Europas befolkning er blitt 20 prosent mindre lykkelig

Transkript

1 Utenfor arbeidslivet del 1: Europa i krise Europas befolkning er blitt 20 prosent mindre lykkelig I 2008 kollapset verdensøkonomien. Alle andre steder enn i Norge har ettervirkningene vært kolossale. Verdens Helseorganisasjon regner med psykologiske følgeeffekter i Europa som kan øke dødsratene på grunn av alkohol og selvmord. Tekst: Lisbet Jære Foto: Alfredo Durante 42

2 SKJEBNE?: Bildet viser en ung mann i byen Grimethorpe i England, et land der profilerte politikere påstår at det å være arbeidsledig og gå på en eller annen form for trygd går i arv. Men er det sant?

3 For mange mennesker er ikke finanskrisen et tilbakelagt stadium, økonomien i spesielt Sør-Europa viser ingen tegn til bedring. I Eurosonen har arbeidsledigheten økt jevnt i de siste årene, til 12,2 prosent i Aller verst er det for unge arbeidstakere. Før finanskrisen brøt ut, lå arbeidsledigheten for denne gruppen på rundt 15 prosent i UTENFOR ARBEIDSLIVET Gjennom tre utgaver av Psykologtidsskriftet rydder vi plass til et dypdykk i arbeidsledighetens årsaker, konsekvenser og mulige løsninger. For å få et bredest mulig bilde av tematikken har vi snakket med fagpersoner og berørte i England, Spania og Norge. Forholdene i landene er ulike, og reportasjene er ulike. Men til felles har de at de handler om mennesker som ikke er del av den produktive sektoren. De er en utgiftspost på budsjettet og betraktes av mange som en belastning på samfunnet. De står utenfor arbeidslivet. Utenfor arbeidslivet del 1: Europa i krise Utenfor arbeidslivet del 2: Norge har flest uføretrygdede Utenfor arbeidslivet del 3: Kan og bør flere jobbe? EU, nå er en fjerdedel av de under 25 år arbeidsledige. Verdens Helseorganisasjon (WHO) er bekymret for kutt i helse- og utdanningsbudsjetter i ly av krisen. Økonomiske kriser har innvirkning på psykisk helse, men psykisk helse har også innvirkning på økonomien en nedgang på mellom tre og fire prosent av landenes BNP på grunn av lavere produktivitet, ifølge rapporten «Mental health in economic crisis» (2011), som legger til grunn at psykiske problemer av ulik grad er grunnen til at mer enn en tredjedel av befolkningen i EU lever på trygd. WHO er bekymret for at den økonomiske krisen hardest vil ramme mennesker som allerede har lav inntekt eller er arbeidsledige og har dårlig helse. Slik som noen individer er mer utrustet for å takle økonomiske kriser, er også noen samfunn det. Rapporten peker på at de som klarer seg definitivt best, er de landene som ikke kutter i helse- og utdanningsbudsjettene, med de skandinaviske landene som positive eksempler. Budsjettkutt av stigma Rapporten siterer en studie fra England som viser hvordan psykiske problemer forverres med økt gjeld. En annen studie har kommet fram til at høy grad av arbeidsledighet fører til 28 prosent økning i dødsfall forårsaket av alkoholmisbruk. Rapporten peker på at i godt utbygde velferdsstater, som Finland og Sverige, så forverres ikke psykiske lidelser under økonomiske nedgangstider. Den sammenligner en studie fra Spania og Sverige fra 1980 til 2005 som ser på sammenhengen mellom selvmord og nedgangstider. I Spania sammenfaller kurvene for økonomisk krise og selvmord, men i Sverige har ikke økonomiske nedgangstider effekt på selvmordsraten. Én prosent høyere arbeidsledighet fører til 0,8 prosent økning i selvmordsraten, er gjennomsnittet i EU. WHO anbefaler regjeringene å styrke offentlig psykiatri og psykologtjenester og opprette programmer og tiltak som stimulerer til å skape arbeidsplasser. Et annet tiltak er å øke alkoholprisene. Men psykiske problemer er fortsatt forbundet med stigmatisering i mange europeiske land, og organisasjonen tror det er en viktig forklaring på hvorfor det så lett kuttes i budsjettene til mental helse i nedgangstider. Et nedstemt Europa Eurofounds omfattende levekårsundersøkelse fra november 2012, «Quality of life in Europe: Impacts of the crisis», gir en pekepinn på hvordan livet til menneskene i 44

