Det innkalles med dette i tråd med avtalt møteplan og etter samråd med styreleder til styremøte torsdag 14. august 2008 per telefon kl

Transkript

1 STYREDOKUMENT Til Kopi Kopi Kopi Kopi Kopi Kopi Fra Styremedlemmene i Helgelandssykehuset HF Varastyremedlemmene i Helgelandssykehuset HF Ledergruppen i Helgelandssykehuset HF Brukerutvalget Helgelandssykehuset HF Revisoren i Helgelandssykehuset HF Adm.direktør og styresekretæren i Helse Nord RHF Helgelandsaviser, TV Nordland og NRK Nordland Foretaksdirektøren i Helgelandssykehuset HF Styremøte 14. august 2008 Det innkalles med dette i tråd med avtalt møteplan og etter samråd med styreleder til styremøte torsdag 14. august 2008 per telefon kl Det vises til tidligere praktisk informasjon om opplegget for telelefonmøtet. Styresakene følger vedlagt i dette dokument. Eventuelle forfall bes meldt til undertegnede på telefon eller e-post. Vel møtt! Med vennlig hilsen Jan Erik Furunes Foretaksdirektør Telefon E-post: jan.erik.furunes@rasyk.nl.no STYREDOKUMENT Side 1 av 58

2 Styresak 40/2008: Godkjenning av saksliste Møtedato: Møtested: Telefon Saksliste 40/2008: Godkjenning av saksliste. 41/2008: Styreprotokoll /2008: Resultatrapport per 06/2008 og Utvidet tiltaksplan for /2008: Møteplan. 44/2008: Eventuelt. VEDTAK: Godkjent. Jan Erik Furunes Foretaksdirektør STYREDOKUMENT Side 2 av 58

3 Styresak 41/2008: Styreprotokoll 8. juli 2008 Møtedato: Møtested: Telefon Styreprotokoll Møtedato: Møtested: Telefon Tilstede: Styreleder: Nestleder: Styrerepresentanter: Per Iver Øksne Frode Mellemvik Christine Trones Turid H. Næss, John Aslak Kappfjell, Karen Hagland Amundsen, Åshild Nordnes, Ansatterepresentanter: George André Milne, Bjørg Riisem Edvardsen, Gunnleiv Birkeland, Lisbeth Ann Johansen Meldt forfall: Administrasjonen: Jan Erik Furunes, Randi Erlandsen, Fred A.Mürer Observatør - Brukerutvalget: Ingen møtte 33/2008: Godkjenning av saksliste. Vedtak: Godkjent. 34/2008: Styreprotokoll Vedtak: Protokoll fra styremøte 6. juni 2008 godkjennes. 35/2008: Resultatrapport per mai Vedtak: Styret tar resultatrapport per mai 2008 til orientering. Styret i Helgelandssykehuset HF viser til beslutning i foretaksmøtet og ber administrasjonen samtidig om å gjennomgå eksisterende tiltaksplaner for 2008 og vurdere effekter av nye og eksisterende tiltak. Styret presiserer at nye tiltak skal drøftes med tillitsvalgte og forelegges Arbeidsmiljøutvalg og Brukerutvalg. 36/2008: Handlingsplan for intensivmedisin kapasitet og struktur i Helse Nord. Vedtak: 1. Styret viser til at data vedr intensivpasienter ikke har vært rapportert til Norsk Intensivregister (NIR) og alvorlighetsgrad og ressursbruk for disse pasientene ikke har vært registertet som forutsatt i de siste års oppdragsdokumenter. Styret ber administrasjonen påse at disse registreringene blir utført løpende ved alle intensivavdelingene i helseforetaket, slik at kvalitet og aktivitet kan dokumenteres. Styret ber administrasjonen påse at interne forskjeller i behandlingspraksis og i datagrunnlaget årlig blir gjennomgått med tanke på optimal bruk av ressursene. 2. Intensivfunksjonene slik de i dag fungerer i Helgelandssykehuset, i Mosjøen, Mo i Rana og Sandnessjøen videreføres til registrering av data som nevnt ovenfor har pågått minst 1 år. Styret ber administrasjonen påse at det da blir gjennomført en faglig revisjon av virksomheten ved enhetene. 3. Fremtidig intensivfunksjon i Mosjøen må defineres og struktureres utfra opprettholdelsen av det indremedisinske tilbudet og ivaretakelsen av akutte indremedisinske problemstillinger og behov for stabilisering av pasienter for overflytting til andre sykehus. STYREDOKUMENT Side 3 av 58

4 4. Fremtidig intensivfunksjon skal klarlegges på bakgrunn av revisjon av virksomheten ved intensivavdelingene i Helgelandssykehuset, nasjonale og regional utredninger innen lokalsykehusstrategi, fødselsomsorg og kirurgi, og gjennomføringen av tiltaksarbeid i helseforetaket, samt tilgang på kompetent personell. 5. Konsekvensene av endrete pasientstrømmer som følge av eventuelle endringer i strukturen innen intensivbehandling må belyses bedre mht. økonomi og transportkapasitet. Eventuelle besparelser ved endret ressursbruk vedr. intensiv/intermediærpasienter internt i helseforetaket må ikke påvirke rammefordelingen til de enkelte helseforetakene. Frigjorte ressurser kan brukes til andre prioriterte oppgaver innen det enkelte helseforetak. 37/2008: Statsrådbesøk. Vedtak: Styret i Helgelandssykehuset HF tar saken til orientering. 38/2008: Møteplan. Vedtak: Møteplan for 2008 godkjennes. Møteplan for styret i Helgelandssykehuset HF 2008: Helgelandssykehuset HF Styremøte Rapporteringer Helse Nord RHF Torsdag Telefonmøte kl Torsdag Mo i Rana Mandag Sandnessjøen Onsdag Tromsø Mandag Mosjøen Tertialrapport adm. frist Helse Nord Styreseminar Helse Nord Tromsø Torsdag 11. fredag Mo i Rana 39/2008: Eventuelt. VEDTAK: Protokoll fra styremøte 8. juli 2008 godkjennes. Jan Erik Furunes Foretaksdirektør Saksbehandler: Informasjonssjef Randi Erlandsen STYREDOKUMENT Side 4 av 58

