73/15 ORIENTERINGSSAKER

Transkript

1 VEDLEGG til SAK 73/15 ORIENTERINGSSAKER Regionale planer for Psykisk helsevern (PH) og Tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengighet (TSB) i Helse Midt-Norge status, utfordringer og prioritere områder Saksbehandler Sigrid Aas (PH) og Elise Solheim (TSB) Ansvarlig direktør Kjell Åsmund Salvesen Saksmappe 2014/499 Dato for styremøte SAKSUTREDNING: Prosjektgruppene som er oppnevnt for å utarbeide strategiplaner for Psykisk helsevern (PH) og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet (TSB) har utarbeidet delrapportene for status innen TSB og PH fase 1 i prosjektene. Delrapportene danner grunnlag for styresaken. VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Delrapport fase 1 for psykisk helsevern (PH). 2. Delrapport fase 1 for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Utrykte vedlegg i saksmappen Innledning Helse Midt-Norge har «sørge for»- ansvaret for spesialisthelsetjenester til befolkningen i regionen slik at de får gode og likeverdige helsetjenester enten ved bruk av egne helseforetak eller ved bruk av private leverandører. Omkring en sjettedel av den voksne befolkningen har til enhver tid psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer. Redusert livskvalitet, sykefravær, uførepensjon og økt dødelighet er de viktigste følgene av psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer. Dette er en vesentlig årsak til at mange voksne står utenfor yrkeslivet. Formålet med å utarbeide nye planer for PH og TSB er å ha en strategi som omsetter nasjonale og regionale føringer til god utvikling av tjenestetilbudene i Midt-Norge. Det skal etableres en enighet om regionalt samarbeid og regionale funksjoner. Spesialisthelsetjenestens rolle skal tydeliggjøres slik at denne, sammen med kommunalt tilbud, sikrer pasienter og pårørende en helhetlig og koordinert tjeneste. Regional plan for psykisk helsevern og TSB skal være forankret i Helse Midt-Norges visjon, verdigrunnlag, Strategi 2020 og styringsbudskap gitt av Helse- og omsorgsdepartementet gjennom nasjonale strategier, oppdragsdokument og foretaksprotokoll. Helse Midt-Norges strategiske mål fram mot 2020 er; Styrket innsats for de store pasientgruppene Kunnskapsbasert pasientbehandling En organisasjon som underbygger gode pasientforløp Rett kompetanse på rett sted til rett tid Økonomisk bærekraft 1

