Organisering av næringsutvikling i Grenland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Organisering av næringsutvikling i Grenland"

Transkript

1 Organisering av næringsutvikling i Grenland A member firm of Ernst & Young Global Limited

2 INNHOLD 1 SAMMENDRAG KORT INNLEDNING OG BAKGRUNN... 4 Side 2 3 HVEM ARBEIDER MED NÆRINGSUTVIKLING I DAG KOMMUNENE VEKST I GRENLAND AS ETABLERERKONTORENE I GRENLAND OG VESTMAR PROVENTIA AS INVEST-IN-TELEMARK NETTVERK OG ARENAER FOND OG FINANSIERING ORGANISERING AV REGIONALT NÆRINGSARBEID: UTFORDRINGER MULIGHETER FOR REGIONALT NÆRINGSSAMARBEID HVA ER VIKTIG FOR NÆRINGSARBEID KOMMUNALE OPPGAVER KNYTTET TIL NÆRINGSUTVIKLING ALTERNATIVE MODELLER FOR ORGANISERING AV NÆRINGSUTVIKLING HVORDAN ANDRE REGIONER ORGANISERER NÆRINGSARBEIDET KORT SAMMENDRAG AV SAMTALER MED INTERESSENTER OFFENTLIGE ANSKAFFELSER OG EGENREGIUNNTAK FORHOLDET MELLOM VIG OG KOMMUNENE GENERELT OM ANSKAFFELSESREGELVERKET SELSKAP MED PRIVATE EIERINTERESSER INTERKOMMUNALE SELSKAPER OG SAMARBEIDER LEVERANSE AV TJENESTER TIL IKKE-DELTAKERE OPPSUMMERING FORSLAG TIL ORGANISERING AV NÆRINGSSAMARBEIDET FELLES NÆRINGSSELSKAP INTERKOMMUNALT SELSKAP GRENLANDSSAMARBEIDET FORUTSETNINGER FOR ANBEFALINGEN FORHOLDET TIL ANSATTE MV FORHOLDET TIL NÆRINGSFOND OG INKUBATOR MV FORHOLDET TIL PRIVATE INTERESSENTER/AKTØRER LOKALISERING ETABLERING AV INTERKOMMUNALT SELSKAP (IKS) STIFTELSE AV SELSKAPET VIKTIGE BESTEMMELSER SELSKAPSAVTALEN EIERANDELER, REPRESENTANTSKAP OG STEMMERETT AVVIKLING OG OPPLØSNING AVVIKLING AV VEKST I GRENLAND AVVIKLINGSPROSESSEN AVVIKLINGSOPPGJØR VEDLEGG... 35

3 12.1 UTKAST TIL SELSKAPSAVTALE Sammendrag Side 3 Denne skrives til slutt

4 2 Kort innledning og bakgrunn I Grenlandssamarbeidets handlingsplan for 2013 er følgende bestemt. Grenlandsrådet har gitt rådmennene og daglig leder i Grenlandssamarbeidet i oppgave å gjøre en vurdering av organisering av fremtidig næringssamarbeid. Side 4 Følgende drøftingstemaer blir sentrale i arbeidet: 1. Hvilke aktører jobber med næringsutvikling i dag? 2. Dagens organisering av regionalt næringsarbeid hva er utfordringene? 3. Fremtidig organisering av regionalt næringsarbeid hva er mulighetene? 4. Hva er hensiktsmessig organisering av regionens næringsarbeid? Rådmennene utgjør en arbeidsgruppe. Det hentes inn innspill fra relevante eksterne aktører f. eks gjennom en workshop. Følgende legges til grunn for arbeidet: - Rapport fra PWC og vedtak fra gjennomgangen av Vekst i Grenland AS (ViG) fra Selskapskontroll av ViG AS 2009 Telemark kommunerevisjon - Strategisk næringsplan for Grenland (SNP) Eierkommunenes vedtak og øvrige styringssignaler. Det arbeides med dette parallelt med forslag til ny organisering av Grenlandssamarbeidet. Sluttrapport legges fram for behandling i Grenlandsrådets møte i april 2013; dette er senere utsatt til 23. mai Som det vil framgå av denne saken er det en lang rekke aktører både kommunale, statlige, fylkeskommunale og private som har en rolle i næringsutviklingsarbeidet. I denne forbindelse vil det i hovedsak være de aktører som kommunene har en rolle i som blir beskrevet og vurdert; alle de andre aktørene blir kun kort angitt, beskrevet. Arbeidet er gjennomført i regi av rådmannskollegiet i Grenlandssamarbeidet, og er utført av sekretariatet i Grenlandssamarbeidet med bistand fra Ernst & Young. Som et ledd i arbeidet er det avholdt en rekke samtaler/intervjuer med aktuelle interessenter og aktører, herunder ledelsen i ViG, ansatte i næringsavdelingene i Grenlandskommunene, ledelsen i Herøya Industripark, leder av Innovasjon Norge Telemark, representanter for NHO Telemark og LO i Telemark, representanter for etablererkontorene i Grenland og Vestmar, utviklingssjef i Telemark fylkeskommune mv. Det er avholt flere møter med rådmennene; med rådmennene enkeltvis og med rådmannskollegiet, samt orienteringsmøter med ordførerkollegiet.

5 3 Hvem arbeider med næringsutvikling i dag Vekst i Grenland har satt opp denne oversikten over hvem som har en rolle i arbeidet med næringsutvikling: Side 5 Sett fra kommunenes side er de viktigste lokale og regionale aktørene i næringsutviklingsarbeidet: - kommunen selv - Vekst i Grenland AS (ViG), - Proventia AS (som er under etablering) - Etablererkontorene i Grenland og Vestmar - Invest in Telemark - Connect - Innovasjon Norge Telemark - Telemark fylkeskommune (med Telemark Utviklingsfond) - Skien Næringsfond/Skiensfondet - Klosterøyafondet - Telemark Interkommunale Næringsfond - Oslofjordfondet 3.1 Kommunene Kommunene har egne næringsavdelinger med ansvar for næringsarbeid i kommunen. Næringsavdelingenes viktigste oppgaver består i Oppfølging av lokalt næringsliv i kommunen ved tilstedeværelse, bedriftsbesøk, veiledning av næringsdrivende, bistand til næringsdrivende i dialog med kommunens fagavdelinger (plan/teknisk/byggesak) mv Kontakt og samhandling med lokale næringsforeninger, senterforeninger mv

6 Side 6 Deltakelse i planarbeid i egen og andre fagavdelinger Saksbehandling i næringssaker, herunder saksbehandling av låne- og tilskuddssaker Arbeid med markedsføring og profilering av egen kommune Deltakelse i arbeidet i Vekst i Grenland, herunder deltakelse i utarbeidelse av regionale planer. 3.2 Vekst i Grenland AS ViG har sin opprinnelse i kriseårene i tidlig 1990-tall, først med etableringen av KN-Union, dernest med etableringen av ViG. Hensikten var å etablere et forum for samarbeid mellom offentlige myndigheter, næringslivet og næringsforeninger med sikte på omskolering av arbeidsledige, igangsetting av prosjekter for næringsutvikling og kanalisering av offentlige midler. ViG ble stiftet i 1992 med et bredt spekter av aktører som aksjonærer; kommuner, fylkeskommunen, næringslivet samt diverse næringsforeninger og hadde et til dels stort engasjement fra alle disse aktørene. Et slikt interkommunalt samarbeid, med engasjement fra øvrig næringsliv, var en forutsetning for overføring av statlige midler. Etter at Grenlandskommunene solgte seg ned i SKK (Skagerak Energi) ble det etablert et næringsfond forvaltet av ViG hvor avkastningen skulle tilfalle ViG for bruk i næringsutvikling. Dette fondet er nå trukket tilbake til kommunene, og ViG har etter dette kun disponert slike fondsmidler som selskapet hadde disponibelt fra tidligere, samt fondsmidler som kommunene har bevilget overført til ViG. Fra 2013 bevilger ikke kommunene slike fondsmidler. Det innebærer at ViG s mulighet til å bevilge lån og tilskudd til bedrifter er begrenset til de midler de har fra før. ViG s hovedoppgave i dag er i tråd med retningslinjene i Strategisk Næringsplan for Grenland (SNP) å arbeide med nyskaping blant regionens små og mellomstore bedrifter, og arbeide med utarbeidelse av regionale planer: Strategisk Næringsplan for Grenland, markedsplan for Grenland og lignende. ViG har også vært delaktig i stiftelsen av Proventia AS, og vil delta i dette selskapets videre arbeide, med midler, kompetanse og arbeidsinnsats. Fra 2010 kom også Kragerø og Drangedal med som aksjonærer i ViG, og kommunenes eierandeler ble tilpasset kommunestørrelsen, slik at aksjefordelingen nå er slik: Driften av ViG finansieres i hovedsak ved direkte tilskudd fra kommunene.