4 I Spania sammenfaller kurvene for økonomisk krise og selvmord, men i Sverige har ikke økonomiske nedgangstider effekt på selvmordsraten Europa er blitt forandret med krisen. Resultatene sammenlignes med den forrige undersøkelsen, som kom i 2007 like før finanskrisen brøt ut. En tredjedel svarte at økonomien deres var blitt verre i løpet av de fem siste årene. Samtidig rapporteres det om en nedgang på 20 prosent av følelsen av lykke og optimisme i flere land. Siden Norge ikke er med i EU, er vi ikke med i denne undersøkelsen. Vi er et annerledesland i Europa på mange måter, først og fremst takket være oljeformuen. Norge er et av få land som ikke er blitt hardt rammet av krisen. En rosa boble Norge ligner en rosa boble som flyter langt i nord lykkelig uvitende om problemer med arbeidsledighet som resten av Europa sliter med. Her er mindre enn tre prosent arbeidsledige. I de siste årene har det til og med vært lønnsøkning. Det personlige forbruket fortsetter å øke, som det har gjort på hele 2000-tallet. Bilsalget i Norge var i 2012 det nest høyeste gjennom tidene, og charterreisene til utlandet økte med 11,7 % i 2012, ifølge en rapport fra Framtiden i våre hender. Vil vi klare oss som et bekymringsløst annerledesland framover? Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) er ikke fornøyd med at Norge har det høyeste sykefraværet og høyest antall uføretrygdede blant medlemslandene. Organisasjonen er spesielt misfornøyd med hvordan Norge har håndtert de med psykiske lidelser. «Norge bør reformere velferdssystemet for å hjelpe mennesker med mentale helseproblemer til å kunne stå i arbeidet», står det i en pressemelding i forbindelse med en rapport som kom i mars. I Norge lever 10 prosent av de i arbeidsfør alder på uføretrygd. Omtrent fire prosent er på arbeidsavklaringspenger som tar slutt i mars. Vil også de bli uføretrygdede? OECD mener det er noe galt med arbeidslivet når så mange med psykiske lidelser, også av lettere grad, står utenfor. «Det burde vært økonomiske incentiver som gjør at folk fortsetter å være i jobb. Sjenerøse trygdeordninger er en felle for mennesker med psykiske lidelser», står det i OECD-rapporten. Har Norge en trygdefelle? Om så er tilfellet, hva kan gjøres for å hjelpe folk til å komme seg ut av fella? Vi dro til England og Spania Det har vært kriser og arbeidsledighet også før denne finanskrisen. I England forsvant mange arbeidsplasser, spesielt i industrien, under den økonomiske krisen på 70- og 80-tallet. Vi dro til England til et gammelt gruveområde som ble rammet av masseledighet for 20 år siden, for å se på konsekvenser av langtidsledighet. I England går det rykter om at det å være arbeidsledig og gå på en eller annen form for trygd går i arv er det sant? Eller er det andre faktorer som spiller inn? Vi har også tatt turen til Spania, et land finanskrisen har rammet spesielt hardt. En fjerdedel av befolkningen er arbeidsledige, og over halvparten av de unge. 25 millioner flere europeere kan komme til å ende i fattigdom det neste tiåret på grunn av budsjettkutt. I dag lever allerede 121 millioner som fattige. Oxfam advarer om at ulikhetene i Spania og England kan bli like høye som i Paraguay og Sør-Sudan, ifølge NTB. e PSYKISK HELSE «En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet». Verdens Helseorganisasjon 45

