lllvran- lagsa.gentl.lr. nr. 150». saltnlng'. Hat ese gjort litt tit A. be grense d.ne utviklinw ljom røper Tlf ringåkt for varo rlltt.begreper "og Ma.rlda.lsveien 205, Oslo. Handelpn, 'ym'" n' 0':;0," las '' undergraver og bryter vlr grunn- "ti il lov? Ja. noen ha. krevet, og delvis :p. k 14 '70 i b Ub tint!" t skrevet meget godt, Men der skal fis r. nn. e Be med glimrende prakala or" aode mer til for A stanse denne flom a.v en av de beste Omkring retts- forbind.elser.,. r~pr. utenb. flrrnp. enarettethet'l Men tnes" man AV ap' ho'jøret :Den bør a.lle lese. evt stilling eller _a.~et "rtan'~.- oversvømme se!nå man ygge en,!'fo' ment. Stiller til 'u-o 3 la.lrrotn tut detnnirtr som ialfa.11 km redde nøen åot1l.c!r av uhyre Viktighet for \, '..' " P. evt kontorer ca. 40 lt'yrn. med. tet utviklingen.» Husk k n n ti n fl e n t e n(~ro ~~~b~~~~, Oslo. tun. mrk. etter anbefaling fra prof. dr. :Max H1.iber, tidugere pre.ident l'olkedomst.olen i HAA, leneru president r lhtern3.tl01tale Røde Kors, i 1947 enl8sjert tu 4. gl cm betertkntng over den ltgale stilling i Norge under; okkupujonen. lian plviste hvor4an innehaveren av den rettmessige statllmåkt ikke kan utøve «høyhet; rcttene» i det beaatte om:rlde, beaett4!1sesmakten trar t ha.tts sted. :Besettelseømakten ku gi lover og kan sette landets 10\"111' ut av kratt, og befolkningen et. fof1liflttet til l følge ham tnotdninlet'. ' Videre pai/iste v. Waldklrch at 8& l 4ttaffeloven ikke kaft fitlne $nv_deise pa. nordmem i Norge for habdlmger Som de foretok seg,~ ok~ kupasjonstiden. klruett.fra hand~ lutger aoln strider mot lydigheta plikten ovel'for d~ egne 1.nc1., DeMe bemr if1. art. 44 i ntke 1 ai opptyllinger om gen annen, krl,r_rendt hill' ot delta 1'0r.varlittllcUet', 1fl. ~. 45 forby. troakapsec1 O'ierfor okkupanten, itl. art. 52 er "befolknlftgen ikke forpliktet t11 A. delta i ktlglfotet&,ender mot Sitt e'et fedhlantt, dette gjelder spesielt rek\'i lljoner or tjtneleteytelftr under kl1af.i'ltt. y~ Watdklrch behandlet inn.l.nde J. etel av le, 10m be.temmer at bandlinger foreta.it av nordmenn 10m tlr under fremmed øtatsniakt iklee kan.traffe. etter parag1"å.fen. or han sa at grunntanken 1>' hvll kon traffetrlhet beror, selv.art er den at m.m klut bli forpllktet tn A foreta hanc1ung.r. som. et' gitt 10m følge av oppholdsstedet. Men da den Httmeilølg. makt i okkupasjoftlti. den nnehas av okkupanten mens den ordinere regjerings «høyhetsrett:. er SAtt ut av kratt, sl imtrer for okkupasjonenl VArighet saksforholdet 1 2. det av 88. Oermed er det stannpunkt begt'umet at 8e ikke kan anvendes pl handlinger foutatt av l10rake borgere t Norre l okkupasjonstiden. Videre slo han fart at fororc1nitller ritt av ekailregjel'ingen ikke kaft tre ikratt, dette alene av den grunn at f01'ordnlngene stred mot besettelsesmaktens forordninger. Om fiorske tjenestemennø forhold til okkupanten sa. v. Waldklrch at den sont ~r embets~ eller tjen~temåtlfi Under okkupanten et grunnsettl1g forpliktet tu A. følge dennes fof'onnlnger Off anvisninger. Vorsbic1t han handler deretter kan hans.. lrke ikke anst\/"s som «bistann i 1'A.d og dåd>, ~tt&l' 86. Her har Vi atter en folketettseks~ perts klare plivlsning av «rettsoppgjørets» 'Ulovlighet. v. Waldkirch hadde den Jang ikke kapitulasjonsdokumentet, han Var ukjent med at eksilregjerlngtn Var avska.r~:: fra al1iånse med Tysklands motstandere, 1ikeled~s med Grunnlovens begrensning av Kongens rett til 4. utferdige provisoriske anordnin gel'~, Oppenheim skre\f i sitt grunnleg~ gende Verk «nternational La.~ S. S5l! «Pl den Mfien side kan han (okkupanten» kreve a.\f tnnbyggerne at de a'v'st1r fra, fmalire ba.ndllnger mot ham og endog kreve ed av dem om at de skai respektere dett... Ok~ kupasjo1'llmaktens legitime plbud og forbud må MbyggerM etterleve». von Llsst llerev i. ':;t verk tdas Vølkerreuhb, 12. utro 1925 s. 493 at befolkningen i det belatte omra.d.