5 Styresak 42/2008: Resultatrapport per 06/2008 og Utvidet tiltaksplan for 2008 Møtedato: Møtested: Telefon Innledning I denne saken presenteres Resultatrapport per 06/2008 og Utvidet tiltaksplan for Bakgrunnen for saken er vedtak i foretaksmøte og styremøte: Foretaksmøtet Foretaksmøtet mellom Helse Nord RHF og Helgelandssykehuset HF vedtok følgende: 1. Foretaksmøtet presiserer at resultatkravet for 2008 ligger fast, og forutsetter at Helgelandssykehuset HF tar nødvendige grep for å realisere dette i samsvar med tidligere gitte føringer samt presiseringer i dette foretaksmøtet. 2. Foretaksmøtet viser til Helse Nord RHF s vedtak i styresak Tertialrapport 2008, og krever at nye tiltak for å komme i balanse i 2008 utredes til styremøtet i Helse Nord RHF, den 26. august Frist for styrebehandling i HF-styrene settes til 15. august Foretaksmøtet presiserer at tiltak skal drøftes med de tillitsvalgte og forelegges arbeidsmiljøutvalget og brukerutvalget. Styremøtet Styremøtet i Helgelandssykehuset HF vedtok følgende: Styret tar resultatrapport per mai 2008 til orientering. Styret i Helgelandssykehuset HF viser til beslutning i foretaksmøtet og ber administrasjonen samtidig om å gjennomgå eksisterende tiltaksplaner for 2008 og vurdere effekter av nye og eksisterende tiltak. Styret presiserer at nye tiltak skal drøftes med tillitsvalgte og forelegges Arbeidsmiljøutvalg og Brukerutvalg. Vedtaksoppfølgingen Vedtakene er fulgt opp av administrasjonen gjennom bistand fra ProsessPartner som la fram rapporten Rapporten ble distribuert internt i Helgelandssykehuset HF med følgende kommentar: Til ledergruppen, foretakstillitsvalgte og hovedverneombud Kopi PO-sjefen, Ø-sjefen, stedfortredere og styret Fra foretaksdirektøren Dato RAPPORT FRA PROSESSPARTNER Vedlagt ligger rapporten fra ProsessPartner som inneholder en vurdering av vedtatte tiltak og forslag til nye tiltak. Rapporten skal styrebehandles i helseforetaket torsdag noe som innebærer at saksdokumentene distribueres torsdag Intern høringsfrist settes derfor til senest tirsdag og tilbakemelding sendes på mail til foretaksdirektøren. Ber avdelingsdirektørene evt. stedfortrederne snarest distribuere rapporten til lokale ledere, lokal stab og lokale tillitsvalgte. Avdelingsdirektøren har ansvar for en redigert og samlet tilbakemelding fra sykehusenheten innen fristen. Foretakstillitsvalgte og hovedverneombud kan gi egne tilbakemeldinger innen fristen. I regi av PO vil det bli innkalt til foretakstillitsvalgtmøte og HAMU-møte for å drøfte rapporten. Sted Mo i Rana og dato onsdag Rapporten ble også distribuert til brukerutvalget i Helgelandssykehuset HF med muligheter for innspill innen høringsfristen og behandling i brukerutvalget STYREDOKUMENT Side 5 av 58

6 Tiltaksstrategien Rapporten fra ProsessPartner inneholder en vurdering av vedtatte tiltak og forslag til nye tiltak i Helgelandssykehuset HF (jfr. rapport). Samtidig understøtter rapporten i stor grad den vedtatte tiltaksstrategien samt kravene til ledelsesansvar og styringsansvar i helseforetaket (se under): Ledelsesansvaret Styringsansvaret Økonomisk balanse gir oss handlefrihet for å kunne investere i bygg, utstyr, ansatte og pasienttilbud Ledelsesperspektiv Utfordringen er å forene disse to perspektivene: Fag og økonomi må ha like stort fokus fra alle ledere! Økonomi og effektivitet Pengeetikk FTV HVO Fag og kvalitet Fagetikk Tiltaksarbeidet utfordrer oss både på vilje til samhandling og evne til omstilling (forandring og forbedring) Økonomi Økonomistyring (kostnadskontroll) Inntekter Kostnader = Driftsresultat Fagområder Pasientfokus og samhandling Aktivitetsstyring (sykehusforbruk) Aktivitetsinntekter Personellstyring (årsverksforbruk) Personalkostnader Organisasjon Tiltaksstrategien Helgelandssykehuset HF Tiltaksstrategi REVIDERT Økonomisk balanse/overskudd gir oss handlefrihet for å kunne investere i bygg, utstyr, ansatte og pasienttilbud Fag og økonomi må ha like stort fokus tiltakene utfordrer oss både på vilje til samhandling og evne til omstilling Fokusområdene Fokus på Sykehusforbruk o o o o Pasientstrøm, aktivitet, kapasitet, prioritering, arbeidsdeling, pasientvridning og marginalkostnad Døgn, dag, poliklinikk, hotell, liggetid, utskrivingsklar, reinnleggelse, strykning, epikrise og koding Medikamentkostnad, laboratorie- og røntgentjeneste Primærhelsetjeneste-perspektiv Fokus på Årsverksforbruk o o o Tiltaksplanen Bemanning, areal, seng, fellespost, høytid, organisering og logistikk Lønnskostnad, overtid, vikar, innleie, vaktutrykning, tjenesteplan, sykefravær og vikarbank HMS/kvalitets-perspektiv Det er alvor - ingen nødutganger og alle bremser på - tydelige lederkrav til mål og resultatansvar! Gjennomføre tiltaksplanen samt kontinuerlig evaluere og justere. Prioritering, frister og ansvarlige. o o o o Krav til Sykehusforbruk aktivitetsstyring (se over) Krav til Årsverksforbruk personellstyring (se over) Krav til Innkjøp forbruksstyring Krav til Kutt kjøkken, skrivestue, telefon, abonnement, reise, konferanse, energi, konsulent, IT Aktivitetsreduksjon, personellreduksjon og forbruksreduksjon (jfr. foretaksmøte) o o Krav til Ferieopplegg (evaluering) Elektiv og føde Krav til Prosjekt (se under) Kost/nytte driftsendring og investering o Krav til Fellesområde Transportlogistikk, pasientrettighet og pasient/prøvestrøm Prosjektene Gjennomføre Helseparkprosjekt Mo i Rana (sykehus og kommune), herunder effektiviseringstiltak basert på rapport fra SINTEF Helse Gjennomføre Sykehusplattformprosjekt Mosjøen (evaluering), herunder effektiviseringstiltak Gjennomføre Funksjonsplanprosjekt Sandnessjøen (sykehus og rehabilitering), herunder effektiviseringstiltak basert på rapport fra SINTEF Helse STYREDOKUMENT Side 6 av 58

