Refleks. Nå er vi konsern NR SIDE 18 Endringer på lønnsslippen

Transkript

1 NR Refleks 3 - September 2008 Refleks 1 Internavis for -konsernet Totalleverandør av sikker vei 6. ÅRGANG Nå er vi konsern Fra 1. september er organisert som et konsern, med et morselskap og åtte datterselskaper. I denne spesialutgaven av Refleks kan du lese om de nye datterselskapene. RETURADRESSE: Konsern as, Strandveien 15, 1326 Lysaker SIDE 18 Endringer på lønnsslippen

2 2 Refleks 3 - September 2008 Refleks 3 - September LEDER KONSERNORGANISERING Den overordnede utfordringen vi står overfor er at lønnsomheten i konsernet ved etableringstidspunktet g jennomgående er for dårlig. Økonomi og finans Kristian E. Just Kommunikasjon og samfunnsansvar Grunde Fredriksen Konserninnkjøp Siri Anne Holst (konst.) Marked og forretningsutvikling Dag Ketil Grønnesby HR Mads Thørud Konsern as Kristian E. Just Konstituert konsernsjef Nye muligheter er nå etablert som et konsern med et morselskap og åtte datterselskaper. Med omorganiseringen til konsern går inn i en ny og spennende fase. Konsernetableringen innebærer at en del blir nytt, men mye blir som før. Og det som blir nytt, skal bli til det bedre. Det er mye konsernet, og det enkelte selskap, må bli bedre på. Utfordringene til selskapene er ulike. Noen har erfaring som egne virksomhetsområder, mens andre er helt nye og skal finne sin form. Den overordnede utfordringen vi står overfor er at lønnsomheten i konsernet ved etableringstidspunktet g jennomgående er for dårlig. Noen av selskapene har ved etableringen en underliggende drift som gir en akseptabel lønnsomhet, mens andre har store lønnsomhetsutfordringer. Det er særlig og som sliter med dårlig lønnsomhet. Det er det enkelte selskap som selv har ansvaret for å innfri de lønnsomhetskravene som stilles til dem. Datterselskapene har større forretningsmessig frihet enn det virksomhetsområdene hadde, og de vil i større grad få utvikle seg på selskapets egne premisser. Mulighetene for vekst og utvikling vil derfor avg jøres av det enkelte selskap, men først når lønnsomheten er på plass, kan selskapene tenke på videre vekst og utvikling. Selv om selskapene vil få frihet til å utvikle seg, vil det fortsatt være sentrale ting som er felles i morselskap og datterselskapene, og som MESTA akkurat nå: Datterselskapene i Omsetningstallene i tabellen er ukonsoliderte omsetningstall. Det betyr at de også inneholder intern omsetning mellom selskapene i. Antall ansatte er antallet ved konserndannelsen 1. september. Ansatte i Konsern as er ikke med i tabellen. skal binde oss sammen. Verdiene og vår etiske plattform er eksempler på ting som er felles for alle. Det er mye god kompetanse i konsernet og datterselskapene. Samtidig er det lett å konstatere at det er mye vi kan bli bedre på, det viser med tydelighet de økonomiske resultatene i noen av selskapene. Det er derfor viktig å være bevisst på hva vi må bli bedre på. Alt for ofte ser vi at det feiles på grunnleggende ting. Dårlige kalkyler, mangelfull planlegging, for lav produksjon i forhold til kalkyle og plan, mangelfull dokumentasjon, svak oppfølging av innkjøpsavtaler og dårlig styring av underentreprenører er g jengangere når lønnsomhetsmålene ikke nås i kontraktene. Dette må det bli slutt på. Produkter og avdelinger som i framtiden ikke kan oppvise tilfredsstillende lønnsomhet må avvikles. Konsernetableringen løser i seg selv ikke de utfordringene vi står overfor, men organisert som et konsern er utfordringene enklere å løse. Med mange dyktige ansatte og en moderne maskinpark, har et godt utgangspunkt for å lykkes som konsern. Det avg jørende blir å få opp lønnsomheten. Kristian E. Just konstituert konsernsjef Selskap Ansatte Omsetning 2007 (mill.kr) Antall ansatte og omsetningen fordelt på de forskjellige selskapene i -konsernet. Jens Christian Thysted Daglig leder Konsernet på plass Ni måneder etter at en mulig konsernetablering ble g jort kjent, er den endelig et faktum. I dag 1. september 2009 er etablert som et konsern med åtte datterselskaper. - Konsernetableringen fører til tydeligere resultatansvar og større forretningsmessig frihet for datterselskapene, sier konstituert konsernsjef Kristian E. Just i Konsern as. Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no Mona Aarebrot En viktig grunn for konsernetableringen har vært at datterselskapene skal kunne utvikle seg mest mulig på egne premisser. Ifølge Just er det imidlertid store utfordringer som venter konsernet og flere av datterselskapene. - Med noen hederlige unntak er lønnsomheten g jennomgående for dårlig. Det er lønnsomhet som danner grunnlaget for vekst og utvikling, og ikke det faktum at vi nå er blitt et konsern, Kommersiell frihet En sunn virksomhet kjennetegnes av god lønnsomhet, og dette må prioriteres før alt annet. Målet er at Leif L. Ludvigsen (konst.) Bendek Maartmann-Moe skal bli et ledende entreprenørkonsern i Norge. - Lønnsomhet er en forutsetning for vekst og utvikling. Det er likevel viktig å understreke at noen selskaper har kommet lenger enn andre, og dermed er mer modne for vekst og videre utvikling. Foruten krav til og fokus på lønnsomhet, må konsernets ledelse tenke industrielt og langsiktig. Datterselskapene skal på sin side drive sine virksomheter på forretningsmessig og kommersielt grunnlag, sier Just. Han understreker at datterselskapene derfor har den nødvendige friheten til å kunne organisere og utvikle seg for å nå sine mål, samtidig som