2 Planarbeidet er inndelt i to faser. Fase 1 gir en beskrivelse ut fra kartlegging, utredning og analyser av en rekke områder. Dette gir utgangspunkt for å se om utviklingen har vært i tråd med nasjonale og regionale føringer, blant annet om kravene i opptrappingsplanen og krav i oppdragsdokumenter er imøtekommet. Fase 1 vil legge grunnlaget for utvikling av strategiplaner for PH og TSB i fase 2. Brukerrepresentanter, kommuner og ansatte i helseforetak har vært involvert i fase 1. Bakgrunn Her gis kort oversikt over utviklingen av tjenestetilbudet innen TSB og PH i regionen de siste ti-årene. Det har vært nasjonale føringer for prioritering av områdene. Psykisk helsevern PH har mange typer tjenestetilbud og det har vært en stor utvikling i tilbudet fra starten av perioden for Opptrappingsplanen for psykisk helse i og til i dag. Sammen med en reduksjon i antall senger for innleggelser og økning i dag- og poliklinisk behandling har også arbeidsflyt og arbeidsmetodikk endret seg. Samhandlingsreformen fører til endring og bedring i tjenestetilbudene og stiller høye krav til samarbeid mellom spesialisthelse- og primærhelsetjenesten. De formelle samarbeidsorganene med kommunene, administrative og faglige, er viktige i den videre utviklingen av et helhetlig tilbud. Det er mange fellessoner med andre fagmiljøer, eksempelvis TSB, habilitering, rehabilitering og somatikk. Fellessonen med kommunene er viktig for alle pasienter. En utfordring er at alle pasienter skal få tilgang til kompetanse ut fra sitt behov. Framskriving av personellsituasjonen innen helsetjenesten viser at veksten ikke kan fortsette som tidligere. Helse Midt- Norge RHF må legge plan for framtidig tjenestetilbud der både kompetanseutvikling, personellressursene og økonomien er bærekraftig. Pasienter og pårørende skal gis mer innflytelse på utviklingen av helsetjenesten. Det er avgjørende for kvaliteten i tjenesten at behandlingen er kunnskapsbasert og at ny kunnskap kommer raskt til anvendelse. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet (TSB) Det har vært stor utvikling i behandlingstilbudet innen rusfeltet siden rusreformen i I forbindelse med reformen ble den fylkeskommunale delen av rusfeltet overført til Staten ved de regionale helseforetakene og ble dermed en del av den øvrige spesialisthelsetjenesten. Samtidig fikk rusmiddelavhengige pasientrettigheter på lik linje med andre pasienter. Styret for Helse Midt-Norge besluttet å organisere alle døgntilbudene i regionen i et eget rusforetak (Rusbehandling Midt-Norge HF) bl.a. for å løfte rusfeltet og gi økt anseelse til rusmiddelavhengige og ansatte innenfor dette feltet. På denne bakgrunn ble det utarbeidet en regional handlingsplan for utviklingen av TSB i Midt-Norge for perioden frem til Planen inneholdt et bredt spekter av tiltak for å styrke tjenestetilbudet for målgruppen (Regionalt rusprogram ). Organiseringen i eget rusforetak skulle være midlertidig. Gjennom denne organiseringen sørget Helse Midt-Norge for en stor satsning på rusfeltet med hensyn til kapasitet, kvalitet og tilgjengelighet i perioden fram til 2013, noe som ble ytterligere forsterket i Helse Midt-Norge RHF sin styresak 37/12. Rusforetaket ble fusjonert med de øvrige helseforetakene med målsetting om tettere integrering mot somatikk og psykisk helsevern. Regionale spesialfunksjoner innen TSB ble videreført 2

3 etter integreringen, og det er et klart mål at disse opprettholdes i planperioden. En stor utfordring fremover vil være å nå flere som er i ferd med å utvikle rusavhengighet på et tidligere tidspunkt. Det er også viktig å styrke innsatsen mot risikofylt bruk av alkohol. Regjeringens opptrappingsplan ( ) hadde blant annet som mål å gi rusmiddelpolitikken et tydeligere folkehelseperspektiv. I tillegg skulle planen sikre mer tilgjengeligere tjenester for de som trenger dem når de trenger dem. Opptrappingsplanen la videre opp til et faglig løft, både innenfor forebygging, behandling og oppfølging og inneholder tiltak for å bedre samhandlingen da dette er en av de største utfordringene rusfeltet står ovenfor. Opptrappingsplanen og Samhandlingsreformen har vært viktige elementer i Helse Midt-Norge sin satsning innen TSB. Tilbud om rusbehandling til befolkningen skal være likeverdig. Opptrappingen i Midt-Norge er ennå ikke slik at man har et likeverdig lokalbasert tilbud i alle helseforetak, men man har med en kombinasjon av tilgang til lokale og regional tilbud, sikret god tilgang til et differensiert tilbud i hele regionen. Det er videreført et tett samarbeid med de private klinikkene i regionen med felles regionalt ledernettverk for TSB. Den gyldne regel - en prioritering av PH og TSB PH og TSB har i ulik grad og ulik form vært prioritert område for tjenesteutvikling nasjonalt. De mest markante endringene skjedde i forbindelse med Opptrappingsplanen for PH og Opptrappingsplanen for TSB. Her ble begge tjenesteområdene betydelig styrket. Evalueringen av opptrappingsplanen for PH konkluderte med at tilveksten i antall ansatte hadde vært god, men at en videre utvikling må se på innhold og kvalitet i tjenestetilbudet. I Oppdragsdokumenter over flere år har Helse - og omsorgsdepartementet bedt om en prioritering av PH og TSB. Dette har vist seg å være en stor utfordring. Utviklingen innen somatikken medfører et sterkt press på økonomi og helseforetakene har ikke greid å holde de politiske prioriteringene. Den gyldne regel har vært brukt som begrep for den politiske prioriteringen som sier at TSB og PH skal vokse mer enn somatikk. Oppdragsdokumentet for 2015 gir et mer detaljert mål: Høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Innen psykisk helsevern skal distriktpsykiatriske sentre og barn og unge prioriteres. Veksten måles blant annet gjennom endring i kostnader, årsverk, ventetid og aktivitet. Helse Midt-Norge skal rapportere planer for hvordan dette skal gjennomføres innen 1.mars Alle helseforetakene har levert planer for dette. Det er et håp om at en mer detaljert bestilling kan føre til at kravet om prioritering blir tydeligere. Helse Midt-Norge RHF har videreført dette i styringsdokumenter til helseforetakene med presisering om at TSB og PH hver for seg skal ha høyere vekst og at veksten skal kunne måles i det enkelte helseforetak. Pasientsikkerhet Fra 2014 startet pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender» som mellom annet har som innsatsområde forebygging av selvmord og forebygging av overdosedødsfall. Det arbeides systematisk med å redusere risikoen for slike uønskede hendelser. Fra ble spesialisthelsetjenesten pålagt å varsle Statens helsetilsyn om uventede hendelser i behandling av pasientene. I 2014 fikk Statens helsetilsyn 414 varsel. 48 % kom fra psykisk helsevern. Dette førte til 20 stedlige tilsyn hvorav to i psykisk helsevern. Dette kan tyde på en god varslingskultur og samtidig et uttrykk for at selv om helsehjelpen er god skjer uønskede hendelser. 3

