MILJØFYRTÅRN-KONTORET

Transkript

1 Vesterveien KRISTIANSAND Telefon Telefaks Reg. nr. NO MVA E-post: post@sorlandskonsult.no MILJØFYRTÅRN-KONTORET MILJØFYRTÅRN ENERGIBRUK, AVFALLSHÅNDTERING OG SYKEFRAVÆR RESULTATUNDERSØKELSE Kristiansand, Juni AV

2 Oppdragsgiver: Oppdragsnummer: Miljøfyrtårn-kontoret Kontaktperson: Bjørne Jortveit, daglig leder Rapporttittel: Miljøfyrtårn - Energibruk, avfallshåndtering og sykefravær Resultatundersøkelse Sammendrag: Vesterveien KRISTIANSAND Telefon Telefaks Reg. nr. NO MVA Miljøfyrtårn er en nasjonal og frivillig sertifiseringsordning som markedsføres mot små og mellomstore bedrifter og offentlige virksomheter. Miljøfyrtårn er både et miljøhandlingsprogram og et miljøstyringssystem. Å bli sertifisert er rimelig og forholdsvis enkelt. Bedriftene/virksomheten sertifiseres når bransjekravene er oppfylt. Etter tre år skal bedriftene resertifiseres. I forbindelse med utarbeidelse av denne resultatundersøkelsen er til sammen 232 miljørapporter for årene mottatt og gjennomgått. Resultatene tyder på at en gjennomsnittlig Miljøfyrtårn-bedrift hadde en gjennomsnittlig årlig energibruk på kwh. Dette medfører at den samlede energibruken for alle Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter per (292 bedrifter) kan ha vært i størrelsesorden 200 GWh/år. 52 bedrifter har rapportert tilfredsstillende energi- og arealdata for 2000 og Den samlede temperaturkorrigerte energibruken for disse bedriftene ble redusert fra 46,3 GWh i 2000 til 45,5 GWh i Tilsvarende ble den gjennomsnittlige temperaturkorrigert spesifikke energibruken redusert med 3,2 %. 42 bedrifter har rapportert tilfredsstillende energi- og arealdata for 1999, 2000 og Den samlede temperaturkorrigerte energibruken for disse bedriftene ble redusert fra 29,7 GWh i 1999 til 28,6 GWh i Tilsvarende ble den gjennomsnittlige temperaturkorrigert spesifikke energibruken fra 1999 til 2001 redusert med 5,8 % eller om lag 3 % årlig. 35 bedrifter rapporterte både relevante energidata og brutto økonomisk omsetning for årene 2000 og Disse hadde en gjennomsnittlig brutto omsetningsøkning på 10,4 %, arealøkning på 2,5 % men en reduksjon i total temperaturkorrigert energibruk på 1,9 prosent. Miljøfyrtårn synes å ha hatt en positiv innvirkning på bedriftenes energieffektivitet. En gjennomsnittlig Miljøfyrtårn-bedrift økte sin gjennomsnittlige avfallsmengde til gjenvinning fra 48 prosent i 1997 til 69 prosent i I 2001 produserte 78 Miljøfyrtårn-bedrifter til sammen tonn avfall. Av dette ble 78 % levert til gjenvinning, ombruk eller spesialavfall. I følge statistikk fra SSB synes det som om Miljøfyrtårn-bedriftene kildesorterer mere avfall enn en gjennomsnittlig norsk bedrift. 44 Miljøfyrtårn-bedrifter har leverert data for sykefravær i Sykefraværet for disse bedriftene er redusert fra 5,8 % i 1999 til 5,1 % i NHOs statistikk for arbeidere og funksjonærer viser derimot en økning fra 6,7 % i 1999 til 7,1 % i Resultatene kan tyde på at Miljøfyrtårns satsning på arbeidsmiljø kan ha gitt positive resultater for sykefraværet ved Miljøfyrtårn-bedriftene. Utført av: Arild Vatland Dato for første utgivelse: Etterkontroll utført av: Lars Bergh-Christensen Dato for revisjon: Fagområde: Revisjon nr: Antall sider: Miljørådgivning 0 22

3 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING BEDRIFTER OG MILJØRAPPORTER Miljøsertifiserte bedrifter Miljørapporter ENERGIBRUK Energibruk Energibruk Energibruk og økonomisk omsetning AVFALLSGJENVINNING SYKEFRAVÆR DEFINISJONER Definisjoner energi Definisjoner avfall Definisjoner sykefravær KONKLUSJON OG OPPSUMMERING REFERANSER 22

4 2 1.0 INNLEDNING Miljøfyrtårn er et frivillig tilbud om miljøsertifsering til bedrifter og virksomheter som ønsker å møte miljøutfordringene på en offensiv måte. Hensikten er å spare miljøet, skape et bedre arbeidsmiljø, spare penger på drift og gi bedrifter en tydelig miljøprofil. Miljøfyrtårn markedsføres mot små og mellomstore bedrifter og offentlige virksomheter. Miljøfyrtårn er både et miljøhandlingsprogram og et miljøstyringssystem. Miljøverndepartementet støtter Miljøfyrtårn-programmet. Kommunale sertifisører godkjenner bedriftene når bransjekravene er oppfylt. Kommunale virksomheter godkjennes av sertifisører fra nabokommuner. Etter tre år skal bedriftene/virksomhetene resertifiseres. Som en del av bransjekravene skal bedriftene hvert år innen 1.mars sende en miljørapport til kommunen. Miljørapporten skal informere kommunen om miljøstatus hos bedriften og skal i det minste inneholde nøkkeltall om sykefravær, energibruk, avfallsmengder og avfallshåndtering. Miljørapporten skal spres til alle ansatte i egen bedrift. På oppdrag fra Miljøfyrtårn-kontoret i Kristiansand, har Sørlandskonsult as utarbeidet denne resultatundersøkelsen. Hensikten med arbeidet har vært å utarbeide relevant statistikk for henholdsvis energibruk, avfallshåndtering og sykefravær. Resultatundersøkelsen har tatt utgangspunkt i miljørapporter fra bedrifter i hele landet. Følgende kommuner har levert miljørapporter: Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Birkenes, Lillesand, Fredrikstad, Ski, Hurum, Vestre Toten, Stavanger, Stord, Bergen, Ålesund og Haram. Fra Miljøfyrtårn-kontoret har Bjørne Jortveit deltatt, sammen med Arild Vatland fra Sørlandskonsult AS.

