Vold i et kjønnsperspektiv

Transkript

1 Vold i et kjønnsperspektiv Krim 2917/ Thomas Ugelvik

2 Disposisjon Hva er vold? Hva har vold med kjønn å gjøre?

3 Hva er vold? I En kvinne hiver en tallerken mot en mann. Den bommer og knuser mot veggen. En mann griper en kvinne og kaster henne ned på sengen. En gruppe jenter ler av en enslig jente helt til hun går sin vei. En gutt knuser en flaske i ansiktet på en annen gutt så han må sy åtti sting.

4 Hva er vold? II Et nyfødt guttebarn blir ansett som for veikt til å bli en god kriger, og kastes derfor fra en klippe. En mann legger bilen over i feil kjørebane med vilje. Han krasjer i en motgående lastebil og dør momentant. To menn legger en annen mann i bakken og setter på ham håndjern. To menn legger en annen mann i bakken og setter på ham håndjern. Underveis brekker mannen håndleddet.

5 Hva er vold? III En mann skyter en annen i magen med en automatrifle. En mann slipper en bombe fra et fly. Bomben treffer et bolighus og dreper en hel familie. En mann bruker fjernkontroll til å detonere en bombe på et folksomt torg. En kvinne slår en annen kvinne i ansiktet. Begge har boksehansker på.

6 Hva er vold? Gir det mening å samle disse handlingene i én kategori? Når gir det evt mening? Når gir det evt ikke mening? Man finner det man leter etter.

7 Eks: kriminalomsorgens voldsformer Legemsvold Materiell vold Psykisk vold Sosial vold Verbal symbolsk vold Nonverbal symbolsk vold Strukturell vold?

8 Hva har vold med kjønn å gjøre? Kolnar, K (2006) "Volden". J Lorentzen og C Ekenstam (red.): Män i Norden : Manlighet och modernitet Stockholm: Gidlund. Natland, S (2008) "Voldelige jenter : Nye former for femininitet?". Tidsskrift for ungdomsforskning 8 (2), Skjørten, K (2005) "Medieprisme på vold mot kvinner". Tidsskrift for kjønnsforskning (1), Sogn, H og O K Hjemdal (2010) Vold mot menn i nære relasjoner : Kunnskapsgjennomgang og rapport fra et pilotprosjekt. Oslo: NKVTS.

9 Ulike spørsmål, ulike voldskategorier Hva vet vi om vold i nære relasjoner? Hvordan fremstilles vold mot kvinner i media? Kan vold brukes til å gjøre femininitet? Hvordan kan menns vold forstås?

10 Voldsdefinisjon Sogn og Hjemdal All fysisk (inkludert seksuelle overgrep/voldtekct) og psykisk vold og trusler mellom nåværende og tidligere partnere (også kjærester) og/eller andre familiemedlemmer. Vold i en tillitsrelasjon. All fysisk (inkludert seksuelle overgrep/voldtekct) og psykisk vold og trusler mellom nåværende og tidligere partnere (også kjærester).

11 To ulike voldsdefinisjoner (Sogn og Hjemdal) Grovt sett to ulike måter å måle vold på. 1) Store spørreskjemaundersøkelser til brede utvalg av befolkningen som spør etter erfaring som offer og/eller gjerningsmann. 2) Mer målrettede undersøkelser feks av de som oppsøker legevakt eller krisesenter færre respondenter som man allerede vet er utsatt for vold.

12 To forståelser av partnervold De to unsersøkelsesmåtene "ser" to forskjellige ting. "Vold" er ikke helt det samme i de to undersøkelsesestypene. Situasjonell/episodisk partnervold (= den "vanlige" partnervolden) dukker opp i levekårsundersøkelsene. Den langt sjeldnere intime terrorismen går igjen i de mer målrettede undersøkelsene.

13 Former for partnervold Sogn og Hjemdal Person 1 Person 2 Fysisk Psykisk Fysisk Psykisk Episodisk + Intim terror (+) + Voldelig motstand Gjensidig kontroll Separasjonstilskyndet +

14 Sogn og Hjemdal Deler av partnervolden er kjønnsnøytral, deler har en klar kjønnsprofil. Dette virker overraskende på mange. Hvorfor gjør det det?