7 Forbedringsarbeidet Utfordringene, omstillings- og tiltaksbehovene i sykehusene øker (se under og jfr. nasjonale utredninger). Utgangspunktet for forbedringsarbeidet i Helgelandssykehuset HF er at det er en kontinuerlig prosess og at det er mer å hente basert på nasjonale (jfr. rapport) og internasjonale forhold (se vedlegg 1): Utfordringene Mer penger alene løser i hvert fall ikke problemene. Stadig mer tyder på at sykehuskrisen først og fremst har sammenheng med ledelse og organisering. A-pressen leder Utfordringene God drift er nøkkelen til suksess! Jens P. Heyerdahl, tidligere toppleder i Orkla, var klar i talen da han snakket til alle styrene i Helse Nord 10. oktober. Å få til god drift er mye vanskeligere enn å for eksempel legge strategier. For at en organisasjon skal lykkes, må drifta være god. Helse Nord nytt nr. 11/2007 Resultatutviklingen Driftsresultatet per 06/2008 for Helgelandssykehuset HF viser et akkumulert underskudd på 2,589 mill. kr (se vedlegg 2). Resultatet er det mest solide av foretaksårene. Imidlertid er det ubalanse mot resultatkravet samt interne resultatforskjeller mellom de 4 store resultatområdene (se under og neste side): Helgelandssykehuset HF Driftsresultat (hele 1.000) /2008 Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen Fellesområde Prognosen spesielt etter lønnsoppgjøret tilsier et negativt driftsresultat med 10 mill. kr. Erfaringen er også at vedtatt tiltaksstrategi basert på bedre styring og løpende effektivisering ikke er tilstrekkelig. Derfor må det settes inn tyngre tiltak på de resultatområdene der avvikene er størst (se vedlegg 2). STYREDOKUMENT Side 7 av 58

8 Resultatanalysen Følgende tabeller er basert på Resultatrapport per 06/2008 for Helgelandssykehuset HF og er en analyse av resultatutvikling og resultatforskjeller (se vedlegg 2): Helgelandssykehuset HF Driftsresultat Driftsresultat Tabell 1: Resultatområder per 06/2007 per 06/2008 Endring Helgelandssykehuset Mo i Rana - 0,345 mill. kr. + 5,611 mill. kr. + 5,956 mill. kr. Helgelandssykehuset Mosjøen - 5,097 mill. kr. - 4,957 mill. kr. + 0,140 mill. kr. Helgelandssykehuset Sandnessjøen - 0,759 mill. kr. - 4,391 mill. kr. - 3,632 mill. kr. Helgelandssykehuset Fellesområde - 3,899 mill. kr. + 1,148 mill. kr. + 5,047 mill. kr. Helgelandssykehuset HF - 10,100 mill. kr. - 2,589 mill. kr. + 7,511 mill. kr. Helgelandssykehuset HF Inntektsending Kostnadsendring Tabell 2: Resultatvurdering per 06/ per 06/ Differanse Helgelandssykehuset Mo i Rana + 12,9 % + 8,3 % + 4,6 % Helgelandssykehuset Mosjøen + 12,6 % + 11,2 % + 1,4 % Helgelandssykehuset Sandnessjøen + 14,1 % + 16,6 % - 2,5 % Helgelandssykehuset Fellesområde + 11,4 % + 7,1 % + 4,3 % Helgelandssykehuset HF + 12,7 % + 10,4 % + 2,3 % Kostnadsendring: Inklusiv ekstraordinære kostnader (åpningsbalanseavskrivinger 2007 og pensjon 2008) Helgelandssykehuset HF Personalkostnadsendring Øvrig kostnadsendring Tabell 3: Resultatvurdering per 06/ per 06/ Helgelandssykehuset Mo i Rana + 15,3 % - 5,8 % Helgelandssykehuset Mosjøen + 22,8 % - 11,1 % Helgelandssykehuset Sandnessjøen + 24,1 % + 0,4 % Helgelandssykehuset Fellesområde + 18,9 % + 4,0 % Helgelandssykehuset HF + 20,1 % - 0,5 % Personalkostnadsendring: Inklusiv pensjon 2008 Øvrig kostnadsendring: Inklusiv åpningsbalanseavskrivinger 2007 Helgelandssykehuset HF Aktivitetsendring DRG-poeng Tabell 4: Pasientaktivitet per 06/ Helgelandssykehuset Mo i Rana + 0,5 % Helgelandssykehuset Mosjøen + 2,8 % Helgelandssykehuset Sandnessjøen - 0,2 % Helgelandssykehuset HF + 0,7 % DRG-poeng: Opphold korrigert for pasienttyngde Følgende tabell er basert på en utredning av overlege/spesialrådgiver Arne Wilskow i Helgelandssykehuset HF og viser sykehusforbruk ved innleggelser fra egne kommuner (egen sak i neste styremøte): Helgelandssykehuset HF Kirurgisk avdeling Medisinsk avdeling Utskrivingsklare Tabell 5: Sykehusforbruk 2007 per 1000 innbygger per 1000 innbygger Sum snitt per måned Helgelandssykehuset Mo i Rana Helgelandssykehuset Mosjøen Helgelandssykehuset Sandnessjøen Kirurgisk avdeling: Pasienter fra Mosjøen lagt inn i Mo i Rana og Sandnessjøen er tatt med under Mosjøen Følgende tabeller er basert på Nøkkeltall for Helgelandssykehuset HF og viser noen sentrale nøkkeltall på dagbehandling og sengekapasitet (egen sak i neste styremøte): Helgelandssykehuset HF Dagbehandling Somatikk Tabell 6: Nøkkeltall 2007 DRG-poeng poliklinikk Helgelandssykehuset Mo i Rana Helgelandssykehuset Mosjøen Helgelandssykehuset Sandnessjøen Helgelandssykehuset HF Somatiske senger Legehjemler Tabell 7: Nøkkeltall 2007 per 1000 innbygger per 1000 innbygger Helgelandssykehuset Mo i Rana 2,5 1,3 Helgelandssykehuset Mosjøen 1,8 1,4 Helgelandssykehuset Sandnessjøen 3,5 1,5 STYREDOKUMENT Side 8 av 58

