Håndbok for idéskapere og innovatører

Transkript

1 Håndbok for idéskapere og innovatører Forfatter: Graham Barker Copyright: European Patent Office The original English version is available on the web site of The European Patent Office. Innledning Formålet med denne håndboken for idéskapere er å gi deg en grunnleggende veiledning til alle de viktige etappene på veien fra oppfinnelse til kommersielt produkt. Eller kanskje vi burde si de viktige etappene i forvandlingen av en idé til en bedrift, hvis vi skal utvide vår definisjon av "oppfinnelse" til også å gjelde nye prosesser, forretningsmetoder, sosial samhandling osv. Begrepet oppfinnelse har tradisjonelt vært forbundet med konkrete produkter, men man tar nå inn over seg at ny rikdom alltid hovedsakelig er blitt skapt på grunnlag av ny kunnskap eller nye måter å bruke eksisterende kunnskap på. Selv om denne håndboken er utgitt av Det europeiske patentverket (EPO), omhandler den mye mer enn problemstillinger knyttet til immateriell eiendom (IP). Selv om IP uten tvil er avgjørende for en vellykket utnytting av nye ideer, er dette bare ett av flere viktige aspekter ved innovasjon. Oppfinnelser mislykkes ofte av årsaker som ikke har noe med IP å gjøre. Det kan for eksempel være lite hensiktsmessig å søke patent hvis etterspørselen etter oppfinnelsen din antakelig vil være lav, hvis den har en upraktisk design, eller ikke kan produseres til en overkommelig pris. Formålet med denne håndboken er å hjelpe deg med å unngå vanlige feiltrinn knyttet til oppfinnelser, og ikke bare feiltrinn knyttet til IP. Risikoreduksjon og kostnadskontroll Hvis det er én enkel lærdom som oppfinnere må ta inn over seg for å øke mulighetene sine for å lykkes, er det denne: Du må til enhver tid redusere risiko og kontrollere kostnader. Alle nye forretningsprosjekter involverer en viss risiko, men oppfinnelser er ekstra risikabelt fordi det er umulig å forutse hvordan et ukjent, uprøvd produkt vil gjøre det på markedet. Uansett hvor grundige markedsundersøkelser man gjør, finnes det ingen garanti for suksess. Det vet de fleste bedrifter og investorer, og det er hovedårsaken til at de kvier seg for å satse på oppfinnelser. Det finnes alltid tryggere ting å investere i! De fleste risikoer er finansielle, så det å kontrollere kostnader er avgjørende. Det er lett å bruke for mye penger på en oppfinnelse fordi optimismen har en tendens til å overgå varsomheten. Årsaken til at mange oppfinnere mislykkes med prosjektet sitt, er ikke at det er noe galt med oppfinnelsen deres, men at de har brukt for mye penger for tidlig, eller på feil måte. Som oppfinner må du kunne vise at du har gjort alt som står i din makt for at prosjektet ditt skal bli så lite risikabelt som mulig. Ikke bare for deg, men også for potensielle investorer, lisenstakere og forretningspartnere. Hvis du kan utvise en positiv holdning til risikoreduksjon, blir det mye lettere å oppnå investeringer og støtte. Derfor bør du betrakte risikoreduksjon som avgjørende for å øke mulighetene for å lykkes med oppfinnelsen din kanskje enda mer avgjørende enn å oppnå sterke immaterielle rettigheter! Tilbakemeldinger

2 Vi vil gjerne høre om du synes informasjonen i denne håndboken er nyttig og riktig. Det vil hjelpe oss med å forbedre framtidige utgaver. Send gjerne dine synspunkter tilacademy@epo.org. Vi håper at håndboken er til hjelp for deg, og ønsker deg lykke til med oppfinnelsen din!

3 Håndboka inneholder informasjon om følgende emner: Klikk på menypunktene i venstre menyen for å vite mer

4 Offentliggjøring og hemmelighold Dette kapittelet er i en viss forstand en innledning til Del 5: Beskytte ideen din. Farene forbundet med offentliggjøring er reelle og må tas på alvor med en gang du begynner å tenke på oppfinnelsen din. Det er viktig å forstå at det å beskytte ideen din mot offentliggjøring ikke er helt det samme som å beskytte ideen din mot krenkelser. Beskyttelse mot offentliggjøring avhenger i stor grad av at du selv utviser sunn fornuft og handler deretter, helt fra den dagen du begynner å tenke på ideen din. Beskyttelse mot krenkelser avhenger i stor grad av at du følger formelle juridiske prosedyrer på riktig måte når tiden er inne for å ta dem i bruk. Derfor kommer Del 1 4 før Del 5. Vurdere risiko ved offentliggjøring Å offentliggjøre en idé som ikke har tilstrekkelig rettslig beskyttelse, er alltid farlig. De viktigste farene er: Noen kan bruke sin kjennskap til din idé for egen vinning som vanligvis innebærer tap for deg. Å offentliggjøre ideen nå kan hindre deg i å oppnå et verdifullt patent senere. I de tidlige fasene av en idé har mange oppfinnere et todelt problem: Det er vanligvis ikke tilrådelig å søke patent for tidlig. Å finne riktig tidspunkt for å levere inn en patentsøknad kan være avgjørende se Patenteringsprosessen. Likevel kan det være nødvendig å offentliggjøre deler av en idé for å komme videre med en oppfinnelse. Hvordan skal du da beskytte ideen din tidlig i utviklingsfasen? Farer forbundet med offentliggjøring kan grovt sett deles inn i to kategorier: Offentliggjøring til enkeltpersoner under private møter Slike farer kan kontrolleres så lenge du tar noen få grunnleggende forholdsregler. Disse er nærmere beskrevet nedenfor. Offentlig offentliggjøring Her er farene mindre åpenbare. Spesielt problematiske områder er: Medieoppmerksomhet og konkurranser. Begge deler kan være nyttige etter at du har oppnådd rettslig beskyttelse av ideen din, men definitivt ikke før det. Oppfinnelser som stammer fra studentprosjekter spesielt hvis det stilles krav om at du stiller ut eller publiserer arbeidet ditt. Undervisningspersonell forstår ofte ikke at enhver form for visning av en idé ifølge loven utgjør en offentliggjøring og kan få alvorlige konsekvenser. Hvem kan du stole på? Det bør være trygt å avsløre detaljer om ideen din til personer som i kraft av sitt yrke er pålagt taushetsplikt i all sin omgang med kunder. Dette gjelder blant andre patentfullmektiger, andre juridiske fagpersoner og ansatte i nasjonale patentverk. Det skal også gjelde offentlige tjenestemenn som nærings- eller teknologirådgivere og personer som administrerer økonomiske støtteordninger.