15 Skjørten: Medieprisme Skiller mellom 1) medieføljetonger, 2) familietragedier, 3) vanlig vold og 4) voldshistorier som underholdning. Medieføljetongene males ut over flere dager med mange forskjellige vinklinger Familietragediene registrerer tørt det som har skjedd og stenger for ytterligere analyse selvmord skal ikke omtales, men det er også dårlige nyheter, dette. Svært få "vanlige saker" vies spalteplass særlig, omtaler enkelthendelser, må over nyhetsterskelen. Underholdningshistoriene må komme med det uventede og snurrige eller rare. Man bites dog og freakshow

16 Nyhetsverdier og kriminalitet Medienes nyhetskriterier gjør at de velger ut hvilke voldshendelser som plukkes ut og blir til "nyheter" på bestemte måter. All vold er ikke "nyheter". Nyhetsterskel Det uventede (man bites dog) Forutsigbarhet Forenkling Individualisme Risiko/fare Seksualisering Kjendisfaktor Nærhet Bilder riktige ofre: kvinner og barn

17 Hva er det ved menn som gjør at de kontrolleres relativt oftere enn kvinner av det formelle kontrollapparatet? Brudd: Vold på handlingsnivået

18 Kolnars landskap Kolnar skaper et metaforisk kulturelt maskulint landskap med et sentrum og marginaliserte periferiområder. Den sentripetale volden er den volden som bekrefter maskulinitet i en bestemt sammenheng. Den sentripetale volden kan brukes til å konstruere en mannlighet som er offentlig godkjent og sanksjonert. Den peripetale volden er voldsformer som er marginalisert på ulike nivåer. Dette er vold som ikke er offentlig sanksjonert - den er i de fleste tilfeller straffbar. Den kan likevel oppleves som en løsning på en presset mannlighet. Den peripetale volden knyttes til umannlighet (feighet, ondskap, æreløshet, osv).

19 Kolnar: vold og mannliggjøring Lekkasje i kjønnet Krenket/frastjålet kjønnskapital Fra samfunnets ståsted: mannlig voldspotensial nødvendig samtidig som mannen også må fungere i sivile sammenhenger: den mannlige voldsbalanse. Mannen trues med å sendes ut i periferien, vold (kriminalitet) kan bli en måte å finne veien tilbake til sentrum

20 Generelle og lokale kontekster Den peripetale volden knyttes til umannlighet (feighet, ondskap, æreløshet, osv), men den kan være umannliggjørende i en videre sosial kontekst og mannliggjørende i en mer lokal kontekst, altså både peripetal og sentripetal samtidig. Det som på kort sikt fungerer sentripetalt kan vise seg å bli peripetalt.

21 Mannlighet, sentrum, periferi Offerrolle Passiv-gjøring Handlingskapasitet og styrke, å kunne ta igjen

22 Vold som femininitet (Natland) Blant de siktede for vold er 1/4 14-åringer og 1/5 15-åringer jenter, iflg SSB. Jenter må også få være ansvarlige for sine handlinger og ikke ofre for sine kjønn. Den sterke kulturelle koblingen jente-offer og guttgjerningsmann er vanskelig å bryte; det er vanskelig å forholde seg til at jenter også kan utøve vold. Våre felles kulturelle forestillinger om sammenhengen mellom kjønn og vold tillater oss ikke å anse en jentes vold som konstruksjon av feminintet. Det mener Natland at man må kunne. Vold: (Henrietta Moore): en krise i selvforståelsen og volden er da et middel for å oppnå eller opprettholde en subjektsstatus. Hvilke former for vold passer ikke inn her? Finnes ikke legitim vold? Finnes ikke kalkulert, instrumentell vold? Hva er "vold"?

23 Å gjøre femininitet Hegemonisk femininitet? Ikke iflg Connell, man Natland sier ja. En femininitetsform som legitimerer vold mot dem under i hierarkiet? Jentene til Natland hevder et alternativt hierarki med alternaive verdier. Jente-jenter er baksnakkere som smisker. Gutte-jenter er til å stole på, og rangerer høyest. Men: det er stadig jente-jentene som er på toppen av det aksepterte hierarkiet. Jentene til Natland søker seg heller til en femininitetsform som legitimerer (visse former for) vold.

24 Å gjøre femininitet Bruk av vold som rasjonell når den bidrar til å styrke eller bekrefte vennskapsrelasjoner jentene forsvarer hverandre og backer hverandre opp (sosial). Volden disiplinerer og gjenoppretter makt, status og grenser. Nøytralisering: Vold som er fortjent, vold som en lærepenge, er ok. Volden var ikke egentlig vold. Vold mot "horer" er ok. Jentene til Natland både lever med og øver motstand mot jenterollen.

25 Kvinnelighet, sentrum, periferi Å ikke ta ansvar Å være en god venninne