KOMMUNALT NÆRINGSFOND

Transkript

1 Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Jørn Christian Schjødt Knudsen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato KOMMUNALT NÆRINGSFOND Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til de fremlagte vurderingene fra Drangedal Næringsselskap mht bruk av midler fra kommunalt næringsfond for Midlene skal lyses ut offentlig slik at næringsdrivende kan søke. Utbetalinger godkjennes av Næringsrådet som tildeler midler i tråd med Handlingsplan for Kommunestyret tar tilsagnene fra kommunalt næringsfond for 2012 til orientering Vedlegg Regionale utviklingsmidler kommunalt næringsfond 2012 Regionale utviklingsmidler 2012 kap 551 post -60 Tilsagn Nye rutiner for sluttbehandling Referanser i saken Kommuneplan for Drangedal Strategisk Næringsplan for Grenland Bakgrunn For å få utløst midler avsatt til kommunale næringsfond i Telemark, kreves årlig en behandling i det enkelte kommunestyre. Denne saka omhandler hvordan Drangedal vil nytte seg av midlene for For å få tildelt midler for 2013, må kommunestyret godkjenne bruk av tilsvarende midler for i vil bli det tredje året Drangedal mottar regionale midler til et kommunalt næringsfond. I fjor vedtok kommunestyret at også rda-midlene (midler som gis som kompensasjon til distrikter som tidligere hadde redusert arbeidsgiveravgift) skulle behandles samtidig med fondet. Det medfører at Drangedal har 1,4 millioner kroner å fordele til denne typen stimuleringstiltak for næringsutvikling. 1

2 2 Fakta 2012: I sak 029/11 behandlet kommunestyret opprettelsen av kommunalt næringsfond og overordnede retningslinjer for disse. Sak 12/ Sak om organiseringen av næringsarbeidet vedtok kommunestyret at Drangedal næringsselskap as skulle avvikles. Det er styret i næringsselskapet som er delegert å godkjenne utbetalinger fra kommunalt næringsfond og rda-midler. Fra 2013 vil et næringsråd på fem personer, to utpekt av kommunestyret og tre av Drangedal næringsforening overta denne funksjonen. En motivasjon for omorganiseringen var å løfte betydningen av næringsarbeidet i kommunen. Hele kommunens virkemiddel-apparat skulle samordnes og næringssjefen skal rapportere direkte til rådmannen. Sak 12/00275, Sak om kommunalt næringsfond, instruerer styret i Drangedal næringsselskap as om hvordan kommunalt næringsfond skal nyttes i Midlene blei lyst ut offentlig i Drangedalsposten og på kommunens hjemmeside. I tillegg blei det drevet aktivt innsalg gjennom nyhetsbrev og åpne møter i regi av Drangedal næringsforening. Frist blei satt til 25.august. Innen fristen kom det inn 8 forespørsler som resulterte i søknader og behandling i styret. Totalt bevilget styret kr, og vedtok å lyse ut midlene på nytt etter samme prosedyre med frist 5. november. Innen fristen kom det inn 7 nye forespørsler som resulterte i 5 søknader til behandling. Tabellen viser resultatet av styrebehandlingene. Det gjøres oppmerksom på at beskrivelse av tiltak og begrunnelse for vedtak er forkortet, og følgelig ikke fullt ut dekkende. Søker: Tiltak Innstilling resyme Sum kr Idunns Mathus Ny bedrift, utvikle nye produkter og nye markeder Støtte til utvikling og markedsføring av nye produkter Venema Mat Drangedal Bilruter Drangedalshytta Låven Gårsmat Holte Gård Tokedølen Drangedal Næringsforening Nissedal kommune Ny bedrift og nye produkter innen matproduksjon Innvilges støtte til gjennomføring av prosjekt Nytt bilvaskeanlegg Innvilges 10 % av investering Driftstilskudd Avslag ut fra regelverk 0 Sprinkleranlegg og selskapslokale Ny slaktelinje og nytt bygg Nytt selskap, kompetansetiltak og oppgradering av teknisk utstyr. Informasjonstiltak, kurs og møter. Prosjekt stisykling, hovedprosjekt Investeringsstøtte til sprinkleranlegg innvilges. Støtte til selskapslokale avslås. Søknad avslås i denne omgang. Samordnes med ny søknad til IN Norge 0 Viktig tiltak som vil ha betydning for øvrig næringsliv herav i Drangedal Viktig arena for næringsutvikling Drangedal skal bidra med 1/3 av egenandel. Viktig fra RDA fra RDA