5 England: Langtidsledighet og kulturer av arbeidsledige Historier fra et nedlagt gruvesamfunn I England hevdes det at det finnes kulturer av arbeidsledige hvor dårlige holdninger til arbeid arves gjennom generasjoner. E n ettermiddag i oktober kjører vi rundt i Grimethorpe, en liten by noen mil nord for Sheffield, midt i Englands industribelte.. Det finnes bare ett supermarked i byen, fra billigkjeden ASDA, et par puber, en kirke, men ellers ingen synlige kafeer eller forsamlingshus. Foran supermarkedet står barn og unge. Noen av dem spør om penger. Hva de unge som sitter på bakken bak supermarkedet, holder på med, er vanskelig å se. «Fuck you, wanker!» roper en gruppe barn i tiårsalderen til noen på andre siden av gata, supplert med provoserende bevegelser. Ansiktene er dradde. Det er lite glede å spore blant menneskene i Grimethorpe. Utenfor et bilverksted er det slåsskamp. To menn har tatt av seg skjorta, ansiktene er stive av sinne og hat. De slår løs på hverandre. Alle fordommer en måtte ha mot et nedlagt gruvesamfunn blir oppfylt, det er litt som å kjøre inn i en film, Billy Elliot kanskje; den usannsynlige historien om gutten som dansende på tåspiss-sko forlot gruvesamfunnet i Nord-England der han vokste opp under streiken. Krig mot trygdesnyltere Ifølge mange, ikke minst engelske politikere, lever menneskene i Grimethorpe under de forholdene de gjør fordi de vil det selv. De arver dårlige holdninger fra foreldrene sine, om at det er bedre å gå på trygd enn å jobbe. Den 12. august 2010 lanserte avisa The Sun krig mot trygdesnyltere (scroungers) og ba leserne om hjelp til å bekjempe dem. I Daily Mail kunne en møte familien som har gått på trygd i fire generasjoner og synes det er helt greit. Professor i sosiologi Robert MacDonald fra Teesside University mener det blir stadig vanskeligere for de som lever på trygd i England. Han er forfatteren bak boken Poverty and insecurity, som ser på sammenhengen mellom arbeidsmarkedet, sosial ekskludering og fattigdom. Å være arbeidsledig har alltid vært miserabelt, men i England er det blitt van- NEDLAGT: Som mange gruvesamfunn i England så Grimethorpe grunnen forsvinne under seg da gruvedriften ble lagt ned på 1980og 1990-tallet GRTID Psykologi 1401.indb :26

6 Det hersker en slags fobi mot mennesker som mottar trygd Professor i sosiologi Robert MacDonald skeligere i den siste tiden. Det hersker en slags fobi mot mennesker som mottar trygd, sier sosiologen. Han er bekymret for holdningene, 63 prosent tror hovedgrunnen til at barn er fattige er at foreldrene ikke vil jobbe. Spesielt i de siste årene, etter finanskrisen, har det vært press om å skjære ned på trygdeordningene. I oktober startet 70 organisasjoner en stor kampanje kalt «Who benefits» for å sette fokus på rettighetene til de som går på trygd, og jobbe imot stigmatisering. Budskapet er at alle kan ha behov for økonomisk hjelp, det er en rettighet en har når en tilhører et fellesskap. Bak kampanjen står organisasjonen Mind, som jobber for mental helse. Arves arbeidsledighet? Robert MacDonald har med forsk nings - prosjektet «Are cultures of worklessness passed down the generations» undersøkt teorien om «kulturer av arbeidsledige». Teorien går ut på at folk er arbeidsledige på grunn av sine verdier og holdninger og sin oppførsel, og ikke på grunn av mangelen på jobber. Dette med at arbeidsledighet går i arv, er en veldig populær idé i England. Spesielt blant konservative politikere, som har hevdet at «arbeidsledighet er en livsstil», sier MacDonald. MacDonald gjorde i samarbeid med andre forskere dybdeintervjuer med 20 familier som hadde vært langtidsledige i tre generasjoner. Familiene holdt til i fattige områder i Glasgow og Middlesbrough, som lenge har vært rammet av høy arbeidsledighet. De som ble