Lakselus en trussel for villaksen
|
|
- Lise Slettebakk
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lakselus en trussel for villaksen Lars Asplin, Karin Boxaspen og Anne Dagrun andvik*, *Universitetet i Bergen Resultater fra numeriske beregningsmodeller for spredning av lakselus i ognefjordområdet viser at lakselusa har en evne til å spre seg over store områder. Dermed kan den utgjøre en stor trussel for vill laksefisk. Evnen til å spre seg vil også være et problem for oppdrett, da oppdrettsanlegg med lakselusproduksjon potensielt kan eksportere smitte til anlegg langt vekk. Lakselus Lepeophtheirus salmonis Lakselus er en parasitt som sitter på laks og sjøørret. Den spiser på fiskens slim, hud og blod. Fisken blir stresset, får problemer med saltbalansen og er mer utsatt for infeksjoner. Om en laksesmolt har mer enn lakselus på seg, er den så svekket at den sannsynligvis ikke vil overleve oppholdet ute i havet før den skal returnert til elva for å gyte. Lakselus er et stort problem både for oppdrettsfisk og villfisk. Årlig verditap i orge er flere hundre millioner kroner. Lakselusas livssyklus består av ti stadier. I de tre første driver lakselusa fritt i vannmassene uten å ta til seg næring. I stadium 3 er lakselusa infektiv og i stand til å sette seg på en laksefisk. Hvor lenge stadiene varer avhenger av temperaturen på den måten at relativt kaldere vann gir lenger varighet. Ved 8 C vil det ta ca 4.5 dager fra klekking til lakselusa er infektiv, og de kan etter dette være infektive i helt opp til 23 dager. For 12 C er de tilsvarende tallene ca. 2.5 og 13 dager. Det vil si at ved 8 C kan lakselusa spre seg i nesten en måned, mens ved 12 C er den mulige spredningsperioden redusert til det halve. Med de typiske strømhastighetene i vestnorske fjordområder, betyr det at lakselusa kan bli fraktet flere hundre kilometer vekk fra klekkingsstedet mens den er i stand til å infisere laks. trømmen i kyst- og fjordområdene trømmen av vannet i fjordene og kystområdene kan på mange måter sammenlignes med været i atmosfæren. Begge er karakterisert av relativt hurtige og uforutsigbare skiftninger. pesielt for forholdene i kyst- og fjordområdene er at mange krefter virker samtidig på vannmassene. Vinden er en viktig drivkraft som skaper strøm. En annen viktig drivkraft er tidevannet, som sammen med komplisert topografi kan skape svært sterke lokale strømmer (f.eks. i trange sund). tor tilførsel av ferskvann til fjordene fører til lagdeling i vannmassene, og vi får ofte forholdsvis sterke strømmer forbundet med indre bølger og med transport av ferskvann i et overflatelag. Bredden av fjorden er vesentlig når det gjelder hvordan strømmene utvikles. I fjorder bredere enn ca. 1 km vil jordrotasjonen styre strømmen mot høyre. På kysten og kontinentalsokkelen er strømmene i stor grad del av Den norske kyststrømmen. Den norske kyststrømmen frakter forholdsvis lett (ferskt) vann fra kagerrak og nordover langs norskekysten. Typisk for denne strømmen er store variasjoner i retning og styrke. Til tider er det også en stor utveksling av vann mellom fjordene og kystfarvannet, slik at det er nødvendig å kjenne strømforholdene i kystfarvannet for å finne strømforholdene inne i fjordene. umerisk modellering av sirkulasjonen i fjordene Basert på havets fysiske lover, kan en beregne strøm, saltholdighet og temperatur med såkalte numeriske havmodeller på datamaskiner. iden en tross alt bare kan foreta et begrenset antall beregninger, må vannvolumet en skal simulere stykkes opp i en rekke mindre volumelementer som til sammen utgjør et tre-dimensjonalt rutenett (et såkalt numerisk gitter). Modellen beregner derfor middelverdier av de fysiske parameterne for hvert av disse volumelementene, som til sammen utgjør det totale bildet. For havområder (store geografiske områder) har disse volumelementene gjerne en horisontal utstrekning på 20x20 km (og en sier at modellen har en oppløsning på 20 km). Vertikal utstrekning av volumelementene varierer fra noen cm (nær overflaten) til flere hundre m (nedover i dypet). Modellens oppløsning vil begrense hvor detaljert resultatet blir, slik at detaljer i fysikken 144 HAVET MILJØ 2002