9 Vurderingen Det vises til konklusjonene i rapporten fra ProsessPartner som i hovedtrekk understøtter våre egne resultatanalyser og dermed understreker omstillings- og tiltaksbehovene i Helgelandssykehuset HF. Konklusjonene omfatter nivå på økonomistyringen og ikke kvalitet på tjenestene og er følgende: Helgelandssykehuset Mo i Rana: God økonomisk kontroll og styring Helgelandssykehuset Mosjøen: Middels økonomisk kontroll og styring Helgelandssykehuset Sandnessjøen: Svak økonomisk kontroll og styring Helgelandssykehuset Fellesområde: Problematisk økonomisk kontroll og styring (Se tabell 1-3 forrige side) I denne vurderingen før vi går nærmere inn på rapporten fra ProsessPartner oppsummerer vi i kortform noen utviklingstrekk som har betydning for anbefalingene (se senere side): Utviklingstrekkene Foretaksperioden har resultert i en rekke nye ansvarsområder (ambulanse, syketransport, gjestepasienter osv.). Flere av disse områdene er rettighetsstyrt og underfinansiert samt styres av andre. Disse områdene er plassert inn under fellesområdet i Helgelandssykehuset HF da de ikke er knyttet til den ordinære sykehusdriften. I flere år har disse ansvarsområdene vært den viktigste årsaken til underskudd. Helgelandssykehuset HF var de første foretaksårene blant de mest kostnadseffektive helseforetakene i Norge iflg. den årlige statistikken fra SINTEF Helse (driftskostnader per DRG-poeng opphold korrigert for pasienttyngde). De siste årene har resultatene vært rundt landsgjennomsnittet. De nye tallene for 2007 bekrefter dette (egen sak i neste styremøte). Bakgrunnen for kostnadsutviklingen er flerdelt: Omstillingsprosjektet Oppbygging av dobbelt beredskap for både bløtdelskirurgi og ortopedi samt egen beredskap med gynekologer har resultert i økte kostnader i Mo i Rana. I Sandnessjøen er det egen beredskap med bløtdelskirurger og gynekologer. I Mosjøen har omleggingen til dagkirurgi og jordmorstyrt fødestue resultert i lavere inntekter uten at kostnader er redusert tilsvarende. Omleggingen i Mosjøen fra har ført til økt aktivitet i Sandnessjøen med 1 kirurgisk pasient per dag og 1 medisinsk pasient per uke. Økningen i Mo i Rana er 0,5 kirurgisk pasient per dag. Dette har også bidratt til økt kostnad per DRG-poeng i Mosjøen og redusert kostnad per DRG-poeng i Sandnessjøen relativt sett. Det er ingen spesielle forhold i Sandnessjøen og Mo i Rana fra som forklarer de store forskjellene i driftsresultat og kostnadsendring mellom de to enhetene annet enn ulik økonomifokus og spesielt ulik praksis mht. sykehusforbruk, behandlingsprofil og sengekapasitet, med andre ord graden av heldøgns innleggelser. (Se tabell 1-3 og 4 forrige side) Endring i tjenestetilbud, pasientstrømmer og aktivitet utfordrer sykehusenhetene på bedre samhandling, kapasitetsutnyttelse og pasientstyring, herunder aktivitets- og personellstyring. STYREDOKUMENT Side 9 av 58

10 Sykehusforbruket SINTEF Helse har i en tidligere analyserapport påpekt at økt antall eldre, flere utskrivingsklare pasienter og dermed lengre liggetid spesielt i Mo i Rana har resultert i økte kostnader. I Sandnessjøen er situasjonen motsatt med få utskrivingsklare pasienter pga. en god kommunehelsetjeneste på Ytre-Helgeland, men sykehuset har det høgeste relative sykehusforbruket og dermed mange innleggelser og kostbare liggedøgn utover geografiårsaker. Mosjøen befinner seg et sted i mellom. (Se tabell 5 tidligere side) Behandlingsprofilen Det er en helsepolitisk og helsefaglig målsetting å vri behandlingen fra døgn til dag fra seng til stol. Det er både mest kostnadseffektivt og mest pasientvennlig. Behandlingsprofilen mellom de tre sykehusenhetene er vesentlig forskjellig. Mosjøen har den høgeste andelen av dagbehandling. Dette var situasjonen og behandlingstradisjonen langt på veg også før iverksetting av omstillingsprosjektet. I Sandnessjøen er den lavest. Mo i Rana befinner seg et sted i mellom. (Se tabell 6 tidligere side) Sengekapasiteten Senger er en av de største kostnadsdriverne i sykehus da de gir økte bemannings- og driftskostnader samt hindrer nødvendig omstilling fra døgn til dag. Et gjennomsnittlig liggedøgn i helseforetaket koster kr. Sengekapasiteten mellom de tre sykehusenhetene er vesentlig forskjellig. Sandnessjøen har flest somatiske senger per 1000 innbygger. I Mosjøen er den lavest (10 døgnkirurgiske senger ble lagt ned ifm. omstillingsprosjektet fra 40 til 30 senger). Mo i Rana ligger et sted i mellom (16 femdøgns/dagkirurgiske senger planlegges lagt ned ifm. Helseparkprosjektet fra 81 til 65 senger). Hovedutfordringen er nå i Sandnessjøen med 92 senger (hvorav 12 heldøgns rehabiliteringssenger i Sømna og 2 heldøgns fødesenger i Brønnøysund). (Se tabell 7 tidligere side) Økte forventninger Kostnader flere eldre Kostnader ny teknologi/tilbud Kostnader helsetjenesten Bruttonasjonalproduktet STYREDOKUMENT Side 10 av 58