eierskapet til resultatutvikling og -mål blir tydeligere. i det Knut Sigvartsen Vibeke Strømme enkelte datterselskap skal selvfølgelig lede sitt selskap i samsvar med lovbestemmelser, vedtekter og beslutninger som blir fattet i styret eller generalforsamlingen. Konsernetableringen krever et mer profesjonelt forhold mellom datterselskapene. - Datterselskapene blir nødt til å etablere avtaler og kontrakter seg imellom, hvor både kvalitet og leveranse er beskrevet, sier Just. I sterkere grad enn tidligere vil selskapene måtte prioritere hva som skal kjøpes og hva som skal utføres i egen regi. Strategiprosess Morselskapet (konsernet) skal sørge for at det blir etablert velfungerende Ingrid Tjøsvold Svein Huse rammebetingelser for datterselskapene, igangsette utviklingsprosjekter ved behov og gi føringer i forhold til hvilken retning konsernet skal bevege seg i. Konsernstaben (støttetjenestene) skal støtte konsernsjefen og datterselskapene. Arbeidet med konsernstrategi og strategier for datterselskapene har vært under utarbeidelse noen måneder, og skal være ferdige i løpet av september. Strategien vil angi mål, retning og tiltak for datterselskapene den nærmeste perioden. REDAKSJON: Ansv. redaktør Grunde Fredriksen, Kjetil Ekkeren, Tor Heimdahl, Erik Riste, Gaute B. Iversen. Redaksjonen ble avsluttet mandag 25. august. ADRESSE: Refleks, as, Postboks 5133, Telefon: , E-post: refleks@mesta.no Layout: TRIKdesign, Trykk: Merkur Trykk, Opplag: 3 400

3 4 Refleks 3 - September 2008 Refleks 3 - September MESTA ELEKTRO AS MESTA ELEKTRO AS Vibeke Strømme 43 år Gift, to barn Vært selvstendig næringsdrivende, konserndirektør i Hafslund og Viken, managementkonsulent, petroleumsingeniør. Utdannet sivilingeniør i petroleumsteknologi fra NTH, Master of Business Administration fra IMD i Sveits. Når trives du best? Når det skjer ting. Ifølge mannen min trives jeg best når jeg får slite meg opp bratte bakker på fjellet. Jeg har vært nesten på toppen av Mont Blanc. Hva g jør du helst på fritida? Da er jeg på hytta på fjellet. Fjell og friluftsliv liker jeg godt. Og jeg liker å reise, men jeg har ikke noe favorittreisemål. Jeg vil reise til nye steder hver gang og g jerne litt på måfå. Hva er din favorittbok, og hvorfor? "Drageløperen" av Khalid Hussain. Den beskriver en verden med så mye grusomhet og elendighet, en verden jeg ikke trodde eksisterte i vår tid. Hva har vært det største øyeblikket i livet ditt? Det er så mange ting. Har hatt mange store øyeblikk, det er vanskelig å trekke fram ett. Det er nok kombinasjonen av reiser, kultur og mennesker som gir meg de største opplevelsene. Når du drømmer deg bort, hva drømmer du om? Jeg er ingen stor drømmer, men det handler ofte om reiser. Mange kan leve lenge på drømmen, men for meg er det ofte kort tid mellom drømmen og iverksettelse. Din største tabbe? He he... Dem er det mange av. Den siste var å gå tom for bensin i Festningstunnelen i Oslo. Bensinmåleren er nå skiftet. - Elektro skal vokse Konsern as I løpet av de neste årene skal datterselskapet vokse betydelig. - Vekst langs vei er i fokus for oss nå, men etter hvert skal vi også vokse inn i andre markeder, sier administrerende direktør Vibeke Strømme. 148 millioner kroner i omsetning 100 ansatte - Automasjons- og styringsløsninger for vei og tunnel - Kabelfeilsøking og termografi - Installasjon og drift av teknisk utrustning som variable skilter, bommer, vifter, nødtelefoner og signalanlegg samt trafikk- og veilys. Elektro er bare halvannet år gammelt som eget virksomhetsområde i. Da det ble etablert mønstret Vibeke Strømme på som virksomhetsdirektør og hun fortsetter som administrerende direktør etter konserndannelsen. - Vi har hatt en betydelig omsetningsvekst i første halvår i år, hele 33 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. Samtidig er lønnsomheten betydelig bedre, sier Strømme. I løpet av de neste årene skal vokse og utføre prosjekter over hele landet. Strømme sier at det skjer mye innen elektro i veimarkedet som gir grunn til optimisme for datterselskapet. - Vi rekrutterer folk kontinuerlig. Men som mange andre mangler også vi ingeniører og ledere som kan styre prosjekter og kalkulere anbud, sier hun. har som mål å g jøre enda mer for Statens vegvesen innen vedlikehold og drift av elektrotekniske installasjoner. I tillegg skal kampen om tunnelprosjekter og om kommunale veilyskontrakter skjerpes. - I tillegg til vekst langs vei, ønsker vi på sikt å vokse på andre områder innenfor utendørs elektro. Det kan være flyplasser, industriområder, jernbane og drift og vedlikehold av kraftnett, poengterer Strømme og legger til at de vil satse på å bygge ytterligere kompetanse innenfor automasjon og styring. Hun mener har et godt fundament å vokse ut fra. Allerede nå driver en god og lønnsom butikk. - Vi har den fordelen at vi har lang erfaring med elektro langs vei. Vi vet både hva og hvordan det skal g jøres. Og ikke minst, kundene våre er for det meste fornøyde. Vi leverer god kvalitet, sier Strømme. Ivan Bakken Distriktsjef Morten Wergeland Brekke Sjef økonomi og forretningsutvikling Oddmund Lefdal Prosjektsjef Jarle Sørås Distriktsjef Vibeke Strømme Glenn Dennis Hansen Distriktsjef (fung.) Tanja Wever Nordseth Prosjektstyringssjef Per Tveiten Distriktsjef Reidag O. Hauge Distriktsjef Leikanger Bergen Røldal Tønsberg Kristiansand Oslo Kartet viser sine distriktskontor i Norge. Selskapet er prosjektorganisert og tar på seg oppdrag over hele landet.