5 3 2.0 BEDRIFTER OG MILJØRAPPORTER 2.1 MILJØSERTIFISERTE BEDRIFTER Antallet Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter har økt betydelig siden oppstarten av Miljøfyrtårn i Kristiansandsregionen i 1997, da 7 bedrifter fikk sitt Miljøfyrtårnsertifikat. Etter hvert har mange norske kommuner blitt med i programmet, og fra og med år 1999 har et betydelig antall bedrifter blitt miljøsertifisert i kommuner utenfor Kristiansandsregionen. I 2000 var det blitt flere Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter utenfor enn innenfor Kristiansandsregionen. I 2001 var det til sammen 292 Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter. I Kristiansandsregionen var det 98 Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter, mens andre norske kommuner hadde sertifisert 194 bedrifter. Utviklingen av antallet Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter fra 1997 til 2001 er gitt i figur 2.1: Antall sertifiserte bedrifter Andre kommuner Kristiansandsregionen Figur 2.1: Antall sertifiserte bedrifter I 2002 har antallet sertifiserte bedrifter fortsatt å øke, og i juni 2002 vil det være om lag 350 Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter.

6 4 2.2 MILJØRAPPORTER Til sammen 232 miljørapporter er mottatt og gjennomgått for årene Sørlandskonsult as har hatt ansvaret for å få kopi av miljørapporter fra Bergen, Fredrikstad og Kristiansandsregionen, mens Miljøfyrtårn-kontoret har hatt ansvaret for å få kopi av miljørapporter fra 8 andre kommuner med en del Miljøfyrtårnsertifiserte bedrifter. Redaksjonen har blitt avsluttet , og miljørapporter mottatt etter denne dato har ikke blitt inkludert i resultatundersøkelsen. Enkelte bedrifter har sendt miljørapport for året før de ble miljøsertifisert. Dette fører til at det ble registrert miljørapporter fra kommuner i 1998 før det ble registrert sertifiseringer i samme kommune. En oversikt over mottatte og bearbeidede miljørapporter er gitt i figur 2.2: Antall miljørapporter Andre kommuner Kristiansandsregionen Figur 2.2: Antall mottatte miljørapporter i perioden Det er mottatt forholdsmessig mange miljørapporter for 2000 i forhold til Dette skyldes at ved forespørsel etter miljørapporter for 2001 har man også mottatt miljørapporter for Det har også tidligere blitt lagt ned arbeid for å motta miljørapporter for Kristiansandsregionen, Bergen og Fredrikstad for perioden i forbindelse med utarbeidelse av nøkkeltall. Miljørapportene for 2001 har vist en kvalitetsmessig forbedring i forhold til tidligere år. Dette skyldes hovedsakelig at de aller fleste bedriftene har tatt i bruk en ny mal for miljørapport fra Miljøfyrtårn. Den nye miljørapporten har blant annet ført til at det har blitt lettere for bedriftene å rapportere nøkkeltall for sykefravær, energibruk og avfallsmengder. Malen for miljørapport 2001 har også ført til at mange bedrifter har rapportert en betydelig mengde nøkkeltall for 2000 og Miljøfyrtårn krever at alle sertifiserte Miljøfyrtårn-bedrifter bruker miljørapporten som er utviklet for Miljøfyrtårn.

7 5 De fleste miljørapportene har vært av tilfredsstillende kvalitet, men et fåtall miljørapporter har blitt forkastet. Forkastede miljørapporter skyldes i hovedsak manglende data eller mistanke om feil data. Forkastelse kan også skyldes større fysiske endringer ved at bedriften har flyttet, endret produksjon eller andre vesentlige forhold. Bedrifter som har utformet sin miljørapport som tabellform, har inkludert langt flere konkrete data enn bedrifter som har utformet miljørapporten i brevs form. En enhetlig miljørapport for alle Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter vil bidra til å sikre god tilgang til nøkkeltall. Dette vil igjen skape god mulighet for å bearbeide og kvalitetssikre data med hensikt i å utarbeide relevant statistikker og fremtidige resultatundersøkelser.