intervjuet, mottok både arbeidsledighetstrygd, uføretrygd og annen type sosialhjelp. Vi fant ingen ting som støttet teorien om at barna arver negative holdninger til jobb fra foreldrene. Motsatt møtte vi for- eldre som forsøkte å motivere og hjelpe barna til å komme i arbeid, de ønsket et bedre liv for barna enn de hadde hatt selv. Den unge generasjonen var spesielt interessert i å finne jobb fordi de ikke ville leve i fattigdom slik som foreldrene, sier Mc- Donald. «Et vanskelig liv som mitt» McDonald mener det er helt klart at familier som bor i bestemte områder, er mer utsatte for å bli arbeidsledige og leve på trygd enn andre. Men at det har med holdninger å gjøre, finnes det ikke dekning for å hevde. Å motta 10 pund dagen i arbeidsledighetstrygd gjør det vanskelig å overleve. «Hvordan kan du jobbe, når du har et liv som mitt?», sa en av de som ble intervjuet. Forskerne fant at det var andre barrierer enn holdninger og verdier som gjorde det vanskelig å skaffe seg en jobb som de klarte å holde på. Familiene levde under vanskelige kår, noen hadde problemer med alkohol og narkotika, andre med familievold. Alle led de av dårlig og manglende utdanning og fattigdom og som et resultat av dette fysiske og psykiske problemer. Minister svar skyldig Ministeren for pensjon og arbeid er en av de som har snakket om arvelige og negative holdninger til arbeid blant trygdede. Han fikk det vi kaller et «Freedom of information request» med spørsmål om hvilken forsk ning han bygger utsagnene på. Svaret hans var at departementet ikke samlet på slike data, det er basert på personlige observasjoner. Jeg har spurt «the grand old man» på området, forskeren Adrian Sinfield, om det finnes forsk ning som bekrefter teorien om kulturer av arbeidsledige. Han sier nei. Psykologiske problemer var utbredt blant familiene de intervjuet. Og så godt som alle hadde negative erfaringer med behandlingen de fikk fra arbeids- og trygdekontorer. Søkere blir møtt med enorm skepsis i England, og søkeprosessen blir stadig mer komplisert, noe som fører til stress og angst. En av informantene våre begikk selvmord som en konsekvens av dette, forteller MacDonald. Ingen klatring mellom klassene Forskjellige offentlige programmer har forsøkt å restrukturere og bygge opp områder som Middlesbrough, Barnsley og Glasgow, som alle har lidd under nedlegging av industri og av arbeidsledighet. Mc- Donald mener de fleste av dem ikke har lyktes. En ting er at det som har gått tapt av arbeidsplasser, er tapt, det er ikke enkelt å skape nye. De har heller ikke klart å omskolere tidligere arbeidere. Blant dem han intervjuet, hadde flere negative erfaringer med ulike kurs for yrkesopplæring. En skulle bli maler, men hadde ikke en gang fått holde en pensel i hånden i løpet av det året kurset pågikk. En av forklaringene er at i England er et klassesamfunn der hvilken familie en kommer fra, hvor en vokser opp, og hvilken skole en går på, har mye å si for framtidsutsiktene. Vi har en stagnert sosial mobilitet i England, og store sosiale forskjeller. Hvor du kommer fra, er fortsatt svært avgjørende for hvor du havner. Klassene reproduseres. De millioner av problemer en blir møtt med om en vokser opp i en fattig familie i et fattig område, er vanskelige å rømme fra og begrenser mulighetene en har til å skape seg et bedre liv, sier Robert MacDonald. Under opptøyet i London i 2011 oppga 79 prosent arbeidsledighet som en viktig årsak til opptøyene. 47