4 Oppsummering av delrapporter fase 1 Kartlegging er gjort separat for PH og TSB. I denne oppsummeringen omtales områdene dels hver for seg og dels felles. Tilgang på tjenestetilbud Generelt er etterspørselen etter spesialisthelsetjenester for begge pasientgruppene stadig økende. Utviklingen går i retning flere pasienter og mer komplekse og sammensatte lidelser. Dette stiller høye krav til samhandling og samordning både internt i helseforetakene, mellom helseforetak, mellom helseforetak og private leverandører, både institusjoner og avtalespesialister, og mellom spesialisthelsetjeneste og kommunale tjenestetilbud. Dekningsgraden for døgnplasser innen PHV i Helse Midt-Norge ligger litt over landsgjennomsnittet. For PHBU ligger dekningsgraden under landsgjennomsnitt. For TSB er dekningsgraden for døgnplasser noe lavere enn landsgjennomsnittet, men det har vært en kapasitetsøkning i perioden Utviklingen i ventetid og fristbrudd har vært positive de siste årene både for PH og TSB, men her finnes det forskjeller mellom helseforetak. Til tross for den positive utviklingen er ventetiden innen psykisk helsevern for voksne (PHV) og for psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) lengre enn i de andre regionale helseforetakene. Helse Midt-Norge innfrir det nasjonale kravet om at gjennomsnittlig ventetid til behandlingsstart skal være kortere enn 65 dager både innen PH og TSB. Helse Midt-Norge har den laveste andel fristbrudd innen PH av alle regionale helseforetak og andelen innen TSB er på nivå med de andre regionene. Pasient- og pårørendeopplæring En av spesialisthelsetjenestens hovedoppgaver og et særlig viktig område for både PH og TSB er pasient- og pårørendeopplæring. Pasient og pårørendeopplæring bidrar til bedre livskvalitet og mestring i dagliglivet. Dette er en integrert del av det kliniske arbeidet overfor enkeltpasienter. Gruppetilbud er ulikt dimensjonert og ulikt organisert innen enheter og helseforetak. Innen TSB får pasienter i hovedsak individuell opplæring. Videre har pasient og pårørendeopplæring innen TSB i Midt-Norge et eget lærings og mestringssenter med regionalt oppdrag. Den er organisert som en egen seksjon under Kompetansesenter rus Midt-Norge(KoRus) som videre er organisert under Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin på St. Olavs Hospital HF. Lærings og mestringssenteret sin satsing er opplæringstiltak til pårørende. Det er i 2015 utarbeidet en strategisk handlingsplan. Denne er utarbeidet i samsvar med Helse Midt-Norge RHF sin handlingsplan for opplæring av pasient- og pårørende Pasienterfaringer En studie av flere Bruker-spør-bruker undersøkelser har oppsummert brukernes ønsker i til sammen 10 kjennetegn. De to viktigste er respekt og dyktige fagpersoner. En landsdekkende undersøkelse om pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern (Kunnskapssenteret 2014) viser at det er stort forbedringspotensial på flere områder; samarbeid med pårørende, forberedelse på tiden etter utskriving, medvirkning, informasjon, forståelse og mestring av psykiske plager og tro på et bedre liv etter utskriving. I tillegg viser undersøkelsen at det er forbedringsmuligheter når det gjelder hjelp fra kommunen og i samarbeidet mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. 4