8 6 3.0 ENERGIBRUK Av 98 bedrifter som leverte miljørapport for 2001, har 77 av disse rapportert data for energibruk. Energibruk er definert som energi som brukes til drift av bygninger og produksjonsprosesser. Energi til transport er således ikke inkludert. I 2001 hadde 77 Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter et totalt samlet energibruk på 74,8 GWh. Dette tilsvarte et gjennomsnittlig årlig energibruk på kwh per bedrift. Det er mottatt miljørapporter fra 87 bedrifter for Enkelte miljørapporter for 2001 har inneholdt data for 2000 og 1999, noe som medfører at det foreligger energidata fra hele 100 bedrifter for I 2000 hadde 100 Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter et totalt samlet energibruk på 83,3 GWh. Dette tilsvarer et gjennomsnittlig årlig energibruk på kwh per bedrift. En oversikt over antall bedrifter med rapportering av energidata, samlet energibruk for disse bedriftene og gjennomsnittlig årlig energibruk per bedrift for årene er gitt i tabell 3.1: Antall Samlet energibruk Energibruk per År bedrifter (GWh) bedrift (kwh/år) SUM Tabell 3.1 Antall bedrifter med energirapportering, samlet energibruk og gjennomsnittlig årlig energibruk per bedrift for Energiforbruket er total energibruk til bygning og produksjon, og er ikke temperaturkorrigert. Den typiske Miljøfyrtårn-bedrift som ikke har levert energidata er i første rekke håndverksbedrifter samt mindre butikker som har energikostnadene inkludert i husleie. Disse bedriftene har rapportert at energiforbruket er for lite til å bli rapportert eller at det er svært komplisert å finne bedriftens korrekte energibruk på grunn av felles strømmåler eller at energiforbruket inngår i husleie. Det antas at de fleste bedriftene som ikke har rapportert energidata har et relativt lavt energibruk (< kwh/år). Dette medfører at den reelle gjennomsnittlige energibruken for alle Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter i år 2001 antakelig er en del lavere enn det beregnede gjennomsnittet på kwh. Tabell 3.1 viser at det gjennomsnittlige årlige energiforbruket for alle bedrifter som har levert energidata for perioden er kwh. Siden en del håndverksbedrifter og butikker med et lavt energibruk ikke har levert energidata, så er den reelle gjennomsnittlige energibruken antakelig lavere enn vist i tabell 3.1.

9 7 Det antas at Miljøfyrtårn-bedriftene hadde en gjennomsnittlig årlig energibruk på kwh i Dette medfører at den samlede energibruken for alle Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter (292 bedrifter) kan ha vært 200 GWh/år. Til sammenligning rapporterte NVEs bygningsnettverk at de mottok energidata fra bygningsenheter i Disse hadde et samlet energibruk på GWh, og et gjennomsnittlig energibruk på kwh/år. Årsrapporten for 2001 fra Enovas bygningsoperatør (tidligere NVEs bygningsoperatør) er forsinket og per ikke ferdigstilt (Hans Ree, personlig meddelse). Data fra denne resultatundersøkelsen kan derfor ikke sammenlignes med bygningsnettverkets statistikk for ENERGIBRUK Miljøfyrtårn-bedriftene har et vidt spekter av produksjon og tjenester. Det er derfor vanskelig å regne ut en spesifikk energiparameter som gjør det mulig å sammenlikne alle bransjene. Den vanligste spesifikke parameteren for en bygning er vanligvis relatert til oppvarmet areal >15ºC (kwh/m 2 oppvarmet areal). Denne parameteren brukes blant annet av Enovas bygningsoperatør, og det vises her til den kommende årsrapporten for Av 77 Miljøfyrtårn-bedrifter som har rapportert data for energibruk i 2000 og 2001, har 52 av disse også levert tilfredsstillende arealdata. På grunnlag av dette er bedriftenes temperaturkorrigerte spesifikke energibruk beregnet. Temperaturkorrigering er foretatt etter samme metode som Enovas bygningsoperatør benytter. Landets kommuner er delt inn i 7 klimasoner, og ved hjelp av graddager og midlere temperaturer er energibruken år for år temperaturkorrigert. Følgende Miljøfyrtårn-kommuner er i klimasone 1 (Sør-Norge Innland): Fredrikstad, Ski, Hurum og Vestre Toten. Følgende Miljøfyrtårn-kommuner er i klimasone 2 (Sør-Norge Kyst): Kristiansandsregionen, Stavanger, Stord, Bergen, Ålesund og Haram. Bedriftenes energibruk må i tillegg korrigeres etter hvor stor andel av bygningens energibehov som er temperaturavhengig. For Miljøfyrtårn-bedriftene er følgende temperaturavhengige andel benyttet: Temp.avh. Type bedrift andel Kontorbedrifter 0,40 Forretninger 0,25 Industri 0,40 Håndtverkere og entreprenører 0,30 Hotell og restaturant 0,20 Tabell 3.2 Bedriftenes temperaturavhengige andel

