Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes ordfører snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. Det blir satt av tid i forkant av møtet til: Orientering fra Midt-Troms friluftsråd v/daglig leder Tove Amundsen Fuglem. Orientering fra utviklingsprogrammet for byregioner. «Byregionen Finnsnes- samspill by og bygd» v/prosjektleder Ragnvald Storvoll.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/15 RS 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker RR Skatteinnkreving og kontroll-forberedelse av høringssvar Saker til behandling 2013/285 PS 2/15 Kulturplan Dyrøy kommune /423 PS 3/15 PS 4/15 PS 5/15 PS 6/15 Anmodning om økonomisk kompensasjon for bortfall av festeavgiftinntekt 2014 Sammenslåing Sør-Troms kommunerevisjon IKS og Kom Rev Nord IKS Høringsuttalelse - Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Kommunestruktur - deltakelse i interkommunal utredning PS 7/15 Friluftslivets år Dyrøy blir en «Friluftslivets år - kommune» 2012/ / / / /270 Randi Lillegård ordfører

4 Sakertilbehandling

5 PS1/15Referatsaker

6 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Regionrådet 65/ Regionrådet (på e-post-sirkulering) 14/ SKATTEDIREKTORATETS FORSLAG VEDRØRENDE SKATTEOPPKREVING, KONTORSTRUKTUR I SKATTEETATEN OG ARBEIDSGIVERKONTROLL Vedlegg: Link: Brev av fra leder av NTL skatt nord Brev av fra Skatteetaten til alle ordførerne i Norges kommuner Pressemelding av fra Finansdepartementet om overlevert rapport fra Skattedirektoratet: Rapport om overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Rapporten har i seg bl.a. disse forslagene av mer omfattende karakter og antatte konsekvenser: Skatteoppkrevinga overføres fra kommunene til Skatteetaten Oppgavene med arbeidsgiverkontroll flyttes fra kommunene til Skatteetaten. I tillegg argumenteres det med spisset innsats ved at den rettes mot arbeidsgivere med innberettede ytelser på over kr Det ligger i kortene at skattekontor vil bli nedlagt; funksjonene sentraliseres. Med aktualitet for Midt-Troms, så står regionen i fare for å miste kontorene på Bardufoss og Finnsnes. I Troms kan det følgelig ligge an til to skattekontor: I Harstad og i Tromsø. Ei egen utredning om kontorstruktur skal overleveres Finansdepartementet 1. mai Se for øvrig brev fra Skatteetaten til ordførerne av , samt oppdragsbrev om endringer av kontorstruktur av fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet. Nyttig link: Høringsfristen på den fremlagte rapporten er 2. mars Kontorstrukturen skal utredes av Skattedirektoratet med framleggsfrist I Finansdepartementets oppdragsbrev vedrørende dette antas det at strukturendringene skal gjennomføres fra Det formodes at det vil bli en påfølgende høring vedrørende rapporten om kontorstruktur. Regionrådet bør vurdere om de to utredningsarbeidene representerer atskilte prosesser. Den foreliggende rapporten bygger opp til konklusjoner om sentralisering av kontorstrukturen i Skatteetaten. 1