5 Personalet som viktigste ressurs Helse Midt-Norge har den nest høyeste årsverksdekning innen TSB målt i antall årsverk pr innbyggere sammenlignet med andre regioner. Årsverk pr innbyggere innen PHV ligger delvis høyere enn landsgjennomsnitt, særlig er dekningen av leger og psykologer bedre. For PHBU ligger antall årsverk pr innbyggere lavere enn landsgjennomsnittet. Helse Midt-Norge ligger svært lavt i bruk at avtalespesialister. Bemannings- og rekrutteringssituasjon varierer i begge fagområdene mye mellom sentrale og desentrale strøk. Enheter i Trondheimsområdet har få utfordringer med bemanning og rekruttering og de andre har til dels store utfordringer. For PH i Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) og Helse Møre og Romsdal HF (HMR) oppleves det en stor turnover blant psykologer. De er oftest utdannet i Trondheim, og søker seg tilbake dit så snart de kan få jobb. Da er de gjerne ferdig, eller nesten ferdig, med en ressurskrevende spesialisering. Både HNT og HMR har også for lite tilgang på psykiatere og barne- og ungdomspsykiatere. For TSB ble bemanningssituasjon og tverrfaglig sammensetning ut fra tilbakemeldingene generelt vurdert som god. Til tross for dette finnes det noen udekkede behov. Den største utfordringen er knyttet til rekruttering av spesialister; psykologspesialister, psykiatere og spesialister i rus- og avhengighetsmedisin. Kostnadsnivå Kostnadsnivået målt i kostnad per pasient er i HMN lavere enn landsgjennomsnittet for PH. For kostnad per konsultasjon ligger HMN lavere enn landsgjennomsnittet når det gjelder PHBU, mens kostnadsnivået for PHV er noe høyere. I Norge har driftskostnader til TSB per innbygger økt fra 7 mill. kr i 2009 til 8 mill. kr i Tre av de fire regionale helseforetakene har økt driftskostnadene per innbygger i denne perioden. Helse Nord RHF er eneste som ikke har økt. Helse Midt-Norge RHF ligger noe under landsgjennomsnittet, og hadde i 2014 driftskostnader på 7 mill. kr. per innbygger. Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF har høyere driftskostnader per innbygger enn Helse Midt-Norge RHF. Samhandling Samarbeidet mellom PHV, TSB og somatikk har blitt bedre de siste årene, men prosjektgruppene vurderer samarbeidet dithen at det må forbedres og struktureres. Levealder for personer med psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet er mye kortere enn resten av befolkningen. Det er forventet år kortere levetid. Nesten 60% av overdødeligheten kan tilskrives somatiske sykdommer med stort potensial for forebygging ved bedre behandling og oppfølging. Samtidig vet vi at det er mange pasienter med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser innlagt i somatiske avdelinger, der nettopp rusbruk og psykisk lidelse er medvirkende årsak til somatisk sykdom eller skade. En større integrering mellom de tre fagområdene somatikk, TSB og PH vil derfor kunne ha effekt på flere områder. Begge pasientgrupper er i stor grad avhengig av et godt fungerende samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjeneste. Ansatte i spesialisthelsetjenesten har mye samarbeid med kommuner, og rundt enkeltpasienter kan det fungere godt. Det er behov for et tettere og mer koordinert samarbeid også på institusjons- og ledernivå. Det er viktig at de ulike formelle samarbeidsfora og samarbeidsavtaler blir tatt i bruk til beste for at pasienter med psykiske lidelser og rusavhengighet skal få helhetlige og koordinerte 5