5 Alle andre du er i kontakt med spesielt bedrifter bør du ikke avsløre noe til, med mindre du i alle fall har (a) en undertegnet taushetserklæring og (b) etablert kostnadsfrie former for rettslig beskyttelse, for eksempel opphavsrett eller uregistrert design (nærmere beskrevet i Del 5). Strategi for offentliggjøring Forsøk å unngå: Overdrevet hemmelighold. Å kreve betaling før du avslører noen detaljer om ideen din. Du vil neppe finne noen som er villig eller i stand til å hjelpe deg hvis du bruker en slik negativ taktikk. I stedet bør du: Før du snakker med bedrifter eller enkeltpersoner som ikke er bundet av taushetsplikt (enten i kraft av sitt yrke eller en taushetserklæring), avgjøre nøyaktig hvor mye du kan fortelle dem uten å beskrive de nyskapende sidene ved ideen din. Det kan være trygt å beskrive i generelle ordelag hva det er ( en ny musefelle ), men å fortelle hva som gjør den ny, er risikofylt. Jo mer du drøfter de tekniske sidene ved ideen din, desto større er faren for å avsløre hemmeligheter. Forsøk i stedet å fokusere på konkurransefortrinnene oppfinnelsen din gir, for eksempel at den er billigere, mer pålitelig, lettere å bruke osv. Vær diplomatisk, men tydelig på at du ikke kan avsløre alt. Hvis de du snakker med ønsker mer detaljert informasjon, bør du kreve at de undertegner en taushetserklæring. Hvis de nekter å skrive under, sier du takk og farvel! Og selv om de skriver under, skal du avsløre så lite som mulig. Selv om du er beskyttet av en taushetserklæring, skal du være veldig forsiktig med hva du avslører til eksperter på det feltet oppfinnelsen din hører inn under. De trenger kanskje bare en eller to små detaljer for å gjette seg til hvilke unike egenskaper oppfinnelsen din har.

6 Nyhet og kjent teknikk Hva er en oppfinnelse? Hvis ideen din skal betraktes som en oppfinnelse, må minst én vesentlig del av teknikken være helt ny. Det må ikke finnes noe bevis på at dette nye aspektet ved ideen noensinne er blitt beskrevet eller brukt til samme formål tidligere. All teknikk som brukes i en oppfinnelse, må ikke være ny. En idé kan være en oppfinnelse hvis allerede eksisterende teknikk kombineres på en ny måte, eller brukes på en ny måte. Det nyskapende elementet kan være bare en liten del av hele ideen. Men hvis denne lille delen har stor betydning for ideens kommersielle potensial, kan den være en viktig og verdifull oppfinnelse. Mange hevder at de har kommet fram til en helt ny bruk av eksisterende teknikk. Men i de fleste tilfeller er ideen allerede kjent. Den kan derfor ikke betraktes som ny, og det kan være nytteløst å prøve å utnytte den kommersielt. Oppfinneren vil som regel ikke ha mulighet til å beskytte den godt nok, og hvis han eller hun ikke kan friste med immaterielle rettigheter (IPR) (Del 5 Beskytt ideen) vil få selskaper eller investorer være interessert. Hvordan finner du ut om ideen din er ny? Det gjør du ved å lete etter kjent teknikk. Hva er kjent teknikk? Kjent teknikk er ethvert bevis på at oppfinnelsen din allerede er kjent. Kjent teknikk trenger ikke å eksistere fysisk eller være kommersielt tilgjengelig. Det holder at noen, et eller annet sted, en eller annen gang, har beskrevet, vist eller laget noe som inneholder bruk av teknikk som er veldig lik din oppfinnelse. Et forhistorisk hulemaleri kan være kjent teknikk. En framgangsmåte som er flere hundre år gammel, kan være kjent teknikk. En tidligere beskrevet idé som umulig kan fungere, kan være kjent teknikk. Alt mulig kan være kjent teknikk. Et eksisterende produkt er den mest åpenbare formen for kjent teknikk. Dette kan få mange oppfinnere til å begå en vanlig feil: Hvis de ikke finner noe produkt som inneholder deres oppfinnelse for salg noen steder, antar de at oppfinnelsen deres må være ny. Virkeligheten er veldig annerledes. Mange oppfinnelser blir aldri produkter, men det kan likevel finnes bevis for dem et eller annet sted. Det beviset uansett hvilken form det har kan være kjent teknikk. Det finnes ingen nøyaktig statistikk, men noen eksperter anslår at for hver registrert oppfinnelse som når markedet, er det ti som ikke gjør det. Det betyr at hvis du vil finne ut om oppfinnelsen din er ny, må du lete etter produkter både i fortid og nåtid og i tillegg må du søke mye bredere. Det viktigste stedet for bredere søk etter kjent teknikk er det verdensomspennende patentsystemet. Noen patentdatabaser deriblant Det europeiske patentverkets (EPO) gratis database Espacenet inneholder over 60 millioner dokumenter som patentverk i mange land har samlet inn og registrert gjennom mange år. Takket være Internett og de internasjonale klassifiseringssystemene som brukes for å sortere oppfinnelser etter emne, er det ganske lett for oppfinnere å gjøre patentundersøkelser på egenhånd. Framgangsmåter for dette kommer vi tilbake til litt senere. Konkurrerende teknikk