4 6 Refleks 3 - September 2008 Refleks 3 - September MESTA ENTREPRENØR AS MESTA ENTREPRENØR AS Leif L. Ludvigsen 57 år Gift, tre sønner. Født til denne verden for å overta to bakerier. Rakk derfor å få med meg ett år på konditorskole før jeg startet en akademisk karriere og ble økonom. Har 23 års erfaring i fra offshore-bransjen før jeg kom til i Når trives du best? Jeg er veldig glad i musikk og trives veldig godt når jeg opplever musikalske hendelser som får hårene til å reise seg eller tårene til å trille. Musikk tar meg veldig lett og betyr mye for meg. - Hva g jør du helst på fritiden? Jeg er mye på hytta sammen med familien. God mat og vin er hyggelig. Å lage god mat skal være en opplevelse. Den opplevelsen deler jeg med familien. Ellers reiser vi mye. Frankrike og Italia besøkes hyppigst. - Hva er din favorittbok, og hvorfor? Jeg liker Jon Nesbø sine bøker om Harry Hole veldig godt, har lest alle, men jeg leser nok ikke så veldig mye. Det er heller musikk for meg. - Hva har vært det største øyeblikket i livet ditt? Det er når jeg har blitt far. Jeg har tre sønner og det har vært like stort hver gang. - Når du drømmer deg bort, hva drømmer du om? Da sitter jeg på en terrasse i Toscana og skuer utover det toscanske landskap, med en god Chianti Classico Riserva i glasset og filosoferer over ting og tang. - Din største tabbe? Dette har jeg måttet konsultert kona om. Lista over tabber er nok større enn jeg hadde trodd, men ingen gedigne!! Mer av typen mobilen på taket og jeg kjører. Eller at jeg mistet hele innholdet av dokumentkofferten i skinnegangen, i det toget kom. - Vi har store utfordringer har ambisjoner om å bli en solid veibygger i Norge, og i løpet av tre år være en stabilt lønnsom bedrift. For å klare det må selskapet først løse store utfordringer. - Vi må gå i g jennom hele organisasjonen og måten vi jobber på, sier adm. direktør for, Leif L. Ludvigsen. hovedsak bygge veianlegg, tunneler og mindre broer. Det er det vi kan og skal være gode på, sier Ludvigsen. Han mener at blant annet flyplass, kraftmarkedet og jernbane Konsern as er beslektede markeder hvor veikompetansen kan brukes og som det er naturlig å satse på for. - Det er ikke sikkert at selskapet skal holde på med alle typer prosjekter målt i størrelse og kompleksitet. Ikke alle typer prosjekter passer like godt, i den situasjonen selskapet er i nå, Kveøy bro Arnøya millioner kroner i omsetning 776 ansatte - Fra gang- og sykkelveier til motorveier - Tunneler og fjellhaller - Kaianlegg og flyplassutvidelser - Broer i tre, stål og betong Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Det er ingen tvil om at har betydelige utfordringer. Høyt kostnadsnivå, variabel kvalitet på kalkylene og lite tilfredsstillende planlegging og g jennomføring g jør at selskapet ikke har god nok lønnsomhet. Det må skje endringer raskt. - er i et konkurransemarked og lønnsomhet er den eneste grunnen til at selskapet skal påta seg jobber. Med konsernorganiseringen vil resultatansvaret bli tydeligere, sier konstituert administrerende direktør Leif L. Ludvigsen i. For dårlige kalkyler har ofte bommet på kalkylen eller g jennomført prosjektene annerledes enn kalkulert. Det er selvfølgelig ikke godt nok for en stor entreprenør som. - Kalkylen er premissgiver for jobben som skal g jøres. Kalkylegrunnlaget må tas inn i prosjektplanene og vi må g jennomføre i henhold til planene vi har lagt. Det betyr at vi må ha kontroll på kalkylene, sier Ludvigsen. er derfor nødt til å gå g jennom hele selskapets virksomhet og måten selskapet jobber på. Ludvigsen mener det i framtiden ikke er sikkert Entrepenør as vil g jøre like mye i egenregi som nå. Økt bruk av underentreprenører kan være et viktig virkemiddel for å lykkes i de forskjellige prosjekter har. Må bli stabile Ludvigsen mener Entreprenør as har mange dyktige fagarbeidere. Sammen med moderne utstyr skal de ansatte bidra til en slagkraftig entreprenør. Men den manglende evnen til å kalkulere og g jennomføre prosjektene som planlagt g jør at selskapet har store utfordringer. - Konserndannelsen av g jør at kravene til lønnsomhet kommer tydeligere fram og det vil bli stillt større krav til alle ledd i organisasjonen. Vi vil raskere kunne avdekke feil og utfordringer vi står overfor, og det vil gi et klarere resultatansvar, Han tror skal noe ned i omsetning for å få kontroll over virksomheten før en eventuell vekst kan komme. I løpet av få år ser han for seg en oppegående entreprenørbedrift med stabil og god lønnsomhet. Bygge på det vi kan Det vil ikke skje noen store forandringer i s sine satsingsområder med det første. - Vi skal fortsatt holde på med det vi har kunnskap til å drive med. Vi skal i Tom Stillesby Prosjektsjef Vidar Leirvik Økonomidirektør Geir Vik Innkjøpssjef Paul Olaf Baraas Salgssjef Arne Roald Larssen HR-sjef Øystein Wiggen Prosjektsjef Leif L. Ludvigsen (konst.) Arne N. Hansen Prosjektsjef Jan Elvøy Tunnelsjef Sonja Buttedal Lederassistent Roar Kristiansen Sjef Mobile Enheter Rune Tunhøvd Fag- og ressurssjef Betong, Vei & matikk Linesøya bro Atlanterhavstunnelen Romarheimsdalen Ringvei Vest Rv465 Farsund E18 Drammen Rv30 Fjesetbakkene E6 Gardermoen E6 Østfold Kartet viser noen av sine anleggprosjekter.

5 8 Refleks 3 - September 2008 Refleks 3 - September MESTA DRIFT AS MESTA DRIFT AS Ingrid T. Tjøsvold 40 år Gift, ett barn Siviløkonom fra Strathclyde University i Glasgow, Scotland. Controller i Kværner, daglig leder i Notar i Bergen og på Vestlandet. Salgsdirektør i EDB Norit. Kom til fra stillingen som salgsdirektør i Hansa/Borg bryggerier. Når trives du best? Jeg trives godt når det er høyt tempo og store utfordringer, men privat vil jeg helst ha det rolig med en bok og et glass rødvin. Hva g jør du helst på fritiden? Da reiser jeg helst til et gammelt hus vi har i Sveio. Der fungerer jeg som vaktmester og steller med hage og hus. Vinterstid reiser vi til Haukeli og går på ski. Hva er din favorittbok, og hvorfor? Jeg leste Tusen strålende soler av Khaled Husseini i sommer. Den satt ting virkelig i et perspektiv for meg. Ellers kommer jeg alltid tilbake til Pollyanna. Hun ser alltid noe positivt i noe. Hva har vært det største øyeblikket i livet ditt? Uten tvil da jeg fikk en datter. Det er så gøy å ha barn, og det blir bare bedre og bedre. Det lar seg ikke styre, det tar over kontrollen på livet ditt. Men jeg elsker det. Når du drømmer deg bort, hva drømmer du om? Jeg er ingen drømmer, jeg synes livet er godt som det er. Men jeg liker å sitte i ro og tenke over ting, ta ting litt inn over meg. Din største tabbe? Da jeg ble tilbudt jobben i Kværner ble jeg spurt når jeg kunne begynne. Jeg svarte at jeg bare skulle dusje først. Så jeg møtte opp på jobb med vått hår og i lunsjen satt jeg og snakket om hvor heldig jeg var som hadde fått jobb i Aker. helt ut i linjen. - Alle i skal ha så mye informasjon at de vet om de har bidratt til å tjene penger. Hver enkelt ansatt har også et ansvar for å skaffe seg nok informasjon, slik at de vet om de har tjent penger hver dag, sier hun. Tjøsvold sier at sitt framtidsbilde viser god lønnsomhet på veidrift og en lønnsom aktør i småanleggsmarkedet. - I tillegg skal vi rendyrke