7 3.3 Etablererkontorene i Grenland og Vestmar Side 7 Etablererkontorene har til formål å yte råd og veiledning til personer som ønsker å starte ny bedrift, både gjennom kurs og individuell rådgivning. Kontorene bistår gründere med utvikling av foretningsplaner, rådgivning mht finansiering, oppstart av bedrifter og registrering av foretak, bistand ifm søknad om etablererstipend mv. Etablererkontorene er deler av en landsomfattende kjede men har lokal forankring og organisering. Virksomheten ved etablererkontorene er finansiert gjennom et spleiselag av Innovasjon Norge Telemark, Telemark fylkeskommune og kommunene. Ansatte ved Etablererkontoret i Grenland er alle formelt ansatt i ViG, men er lokalisert på Klosterøya og med egen ledelse. Vestmar Etablererkontor bemannes og ledes av Vestmar Opplæringssenter AS gjennom egen avtale med etablererkontoret. 3.4 Proventia AS Proventia er en inkubator som er opprettet i samarbeid mellom en rekke aktører. Utløsende for etableringen var et tilskudd fra SIVA, som ble bevilget i forbindelse med nedleggingen av REC på Herøya. Proventia er et samarbeidsprosjekt mellom en rekke bedrifter og institusjoner, med bidrag av midler og kompetanse hovedsakelig fra: SIVA Herøya Industripark AS ViG Høgskolen i Telemark (HiT) Telemark fylkeskommune Proventia stiftes med en kapital på 4,3 mill kr og med årlige tilskudd fra deltakerne på i overkant av 3 mill kr, hvorav 0,5 mill kr kommer fra ViG og 1,3 mill kr fra Telemark fylkeskommune. I tillegg skal partnerne bidra med ressurser i form av arbeidsinnsats og kompetanse. Proventia skal etableres i tilknytning til Herøya Industripark og vil bidra i med kompetanse og om nødvendig - kapital i kommersialiseringsfasen for et mindre antall virksomheter. Proventia vil være spesifikt rettet inn mot industrivirksomhet. 3.5 Invest-in-Telemark Invest-in-Telemark er et treårig samarbeidsprosjekt mellom Innovasjon Norge Telemark og Telemark fylkeskommune som har til formål å tiltrekke store virksomheter til regionen. Det er i den forbindelse inngått avtale med First House, Skagerak Consulting Group, Advokatfirmaet Lippestad og Ragnvald Bertheussen. Invest-in-Telemark skal være et aktivt salgskorps skal lete fram de beste mulighetene og gjøre de beste koblingene. 3.6 Nettverk og arenaer IKT Grenland IKT Grenland er en forening som organiserer medlemmer som naturlig hører hjemme i en regional IKT klynge. Målet for virksomheten er blant annet å bidra til:

8 Økt samarbeid mellom medlemmene Vekstmuligheter for medlemmene Økt samarbeid mellom medlemmene og andre organisasjoner i Grenland og andre regioner Sikre klyngeeffekt gjennom aktivt samarbeid med det offentlige og akademia Økt evne til læring Side 8 Virksomheten skal ha en støttefunksjon overfor medlemmene i form av: Informasjonsarbeid om nyskapning, innovasjon, og eksport drift av møteplasser Planlegging og gjennomføring av møter, seminarer og andre arrangementer i tråd med det styret vedtar Være en katalysator for prosjektutvikling i og mellom medlemsbedriftene Synliggjøre IKT-sektorens potensial Arbeid med å sikre tilgang til kompetente talenter til medlemmene Telemark Offshore Telemark Offshore er en tverrfaglig, frittstående interesseorganisasjon for virksomheter i Telemark som arbeider innenfor offshore området. Telemark Offshore skal synliggjøre medlemsbedriftene og bidra til at den enkelte bedrift kan øke sin verdiskaping. Telemark Offshore er etablert i samarbeid mellom myndigheter og industribedrifter innenfor olje- og gass sektoren. Nettverket er deltagerdrevet og organisert som en medlemsorganisasjon. Telemark Offshore samarbeider nært med Innovasjon Norge, Telemark fylkeskommune, Høgskolen i Telemark og andre relevante teknologiske miljøer og nettverk. Telemark Offshore jobber strategisk for å tiltrekke nye prosjekter og markedsmuligheter. Å forbedre deltagerbedriftenes evne til å konkurrere i et internasjonalt marked er et mål Grenland Investorforum Grenland Investorforum drives av ViG. Målgruppen er bedrifter i ekspansjon med et ønske om flere eiere, og bedrifter eller enkeltpersoner på jakt etter investeringsmuligheter. To ganger i året samles bedrifter og investorer for å diskutere aktuelle temaer, eksempelvis dersom en bedrift ønsker å gjennomføre konkrete emisjonsprosesser kan man invitere til egne skreddersydde møter Industriclusteret Grenland Et cluster er et samarbeid i et tett nettverk mellom beslektede næringer og institusjoner i samme region. IndustriClusteret Grenland bygger på et samarbeid mellom ledelse og lokale fagforeninger i prosessbedriftene Ineos Polyolefins, Eramet, Herøya Industripark, Ineos Chlor Vinyls, Norcem, Ineos Olefins (Noretyl) og Yara. Bedriftene har en struktur og en nærhet som gjør at man ser nytten av nettverk og samarbeid for å oppnå forbedringer. Hensikten med samarbeidet er å utnytte felles ressurser. Effektene kan være for eksempel kostnadseffekter, nyetableringer og markedseffekter.

9 3.6.4 Samarbeidende teknologibedrifter i Grenland (STiG) STiG er en medlemsdrevet organisasjon for teknologibedrifter i Grenland. Idegrunnlaget til organisasjonen er å få til økt samarbeid gjennom bred medvirkning. Målet er å Side 9 Informere og dele kunnskap med hverandre om aktuelle tema Koble muligheter Foreslå tiltak som gir medlemmene økte muligheter i markedet Organisere og gjennomføre prosjekter med to eller flere bedrifter Fremme medlemmenes interesser i næringspolitiske saker CONNECT CONNECT er en landsomfattende medlemsorganisasjon med fem regionale nettverk som skal bidra med veiledning til vekstselskaper og oppstartbedrifter. Gjennom CONNECT Springbrett bistås vekstselskaper med å utvikle forretningsstrategi, forbedre forretningsplaner og forberede møte med investorer. CONNECT finansieres gjennom medlemsavgifter fra medlemmene i nettverket. 3.7 Fond og finansiering Innovasjon Norge Telemark Innovasjon Norge Telemark er en del av det statlige Innovasjon Norge. Innovasjon Norge er primært en finansinstitusjon som har til oppgave å bidra til finansiering av næringsvirksomhet, ved innovasjonslån, lavrisikolån, diverse tilskuddsordninger, garantier mv. Det finnes forskjellige ordninger og programmer for ulike bransjer, men Innovasjon Norge har sitt primærfokus i distriktene og på næringer og virksomheter som bidrar til næringsutvikling og økt sysselsetting i distriktene. Innovasjon Norge Telemark har imidlertid en stor organisasjon med betydelig kompetanse innen næringsutvikling, som vil være en viktig kilde til kompetanse for et nytt næringsselskap Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune fordeler regionale utviklingsmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet. Midlene skal være med på å nå Regjeringens distrikts- og regionalpolitiske mål. Dette skal skje gjennom å styrke verdiskapingen, samt å utvikle attraktive arbeidsplasser ved å fremme innovasjon, omstilling og nyetablering. Midler fordeles til prosjekter som kan bidra til å realisere fylkeskommunens mål for regional utvikling, blant annet innen natur- og friluftsliv, kultur, kulturminner, landbruk, idrett, internasjonalisering og næringsutvikling. Telemark fylkeskommune yter ikke bedriftsrettet støtte, men bidrar til å opprette og støtte nettverk, arenaer mv VRI - Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon Telemark fylkeskommune forvalter fylkes VRI-midler. VRI er et tiårig program i regi av Forskningsrådet, hvor målet er å fremme innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping i