10 8 Det vises ellers til kap. 6 Definisjoner mot slutten av denne rapporten. Den samlede temperaturkorrigerte spesifikke energibruken for 52 Miljøfyrtårnsertifiserte bedrifter er beregnet og systematisert i tabell 3.3: Bransje Kontorbedrift (bank, rådgiver) Industri og håndverk (næringsmiddel, trebearbeidende, tankanlegg, vaskeri, gjenvinningsbedrift, malermester, rørlegger, renhold, bakeri, entreprenørforretning) Forretning (apotek, frisør, butikk, dagligvare, kjøpesenter, bilforhandler) Antall bedrifter i utvalg Totalt oppvarmet areal 2000 (m2) Temperaturkorrigert spesifikk energibruk 2000 (kwh/m2) Totalt oppvarmet areal 2001 (m2) Temperaturkorrigert spesifikk energibruk 2001 (kwh/m2) Endring (%) , ,3 4, , ,1-3, , ,3-3,0 Hotell og restaurant ,8-2,4 Sum , ,7-3,2 Tabell 3.3 Temperaturkorrigert spesifikt energibruk Energibruken er korrigert for temperaturavhengig andel og norske klimasoner i henhold til metoder benyttet av Enovas bygningsoperatør. Se kapittel 6. Den samlede temperaturkorrigerte energibruken for de 52 bedriftene ble redusert fra 46,3 GWh i 2000 til 45,5 GWh i Kontorbedrifter har vist en økning i energibruken fra 2000 til Dette skyldes i hovedsak økt energiforbruk ved en bank i Kristiansand. Banken har selv ikke funnet årsaken til det økte energiforbruket, men har mistanke om feil ved strømmåler eller automatisk utstyr. Banken har våren 2002 engasjert kraftleverandør og lokalt enøksenter for å finne årsaken. For øvrig er statistikken for kontorbedrifter i tabell 3.3 basert på data fra kun 5 bedrifter. Dette er et lite utvalg og det er derfor vanskelig å fastslå om økningen i energibruk skyldes en bransjevis trend. Industribedrifter og håndverkere viser en nedgang i energiforbruket på -3,7 % fra 2000 til Dette er den gruppe bedrifter som viser mest positiv nedgang når energiforbruket relateres til oppvarmet areal. Enkelte produksjonsbedrifter har i en årrekke beregnet spesifikk energibruk, og eksempler fra to Miljøfyrtårn-bedrifter i tabell 3.3 er gitt i tabell 3.4: Bransje Spesifikk parameter Vaskeri kwh/kg rent tørt tøy 3,41 2,92 2,74 2,72 2,65 Iskremprodusent kwh/liter produsert - 0,62 0,58 0,59 0,56 Tabell 3.4 Spesifikt forbruk for to bedrifter hentet fra tabell 3.3. Det spesifikke energiforbruket er ikke temperaturkorrigert.

11 9 Det blir en utfordring videre å oppfordre bedriftene til å rapportere flere hensiktsmessige nøkkeltall. Eksempelvis bør hoteller rapportere antall gjestedøgn/år. 3.2 ENERGIBRUK Til sammen 42 Miljøfyrtårn-bedrifter har rapportert data for energibruk og arealdata for 1999, 2000 og På grunnlag av data fra disse bedriftene, er den samlede temperaturkorrigerte spesifikke energibruken beregnet og systematisert i tabell 3.5. Siden utvalget av bedrifter i enkelte bransjer var begrenset (<5 stk) i forhold til tabell 3.3, så er det valgt å samle alle bedriftene. Antall bedrifter i utvalg Totalt oppvarmet areal 1999 (m2) Temperaturkorrigert spesifikk energibruk 1999 (kwh/m2) Totalt oppvarmet areal 2000 (m2) Temperaturkorrigert spesifikk energibruk 2000 (kwh/m2) Totalt oppvarmet areal 2001 (m2) Temperaturkorrigert spesifikk energibruk 2001 (kwh/m2) Endring (%) , , ,1-5,8 Tabell 3.5 Temperaturkorrigert spesifikt energibruk Energibruken er korrigert for temperaturavhengig andel og norske klimasoner i henhold til metoder benyttet av Enovas bygningsoperatør. Se kapittel 6. Den samlede temperaturkorrigerte energibruken for de 42 bedriftene ble redusert fra 29,7 GWh i 1999 til 28,6 GWh i Den gjennomsnittlige endringen i energibruk er -5,8 % fra 1999 til Dette gir en årlig endring på om lag -3 %. Denne endringen er sammenlignbar med den gjennomsnittlige endringen på -3,2 % som ble funnet for 52 bedrifter fra 2000 til Hvis man sammenligner tallene med Enovas bygningsnettverk, ser man at det i årsrapporten for 2000 er statistikk for 718 bygningsobjekter fra 1998 til Her ble det funnet en gjennomsnittlig endring på -3,6 %. Variasjonen i bygningskategoriene var stor, og bransjevis viste industribygninger en økning på 6,7 % (8 bygninger), kontorbygninger viste en reduksjon på 6,1 % (109 bygninger), forretningsbygninger viste en økning på 2,3 % (17 bygninger) mens hotell- og restaurantbygninger viste en reduksjon på henholdsvis 6,5 og 15,1 % (15 bygninger). Miljøfyrtårn synes å ha hatt en positiv innvirkning på bedriftenes energieffektivitet. Dette kan ha flere årsaker: Bedriftene får økt fokus på eget energibruk, og de fleste har satt i gang med regelmessig oppfølging av energi. Eksempel her er banken i Kristiansand som har opplevd en økning i energiforbruket. Hvis ikke Miljøfyrtårn hadde satt fokus på energi så kunne man risikert at banken ikke hadde oppdaget at energiforbruket er økende. Et annet eksempel er et forretningsbygning der miljøanalysen påviste et unormalt stort energiforbruk. Dette førte til påvist målerfeil, og forretningen fikk tilbakebetalt kr ,- fra energiverket. Mange bedrifter har fått utført eksterne enøk-analyser.