fjellsikring, tunellsikring, rekkverksarbeider, støyisolering og grunnboring, sier hun. Nord Harde tak må til - Det er nå omstillingen starter, sier Ingrid T. Tjøsvold, adm direktør i. Hun varsler harde tak fremover for å få lønnsomhet i det største datterselskapet i -konsernet. Konsern as millioner kroner i omsetning ansatte - Drift og vedlikehold av vei - Bro og kaivedlikehold - Små anlegg - Rekkverk - Fellsikring - Tunnellsikring - Støysikring - Grunnborring tegnet om hele organisasjonskartet like før omorganiseringen av til konsern. - Nå er det bare en ting som g jelder for. Det er å få lønnsomhet. Vi skal ha vekk underskuddet, sier Ingrid T. Tjøsvold, adm. direktør i. Omorganiseringen skal redusere kostnadene og effektivisere driften i selskapet. Organisasjonen går fra fire til seks regioner. De tidligere distriktssjefene og driftsansvarlige er borte og i stedet er det opprettet driftssjefstillinger. - Noen områder leverer overskudd, andre har ikke levert overskudd siste år. Nå er det slutt på alt vi ikke tjener penger på, sier hun. skal fortsatt drive med småanlegg, men småjobber skal kuttes ut fordi det forstyrrer hovedkontrakten og inntjeningen er for dårlig. Riktige oppdrag - Vi skal jobbe i henhold til rutinene i prosjekthåndboken. Det er ikke frivillig. Den beskriver hvordan vi skal g jøre ting på best mulig måte, sier hun. Tjøsvold sier at organisasjonen i vet hva som må til for å få lønnsomhet. Hun peker på at kalkylene må være riktige, det må g jennomføres skikkelige anbudsg jennomganger og god planlegging. - Og ikke minst må vi g jennomføre som planlagt. Men det hjelper ikke å vite hva som skal til når vi ikke g jør det. Selv om vi har g jort mange endringer de siste årene, har vi ikke endret måten vi jobber på, konstaterer hun. Hun understreker at den viktigste suksessfaktoren til selskapet er motiverte og kompetente fagarbeidere og ledere. - Jeg tror vi kan motivere de ansatte ved å informere godt og inkludere. Hvis folk føler at de ikke får respons når de tar opp ting, blir de demotiverte. Det vil bli tøffe tak, men jeg tror det vil være motiverende når vi ser at det hjelper, sier hun. Fokus på bedre ledelse Det vil bli økt fokus på ledelse i. Informasjon de ansatte trenger for å g jøre en god og lønnsom jobb skal Knut Busk Regiondirektør region nord Morten Strøm Regiondirektør region sørvest Sissel Fjeldstad Økonomidirektør Paul Robert Rotevatn Innkjøpssjef Ann Iren Fagerbakke Prosjektstyringssjef Ingrid Tjøsvold Harald Rostad Viseadm. direktør Regiondirektør region midt Hege Nergaard Mikalsen HR-sjef Bjørn Aage Innstrand Regiondirektør region øst Randi Ystanes Salgssjef Arild Løtveit Regiondirektør region sørøst Kjell Næss Regiondirektør region nordvest Nordvest Sørvest Sørøst Øst Midt Kartet viser regionsinndelingen i.

6 10 Refleks 3 - September 2008 Refleks 3 - September MESTA ASFALT AS MESTA ASFALT AS Bendek Maartmann-Moe 44 år Gift, ett barn. Krigsskolen, Forsvarets Stabsskole. Masterstudier fra Handelshøyskolen BI. Offiser i Forsvaret til I perioden konsulent og innleid ledelse. Kom til i 2005 som maskinsentersjef. - Når trives du best? Jeg trives best når jeg sammen med andre lykkes i å løse utfordringer og problemstillinger, både privat og på jobb. Det er best når det blåser litt, da må man være skjerpet. - Hva g jør du helst på fritiden? Jeg har det forferdelig moro med min seks år gamle sønn. Å være sammen med ham og leke. For tiden er det alt som har med vann å g jøre som er populært. Og jeg er glad i å reise, både på sjøen og på fjellet. Jeg er oppvokst ved sjøen og man er ikke 20 år i Hæren uten å bli glad i fjellet. - Hva er din favorittbok, og hvorfor? Det er vanskelig å nevne en bok, men jeg velger Måken Jonathan av Richard Bach. Sterkt anbefalt lesning. - Hva har vært det største øyeblikket i livet ditt? Jeg har hatt gleden av mange store øyeblikk, men skal jeg velge èn begivenhet, må det være da jeg ble far. - Når du drømmer deg bort, hva drømmer du om? Jeg vet ikke om jeg drømmer meg bort, men det betyr ikke at jeg ikke drømmer. Jeg drømmer om gode opplevelser sammen med personer som står meg nær. Det kan være både sammen med folk på jobb eller med familie og venner. - Din største tabbe? Jeg har g jort mange tabber. En av de største tabbene var da jeg for over 20 år siden kjørte altfor fort på motorsykkel på E6 i Sverige midt under en politijakt på en raner. Raneren lignet på meg så politiet var mer opptatt av å stoppe meg enn å måle hastigheten. Hadde jeg blitt dømt ville det endret resten av livet mitt. Må ha solid lønnsomhet Lyngen Berlevåg - Først og fremst må vi skape solid lønnsomhet i, sier adm. direktør Bendek Maartmann- Moe. Strukturen på faste og bruken av mobile verk blir viktig for å nå målet. Konsern as Lødingen er den tredje største datterbedriften i -konsernet. Asfaltvirksomheten i har de 616 millioner kroner i omsetning 172 ansatte - Asfaltering - Fresing - Overflatebehandling - Penetrering siste årene vært g jennom en stor snuoperasjon, men det er fortsatt utfordringer for selskapet. - Først og fremst er utfordringene å skape en solid lønnsomhet. Det skal vi g jøre ved å vinne de riktige kontraktene, ved produksjonsoppfølging og g jennomføre slik vi har planlagt, sier adm. direktør Bendek Maartmann-Moe. Endre struktur Ett av målene for selskapet i løpet av de nærmeste årene er å få til en god struktur på de faste asfaltverkene. Maartmann-Moe sier at selskapet ønsker en bedre forretningsmessig plassering av verkene. - Samtidig skal vi bli bedre til å bruke strategien for de mobile asfaltverkene i et landsdekkende perspektiv. En annen utfordring er å sikre tilgangen på de viktige ressursene stein og bitumen, Ved å endre strukturen på asfaltverkene og sikre tilgangen på stein og bitumen, mener han at Asfalt as vil få stabile konkurransefortrinn. Vanskelige valg Han legger også vekt på å ha gode prosjektledere og godt og tydelig lederskap. Det skal være klar ansvarsog rolledeling i selskapet. - Vi må ha tid, og mot til, å ta noen vanskelige valg. Det er nødvendig at vi ser på hvor vi skal ha verkene og hva vi skal eie eller leie av maskiner, utstyr og øvrige ressurser, Maartmann-Moe sier at i de neste årene skal øke produksjonen av asfalt og produktiviteten i utleggingen. Selskapet skal vokse i volum fra nåværende nivå på omtrent tonn asfalt til rundt én million tonn innen fem år. - Våre viktigste konkurransefortrinn er at vi har dyktige og kompetente medarbeidere. Vi har godt og moderne utstyr og leverer gode varer. I tillegg har vi god g jennomføringsevne, sine kunder er stort sett fornøyde. Han vil at Asfalt as skal bli enda bedre i sin dialog med kundene, og at de få reklamasjonene blir færre. - Vi leverer gode varer slik det er i dag, men vi kan alltid bli litt bedre. Uansett hvor gode vi er, er det alltid noe vi kan bli enda bedre på, Tove Nikolaisen Moene Lederassistent Arne Johan Grimsbo Økonomi- og produksjonsstyringssjef Trine Flo Regionssjef Vest Bendek Maartmann-Moe Morten Storsveen Regionssjef Sørøst Erling Hagen Kvalitet/Fagsjef Per Ivar Vestues Logistikksjef Hans Henrik Hellandsjø Regionssjef Nord Bergen Karmøy Volda Mosjøen Skjåk Verdal Hokksund Råde Nore og Uvdal Kartet viser sine asfaltverk i Norge.