~ skylder okkupmten lydighet. men ikke den troskap JOm. et undersltt~ forhold krever. H\'ilket stste jo er ert selvfølge, da. okkupasjonsforholdet er et forbigående forhold. Prof. Castberg bekrefter dette Så. ledes: «Den.!.yske Okkupa.sjon hu altsa. ikke bragt den norske ta.t til opphør, eller berøvet de legale norske statøorra.ner, konge, statsr/\..: og Storting deres rettslige eksiltens. overensstemmende med den norske forfa.tnings regler. Okkupa.sJon$~ ma.ktea er mlcuert!cu&, lndeha.ver av den legale makt l landet». (utb.her) Oet er en anerkjent og siklter internalljonal leere at, en stats forpliktelser etler traktater med en annen stat har forrang tor dens egne lover. Dette fremgår egal tydelig av straffelovens 14. Hvis det skulle være motsetning mellom ltrigsreglementets art. 43 om at -'" borgerne i et okk\1per'tl&ftl1 ful medvirke til lo rjen~pprette og lutre den offentlige orden og a.t orr_tllge og forbudet l atraft~lq.. wns 86 mot' yte «fenden, $ stand i ru, or d&d, l b&r krlgs.. teglementetsart. 43 forrang l u1- dighet. De~ fø~r forevtlg oisf.. av at nyere rett hår fang foran ~~ dre. Or straffeloven er av ligt, '""'! mens Haagerkonvenajoneia ble ratifillert av Norge , Selv Olr. 88 lkjte k&ri anvendes pa handlinger foretatt l o1ckupa;' sjotlsud, nevner vi <le~.fo~ lag: mann Er:k Solem, i ltdilvatlnr'lag stol l, Haalandll8k~ plato, at det er Sikker norsk rett' at de norske myndigheter ml bøye seg for en lov, selv Q.ftl den er fol1ceretts stridig...' ' Riksadv. 'i'honuneuen lynes cpa. A. være av.amme opptatrunr som Solem. Han økrev l' St.metd. nr. 64 S.11:. «~der en krig ~, det kreve. at enhver bøyer leg for loven og for vedtak tom de lov1if(! ft1yndlrhe~ fatter 1 mlildhold av loven». Hvormed 'l'homm.easen mener norsk lov og norske myndljhet'r. 1tikll&å~. TbommWens proaeclyre i St. meld. nr. 64 gal'.yenlyftllr 1: det hele tatt ut pl at nonk lov, selv anordning'em 110m ble litt,~v EksUregjeringen 1 London, bar for~ rang. Etter hana lnd1en' pa lde 5 er det nemug ikke lett 1 tbl'ltl hvå som ikke er «torrelierb d,.,." nar det gjelder et medlem av NB. - «Okkupanten har nok folkeretts.. Ug adgang Ul A fatte 'Vsle vedtak som retter seg mot (?) befolkitingen i et besatt land, jfr. særlig land krigsreglementetø art.. 42 og art:, 52, henhr1dsvill om' okkupanten. lov glwingsmyndlghet og rekvlat.jol»l. myndighet, og det er hevdet, men slett ikke ubestridt (?) e.t innbyggerne plikter A. rette seg etter Jlike vedtak, at de altd. 1 en \'iu utstrekninr hu en folkerettslig lydtjhetsplikt overfor o~a.jonamikien. Derimot har okkup~ten HYlagt ikke noe krav pl. at befolkn1ngoen skal begå forrederi. Om det øtratterettlll1ge $hva%' for bistand til fienden er det derfor her

7 Nr. 17 ~ 6. år,. Fre<ag 9. mai 1952 FORBUNDET FOR SO SJAL OPPRESNNG ---"-~"'*"--""""'''-''.1111''_.U'''_ J., æ...'.,... Japanerne vil ikke ha bor- Fang~vokter Kå.re deller for amerikanske tropper Olsen fikk mental prostituerte kvinner Japan sammenbrudd m,gitime barn etter amerikanerne. Kunne ikke møte iretteu New York: Privat til «8. Mai». for å konfronteres men n et hill' vakt en viss "ppsikt i USA Fru Uyemams henvendelse kom l at Japans ledende kvinnesaks form av et åpent brev i Japans leden major Tryggve Gran kvinne. tru Tamaki Uyemura, som bl. a. '1' medlem ay den japanske kommisjon for den offentlige sikkerhet, som har overoppsynet med politiet, hal rettet en henvendelse til rsjneral Ridgways hustru med en brennende oppell om å forby amerika'lske soldater og offiserer å besøke japanske bordeller. Fru Uyemara, som nå er 62 år gam mel, har fått sin utdannelse USA og England. Hun er datter aven jap~nsk metodist-prest og har selv forrettet ved en protestantisk kirke Tokio. Siden 1938 har hu vært president for det japanske K.F.U.K. og siuen 1947;vise-prcsident i den internasjonale K.F. U.K.