10 regionene gjennom FoU-samarbeid mellom det offentlige, næringslivet og forskningsmiljøer. Den innovasjons- og organisasjonsfaglige forskningen skal utvikle kunnskap om samhandlingsog innovasjonsprosesser med regionalt fokus og med nasjonal og internasjonal relevans. Når næring og forskningsmiljøer samarbeider kan VRI være med å finansiere: Side 10 Personmobilitet prosjekter som gjør det mulig for studenter, forskere og næringslivsfolk å krysse institusjonelle grenser og skaffe seg erfaring fra og selv bidra i nye miljøer. Kompetansemegling en ordning der en kvalifisert rådgiver (megler) hjelper bedrifter til å finne rett forskingskompetanse. Forprosjektmidler finansiell støtte som stimulerer bedrifter til økt bruk av FoU. VRI Telemark har to innsatsområder; «Industri og nye næringer» og «Attraksjonskraft». Her inngår også delprosjektene «Integrert bedrifts- og klyngeutvikling» og «Attraksjonskraft, foretaks- og stedsinnovasjon» Telemark Utviklingsfond (TUF) De midlene TUF forvalter er overskudd fra det årlige salget av fylkeskommunal konsesjonskraft fra de åtte Telemarkskommunene Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje. Målet er at TUF skal være et virkemiddel som bidrar til å skape og underbygge positiv befolknings- og næringslivsutvikling i alle deler av Telemark fylke. De tiltak fondet støtter skal ha som mål å gi langsiktige positive effekter i hele fylket. TUF skal særlig støtte utviklingstiltak i næringssvake kommuner. Likeledes kommuner med folketallsnedgang, eller kommuner med begge deler. Midler fra TUF skal primært nyttes til realisering av målsettinger i regionale planer og strategier med et langsiktig perspektiv for Telemark fylke og tilhørende regionale planer. TUF skal støtte tiltak og prosjekter som bidrar til positiv profilering av Telemark Telemark Interkommunale Næringsfond Telemark interkommunale næringsfond er et spleiselag mellom kommunene i Telemark og Telemark fylkeskommune. Dette er ment å gi de to hovedtilskuddsmottakerne forutsigbar finansiering og spare de for arbeid med å søke alle om tilskudd hvert år. Fondets formål ble innsnevret til å gjelde forutsigbar finansiering av generell reiselivsmarkedsføring av Telemark og drift og utvikling av Telemarkskanalen. Årlige tilskuddsmidler skal etter dette fordeles med 60 % til Telemark reiselivsråd og 40 % til Telemarkskanalen Skien Næringsfond/Skiensfondet Skien Næringsfond ble etablert i Fondet har til formål å bidra til utvikling av et mangfoldig næringsliv i Skien. Selskapet fikk overført midler fra staten ved nedleggingen av Union i 2007 (Skiensfondet). Avdeling for næring og utvikling i Skien kommune er forretningsfører for fondet. Karin Finnerud er daglig leder og hovedutvalget for næring og kultur er styre. Selskapet gir primært risikolån.

11 3.7.5 Klosterøyafondet Side 11 Kloseterøyafondet ble opprettet av Norske Skog i forbindelse med avviklingen av Union, og eies formelt av Norsk Skog. Klosterøyafondets formål er å legge til rette for etablering og nyskaping av næringsaktiviteter og andre tilliggende formål som bidrar til økt sysselsetting og aktivitet på Klosterøya i Skien og i Grenlandsregionen forøvrig. Fondet skal bidra til slik utvikling gjennom å tilføre egenkapital, lån, garantier og andre tilskudd til konkrete prosjekter. Prosjekter som bidrar til å bedre sysselsettingsmulighetene på Klosterøya i Skien kommune skal prioriteres, dog slik at den samlede effekt på regionens sysselsetting vektlegges Kragerø Næringsfond og Drangedal Næringsfond Begge kommunene tildeles regionale utviklingsmidler fra Telemark fylkeskommune, som kommunene disponerer til næringsutvikling i sin kommune. Kragerø har et eget styre som forvalter næringsfondet, vurderer og innvilger søknader. Godkjente prosjekter har vært fulgt opp av daværende næringssjef i kommunen. Drangedal kommune disponerte 1, 4 millioner kroner i et kommunalt næringsfond for Pengene kan benyttes til næringsutvikling etter nærmere fastsatte retningslinjer. Midlene skal benyttes til å få til næringsutvikling, med hovedvekt på nye varige arbeidsplasser. Penger fra fondet kan særlig benyttes til å redusere risiko for den som vil starte en ny virksomhet. Både nye og etablerte bedrifter kan søke, og AS som søker vil bli foretrukket Oslofjordfondet Oslofjordfondet skal bidra til å løse utfordringer i offentlige og private virksomheter i de fire fylkene Østfold, Vestfold, Telemark og Buskerud. Målet er å skape vekst og nye muligheter gjennom forskning og utvikling på fem områder: Energi og miljø Velferd, helse og omsorg Utdanning og opplæring Reiseliv, opplevelsesnæring og attraksjonskraft Teknologi Oslofjordfondet finansierer prosjekter som bidrar til å løse utfordringer i regionen, og som er til nytte for bedrifter og offentlige institusjoner. Oslofjordfondet skal bidra til å løse utfordringer i regionen gjennom å bringe fram ny kunnskap som bedrifter og offentlige institusjoner i de fire fylker vil ha glede og nytte av. Hvert år fordeles det gjennom to tildelinger 30 millioner kroner til aktuelle prosjekter, som sammen og hver for seg kan danne grunnlaget for vekst og innovasjon.

12 4 Organisering av regionalt næringsarbeid: Utfordringer Side 12 Utgangspunktet for arbeidet med å vurdere hvordan næringsarbeidet kan best organiseres, er som det framgår av oversikten i kapittel 2 at det er svært mange aktører i dette markedet, det være seg kommuner og fylkeskommune, fonds som er eid eller kontrollert av kommune eller fylkeskommune, statlige etater og selskaper som er eid eller kontroller av andre offentlige etater. Mange næringsdrivende opplever at det er svært vanskelig å finne fram blant alle disse og opplever i tillegg at det er vanskelig å vite hvem som har ansvar for hva. Næringsarbeid omfatter mye; rådgivning, finansiering, tjenesteyting, kompetanseoverføring mv. All næringsvirksomhet må nødvendigvis være lokalisert i en kommune; i tillegg er kommunene, en hovedleverandørene av mange tjenester som er viktig for næringsutvikling, alt fra næringstomter, forretningsbygg, infrastruktur (vei, vann, avløp mv), saksbehandling knyttet til byggesak og byplan og kommunale tjenester for øvrig. For kommunen er det viktigst hvor mennesker bor; kommunen får bare skatteinntekter fra personlige skattytere; alle selskaper betaler bare skatt til staten. Dette forholdet, sammen med det faktum at kommunene i Grenland er svært ulike i størrelse og næringsliv gjør at det ikke er så viktig hvor en bedrift etablerer seg bare det er i Grenland så lenge de som ansettes i bedriften vil bo i en av Grenlandskommunene. Det er dette som ligger bak karakteristikken at Grenland er et bo- og arbeidsområde ; arbeidstakere i Grenland vil ofte bo i en kommune og arbeid i en av de andre kommunene, uavhengig av om arbeidsgiver er en offentlig virksomhet eller en privat bedrift. Som nevnt, er kommunene i Grenland svært ulike. Telemarksforskning har gjort en rekke analyser av kommunene og karakterisert dem etter om de er bosettingskommuner, besøkskommuner eller bedriftskommuner. Det viser seg at kommunene er svært forskjellige. Ser man på næringslivet spesielt ser man at det er stor forskjell mellom kommunen med hensyn til hvilken type næringsliv som er dominerende i de forskjellige kommunene. En vesentlig del av årsakene til det er historiske, men er også knyttet til eksisterende infrastruktur, kompetanse og kunnskap som er bygd opp gjennom mange år, samt naturgitte fortrinn. Dersom kommunenes næringsarbeid i hovedsak er forankret i den enkelte kommune vil man arbeide mot å tiltrekke og utvikle næringsliv i denne kommunen, selv om dette kanskje ikke er det viktigste for kommunen dersom de som ansattes i disse virksomhetene bor andre steder i regionen. Kommunene bør organisere næringsarbeidet på en slik måte at man holder fokus på regionen, ikke kommunen, og at kommunens primære fokus bør være å utvikle gode bomiljøer og alt som hører med til det. I lokal og regional sammenheng er kommuner store organisasjoner, både når det gjelder ansatte, organisasjon og ressurser. Dette vil trekke i retning av at både de ansatte i og selve organisasjonen i kommunen primært vil fokusere på på egne behov og interesser. Det interkommunale samarbeidet vil da lett kunne fragmentere; det vil bli mindre interessant å arbeide med og i et samarbeid og dette vil få tildelt mindre ressurser. 5 Muligheter for regionalt næringssamarbeid 5.1 Hva er viktig for næringsarbeid Telemarksforskning har gjort en rekke analyser og rapporter samt gjennomgått tilgjengelig forskningslitteratur om næringsutvikling. De har også sett på og vurdert om og i hvilken utstrekning organisering av næringsarbeidet er av betydning.