12 10 Enøk-kompetansen hos bedriftene er blitt bedre. Bedriftene får tilgang til ekstern bistand. Herunder er det være naturlig for Miljøfyrtårn å initiere og oppfordre bedrifter til å delta i Enovas program for energiomlegging i mindre næringsbygg ( m 2 ). 3.3 ENERGIBRUK OG ØKONOMISK OMSETNING Miljøfyrtårn har ikke krav til rapportering av økonomiske nøkkeltall, men oppfordrer bedriftene til dette. Til sammen 35 bedrifter har rapportert både energidata og årlig brutto omsetning for 2000 og Oversikt over total temperaturkorrigert energibruk og brutto økonomisk omsetning for disse bedriftene er gitt i tabell 3.6: Endring (%) Energiforbruk GWh 25,1 24,6-1,9 Oppvarmet areal m ,5 Brutto omsetning mill.kr ,4 Tabell 3.6 Temperaturkorrigert totalt energibruk, oppvarmet areal og økonomisk omsetning for 35 Miljøfyrtårn-bedrifter for 2000 og 2001 Tabell 3.6 viser at 35 Miljøfyrtårn-bedrifter som rapporterte både relevante energidata og brutto økonomisk omsetning for årene 2000 og 2001, hadde en gjennomsnittlig omsetningsøkning på 10,4 %. Arealøkningen var 2,5 % og bedriftene rapporterte om en reduksjon i den totale temperaturkorrigerte energibruken på 1,9 prosent. Dette er fremstilt grafisk i figur 3.1: GWh eller m mill.kr Energiforbruk GWh Oppvarmet areal m2*1.000 Brutto omsetning mill.kr Figur 3.1 Temperaturkorrigert energibruk, oppvarmet areal og brutto omsetning for 35 bedrifter for

13 11 Tabell 3.6 og figur 3.1 tyder på Miljøfyrtårn-bedriftene ble mer energieffektive fra 2000 til 2001, men det understrekes at det statistiske materialet er begrenset og at man må være varsom med tolkning av resultatene. Det er ikke så mange bedrifter som har rapportert relevante energidata, oppvarmet areal og brutto økonomisk omsetning for årene 1999, 2000 og Det er tilgjengelig data fra til sammen 14 bedrifter. Bearbeidede data for disse bedriftene er på samme måte som i tabell 3.6 satt opp i tabell 3.7: Endring (%) Energiforbruk GWh 21,1 20,5 20,0-5,1 Oppvarmet areal m ,7 Brutto omsetning mill.kr ,9 Tabell 3.7 Temperaturkorrigert totalt energibruk, oppvarmet areal og økonomisk omsetning for 14 bedrifter for Trenden er den samme som for i tabell 3.6. Bedriftene opplever en kraftig omsetningsvekst og har utvidet arealet, men har likevel redusert energibruken. Resultatene fra tabell 3.7 er presentert grafisk i figur 3.2: GWh eller m mill.kr Energiforbruk GWh Oppvarmet areal m2 * Brutto omsetning mill.kr Figur 3.2 Temperaturkorrigert energibruk, oppvarmet areal og brutto omsetning for 14 bedrifter for Økt omsetning skyldes delvis den generelle prisstigningen og at merverdiavgiften ble økt fra 23 til 24 % i 2001, men kan også skyldes økt verdiskapning i bedriftene. Økt verdiskapning kan skyldes økt aktivitet (økt salg av varer), økt produksjon eller for et hotell kan økt omsetning skyldes bedre belegg. Figur 3.1 og 3.2 viser at det nødvendigvis ikke er noen motsetning ved å øke omsetningen og samtidig bli mer miljøeffektiv.

14 12 Mange faktorer som kan påvirke bedriftenes energibruk spiller inn. Den antatt viktigste er klimaforholdene, og variasjonen år for år. Mange bedrifter har reagert på at de har fått økt energibrukfra 2000 til Dette skyldes at 2000 var et ekstremt varmt år, og førte til at energibruken var lav. Det er derfor viktig å temperaturkorrigere energibruken for å fange opp de reelle endringene år for år. En kort vurdering av andre faktorer som kan påvirke energiforbruket for ulike bransjer er gitt i tabell 3.8: Bransje Faktor som kan påvirke energiforbruk Mulig spesifikk parameter Bakeri Produsert mengde kwh/kg melforbruk Entreprenør Type byggeprosjekt kwh/omsetning Frisør Antall kilpp og vask kwh/kunde Gjenvinning Avfallsvolum kw h/kg behandlet avfall Hotell Bruksgrad kw h/overnatting Næringsmiddel Produsert mengde kwh/ltr eller kg produsert Kontor og forretning Oppvarmet areal kwh/m2 Renseri og vaskeri Produsert mengde kwh/kg rent tørt tøy Restaurant Bruksgrad kwh/kunde Tankanlegg Oljevolum kwh/ltr oljeprodukter Produksjonsindustri Produsert mengde kwh/stk eller kg produsert Tabell 3.8 Eksempel på faktorer som kan påvirke bedrifters energibruk