7 Ingen psykologer på talefot SAMLINGSPUNKT: Ungdommer henger utenfor Grimethorpes eneste supermarked. Kommer de til å arve foreldregenerasjonens arbeidsledighet? Det viser seg umulig å få psykologene til å snakke om konsekvenser av langtidsarbeidsledighet Denne delen av reportasjen fra England blir annerledes enn planlagt. Det viser seg nemlig umulig å få psykologene til å snakke om konsekvenser av langtidsarbeidsledighet, verken de få som jobber i Grimethorpe eller andre steder i kommunen Barnsley. Mail, telefoner, oppmøter, vi blir sendt videre og videre. Da vi til slutt kommer fram til dem vi er blitt henvist til, sier de at de ikke har tid til et møte, noen sier de muligens kan svare på mail. Men det skal vise seg at ingen svarer på mail heller. Heller ikke de ansvarlige for diverse programmer fra myndighetene som jobber for å regenerere området og skaffe arbeidsplasser, har tid til å møte oss. I bunn og grunn virker de veldig skeptiske, som om de tror jeg skriver for en tabloidavis og er på jakt etter å henge dem ut. Det er også tydelig at de har fått strenge instrukser om ikke å uttale seg om noe som helst, og trenger tillatelse fra øverste hold i byråkratiet noe de ikke får. Grimethorpe Regeneration Board, som visstnok skal ha skaffet flere arbeidsplasser og bidratt til bygging av flere boliger, eksisterer ikke lenger. Jeg ringer en sentral politiker i Barnsley som var styreleder, han lurer mest av alt på hvorfor sentralbordet slapp meg igjennom til ham. Det er frustrerende. Dørene har aldri vært så stengte i løpet av de årene jeg har jobbet som journalist. Møter de som søker arbeid eller trygd i England, like stengte dører? l PSYKISK HELSE OG ARBEIDSLIV SOM I EN FILM: Alle fordommer en måtte ha mot et nedlagt gruvesamfunn, blir oppfylt i Grimethorpe, det er litt som å kjøre inn i en dyster film GRTID Psykologi 1401.indb 48 Bare 28 prosent av folk i England som har psykiske lidelser, er i jobb, ifølge Mental Health Foundation Halvparten av de med vanlige psykiske lidelser er bedre etter atten måneder. Mens fattige, de som har andre sykdommer eller er langtidsledige, ikke kureres like fort som andre :26

8 På puben i Grimethorpe Vil dere bli med inn og se på bilder fra gamle dager, sier Gary Smith. Lederen for foreningen for gruvearbeiderne viser fotografier fra den gang Grimethorpe var et levende gruvesamfunn. På veggen i den lokale puben, som er de tidligere gruvearbeidernes samlingssted, henger et bilde fra et historisk øyeblikk, gruvearbeiderstreiken i Da hadde Smith akkurat begynt å jobbe i gruvene, og havnet midt i Englands lengste arbeidskonflikt etter krigen. Thatcher-regjeringen ville stenge flere kullgruver på grunn av manglende lønnsomhet, blant annet i gruvesamfunnet Grimethorpe, hvor det var inntekter fra gruvene som satte mat på bordet til innbyggerne arbeidere ble fengslet, flere døde, og streiken skapte dyp splittelse i befolkningen. Jeg klarte meg bra under streiken fordi jeg hadde familie som jobbet utenfor gruvene, og de hjalp meg, sier Smith. Streiken endte med et nederlag for National Union of Mineworkers. Den ses på som slutten på fagbevegelsens storhetstid i landet. Men om de ikke oppnådde noe annet med streiken, så kom det i alle fall noen gode historier ut av den, historier som han og de andre kameratene på puben deler. De har god tid til å fortelle historier. Til å spille kort og drikke øl slik de gjør på denne blanke oktoberformiddagen. Historier fra fortiden, fra den gang da. Men hva med i dag? Ingen historier etter 1993 Mai Vi kommer hit og ikke lenger. Da stengte kullgruvene i Grimethorpe, 6000 arbeidsplasser gikk tapt. I 1994 erklært EU at Grimethorpe var et av de fattigste og mindre utviklede stedene i STOLT HISTORIE: Gary Smith snakker gjerne om Grimethorpes gruvehistorie, streikene og de harde kampene mot Thatcher-regjeringen, men skifter raskt tema når vi spør om tiden etter at jobbene forsvant. FAST PUNKT: For disse karene har puben vært samlingsstedet