11 Anbefalingene Rapporten fra ProsessPartner inneholder primært en kritisk vurdering av vedtatte tiltak og i mindre grad forslag til nye tiltak i Helgelandssykehuset HF (jfr. rapport). Dette har bl.a. sammenheng med knappe tidsfrister også for ProsessPartner som innenfor mandatet skulle gi tilbakemelding på begge områdene. Vedtatt tiltaksplan ProsessPartners (PP) vurdering av vedtatt tiltaksplan gir lavere effekt enn beregnet av helseforetaket (HF). Imidlertid må dette også vurderes opp mot driftsresultatet på de 4 store resultatområdene. For Sandnessjøen er vurderingen at tiltakene vil ha motsatt effekt nemlig en kostnadsøkning på 0,6 mill. kr: ProsessPartner Vedtatt tiltaksplan Beregnet effekt HF Vurdert effekt PP Differanse Helgelandssykehuset Mo i Rana Helgelandssykehuset Mosjøen Helgelandssykehuset Sandnessjøen Helgelandssykehuset Fellesområde Helgelandssykehuset HF HF-kommentar til PP-tall: Beregnet effekt HF for Helgelandssykehuset HF skal være (Mosjøen 3.500, Fellesområde og fødestuer 800) Vurdert effekt PP for Fellesområde skal være (gjestepasienter som 2.700, høykostmedisin 4.000, syketransport 1.000) Utvidet tiltaksplan Anbefalingene som legges fram i Utvidet tiltaksplan for 2008 skal ha som mål at det sikrer økonomisk balanse i Helgelandssykehuset HF. Styret i Helse Nord RHF er inneforstått med at det kan få konsekvenser for pasienter og ansatte. Det er også et mål å utligne forskjeller i helseforetaket som ikke har en faglig og/eller en økonomisk begrunnelse (se forrige sider). Helseforetaket er avhengig av at alle de 4 store resultatområdene lykkes. Økonomistyring (god kostnadskontroll) gir resultater og oppnås gjennom bedre aktivitetsstyring (sykehusforbruk) og personellstyring (årsverksforbruk). Fag og økonomi må derfor ha like stort fokus fra alle ledere og tillitsvalgte. I forbedringsarbeidet og Utvidet tiltaksplan for 2008 er det nå likevel behov for tyngre tiltak (se neste side). Fokus på den interne fordelingsmodellen uten alternative forslag er i hvert fall et blindspor og frigjør ikke mer penger til helseforetaket. Tildelte budsjettrammer gjennom interne budsjettprosesser og endelig styrebehandling er absolutte og aktivitet/kostnader skal holdes innenfor disse rammene. Fokus må være på å bringe helseforetaket snarest i økonomisk balanse/overskudd slik at det gir oss handlefrihet for å kunne investere i bygg, utstyr, ansatte og pasienttilbud. Målet er å modernisere helseforetaket slik at vi kan sikre et trygt og fremtidsrettet tjenestetilbud. Høringsinnspillene ligger vedlagt (se vedlegg 3). Resultat fra drøftingene med foretakstillitsvalgte og hovedarbeidsmiljøutvalget legges fram i styremøtet Arbeidet er som kjent gjennomført med svært korte tidsfrister. Ferieavviklingen har gjort dette arbeidet ytterligere problematisk. Anbefalingene Det vises til nærmere omtale i rapporten fra ProsessPartner (jfr. rapport), resultatanalyse- og vurderingskapitlene (se tidligere sider), innspill/kommentarer som er kommet fram i prosessen (se vedlegg 3) og administrasjonen legger her fram sine anbefalinger (se neste side): STYREDOKUMENT Side 11 av 58

12 Helgelandssykehuset HF Utvidet tiltaksplan for 2008 Resultatområde Tiltak Beskrivelse Konklusjon Fellestiltak Helårseffekt: 1 mill. kr. Pasientstyring Kapasitetsutnyttelse på tvers i HF (jfr. urologi) og lekkasjestopp også mot nord Iverksettes (FAM/IJK/JIP/PMK/RE) Rutineeffektivisering Endre døgnrytmeplan, møter og visitter samt hindre operasjonsstrykninger Iverksettes (PMK/JIP/IJK/FAM/RE) Talegjenkjenning Redusere skrivetjeneste, herunder bruke Documed ved topper/fravær i dag Utredes (Inv.ramme) (JIP/PMK/IJK/FAM) Mo i Rana Helårseffekt: 5 mill. kr. Styring/effektivisering Vedtatt tiltaksplan Iverksatt Aktivitetsstyring (sykehusforbruk) (PMK) Personellstyring (årsverksforbruk) Sengetallreduksjon Redusere 16 senger femdagerspost når Helseparken er i normaldrift Iverksettes (PMK) Dagkirurgi Etablere en kostnadseffektiv dagkirurgisk enhet når Helseparken er i normaldrift Iverksettes (PMK) Dagbehandling Etablere en felles dagbehandlingsenhet for poliklinikker Iverksettes (PMK) Dokumentflyt Etablere et felles dokumentsenter med ansvar for saks/arkivsystem i HF Iverksettes (PMK/FAM) Organisasjonsutvikling Prosjekt for bedre omdømme og adferd Iverksettes (PMK) Mosjøen Helårseffekt: 6 mill. kr. Styring/effektivisering Vedtatt tiltaksplan Iverksatt Aktivitetsstyring (sykehusforbruk) (JIP) Personellstyring (årsverksforbruk) Sengetallreduksjon Redusere 4 senger medisin midlertidig pga. belegg, normtall og ferieerfaring Iverksettes (JIP) Fødestue Tilpasse bemanning til aktivitet (jfr. bemanning på andre fødestuer) Iverksettes (JIP) Beredskap Justere ulike beredskapsløsninger samt følgetjeneste Iverksettes (JIP) Organisasjon Etablere en felles ekspedisjon for flere avdelinger med egne ekspedisjoner Iverksettes (JIP) Organisasjon Samlokalisere FAM/intensiv/anestesi pga. bemanningssambruk og ferieerfaring Iverksettes (Inv.ramme) (JIP) Dagkirurgi Øke aktivitet ved å utnytte dagens senger Utredes (RHFprosjekt) Sandnessjøen Fellesområde Organisasjonsutvikling Styring/effektivisering Sengetallreduksjon Kirurgi Dagkirurgi Mottaksfunksjon Funksjonsplan Organisasjon Styring/effektivisering bedre, men uten økte kostnader Prosjekt for bedre endringsledelse og fleksibilitet Vedtatt tiltaksplan Aktivitetsstyring (sykehusforbruk) Personellstyring (årsverksforbruk) Redusere senger pga. sykehusforbruk og sengekapasitet Tilpasse aktivitet til 17 senger gjennom ulike tiltak Vri behandlingsprofil fra døgn til dag vil også redusere sengebehov Etablere akutt poliklinikk for å avklare/ forhindre for mange innleggelser Gjennomføre fase 0 av funksjonsplanprosjektet med vekt på poliklinikker Omorganisere akuttavdelingen, herunder overføre operasjonsavdelingen Vedtatt tiltaksplan Gjestepasienter (rus spesielt) Høykostnadsmedisin Syketransport Ambulanser (bil spesielt) Behandlingshjelpemidler IKT Ta ut bil 2 i SS da aktivitetsstall viser at bilen er i lite bruk om natten Styre bedre utrykning og utrulle/evaluere Vegamodell Samordne bedre syketransport og AMK/ ambulanse (JIP) Iverksettes (JIP) Helårseffekt: 5 mill. kr. Iverksatt (IJK) Iverksettes (Kon.bistand) (IJK) Iverksettes (IJK) Iverksettes (IJK) Iverksettes (IJK) Iverksettes (IJK) Iverksettes (IJK) Helårseffekt: 2 mill. kr. Iverksatt (FAM) (FAM) (JIP) (IJK) (IJK) (FAM/JEF) Ambulansebil Iverksettes (IJK/JIP/FAM) Ambulansestyring Iverksettes (IJK/JIP/FAM) Transportlogistikk Utredes (JIP/IJK/FAM) Totalt Sengetallreduksjon: Helårseffekt: 19 mill. kr. STYREDOKUMENT Side 12 av 58