7 Samtidig som du ser etter kjent teknikk, bør du også se etter konkurrerende teknikk. Det er ideer som kanskje ikke likner din i det hele tatt, men som har samme funksjon. Det er viktig å studere konkurrerende teknikk av to grunner: De fleste oppfinnelser er en løsning på et problem, og de fleste problemer har mer enn én mulig løsning. Du må undersøke andre løsninger; noen av dem har kanskje flere fordeler enn din. Hvis du prøver å utnytte ideen din kommersielt, kan alternative løsninger utgjøre en sterk konkurranse. For å kunne argumentere godt for at løsningen din er bedre enn alternativene, må du vite hvilke alternativer som finnes! Hvorfor er nyhet viktig? At en oppfinnelse er ny, er viktig av to hovedgrunner: Du vil sannsynligvis ikke oppnå noen verdifulle immaterielle rettigheter (Del 5 Beskytt ideen) for en idé som ikke er ny. I de fleste tilfeller betyr det at ideen din vil ha liten eller ingen kommersiell verdi. (Unntak er ideer som i større grad avhenger av dyktig markedsføring enn av IPR for å lykkes, eller der rettighetshaver lisensierer ut sine IPR.) En idé som ikke er ny, kan ikke tilhøre deg juridisk. Hvis noen andre eier rettighetene til den, risikerer du å bli saksøkt hvis du forsøker å utnytte den uten deres tillatelse. Du kan heller ikke hevde at ideen er din, selv om den ikke har noen juridisk eier (for eksempel hvis det er en gammel idé). Men selv om en idé er ny, er ikke nyhetsaspektet nødvendigvis så mye verd i seg selv. Hvis en oppfinnelse skal ha et godt kommersielt potensial, må den representere en vesentlig forbedring av kjent teknikk. Hvorvidt en oppfinnelse representerer en vesentlig forbedring, avhenger av mange faktorer. Noen forbedringer kan være små i teknisk forstand, men ha høy kommersiell verdi. Opptrekksringen på drikkebokser er for eksempel en enkel teknikk, men den har fordeler (a) den er sikret av en nagle som ikke perforerer boksen og (b) undersiden av ringen er formet slik at den gir en mekanisk fordel som har gjort den til en viktig oppfinnelse med enorm kommersiell verdi. På den annen side kan en kommersielt vellykket idé godt være ny uten å være spesielt nyskapende. Elektriske tannbørster var for eksempel i begynnelsen altfor dyre til å selge godt. Da oppdaget noen at det var mulig å bruke en mye billigere motor. Prisene falt og salget skjøt i været. Denne nye typen elektrisk tannbørste hadde en velkjent motor og fungerte på en velkjent måte, så det var ikke snakk om noen innovasjon. Men den nye kombinasjonen av motor og tannbørste ga den en stor kommersiell fordel. Er ideen innlysende? For å bli betraktet som en oppfinnelse må en idé altså ha oppfinnelseshøyde. Oppfinnelseshøyde må ikke være innlysende det betyr at den ikke skal være åpenbar for en ekspert på den aktuelle teknikken. Det engelske ordet obvious (innlysende, åpenbar) stammer fra det latinske ordet for på vei (ob via), og i forbindelse med oppfinnelser betyr det noe som vil være det neste logiske trinn på veien fra problem til løsning. Det kan være veldig vanskelig å bedømme hva som er innlysende. Mange oppfinnelser innebærer en kombinasjon av utstyr (for eksempel å sette sammen en minilykt og en nøkkelring). Resultatet av slike kombinasjoner kan bli et nytt produkt, men egenskapene eller funksjonen kan være fullstendig forutsigbar bare man kjenner til komponentene. I den forstand vil det kunne betraktes som innlysende.

8 Et produkt der en komponent er byttet ut med en annen med tilsvarende egenskaper, kan betraktes som innlysende (for eksempel at en liten metallfjær erstattes med en i plast). I en annen situasjon kan det dreie seg om et nytt problem som kan løses med en velkjent utstyrsdel: Den nye prosessen for å løse dette problemet kan betraktes som innlysende hvis det bare fantes én løsning på problemet, og den vil være kjent for en typisk tekniker som står overfor problemet (en person med fagkompetanse på det aktuelle feltet). På den annen side, hvis komponenter kombineres slik at de utgjør et produkt eller en prosess med egenskaper som er større enn summen av delene eller bedre enn forventet, kan det dreie seg om en ikke-innlysende oppfinnelse. Eller en oppfinnelse kan oppstå i tilfeller der det finnes mange mulige løsninger på et problem, men oppfinneren har vært nødt til å prøve seg fram for å finne den beste. Eller en oppfinner kan utfordre vedtatte sannheter og løse et teknisk problem ved å gjøre noe som alle andre eksperter tidligere har avskrevet som umulig. Hva gjør oppfinnere feil? Når det gjelder leting etter kjent teknikk, er det mange oppfinnere som bare skraper litt i overflaten. Den aller vanligste feilen de gjør, er at de regner med at ideen deres er ny, mens et enkelt patentsøk ville fortalt dem at det er den ikke. Så gjør de situasjonen enda verre ved ofte å bruke store pengesummer på en idé som etter alle solemerker ikke vil bli noen kommersiell suksess. Et eksempel er oppfinneren av en luktfri toalettskål som utførte 1600 demonstrasjonsspylinger med et komplett, fungerende toalett i ulike bedrifter. Men han hadde ikke gjort noen patentundersøkelser. Til slutt fant han en bedrift som var interessert nok til å gjennomføre egne undersøkelser. De fant fort så mye kjent teknikk at det ble åpenbart for dem at ideen var umulig å beskytte. Det endte med at oppfinneren kastet hele toalettet. Lete etter kjent teknikk Nå skal vi veilede deg trinn for trinn i hvordan du leter etter kjent teknikk. Prosessen består av produktsøk og patentsøk. Du må gjøre begge deler for å være helt sikker på at du har gjort grundige undersøkelser av kjent teknikk. Det er også viktig at du gjør det før du bruker mye tid og penger på ideen din. Advarsel! Det tar kanskje bare noen minutter på Internett å finne kjent teknikk. Hvis ikke du leter etter det, vil bedrifter og investorer nesten garantert gjøre det. Du vil sannsynligvis ikke få støtte eller finansiering hvis de finner vesentlig kjent teknikk som du har oversett. Ikke se bort fra bevis du ikke liker. Formålet med leting etter kjent teknikk er aktivt å oppsøke bevis du kanskje ikke liker. Hvis du ikke finner kjent teknikk på ett tidspunkt, betyr ikke det at det alltid vil være slik. Du bør lete etter kjent teknikk med jevne mellomrom mens du utvikler ideen din. Ingen undersøkelser av kjent teknikk ikke en gang en offisiell forundersøkelse fra et patentverk er ifølge loven et endelig bevis på at en oppfinnelse er ny. Trinn 1: Finne de riktige søkeordene For å øke mulighetene dine til å finne relevant informasjon, bør du bruke litt tid på å tenke ut søkeord eller søkebegreper som i størst mulig grad beskriver ideen din.