helt siden jobbene forsvant sammen med gruvedriften tidlig på 1990-tallet. uropa. Fra én dag til den neste sto arbeie derne uten jobb. Vi fikk bare ett døgn på oss, valget mellom å godta et engangsbeløp eller ingenting. Vi var samlet her hele natta og bestemte oss for at vi ikke hadde noe annet å gjøre enn å godta pengene, sier Smith. Som alltid ler når han snakker, der virker som en vane, som han prøver å overbevise seg selv om at det er ikke så farlig. Og der stopper også historiefortellingen til Gary Smith. For ingen vil snakke om årene etterpå, da arbeidsledigheten lå på skyhøye 50 prosent, kriminaliteten og fattigdommen økte. Smith ville ikke inn på det, sier unnvikende at mange i Grimethorpe fant seg jobb. Hva gjorde han selv? Jeg er her nå, forteller han. I stedet begynner han å snakke om at Thatcher egentlig ikke var noen «lady». Kameratene er opptatt av å spille kort, og omgir seg med vitser på en dialekt som er vanskelig å forstå. l GRTID Psykologi 1401.indb :26

9 NAV: Det er travelt på arbeidskontoret i gammelbyen Barrio Gotico, bare et kvartal fra Barcelonas karakteristiske katedral GRTID Psykologi 1401.indb :26

10 Spania: Dramatisk for psykisk helse Unge merkes med arbeidsledighetens arr I Spania er en fjerdedel av befolkningen arbeidsledige, av de under 25 år er over halvparten uten arbeid. Psykologforeningen i landet rapporterer om alarmerende økning i depresjon og andre psykiske lidelser. Dersom du først havner utenfor arbeidslivet som ung, vil problemene forfølge deg resten av karrieren. Fenomenet omtales som arbeidsledighetens arr. Paul Gregg, professor i økonomi og sosialpolitikk ved Universitetet i Bath, beskriver ifølge Aftenposten 16. mars i fjor arbeidsmarkedet etter finanskrisen i 2008 som en rangstige som ble forrykket. Høyt kvalifiserte personer mistet jobben og måtte søke stillinger ett eller to trinn lenger nede på stigen. Arbeidstakerne som vanligvis fant jobb på dette nivået, måtte gjøre det samme, og slik fortsetter det helt til nederst på stigen. Noen, oftest de nyutdannede, kommer ikke inn på stigen i det hele tatt. Uten håp om arbeid «Vår utdanning skal ikke betale deres gjeld» står det på plakatene. Flere tusener katalanere går i tog over Plaza Catalonia i Barcelona, de protesterer mot ytterligere kutt i utdanningen og for retten til undervisning på katalansk. Jeg tror ikke jeg får noen jobb, sier Miranda Gil (18) som går i demonstrasjonstoget sammen med venninnen Anges Maracas. Begge bor hjemme hos foreldrene sine mens de studerer på universitetet. De forteller om vanskelige tider i Spania nå, det er ikke enkelt å holde motet oppe og ha tro på framtida. Gil forteller om storesøsteren som er ferdig med universitetsutdanningen, og også bor hjemme. Hun får seg ikke jobb, ikke engang om hun jobber gratis som frivillig. Nå er hun deprimert. Jentene har lyst til å flytte for seg selv, men utsiktene ser ikke gode ut. Bare 25 prosent av spanjoler under 30 år har flyttet hjemmefra Hva som er viktig med å flytte hjemmefra? Uavhengighet. En forstår verdien av ting, det er så mye en ikke lærer før en flytter ut, sier Maracas. Har dere tenkt på muligheten til å reise fra Spania for å søke jobb? Vel en burde ikke gjøre det, vi må hjelpe landet vårt å komme seg på føttene igjen, sier attenåringene. Dramatisk økning i psykiske lidelser På bare fire år er økningen av psykiske lidelser i Spania alarmerende, og grunnen er den økonomiske krisen, ifølge studien «The mental health risks of economic crisis in Spain: evidence from primary care e 14 MILLIONER NEETS millioner europeere mellom 18 og år er verken i utdanning eller i jobb. Denne gruppen kalles NEETs (not in employment, education or training),«nini» på spansk, og koster EU-landene 153 milliarder euro, ifølge Eurostat blant unge i Barce Arbeidsledigheten lona ligger rundt 55 prosent, flesteparten av dem har ikke utdanning utover videregående skole 2011 var bare 34 prosent av de mel Ilom 18 og 29 år i arbeid i Europa, det GRTID Psykologi 1401.indb 51 laveste tallet noensinne registrert av Eurostat. De landene der det står verst til, er Irland, Italia, Bulgaria og Spania :26