7 12 Refleks 3 - September 2008 Refleks 3 - September MESTA STEIN AS MESTA STEIN AS Knut Sigvartsen 41 år Gift Master i Business fra Bocconi i Italia. Jobbet 13 år som konsulent før han begynte i i Når trives du best? Jeg er veldig glad i å gå i fjellet og koser meg når ørreten biter på flua. Trives også veldig godt på jobben når det skjer mye og vi klarer å g jennomføre det vi har planlagt. - Hva g jør du helst på fritiden? Da holder jeg ofte på med ting jeg trives med. - Hva er din favorittbok, og hvorfor? Jeg er en krimfyr. Særlig Stig Larsson-bøkene synes jeg er veldig fine. - Hva har vært det største øyeblikket i livet ditt? Jeg har mange hyggelige øyeblikk både sammen med min kone og fra ferier sammen med gode venner. Det var også et stort øyeblikk første gangen jeg fikk en ørret på over kiloen på fluestanga mi. - Når du drømmer deg bort, hva drømmer du om? Jeg drømmer om veldig gode tall for og jeg drømmer om å ta merket på Birken både på ski og sykkel. Men merket er fortsatt bare en drøm. - Min største tabbe Jeg har g jort mange tabber. For en del år siden sendte jeg sms-en Jeg elsker deg, ringer deg senere til min daværende sjef. Det var en kvinne. På hugget fra dag én ønsker å lykkes. Det er en styrke han ønsker å utnytte. Han mener også at det er en utfordring å etablere nye massetak. Alle vil ha ny vei og vekst i sin kommune, men svært få vil ha pukkverk. - Det g jør det veldig vanskelig, men ikke umulig, Med etableringen av som konsern legger adm. direktør Knut Sigvartsen i datterselskapet listen høyt. - Vi skal være ett av de mest lønnsomme selskapene i konsernet, Konsern as Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Den gode lønnsomheten skal oppnå g jennom vekst og økt satsing på utvikling av massetak i attraktive markeder. Selskapet har nærmere 150 massetak eller rettigheter til å ta ut 70 millioner kroner i omsetning 55 ansatte - Produksjon av grus- og steinmaterialer - Salg av pukk, grus og sand masser. For tiden er det bare 15 som er i drift. Denne porteføljen er oppe til vurdering og betydelige endringer vil skje i tiden fremover. - Det er ikke snakk om å redusere virksomheten, tvert imot. skal vokse både i volum og i omsetning, sier Sigvartsen. Tidligere har hatt et internt fokus på pukk- og grusvirksomheten. Det ønsker han å endre på. Med etableringen av gir det et klart signal om satsing på denne delen av -konsernet. Avvikler - Vi skal avvikle og avhende en del materialforekomster. Det kan g jøres enten ved å selge eller ved å bytte rettigheter. Vi vil g jøre dette for å tilpasse oss det markedet vi ønsker å betjene, sier Sigvartsen. Han mener bør være ett av de mest lønnsomme selskapene i konsernet. - Alt bør ligge til rette for at vi skal kunne bli et selskap med god lønnsomhet, I løpet av få år mener Sigvartsen at vil være blant de fem største aktørene innen pukk og grus og inntjeningen skal være god. Det skal selskapet klare ved å ha fokus på utvikling av de mest attraktive massetakene. Moderne utstyr og optimal utnyttelse av takene er avg jørende. Lave marginer - Vi er i en bransje med lave marginer. Det krever rasjonell drift og evne til å snu oss raskt. Vi må planlegge godt og ha en effektiv logistikk. Vi må tenke g jennom måten vi jobber på hver eneste dag. Gjør vi det vil lønnsomheten komme, vil fortsatt være en viktig kunde for i årene som kommer. Sigvartsen er likevel opptatt av å ikke være avhengig av. - Markedet skal forsvare ' tilstedeværelse rundt om i landet. Pukk og grus vil være selskapets viktigste produkter. I tillegg vil mobilknusing for andre aktører i bransjen være sentralt, Sigvartsen er ikke sen om å ramse opp selskapets konkurransefortrinn: - Vi har en rekke godt plasserte materialtak. Vi har dyktige medarbeidere og vi har godt utstyr, Skjerpet organisasjon Han mener selskapet er i en angrepsposisjon hvor de skal ta markedsandeler og vokse. Det g jør at hele organisasjonen er skjerpet og Kristian Hovland Fagsjef Rune Lien Forretningsutvikler Leif Peder Østmo Forretningsutvikler Tor Åge Dahle Hans Erling Rekkbø Knut Sigvartsen Ole Kristian Buer Sigbjørn Lian Bjørn Christiansen Økonomisjef Kai Frode Solbakk Kvalitetsleder Kurt Barosen Stig Håvard Freland

8 14 Refleks 3 - September 2008 Refleks 3 - September MESTA EIENDOM AS MESTA EIENDOM AS Foto: Foto: Foto: Mona Aarebrot 40 år Gift Utdannet siviløkonom fra BI og grunnfag psykologi fra UiO. Oslo kommune Boligbedriften. Åtte år i Brækhus Dege Eiendom AS, de siste fem år som daglig leder. Begynte i august Når trives du best? Sosialt samvær med gode venner. Gjerne på hyttetur. - Hva g jør du helst på fritida? I helgene er vi ofte på tur, enten til fots eller på langrenn, både i marka og på fjellet. Vi har hytte på Veggli og der tilbringer vi mange av helgene, spesielt om vinteren. Jeg trener 2-3 ganger i uken og da helst jogging. I tillegg er jeg veldig glad i å reise og da helst til nye byer og land. Liker også hagearbeid, matlaging samt å lese bøker. - Hva er din favorittbok, og hvorfor? Åhh, det er så mange favorittbøker. I sommer leste jeg Havets Katedral av Idelfonsoes Falcones, hvor handlingen foregår i Barcelona på 1300 tallet. Denne kan anbefales. Akkurat nå leser jeg Munken som solgte sin Ferrari av en jeg ikke husker navnet på. En perle av en bok. - Hva har vært det største øyeblikket i livet ditt? Det har vært mange store øyeblikk, men i sommer besteg vi Kilimanjaro (5 895 moh). Det var fantastisk å se soloppgangen fra "Afrikas tak". - Når du drømmer deg bort, hva drømmer du om? Jeg drømmer meg g jerne bort når jeg er ute på joggetur, da flyter tankene både rundt faglige oppgaver eller mer trivielle saker. Turen til Kilimanjaro var inspirerende så akkurat nå drømmer jeg om tur til Elbrus neste sommer. - Din største tabbe? Kommer ikke på noe i farta, ikke noe som egner seg på trykk i alle fall Eiendomsselskap med