Regional plan for psykisk helsevern i Helse Midt-Norge

Transkript

1 Saksframlegg Regional plan for psykisk helsevern i Helse Midt-Norge Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/14 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 09. mars 2016 Saksbehandlar: Odd J. Veddeng Arkivreferanse: 2016/670 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Møre og Romsdal tar handlingsplanen med sine anbefalte tiltak til orientering. 2. Styret forutsetter at arbeidet med implementering av foreslåtte tiltak overføres til linjen. Ålesund, 02. mars 16 Espen Remme Adm. direktør Vedlegg: 1. Delrapport fase 1 for psykisk helsevern 2. Delrapport fase 2 for psykisk helsevern 1

2 Saksutgreiing: Prosjektgruppen som er oppnevnt for å utarbeide regional plan for psykisk helsevern (PH) har utarbeidet delrapporten for fase 2 i prosjektet. Delrapporten beskriver foreslåtte tiltak samt gevinst ved gjennomføring og rapporten danner grunnlag for styresaken. Innledning Helse Midt-Norge har «sørge for»- ansvaret for spesialisthelsetjenester til befolkningen i regionen slik at de får gode og likeverdige helsetjenester enten ved bruk av egne helseforetak eller ved bruk av private leverandører. Omkring en sjettedel av den voksne befolkningen har til enhver tid psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer. Redusert livskvalitet, sykefravær, uførepensjon og økt dødelighet er de viktigste følgene av psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer. Dette er en vesentlig årsak til at mange voksne står utenfor yrkeslivet. Det er samtidig utarbeidet regional plan for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) og formålet med å utarbeide nye planer for PH og TSB er å ha en strategi som omsetter nasjonale og regionale føringer til god utvikling av tjenestetilbudene i Midt-Norge. Det skal etableres en enighet om regionalt samarbeid og regionale funksjoner. Spesialisthelsetjenestens rolle skal tydeliggjøres slik at denne, sammen med kommunalt tilbud, sikrer pasienter og pårørende en helhetlig og koordinert tjeneste. Regional plan for psykisk helsevern skal være forankret i Helse Midt-Norges visjon, verdigrunnlag, Strategi 2020 og styringsbudskap gitt av Helse- og omsorgsdepartementet gjennom nasjonale strategier, oppdragsdokument og foretaksprotokoll. Helse Midt-Norges strategiske mål fram mot 2020 er; Styrket innsats for de store pasientgruppene Kunnskapsbasert pasientbehandling En organisasjon som underbygger gode pasientforløp Rett kompetanse på rett sted til rett tid Økonomisk bærekraft Planarbeidet er inndelt i to faser. Fase 1 gir en beskrivelse av tjenestetilbudet ut fra kartlegging, utredning og analyser av en rekke områder og legger grunnlag for utvikling av strategiplaner for PH og TSB i fase 2. Brukerrepresentanter, kommuner og ansatte i helseforetak har vært involvert i fase 1.