3 3 reiselivsprodukt for begge kommuner KV-Bygg Produksjonshall for veggelementer Innvilges 10 % investeringsstøtte til gjennomføring av prosjekt Booking-sentral Oppstart og utvikling av bookingselskap på Nytt eid av flere bedrifter, som har gått sammen om å samordne bookingen og drive markedsføring Peder Rønningen Bygge busslomme og kjøp av trafo for strømforsyning til nytt Innvilges 20 % investeringsstøtte til gjennomføring av prosjekt. boligfelt Løyte Gård Bygge UVbehandlings-anlegg Innvilges støtte til gjennomføring av prosjekt og nedskjæringsrom Drangedal Byggsenter Bygge ut lagerreoler med tak Innvilges 10 % investeringsstøtte % Tørdal v/hilde Tørdal Investeringer i utstyr, bygg og datautstyr Innvilges 16,7 % i investerings-støtte Totalt bevilget kr av en ramme på kr Fakta 2013 Pengene fra fylket kommer fysisk på slutten av året, og tildelingene baseres altså på tilsagn. I vedtak om kommunalt næringsfond kreves det at kommunestyret behandler en handlingsplan for kommende år. Handlingsplanen for 2013 har styret i Drangedal Næringsselskap ansvaret for. Denne er i hovedsak en videreføring av punktene i planen for De styrende dokumentene er Strategisk næringsplan Grenland og Kommuneplan for Drangedal Kravet om en handlingsplan kan minimum forstås som en handlingsplan for å bruke pengene. I vår kommuneplan og næringsplan ligger det at kommunestyret årlig skal behandle en handlingsplan for næringsarbeid. Det ansees som fornuftig å bake handlingsplanen for næring for 2013 og bruk av kommunalt næringsfond som virkemiddel til en sak. Det vil da framgå av handlingsplanen for 2013 hvordan det kommunale næringsfondet kan støtte opp om måloppnåelsen. Konkrete arbeidsmål/ handlingsplan for 2013: 1. Få flere besøkende til Drangedal gjennom å utvikle gode opplevelsesprodukter 2. Starte hovedprosjektet Smaken av Drangedal 3. Bidra til å realisere bygging av ekspressheis - tiltak som øker attraktiviteten til 4. Starte leilighetsutvikling ved Toke Brygge og stimulere til flere boliger i bygdesentrene 5. Etablere en ny bedrift innen produksjon av kvalitetsmat 6. Holde nivået mht. etablererveiledning og entreprenørskapsarbeid 7. Gjennomføre år 2 av Innflytter-prosjektet og evaluere dette