6 tjenester. Endringer i kommunalt tilbud, eksempelvis akuttsenger også for disse pasientgruppene, må følges opp med faglig støtte og endringer i spesialisthelsetjenesten. Fastlegene har vurdert distriktpsykiatriske sentre i en nasjonal spørreundersøkelse. Helse Midt-Norge hadde i 2014 høyest poengsum på seks av syv indekser. Totalt sett fikk DPS-ene i HMN i gjennomsnitt 55,7 poeng (av 100) i 2014 av fastlegene. Størst forbedringspotensial er det innenfor veiledning og ventetid. I Norge har HMN høyest andel epikriser sendt ut etter 1 og 7 dager med hhv. 41 og 86 % Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) IKT er et hjelpemiddel for samhandling og kompetansedeling. Dagens IKT-systemer innen PH og TSB er for lite koordinert med andre systemer og støtter ikke i ønsket omfang opp om de kliniske behovene og behovet for samhandling internt og med kommunene. Helse Midt-Norge RHF sitt prosjekt for anskaffelse av et nytt EPJ-system skal svare på en del av utfordringene. For øvrig ser prosjektgruppene muligheter for økt bruk av e-helseverktøy i utredning, behandling og oppfølging av pasientene. Pasientforløp For flere av de områdene der tilbudet til pasienter og pårørende burde forbedres, vil standardiserte pasientforløp være egnet metodikk. Innen somatikken, og særlig kreftbehandling, blir standardiserte pasientforløp brukt for å sikre kvalitet i tjenestetilbudet. Det brukes videre til å identifisere flaskehalser og områder der en enten har for dårlig kompetanse eller for liten kapasitet. Innholdet i tjenestetilbudet til pasienter innen PH og TSB bør sikres med hensyn til tilgjengelighet og kvalitet. Det er ønskelig med en enighet om utrednings- og behandlingspakker, samt å sikre tverrfaglige drøftinger i team og evaluering av effekt av behandling. Innholdet i et standardisert pasientforløp skal likevel tilpasses den enkelte pasient. I forløpene bør pasient- og pårørendeopplæring inngå, på sikt også forarbeid og oppfølging sammen med kommunene. I Helse Midt-Norge er det satt i gang arbeid med pasientforløp for psykose og akutt innleggelse til rusbehandling. Parallelle prosesser Samtidig med fase 1 av prosjektene med regionale planer for TSB og PH foregår to andre utredninger innenfor PH. Sikkerhetspsykiatri har over flere år gitt utfordringer både for å finne hvilke tilbud som er det riktigste for pasienten og hvem som har kompetanse, kapasitet og rammeforhold for å yte denne tjenesten. Det er ønskelig å påskynde dette arbeidet, en utredning pågår derfor parallelt med planarbeidene. Det har også vært et udekket behov for døgnplasser innen PH for pasientgruppen med moderat og alvorlig utviklingshemning/autisme med psykiske lidelser. Mennesker med lett utviklingshemning og psykiske lidelser/ Asperger syndrom og psykiske lidelser får utredning og behandling i ordinære tilbud. Helse Midt-Norge RHF har gitt et utredningsoppdrag til St.Olavs Hospital HF for denne gruppen og utredningen er allerede satt i gang. Begge disse utredningene og planer for tiltak skal inngå i den regionale strategien for PH og vil bli fullstendig rapportert sammen med fase 2 i planarbeidet. Forbedringspotensialer 6

7 Med utgangspunktet i dagens situasjon har begge prosjektgruppene vurdert forbedringspotensialet innen de kartlagte områdene. Hvilke områder som skal prioriteres for videre arbeid i fase 2 skal konkretiseres i prosjektgruppene. 7