3 Bakgrunn Her gis kort oversikt over utviklingen av tjenestetilbudet innen PH i regionen de siste ti-årene. Det har vært nasjonale føringer for prioritering av områdene. Den største endringen som har skjedd er utviklingen av distriktpsykiatriske sentre. Disse skal nå utgjøre en grunnstamme i behandlingstilbudet. De skal sørge for at befolkningen får tilbud om kvalitativt gode tjenester uansett hvor de bor og de skal sørge for at tiltakene henger bedre sammen med de kommunale tjenestene. Det har også vært en målsetting å overføre aktivitet over fra døgnbehandling til poliklinisk behandling og ambulante tjenester. Dette har skjedd i alle helseforetak i Helse Midt-Norge. Det er også utviklet et bedre samarbeid med kommunene generelt, men samhandlingsreformen har ikke fått like mye oppmerksomhet innen PH som innenfor somatikk. Kommunene har ikke deltatt i arbeidet med planen. De ble invitert til et møte i kartleggingsfasen og de er invitert til å gi høringsinnspill. Ut over det som kom fram i kartleggingsdelen, bygger planen på de utfordringer som beskrives i Sammen om mestring, Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet 2014). Kreftområdet var først ute med å etablere nasjonale standardiserte pasientforløp (pakkeforløp kreft). Kvalitetssikring av innhold i utredning og behandling har også skjedd i PH, både for barn og voksne, i alle helseforetak. Det er utarbeidet standardiserte pasientforløp i helseforetakene for flere tilstander/diagnoser innen PH. Det er utviklet mer spesifikke behandlingsmåter for flere tilstander, og vi ser en økende spesialisering også innen psykisk helsevern. Pasientens rett til å innvirke på egen behandling er styrket i hele helsetjenesten, og spesielt innen psykisk helsevern. På systemnivå skal brukerrepresentanter delta i utviklingen av tjenestetilbudet gjennom brukerutvalg og gjennom å oppnevne representanter til mer konkrete prosjekter. Ved St.Olavs Hospital HF har Divisjon psykisk helsevern en egen brukergruppe. Psykisk helsevern i Helse Midt-Norge skal skape merverdi i form av bedret psykisk helse, god livskvalitet og opplevd mestring for pasient og pårørende. Regional plan skal sikre at pasienter i psykisk helsevern skal ha tilgang til kvalitativt god og samordnet akutt-tjeneste, elektiv utredning og behandling samt rehabilitering, der ressursene blir utnyttet på best mulig måte i samhandling mellom offentlige og private aktører (eks. avtalespesialister, fritt behandlingsvalg, NAV). Den gylne regel - en prioritering av PH og TSB PH og TSB har i ulike grader og ulike former vært et prioritert område for tjenesteutvikling nasjonalt. De mest markante endringene skjedde i forbindelse med Opptrappingsplanen for PH og Opptrappingsplanen for TSB. Her ble begge tjenesteområdene betydelig styrket. Evalueringen av opptrappingsplanen for PH konkluderte med at veksten i antall ansatte hadde vært god, og at en videre utvikling må se på innhold og kvalitet i tjenestetilbudet.

4 I Oppdragsdokumenter over flere år har Helse - og omsorgsdepartementet bedt om en prioritering av PH og TSB. Dette har vist seg å være en stor utfordring. Utviklingen innen somatikken medfører et sterkt press på økonomi og helseforetakene har ikke greid å holde de politiske prioriteringene. Den gylne regel er brukt som begrep for den politiske prioriteringen som sier at TSB og PH skal vokse mer enn somatikk. Oppdragsdokumentet for 2016 gir et mer detaljert mål: Det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Distriktpsykiatriske sentre og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriteres innen psykisk helsevern. Veksten måles i gjennomsnitt ventetid, kostnader (kostnader til avskrivinger, legemidler og pensjon synliggjøres, men holdes utenfor), årsverk (helseforetak og «private institusjoner med oppdragsdokument») og aktivitet (polikliniske konsultasjoner Alle helseforetakene har levert planer for dette. Det er et håp om at en mer detaljert bestilling kan føre til at kravet om prioritering blir tydeligere. Helse Midt-Norge RHF har videreført dette i styringsdokumenter til helseforetakene med presisering om at TSB og PH hver for seg skal ha høyere vekst og at veksten skal kunne måles i det enkelte helseforetak. Pasientsikkerhet Fra 2014 startet pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender» som blant annet har forebygging av selvmord og forebygging av overdosedødsfall som innsatsområde. Det arbeides systematisk med å redusere risikoen for slike uønskede hendelser. Fra ble spesialisthelsetjenesten pålagt å varsle Statens helsetilsyn om uventede hendelser i behandling av pasientene. I 2014 fikk Statens helsetilsyn 414 varsel. 48 % kom fra psykisk helsevern. Dette førte til 20 stedlige tilsyn hvorav to i psykisk helsevern. Dette kan tyde på en god varslingskultur og samtidig er det et uttrykk for at selv om helsehjelpen er god skjer uønskede hendelser. Oppsummering av delrapport for fase 2 : Regional plan for PH Prosjektgruppen har utarbeidet 24 tiltak. Samtidig med en prioritering av tiltakene har prosjektgruppen kommet med sin vurdering av gevinst ved gjennomføring av hvert enkelt tiltak. Ikke alle tiltak er listet opp her, gevinster av gjennomføring av tiltak er delvis slått sammen. Regional plan for PH gir en fullstendig oversikt, se s. 9 i utkast til plan. Felles tiltak for PHBU og PHV Forskning, innovasjon og fagutvikling Sikre at implementering av nye behandlingsmåter skjer i henhold til en helhetlig strategi Sikre kontinuerlig faglig oppdatering av ansatte Sørge for klinisk og pasientnær forskning og fagutvikling ved alle klinikker Gir gevinst for pasienten når resultater fra forskningen implementeres og når ansatte er i faglig utvikling og oppdatert på siste forskningsresultater.