7 Det foreliggende utredningsarbeidet har foregått som en etatsintern prosess. Dette synes også å være modellen for den bestilte strukturutredninga. Saka legges fram til diskusjon i dette møtet. Endelig høringsuttalelse kan vedtas i RR-møte Regionrådets vedtak : 1. Midt-Troms regionråd registrerer at departement og direktorat legger opp til lukkede og etatsinterne prosesser der kommuner/regionråd ikke får tilgang på informasjon og utelukkes fra å være med å påvirke i prosessen. 2. Midt-Troms regionråd støtter innspill fra NTL Skatt i saka. Regionrådet vil i sitt neste møte gi en høringsuttalelse angående Rapport om overføringen av skatteoppkrevingen til skatteetaten. Innstilling til vedtak: SKATTEDIREKTORATETS FORSLAG VEDRØRENDE SKATTEOPPKREVING, KONTORSTRUKTUR I SKATTEETATEN OG ARBEIDSGIVERKONTROLL Høringsuttalelse fra Midt-Troms regionråd vedrørende Rapport om overføringen av skatteoppkrevingen til skatteetaten. Midt-Troms regionråd registrerer at departement og direktorat har lagt opp til lukkede og etatsinterne prosesser, der kommuner/regionråd ikke får tilgang på informasjon før langt ut i prosessene. Vi utelukkes dermed fra mulighetene for reell påvirkning. Forslagene i rapporten innebærer sterk sentralisering av skatte- og kontrolltjenestene. Det planlegges nedlegging av statlige kontor og arbeidsplasser i distriktsområdene. Ansvaret for skatteinnkreving og arbeidsgiverkontroll foreslås flytta fra kommunene til de sentraliserte statlige kontorene. Det sistnevnte er et utrolig merkelig trekk i ei tid der regjeringa har lansert en kommunereform som drives fram på ideen om at kommunestørrelse gir robusthet og styrke til å handtere en større bredde av fagfelt. Den forespeilte kommunen anno 2020 bør m.a.o. ha faglighet og styrke til å følge opp skatteinnkrevinga til fellesskapet og føre kontroll med regnskapene for verdiskapinga i bedriftene som ligger i kommunen. Regionrådet er kjent med at skattekontor utenfor sentrale strøk har blitt gradvis nedbemannet de siste årene. I vår region har vi opplevd at viktige funksjoner for tilflytterbefolkning og næringsliv, IDkontrollen, har blitt sentralisert til Tromsø. Dette innebærer permisjons- og reisekostnader for dem som er avhengig av tilbudene. Slik har effektivisering av statens tjenester veltet kostnader over på lokalt næringsliv og personlig økonomi. Departementet understreker i pressemelding av at endringer i kontorstrukturen gir god regional fordeling av arbeidsplassene. I nord vil 76 av 118 stillinger være fordelt på Bodø og Tromsø med en halvpart til hver. Arbeidet med skatteregnskap skal fordeles på to kontorer i landet. Her er 2

8 lyspunktet at Vadsø er det ene med 15 årsverk, desentrale Lillestrøm det andre med 45 årsverk. Vestvågøy, Harstad og Alta blir mindre kontor med bare arbeidsgiverkontroll for de to første og arbeidsgiverkontroll og skatteinnkreving for Altakontoret. 17 skattekontor i nord foreslås lagt ned. I Midt-Troms mister vi begge kontorene, både Finnsnes- og Bardufosskontoret. Skattedirektoratets ledelse har i brev til ordførerne bedt kommunene om å avvente utredningen om kontorstruktur, som avgis Etter dette vil berørte kommuner bli kontaktet. Midt-Troms regionråd ønsker å presisere følgende: Dette er ei viktig sak for alle åtte kommunene i regionen vår. Vi ønsker en reell offentlig diskusjon om det som nå er i ferd med å skje. Et godt felles IT-system for skatteoppkreving og avgifter brukes som argument for at oppgaver skal overføres fra kommunene til staten. Det samme gode IT-systemet kan brukes til å tenke at mange av disse arbeidsplassene kan få mer stedsuavhengig tilrettelegging. Rapporten har stor skråsikkerhet på at det er i de store byene man kan hente og utvikle kompetanse. Dette burde etterprøves, bl.a. med de erfaringene man har hatt med etablering av Brønnøysundregistrene. Staten burde bruke kraft og muligheter på å flytte arbeidsplasser ut og være med på å støtte opp om samfunnsutvikling i arbeids- / pendlerregioner og systemet med regionsenter i livskraftige og verdiskapende omland. Slik tenkning vil gi ett skattekontor her i Midt-Troms. Midt-Troms regionråd registrerer for øvrig at i de 985 årsverkene som Skattedirektoratet beregner for Skatteetatens framtidige oppgaver, så er det lagt inn 16,5 nye årsverk til det som kalles nødvendig styrking av administrative oppgaver i Skattedirektoratet. 526 årsverk skjæres bort fra kommunene. Direktoratet skal styrkes. Dette er sentralisering. 3