stort potensial Med etableringen av starter en satsing på eiendomsutvikling. Selskapet har en betydelig bygningsmasse og tomtearealer som skal utvikles. Konsern as 56 millioner kroner i omsetning 10 ansatte kvadratmeter bygningsmasse bygg fordelt på 340 eiendommer dekar tomteareal - Forvaltning, drift og utleie av eiendom - Utvikling, kjøp og salg av eiendom Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Som administrerende direktør i skal Mona Aarebrot lede s satsing på eiendom. Hun mener opprettelsen av datterselskapet legger forholdene godt til rette for at eiendomssatsingen skal lykkes. - Konsernetableringen er et viktig bidrag for å sette sterkere fokus på reduksjon av kostnader samt økning av produktiviteten, slik at vi får en forbedring av lønnsomheten. Vi får en tydeligg jøring av måltall og større eierskap til resultatene, sier Aarebrot. Planen klar har planene klare for hva selskapet skal fokusere på. - Vi skal drive med utvikling, salg og forvaltning av næringseiendom i Norge. Vi skal ikke drive salg og forvaltning på vegne av andre eiendomsbesittere, sier Aarebrot. Målet er at selskapet om tre år skal være et eiendomsselskap som har solid kompetanse innenfor forvaltning og utvikling av næringseiendom. Selskapet skal da ha g jennomført flere mindre utviklingsprosjekter og har medarbeidere som utreder, prosjekterer og leder utviklingen av nye eiendomsprosjekter. I tillegg vil hun at selskapet skal forvalte en solid portefølje av eiendommer som leies ut, enten til søsterselskaper eller andre eksterne aktører. - Vi skal nå målene våre ved å g jennomføre riktig prosjekt til riktig tid med begrenset risiko. Det fordrer god kjennskap til markedet, kompetente medarbeidere, riktig verktøy og at vi knytter til oss eksterne samarbeidspartnere etter behov, sier hun. sitter på betydelige tomteareal som har et stort utviklingspotensial og god beliggenhet i tilknytning til hovedfartsårene rundt om i landet. Det g jør at mange av eiendommene er av stor interesse for blant annet logistikkmarkedet. Aarebrot har stor tro på at selskapet skal lykkes. - Eiendomsbransjen er syklisk og det er tidvis store svingninger i verdier og hva som er mulig å oppnå i leienivå. Riktig timing er derfor viktig, men en dyktig eiendomsaktør vil også oppnå fortjeneste når markedet er dårlig, avslutter hun. Siri Anne Holst Økonomisjef Kjell Sæterhaug Eiendomssjef Nord Faglig leder sentral godkjenning Mona Aarebrot Fredrik Stenevik Eiendomssjef Vest Utviklingssjef Erik Stokke Eiendomssjef Sør og Øst

9 16 Refleks 3 - September 2008 Refleks 3 - September MESTA VERKSTED AS MESTA VERKSTED AS Svein Huse 61 år Kone, to barn og to barnebarn Maskiningeniør fra Trondheim ingeniørhøyskole. Ansatt i Statens vegvesen etter utdannelsen. Har hatt mellomleder og lederstillinger siden han var 23 år. Blant annet var han leder for materialproduksjon i Nordland i ti år og senere ti år for maskin. Ledet verkstedene i Nordland i åtte år og deretter maskinsjef og produksjonssjef. - Når trives du best? Jeg trives best når jeg får spille musikk. Har spilt tenorsaksofon siden jeg var 12 og spiller mest jazz. Når jeg kan kommunisere g jennom musikken har jeg det bra. - Hva g jør du helst på fritiden? Da driver jeg med laksefiske. Etter hvert er det ikke lenger å få fisk som er viktigst, men jakten og roen når man fisker. Jeg liker helst å stå langt unna folk når jeg fisker. Det er mer rekreasjon enn det er matauk. - Hva er din favorittbok, og hvorfor? Jeg leser ikke så mye. Det er musikken som er min greie. Den beste plata jeg har er spilt inn av John Coltrane og Johnny Hartman. Den kommer jeg tilbake til, gang på gang. - Hva har vært det største øyeblikket i livet ditt? Det har vært mange store øyeblikk. Men det å stifte familie og få barn var stort. Familien har betydd mye for meg. Fra å være en relativt løssluppen ung mann til å få ansvaret for en familie var stort. - Når du drømmer deg bort, hva drømmer du om? Da drømmer jeg meg til hytta i Gildeskål, om å være der og fiske. Hvis møtet blir kjedelig tar det ikke lang tid før jeg er der oppe og setter krabbeteiner nedenfor hytta. - Din største tabbe? Det må ha vært da jeg etter bryllupet i påhør av den som ga oss et vaffeljern i presang, rakket ned på presangen. Ingen bryllupspresanger har vært så mye brukt og holdt så lenge. Jeg blir minnet på det hver gang vi steker vafler. Skal skape resultater hos de andre Alta Nordkjosbotn Tana - Vår viktigste oppgave er å sørge for at utstyret er i orden så de andre datterselskapene kan skape gode resultater, sier adm. direktør Svein K. Huse i. Konsern as har fem verkstedsentre fra Nordkjosbotn i nord til Skien i sør som styrer 18 verksteder. I tillegg kommer 23 mobile enheter 171 millioner kroner i omsetning 177 ansatte - Verkstedtjenester fra stedlige og mobile enheter plassert over hele landet. - Vi skal sørge for at de andre datterselskapene i vet at de har oss i ryggen når de trenger å få orden på maskiner og utstyr. Vi skal være garantisten for at utstyret fungerer, sier Svein K. Huse, adm. direktør i. Hovedkontoret i selskapet ligger i Trondheim. skal ikke vedlikeholde alle typer maskiner og kjøretøy som er i bruk i. Nyere biler vedlikeholdes av leverandører. Datterselskapet skal konsentrere seg om sesong- og asfaltutstyr, driftsutstyr og større overhalinger av tunnelutstyr. Rask service Første prioritet for selskapet er å sørge for at datterselskapene i alltid får rask og riktig oppfølging. - Vår styrke er at vi på kort tid kan snu oss rundt for å hjelpe de andre selskapene med å ordne problemer med maskinene. I tillegg har vi de mobile enhetene som er plassert over hele landet, kjenner utstyret som blir brukt i datterselskapene godt og har drevet vedlikehold på dette utstyret i lang tid. - Frig jort kapasitet som følge av redusert vedlikeholdsbehov i datterselskapene, vil