13 Hovedkonklusjonen er at det ikke er noen kjent sammenheng mellom næringsutviklingssamarbeidets organisering og dets prestasjoner. Det er derfor ikke noe forskningsbasert grunnlag for å hevde at en organisasjonsmodell er bedre enn en annen når det gjelder organisering av interkommunal næringssamarbeid. Side 13 Man har funnet at følgende forhold er mest viktig for god næringsutvikling Man må ha tilstrekkelige ressurser i form av personer og budsjett; det vil si at man må ha mange nok og de riktige personene. Man må ha en organisasjon med bredde i kompetanse; bygging av fellesarenaer og fellesløsninger krever relasjonsbygging, diplomati og utålmodighet. Og disse personene må ha forutsigbare budsjettrammer. Kollektiv vilje til å samarbeide og legge inn ressurser, dvs at kommunene må ville samarbeide. Man må se på forskjeller mellom kommunene som en styrke, ikke som noe som øker interessemotsetningene. Regionale fellesløsninger bygges nedenfra. Kommunene kan etablere organisasjonene som bidrar til å bygge arenaene. Disse arenaene og de som er ansatte/engasjerte der må mobilisere nødvendige ressurser og interesser, i egen og i kommunenes organisasjoner samt hos alle samarbeidende enheter, mot fellesløsninger. 5.2 Kommunale oppgaver knyttet til næringsutvikling I denne saken har man identifisert følgende oppgaver knyttet til næringsarbeid som kommuner, kommunale næringsselskaper eller interkommunale næringsselskaper tradisjonelt utfører: Ivareta det eksisterende næringslivet i kommunen/regionen gjennom o o o o kartlegging, oppfølging, bedriftsbesøk mv veiledning i dialog med vertskommunen rådgivning (bedriftsøkonomisk, juridisk, finansiell rådgivning) utvikling av næringsareal, annen infrastruktur og kommunale tjenester. Tiltrekke seg og/eller bidra til utvikling av ny virksomhet. Det omfatter blant annet o o o o oppsøkende virksomhet, dvs ut og hente nye bedrifter til regionen utvikling av programmer for gründerutvikling, nyskapning, kommersialisering mv rådgivning overfor nye bedrifter, gründere mv (bedriftsøkonomisk, juridisk, finansiell rådgivning) veiledning i dialog med vertskommunen Finansieringsbistand gjennom støtte, lån og garantier, samt veiledning knyttet til dette. Utvikling av næringsareal, annen infrastruktur og kommunale tjenester gjennom o o deltakelse i plan- og analysearbeide i den enkelte kommune; deltakelse i regionale analyse- og planprosesser, eksempelvis i utvikling av regionale planer (SNP mv) Saksbehandling i kommunene, for så vidt gjelder saker som skal til politisk behandling i kommunene Arbeide med å etablere og vedlikeholde nettverk, arenaer mv.

14 5.3 Alternative modeller for organisering av næringsutvikling Regionalt næringssamarbeid Side 14 Det etableres en felles interkommunal enhet/selskap for næringsutvikling i Grenland med alle seks kommuner som eiere/deltakere. Denne felles virksomheten omfatter i prinsippet alle de ressurser som aktørene i dag bruker på næringsutvikling, dvs tilsvarende ViG, næringsavdelingene i de seks kommunene og etablererkontorene i Grenland og Vestmar. Denne felles virksomheten ledes av en Næringssjef i Grenland. Dette selskapet bør avsette tid hvor dedikerte personer arbeider med saker i kommunene som krever kommunal saksbehandling. Nødvendig ressursinnsats for den enkelte kommune kan tilpasses etter behov i kommunene, og bestemmes gjennom kommunenes styring med selskapet. Det foreslås at selskapet organiseres som et IKS. IKS et bør være styringsmessig underlagt Grenlandssamarbeidet og fungerer som en del av dette samarbeidet. Selskapet skal ivareta alle de oppgaver og funksjoner som ordinær kommunal næringsutvikling ivaretar; dvs ivareta eksisterende næringsliv, tiltrekke regionen ny virksomhet gjennom oppsøkende virksomhet, delta i alle relevante kommunale og regionale planprosesser i kommunene og regionen og utvikling av nettverk og arenaer. Det vises til kapittel 9 i denne saken hvor dette er utdypet nærmere, som den foreslåtte organisasjonsformen. I en nylig publisert rapport om interkommunalt samarbeid utarbeidet av International Research Institute of Stavanger AS, konkluderes det med at: Undersøkelsen viser at stabile interkommunale samarbeid bidrar til å utvikle regionale identiteter og allianser, at kommunen kan forstå seg selv og sin rolle i en regional sammenheng. Interkommunalt samarbeid bidrar også til avhengigheter mellom kommunene, men også til økt bevissthet om man skal samarbeide og hvem man skal samarbeide med Kommunal organisering Motstykket til et omfattende regionalt næringssamarbeid er at det vesentlige av næringsarbeidet og ressursene beholdes i kommunene. Utgangspunktet og begrunnelsen for en slik løsning er at kommunenes organisasjoner, kompetanse og ressurser for øvrig er av vesentlig betydning for næringsutvikling. Kommunen er lokal planmyndighet med innflytelse over utforming av lokalt miljø, bymiljø, sentrumsmiljø mv Kommunen har oversikt og disposisjon over tomter og arealer som er viktige for næringsdrivende Leverandør av tjenester og ressurser som er viktig for næringsutvikling og næringslivet Dersom alle aktiviteter knyttet til næringsutviklingsarbeid organiseres utenfor kommunen, kan det også være vanskelig å opprettholde den gode samhandlingen mellom næringsaktiviteter og andre kommunale tjenester som er viktige for næringsutvikling og knytte næringsperspektivet til øvrige aktiviteter i kommunene (planer, aktiviteter, tjenester). Det kan da argumenteres med at næringsutviklingsarbeidet av den grunn bør organiseres slik at disse ressursene mobiliseres i størst mulig grad. Hovedutfordringen blir da hvordan man best mulig kan kombinere kommunenes ressurser og engasjement med samarbeid på tvers av kommunegrensene.

15 Side 15 Rene juridiske og bedriftsøkonomiske rådgivningstjenester kan uansett med fordel organiseres som en egen interkommunal/regional enhet (Etablererkontor). Samarbeidsperspektivet og samarbeidsinteressene kan søkes ivaretatt gjennom et interkommunalt samarbeid, underlagt Grenlandssamarbeidet. Dette samarbeidet vil da være en o arena for deltakelse i regional analyse og regionale planer o o arena for samarbeid med andre regionale aktører med betydning for næringsutvikling arena/instrument for profilering og markedsføring av regionen mot sentrale/regionale myndigheter, bedrifter og næringsliv Samarbeidet kan organiseres på samme måten som andre interkommunale samarbeider under Grenlandssamarbeidet, eksempelvis som et prosjektsamarbeid med egen prosjektledelse ller som et 27-samarbeid (ikke eget rettssubjekt) med sentrale ledere i kommunene i styret. Samarbeidet bør da ha deltakelse fra sentrale personer i næringsavdelingene. Alle ressurser som inngår i et slikt samarbeid er kommunale og alle personer som deltar, er ansatt i de aktuelle kommunene. Hvor vellykket et slikt samarbeid blir, avhenger av ledelse, ressurser og prioritering fra Grenlandssamarbeidet og fra kommunene Fordeler med en slik løsning er at næringsavdelingene kan samhandle med øvrig kommunal virksomhet i kommunen; Et etablererkontor kan styrke etableringsveileding og -rådgivning; med samarbeid om næringsutviklingsarbeid direkte underlagt Grenlandssamarbeidet kan politisk styring og kontroll med interkommunal næringsutvikling styrkes og administrativ og politisk samordning av næringsutvikling mot annet interkommunalt samarbeid bedres. Ulemper og risiko knyttet til en slik løsning er at den ikke er forankret i det faktum at Grenland er et bo- og arbeidsområde, og at kommunenes viktigste mål må være å bidra til vekst i bosettingen i egen kommune, gjennom vekst i sysselsettingen i egen region. når samarbeidet er lite forpliktende, løst organisert og uten egne ressurser er det risiko for at det er enkeltkommunenes behov og prioriteringer som prioriteres/vinner fram. o o Dersom et slikt løst organisert samarbeid skal bli vellykket, må det ha et sterkt og kontinuerlig fokus fra øverste ledelse i Grenlandssamarbeidet. Samarbeidet vil bare bli vellykket dersom alle kommunene (både på politisk og administrativt nivå) VIL dette i stor nok grad og avsetter tilstrekkelige RESSURSER. Det vil ikke være noe organ som taler Grenlands sak i næringsutvikling, og næringslivet vil ikke ha noe enhetlig organ som de kan henvende seg til i viktige regionale spørsmål/saker.