-organisasjon. Hun' var den første japanske borger som fikk tillate!se til å reise utenlands etter Japans kapitulasjon i 1945 Varig svekkede dommere og statsadvokater? Av H. [] et var mange NS-folk som led av varig svekkede sjelsevner etter «frigjøring m>. Nå leser vi at Sigurd Hoel uttaler om oversvekkeren professor Gabriel Langfeldt følgende: "Hvis det inntrykk skulle festne sig, at Knut Hamsuns varig svekke de sjelsevner i hvertfall var atskillig bedre enn professor Langfeldts usvekkede, så kunne det lett opp stå en varig svekket tillit til den slags undersøkelser». Som jpl; tidligere har fremholt i 8. M.. kan vi sitte ganske rolige med vil.re åndsevner og betrakte disse våre fhv. motstandere. De kommer langsomt til bevissthet. Hoel.bedrev jo også en bok etter krigen, som han vel helst ville ha uskrevet. Det tyder hans siste bok på og hans opptreden nå. Nei det er ikke lenger god tone blant dikken å tenke dumt. Etter å ha røret og vaset, muligens svært opphisset av sin egen dårlige samvittighet, de fem lange okkupasjonsår begynner nå så smått den normale tilstann av trett refleksjon å melde seg. Tenk om hr. professor Gabriel Langfeldt i 1945 hadde opptrådt mot den psykose, vanligvis kaldt massetoskeskap. Det hadde vært hans oppgave. utvilsomt! Men nei, dengang skulle også vitenskapen settes inri for å sverte oss. Han skrev 'ange artikler om at nesten Ren Finnes Ka ty n-skoger? Forbundet) Kierschowsgt. 5, OSLO. Tlf Postgiro spolitikkbre ut av Stortinget i Norges Bondelag oppheve diskrimineringen av de ekskluderte bønder? Den umerikanojke kongresskomite som foretar undersøkelser angl.l. en~(> Katyn-tragedif'll, har besluttet å anbefal~ at rt:sultatet av under"f'kelsene forelegges for FN. d kvinneblad "Fujin Koroll>.> og fruen beskyldte amerikar.ske soldater republikanske reprc'sentant Dani('l J. En av komiteens ledende menn, den f " å ødelegge moraler. i Japan. Hun U.. ens største sensasjon. 1<'1ood, uttaler at man har fått Vitneutsagn tlom går ut på at det Unnes Stor tilslutning til Forbundets møter fort dier i bladet at tusenvis av unge Harsemsaken må sikker japanske kyirmer svermer om i gatene ved den amerikanske flybase i Olsen nektet å møte i retten nærheten av CharkoW' og en ved bun være, at fangevokter Kårf ytterl1gere to Kptyn-tragedier, ~'\ i på 'Rena og Tynset Tachikawa for å ~'orsøke å bli kjent nen av J("vitsjøen Man h~ bare funnet likene av 4,50J polske offiserer. Under stor tilslutning holt.forbun kluderte til å melde seg inn i Bonde med amerikanere. Det finnes nå nærmere 80,000 prostituerte kvinner i Ja ;or Trygve Gran. Kåre Ol mens skjebnen til andre polsi{e Rena og på Tynset. oppfatning som de enkelte lagsmed til konfrontasjon med madet den 26. og 27. april møter på laget igjen, og med aen individuelle pan og tjener år om annet 200 mil. sen fikk simpelthen mentalt sammenbrud(i. ae er likvidert andre steder i C;ovjet redegjørelse for Forbundets virksomgen overfor' de «utstøtte», måtte man offiserer er ukjent. Det må anta,s at Forbundssekretæren ga en utførlig lemmer underhånden legger for da lioner dollars på sin. virksomhet. Da en amerikansk flyavdeling ble stasjonert i wakuni i fjor vår, strøm Major Gran hadde nemlig het, mål og midler, hvoretter nest gå ut fra at de lokale bygdelag UfO!' Samveldet. fformannen, bonde Anders Hafskjold, tøvet - slik det allerede er gjort på met det 3000 vakre unge japanerinner til byen. De brukte småbarn til å med snabelnes som hadde Bondelag m. v. Orienteringen førte sentralstyre få kjenskap til stemntn påstått at det var en bokser orienterte om forholdet til Norges enkelte steder - ville la Bondelagets i.11ede bekjentskaper med amerkanerne og barna fikk av dem 200 yen sparket generalkonsul Hildisch i skrittet slik at han på begge steder til en omfattende og gen, slik at det kunne skapes et reelt for hver soldat som «ble fanget inm>. Voice of Amerika interessant diskusjon, som konkluderte i et håp! om at Bondelagets stående uoverensstemmelser. En gjen: grunnlag for en utjevnng av de be Fruen tilføyer at det nå finnes