9 Til ordførere i kommuner med et skattekontor Mitt navn er Silje-Charina Skog. Jeg er regiontillitsvalgt og leder for den største fagforeninga i Skatt nord, NTL Skatt. Som et ledd i arbeidet med å oppnå en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning, har regjeringen besluttet at kontorstrukturen i Skatteetaten skal vurderes med sikte på å redusere antallet kontorer. Det er varslet om at antall skattekontor skal reduseres med om lag halvparten. Årsaken til at du som ordfører får dette brevet, er at det i dag er et skattekontor i din kommune. Nedleggelse av skattekontor vil bety tap av statlige arbeidsplasser, og det vil også bety at brukere som er avhengige av å møte opp på et skattekontor for å få hjelp, vil miste dette tilbudet. NTL Skatt ønsker en reell offentlig diskusjon om hvor Skatteetaten skal være representert. NTL ønsker å utfordre ordførerne i kommuner hvor det er nedleggingstruede skattekontor. Finansdepartementet har bedt Skattedirektoratet om en rapport med forslag til ny kontorstruktur som skal oversendes innen 1. mai Vårt ønske er at nettopp din kommune behandler saken politisk, og at dere tar til orde for å fremme deres mening i saken. NTL Skatt er ikke imot at kontorstrukturen i Skatteetaten blir vurdert på nytt, men vi ser at skatteetaten over lengre tid har drevet en systematisk nedbemanning av skattekontor utenfor sentrale strøk. Skatteetaten har i dag rundt 100 skattekontor på landsbasis, 23 av disse ligger i nord. Skatteetaten gjennomgikk en stor omorganisering i Etter denne tid har blant annet økt spesialisering og innretningen på oppgaveløsningen gjort etaten mer stedsuavhengig. Derfor mener vi det er en god løsning å bygge sterke fagmiljøer også utenfor de store byene. En statlig etat med over 6000 ansatte har et samfunnsansvar for å bidra til å opprettholde sysselsetting og bosetting i distriktene. NTL Skatt mener det er viktig å ha statlige kompetansearbeidsplasser over hele landet. Vi ser ikke denne saken som en partipolitisk sak, men en distriktspolitisk sak. Tør du ha en mening? 4

10 Dersom dere ønsker kontakt er jeg tilgjengelig på telefon eller via e-post; Med vennlig hilsen Silje-Charina Skog Leder NTL Skatt nord Oversikt over skattekontor i skatt nord: ANDENES BODØ BRØNNØYSUND FAUSKE LEKNES MELØY MO MOSJØEN NARVIK SANDNESSJØEN SORTLAND SVOLVÆR BARDUFOSS FINNSNES HARSTAD STORSLETT TROMSØ ALTA BÅTSFJORD HAMMERFEST KIRKENES LAKSELV VADSØ 5