11 GATEDEMONSTRANTER: Spanjolene Miranda Gil (t.v.) og venninnen Anges Maracas demonstrer mot arbeidsledighet og kuttene i utdanning. SMÅ MARGINER: Hver fjerde spanjol står i dag utenfor arbeidslivet. Flere begynner å gråte av lettelse når de føler de blir møtt av noen som har forståelse og er genuint interessert i å hjelpe dem Cristina Peyró, psykolog ved et arbeidskontor i Barcelona ANSIKT TIL ANSIKT: - Vi er her for å gi dem et speil der de ser seg selv, sier psykolog Christina Peyró om jobben sin ved arbeidskontoret i Barrio Gotico GRTID Psykologi 1401.indb :26

12 centres» publisert i European Journal of Public Health. Studien har sammenlignet data fra allmennleger fra 2006/2007 med data fra 2010/2011. Etter krisen led 47,5 prosent av de som oppsøkte legen av depresjon, en økning på 20 prosentpoeng fra fire år tidligere. Mens det i 2006 var 1,4 prosent som hadde problemer med alkoholmisbruk, hadde det økt til 6,2 prosent i Angstlidelser hadde økt med 8,4 prosent. Josep Vilajoana er dekan i Colegio oficial de Psicologos en Cataluna. Arbeidsledighet, eller angsten for å bli arbeidsledig, problemer med å betale huslån og redsel for å bli kastet ut av hjemmet om en ikke kan betjene lånet, er faktorer undersøkelsen tror forklarer denne dramatiske økningen av psykiske lidelser, sier Vilajoana. Forening hans representerer psykologer i Spania og tilbyr også undervisning. De jobber aktivt mot nedskjæringen i helsebudsjettet etter finanskrisen. Denne dramatiske økningen av psykiske lidelser viser behovet for å integrere mental helse i allmennlegenes praksis ved å involvere psykologer allerede her. Det vil redusere legebesøk, ventetid og også bidra til å redusere uførhet og arbeidsledighet. Jo tidligere pasienten får hjelp fra psykolog, desto bedre, sier Vilajoana. Han er bekymret for situasjonen til de unge i Spania, det finnes svært få offentlige midler som avsettes til deres mentale helse. De unges naturlige inngang til voksenlivet og ansvar forsinkes fordi de ikke kommer ut i arbeid. Mange ender opp i uformelle og usikre jobber. Psykologer på arbeidskontoret Det er travelt på arbeidskontoret i gammelbyen Barrio Gotico, bare et kvartal fra hovedstadens karakteristiske katedral. Etter at de arbeidsledige har registrert seg, er psykolog Cristina Peyró den første mange av dem møter. For ett og et halvt år siden startet arbeidskontorene et prøveprosjekt med å ansette psykologer. Prosjektet er på et vis mitt barn, sier Peyró. Hun har bakgrunn innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi og som coach, og har lært flere psykologer hvordan de skal motivere og orientere spanjoler til å finne jobb i et stramt marked. Peyró vet alt om frustrasjonen finanskrisen har skapt for spanjolene. Hennes jobb er å se muligheter og motivere arbeidssøkerne. Hva bør de satse på? Bør de skaffe seg mer utdanning? Tenke helt nytt? Som psykolog har en kunnskap som gjør det enklere å lese og forstå mennesker, det er viktig i denne jobben. Men den største oppgaven vi har, er å få det mennesket vi har foran oss, til å se seg selv, sine kvaliteter, egenskaper, muligheter og også begrensninger. Vi er her for å gi dem et speil der de ser seg selv. Mange av de som kommer, er nervøse. Noen er redde og fulle av skam. Ikke alle har vært like heldige