vi kunne tilby utvalgte eksterne kunder. Dette vil gi et positivt bidrag til konsernets bunnlinje, sier Huse. Målet er å finne kunder som kan fylle opp og optimalisere driften ved verkstedene. Muligheter Huse mener etableringen av verkstedvirksomheten i eget selskap gir muligheten til å utvikle selskapet i forhold til det interne og det eksterne markedet. - Vi får 18 enheter i Verksted as med personal- og økonomiansvar. Alle enheter vil bli ansvarligg jort og forventes å drive forretningsmessig og effektivt. Dette tror jeg vil utløse initiativ og drivkraft til å skape lønnsomhet og etter hvert også vekst. - Gjennom et godt vedlikeholdssystem vil vi kunne gi maskineierne et komplett bilde av vedlikeholdskostnadene helt ned på den enkelte maskin. Verksted as har som målsetning å hjelpe datterselskapene til å oppnå forutsigbarhet og kontroll over sine vedlikeholdskostnader, sier Huse til slutt. Hans-Arne Hansen Verkstedsentersjef Nordkjosbotn Marianne Brandal Økonomisjef Terje Andersen Verkstedsentersjef Trondheim Svein Huse Magne Nes Verkstedsentersjef Rådal Svein Huse Produkt og Marked Karl Gustav Olsen Verkstedsentersjef Skien Jan A. Elden Verkstedsentersjef Berger Molde Leikanger Bergen Røldal Trondheim Søgne Drammen Skien Mosjøen Gol Grong Hamar Lillestrøm Tønsberg Fauske Sarpsborg Kartet viser sine verksteder i Norge.

10 18 Refleks 3 - September 2008 Refleks 3 - September AKTUELT Endringer på lønnsslippen AKTUELT I forbindelse med overgangen til konsernorganisering i, vil lønnsslippene for september og oktober være annerledes enn du er vant til. Den mest merkbare endringen er at alle ansatte vil få to lønnsslipper i september, en fra as og en fra det nye datterselskapet. - Den ene lønnsslippen g jelder den faste lønnen som kommer fra det nye datterselskapet man er ansatt i. Den variable lønnen som er opptjent vil bli utbetalt fra as og kommer derfor på egen lønnsslipp, sier Morten Gundersen, konsernregnskapssjef i Konsern as. Fordi datoen for konsernetableringen ikke faller sammen med lønnskjøringene vil den variable lønnen (tillegg utover fastlønn fra Tempus) for perioden 23. august til 31. august bli utbetalt i september. I oktober kommer den Ebasys og fakturahotellet Ebasys stenger 5. september kl for godkjenning av fakturaer i gammelt selskap. Disse fakturaene vil bli tilg jengelig i fakturahotellets nåværende versjon. Fakturaer som ikke er attestert/anvist grunnet tvist eller andre årsaker, vil bli manuelt overført til ny Ebasys i første halvdel av september. Fakturaer mottatt og skannet etter 1. september vil i starten kun være tilg jengelig i Ebasys under menyen Rapporter. Fakturahotellet for de nye selskapene vil dessverre ikke vært klart fra 1. september, og vi kommer tilbake med ytterligere informasjon om når dette er på plass. beholder den profilen selskapet har hatt siden starten, også etter konsernetableringen. Det betyr at ingen arbeidsklær eller bildekor skal byttes ut. variable lønnen fra 1. september til 22. september. Deretter vil den variable lønnen bli utbetalt som normalt fra datterselskapet. - De som mottar variabel lønn vil oppleve at skattetrekket på den variable lønnen i september er noe høyere enn vanlig, mens den vil være noe lavere i oktober. Dette vil jevne seg ut, sier Gundersen. Ansatte som har fagforeningstrekk på lønn, vil i september få to linjer på lønnsslippen fra det nye datterselskapet. Her vil grunnlaget for trekket være splittet mellom fast lønn fra datterselskapet og variabel lønn fra as. De som ikke får fastlønn i september, altså de som er timelønnede, vil få dette trekket med på oktoberlønnen. Ingen ny profil for Ny kode for hvert selskap Etter konsernetableringen er hvert datterselskap forpliktet til å levere eget regnskap. Derfor innføres det en kode som skal brukes i føring av regnskapet. Hvert enkelt selskap er en selvstendig juridisk enhet selv om det er en del av konsernet. Regnskapene skal derfor føres for hvert selskap, og for konsernet som helhet. - For å kunne føre regnskapene separat må det innføres en selskapskode som i framtiden skal identifisere selskapene ved kontering av alle regnskapsbilag sier Morten Gundersen, konsernregnskapssjef i Konsern as. Fram til konsernetableringen er det brukt konsolideringskoder for å identifisere salg og kjøp mellom enheter innenfor et virksomhetsområde eller mellom virksomhetsområdene. - Disse kodene blir nå erstattet av en motpartskode. Kodene blir den samme som selskapskoden, Gundersen nevner et eksempel. Hvis selger tjenester til vil inntekten hos ha motpartskode 06 som er Entreprenørs selskapskode. I Entreprenørs regnskap vil kostnaden ha motpart 02 som er Drifts selskapskode. - Salg og kjøp mellom datterselskapene skal altså føres som om det var vanlige leverandører. Det må utstedes faktura fra selger som skannes og håndteres via Ebasys som fra enhver annen vanlig leverandør for mottaker, sier Gundersen. Konsernregnskapssjef Morten Gundersen. Selskapskodene: Disse kodene skal brukes ved kontering av salg og kjøp mellom datterselskapene. 