11 6

12 Nyhet, Rapport om overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Skattedirektoratet har i dag oversendt en rapport til Finansdepartementet med forslag til hvordan skatteoppkrevingen kan organiseres i Skatteetaten. Rapporten viser at Skatteetaten kan utføre skatteoppkrevingen med 526 årsverk færre enn kommunene benytter i dag, samtidig som rettsikkerhet og effektiviteten i innkrevingen blir bedre og det bygges gode regionale kompetansemiljøer. Rapporten viser at dagens organisering av skatteoppkrevingen ikke er hensiktsmessig. Skatteetaten har det faglige ansvaret og fastsetter skatten, men har ikke det administrative ansvaret. Det er i dag 288 kommunale skatteoppkreverkontor som på vegne av staten krever inn det Skatteetaten har fastsatt. Mange av disse kontorene er svært små - 60 prosent benytter to eller færre årsverk på oppgaven. - Skatteoppkreving er et fagområde som kjennetegnes av stram regulering, liten grad av skjønn, og sterkt behov for rettssikkerhet og likhet på tvers av kommunene. Denne endringen vil skape større og bedre fagmiljøer, gi styrket innsats mot svart økonomi og økt likebehandling og rettssikkerhet. Å samle ansvaret for skatter og avgifter i Skatteetaten er den beste løsningen, også for å sikre skatteinntektene til fellesskapet, sier finansminister Siv Jensen. Utredningen er en del av reformen som Regjeringen har satt i gang i skatte- og avgiftsforvaltningen. Målet er en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning. Det pågår samtidig et arbeid for å flytte ansvaret for særavgifter (inkl. dokumentavgiften) og merverdiavgift ved innførsel til Skatteetaten.1. januar 2015 vil også Statens innkrevingssentral være en del av Skatteetaten. Med disse grepene vil fastsetting og innkreving av skatter og avgifter få en naturlig samling i Skatteetaten. Skattedirektoratet har i forslaget opprettholdt en god regional fordeling av arbeidsplassene. Det skal bygges attraktive og gode kompetansearbeidsplasser mange steder i landet, og det blir kontorer i alle fylker. Samtidig ivaretas effektivitet, skattefaglige hensyn og publikums behov. - Da vi lanserte reformen anslo vi en innsparing på årsverk. Utredningen viser at innsparingen er enda større, og at flyttingen vil gi oss en innsparing på 370 millioner kroner hvert eneste år fremover. Samtidig finner vi rom til å styrke kontrollen og arbeidet mot svart økonomi og arbeidsmarkedskriminalitet, sier finansminister Siv Jensen. Det skal sørges for god ivaretagelse og god involvering av ansatte som er berørt av reformen. Norge har et felles IT-system for innkreving av skatt og arbeidsgiveravgift, og det ligger derfor godt til rette for en overføring av skatteoppkrevingen til staten. I Danmark har tilsvarende overføring ført til dårligere resultater, men de hadde ikke et felles IT-system. Samtidig ble skatteetatens tid til innkreving betydelig redusert som følge av kortere foreldelsesfrist for skattekrav. I tillegg tok skatteetaten i Danmark også over innkrevingen av alle kommunale krav, noe det ikke er noen planer om å gjøre i Norge. Det er derfor ingen grunn til å tro at noe tilsvarende vil skje i Norge. Skatteoppkreverne har også ansvar for innkreving og regnskapsføring av kommunale krav og avgifter, samt kommunal inkasso. Disse oppgavene skal fortsatt være kommunale, og skal ikke flyttes. Skattedirektoratet foreslår at kommunene fortsatt skal ha særnamskompetanse for disse kravene. Finansdepartementet vil sende saken på offentlig høring innen utgangen av

13 8

14 Sakertilbehandling

15 Sakertilbehandling

16 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/423 Saksbehandler: Marit Alvig Espenes Dato: Saksframlegg Kulturplan Dyrøy kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2/ Vedlegg 1 Kulturplan Dyrøy kommune , justert Høringsuttalelse til Kulturplan for Dyrøy Dyrøy Seniordans 3 Høringsuttalelse til Kulturplan for Dyrøy Rikard Johansen 4 Kulturplan for Dyrøy kommune uttalelse - Lions 5 Høring - kulturplan for Dyrøy kommune uttalelse Brøstadelva grunneierlag 6 Svar kulturplan - Dyrøy Korforening 7 Innspill til kulturplan - Brøstadbotn Idrettslag 8 Høring - Kulturplan for Dyrøy kommune Synnøve Nupen 9 Høring kulturplan Dyrøy kommune Høringssvar Troms fylkeskommune 10 Dyrøy kommune kulturplanuttalelse MTM Saksopplysninger Dyrøy kommune vedtok i sak 74/12 rullering av gjeldende kulturplan som var fra år Kulturplan for Dyrøy kommune ble behandlet i Oppvekst og omsorgsutvalget (OPOM) i to omganger høsten Disse to saksframleggene og påfølgende diskusjoner danner et viktig bakteppe for den kulturplanen som nå skal vedtas. Status, metode og framdrift ble gjort rede for i saksframlegg til OPOM OPOM fikk seg deretter forelagt et fullstendig utkast Forslaget til Kulturplan har vært sendt ut på høring i tidsrommet Administrasjonens vurdering I Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (Kulturlova, 2007), står det at Loven har til formål å fastlegge offentlige styresmakters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk (paragraf 1, Føremål). I paragraf 2 defineres kulturvirksomhet som å skape, utøve, formidle og distribuere kunst- og andre kulturuttrykk, å verne om og fremme innsikt i og videreføre kulturarv, delta i kulturaktivitet og utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse.