13 Det er bred enighet i ledergruppen i helseforetaket omkring denne utvidede og forsterkede tiltaksplanen med fokus på å ta ned sykehusforbruk og sengekapasitet i et betydelig omfang samt større organisatoriske endringer. Imidlertid forutsetter noen av tiltakene bedre forberedelser før gjennomføring (eks. Redusere senger i Sandnessjøen), herunder ekstern bistand, og noen av tiltakene forutsetter også forserte investeringer med høy kost/nytte (eks. Samlokalisere FAM/intensiv/anestesi i Mosjøen). ProsessPartner har ikke beregnet effekten av tiltakene. Administrasjonen har heller ikke hatt muligheten annet enn grove anslag pga. korte tidsfrister og ferieavvikling. Imidlertid konkluderer vi med at disse relativ tunge tiltakene i helseforetaket vil bidra til balanse. Usikkerheten er effekten i Vi tilrår i vedtaket at vi kommer tilbake med en nærmere gjennomgang i neste styremøte. Vi forutsetter under utredning og før iverksettelse av tiltakene at disse drøftes med berørte tillitsvalgte på berørte enheter. Dette er et ledelsesansvar. VEDTAKSFORSLAG: 1. Styret i Helgelandssykehuset HF understreker på nytt kravet om økonomisk balanse i helseforetaket og gir sin tilslutning til Utvidet tiltaksplan for 2008 slik den er oppsummert i saksframlegget. 2. Styret gir administrasjonen fullmakt til å hente inn nødvendig kvalifisert bistand for å redusere kostnader og sengekapasitet i helseforetaket og spesielt i Sandnessjøen. 3. Styret ber om en nærmere redegjørelse for gjennomføring av Utvidet tiltaksplan for 2008 i neste styremøte så langt det er mulig, herunder beregninger, framdrift og ansvarlige. Jan Erik Furunes Foretaksdirektør Saksbehandler: Ledergruppen Vedlegg STYREDOKUMENT Side 13 av 58