5 Kompetanse, kapasitet og kvalitet Sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse Sikre tilstrekkelig kapasitet og utnyttelse av kapasiteten i alle HF Utvikle og tydeliggjøre bruksområder for e-helsetjenester Forbedre og sikre spesialisthelsetjenestens tilbud til flyktninger Oppdatert kompetanse vil gi pasienten mer målrettet behandling og dermed en mer effektiv behandling. Tilstrekkelig kapasitet og bruk av IKT er faktorer som skal sikre lik tilgang på tjenester for befolkningen. Et bedre samarbeid med kompetansesentre vil bidra til at tilbudet til flyktninger og asylsøkere bedres. Brukermedvirkning Sikre god pasientmedvirkning i behandlingen Opprette egne brukergrupper for psykisk helsevern i alle HF, samt sørge for brukerrepresentasjon fra brukerorganisasjonene innenfor psykisk helsevern i alle brukerutvalg Sikre brukerinvolvering i pasientforløpsarbeidet Pasientmedvirkning og samvalg vil gi pasienten mer tilpasset behandling Egenaktivitet i behandlingen utløser ressurser hos pasienten og øker muligheten for å mestre eget liv. Kontinuerlig bevissthet rundt bruk av innleggelse på tvang og brukermedvirkning i tilknytning til dette vil bidra til redusert og riktig bruk av tvang og til kvalitetsforbedring i tilbudet. Oppdaterte nettsider vil bidra til at pasientene og de pårørende får bedre informasjon om valg, muligheter og rettigheter de har. I tillegg vil kvalitetssikret informasjon bidra til bedre forståelse av egen lidelse og forberede pasienten bedre på hvordan behandlingen foregår. Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Regionale funksjoner og spesialfunksjoner Opprette regional ressursgruppe med kompetanse på voldsrisikovurdering for barn og unge og vurdering av barn og unge med seksuelle atferdsproblemer Utarbeide regional beredskapsplan for sikkerhetspsykiatri Innføre regionalt veiledningsteam innenfor spiseforstyrrelser, samt øke alle klinikkenes kompetanse på området Etablere kompetansenettverk for barn og unge med psykose Ved å etablere regionale kompetansenettverk og veiledningsteam vil Helse Midt-Norge sikre spesialkompetanse og mer målrettede tiltak til barn og unge med spesifikke behov. Et hovedmål med å organisere spesialkompetanse på denne måten er at vi skal slippe å flytte barnet/den unge og dennes familie, det er kompetansen som flyttes. Ved å lage en plan for sikkerhetspsykiatri for ungdom, skal det ikke opprettes egne tilbud, men det skal legges til rette for å unngå ad-hoc-løsninger når situasjoner oppstår. Akutt/mottak Opprettholde kapasitet til akuttdrift (poliklinikk og døgn) Utvikle akuttsamarbeid med Bufetat og barnevern i alle HF Elektiv behandling Sikre bred kompetanse på spesialisthelsetjenestenivå og hensiktsmessig bruk av ambulante tjenester

6 Rehabilitering/oppfølging Sikre god oppfølging gjennom godt samarbeid med kommunene og sikre at oppgavene fordeles riktig og ressursene brukes riktig på alle nivåer Gjennom bedre samhandling med de ulike aktørene kan spesialisthelsetjenesten legge til rette for god oppfølging. Dette vil også sikre mer effektive og sømløse overganger Med tverretatlig samarbeid sikres pasientene en rask avklaring og eventuelt tilbud om videre behandling/oppfølging. Psykisk helsevern for voksne (PHV) Regionale funksjoner og spesialfunksjoner Regionale