fik'k dobbeltsidig brokk. landsmøte nå ville ta konsekvensen av innmelding så sant Norges Bondelag 200,000 illegitime barn etter amerikanerne i Japan. stått at vedkommende ill gen, og annulere de infamerende eks oppheve diskrimineringen av dem som Major Gran har. aldri på kringkaster sanger de opplysninger som var brakt for da ikke foretok seg noe positivt for å gjerningsmann het Kåre Olsen, dette kunne først kon innlatt seg på i Med den energt ble ansett som uantakelig. fra Sovjets klusjons- og gjenopptakelsesbestemmelser som Norges Bondelag hadde lemskap i NS eller Bondesambandet, var blitt stengt ute på grunn av medstateres ved en konfrontasjon i retten, men dette.,~e ren organisertes deretter Sør-øster konsentrasjonsleire som for tiden utfolles for å få de ekshal' "akt stor O~18ikt. Sangene netatt valg på distriktsformenn og kom Under ledelse av forbundssekretæ det ikke noe av. Voice 91 Amel"ica. begynte for noen dal og Nord-Østerdal distriktslag av dager siden a kringkaste sanger Forbundet, samtidig som det ble fore fra sovjetrussiske konsentrasjonsleoirh..sangene er komponert av (i.il;: tel' «ensomheb" «Farvel», «sturmen», '<Brev fra en arbeidsleir,), Østerdal distrikt ble Per Nes, Rena, munale tillitsmenn. Formann for Sørgjeringen Nygaardsvold som forrådte Norge i 1940? Han tør ingen tl't i iuevis i de kommunistiske kan '«Natten kommer», «Flyktning fra og for Nord-Østerdal Joh. A. Stor tere ol> tont'lmnstnere som har sit røre, for da ramler hele svindelen. ~lllltrajsnosleire. Tallet på leire an Solovt'ltski». eng, Tynset. f. K. De må først dø ut de ansvarlige for :,laes Ul over 200 og det hevdt'l~ at Voice of America har gitt sangene en enestående publisitet på de uhyre lidelser som er påført titusener før sannheten kan komme sleper en ubpdu:ivelig tilværelse 39 forskjellige språk over samtlige minst 15 milli."uer menneske,r hpn advokaten. Et storartet skriv. fram. Demokratiet sørger alltid for der på grenst'nmellom liv og ddt!. sine kringskastere. Skrivemaskin Nå har Sigurd Hoel ordnet opp med den store psykiatrikker, hvem at de store folkebedragere får livsrom og dekorasjoner. Samveldet av' to flyktninger sem let ut av Russland av Savva Juradig, brukt reiseskrivemaksin til Sangene er smugj.-t ut av Sovjet Det opplyses at sangene er smug-, Er det noen som ~ en overflø skal nå irdne opp med dommere og statsadvokater? Jeg vil bare ontyde, at vi måtte ha ["runn C å anta H. F. K. tilbrakte 7 år i 14'.'lrene. Sendingene sov og Sergej l\faximov. salgs? Bill. mrk. «Rimellg nr. 153». at disse må lide av varig svekket rettssans. Dette er selvsagt en ren Det arbeides med en ny og dristig subjektiv betraktning, og skulle så ledes ikke rammes av straffeloven. Vi må jo ha lov til å mene, at det må være noe vesentlig iveien med jurister, som ikke kan forstå, at å dømme ftjlk etter lover som gis til politisk linje for U. S.A. bakevirkende kraft, er en forbrytelse. Da er man ikke i god tro, hvis Det var nok mat de ikke kan få hr. Langfeldts uttalelse om at de lider av varig svekkede sjelsevner hvor rettssansen er på lebu - men fan berøvet dem ved massepsykose. - ~ Hvis de fremdeles ikke har gjenvunnet sin rettssans bør de få permisjon inntil videre. En regner med at Eisen hower bl i r valgt - og at hans første Rva man leser om Harsem-saken kan bestyrke en i troen på at noen regjeringsha,ndlingbliret positivt forslag til EtJropas ForenteStater vesentlig bedring ikke har inntrådt hverken hos statsadvokaten eller L...:....._ dommeren. Men muligens kan det være avisene som har forfalsket re- Det vil bli innledet samarbeide med antikommunistiske elementer, ferater ved tilføyelser og utelatelser så det er disse, som gir en dette '. ' d forkjærte inntrykk. Dette er også og en ka.n vente,en.gjennomgripende revsjon av nnvan rlngs ovene rent subjektiv betraktning, som man straks vil forandre hvis. man får bedre opplysninger. En. kan ikke være forsiktig nok med li. ta for Washington: Priva ttil 8. M. gene ble sulteforet Liste fra Bærum forsyningsnemnd viser at det var 91,000 kg. mat i leiren da de politiske fanger ble satt inn. Som kjent har Harsem beskyldt myndighetene for at de sulteforet de politiske fanger som ble satt inn på lebu - det tidligere Grini. Fengselsstyret har forklart