16 Side 16 6 Hvordan andre regioner organiserer næringsarbeidet En lang rekke kommuner og fylkeskommuner har organisert næringsvirksomheten sin som interkommunale samarbeider eller som aksjeselskaper som er eid av kommunene (av og til sammen med private aksjonærer). Følgende er en skjematisk oversikt over noen av dem: Selskap Beskrivelse Ressurser Haugaland Vekst IKS Deltakere Haugesund Tysvær Utsira Rogaland Nordhordland Utviklingssk. IKS Deltakere: Austerheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Osterøy, Modelen Mosseregionen Næringsutvikling AS Aksjonærer: Moss Ind.forr. 34 % Sparebank 1: 16 % Moss, Råde, Rygge og Våler: 50 % Business Region Bergen AS Aksjonærer: Hordaland og Bergen eier hver 35 % De resterende 30 % er fordelt på de andre kommunene. Øvre Romerike Utvikling 27 eget rettssubjekt Selskapets formål er, på vegne av deltakerkommunene, å drive slikt næringsutviklingsarbeid som ellers normalt ville bli utført av kommunene selv, dvs. næringsservice, prosjekt- og planarbeid tilknyttet næringsutvikling, profilering, næringssekretariat o.l., i samsvar med avtale med den enkelte deltakerkommune. Formål Markedsføring av regionen Bedring av kommunikasjoner Nærings- og arbeidsplassutvikling Mer effektiv forvaltning og tjenesteproduksjon Formål: Være Mosseregionens kontaktorgan i næringsspørsmål og sikre en balansert og mangfoldig utvikling av regionens produserende og nyskapende næringsliv. Det omfatter blant annet aktiv markedsføring og veiledning overfor eksisternde og nye virksomheter. Har regionalt fokus Er ekspedisjonskontor overfor eierkommunene i næringssaker Formål Drive regional næringsutvikling, etablerertjeneste, profilering og markedsføring og andre tjenester som naturlig faller sammen med dette, herunder å ha et aktivt forhold til regionens nettverksorganisasjoner innen utvalgte næringssegmenter. Selskapet har ikke erverv som formål. Selskapet skal ikke utdele utbytte. Kostnader: MNOK 8 årsverk Kostnader: 9 11 MNOK Driftskostnad: MNOK 10 ansatte Kommunenes felles redskap for bærekraftig regional vekst, gode livsvilkår, samordnet tjenesteyting og effektivisering å etablere en felles forståelse for utfordringene i regionen å gjennomføre en langsiktig og helhetlig planlegging for å bevare og videreutvikle regionens fortrinn å styrke etablering og utvikling av lokalt og regionalt næringsliv gjennom felles initiativer å tilrettelegge og samordne tilbudet av offentlige tjenester for å gjøre regionen til et attraktivt og godt område å bo og være i.

17 7 Kort sammendrag av samtaler med interessenter Det er avholdt en rekke møter og samtaler med aktuelle aktører og interessenter for å fremskaffe best mulig grunnlag for fremtidig organisering av det regionale næringsarbeidet. Det er avholdt samtaler med: Side 17 Næringssjefene/næringsavdelingene i Skien, Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Siljan og Kragerø Administrerende direktør og styreleder i Vekst i Grenland AS Leder av Etablererkontoret i Grenland Leder av Innovasjon Norge Telemark Leder av Herøya Industripark Leder av LO Telemark Leder av NHO Telemark Rektor ved Høgskolen i Telemark Utviklingssjefen i Telemark fylkeskommune Styreleder i Skien Næringsforening Rådmennene i Skien og Porsgrunn I tillegg er det avholdt orienteringsmøter med rådmannskollegiet og ordførerkollegiet i Grenlandssamarbeidet. Tilbakemeldingene fra alle eksterne interessenter går nesten uten unntak ut på at man ønsker et mest mulig forpliktende samarbeid; kommunene må legge alt næringsutviklingsarbeid inn i ett samarbeidsorgan / en enhet man ønsker seg ei dør / ett organ å forholde seg til. Samlokalisering og samling av kompetanse og ressurser er viktig. Kompetanse er viktig; midler er mindre viktig, men kan bidra til næringsutvikling samme med kompetanse. Tilbakemelding fra næringsavdelingene/næringssjefene er noe mer delt: Det er viktig med samarbeid, både mellom ViG, næringsavdelingene og andre aktører, men det interkommunale samarbeidet fungerer bra. Alle vet hvem de andre aktørene er og man kan henvise interessenter til andre aktører der det er mest hensiktsmessig. Når det er nødvendig trommer man sammen alle aktørene for å lage et samlet opplegg. Kommunene er viktig for næringsutvikling. Det er viktig med god kontakt mellom de som er ansvarlig for næringsarbeidet og andre enheter i kommunen. Næringsperspektivet må målbæres hele tiden i viktige saker i kommunene. Det er viktig å opprettholde god kontakt med det eksisterende næringslivet, og være et serviceorgan og veileder for dem. En regional organisering kan ha muligheter til å arbeide mer strategisk enn i dag, tiltrekke seg bredere kompetanse og bli et mer slagkraftig instrument for kommunene og regionen. Tilbakemeldingene fra ViG går i korthet ut på at det ikke er optimalt at så stor del av næringssjefenes arbeids- og ressursinnsats skjer i egen kommune; ideelt sett bør det være ett felles næringsorgan for alle kommunene; man bør kunne disponere midler (store penger er ikke viktig, men at det finnes).

18 8 Offentlige anskaffelser og egenregiunntak 8.1 Forholdet mellom ViG og kommunene Side 18 ViG er et aksjeselskap med kommuner, næringsforeninger og næringsdrivende som aksjonærer. Selskapet styres gjennom ordinære aksjelovsrettlige organer, dvs gjennom generalforsamling og styre, hvor da andre enn kommunene også er representert. Kommunene styrer i dag ViG i stor grad gjennom bestilling av tjenester. Aktiviteten i ViG finansieres i stor grad ved kommunale bidrag. Rettslig fungerer dette ved at ViG yter tjenester knyttet til næringsutvikling til kommunene, hvor vederlaget er kommunenes bidrag til ViG. ViG er på det grunnlaget registrert i avgiftsmanntallet som leverandør av avgiftspliktige tjenester (blant annet til kommunene). Forholdet mellom ViG og kommunene er dermed å anse som en tjenesteleveranse inngått på grunnlag av en kontrakt mellom partene. Slike leveranser omfattes av regelverket om offentlige anskaffelser. 8.2 Generelt om anskaffelsesregelverket Utgangspunktet for anskaffelsesregelverket er at lov og forskrift om offentlige anskaffelser får anvendelse på tildeling av offentlige kontrakter om levering av varer og tjenester. En kontrakt er en «gjensidig bebyrdende» avtale som inngås mellom oppdragsgiver og leverandør. Et unntak fra dette rettslige utgangspunktet er reglene om egenregi, som innebærer at oppdragsgiver dekker sin etterspørsel etter varer og tjenester i egen organisasjon. Grensene for egenregi er i realiteten grensen for når offentlige myndigheter må benytte markedet gjennom vanlig konkurranseutsetting i henhold til anskaffelsesregelverket. Offentlige myndigheter skal imidlertid ikke kunne omgå anskaffelsesregelverket ved å etablere offentlige eide bedrifter som har monopol i forhold til det offentlige og samtidig kunne konkurrere i et marked. I praksis er problemet ofte knyttet til hvordan kommunene organiserer felles tjenester i interkommunale samarbeidsprosjekter, utvidet egenregi. Det juridiske rammeverket for hvilke virksomheter som kan tillates under egenregiunntaket, uten at anskaffelsesregelverket kommer til anvendelse, er utviklet gjennom en rekke dommer i EUdomstolen. For at unntaket for utvidet egenregi skal komme til anvendelse mellom selvstendige rettssubjekter som inngår en kontrakt, må to vilkår være oppfylt samtidig: oppdragsgiver må utøve en tilsvarende kontroll over leverandørselskapet som over egen virksomhet (kontrollvilkåret); den vesentlige delen av aktiviteten til leverandøren må være knyttet til den kontrollerende oppdragsgiver (omsetningsvilkåret). 8.3 Selskap med private eierinteresser EU-domstolen har klart gitt uttrykk for at reglene for utvidet egenregi ikke kan gis anvendelse for foretak med private eierinteresser, uansett om det kun er mindre minoritetsinteresser. Dette utelukker at kommunene kan inngå avtale om leveranse av næringstjenester med ViG så lenge selskapet har private aksjonærer uten å følge anskaffelsesregelverket.