15 AVFALLSGJENVINNING Kildesortering av avfall for å levere mest mulig til gjenvinning er viktige tiltak som en Miljøfyrtårn-sertifisert bedrift må gjennomføre. Gjenvinning defineres som avfall som kildesorteres og leveres til materialgjenvinning, energigjenvinning, ombruk eller som spesialavfall. De fleste norske bedrifter har i flere år kildesortert viktige avfallstyper. Typiske eksempler her er dagligvarebutikker som har levert papp, trebearbeidende industri som har brukt treflis til oppvarming eller næringsmiddelindustri som har levert matavfall til dyrefor. Miljøfyrtårn har som bransjekrav at bedriftene skal kildesortere og levere avfallsfraksjoner til gjenvinning. Det er fastsatt en prosentvis gjenvinningsgrad for hver bransje. Alle lokale avfallsordninger skal brukes. Bedriftene har opplevd de senere år at det har blitt mulig å levere stadig flere avfallsfraksjoner. Vanlige avfallsfraksjoner i år 2001 var: Papp og papir Organisk avfall (matavfall, bioavfall til kompostering) Treavfall Jern og andre metaller Glass EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall) Plast (myk emballasjeplast, hard emballasjeplast, isopor) Spesialavfall (olje, malingrester og andre kjemikalier, batterier m.v.) På grunnlag av data i innleverte miljørapporter, er gjenvinningsprosenten regnet ut for så mange bedrifter som mulig. I tillegg til data fra de årlige miljørapportene, er det hentet data fra miljøanalyserapporter skrevet for bedrifter i Kristiansandsregionen av Sørlandskonsult as. Miljørapportene fra 2000 og tidligere år inneholdt ofte avfallsmengder oppgitt som volum. Det har derfor vært nødvendig å regne om til vekt. Omregningsfaktorene som er blitt brukt er definert i kapittel 6 Definisjoner. Slik omregning fører til større usikkerhet i tallmaterialet enn om alt avfallet hadde blitt vektregistrert. En del mindre bedrifter benytter avfallsdunker som blir tømt regelmessig og som ikke blir vektregistrert. Omregning fra volum til vekt kan derfor føre til en viss usikkerhet ved at det er variasjon i hvor fulle avfallsdunkene er ved tømming. Enkelte håndverkere finner det vanskelig å registrere avfallsmengder. Dette skyldes at de benytter systemer for kildesortering på byggeplassene, og derfor ikke får registrert sine egne avfallsmengder. I tillegg kan håndverkere som selv transporterer avfall til avfallsmottak risikere at avfallsmottaket kun vektregistrerer totale avfallsmengder og ikke de kildesorterte fraksjoner. En del større bedrifter har etter hvert fått svært god oversikt over sine avfallsmengder. Her har gjenvinningsbedriftene bidratt ved å vektregistrere avfall, og flere større

16 14 gjenvinningsbedrifter kan i dag levere månedlige rapporter for de kildesorterte avfallsfraksjoner som de har behandlet eller mottatt fra ulike kunder. Bedriftenes avfallsmengde som er levert til gjenvinning, ombruk eller spesialavfall for årene er oppsummert i tabell 4.1. Det gjøres oppmerksom på at det er tatt utgangspunkt i gjenvinningsprosenten til den enkelte bedrift. Dette medfører at gjenvinningsprosenten hos en bedrift med lite avfall vektlegges like mye som en bedrift med større avfallsmengde Avfall til gjenvinning (%) Antall bedrifter i utvalg Tabell 4.1 Avfall levert til gjenvinning Tabell 4.1 viser at Miljøfyrtårn-bedriftene i gjennomsnitt kildesorterte og leverte nærmere 70 % avfall til gjenvinning i Siden 1997 har det blitt en forbedring på om lag 20 %. Siden en del større bedrifter har store avfallsmengder og en meget god gjenvinning, så er antakelig bedriftenes faktiske gjenvinning enda bedre enn gitt i tabell 4.1. Det vises her til tabell 4.2 med ulike avfallstyper og -mengder for Utviklingen av % gjenvinning er grafisk fremstilt i figur 4.1: % Avfall til gjenvinning (%) Figur 4.1 Avfall levert til gjenvinning Figur 4.1 viser at veksten år for år er i ferd med å avta. Dette er som forventet, da det blir stadig vanskeligere for bedriftene å kildesortere flere avfallsfraksjoner og dermed oppnå en høyere gjenvinningsgrad. På sikt bør muligens % avfall til gjenvinning være oppnådd for den gjennomsnittlige Miljøfyrtårn-bedrift.

17 15 Avfall til gjenvinning kan også beregnes ved å summere mengdene for alle de ulike avfallstypene som er registrert. Statistisk sentralbyrå (SSB) er i ferd med å utvikle tilsvarende avfallstatistikk, og på hjemmesiden til SSB ( kan man finne ulike avfallsstatistikker. SSB har på sin hjemmeside offentliggjort tilgjengelig statistikk for næringsavfall i kommunal renovasjon i 1998, med angivelse av avfallstyper og andel som går til gjenvinning. Det var dessverre ikke tilgjengelig mengde restavfall. For 1999 er det tilgjengelig statistikk for avfall fra varehandel. Denne har SSB utarbeidet på basis av avfall levert til Norsk Gjenvinning. Disse data er sammenstilt i tabell 4.2 sammen med tall fra Miljøfyrtårn for Papp/papir Bioavfall Plast Tre Våtorganisk Metaller Spesialavfall Glass Annet Restavfall Sum Miljøfyrtårn % andel SSB næringsavfall i kommunal renovasjon 1998 % andel SSB varehandel i % andel Tabell 4.2 Mengde avfallstyper fra Miljøfyrtårnbedrifter i 2001, norsk varehandel i 1999 og norsk næringsavfall til kommunal renovasjon i Alle avfallstall i tonn. Avfallstypen Annet er ulike avfallstyper som blir kildesortert og levert til gjenvinning, så som tøy, betong, asfalt, bildekk m.v. Tabell 4.2 viser at 78 Miljøfyrtårn-bedrifter leverte tonn avfall i 2001, og at 78 % avfall ble levert til gjenvinning. Dette er bedre enn SSB oppga for varehandelen i 1999 med 59 %. Tallene for håndtering av avfallstyper fra Miljøfyrtårn-bedriftene tyder på en svært god innsats for å levere mest mulig avfall til gjenvinning, og at bedriftene år for år leverer mer avfall til gjenvinning, ombruk eller som spesialavfall.