01 Konsern as er i dag bransjens best og mest konsistent profilerte virksomhet. Datterselskapene i vil tjene på å være en del av merkevaren, og profileringen vil derfor ikke bli endret. - skal fortsatt bygges rundt én merkevare. Konsernetableringen betyr ikke nye logoer eller endringer i den visuelle profilen, sier merkevaresjef Claes Bendiksen i Konsern as. Det vil derfor ikke være behov for en omfattende endring på s materiell eller maler. Datterselskapene skal ikke ha egne logoer eller varianter av s logo. Utseende og profilering av maskiner, kjøretøy, arbeidstøy eller skilting på bygg og anlegg skal derfor ikke endres. - Det er en klar fordel å beholde samme profilering av døtrene. Det er billigere å kommunisere med kunder med én merkevare framfor at hvert enkelt datterselskap skal ha en egen merkevare, sier Bendiksen. Han mener også det er mer fornuftig å videreutvikle s profil og merkevare i en enhetlig, tydelig og konsistent retning enn å innarbeide nye merkevarer. Visittkort malene blir imidlertid tilpasset der navnet på de ulike datterselskapene er et visuelt informasjonselement, men ikke som egen logo. - Det betyr at de nye datterselskapene skal ha eget brevark, egne visittkort og egne brosjyrer hvor det går frem hvilket selskap man er ansatt i, sier Bendiksen. Han understreker at avg jørelsen om å ikke utarbeide egne profiler for datterselskapene også har en økonomisk side. Å omprofilere alle aktiviteter, anlegg, arbeidsplasser, arbeidstøy, kjøretøy og maskiner ville medført store kostnader. - At vi beholder en profil for alle selskapene betyr også at selskapene vil tjene på hverandres omdømme. Alle -selskapene vil nyte godt av det når ett selskap øker sitt omdømme, Selskapsadresser: Riktig adresse til riktig selskap Alle datterselskapene vil fra 1. september få sin egen adresse. Det er viktig å g jøre leverandører oppmerksom på riktig selskapsnavn og adresse når du bestiller. Fra etableringen av konsernet skal alle leverandører sende faktura til riktig selskap. Alle leverandører som har sendt mer enn to fakturaer de siste tolv måneder, vil få informasjon i eget brev. - Det er fortsatt viktig at fakturaene fra leverandørene påføres riktig prosjektnummer. Alle prosjektene, prosjekt- og ansvarsnummer videreføres, men i framtiden kan det samme prosjektnummeret bli brukt i forskjellige døtre, derfor er adressen også viktig, sier Terje Lundberg, regnskapssjef i Konsern as. Det vil bli opprettet noen nye ansvarsnummer, men dette vil ha liten påvirkning på driften. Alle datterselskapene har fått opprettet egne postbokser i Moss for å forenkle behandlingen av inngående fakturaer og post. Adresser: Her er alle adressene til alle selskapene i Konsern as: Konsern as Postboks 667 Postboks 5133 Postboks 636 Postboks 639 Postboks 646 Postboks 640 Postboks 658 Postboks 620 Østre Aker vei 24b 0581 Oslo

11 20 Refleks 3 - September 2008 Sistesiden IKT-omleggingen Omleggingen av datasystemene i forbindelse med konsernetableringen er et stort prosjekt. Det er lagt ned timer for å analysere over 30 datasystemer og teste mer enn 300 grensesnitt mellom systemene. De største systemene som er oppdatert og endret på er: Økonomi- og regnskapssystemer Lønnssystemet Innkjøpssystemet (WorkMate) Tempus Maisy Ebasys Prodsys Reiseregninger IKT-sjef Javed Choudhry. Komplisert omlegging Omleggingen av datasystemene i forbindelse med konsernetableringen har vært en omfattende jobb. - Utfordringen har vært å holde i gang systemene samtidig som de skulle tilpasses det nye konsernet, sier IKT-sjef Javed Choudhry. IKT-avdelingen har de siste månedene jobbet nesten døgnet rundt for å få datasystemene i det nye konsernet til å takle overgangen fra ett selskap til åtte selskap. - Det er lagt ned over arbeidstimer i løpet av få måneder. Over 30 systemer og mer enn 300 grensesnitt mellom systemene er analysert, undersøkt og testet, forteller IKT-sjef Javed Choudhry. Brukerne av datasystemene i vil ikke merke store endringer. Den største forskjellen for de fleste er at de ikke lenger vil ha tilgang til data fra andre datterselskaper. - Vi har lagt mye arbeid i at folk ikke skal merke så store endringer. Noen systemer er oppdatert og det er endret litt, men i det store og hele vil folk kunne jobbe som før, sier Choudhry. De største utfordringene har vært å koordinere endringene av systemene og alle som har vært involvert. Tiden har også vært en stor utfordring. Det er ingen hos oss som har vært med på en så stor omlegging av datasystemer på så kort tid. Det er rett og slett en fantastisk jobb som er g jort. Jeg er stolt av folkene mine, Tålmodighet Choudry håper brukerne i de forskjellige selskapene kan ha litt tålmodighet rundt omleggingen. - Dette er en stor omlegging og vi vet at det vil dukke opp ting når det tas i bruk. Brukerne må derfor være litt tålmodige den første tiden, I forbindelse med etableringen første september har IKT-avdelingen ekstra beredskap for å løse problemer som oppstår. - Det er viktig at folk sier i fra til oss om de problemene de har. Problemene kan meldes inn til Helpdesk på vanlig måte så vil ta sakene fortløpende, Han forteller også at det er noen systemer og endringer som bevisst ikke er g jort i første omgang på grunn av knapp tid. Resten av implementeringen av dataløsningene skal være ferdig til årsskiftet. - Konsernetableringen er på ingen måte over for oss 1. september. Vi står på for fullt for å få alt på plass til 1. januar, sier Choudhry. I FOKUS Jens-Christian Thysted Aktuell med: Daglig leder i Survey, den første datteren i. - Det skjer store endringer i. Hvordan oppfatter de ansatte i Survey det som skjer? - De er generelt spente på hva sitt oppkjøp av Survey vil bety for selskapet og den enkelte ansatte, men er selvfølgelig opptatt av lønnsomhet i eget selskap og konsernet. - Hva mener du Survey kan bidra med i konsernet? - Survey kan bidra til kompetanseutvikling innen alle aspekter av geomatikkfaget, og til at får styrket kapasiteten på dette feltet. Selskapet har vekstpotensiale, og drar sitt strå til stakken når det g jelder inntjening. - Hvordan mener du konsernet skal forbedre sin konkurransekraft? - I tillegg til at vi fortstatt må ha et sterkt kostnadsfokus, tror jeg at vi må se på flere forhold. For det første må vi fortsette å arbeide med prosessutvikling og beste praksis. For det andre er det min oppfatning at vi nå må se på et aspekt vi ikke har hatt fokus på tidligere, nemlig den kommersielle innrettingen, og kanskje spesielt måten vi forholder oss kommersielt til våre underentreprenører på. Dem er det mange av, og kanskje kan vi utvikle andre former for forretningssamarbeid enn det tradisjonelle.