19 8.4 Interkommunale selskaper og samarbeider I Fornyingsdepartementets veideler om offentlige anskaffelser sies det: Side 19 «Kommuneloven 27 åpner for å etablere et interkommunalt samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner. Samarbeidet innebærer at det utarbeides vedtekter, etableres et felles styre og at det gis innskudd eller kan tas opp lån. Samarbeidsorganet kan drive ulike typer samarbeidstiltak, og det kan overføres ansvar og myndighet i saker som angår virksomhetens drift og organisering. Samarbeid etter kommuneloven 27 vil normalt oppfylle kravet til kontroll. I ot.prp. nr 53( ) om interkommunale selskaper, avsnitt er følgende vurdering gjort av egenregi for interkommunale selskaper: Interkommunale selskap vil etter lovforslaget være egne rettssubjekt. Som et formelt utgangspunkt vil de derfor ikke bli oppfattet som samme enhet som deltakerne. Dersom et interkommunalt selskap er opprettet med det formål å tilgodese eiernes egne behov, vil det likevel kunne bli godtatt som egenregi. Et interkommunalt selskaps mulighet til å levere til deltakerne som egenregi er knyttet til en helhetsvurdering av hvor sterkt selskapet er knyttet til deltakerne. Flere faktorer vil være relevante. Prisingen av varen vil være av betydning. Dersom det betales en pris under markedspris, f.eks. at kontrakten ikke gir dekning for administrasjonskostnader eller overskudd, trekker det i retning av at oppdragsgiver og leverandør skal anses som «samme enhet». Det er også av betydning om det interkommunale selskapet utelukkende skal dekke deltakernes egne behov, eller om det i tillegg skal kunne levere til andre. Dersom selskapet også leverer til privat sektor, vil dette trekke i retning av at det er en kommersiell enhet som deltakerkommunene ikke kan tildele egenregioppdrag. [ ] Oppdragstakeren må selv falle inn under virkeområdet til lov om offentlige anskaffelser. Ellers vil man vanskelig kunne si at oppdragstakeren er tilstrekkelig tett knyttet til den offentlige oppdragsgiveren. Et interkommunalt selskap som er unntatt fra anskaffelsesreglene fordi det har forretningsmessig eller industriell karakter, jf lov om offentlige anskaffelser 1 nr 2, vil ikke kunne levere til deltakerne som egenregi. At oppdragstakeren er innenfor anskaffelseslovens virkeområde, er imidlertid ikke et tilstrekkelig vilkår for at det er tillatt med egenregi, det er bare et nødvendig vilkår. I vurderingen av om det interkommunale selskapet skal anses som et samarbeid mellom deltakerne for å dekke egne behov i egenregi vil også selskapets selvstendighet og deltakernes intruksjons- og organisasjonsmyndighet være relevante momenter. 8.5 Leveranse av tjenester til ikke-deltakere I sak 2005/251 har KOFA uttalt at: Med bakgrunn i Teckal-dommen C-107/98 fra 1999 som er en sentral dom på området, kan kontrakter - uten at anskaffelsesregelverket får anvendelse - tildeles en annen juridisk person når oppdragstaker er underlagt en kontroll svarende til den som anskaffelsesmyndigheten selv utøver over interne organer, og når oppdragstaker har sin omsetning i det vesentlige knyttet til den kontrollerende myndighet. Det er oppdragsgiver som må dokumentere at både kravet til kontroll og kravet til intern omsetning er oppfylt, slik at forholdet kan bli å betrakte som egenregi, og dermed gjennomføres uten utlysning av konkurranse. [ ] Flertallet kan ikke se at saklig begrunnet samarbeid mellom kommuner gjennom interkommunale selskaper ikke skal kunne kombineres med egenregi i de tilfellene hvor det

20 interkommunale selskapet er opprettet med det hovedformål å dekke eierkommunenes behov, og eierkommunene samlet utøver en kontroll som er på linje med den som gjelder for interne etater. [ ] Side 20 I slike tilfeller vil dessuten det interkommunale selskap være underlagt reglene for offentlig innkjøp, og må følge disse for sine anskaffelser. [ ] Klagenemnda la i sak 2005/240 til grunn at en kommune i forhold til regelverket er et selvstendig rettssubjekt som ikke kan kjøpe varer eller tjenester fra eller via andre kommuner uten konkurranse fra markedet. I KOFA-sak 2010/331 uttales det at: Slik klagenemnda ser det, er det på denne bakgrunn vanskelig å fastsette en absolutt terskel for når omsetningskriteriet er oppfylt. Det kan imidlertid etter nemndas syn legges til grunn at den eksterne omsetningen ikke kan være over 20 prosent, helst mindre, og ideelt sett ikke over ti prosent. I KOFA-sak 2005/240 forutsettes det at en kommune ikke kan inngå avtale om kjøp av varer og tjenester fra en annen kommune uten at anskaffelsen underlegges regelverket om offentlige innkjøp. 8.6 Oppsummering Kort oppsummert betyr dette at hvis kommunene oppretter selvstendige juridiske enheter for å løse kommunale oppgaver (i egenregi), må kommunen(e) selv eie og kontrollere selskapet, selskapet kan ikke ha private eiere og selskapet kan bare i ubetydelig grad ha omsetning til andre enn eierkommunene. Interkommunalt selskap er å foretrekke framfor aksjeselskap; et interkommunalt selskap kan aldri ha private eiere. 9 Forslag til organisering av næringssamarbeidet 9.1 Felles næringsselskap Det etableres en felles interkommunal enhet/selskap for næringsutvikling i Grenland med alle seks kommuner som eiere/deltakere. Denne felles virksomheten omfatter i prinsippet alle de ressurser som aktørene i dag bruker på næringsutvikling, dvs tilsvarende ViG, næringsavdelingene i de seks kommunene og etablererkontoret i Grenland. Denne felles virksomheten ledes av en Næringssjef i Grenland. Selskapet bør avsette tid hvor dedikerte personer arbeider med saker i kommunene som krever kommunal saksbehandling. Nødvendig ressursinnsats for den enkelte kommune kan tilpasses etter behov i kommunene, og bestemmes gjennom kommunenes styring med selskapet. Selskapet organiseres som et IKS. IKS et bør være styringsmessig underlagt Grenlandssamarbeidet og fungerer som en del av dette samarbeidet. Selskapet skal ivareta alle de oppgaver og funksjoner som ordinær kommunal næringsutvikling ivaretar; dvs ivareta eksisterende næringsliv, tiltrekke regionen ny virksomhet gjennom oppsøkende virksomhet, delta i alle relevante kommunale og regionale planprosesser i kommunene og regionen. Fordelene med en stor felles næringsenhet er at det gir økt mulighet for mer faglig spesialisering, kunnskapsdeling og større tyngde, både faglig, organisasjonsmessig og finansielt.