18 SYKEFRAVÆR På grunnlag av mottatte miljørapporter er antall årsverk og sykefraværsstatistikk beregnet. For 2000 og 2001 er det mottatt relevante data fra 68 bedrifter, og i tabell 5.1 er disse sammenstilt sammen med sykefraværsstatistikk fra NHO: Miljøfyrtårn 5,3 5,0 Antall årsverk NHO total 7,0 7,1 NHO arbeidere 8,9 9,1 NHO funksjonærer 3,6 3,7 Tabell 5.1 Sykefraværsstatistikk for 2000 og 2001 for 68 Miljøfyrtårnbedrifter og NHOs sykefraværsstatistikk Tabell 5.1 viser at det gjennomsnittlige sykefraværet hos 68 Miljøfyrtårnbedrifter er lavere enn NHOs statistikk for arbeidere, men høyere enn for funksjonærer. Dette resultatet var som forventet da sykefraværsstatistikken for Miljøfyrtårn ikke skiller mellom arbeidere eller funksjonærer, og dermed burde være mellom disse arbeidsgruppene. Sykefraværet for Miljøfyrtårn er lavere enn det totale sykefraværet som NHO har beregnet. Dette kan skyldes at Miljøfyrtårn-bedriftene har en større andel funksjonærer enn gjennomsnittet i NHOs statistikker. Det synes som om sykefraværet hos Miljøfyrtårn ikke følger samme økende trend som gjennomsnittet av NHO-bedriftene. Dette er fremstilt grafisk i figur 5.1: Sykefravær (%) Miljøfyrtårn NHO total NHO arbeidere NHO funksjonærer Figur 5.1 Sykefraværsstatistikk for Miljøfyrtårn (68 bedrifter) og NHO

19 17 Til sammen 44 Miljøfyrtårn-bedrifter har levert relevante data for antall årsverk og sykefravær i 1999, 2000 og I tabell 5.2 er disse sammenstilt sammen med sykefraværsstatistikk fra NHO for tilsvarende periode: Miljøfyrtårn 5,8 5,4 5,1 Antall årsverk NHO total 6,7 7,0 7,1 NHO arbeidere 8,5 8,9 9,1 NHO funksjonærer 3,5 3,6 3,7 Tabell 5.2 Sykefraværsstatistikk for 1999, 2000 og 2001 for 44 Miljøfyrtårnbedrifter og NHOs sykefraværsstatistikk Tabell 5.2 viser det samme som tabell 5.1. Sykefraværet for Miljøfyrtårn-bedriftene (44 stk) har blitt redusert år for år, mens NHOs statistikk viser en forverret tendens. Dette er fremstilt grafisk i figur 5.2: Sykefravær (%) Figur 5.2 Miljøfyrtårn NHO total NHO arbeidere NHO funksjonærer Sykefraværsstatistikk for Miljøfyrtårn (44 bedrifter) og NHO Også sykefraværsstatistikken for de 44 Miljøfyrtårn-bedriftene som har levert data i viser en posititiv tendens. Sykefraværet er redusert fra 5,8 % i 1999 til 5,1 % i 2001, mens NHOs statistikk viser en økning fra 6,7 % i 1999 til 7,1 % i Resultatene kan tyde på at Miljøfyrtårns satsning på arbeidsmiljø kan ha gitt positive resultater for Miljøfyrtårn-bedriftene. Miløjfyrtårn krever at alle bedriftene må vise at arbeidsmiljø tas på alvor, og det legges vekt på at bedriftene har et Internkontrollsystem for Helse, Miljø og Sikkerhet som fungerer i praksis. På den annen side er sykefraværsstatistikken for Miljøfyrtårn basert på relativt få bedrifter og årsverk i forhold til NHOs statistikker. Det må derfor tilegnes NHOs statistikker at de er mere pålitelige enn tilsvarende statistikk for Miljøfyrtårn.

20 DEFINISJONER 6.1 DEFINISJONER ENERGI Energibruk er den mengden energi som er kjøpt inn og brukt i bygningen eller på andre måter av bedriften i den aktuelle perioden. Energi til transport er ikke medregnet. Temperaturkorrigering utføres for å kunne sammenlikne energibruken fra år til år. Energibruk korrigeres dermed for årets middel utetemperatur, og graddagstallmetoden brukes. Hvor mye energibruk som skal korrigere vil variere fra bransje til bransje. Benyttede andeler i denne rapporten er gitt i tabell 6.1 Bransje Temperatur avhengig andel Kontorbedrift (bank, ingeniørfirma) 0,4 Håndverkere og entreprenører (malermester, murmester, byggmester, rørlegger, elektroentreprenør, VVS) Forretning (bilforhandler, bensinstasjon, apotek, frisør, butikk, dagligvare, kjøpesenter) 0,3 0,25 Hotell, restaurant 0,2 Industri (iskremfabrikk, kjøttbearbeidende industri, trebearbeidende industri, tankanlegg, vasker, renseri) 0,4 Tabell 6.1 Temperaturavhengig andel av tilført energi Graddagstall benyttes for å temperaturkorrigere energibruk. Et graddagstall høyere enn normalt (perioden ) indikerer et kaldt år. Et lavt graddagstall indikerer et mildt år. Data som er benyttet i denne rapporten er gitt i tabell 6.2: Klimasone By Normal Sør-Norge, innland Fredrikstad Sør-Norge, kyst Bergen, Kristiansand Tabell 6.2 Graddagstall Brennverdi brukes for å regne en mengde olje og gass om til kwh: Olje, lettolje Naturgass, propan 1 liter gir 10 kwh 1 kg gir 12,5 kwh