8 Kartlagte områder og vurdering for forbedring innen PH Kommentarer til vurderingen: Organisering og tjenestetilbud: o Pasientforløp er aktuell metode for å forbedre og omorganisere tjenestetilbudet Pasient- og pårørendeopplæring: o Variasjonen i tilbudet oppfattes som større enn et godt kvalitativt tilbud skulle tilsi Brukermedvirkning o Vurdert til noen forbedringsmuligheter men mot stort og dette blir høyt prioritert Bemanning og rekruttering: o Kritisk hvis regionen ikke er sikret nok og riktig kompetanse i et 5 10 årsperspektiv Tjenesteforbruk: o Vi kan påvirke hvor mye som henvises videre og hvordan man sorterer i første linje, samt hvordan man benytter seg av døgn versus poliklinikk Kapasitet og tilgjengelighet o En gjennomgang av regionale tilbud og en eventuell større grad av spesialisering ligger i dette. Kvalitetsindikatorer: o Store forbedringsmuligheter for hva som skal være nasjonale og regionale kvalitetsindikatorer Samhandling: o Forbedringsmuligheter både for samhandling mellom foretakene, fagmiljøene, med kommunene, avtalespesialistene og fastlegene IKT: o Forbedringsmuligheter for journalsystem, men også for bruk av IKT i behandling, samhandling og opplæring 8

9 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet (TSB) Prosjektgruppen har på bakgrunn av de samme kartleggingsområdene og en forbedringsmatrise som PH konkretisert følgende prioriterte områder: Alkohol som hovedinnsatsområde Gravide og småbarn Barn i tilknytning til rusavhengige Unge og unge voksne Overgang mellom omsorgsnivåene Samhandling med/mellom - Somatikk og psykisk helsevern - Kommune (primærhelsetjenesten) - Helseforetakene i regionen Rus og psykiske lidelser (tvang/vold, ROP, traume, spiseforstyrrelser) Sentralisering vs desentralisering, regionale tilbud og ambulante tjenester Prosjektgruppen mener det bør foreslås tiltak innen disse områdene i regional plan for TSB i Helse Midt-Norge RHF Innen alle de prioriterte områdene vil det være aktuelt å se på muligheter for standardiserte behandlingsløp, IKT og e-helse, pasient-/pårørendeopplæring og brukermedvirkning. Når det gjelder pasient-/pårørendeopplæring og brukermedvirkning er det stor variasjon i hva og hvor mye som gjøres i de ulike helseforetakene. Eksempelvis har St. Olav tilrettelagt og utviklet et fungerende tiltak for brukermedvirkning. Oppsummering Helse Midt-Norge RHF arbeider for riktig bruk av kapasitet og kvalitet innen både PH og TSB. Samtidig forventes god ressursutnyttelse og likeverdig tilgjengelighet i hele regionen. Tjenestene må bygges opp på en slik måte at vi klarer å møte framtidas utfordringer og sikrer god kvalitet og effektivitet i tjenestene, innenfor vedtatte økonomiske rammer. Prosjektgruppene har gitt en omfattende og detaljert beskrivelse av dagens situasjon for begge pasientgruppene. Utredningen gir et godt bilde av situasjonen innenfor områdene i henhold til prosjektmandatet for fase 1. Det er gjennom prosjektets første fase identifisert en rekke forbedringsområder: for stor variasjon i kvalitet og sammenheng i tjenestetilbudet, utilstrekkelig IKT- støtte i klinikken og i samarbeid, brukermedvirkning på individ- og systemnivå varierer, pasient- og pårørendeopplæring varierer og er uforutsigbart og samhandling kan forbedres både internt og sammen med kommunene. Muligheter for bruk av e-helseverktøy bør utredes videre i prosjektgruppene, da disse anses å ha et stort potensial. Videre ses gjennom daglig drift og rapportering fra helseforetakene at en prioritering av PH og TSB har vært vanskelig. Administrerende direktør anbefaler at det i fase 2 arbeides videre med utvikling av konkrete tiltak for å møte utfordringene. Det er vesentlig at det arbeides for å sikre god og forutsigbar kvalitet i tjenestetilbudet og at variasjon i tilbudet reduseres. Standardiserte pasientforløp er kjent metodikk fra somatikken og bør brukes i videre utvikling innen PH og TSB. 9

10 Et tettere samarbeid og integrasjon av PH og TSB med resten av spesialisthelsetjenesten bør tilstrebes og konkrete tiltak for å oppnå dette beskrives. Dette for å møte behovet til pasienter med sammensatte lidelser. 10