21 det gir større muligheter til å bygge nettverk, etablere og vedlikeholde arenaer og samarbeide med andre organisasjoner eller enheter som er viktige for næringsutvikling. selskapet blir den ene døren som møter alle næringsdrivende som oppsøker næringsavdelingen, og som alle eksterne interessenter har etterlyst. Side 21 Ulemper knyttet til en slik organisering er i stor grad knyttet til at den felles næringsenheten vil oppleve at den får en større avstand til vertskommunene. Som tidligere nevnt er kommunen viktig som leverandør av tjenester til næringslivet, og forholdet til kommunen blir viktig. Med større avstand vil samarbeidet både det formelle og mer uformelle blir vanskeligere og krever mer fokus. En slik organisering forutsetter at det finnes en kollektiv vilje til samarbeid og å tilføre selskapet tilstrekkelige ressurser i form av budsjettmidler og ansatte. En slik organisering krever også at det legges til rette for samarbeid med eierkommunene på flere nivåer, og at det etableres metoder og rutiner for informasjonsutveksling og samhandling. Det er viktig at selskapet får klare fullmakter og myndighet fra eierkommunene. For å bidra til dette foreslås det at selskapet underlegges og styres av Grenlandssamarbeidet. Gjennom dette vil selskapet også få tilgang til og bli deltakende i de interkommunale planprosessene som pågår under og ledes av Grenlandssamarbeidet. Når den interkommunale næringsvirksomheten er etablert som et eget selskap vil selskapet kunne ha et mer avklart forhold til de øvrige aktørene innen næringsutvikling: Innovasjon Norge, Telemark fylkeskommune, Høgskolen i Telemark, Proventia AS, Skien Næringsfond/ Klosterøyafondet mv, og disse vil ha én aktør å samarbeide med for så vidt gjelder kommunens aktiviteter innen næringsarbeid. Disse aktørene har og styres av egne eiere og egne formål og det vil lettere eksistere et avklart forhold mellom disse aktørene og det interkommunale selskapet enn det er i dagens situasjon. 9.2 Interkommunalt selskap Det interkommunale næringssamarbeidet organiseres best som et forpliktende interkommunalt selskap (IKS) ikke som et samarbeid. Et selskap vil ha tilstrekkelig egentyngde ved at det er et eget rettssubjekt med egne vedtekter og styringsorganer. Selskapet vil disponere egne ressurser i form av personer og en selvstendig formuesforvaltning. Et selskap kan i utgangspunktet organiseres som aksjeselskap (AS) eller interkommunalt selskap (IKS). Et IKS gir økt eierstyring og politisk styring sammenlignet med et AS. Representantskapet i et IKS er et fast eierorgan med fast representasjon fra deltakerne. Eierorganet i et IKS har vesentlig større myndighet og ansvar sammenlignet med et AS: Representantskapet skal godkjenne selskapets budsjetter og økonomiplan, vedtak om anskaffelse og avhendelse av vesentlige driftsmidler, låneopptak mv. Eierorganet i et AS generalforsamlingen er ikke noe fast organ, og vil i normaltilfellet bare fatte vedtak om godkjenning av regnskap, utdeling av utbytte og valg av styre. I et AS er det styret som har myndighet til å vedta budsjetter, inngå vesentlige avtaler, ta lån, inngå avtale om kjøp og salg av vesentlige driftmidler mv. Dersom næringsvirksomheten organiseres som et AS, vil AS et for det første ikke kunne ha private aksjonærer, og vil ikke kunne selge tjenester av noe omfang til andre enn kommunene, uten å komme i konflikt med anskaffelsesregelverket.

22 Det er ingen gode argumenter for å etablere et AS som skal drive interkommunal næringsutvikling og hvor kommunene skal eie alle aksjene. Side Grenlandssamarbeidet Grenlandssamarbeidet er det avtalebasert grunnlaget for samarbeidet mellom kommunene, og omfatter følgende: Grenlandssamarbeidet Samhandling helse Kommunale tjenesteområder Areal og transport Næringsutvikling Vekst i Grenland Alle 4 deltakere 3 deltakere 2 deltakere Miljørettet helsevern RiG (Skien, Bamble, Porsgrunn, Siljan) IT-Enheten (Skien, Bamble & Siljan) Knarrdalstrand Renseanlegg (Porsgrunn & Skien) Grenland landbrukskontor Felles arkivdepot (Skien, Bamble, Kragerø, Drangedal) Legevakt (Skien, Siljan, Nome) Legevakt (Kragerø, Drangedal) GKI Overformynderi (Skien, Siljan, Porsgrunn, Drangedal) Kommunelege (Bamble, Drangedal, Kragerø) Tolketjenesten (Skien, Porsgrunn) Tilsynskontoret for byggesaker AiG Næringsutvikling er en viktig del av Grenlandssamarbeidets oppgave. For at næringsarbeidet skal gis prioritet i det interkommunale samarbeidet er det viktig at selskapet styringsmessig blir direkte underlagt Grenlandssamarbeidet. Grenlandssamarbeidet vil da være i stand til å gjøre et slikt interkommunalt næringsselskap til dét det bør være. Det foreslås at Grenlandsrådet får ansvar for overordnet eierstyring med selskapet.

Telemark Utviklingsfond - vekst og utvikling

Telemark Utviklingsfond - vekst og utvikling Telemark Utviklingsfond - vekst og utvikling Vedtektene for fondet er godkjent av Telemark fylkesting og kommuner som nevnt under. Vedtektene danner grunnlag for den strategi og de handlingsplaner fondsstyret

Detaljer

ViGs handlingsplan for 2016

ViGs handlingsplan for 2016 ViGs handlingsplan for 2016 SNP 2012-2015 Mål: A. Økt antall arbeidsplasser B. Økt attraksjonskraft C. Økt næringsrettet kunnskap, forskning og utvikling Strategier: A1. Fremme nyskaping, næringsmangfold

Detaljer

Etablererkontorene i Telemark Finansiering

Etablererkontorene i Telemark Finansiering TELEMARK FYLKESKOMMUNE Etablererkontorene i Telemark Finansiering Etablererkontorene i Telemark Telemark Grenland Tone Allum Ragnhild Omdal Edvardsen Irene Halvorsen Vestmar Geir Lia Jan Bø Øst- Telemark

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Arkivsaksnr.: 12/1832-3 Arkivnr.: Saksbehandler: Prosjektleder, Dæhlen Ole LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Kontaktmøte Østre-Agder og Grenland. Hva skjer i Grenlandsregionen? Risør rådhus 29. mai 2015

Kontaktmøte Østre-Agder og Grenland. Hva skjer i Grenlandsregionen? Risør rådhus 29. mai 2015 Kontaktmøte Østre-Agder og Grenland Hva skjer i Grenlandsregionen? Risør rådhus 29. mai 2015 Innb. 2 426 Innb. 53 015 Innb. 4 139 Innb. 35 392 Innb: 14 129 Innb. 10 700 Kort om Grenlandssamarbeidet: Interkommunalt

Detaljer

PROGRAM FOR GRENLANDS- SAMARBEIDET 2007 2010

PROGRAM FOR GRENLANDS- SAMARBEIDET 2007 2010 Grenland skal ha en bærekraftig utvikling, hvor omdømmet er et samfunn i vekst. Som ett av de store bo- og arbeidsområder i Norge, skal Grenland fremstå som en attraktiv region Innholdsfortegnelse 1) Innledning........................................................3

Detaljer

STRATEGIPLAN 2015-2017 STRATEGIPLAN MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015

STRATEGIPLAN 2015-2017 STRATEGIPLAN MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015 STRATEGIPLAN STRATEGIPLAN 2015-2017 MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter MNU skal i næringssaker

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE 2010 2011 Innhold Bakgrunn...1 Innholdet i selskapskontrollen...1 Formålet med selskapskontrollen...2 Gjennomføring og rapportering av kontrollen...2 Prioriteringer

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei VIDERE SAMARBEID OM INTERKOMMUNALT NÆRINGSARBEID Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

FoU-strategi for Telemark 2013-2016

FoU-strategi for Telemark 2013-2016 FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap

Detaljer

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS. AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS VEDR. NÆRINGSARBEID. 24.06.2015. Side 1 av 5 1. BAKGRUNN Hattfjelldal Vekst skal jobbe med forretningsideer i kommunen som har et lokalt, regionalt

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Kontaktmøte Østre-Agder og Grenland. Hva skjer i Grenlandsregionen? Risør rådhus 29. mai 2015

Kontaktmøte Østre-Agder og Grenland. Hva skjer i Grenlandsregionen? Risør rådhus 29. mai 2015 Kontaktmøte Østre-Agder og Grenland Hva skjer i Grenlandsregionen? Risør rådhus 29. mai 2015 Innb. 2 426 Innb. 53 015 Innb. 4 139 Innb. 35 392 Innb: 14 129 Innb. 10 700 Kort om Grenlandssamarbeidet: Interkommunalt

Detaljer

FOR TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS

FOR TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS S E L S K A P S A V T A L E FOR TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1 Selskapet. Telemark kommunerevisjon IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper lov

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006 Stor-Elvdal kommune Plan og næring Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006 VEDTATTE VEDTEKTER FOR STOR-ELVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND A.