9 Når du bruker søkemotorer, kan de mest åpenbare søkeordene være lite hensiktsmessige. La oss for eksempel si at ideen din er en musefelle. Et søk på mousetrap (musefelle) gir over to millioner treff. Mange av dem vil være irrelevante, og antallet er uoverkommelig å søke igjennom. Et søk på rodent trap (gnagerfelle, noe det også er) og trapping mice (fange mus, noe den gjør) gir henholdsvis og 700 treff. Dette er også et stort antall treff, men de er antakelig mer relevante, så det kan være hensiktsmessig å starte søket her. Et annet problem: De mest produktive søkebegrepene kan være spesialiserte tekniske begreper som du ikke kjenner til. For eksempel kan et godt søk på eksterne enheter som pumper blod rundt i menneskekroppen kreve det sentrale medisinske begrepet extra corporeal. Hvis den som utfører søket ikke har kjennskap til medisin, har vedkommende sannsynligvis heller ikke kjennskap til dette begrepet, men kan finne det ved å undersøke resultatene av søk på andre søkeord. Det kan derfor være nødvendig med noen innledende søk for å finne bedre søkeord som kan gi mer presise resultater. Vær på utkikk etter nye begreper knyttet til nye teknikker: for eksempel "virtual fit" for programvaresystemer som skal erstatte prøving av klær i butikker, og telemedicine for fjernovervåking av pasienter i deres hjem. Trinn 2: Produktsøk Du må finne ut hva som allerede finnes på markedet: Som likner ideen din (kjent teknikk). Som løser samme problem (konkurrerende teknikk). Teknikker eller produkter som er avleggs, kan være kjent teknikk, så sjekk både historiske og samtidige informasjonskilder. Produkter som er under utvikling, men foreløpig ikke finnes på markedet, kan være kjent teknikk, så søk på nye nettsteder, i bransjeaviser, på handelsmesser og på nettsidene til utstillinger. Det kan være lurt å lete spesielt etter akademiske forskningsarbeider ettersom det er her mange nye produkter klekkes ut, ofte lenge før de blir kommersielle produkter. Og du bør selvfølgelig også lete utenfor nettet i butikker, bøker, tidsskrifter, trykte kataloger osv. Og du bør snakke med folk som har relevant erfaring for eksempel forhandlere og leverandører som har sett produkter komme og gå i årenes løp og kanskje har sett din idé blant dem. (Personer som er pensjonert fra en relevant bransje, kan være verdifulle kilder til informasjon ettersom de gjerne har erfaring fra mye lenger tilbake enn personer som er yrkesaktive nå!). Trinn 3 Patentsøk For mange ideer vil det være mye viktigere å lete etter patenter enn produkter. Selv om mange produkter på markedet ikke er patenterte, er det antakelig mange flere ideer som er patenterte, men som aldri kommer ut på markedet. Patentsøk har to hovedelementer: 1. Finne alle patentdokumenter som er relevante for din oppfinnelse. 2. Tolke hva resultatene av ditt patentsøk betyr. Dette kommer vi nærmere inn på i Del 3 Vurdere risiko.

10 Vi skal vise deg hvordan du bruker Det europeiske patentverkets gratis database som er enkel å bruke for nybegynnere. Likevel vil du ikke være like dyktig som en profesjonell gransker, så i noen tilfeller kan det være tilrådelig å be en profesjonell gjøre forundersøkelsene for deg. (Se Profesjonell patentgransking.) Et unntak er hvis det finnes så mye kjent teknikk at granskingen kan avsluttes temmelig raskt! Hvor lang tid vil undersøkelsene ta? Det kan ta alt fra noen få minutter, hvis de første søkeordene dine er presise og det finnes veldig mye kjent teknikk, til mange timer. Det beste rådet er at du må være forberedt på å bruke den tiden det tar å forsikre deg om at du har gjort en grundig jobb. Målet er å finne dokumentasjon som motbeviser at oppfinnelsen din er ny. Du håper naturligvis at dette ikke vil skje, men for å gjennomføre en grundig undersøkelse, må du legge forhåpningene dine til side. Av samme grunn skal du, hvis du ikke finner kjent teknikk, anta at du leter på feil sted. Fortsett å søke helt til du er sikker på at det ikke er noen flere steder å lete. Og hold oversikt over alle steder du leter på og all relevant informasjon du finner. Grundige og godt dokumenterte undersøkelser er avgjørende hvordan skal du ellers kunne bevise fravær av kjent teknikk?