17 Kulturloven sier ikke noe om hvilket nivå kommunens skal legge seg på for å oppfylle loven. Lovens intensjoner gir likevel rom for å stille noen grunnleggende spørsmål: - Har alle innbyggere mulighet for å oppleve og delta i kulturaktiviteter? - Finnes det et bredt spekter av kulturaktiviteter og kulturopplevelser? - Er det grunnlag for å skape og produsere kultur? - Har vi nødvendig kulturfaglig kompetanse? - Er kulturarven godt ivaretatt? - Har kulturlivet forutsigbare utviklingsvilkår? - Har vi profesjonelle kulturarbeidere i egen kommune? Kommunens oppgaver handler bl.a. om å sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet. Stat, fylkeskommune og kommuner skal sammen sørge for at kulturlivet har forutsigbare utviklingsvilkår, fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet og legge til rette for deltakelse i kulturaktiviteter, tilgang til informasjon om økonomiske støtteordninger og andre virkemidler og tiltak. Sjå på meg. Eg har gnissa meg opp og fram. No er eg med i skyskraparbetongen. La dei få vite det, Heime i sandhaugen. Diktet fra Arvid Hanssens utgivelse «Sandkornjubel» (1995) kan stå som et symbol på å se det store i det små. Dyrøy kommune skal drive kulturarbeid for alle, vi skal også oppdage og dyrke fram talentene, se sandkornet i haugen. Dyrøy har fostret kunstnere og kulturarbeidere på høyt nivå. Når Dyrøy skal utforme mål for sitt kulturarbeid, må vi ta utgangspunkt i lokale forutsetninger, lokale ressurser og våre egne styrker. Overordnede mål Et overordnet mål for kommunens kulturpolitikk er at denne skal bidra til et kvalitativt rikere lokalsamfunn. Kulturpolitikken må få en sterk innvirkning på all samfunnsplanlegging for at man skal kunne utvikle et rikere lokalmiljø. Menneskene fungerer sosialt sammen med andre, og vår kulturpolitikk må stimulere tiltak som fremmer kontakten og fellesskapet mellom mennesker Målet må være at alle former for kulturopplevelser og kulturaktiviteter er mest mulig tilgjengelig i lokalmiljøet, og at den enkelte uansett hvor man bor får muligheter for utfoldelse, opplevelse og egenaktiviteter i sitt eget miljø. Tilbudet må være allsidig slik at den enkelte har reell mulighet til valg av kulturopplevelser og aktiviteter. Kommunens kulturpolitikk må: Bygge på den kulturarv vi finner i vårt område og i landsdelen.

18 Styrke det frivillige organisasjonslivet. Arbeide for at kulturtilbud når ut til alle uansett alder, utdanning, økonomisk og sosial status. Medvirke til kunstnerisk og kulturell fornyelse. I samarbeid med lokale organisasjoner og enkeltpersoner legge opp til at vedtatte tiltak gjennomføres så smidig og lite byråkratisk som mulig. Arbeide for å sikre tilstrekkelige bevilgninger til kultursektoren. Øke muligheten for kulturtilbud og kulturaktiviteter blant svakere stilte grupper. Legge opp til en vekselvirkning mellom profesjonelle utøvere av kultur og amatører. Kommunens forhold til organisasjonene Kommunen har ikke noen overordnet myndighet overfor organisasjonene. Kommunen må likevel iverksette tiltak som direkte berører disse, og som får innflytelse på organisasjonenes egne tiltak på kultursektoren. For å realisere den hovedmålsetning som er skissert foran må kommunen derfor arbeide i nært samarbeid med organisasjonene. Det innebærer at det kan bli aktuelt å etablere samarbeids- og interesseutvalg for de aktuelle feltene. Samtidig må organisasjonene i fellesskap, i den grad det synes formålstjenlig, aktivisere de utvalgene som allerede eksisterer. Kommunen må framstå som et service- og koordineringsorgan for organisert kulturvirksomhet. Når organisasjoner søker ekstern finansiering av tiltak, skal kommunen kunne bidra med veiledning og hjelp med søknader. Kommunen må i tillegg foreta nødvendig prioritering mellom ulike søknader ved politisk behandling. For å oppnå økonomisk støtte av offentlige midler utenom de kommunale (f.eks. spillemidler) er det påkrevd at tiltakene inngår i en kommunalt vedtatt plan. Ved utarbeiding av de ulike planene er et samarbeid mellom kommunen og organisasjonene nødvendig. For å få løst oppgaver som kommunen har tatt på seg, må kommunen kunne ta initiativ overfor organisasjonene. I slike tilfeller kan det være nødvendig å inngå avtaler mellom kommunen og de aktuelle organisasjonene. Kommunens virkemidler Til å nå målsetningene har kommunen følgende virkemidler: - Økonomiske støtteordninger. - Administrativ hjelp og service. - Informasjon og opplysninger. - Bruk av kommunale bygg og anlegg. - Utlån av teknisk utstyr. Dyrøy kommune bør ha en tilskuddspolitikk som gir muligheter for et variert kulturliv til å gro opp, og gi kommunens innbyggere muligheter for deltakelse innenfor ulike interessefelt. Kommunen bør etablere en økonomisk medvirkning slik at også kulturaktører som har nasjonalt nivå i sin aktivitet kan ha mulighet til å drive den med utgangspunkt i Dyrøy. Med andre ord skal lokale lag og foreninger kunne gis økonomisk mulighet til å ha dyrøyværinger som kulturaktører på topplan nasjonalt, når de gjennom sin aktivitet har kvalifisert seg for det.