8 Langfeldt i 1945 ~ ~ h~dd;~ opptrådt mot den psykose, vanligvis kaldt massetoskeskap. Det hadde vært forkjærte inntrykk. Dette er også hans oppgave. Stiftelsen norsk utvilsomt! Okkupasjonshistorie, MEm nei, rent 2014 subjektiv betraktning, som dengang skulle også vitenskapen man straks vil forandre hvis,man settes inn for å svette oss. Han får bedre opplysninger. En. kan iklce være forsiktig nok med 4, ta for WaShington,' P~iva ttil 8. M. skrev 'ange artikler om at nesten,~, alle NS-folk var lndermålere og behold når en leser hvorledes 'domstolen tar på Harsem & Co. Bare fl e sist~ ukers politiske utvikliii c i USA har tatt en vending, som ettl'r psykopater. Men nå lot Hoel turen erfarne utenla.ndske. diplodl8,~rs mening sterkt tyder på at amerikanerne gjennom sin,folkeopinion utkrystalliserer en bet ny linje. Eksponen komme til hr. Langfeldt. Man må englebarn blant rettsoppgjørs-aktørene - og skurker på' vår side: ten for denne nye linje er general Ei-senhower. være enig med hr. Langfeldt, at det ville vært bedre om Hoel var kommet med' sine innvenninger noe tid som innbilder seg, at vi har noen krig foreligger og at denne krig nødvendigvis vu komme forboldsvis snart Hvor latterlig er ikke d'herrer.amer&anerne føler instinktivt at muligheten for en tredj9 verden.'j ligere. Ja unektelig helst dengang, som helst tillid til deres rettsavgjørelser. Hvis disse prosesser drives nlng valget mellom å. 51å til forholdsvis snart eller utsette en vepnet kon hvis den overhodet kommer. Russerne har neritig etter amerikanernes mf' da Hamsun skulle til pers. Men da holdt forfatteren på med sin hetzbok, og hadde ikke tid til å bry seg jøssingene (de som intet har for amerakenerne det som l'n betryggelse il ha en president som er fagmann for å dysse den tåpeligste del av flikt roinst i en menneskealder. Hvis det første alterna.tiv bul' valgt, føler med sin store kollega. Denne polemik er imidlertid god lesning for forståes. Men det er en dyr sovestått eller lært) i søvn, kan det i forsvarsproblemer. våre fhv. motstandere. medisin, som skattyterne må betale Amerikanerne ønsker ikke en gang folkningen i slike land som Polen, Men hvem var det som anmodet Nei vi kjenner dere alt for godt. til å gå inn i en krig - og gjennom- TSjekkoslovakiet og dermed fremprofessor Langfeldt om å undersø Dere har drevet med ju:'viiske vid- leve krigen - med en statsledelse skynne dl!.ke Hamsuns sjelsevner. Det ville underpiller, dyre og verdiløse. hvis avgjørelser dikteres dels ay" fo- uunngåelige folkereisninger i disse være interessant å vite.. Det var vel Hvorfor gikk dere ikke løs på mantisk idealisme, dels av subjek~ivt. landene mot de nåvtrende forbatte pl.ta1emyndigheten. Hamsun refererer i sin siste bok et brev til Riks- ganger har insinuert, at det var re- ger som er kommet fram siden kri- trusten regner allerede l dag med overlege Scharffenberg som flere ~asemessig betonet hat. De opplysnln- kommunistiske regimer. Hjerne - gens slutt om Roosevelts disposisjo- at 'is man lmn unngå l[rig, vil ner har etterhvert satt sinnene i kok Europas Forente Stater være An i tilstrekkelig å fremheve at troskaps USA. Roosevelts tulitt til. bols:j!wi- k.iensgjl'rnlng i 1954., sen av regjeringsmyndigheten kene og hans hat mot tyskerne ~ti- På vel underrettet hold opplyses l plikten mot fedrelandet også undel Norge 1: seres i dag i stadig sterkere grad.,,1,mne forbindelse at det nye styre i en okkupasjon er det primære, Ol «De besatte norske områder lm- Man ønsker ingen gjent"kel!'