11 Enkelt søk på Formålet med denne veiledningen er kun å vise deg hvor enkelt det er å begynne å søke. For å finne ut hvordan du forbedrer søkene dine, anbefaler vi de utmerkede hjelpefilene og veiledningene til Assistant som gjør til en svært brukervennlig ressurs. Vi begynner med en sammenfatning av hva du skal gjøre. 1. Bruk søkeordene dine til å finne i alle fall noen relevante patenter. Dette kan resultere i nok kjent teknikk til at du kan avslutte søket. 2. Hvis det ikke er tilfellet, bruker du noen av disse relevante patentene til å finne den relevante emneklassifiseringen for ideen din. Dette kan gi bedre resultater enn bare søkeord. Bruke søkeord Ved hjelp av listen din over søkeord forbereder du søkekriterier på inntil fire søkeord. (Bruk jokertegnfunksjonen på Esp@cenet til å finne flertallsformer og andre varianter. For eksempel: For å finne ventilator(s), ventilate(s), ventilated, ventilating og ventilation i ett og samme søk, skriver du bare inn ventilat*.) Deretter: Din første resultatliste Gå til og klikk på Quick Search (Enkelt søk). Fra menyen Select patent database (Velg patentdatabase) velger du <Worldwide> (Hele verden). Under Select what to search (Velg hva som skal søkes etter) markerer du <Words in the title or abstract> (Ord i tittel eller sammendrag). Skriv inn søkeordene dine i feltet Enter search terms (Angi søkekriterier). Klikk på <Search> (Søk), og i løpet av noen sekunder får du opp en resultatliste.

12 Er resultatene relevante? Hvis du etter å ha sett på titlene kan slå fast at de ikke er det, går du tilbake til Quick Search og prøver andre søkeord. Arbeide med bibliografiske data Klikk på en tittel som ser relevant ut på resultatlisten. Da får du opp en side med bibliografiske data som skal inneholde et sammendrag og ofte en prøvetegning. En av disse eller begge deler kan være alt du trenger for å avgjøre om patentet er relevant. Hvis det ikke er det, går du tilbake til resultatlisten og prøver et annet patent. Hvis du vil vite mer enn det som står på bibliografisiden, kan du undersøke patentet i sin helhet. Granske enkeltpatenter Hvis du vil, kan du laste ned hele patentet. Du kan imidlertid finne avgjørende opplysninger raskere ved å prøve et eller flere av disse alternativene: Klikk på fanen Mosaics (Tegninger) øverst på bibliografisiden. Her finner du en forhåndvisning av alle tegninger, som kan vise mer enn det ene eksemplet på bibliografisiden. Klikk på fanen Original document" (Originalt dokument). Fra rullegardinmenyen velger du Search report (granskingsrapport) eller SR hvis det finnes, eller se etter en Search report - eller References cited -liste på forsiden eller baksiden av selve patentet.

13 Search reports (granskingsrapporter) er en liste over andre patenter som offentlige saksbehandlere har ansett som relevante. Blant disse kan du finne et viktig patent som du ellers kanskje ville ha oversett. Fra rullegardinmenyen under Original document velger du Claims (Patentkrav). Patentkrav kan noen ganger være vanskelige å tolke, men de er avgjørende for hvor kommersielt sterkt et patent er, og er derfor veldig viktige. Hører noen av dem ut som patentkrav du kan tenkes å fremme for din egen oppfinnelse? Hvis det er tilfelle, kan det dreie seg om kjent teknikk fordi du ikke kan få godkjent samme krav som andre har gjort før deg. Inngitte versus godkjente patentkrav Det kan være verdt å påpeke at de fleste dokumenter i patentdatabaser kun er patentsøknader og ikke meddelte patenter. Selv om patentkrav i søknader teller som avsløring, blir de ofte endret på et senere tidspunkt og gir derfor ingen indikasjon om (a) hvilke krav om noen som til syvende og sist er godkjent, og (b) i hvilken grad din idé vil krenke andres patentrettigheter. Når du har gjentatt denne prosedyren noen ganger, kan du ha funnet nok kjent teknikk til å avslutte søket. Hvis ikke, endrer du søkegrunnlaget fra søkeord til EC-klassifiseringer eller ECLA. Bruke ECLA Gå tilbake til bibliografisiden til det mest relevante patentet du har funnet, og klikk på dets Classification: European -nummer eller ECLA. Hvis patentet ikke har noen ECLA, prøv et annet relevant patent. For hver ECLA det kan være mer enn en gjør du følgende: Finne din første klassifisering Når du har klikket på en ECLA, kommer det opp et skjermbilde som framhever denne klassifiseringen. Virker den eller noen av dens nærmeste naboer relevante for din idé? Hvis ja, kryss av i boksen ved siden av klassifiseringen. Nummeret skal automatisk vises i feltet Copy to searchform. Klikk på Copy. Siden for Advanced Search (avansert søk) kommer da opp med feltet European Classification (ECLA) allerede utfylt. Klikk på Search. Nå får du en liste over alle patenter i denne klassifiseringen. Granske resultatlisten Gå igjennom patentene, akkurat som du gjorde med resultatlisten du fikk da du brukte søkeord. Denne gangen finner du kanskje flere patenter som er relevante for din idé. Hvis ikke, kan det være nødvendig å se etter andre ECLA. Finne andre relevante klassifiseringer Det kan godt være mer enn én relevant klassifisering for din idé, så gjenta framgangsmåten under avsnittet Bruke ECLA for andre relevante patenter fra resultatlisten du fikk ved å bruke søkeord. Hvis de samme ECLA stadig kommer opp, er dette en god indikasjon på (men ingen garanti for) at du ikke overser noen andre viktige klassifiseringer. Finpusse søket Ender du opp med veldig lange ECLA-lister? Prøv å kombinere søkeord med ECLA-begreper for å redusere antallet.