19 Kommunestyret vedtar økonomiske støtteordninger innenfor kulturbudsjettets rammer. Behandling av høringsuttalelser I alt har det kommet inn ni høringsuttalelser som nummereres slik: 1. Dyrøy Seniordans 2. Rikard B. Johansen 3. Lions Club Dyrøy 4. Brøstadelven Grunneierlag 5. Dyrøy Korforening 6. Brøstadbotn Idrettslag 7. Synnøve Nupen, kunstner 8. Troms fylkeskommune 9. Midt-Troms museum (kommet etter fristen) Rådmannen har gjennomgått de ulike uttalelsene og gir her sine kommentarer til dem. Det refereres til sidetall/kapitler i Kulturplanen som har vært på høring. 1. Vurdering av Dyrøy Seniordans uttalelse Kap. 7, side 28: Dyrøy Seniordans skrives inn i oversikten over lag og foreninger i Dyrøy kommune. Side 25, avsnitt 1: «Fritidsaktiviteter til barn/unge» skrives om til «Kultur- og fritidsaktiviteter for alle aldersgrupper». Side 25, avsnitt 2: Dans nevnes også som eksempel på frivillig aktivitet. Side 25, avsnitt 7: Formulert ny tekst som skal favne flere trim- og trivselsaktiviteter for voksne og eldre, som alle er viktige i et folkehelseperspektiv: Frivillig innsats er sentral for utøvelse og tilrettelegging for friluftsliv. Slike tilrettelagte friluftsopplevelser blir stadig viktigere i helsearbeid, som forebygging, trivselstiltak, som bidrag i terapi, fysisk aktivitet i forbindelse med livsstilsendringer osv. Vi har de siste årene fått merket opp og skiltet flere turløyper i kommunen i henhold til nasjonal standard, med god hjelp fra Dyrøy Turlag. Dette arbeidet er støttet av Troms fylkeskommune. Det er ønskelig at all merking av turløyper i kommunen gjøres i samsvar med vedtatt standard og at skilt har samme utseende. Vi har også tilbud om dans for eldre, trim for godt voksne, egne grupper av seniorer som går tur sammen samt sykling til ulike «destinasjoner» ved hjelp av ergometersykkel tilkoblet et nettbasert program (via nettbrett), for å nevne noe. Alt dette er eksempler på viktig forebyggende folkehelsearbeid. Turlagets arbeid er også viktig som tilrettelegging for ferie og fritidsturisme.