('~ 'V USA bevisst vil samarbeide med alle at bistandshandlinger foretatt under en okkupasjon i krigstid ram l:je:satte no!"ske områder. Hans sæte Eisenhower står for ameri"u.n"'rne bare fordi disse elementer var de før derordnes Reichskommissar for de slike historiske feilgrep.,anti-kommunistiske elementer, ikke mes av 86 forutsatt at de øvrfge er i Oslo. Rikskommissæren varetar som en rolig og t>bjektiv mann. :Man ste som innså at det kommunist\ske suaffba:rhetsbetingelser (vel ment rlksinteressene og utøver den øver- vet at han _ tross sin kamp mot tv- problem V"~ il"l alt overskyggende, medlemskap i NS og medlemmers ste regjeringsmyndighet på det si- skerne under den annen verdensktii~ men deltakelse i administrasjonen?) er iilstde. En annen sak 'er det at det strafferettslige ansvar i no,:n grad kan bli avhengig av om okkupanten nytter sin rekvisisjonsrett. Den omstendighet at en handling kunne ha vært pålagt i medhold avart. 52, gjør ikke uten videre handlingl'l1, straffri dersom den er utført helt frivillig uten at okkupanten har be nyttet seg av sin adgang til å rr kvirere». Som man ser doserer riksadvokaten en ganske annen teori enn de mange folkerettslærde, som vi foran har gjengitt. Om forvaltningsorganene i okkupasjonstid skrev pro!. Castberg i «Norge under okkupasjonen» s, 32: «Okkupasjonssituasjonen er i Haa gerreglementets art. 43 karakterisert på den måte at «den lovmessige makt faktisk er gått over til den som har besatt området». Okku panten kan innsette nye organer for den høyeste forvaltning innen det besatte område (jfr. de kommiflsa-' riske statsråder og Quislings februarregjering) (tilf. her.) Han kan la de eksisterende forvaltnlngsorganer fortsette å fungere, eller han kan erstatte dem med sine egne organer, i den utstrekning det kan ansees nødvendig til varetakelse av okkupantens militære interesesser innen det okkuperte område. Av den militære nødvendighet betinges regelmessig suspensjon av de politiske statsembetsmenn som i det besatte område innehar ledelsen av sentralforvaltningen, d.v.s. le desen av ministeriene og av. provinsforvaltningen, samt remplasserlng av disse embetsmenn med oltkupasjonsmaktens embetsmenn», jfr Heyland: «Occupatio bellica», Strupps «Worterbuch des VOlker rechtes» s «der Fahrers Erlass» av heter dl't da også om utøve! ,..._ ferater ved tilføyelser og ut~latelser så det er disse, som,gir en dette uet Vit DU nnieget samarbeide med antikommunstiske elementer, og en kan vente en gjennomgripende revis'jon av in'nvandringslovene vile område». Og 3 bestemmer om _ har rakt hånden fram til fors~ing også fordi di,,;;;t> ejement?r var da de gjeldende lover: «Den hittil gjel- Man vet også at EisenhowE'r.fr' i første som l'tter, dl'n annl'n vf'rdpns dende rett forblir i kraft, forsåvidt stann til å skjelne mellom det russi- <rig innså at Europa på f'n eller an d?ll er forenlig med besettelsen», k f k d bl' 'k'bk mnl~tha nen måte måtte bli l'n enbpt. E Rik komm'~ s"e o o~ e o fl"i'vl Men, sier «r ass»:«s 1.- vere. l.. e.. \ Deres!.orrespondent bebudet fol',.1' særen kan ved forordning fastsl'tte Skal man noensinne ha noe håp~,om wrt tid siden at man lmnllc vente en ny rett», å tilintetgjøre bolsjevismen må man gjennomgripende revisjon av de ame- Dette el' ikke t strid' med Haager etter merikanernes mening ~jøre rikanslie innvandringsbestemmelser. reglementet fastslår prof. Castberg klart for befolkningen i S()viet-~- Tilhengerne av «den nye politikk» i s. 28 i nevnte verk. Han sier på s. veldet, at kampen ikke står mellom USA er allerede. i dag så sterke at 51 i forbindelse med Haagerregle den vestlige verden og det russtsk" enndog Trumans administrasjon har mentets art. 45 at: folk, men mellom friheten og sl~ve- tatt opp spørsmå.let om å stryke for- «Under okkupasjon i krig kan det riet. Mange amerikanere fremh,l'ver budet mot innvandringen av personer ikke betraktes som folkerettsstridig i d<>nne forbindelse forholdet til JU:""o- som har stått tilsluttet. nasjonale euat okkupasjonsmakten innsetter si- slavia som et skole-eksempel. 