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Lund kommune Vedtatt av kommunestyret 06.12.2012 Side 1 av 7 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

Vrådalskonferansen 30.-31. oktober 2007

Vrådalskonferansen 30.-31. oktober 2007 Vrådalskonferansen 30.-31. oktober 2007 ViG presenterer: 1. Visjonsvideo 2013 (kort versjon) 2. Status og hovedinnhold Strategisk Næringsplan for Grenland 2008-2011 3. Status profileringsprogram for Grenland

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06

Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Disse retningslinjene er lagd med bakgrunn i brev fra utviklingssjefen i Finnmark Fylkeskommune, datert 05.04.2006, Retningslinjer

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Vedtatt i styret 25.09.2015 Nordkapp Kommune / Om Kapp KF Retningslinjer for bruk av næringsfondet i Om Kapp KF Vedtatt av kommunestyret 16.05.06, med senere

Detaljer

HELGELAND HAVN IKS. Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid

HELGELAND HAVN IKS. Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid HELGELAND HAVN IKS Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid Planlagt samarbeid Helgeland Havn IKS Initiativ fra Helgeland Regionråd januar 2010 Samarbeidskommuner: - Alstahaug - Dønna - Herøy - Leirfjord

Detaljer

EØS-avtalen og interkommunalt samarbeid. Advokat Halfdan Mellbye

EØS-avtalen og interkommunalt samarbeid. Advokat Halfdan Mellbye EØS-avtalen og interkommunalt samarbeid Advokat Halfdan Mellbye Nærmere om temaet Egenregi EUs regler om offentlige anskaffelser som grense for kommunene og fylkeskommunenes adgang til å organisere hensiktsmessig

Detaljer

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS Vedlegg 1. Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS 1. Selskapet Renovasjon i Grenland IKS (RiG) er et interkommunalt selskap dannet av kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien, med hjemmel

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

KOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013

KOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013 Arkivsak-dok. 12/00275-7 Saksbehandler Jørn Christian Schjødt Knudsen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato KOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013 Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til

Detaljer

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Strategiplan/Forretningsplan - Hattfjelldal Vekst som kommunens næringsutviklingsselskap.

Strategiplan/Forretningsplan - Hattfjelldal Vekst som kommunens næringsutviklingsselskap. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-033 13/857 14/2361 31.03.2014 Strategiplan/Forretningsplan - Hattfjelldal Vekst som kommunens næringsutviklingsselskap. Utvalg

Detaljer

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Seniorrådgiver Oddny Ruud Nordvik 29. August 2011 Innhold Forelesningen er inndelt i følgende tema: o I Innledning o II Organisasjonsfrihet o III 27 samarbeid,

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF

TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF Protokoll fra styremøte nr. 5-2014 i Telemark Utviklingsfond Dato: 22. september 2014. Sted: Fylkeshuset Deltagere: Terje Riis Johansen Styrets leder, Thorleif Fluer Vikre, Lise Wiik, Arne Vinje, Terje

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON

FOLLO DISTRIKTSREVISJON FOLLO DISTRIKTSREVISJON DELTAKERKOMMUNER: ENEBAKK - FROGN - NESODDEN - OPPEGÅRD - SKI - ÅS Org. nr. 874 644 412 Mva Til kommunestyret i Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Frogn kommune Ås kommune

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond Temadag - NTP Food for Life 20. april 2010 Seniorrådgiver Lars Krogh koordinator regionale forskningsfond lkr@rcn.no Ett nytt virkemiddel som finner sin form de nærmeste årene

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

KLÆBU KOMMUNE STRATEGIDOKUMENT Etablering av næringsforum i Klæbu

KLÆBU KOMMUNE STRATEGIDOKUMENT Etablering av næringsforum i Klæbu KLÆBU KOMMUNE STRATEGIDOKUMENT Etablering av næringsforum i Klæbu 2010 Organisering av næringsarbeidet i Klæbu 28.10.2010 Side 1 Innledning En arbeidsgruppe nedsatt av NMS-utvalget har sett nærmere på

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland Behandles av: Møtedato Utvalgsaksnr.06/12 Styret i Sandnes kulturhus KF 16.02.2012 Bystyret ETABLERING

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Søknad Utviklingsprogram for byregioner fase 2

Søknad Utviklingsprogram for byregioner fase 2 Til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Søker: Grenlandssamarbeidet (formell søker Skien kommune v/grenlandssamarbeidets sekretariat) Søknad Utviklingsprogram for byregioner fase 2 Prosjektnavn: «Mer

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff Drammen kommune, ulike roller Drammen kommune skal være en profesjonell forvalter og bestiller Drammen kommune skal være en profesjonell utfører

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO 2010 2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 2. Arbeidsoppgaver tillagt det enkelte selskap... 3 3. Valg, Styresammensetning, Generalforsamling,

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Saksliste styremøte 24.10.2011

Saksliste styremøte 24.10.2011 Saksliste styremøte 24.10.2011 TELEMARK UTVIKLINGSFOND Saksliste Styremøte 24.10.2011 Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAK NR 32 NOTODDEN BOK OG BLUESHUS... 3 1.1. Forslag til vedtak... 3 1.2. Vurdering

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 Vestby kommune Plan for selskapskontroll 2013-2016 Plan for selskapskontroll Bakgrunn

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Komité for rehabilitering, helse og omsorg

Saksnr Utval Møtedato Komité for rehabilitering, helse og omsorg Arkivref: 2009/1871-12264/2010 Saksh.: Ikke fordelt til saksbehandler Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato Komité for rehabilitering, helse og omsorg Kommunestyret ORGANISERING AV KRISESENTERDRIFT Framlegg

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012)

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) 1 Navn Stiftelsens navn er Østfoldmuseene. Den er en alminnelig stiftelse. 2

Detaljer

«Grunneiersamordning» Utmarksseminar 15. mars 2014

«Grunneiersamordning» Utmarksseminar 15. mars 2014 «Grunneiersamordning» Utmarksseminar 15. mars 2014 jeg; NLH 1977 Skogbrukskandidat (ikke jurist eller regnskapsfører) Fra Stjørdal Har arbeidet i 3 kommuner og FMNT Off. forvaltning i 25 år Skogsveier

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0010 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Byregion Midt-Telemark Kort beskrivelse Skape en god

Detaljer

PROSJEKT "NORDLAND REVISJON" - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE. Vefsn kommune gir sin tilslutning til videre utredning av Nordland Revisjon.

PROSJEKT NORDLAND REVISJON - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE. Vefsn kommune gir sin tilslutning til videre utredning av Nordland Revisjon. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Stein Langmo Tlf: 75 10 11 60 Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/1986-2 PROSJEKT "NORDLAND REVISJON" - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Agenda Hva driver vi med? Widar Presentasjon av nye hjemmesider Tone Presentasjon av MNU Yngvar Foreningens

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 -fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfafisfond).

Detaljer

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for Interkommunalt samarbeid Elen Schmedling Gimnæs Stavanger 29.05.13 Innhold 1. Innledning 2. Kommunal organisasjonsfrihet, rettslig skranker mv. 3. 27 samarbeid, IKS og AS 4. Vertskommunemodellen

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo.

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo. Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena Rådgiver og partner Jan Lunder Agendum AS Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo Advokat og partner Vibeke

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge Classification: Internal Status: Draft Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge 2 Tiltak for utvikling av

Detaljer

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus Jon Johansen KRD NHD KD (NFR) LMD UD FKD AD Innovasjon Norge Nettverksselskapet SIVA Visjon: Vi gir lokale ideer globale muligheter Tilskudd og risikokapital til

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 7707/15 Arkivsaksnr.: 15/1675-1 GAUSDAL KOMMUNE OG EMISJON I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDAL KUNNSKAPSPARK AS

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 7707/15 Arkivsaksnr.: 15/1675-1 GAUSDAL KOMMUNE OG EMISJON I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDAL KUNNSKAPSPARK AS Saksframlegg Ark.: Lnr.: 7707/15 Arkivsaksnr.: 15/1675-1 Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes GAUSDAL KOMMUNE OG EMISJON I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDAL KUNNSKAPSPARK AS Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter

Detaljer

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1 Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1. Alminnelige bestemmelser 2. Partsstilling og ansvar Kapittel 3. Stiftelse og vedtekter

Detaljer

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Formål Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok

Detaljer