funksjoner skal evalueres jevnlig for å vurdere om det er behov for tilbudet Regionale funksjoner sikrer at pasienter med særlige behov har tilgjengelighet til kompetanse og den kvalitet i tjenestetilbudet de har bruk for og at ressurser knyttet til slike funksjoner er best mulig utnyttet til det beste for pasientene i Helse Midt-Norge. Opprette døgnplasser til utviklingshemmede med psykisk lidelser og utfordrende atferd Opprettelse av døgnplasser til mennesker med moderat og alvorlig utviklingshemning og autister med psykiske lidelser og utfordrende atferd sikrer et likeverdig tjenestetilbud til pasienter som ikke har hatt et spesielt tilrettelagt tilbud om innleggelse i Helse Midt-Norge tidligere. Gjennom et eget regionalt tilbud legges det til rette for et bredere samarbeid innen regionen. Styrke sikkerhetspsykiatritilbudet Anbefalingene fra rapporten «Sikkerhetspsykiatri i Helse Midt-Norge» bidrar til et best mulig tilbud til pasientene i Helse Midt-Norge som har behov for sikkerhetspsykiatri. Ved gjennomføring av tiltakene fra sikkerhetspsykiatri-rapporten får Helse Midt-Norge et tilbud innenfor sikkerhetspsykiatri som tilfredsstiller dagens krav og som derfor tar vare på sikkerheten og tryggheten til pasienten og de ansatte. At alle DPS-er kan ta imot pasienter på tvungent vern, vil sikre en pasientflyt til det beste for pasientene. Bedret kompetanse hos flere ansatte på voldsrisikovurdring kan danne grunnlag for å forebygge voldsbruk på et tidlig tidspunkt. Akutt/mottak Innføre regionale retningslinjer for krav til kvalitet i akuttfunksjonen Sørge for sammenheng i behandlingsløpet etter akuttbehandling At riktig vurdering blir gjort så tidlig som mulig i alle forløp er avgjørende for resten av forløpet. Dette er viktig for å få mest mulig effektive tjenestetilbud til pasientene og for å få god ressursutnyttelse både med hensyn til arenavalg og type tiltak. Med en viss kjønnsbalanse og god opplæring i håndtering av akuttsituasjonen økes sikkerhet og trygghet for pasienter og ansatte. Elektiv behandling Bedre tilrettelegging for bruk av ambulante tjenester Utvikle, tydeliggjøre og implementere pasientforløp Bedre rammebetingelser for målrettet dagbehandling Videreutvikle medikamentfrie behandlingstilbud

7 Ved å beholde og videreutvikle medikamentfri behandling som en del av det øvrige behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten får pasienten mulighet for valg og medvirkning i eget behandlingsopplegg. Jevnlig vurdering av medisinbruk vil bidra til å unngå unødvendig bruk av medisiner og feilmedisinering. En egen enhet/post der personalet får dette som spesifikk arbeidsoppgave vil sikre et tilbud ut fra det valget som pasienten gjør og at dette tilbudet får en god faglig utvikling. Standardiserte pasientforløp vil gi trygghet om at vi vet hva tjenestetilbudet skal inneholde og at det blir mindre variasjon i hva pasienten får av tilbud. Overgangene mellom ulike omsorgsnivå eller fagfelt skal skje uten forsinkelser. Øke kvaliteten på dokumentasjon både i og fra spesialisthelsetjenesten Bedre samarbeidet med avtalespesialistene Gjennom en standard for journalføring sikres kvaliteten på informasjonen i pasientjournalen. Bedre samarbeid mellom helseforetak og avtalespesialister gir bedre ressurs utnyttelse. Rehabilitering/oppfølging