'ril ropeiske bevegelser under den annen ne egne organer i spissen for de vik tros~ for at Tito-stvret er kommu- verdenskrig. formen vil denne opptigere forvaltningsgrener i det olt- nistisk, er USA villig' til å samar~ide hevelse også gjelde kommunistene, kuperte landområde, til av l 0~mng ml" ddt e, f or d' l d en. i u~o sl av i s k ".,'reav de regulære myndigheter». gjering har brudt med Kremls tertor- gjelder «personer som har stått til idet sekkebestemmelsen som kj'ent Prof. Castberg redegjør for den prinsipper. sluttet totalitære partier». Men i reabelgiske sentraladministrasjon un - Ett er h va D er es k orresuon d en t,eral gu f arer 'f' ms d e t l. d' ag en ny, «h' Jel7le- ' lite ten vil man diskriminere mot kom der verdenskrig, hvor en gener h munistene, men slippe de andre inn. vernør hadde den utøvende makt t rus» t l. USA som Ser tå b a k E' lseruw- ampanjen.. D enne h',lerne-t' P.US t lig detalj' i det nye bilde. Viktigere _,:<o.. - Dette er bare en forholdsvis ubetyde- med ministerier under ledelse av wer-k tyskere, rr..ed tyske provinsguvernø- er l. f u l gang me d å u t ar b. el "d e nye. vg "er at amerikanerne - i likhet med rer og presidenter for siviladmini - d ns. t 1ge po l t l S k e ]" mjer f or d' e t n.ye '. russerne - har innsett at man ikke strasj onen. Deretter sier han: USA. somvl '1 d u kk e ODP e tt er, ' E'",,11~11- kommer noen vei uten tyskerne. Alle- "En Sll'k overtakelse av ledelsen i h owers selr. - og a t E' lsen h ower '. '''''l rede i dag er en sværm av tyske vi-.yl sentraladministrasj'onen " og i de 10- se i re er man over bit ev s om l a ~ - tenskapsmenn og ingeniører beskjefkaie forvaltningsområder ville ok- k ans k e po l t sk l l orlen "t er t e, o b'ek J V e tiget i USA. Man vet at «hjernetru- kretser. Hjerne-trustens fremste per- sten» er av den oppfatning at de vestkupasjonsmakten kunne gjennom- t d l d t"'l europeiske statene ville ha store forføre også hos oss, uten derved å be- sonlilz'he er er en genia e in us... e- f k der Paul G. Hoffman og den konstruk deler av, å trekke til seg tysk faghøve å komme i strid med. de o ~- tive utenrikspolitiker John Foster kunnskap. rettslige regler om okkupasjon un.. Dulles. Hoffman har bl. a. gjort iseg Hva sjansene for en EisenhoweJ:' der krig». bemerket ved sin' fantastiske ledelse ~eir ang~r peker man i objektive di- Selv om de underordnede Qrganer a,v Studebaker-selskapet, som han på plomatiske kretser på at Eisenhower også fortsatte sin virksomhet i Bel- få år forvandlet fra et hensyknende ikke bare støttes av et flertal repugia den gang, er det gitt at tyslte til et blomstrende foretagende. Foster blikanere, men også. av overordentlig sjefer i den sivile administrasjon Dulles har innlagt seg fortjenester mange demokfater, hvilket det siste må bety ganske andre håt:de betin- ved sin dyktige diplomatiske behand- primærvalget i Massachllssets var et "el ser enn de som en okkupasjons - ling av det japanske problem.. bevis for. Dette betyr at mange, ur ';'orvaltning av landets egne borgere Noe av det første en Eisenhower- velgere ved presidentvalget til høsten,'il være istann til å. yte land og l regj. ering vil gjøre, blir å f. remegge vil vandre over fra demokratene til folk... et positivt forslag. til Europas Foren- republikanerne hvis Eisenhower blir Med begrepet å. «yte flenden. bl- te Stater etter helt nye,. strømlinje- nominert til det republikanske partis stand», menes forbud mot å blstå formede prinsipper. De nærmere en- kandidat. Dette forstår den republien fiende ved et fientig angrep på. kelt,heter er foreløbig ik,ke meddelt, kanske partiledelse i stadig større utvårt folk. Det er ikke meningen å og det sier seg selv at, detaljene Htite,strekning. forby landets borgere å.. avverge et foreligger, men det er kjent at man angrep pa. landets verdier ved råd vil forsøke il. få vesteuropeerne