14 Gå til Advanced Search-siden. Skriv inn den ECLA som ga deg en lang resultatliste. I et av feltene Keywords (in) legger du til et eller flere av søkeordene dine og klikker på "Search". Da bør du få opp mange færre og mer relevante patenter. Om nødvendig gjentar du denne prosedyren og legger til ulike søkeord. For eksempel: Vi ønsker å finne alle patenter på musefeller. Musefeller er klassifisert som ECLA A01M23 Traps for animals. Da vi foretok søket, inneholdt den over 4500 patenter altfor mange til at man enkelt kan søke igjennom dem. Søker vi på nytt etter <A01M23> i ECLA -feltet og <mouse OR mice> i feltet Keyword(s) in title or abstract, blir antallet mye mer håndterlig og relevant: 269 patenter. Hvis vi ikke finner kjent teknikk blant disse 269, kan vi prøve igjen med for eksempel ECLA A01M23 og søkeordene rodent* (gnager), rat* (rotte), bird* (fugl) eller small mammal* (lite pattedyr). Som hovedregel kan man si at kunsten er å innsnevre søket så mye som mulig uten utilsiktet å utelukke noe som kan være relevant. Profesjonelle forundersøkelser Det anbefales å få profesjonelle til å gjøre patentundersøkelser for deg hvis du har råd til det. Slike tjenester tilbys vanligvis av: Et PATLIB-senter (PATent LIBrary). PATLIB-nettverket er et felles initiativ fra de nasjonale patentverkene i EPO-medlemslandene og deres regionale patentinformasjonssentre, og har over 320 sentre over hele Europa. Her kan erfarne fagfolk tilby en rekke granskingstjenester og andre informasjonstjenester. Forundersøkelser tilbys av Patentstyret. Alternativer og kostnad kan variere avhengig av omfang og type. Kommersielle leverandører av søketjenester. Det er flere store selskaper på dette markedet, samt mange mindre konsulentbyråer med spisskompetanse. Se for eksempel medlemmene av PATCOM. Avgifter og tjenester varierer, så sjekk flere alternativer. En patentfullmektig vil også kunne hjelpe deg med å utføre enkelte typer undersøkelser, samt tolke søkeresultater. Det er det som er den virkelige utfordringen!

15 Konkurranse og markedspotensial Er ideen din en god forretningsmulighet? Ideen din kan være ny, men det i seg selv betyr ikke at den har et godt kommersielt potensial. Svært få mennesker vil kjøpe et produkt bare fordi det er en ny oppfinnelse. De vil kun kjøpe det hvis de har bruk for det og foretrekker det framfor konkurrerende produkter. Så hvis du skal ha noe håp om å vekke interesse for ideen din hos bedrifter og investorer, må du overbevise dem om at den er en lukrativ forretningsmulighet med så liten risiko som mulig. De må se at ideen din har et stort nok potensial for fortjeneste til at de kan få dekket investeringen sin mange ganger. Å tenke kommersielt er også med på å redusere din egen økonomiske risiko, som øker etter hvert som du utvikler ideen din. Konkurranse Når du skal finne ideens markedspotensial, må du vurdere hvordan den vil klare seg i konkurranse med andre. Det er også en annen grunn til at du bør se nærmere på konkurrentene: Hvis ideen din er helt ny, kan den informasjonen du finner om konkurrerende produkter eller bedrifter, være den eneste pålitelige markedsinformasjonen som finnes. Konkurransen omfatter ikke bare produkter som er helt lik ideen din. Den omfatter alt som per dags dato gjøres for å løse problemet som ideen din er et svar på. Hvis ideen din for eksempel er en ny musefelle, består konkurransen ikke bare av andre musefeller. Du må ta med alle andre metoder for å bli kvitt rotter og mus også katter! Hvis du ikke allerede er ekspert på det feltet oppfinnelsen din hører inn under, gjøres vurderingen av konkurransen vanligvis i tre trinn: 1. Hvem er konkurrentene dine? Ved hjelp av Internett bør det være ganske enkelt å finne konkurrerende produkter og teknikker hvor som helst i verden. Ikke se bort fra et produkt bare fordi det ikke selges i ditt land. Globaliseringen har gjort at produkter som per dags dato kun selges i ett land, kan være tilgjengelig verden over i løpet av noen måneder. På samme måte som med kjent teknikk skal du også se i butikker, bransjeutsalg, kataloger osv. Les bransjeaviser og besøk handelsutstillinger for å finne ut hva folk kjøper og ikke kjøper, og for å oppdage nye produktlanseringer. Snakk med folk som jobber i relevante bransjer eller yrker. Spør dem hvilke produkter og metoder de bruker eller ikke bruker, og hvorfor. (Men avslør selvfølgelig ikke hva du har oppfunnet.) Pensjonerte spesialister kan gi deg spesielt verdifull informasjon som de ikke ville ha hatt mulighet til å avsløre mens de var i et ansettelsesforhold. De kan også ha bedre tid, og hvis de liker det du holder på med, kan det hende de gjerne vil bli involvert i prosjektet ditt. 2. Hvor stor trussel representerer de? Du må vite så mye som mulig om alle konkurrerende bedrifter. Hvis bedriften selger mange produkter, ta bare med de som vil konkurrere med din idé. For eksempel:

16 Hvor mye tjener de på disse produktene? Hvordan priser de produkter? Hvor ofte forbedrer eller erstatter de produkter? Hvor stor markedsandel har de, og øker eller minsker den? Hvordan og hvor distribuerer de produktene sine? Hvor bredt reklamerer de for produktene sine og varemerket sitt? Hvor god teknisk støtte og kundeservice gir de? Hvilket omdømme har de blant kunder og i bransjen? Vær oppmerksom på at en bedrifts konkurranseevne kan være mer avhengig av markedsføring enn av teknikk, så ikke undervurder et teknisk dårligere produkt hvis bedriften som selger det, har råd til å bruke masse penger på å markedsføre det. 3. Kan ideen din konkurrere med dem? Det er aldri lett å lansere et nytt produkt, fordi markedet allerede tilhører konkurrentene. De er kjent, har erfaring og kanskje tillit, mens produktet ditt er en ukjent størrelse. Du må vurdere nøye om ideen din virkelig har potensial til å overta en så stor markedsandel at en bedrift eller en investor vil betrakte den som en fristende forretningsmulighet. Problemstillinger du kan være nødt til å tenke igjennom: Er dette et produkt som noen virkelig trenger? Problemet som oppfinnelsen din løser, kan være interessant for deg, men er det det for tilstrekkelig mange andre? Hvis ikke, kan markedet være for smalt og ulønnsomt til å være verdt bryet. Hva er det beste markedet for produktet ditt? Dette er sjelden så lett å svare på som mange oppfinnere tror. Den samme oppfinnelsen kan ofte utvikles på ulike måter, så se etter hull i markedet områder der tilbudet eller konkurransen er svak i dag. Hva er det enkleste markedet å komme inn på? Å minimere risiko må prioriteres når et nytt produkt skal lanseres. Hvis ditt beste marked er kostbart å komme inn på, kan det være en god idé å starte med et som det er billigere å komme inn på, selv om det er mindre lønnsomt. Suksess på dette markedet kan gjøre det lettere å entre mer lønnsomme markeder senere. Hvor sunt er det markedet du sikter mot? Er det i vekst eller på vei ned? Du bør være forsiktig med å gå inn i et fallende marked, hvis du ikke tror at produktet ditt kan puste liv i det igjen. Hvis du ser framover, er det noen tekniske, sosiale, forskriftsmessige eller juridiske endringer på trappene som i vesentlig grad kan påvirke markedets utvikling? Hvilken pris vil produktet ditt antakelig få? Hvis prisen på produktet ditt ikke samsvarer med prisen konkurrentene tar, kan det bli vanskelig å selge det eller tjene på det. Konkurrentene har gjort mye av undersøkelsesarbeidet for deg: De har funnet den prisen markedet tåler. Vil produktet ditt oppfylle standarder? De fleste produkter må oppfylle nasjonale eller internasjonale standarder for sikkerhet, ytelse osv. før det

17 er tillatt å selge dem. Å sikre etterlevelse av standarder kan være en lang og kostbar prosess, så finn ut hva som kreves. Retningslinjer for markedsundersøkelser Du vil antakelig måtte gjøre dine egne markedsundersøkelser. Profesjonelle markedsundersøkelser er ofte altfor kostbare, og hvis ideen din fortsatt befinner seg på konseptstadiet, risikerer du at andre ikke helt vil forstå den. Universiteter er en mulig kilde til rimelig hjelp med undersøkelser. For eksempel kan mange institutter trenge prosjektmateriale fra virkeligheten til studentene sine. Problemet er at studentenes ferdigheter varierer, og kvaliteten kan ikke garanteres. Alle undersøkelsene dine må se profesjonelle ut. Dette er viktig fordi du før eller siden vil måtte legge dem fram for andre fagfolk som en del av et forslag til finansiering. Bruk kun pålitelige eller førstehånds informasjonskilder, og registrer alle kilder. Gjør aldri som enkelte oppfinnere gjør, nemlig å legge fram en samling populærvitenskapelige artikler fra aviser og tidsskrifter som bevis. Meningsmålinger blant kunder kan virke som en god idé, men mange sier én ting til meningsmålere og nøyaktig det motsatte senere. Målinger kan derfor være en dårlig indikasjon på faktisk kjøpsatferd. Ikke stol på utsagn fra familie og venner! De fleste vil lyve for deg for å unngå konflikt, eller fordi de ikke ønsker å såre deg. Ikke overse noen som mener noe annet enn de andre. Denne personen kan være den eneste som ser en vesentlig svakhet ved ideen din. Kostnadsfrie eller rimelige kilder til markedsinformasjon Først og fremst Internett. Men vær forsiktig, mange av opplysningene du finner, kan være utdaterte eller upresise. Mange universitetsbiblioteker og store offentlige biblioteker har egne avdelinger for næringsinformasjon. Her finner du hjelpsomme bibliotekarer som er eksperter på å finne fakta. Bruk Espacenet til å lete etter nye patentsøknader. Dette kan gi deg et hint om hvilke produkter og teknikker store bedrifter arbeider med. Oppsøk relevante handelsmesser og utstillinger. Snakk med folk, finn ut hvem som gjør hva.

18 Vurdere risiko Du bør nå gjøre en viktig ting som mange oppfinnere er for utålmodige til å ta seg tid til. Det dreier seg om å stoppe opp og stille deg selv spørsmålet: Finnes det nok bevis som forsvarer det å gå videre med ideen? Dette er viktig av tre grunner: Selv om en idé er ny og ser ut til å ha markedspotensial, er den ikke nødvendigvis verd å utnytte. Hittil har nok ikke ideen din kostet deg så mye. Men hvis du bestemmer deg for å utnytte den kommersielt, vil kostnadene og risikoen snart bli mye høyere. Det er lett å tenke på å utnytte en idé. Å gjøre det er mye vanskeligere. Derfor må du være trygg på dine egne ferdigheter før du bestemmer deg for å gå videre. For å hjelpe deg med å ta den viktige avgjørelsen skal jeg gå videre med ideen eller ikke? må du tenke igjennom disse tre sentrale spørsmålene: Er ideen min vesentlig ny? Har ideen min et vesentlig kommersielt potensial? Er jeg klar for å ta den personlige utfordringen med å gjøre ideen min til en forretningsmulighet? La oss se nærmere på disse spørsmålene i tur og orden. Vesentlig nyhet Ideen din bør selvfølgelig være forskjellig fra eksisterende produkter eller dokumenterte ideer. Men det holder ikke med bare en liten forskjell. Ideen din bør gi klare tekniske eller kommersielle fordeler som eksisterende produkter eller andre ideer ikke gir. Disse fordelene bør også ha potensial til å kunne oppnå god juridisk beskyttelse, fordi i de fleste tilfeller er det bare immaterielle rettigheter (IPR) som har kommersiell verdi. Dette kommer vi nærmere inn på i Del 5. For å fastslå i hvilken grad ideen din er ny, må du gå nøye igjennom de produktene og patentene du har funnet i forundersøkelsene dine. Ethvert element i ideen din som også finnes i eksisterende produkter og ideer, reduserer nyhetsgraden. Og alt som reduserer nyhetsgraden til ideen din, vil sannsynligvis også redusere dens potensielle kommersielle verdi. Vurdere patenter Viktig: Dette arbeidet må gjøres grundig, og patenter kan være kompliserte og svært tekniske dokumenter. Det kan derfor hende at du trenger hjelp fra en patentfullmektig til å gjøre deler av eller hele jobben. Hvis du tror ideen din har et godt kommersielt potensial, er dette vel anvendte penger. 1. Lag en liste over de nye aspektene ved ideen din, der du starter med det viktigste. 2. Samle alle patenter du har funnet som ser ut til å være relevante for ideen din.