20 2. Vurdering av Rikard B. Johansens uttalelse Johansen peker på at innbyggerne i Dyrøy kulturpendler til bl.a. Finnsnes, Tromsø og Harstad for å oppleve større forestillinger på en profesjonell scene. Sannsynligvis er dette måten vi vil få tilgang til slike kulturopplevelser også i framtida. Han oppfordrer kommunen til å satse mer på å utstyre egne scener med teknisk kompetanse og fornye utstyr, i stedet for å jobbe mot et mål om å etablere noe nytt i egen kommune. Innspillene tas med, det presiseres likevel at det er igangsatt et arbeid for få til et tettere samspill mellom uteområdet og inneområdet i Nordavindshagen, noe som kan gi oss en utendørs «kulturscene» i hagen. Det presiseres også at kulepunktene i Kulturplanens ulike kapitler ikke er plassert i prioritert rekkefølge. Kapittel 4, side 18, siste avsnitt «I FRAMTIDA»: Teksten justeres slik Det er ønskelig å binde sammen det fine uteområdet bak Nordavindshagen med Biblioteket via glassdør (i retning kommunehuset). Å kunne tilby brukerne av huset et utvidet areal ved besøk, ved konserter og andre kulturopplevelser, gir en ekstra dimensjon. Arvid Hanssens forfatterskap er fullt av referanser til naturen. Målet er å etablere en fysisk Nordavindshage utenfor Arvid Hanssen-huset, der en platt med takoverbygg e.l. også kan være arena for utendørs konserter. Planene er omtalt i Kulturplanens siste kapittel. Dyrøy mangler innendørs scene som er stor nok til å ta i mot for eksempel Hålogaland Teater. Om mulig bør vi bidra til at flere får oppleve teater og andre større produksjoner på de store scenene som er i regionen. Dette kan gjøres ved å sette opp felles transport e.l. Det er et ønske for fremtiden at Dyrøy etablerer et levende teatermiljø, spesielt innen barneteater. Kapittel 4, side 19: Delmål «Øke interessen for og tilgjengeligheten til musikkopplevelser» Kulepunktet Etablere en friluftscene i sentrum plasseres nederst. Kulepunktet Etablere innescene for større forestillinger strykes. Delmål «Ha et større og bredere miljø for teater, musikk og dans» Kulepunktet Kunne ta imot større teater- og danseforestillinger strykes. 3. Vurdering av Lions Club Dyrøys uttalelse Kap. 7, side 28: Lions Club Dyrøy får korrigert foreningens navn i oversikten over lag og foreninger i Dyrøy kommune. Kap 7, side 25: Følgende tilføyes i første avsnitt Som eksempel nevnes «Seniortreff» som er et populært kulturarrangement for eldre som arrangeres hvert halvår av Lions Club Dyrøy.

21 Følgende tilføyes etter andre avsnitt Noen foreninger er både kulturaktører selv og økonomiske bidragsytere til andre. De har som en del av sitt formål å dele av sitt overskudd. Til sammen bidrar lag og foreninger i Dyrøy med mange tusentalls kroner til barn/unge i skolen og barnehagen, til utstyr og investeringer, til andre klubber eller konkrete arrangement, enten etter søknad eller på eget initiativ. 4. Vurdering av Brøstadelven Grunneierlags uttalelse Kap. 7, side 33: Grunneierlaget påpeker at tilrettelegging for ferdsel langs Brøstadelva er utfordrende med tanke på leire og rasfare. Slike tiltak må naturligvis planlegges og godkjennes i samarbeid med eiere og myndigheter. For å oppfylle intensjonen om å gjøre enkelte deler av elva og områder langs elva mer tilgjengelig, kan det tenkes at rydding og merking av eksisterende stier og veier vil være et tilstrekkelig tiltak i første omgang. Rasteplasser må ikke ligge nært inntil elva, men kan etableres på trygge steder. Dette arbeidet, kombinert med forvaltningstiltak i elva eksempelvis overvåking og reparasjon av laksetrapp vil kunne gjøre Brøstadelva mer interessant som turmål og rekreasjonsområde. 5. Vurdering av Dyrøy Korforenings uttalelse Dyrøy korforening har over mange år gitt vesentlige bidrag til kulturlivet i Dyrøy kommune, og er en viktig sosial arena og fritidsaktivitet for mange voksne i kommunen vår. Det er vanskelig å se for seg julekonsert, Fårikålfestival eller 17. mai-arrangement uten Dyrøy korforening. Det frivillige kulturlivet som beskrives i kapittel 7, omfatter også Dyrøy korforening. Alle delmål som er beskrevet i kapittel 4: «Øke interessen for og tilgjengeligheten til musikkopplevelser», «Ha et større og bredere miljø for teater, musikk og dans» og «At kultursalen på Elvetun skole og Nordavindshagen skal være ledende i regionen på service og teknisk kvalitet», er ment å også skulle komme koret til gode. Kap 4, side 18. Følgende tilføyes i avsnitt 1: Kultursalen på Elvetun skole og Nordavindshagen er per i dag de viktigste arenaene for fremvisning av scenekunst, og brukes aktivt både av egen kulturskole, Dyrøy korforening og andre utøvere, samt til konserter og forestillinger i regi av Kultur i Troms m.fl. Kap 4, side 19. Følgende tilføyes i avsnitt 2: I fremtiden bør det etableres gode arenaer for samspill innen musikk, teater og dans. Dette kan gjøres i samarbeid med kulturskolen, kor, ungdomsklubben, skolen og andre frivillige aktører. 6. Vurdering av Brøstadbotn Idrettslags uttalelse Brøstadbotn Idrettslag savner større plass i kulturplanen. Idrettslaget er også omfattet av mange av delmålene som presenteres i kapittel 7. Brøstadbotn Idrettslag er uten tvil en stor og viktig frivillig aktør i vårt lokalsamfunn, både i antall medlemmer, antall tilbud og som pådriver for å