Samarbeid rundt oppgavefordelingen mellom kommune og spesialisthelsetjenesten for å få til et optimalt rehabiliteringsforløp og optimal bruk av ressursene Sikre god rehabilitering gjennom forankring hos brukerne, i pasientforløp og individuell plan Legge til rette for bedre samhandling internt i helseforetakene Dette understøtter et arbeid der mobilisering av pasientens ressurser, mestring og god livskvalitet er det mest sentrale. Ved et godt og variert samarbeid mellom flere spesialiteter internt i helseforetakene og med kommunene kan pasienter med sammensatte lidelser og sammensatte behov møtes på en bedre og mer målrettet måte. Felles tiltak for TSB og psykisk helsevern - «Det er ikke mine eller dine pasienter. Det er våre pasienter.» Etablere et strukturert samarbeid forankret i ledelsen Utrede behovet for egne regionale døgnplasser til ROP-pasienter med særskilte atferdsvansker Etablere praksis for kommunikasjon og konsultasjon fremfor henvisninger mellom fagfeltene Bestemme og implementere felles prosedyre for pasienter som innlegges etter Helse- og omsorgstjenestelovens 10-2 og 10-3 i utpekte avdelinger/seksjoner i psykisk helsevern Tydeliggjøre og avklare behov for ny rettighetsvurdering ved overgang mellom TSB og psykisk helsevern Utvikle behandlingstilbud til de yngste ruspasientene (under 18 år) som et samarbeid mellom BUP og TSB Fortsette med og videreutvikle internundervisning og kompetansedeling på tvers av fagfeltene Høring Etter at styringsgruppen for prosjektet godkjente regional plan for PH, ble den sendt ut på høring til alle kommunene i Helse Midt-Norge sitt opptaksområde, berørte organisasjonene og HF-ene. Innen høringsfristen kom det inn uttalelser fra;

8 Mental Helse Nord-Trøndelag Akademikerne Psykologspesialist ved Molde DPS ROP-temaet ved VOP HMR Helse Møre og Romsdal v/legene KPH Nordmøre og Romsdal Thomas Karlsen Amundsgård, psykologspesialist DPS Molde Bufetat region Midt-Norge St. Olavs Hospital HF Trondheim kommune Surnadal kommune Helse Nord-Trøndelag HF Samlet vurdering er at planen svarer på mange av de utfordringene som er skissert i fase 1 rapporten og at det er utviklet gode tiltak for å løse utfordringene. Mental Helse Nord-Trøndelag verdsetter punktene om brukermedvirkning mener de har stor betydning. De ønsker også et samarbeid med kontrollkommisjonene og fylkesmannsembetene omkring redusert og riktig bruk av tvang velkommen. Flere påpeker at tiltakene kunne vært mer konkrete, andre ønsker en kortere strategi. Akademikerne ønsker seg et kortere dokument og opplever dokumentet mer som en handlingsplan enn en strategiplan. Videre bemers at planperioden er kort, noe som understreker behovet for en klarere prioritering av tiltak som skal gjennomføres i planperioden. Amundsgård advarer mot for mange spesial-team som er organisert ut fra en diagnose eller en spesiell lidelse. Dette kan ta for store ressurser fra det generelle tilbudet. Legene ved Klinikk for psykisk helsevern, Nordmøre og Romsdal, understreker at ambulante tjenester er særlig ressurskrevende tjenesteform og at dette i liten grad er satt opp imot nytten av de ulike tilbudene. De ser også at ambulante tjenester kan skape utydelighet i ansvar rundt akutte situasjoner og uklarhet i samhandlingen med kommunene. Trondheim kommune