19 3. Gjennomgå hvert patent i sin helhet og let etter likheter med ideen din. Se spesielt nøye på patentkravene som er inngitt eller godkjent, samt på offisielle granskingsapporter. (Hvis en granskingsrapport henviser til andre patenter, bør du kanskje se på dem også.) 4. Når du finner et aspekt ved ideen din som er dekket av kjent teknikk, stryker du det fra listen. 5. Hvor mange aspekter ved ideen står igjen på listen når du er ferdig med jobben? Hvis et eller flere av ideens hovedaspekter er borte, kan det som står igjen være for svakt til å ha vesentlig kommersiell verdi. Er det plass til ideen din? Hvis det finnes veldig mange patenter på et spesielt teknikkområde, kan det være lite rom for nye ideer. For eksempel finnes det per dags dato over 60 patenter på flytende såpe et relativt enkelt produkt så man kan spørre seg hvor verdifulle mange av disse patentene egentlig er. Alle som har enda en idé for flytende såpe, kan få problemer med å få meddelt patenter som har kommersiell verdi. Hvem eier hva? Det hjelper også å merke seg hvem som eier patentene som er mest relevante for ideen din. Hvis store selskaper er tungt inne med IPR på ditt teknikkområde, kan det være vanskelig å konkurrere med dem selv om ideen din skiller seg fra deres. Det hender iblant at oppfinnere vinner i "David mot Goliat"- konfrontasjoner, men i en slik situasjon må ideen din ha et enestående kommersielt potensial hvis du skal ha noen som helst mulighet til å lykkes spesielt når det gjelder å skaffe investorer. Vesentlig kommersielt potensial Du synes kanskje at ideen din har et godt kommersielt potensial, men det er ikke det viktigste: Andre må også gjøre det. Vesentlig kommersielt potensial betyr at mulighetene for salg og fortjeneste er store nok til å rettferdiggjøre all den risiko som ideen din medfører. Bedrifter er spesielt avhengige av sterke indikasjoner på at produktet ditt vil selge, siden det er de som kanskje må bruke millioner av kroner på å få det ut på markedet. I næringslivetfinnes det ingen garanti for suksess. For hvert nye produkt som selger godt, er det andre nye produkter som selger dårlig. Det de fleste bedrifter vil se etter, er: Noe som kan gi dem (vanligvis gjennom IPR) en ledende posisjon eller til og med monopol i markedet. Noe som forbrukere vil foretrekke framfor konkurrerende produkter. Noe som gir god avkastning på investert kapital. Noe som gir en klar og lite risikabel vei til markedet. Hva kan du på grunnlag av forundersøkelsene dine legge fram for bedrifter eller investorer som bevis på at ideen din har potensial til å innfri disse kravene? Et tips er at nye produkter vanligvis grovt sett kan deles inn i tre kategorier: Eksepsjonelle produkter som dominerer markedet og setter nye standarder.

20 Gode, men lite spennende produkter som gir en virksomhet mulighet til å øke sin fortjeneste eller markedsandel. Ikke-eksepsjonelle produkter som bare blir enda et alternativ å velge mellom blant mange andre. I hvilken kategori vil de fleste plassere din idé? Du må vurdere alle synspunktene du så langt har fått fra bedrifter eller enkeltpersoner med spesialistkunnskap om relevante markeder. Mangel på bevis som taler for ideen din, kan bety en av tre ting: Ideen din har dårlige kommersielle utsikter. Kanskje bør du tenke igjennom ideen på nytt for å gjøre den mer kommersielt gangbar. Ideen din vil bare lykkes hvis du blir entreprenør og markedsfører den selv. Hva med deg? Oppfinnere undervurderer ofte hvor mye fokus som vil rettes mot dem når de presenterer ideen sin til bedrifter. Erfarne investorer har en tendens til å støtte en person framfor en idé, så de vil se nøye på din evne til å bidra til at ideen blir en suksess. Hvordan tror du at du vil takle den utfordringen? Vet du hvor langt du vil ta ideen din? Har du en plan for veien dit? Hvor mye av det faktiske arbeidet vil du gjøre? Hvem skal gjøre de oppgavene du ikke kan påta deg? Det er viktig å forstå at: Få enkeltmennesker innehar alle de ferdighetene som trengs for å utvikle en oppfinnelse. Mange investorer er lite villige til å støtte enkeltpersonsprosjekter. Mange virksomheter vil ikke gjøre forretninger med enkeltpersoner. Derfor trengs det som regel en eller annen form for teamarbeid. Dette kommer vi nærmere inn på i Del 6 Etablere et team og søke finansiering. Før du kan svare på dette spørsmålet, må du kanskje vurdere de ulike måtene du kan tjene på ideen din. Måter å utnytte ideen Det er fire grunnleggende måter å utnytte en oppfinnelse på: En lisensavtale med et selskap.