14 VEDLEGG 1 STYREDOKUMENT Side 14 av 58

15 STYREDOKUMENT Side 15 av 58

16 Vi må utvikle arbeidskraftpotensialet i sykehusene Sykehusanalyse Norsk helsetjeneste er i øverste sjikt på en rekke områder. Vi er blant de landene med de høyeste helseutgiftene per innbygger blant OECD-landene. Nye tall fra SSB viser at vi totalt sett brukte 203 milliarder kroner på helse i 2007, noe som utgjør kr per innbygger målt i faste 2000-priser. Våre helseutgifter er 32 prosent høyere enn Finland. Det brukes mye ressurser på norsk helsevesen og vi har høy dekningsgrad av helsepersonell i befolkningen. Norge har for eksempel hele 79 prosent flere ansatte i helsesektoren enn Finland i forhold til befolkningsstørrelse. Vi har også en av de høyeste dekningsgradene av leger ved somatiske sykehus 182 leger per innbyggere mot Finland som bare har 150 leger per innbygger (2006-tall). Forholdene vi har belyst fra land som Finland og Tyskland tyder på at det er mulig å levere gode sykehustjenester med mindre personell. Disse resultatene fremkommer i en ny analyse som Deloitte har utarbeidet på oppdrag fra Arbeidsgiverforeningen Spekter. I analysen har Spekter studert bemanning og noen makroparametere på produktivitet i somatisk spesialisthelsetjeneste i Norge, Danmark, Finland, Tyskland og Skottland. Landene er valgt ut fordi det finnes sammenlignbar, offentlig tilgjengelig statistikk og fordi dette er land som det er naturlig å sammenligne med Norge. Planlegging for fremtiden Bakgrunnen for at Spekter tok initiativ til å få utarbeidet analysen, er den krevende demografiske situasjonen som vi får fremover. Dersom vi legger til grunn at antall ansatte i helse- og sosialsektoren vokser like raskt i årene fremover som de siste 15 år, vil det innebære en økning fra ansatte i 2005 til i år I så fall må ca. 44 prosent av tilveksten i arbeidsstyrken de kommende årene kanaliseres inn mot helse- og sosialarbeid (Kilde: SSB, Helsemod). Samtidig vet vi at andelen eldre i befolkningen øker, flere lever lenger med sykdommer, medisinskteknologisk utvikling gjør det mulig å behandle stadig flere, og spesialisering i helseprofesjonene øker rekrutteringsbehovet. Fremtidens største utfordring for helsesektoren vil derfor ikke være økonomiske begrensninger, men mangel på arbeidskraft for å løse oppgavene. Det er lite realistisk at helse- og sosialsektoren kan få tilført en så betydelig andel av arbeidsstyrken uten at dette svekker rommet for verdiskaping og oppgaveløsning i andre sektorer. En rekke andre land står overfor de samme utfordringene. Innhenting og bearbeiding av kunnskap om bemanning og produktivitet i andre europeiske land kan ha stor nytteverdi for helseforetakene. I lys av økende knapphet på arbeidskraft må vi rette betydelig fokus mot å fremme god utnyttelse av arbeidskraften gjennom forbedret organisering. I forlengelsen av arbeidet som er utført hittil, vil Spekter fremover blant annet utarbeide analyser av hvilke løsninger og valg andre land gjør for å imøtekomme disse utfordringene slik at Spekter gir nyttige innspill i utviklingen og løsningen på utfordringene i Norge. Spekter vil også studere arbeidsorganisering på sykehusnivå ved utvalgte utenlandske sykehus. I denne rapporten har Deloitte levert en viktig og grunnleggende analyse av to forhold: Forskjeller og likheter i profesjonsstrukturen mellom Norge og sammenlignbare land. Forskjeller og likheter i produktivitet og teknisk effektivitet per lege- og pleierårsverk mellom landene. STYREDOKUMENT Side 16 av 58

17 Ikke best på alt Mens vi er i øverste sjikt i ressursinnsatsen, viser analysen et annet bilde av produktiviteten. Funnene kan sammenfattes som følger: Norsk helsevesen har høyest dekningsgrad av helsepersonell, men færrest antall behandlede pasienter pr årsverk Norge har 79 prosent flere ansatte i helsesektoren enn Finland i forhold til befolkningsstørrelse. Samtidig synes produktiviteten og aktiviteten målt i antall utskrevne pasienter å være lavest i Norge. Mens Norge og Danmark har tilnærmet lik dekningsgrad, viser det seg at Danmark for eksempel har 13 prosent flere utskrevne pasienter enn Norge pr innbyggere (se figur under). Høyest legedekning, men færrest utskrevne pasienter Norge har en av de høyeste dekningsgradene av leger ved somatiske sykehus (182 per innbyggere), men vi har samtidig lavest antall utskrevne pasienter per legeårsverk. Ser vi på Finland har de hele 78 prosent flere utskrevne pasienter per legeårsverk enn Norge, samtidig som de ligger lavest på legedekning i befolkningen og har den laveste andelen leger av totale årsverk på somatiske sykehus. Tyske sykepleiere har flest pasienter Tyskland har lavest dekningsgrad av pleiepersonell ansatt ved somatiske sykehus, men er til gjengjeld det mest produktive av landene i undersøkelsen med 52 utskrevne pasienter per pleier. Til sammenligning er det 28 utskrevne pasienter per pleier i Norge, en forskjell på 85 prosent. Forskjeller i personellsammensetting På nasjonalt nivå varierer personellsammensetningen ved somatiske sykehus. Leger utgjør en andel av ansatte som varierer mellom prosent, sykepleiere og jordmødre prosent og assisterende pleiere og barnepleiere varierer mellom 3 12 prosent. Tyskland har en større andel leger og sykepleiere/jordmødre, mens Finland har størst andel assisterende pleiere og barnepleiere av alle landene. STYREDOKUMENT Side 17 av 58

18 De mest produktive norske sykehusene kan måle seg med gjennomsnittet i de beste landene Det er store variasjoner i produktivitet mellom norske sykehus, men de beste norske sykehusene ligger over gjennomsnittet i både Skottland, Danmark og Tyskland når det gjelder produktivitet. På et landssnitt ligger likevel finske sykehus 21 prosent høyere enn det mest produktive norske sykehuset (se figur under). Sammensatt forklaring Det er trolig mange forhold som kan forklare hvorfor resultatene blir som dette når man sammenligner land. Det kan se ut som om at land som bruker mindre ressurser på sykehussektoren enn Norge, kompenserer for dette ved høyere produktivitet, slik at befolkningens tilgang til sykehustjenester ikke ser ut til å være dårligere enn hos oss. Spekter og Deloitte har ikke funnet forhold som tyder på åpenbart manglende sammenlignbarhet når det gjelder produktiviteten, men det understrekes at det kan være usikkerhet relatert til de ulike lands innhenting av tallmateriale fra sykehusene. For eksempel synes det ikke som disse ulikhetene kan forklares med forskjell i total arbeidstid for arbeidstakere i Norge og andre europeiske land, heller ikke forskjeller i liggetid eller sengekapasitet. Analyser som er utført viser for øvrig at det er betydelige forskjeller mellom norske sykehus i produktivitet for sentrale yrkesgrupper. Dette understøtter vår antagelse om at det kan hentes verdifulle ideer til forbedret organisering ved å lære av andres erfaringer. Det er ingen tvil om at det utføres mye godt arbeid av høyt motiverte medarbeidere i norske sykehus, og at mange opplever at arbeidspresset er høyt. De fleste helsearbeidere er opptatt av å få brukt sin kompetanse til å hjelpe flest mulig pasienter og kunne tilby høy kvalitet på behandlingen. Forklaringer på svakere produktivitet ved norske sykehus enn i våre naboland må derfor trolig søkes i virksomhetene på organisatorisk nivå. STYREDOKUMENT Side 18 av 58