22 bygge ut og drifte idrettsanlegg. Den nye kunstgressbanen er et godt eksempel på det. Idrettslaget er omtalt i kapittel 1 «Barn og Unge», og 7 «Det Frivillige Dyrøy», med underkapitlet «Idretts og anlegg». Kap 7, side 33: BILs innspill til anleggsbehov/prioritering ivaretas ved at nye tiltak skrives inn i den prioriterte lista over anlegg det skal søkes spillemidler til. Kun nye anlegg eller rehabilitering av gamle anlegg kan tas med, innen ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Vedlikehold og driftsutstyr må ha annen type finansiering: Rehabilitering av Klubbhuset, Idrettsparken (K) Oppgradering garderober Tetting av tak Garasje/lager til kunstgressbanen (K) Nye fasiliteter ved eksisterende anlegg Rehabilitering Dyrøyhallen (K) Rehabilitering ballbingen Elvetun (K) Plassering av utetreningsanlegg presiseres: Nærmiljøanlegg for utetrening i sentrum (N) I tilknytning til skoleområdet For øvrig vises det til at hele kapitlet er omskrevet i samsvar med krav til kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet, jf. høringsuttalelsen til Troms fylkeskommune. Blant annet er det skrevet inn mer om organisering: Det er inngått flere driftsavtaler mellom kommunen og lag/foreninger for å ivareta anlegg, eksempelvis gjelder dette lysløyper (kjøre spor/skifte lyspærer o.l.), drift av kunstgressbanen, badevaktordning og friluftsområdet Holmen/båthavna. Øvrige innspill som gjelder organisering av nye søknadsprosesser, drift Dyrøyhallen m.m. tas opp i egnede fora. Kap 7, side 27: I delmålet «Synliggjøre mangfoldet og tilbudet innen frivillig sektor for alle innbyggere» formuleres et kulepunkt slik i planen: Sette aktivt oppsøkende virksomhet mot nye og gamle innbyggere som krav for å motta «Aktivitetsstøtte» fra kommunen. BIL argumenter med at dette vil være vanskelig å overholde/kontrollere. Kravet om å aktivt arbeide for nyrekruttering for å kunne søke/motta Aktivitetsstøtte synes å være et rimelig krav fra kommunens side. Å oppfylle kravet trenger ikke være spesielt arbeidskrevende, det kan f.eks. være å være tilgjengelig, alltid ha oppdatert informasjon i Brønnøysund (navn på ledere osv), dele informasjon om aktiviteter og arrangement i offentlige kanaler, og sammen med andre bidra med presentasjoner på stand på Torgdagen. Fritidsaktivitetene er blant de viktigst arenaene vi har for integrering av nye innbyggere, og man står i en særstilling når man mottar offentlig støtte til