i møtet med arbeidskontor tidligere, selv om stigmatiseringen av arbeidsledige ikke er så utbredt som i England. Empati er svært viktig i denne jobben. Flere begynner å gråte av lettelse når de føler de blir møtt av noen som har forståelse og er genuint interessert i å hjelpe dem. Peyró sier det har mye med egen innstilling å gjøre, at det er viktig å være positiv. Men det er et svært vanskelig arbeidsmarked, og der stopper hennes jobb som psykolog. Hun kan ikke endre arbeidsmarkedet. Men hun kan motivere mennesker til å se muligheter og løsninger. «Ni-NI»: Et rop om hjelp Peyró har møtt flere «ni-ni», unge som verken jobber eller studerer (se egen boks). Som ofte svarer de «hva som helst» på spørsmålet om hva de vil jobbe med. Et slikt svar er tegn på at personen ikke tar ansvar. En ni-ni er et menneske som i praksis roper om hjelp, som sier «se meg, jeg er her!» Deres måte å forsøke å bli sett på er paradoksalt nok at de er passive. Det første er at de må forstå at jeg respekterer dem. Så er det jobben med å få dem til å se seg selv, til å ta ansvar, og si noe om hvor de ønsker å være om 10 år, sier Peyró. Mange av «ni-ni» har en ekstra ballast og en vanskelig familiebakgrunn. Arbeidskontoret i Barrio Gotico tilbyr et fire ukers kurs for arbeidssøkere ledet av psykologer som er spesialisert i coaching. Deltakerne sitter konsentrert over pc-ene og enser ikke at de har fått besøk. Kurset pågår i grupper, men ved spesielle behov får deltakerne individuell rettledning. Det er det eneste av denne type kurs som tilbys i Spania, og det har hatt stor suksess, forteller Peyró entusiastisk. Spania er et katolsk land med sterke familietradisjoner, og de fleste unge bor hjemme hos foreldrene. Der også foreldrene er arbeidsledige, lever gjerne hele familien på besteforeldrene, det er ikke uvanlig, forteller direktøren av arbeidskontoret, Elena Cordoy. Det er ikke bare en finansiell krise vi står overfor, men også en verdikrise. Arbeidslivet er blitt mye tøffere, det er mer utnytting av arbeiderne. Samtidig er den yngre generasjonen mindre villig til å vise ansvar og anstrenge seg, sier Cordoy, som har jobbet med arbeidsledige i Spania i over 40 år. Med psykologer i ledelsen På Plaza Catalonia står det to unge som reklamerer for prosjektet Barcelona Treball Joves midt mellom alle turistene på shopping. Myndighetene i Catalonia har fulgt rådet fra WHO og satt i gang et stort prosjekt for å skape arbeidsplasser, Barcelona Activa. Barcelona Treball Joves er den delen av programmet som er rettet mot unge. Vi har et variert tilbud, vi arrangerer blant annet studie- og yrkesveiledning for skoleklasser på videregående nivå. Vi har også grupper av unge arbeidssøkere som vi jobber med på lengre sikt ledet av psykologer, sier Sara Diaz, leder for programmet. Også her har de sett viktigheten av å bruke psykologer. Diaz er sosiolog, men de tre andre i ledelsen er psykologer. Programmet driver over 10 ungdomssentre rundt om i Barcelona med kurs og aktiviteter. Vi jobber mye med å få folk til å visualisere hva de ønsker, for deretter å følge det opp med handling. Dersom du er tørst og det står ei flaske foran deg på bordet, hva gjør du da? Jo, du går mot bordet, løfter flaska, skur av korka og drikker. Dette er et banalt eksempel, men mange føler seg fanget av den vanskelige situasjonen og vet ikke hvor de skal begynne. Diaz er enig med Cordoy i at krisen ikke bare er økonomisk. Det er også en verdikrise og en kulturell krise. Kvaliteten på utdanningen i Spania er blitt verre, mener hun, og bedre blir det ikke med nedskjæringen. Dessverre er det slik at det ikke alltid er samsvar mellom den visjonen en har, og det arbeidet en legger i å nå målet, sier Diaz. l 53