19 Studietur til Finland Siden Finland skiller seg så markant ut med lavere ressursinnsats i form av penger og personell, og betydelig høyere produktivitet enn de andre landene, dro Spekter i mai på studietur for å se nærmere på forholdene. Spekter besøkte tre ulike sykehus: Helsinki Universitetssykehus, Kuoipo Universitetssykehus og Porvoo sykehus som er et mindre lokalsykehus utenfor Helsinki. Inntrykket fra studieturen til Finland er sammensatt. På den ene siden virker det ikke som de finske sykehusene Spekter besøkte har gjort veldig omfattende organisatoriske grep for å holde høy produktivitet. Trolig finner vi mer omfattende endringsprosesser ved norske sykehus. Det finske produktivitetsnivået er nok ikke resultat av «hokus pokus», men av hardt arbeid og begrenset tilgang til økonomiske og menneskelige ressurser. Vi fikk gjennomgående et inntrykk av at Finlands nære historie med økonomiske nedgangstider fører til nøkternhet og forsiktighet i offentlig forbruk til sykehussektoren. Finnene tar ikke de gode tidene for gitt, men legger seg på et nivå som er bæredyktig selv i nedgangstider. I likhet med Norge kan også Finland se frem mot økende knapphet på arbeidskraft, og opplever i dag til dels mangel på enkelte typer leger og sykepleiere. De finske sykehusene forbereder seg derfor på å måtte organisere helsetjenestene slik at bemanningsbehovet i årene fremover ikke øker ytterligere. Spekter kunne identifisere noen forhold som skiller finske sykehus fra norske, og som kan bidra til å forklare de store produktivitetsforskjellene: Fleksibilitet Sykehusene har mer fleksibilitet i arbeidsorganiseringen og er driftet etter andre bemanningsprinsipper. Sykepleierne jobber mer fleksibelt i helgene og har mulighet for toskiftsordninger. Arbeidsgiverne har handlingsrom til å bemanne ut fra aktivitet, og organisasjonene engasjerer seg mindre i arbeidsorganiseringen på lokalt nivå. I det finske helsevesenet har det vært en bevegelse mot mer fleksibilitet og lokale avtaler på lavest mulig nivå. Sykehusene har pilotprosjekter for bruk av insitamenter på individuelt nivå for leger så vel som sykepleiere og andre profesjoner. Bedre planlegging og rutiner Vi snakket med finske leger som har arbeidet ved norske og finske sykehus. Deres erfaring var at de finske sykehusene har bedre støttefunksjoner og strømlinjeformede rutiner slik at legene får konsentrert seg om pasientene. Sekretærer tar seg for eksempel av papirarbeidet ved inn- og utskrivninger. Det er bedre system for å få pasienter inn og ut av operasjonssalene slik at de får operert flere pasienter hver dag, og det er omtrent ikke strykninger. Det virker som legene har mindre rapportering og at det er bedre samarbeid mellom profesjonene for å fremme økt effektivitet (se figur under). STYREDOKUMENT Side 19 av 58

20 Legene pekte også på at beslutningsprosessene er mer strømlinjeformet og enklere i Finland. Her tas beslutningene av den ansvarlige lege og nærmere pasienten, og det konfereres mindre med kollegaene. I tillegg viste sykehusene konkrete eksempler på forbedrede prosedyrer som reduserer ressursinnsatsen og øker kvaliteten på behandlingene. Ved Kuopio Universitetssykehus har man for eksempel hatt en effektivitetsøkning på prosent på hofteoperasjoner. Liggetiden er redusert til 3 5 dager og pasientene sendes deretter hjem hvor de får hjemmesykepleie og fysioterapibehandling. Mindre administrasjon Det var et gjennomgående trekk ved sykehusene vi besøkte at de i mindre grad enn Norge har opprettet administrative stillinger for sykepleiere. I stedet fokuserer man arbeidskraftressursene på pasientbehandling. Ved Kuopio universitetssykehus er det for eksempel sykepleiere og av dem arbeider ca 100 administrativt det vil si 3,7 prosent, mens de resterende er i pasientrettet arbeid. Nivået ved norske universitetssykehus synes å være at mellom 11 og 12 prosent er i administrative stillinger. Mer dagbehandling Finske sykehus er rammefinansiert. Omlegging til dagbehandling kan gi lavere kostnader for sykehuset, samtidig som de beholder rammen. Det kan motivere sykehusene til å øke dagbehandlingen fremfor innleggelser. Norske sykehus har en finansieringsordning som ikke alltid tilrettelegger for bruk av dagbehandling. Kommunene vokter pengebruken I Finland har sykehusene rammefinansiering der kommunene står for ca 2/3 av inntektene, 1/3 fra staten og 5 prosent fra egenandeler. Kommunene kan ikke skattelegge innbyggerne mer enn en viss andel prosent av inntekten, så de har et tak i forhold til hvor mye de kan bevilge til sykehusene. Sykehusene har årlig tøffe forhandlinger med kommunene om budsjettet, og kommunene krever rapporter flere ganger i året om hvordan pengene brukes. Dersom sykehusene går med overskudd, tilbakeføres pengene til kommunene. Enkelte kommuner tolererer ikke den minste budsjettoverskridelse. Trolig har kommunenes aktsomme blikk for sykehusenes ressursbruk betydning for disiplinert bruk av midlene. Det er en del inspirasjon å hente fra finske sykehus, men norske sykehus bør trolig ikke ta mål av seg å kopiere de finske. Muligens kan middelveien mellom det finske og det norske systemet være et mer gyldent mål for norske sykehus, som vil arbeide for en bærekraftig ressursbruk og forberede seg på å utnytte arbeidskraftpotensialet bedre. STYREDOKUMENT Side 20 av 58

21 VEDLEGG 2 STYREDOKUMENT Side 21 av 58

22 HELGELANDSSYKEHUSET HF RESULTAT PER 06/2008 TABELLER/GRAFER JULI 2008 HELGELANDSSYKEHUSET HF STYREDOKUMENT Side 22 av 58

23 Innhold 1 Resultatrapporter (HVA og HVOR-tabeller) 2 Avviksanalyser (HVORFOR-tabeller) 3 Forbruksutvikling (HVORFOR-tabeller) 4 Tiltaksplaner (HVORDAN-plan) Vedlegg A B Resultatrapporter Helse Nord-rapporter STYREDOKUMENT Side 23 av 58