21 DEFINISJONER AVFALL Gjenvinning av avfall defineres som avfall som blir kildesortert og levert til materialgjenvinning, energigjenvinning, ombruk eller levert som spesialavfall. Egenvekt av avfall brukes for å regne om fra volum til vekt. Benyttede egenvekter er gitt i tabell 6.3: Avfallskategori Egenvekt (kg/liter) Papp, løst i container 0,10 Papir, ikke komprimert 0,25 Papp og papir, komprimert 0,40 Bioavfall (matavfall, mykpapir, blomster, kaffegrut m.v. ) 0,25 Matavfall 0,75 Glass 0,40 Myk emballasjeplast, manuelt komprimert i plastsekk 0,05 Jern og metaller, løst i container 0,50 Treflis 0,15 Treavfall, løst i container 0,20 Restavfall med myk emballasjeplast, løst i container Restavfall uten myk emballasjeplast, løst i container 0,15 0,25 Tabell 6.3 Egenvekt avfall 6.3 DEFINISJONER SYKEFRAVÆR Sykefraværet skal regnes ut etter samme metode som NHO anbefaler for sine medlemsbedrifter: Først registreres antall sykefraværsdager. Sykefraværsdager er definert som summen av egenmeldinger og sykmeldinger fra lege som skyldes egen sykdom. I tillegg registreres andre fraværsdager (for eksempel permisjoner og skoft) og utførte dagsverk (antall dager som er jobbet). Fravær på grunn av barns sykdom bør

22 20 registreres som permisjon eller føres separat, som i Rikstrygdeverkets retningslinjer for føring av fraværsstatistikk. Sykefraværsprosenten angir sykefraværsdagene i prosent av mulige dagsverk: Antall sykefraværsdager x 100 = Sykefravær i prosent Utførte dagsverk + fraværsdager Denne metoden gjør det mulig å sammenligne bedrifter og bransjer med forskjellige antall arbeidsdager pr. år. Det er også mulig å sammenligne fra år til år, selv om antall arbeidsdager og antall medarbeidere har endret seg i perioden. Metoden er den samme som i Rikstrygdeverkets forskrift av 1. juli 1991 om registrering av sykefravær. Aktivt sykmeldte skal regnes som sykmeldt i statistikken.

23 KONKLUSJON OG OPPSUMMERING I forbindelse med utarbeidelse av denne resultatundersøkelsen er til sammen 232 miljørapporter for årene mottatt og gjennomgått. Resultatene tyder på at en gjennomsnittlig Miljøfyrtårn-bedrift hadde en gjennomsnittlig årlig energibruk på kwh. Dette medfører at den samlede energibruken for alle Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter per (292 bedrifter) kan ha vært i størrelsesorden 200 GWh/år. 52 bedrifter har rapportert tilfredsstillende energi- og arealdata for 2000 og Den samlede temperaturkorrigerte energibruken for disse bedriftene ble redusert fra 46,3 GWh i 2000 til 45,5 GWh i Tilsvarende ble den gjennomsnittlige temperaturkorrigert spesifikke energibruken redusert med 3,2 %. 42 bedrifter har rapportert tilfredsstillende energi- og arealdata for 1999, 2000 og Den samlede temperaturkorrigerte energibruken for disse bedriftene ble redusert fra 29,7 GWh i 1999 til 28,6 GWh i Tilsvarende ble den gjennomsnittlige temperaturkorrigert spesifikke energibruken fra 1999 til 2001 redusert med 5,8 % eller om lag 3 % årlig. 35 bedrifter rapporterte både relevante energidata og brutto økonomisk omsetning for årene 2000 og Disse hadde en gjennomsnittlig brutto omsetningsøkning på 10,4 %, arealøkning på 2,5 % men en reduksjon i total temperaturkorrigert energibruk på 1,9 prosent. Miljøfyrtårn synes å ha hatt en positiv innvirkning på bedriftenes energieffektivitet. En gjennomsnittlig Miljøfyrtårn-bedrift økte sin gjennomsnittlige avfallsmengde til gjenvinning fra 48 prosent i 1997 til 69 prosent i I 2001 produserte 78 Miljøfyrtårn-bedrifter til sammen tonn avfall. Av dette ble 78 % levert til gjenvinning, ombruk eller spesialavfall. I følge statistikk fra SSB synes det som om Miljøfyrtårn-bedriftene kildesorterer mere avfall enn en gjennomsnittlig norsk bedrift. 44 Miljøfyrtårn-bedrifter har leverert data for sykefravær i Sykefraværet for disse bedriftene ble redusert fra 5,8 % i 1999 til 5,1 % i NHOs statistikk for arbeidere og funksjonærer viser en økning fra 6,7 % i 1999 til 7,1 % i Resultatene kan tyde på at Miljøfyrtårns satsning på arbeidsmiljø kan ha gitt positive resultater for sykefraværet ved Miljøfyrtårn-bedriftene. Kristiansand, for Sørlandskonsult as Arild Vatland

24 REFERANSER NVE, 2001 Ree, Hans: Bygningsnettverkets energistatistikk, Årsrapport 2000, NVEs byggoperatør, Publ.nr. 2-01, 45 s. SSB 2001 Skogesal, Olav: Naturressurser og miljø 2001, Statistisk sentralbyrå rapportnr. SA 46, 278 s.