4 4 8. Gjennomføre avviklingen av Drangedal Næringsselskap og integreringen i ny organisasjon 9. Tiltak for å modernisere handel, sørvis og nye kontor-arbeidsplasser 10. Gjennomføre 10 bedriftsbesøk og møter med næringsliv med Rådmannen til stede Kommunal næringsfond og rda-midler vil være en viktig faktor for å kunne realisere punktene 1, 2, 3, 5 og 9. Andre virkemidler for å gjennomføre punktene i handlingsplanen er å jobbe gjennom: Vekst i Grenland, Drangedal næringsforening, Prosjekt Toke Brygge, Prosjekt Smaken av Drangedal og Kommunens egen organisasjon og budsjetter. Vurdering: I en sammenlikning Telemarkforskning har foretatt mellom alle landets kommuner, kalt Nærings NM rangeres Drangedal på bunnen i Telemark og helt nede på plass 422 i landet. Det er fire kriterier som legges til grunn for vurderingen: Lønnsomhet, vekst, nyetableringer og størrelse. Det er kun kriteriet nyetableringer, der Drangedal er rangert som nummer 267, kommunen bør kunne akseptere. Drangedals plassering har endret seg lite de siste 15 år. Tallene bekrefter nok et generelt inntrykk mange har om at det er lav vilje til vekst og ønske om å ta risiko blant våre næringsdrivende. Søknadene som har kommet fra næringslivet om midler fra næringsfondet endrer ikke på denne oppfatningen. Kommunalt næringsfond må vurderes som et nytt virkemiddel Drangedal har fått for å få til utvikling. Brukt aktivt fra kommunens side kan dette føre til endringer og resultater. Pengene bør derfor i større grad støtte opp om tiltak som skaper vekst og arbeidsplasser. Det er to typer tiltak som peker seg ut. Det ene er å hjelpe næringsdrivende med egenkapital som må skaffes for å finansiere et utviklingstiltak. Den andre typen kan være at fondet dekker kommunens egenandel når det etableres et større prosjekt, eksempelvis som Toke Brygge. Fondet bør velge å støtte noen få store tiltak, som skaper ny virksomhet eller utvidelser som i begge tilfeller resulterer i arbeidsplasser og styrket konkurranseevne. Kommunen bør stimulere og motivere med midler de næringsdrivende som viser seg som de mest innovative, de som konkurrerer med utenbygds næringsliv og de bedriftene som er ledende på sitt område. Drangedal trenger bedrifter og bedriftsledere som viser vei og som kan være forbilder og derved overfører kompetanse til andre. Denne måten å bruke fondet som virkemiddel på, vurderes som å være i tråd med intensjonene bak opprettelsen av kommunale næringsfond, og i tråd med signaler fra Kommunal og Regionaldepartementet, som har etterspurt resultater av midler fordelt til regional utvikling. Å spre midler utover til mange små tiltak vil være med på å sementere de uheldige forhold som medfører at Drangedal rangeres lavt som næringskommune. Det bør nevnes at når kommunen har fått tilgang på midler til et næringsfond, må dette komme i tillegg til de virkemidlene kommunen i dag har. Faller man for fristelsen å la fondet erstatte nåværende virkemidler, vil det være de øvrige sektorene som får tilført nye midler, og ikke næringsarbeidet.

5 5 Retningslinjer for tilsagn 2013 Det anbefales derfor at kommunestyret bør instruere næringsrådet til å se etter følgende når styret fordeler midler fra kommunalt næringsfond: 1. Det skal dokumenteres at det skapes ny virksomhet og nye arbeidsplasser som følge av tiltaket. Med nytt menes også når det av lønnsomhetshensyn dokumenteres behov for fornying. 2. Det skal kreves betydelig økonomisk risiko for den som søker å gjennomføre tiltaket 3. Tiltaket skal som hovedregel være berettiget til finansiell støtte fra andre offentlige eller private kilder, slik at næringsfondet kan gå inn og avlaste risiko for søker. 4. Tiltaket bør skape økonomisk ringvirkning i kommunen 5. Tiltaket bør støtter opp om handlingsplan for Næringsrådet bør som hovedregel ikke støtte tiltak som utløser mindre enn kr. Unntatt fra dette er tiltak som bidrar til kompetanseheving og samhandling i næringslivet og tidligfasemidler i større prosjekter under planlegging. 7. Midlene lyses ut offentlig tidlig på året med føringer som nevnt i punkt 1 6. Konklusjon: Erfaringene med kommunalt næringsfond tilsier at Drangedal bør stille strengere krav til søknadene, spesielt i forhold til at søker tar økonomisk risiko. Fondet bør prioritere etablering av nye bedrifter og støtte utviklingstiltak der kommunen ved hjelp av fondet kan oppnå mål i handlingsplanen. Generell etableringsstøtte, bidrag til forstudier og andre mindre tilskudd bør som hovedregel bevilges fra de ordinære budsjettene.