etterspør en beskrivelse av eventuelle tiltak som skal erstatte døgnbehandling. Ambulante tjenester bør vise til like gode resultater som innleggelse. De vil også ha en bedre samhandling rundt de aller sykeste barn/unge. De støtter en bedre tilnærming til flyktninger, eldre med psykiske lidelser og samtidig rus og psykisk lidelse. Surnadal etterlyser måten kommunene skal involveres rundt pasientforløp som strekker seg ut i kommunene og forutsetter at de trekkes inn i det arbeidet. De er også bekymret for at de ambulante tjenestene skal bli best i de sykehusnære områdene og at distriktene blir nedprioritert. Det informeres om prosjektet «Det skal være lett», som beskriver behandlingsforløp mellom de ulike tjenestene ut fra veilederen «Sammen om mestring». St. Olavs Hospital HF skriver at planen i stor grad svarer på de spørsmålene Helse Midt-Norge RHF stilte og at tiltakene forbedrer pasient og pårørendetilbudet. Det savnes mer omtale av overgangen ved 18 år. Implementering av pasientforløp er krevende og for lite omtalt, betydningen av at pasientforløp strekkes seg ut i kommunene burde vært løftet fram sterkere. Omtalen av samarbeid mellom DPS og avtalespesialister burde vært mer konkret. Felles journalsystem med TSB etterlyses. Bufetat region Midt-Norge etterlyser en bredere omtale av utfordringer rundt psykisk helse hos barnevernsbarn og flere samarbeidstiltak for å bedre tilbudet.

9 Helse Nord-Trøndelag HF understreker betydningen av et nærmere samarbeid med avtalespesialister og med regionale behandlingstilbud. Det er også fra Helse Nord-Trøndelag omtalt at ambulante tjenester ikke kan etableres på samme vis i sentrale strøk og i distriktene. Til strukturen i planen vises til at habiliteringstjenesten for voksne burde vært bredere omtalt i eget avsnitt fordi dette er et eget fagområde. Kommunenivået burde vært mer involvert i planarbeidet. Administrerende direktørs vurdering og tilråding Helse Midt-Norge RHF arbeider for riktig bruk av kompetanse og kapasitet innen både PH og TSB. Det forventes god ressursutnyttelse og tilgjengelighet for befolkningen i regionen. Tjenestene må bygges opp på en slik måte at vi kan møte framtidas utfordringer og sikre god kvalitet og effektivitet i tjenestene, innenfor vedtatte økonomiske rammer. Det vises til fase 1 rapporten, hvor prosjektgruppen har gitt en omfattende og detaljert beskrivelse av dagens situasjon. Utredningen gir et godt bilde av situasjonen innenfor områdene i henhold til prosjektmandatet for fase 1. Prosjektgruppen har tatt hensyn til funn og vurderinger fra fase 1 og utarbeidet tiltak for å forbedre kvaliteten i tjenestetilbudet innen PH. Administrerende direktør anbefaler at foreslåtte tiltak gjennomføres med prosjektgruppens prioritering. Det er vesentlig at det arbeides for å sikre god og forutsigbar kvalitet i tjenestetilbudet og at uønsket variasjon i tilbudet reduseres. Standardiserte pasientforløp bør brukes i videre utvikling innen PH. Et tettere samarbeid og integrasjon av PH og TSB med resten av spesialisthelsetjenesten bør tilstrebes og foreslåtte tiltak bidrar til det. Pasienter med sammensatte lidelser har behov for arbeidsformer som fremmer samhandling. Administrerende direktør forutsetter at det i planperioden arbeides aktivt med oppfølging av hvert enkelt tiltak.