til å eller dåd. lage et statssamfunn som, kan. virke --~ som en «Uimotståelig magnet» på be- N ordmørsposten~ Trykkeri ES::J:NHOWER. Hvor er verdenspressens forargelse Har den fått ordre om å holde munn? [] et ble' stor ståhei i verdenspressen da Peron overtok Argentinas største og melst ansette blad, «La Prensa.», og mange spalter ble skrevet om uhyret Peron, som kvalte det frie ord. Vi er forsåvidt enig i, at den største dumhet man gjør, er å. forsøke å. kneble pressen. Vi har selv fått føle det mere enn en gang og vi vil forsvare pressefriheten til siste lmle. Men det er merkelig nok få. eller ingen som har noe å si, når kommu nistene i Tsjekkoslovakiet har gitt det anset' ~ blad «Lidove Noviny» nådestøtet. Dette blad, hvis titel på norsk ville være «Folkets Nyheter», har hatt en god klang blandt alle dem som kjemper for sannhet og rett. - Dets redaktør, Ferdinand Peroutka, er nå kommet til USA og derfra slynger han sine anklager mot kommu- Som kjent har Harsem beskyldt myndighetene for at de sulteforet de politiske fa~r som ble satt inn på Debu -. det tidligere Grini. Fengselsstyret har forklart at det ikke hadde sendt ut noen direktiver om nedsettelse av rasjonene, men det graverende var jo at myndighetene fylte fengsler og fangeleire uten å ha sørget for mat til fangene. Ukens sensasjon nr. 2 i Har semsaken ble da det fra lor syningsnemnda i Bærum ble fr~m1agt i retten en bekreftet liste, oppsatt av Nor;' ges Røde Kors, datert Gtlni , og undertegnet K. S. R. Wilhelmsen. - Fortegnelsen viste at Grini fangeleir var så. beslått med. matvarer, at myndighetens unnskyldning om «de hektiske dager» ikke står tn troende. Leirens matvarelager utgjorde omlag 91,000 kg. god og variert proviant. Hvorfor stilte ikke myndighetene dette store matlager til fangenes rådighet? Bibelen kan komme til å fa. adskillige korreksjoner, selvom det beter med PontOppidan, at den hele. krift er innblest av Gud. E... forskerekspedisjon ha.i,o for kort tid siden ved den nordvestlige kyst av Det døde hav funnet vik. tige dokumenter fra Det g8.mle testa. mente. Formannen for Jerusalems amerikanske skole for orientalske studier, professor A.Detweiler, opp~ lyser at det viktigste funn er et par tett sammenrullede bronseblader, som har en to meter lang tekst på hebraisk. Dessuten er det funnet ])rudd. stykker av bibelske og andre tekster. Funnene er gjort på samme sted, hvor arkeologer fant en kasse med pergamenter med den hebraiske tekst til Jesajas bok og andre bibel. ske manuskripter., Nå gjelder det bare om, at di_ manuskripter kan bu offentliggjort. og at Bibelen kan nyte godt av det." nistene. bladets siste nummer, før om at intet skal sies. Bladet hadde kommunistenes rødegardister kom og nemlig i Tsjekkoslovakiets hårde tid tok det, skriver redaktøren: «Selv før den ennen verdenskrig tatt det om,dere kommunister nå tar bladet -tandpuilkt, at det måtte gjøres l).oe i besittelse, hva er det så dere tar? ør den annen verdenskrig tatt det Bare tolv bokstaver i bladets tite!. noen, som kalte redaktøren for en Alt det andre tar vi med oss». Og nå ;'edhare og «tyskerret:!d». Han forsto kjemper han sin egen kamp for å imidlertid at en viktig sak kan ha 2 omstyrte den voldsmakt som k:renkersider og ville en forsoni.ng. Dette fordet frie ord. Hver uke sender han hindret dog ikke at han gikk Hitlers gjennom Radio Free Europea sine rna erobringer imot og ble sendt 1 konnende appeller til sine landsmenn og sentrasjonsleir med hele sin st8.b 0l hans store drøm er engang å erobre ble sittende der til krigens slutt. _ bladet tilbake for å vekke folket til Altså: først Gestapo og siden GPU. handling. Men - det er lenge siden og nå sit- Men hvor er så verdenspressens ter han uten avis i USA fordi ban forargelse over det som er skjedd? talte Roma midt imot uten å spørre, Vi har en bange anelse om at bak- hvem Roma var i hvert enkelt tilmennene har gitt underhåndsbeskjedfe:le.