2 Aktuelle tema med utstrekning mindre enn to ganger oppløsningen ikke kan beskrives. kal vi bruke en numerisk havmodell for å beregne strømmene i fjordområder har vi to utfordringer. For det første bør modellen dekke et så stort geografisk område at en får beregnet strømmene ute i For å beregne lakselusspredning har vi satt opp en numerisk havmodell for ognefjorden (ognefjordmodellen). I dette oppsettet har vi har brukt detaljer om topografi og lokale drivkrefter (tidevann, ferskvannsavrenning og vind). Horisontal oppløsning for ognefjordmodellen er 800 m. For å inkludere utvekslingen av vann mellom ognefjorden og kysten utenfor, er det nødvendig først å simulere hele ordsjøen med en forholdsvis grov modell og deretter Vestlandskysten med en litt finere modell (Figur 6.61). Vinden i fjordene Vinden er en av de viktigste drivkreftene som lager strøm i fjordene. Dette foregår både direkte ved at vinden dytter vannet i overflatelaget av gårde, og indirekte ved at dette vannet lager oppstrømning eller nedstrømning langs land og som skaper strøm via indre bølger. Vinden bidrar også til å blande vannet i de øvre vannlagene. Figur 6.61 Bunndyp og geografi sk utbredelse for de tre modellene som brukes ved beregning av strøm og vannmassefordeling i ognefjorden. Den groveste modellen har en oppløsning på 20 km og dekker ordsjøen. Den mellomste modellen har en oppløsning på 4 km og dekker kagerrak og Vestlandskysten (oransje fi rkant). ognefjordmodellen (grønn fi rkant) har den fi neste oppløsningen som er på 800 m. Bottom topography and model domains for the three numerical models used for the production of currents and hydrography in the ognefjord. The largest model has a resolution of 20 km and covers the orth ea. The middle model has a resolution of 4 km, covering the kagerrak and the coast of western orway (orange square). The resolution of the ognefjord model is 800 m (green square). Vinden ute på det åpne havet er bestemt av høytrykk og lavtrykk i atmosfæren. Vindens retning og styrke endres forholdsvis lite over store avstander i åpent hav. På Vestlandskysten blåser det vanligvis enten nord eller sør langs kysten. I fjordene vil fjellene påvirke vinden, og inne i fjorden vil vinden som regel blåse i fjordretningen. Om det vil blåse inn eller ut fjorden kan vi ikke alltid forutsi på grunnlag av kystvinden. kystfarvannet som påvirker utvekslingen av vann med fjordene. For det andre bør den romlige utstrekningen av volumelementene i modellen være liten nok til at nødvendige detaljer i fysikken kan beskrives. Det fører til at den numeriske modellen stadig blir tyngre å kjøre for en datamaskin når vi prøver å tilfredstille disse utfordringene. Til slutt må vi finne et kompromiss mellom størrelsen på modellområdet, oppløsningen og regnekapasiteten til datamaskinen. ognefjordmodellen dekker et område hvor den lokale vinden er sterkt påvirket av fjellene. I samarbeid med Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen har vi blitt nødt til å gjøre egne beregninger av vinden i dette området med en vindmodell, siden slik detaljert vind ellers ikke finnes. Oppløsningen av vindmodellen er 3 km og den dekker hele Vestlandet. Resultatene fra vindmodellen viser hvordan fjellene styrer vinden, og at vinden ute på kysten avviker fra vinden innover i fjorden (Figur 6.62). HAVET MILJØ
3 KAPITTEL 6 Med sønnavind på kysten kan det blåse enten inn fjorden (Figur 6.62a) eller ut fjorden (6.62b). Det kan også være nærmest vindstille på kysten men fortsatt blåse ut fjorden (Figur 6.62c). Med nordavind på kysten kan det være vindstille inne i fjorden (6.62d), det kan blåse inn fjorden (Figur 6.62e) eller ut fjorden (Figur 6.62f). De høyeste vindhastighetene inne i fjorden for disse situasjonene er kraftige (opptil 10 m s-1). predning av lakselus Lakselusa lever fritt i vannmassene i 2-4 uker fra de klekkes til de må sette seg på en vertsfisk. Forflytningen av lakselusa vil hovedsakelig bli styrt av strømmene i vannet, dvs. den driver mer eller mindre passivt. annsynligvis kan den svømme vertikalt i vannmassene, men det knytter seg usikkerhet til hvorfor den gjør det. Vi vet at lakselusa ikke liker å oppholde seg i altfor ferskt vann, og at den derfor vil svømme nedover hvis den skulle befinne seg i slike vannmasser. Vi trenger detaljert informasjon om strømmene, saltholdigheten og temperaturen av vannmassene i fjorden for å beregne spredningen og veksten av lakselusa. Denne informasjonen er tilgjengelig fra ognefjordmodellen. I en spredningsmodell for lakselus kan vi benytte to beregningsmetoder. Den totale strømmen i fjorden beregnet ved hjelp av ognefjordmodellen settes sammen av middelstrømmen i et stort antall volumelementer som hver har horisontal utstrekning 800x800 m. Metode 1 går ut på å beregne forflytning av lakselus mellom disse volumelementene på grunnlag av strømmen i volumelementet selv og de tilgrensende a: 21. april, kl. 18 b: 23. april, kl. 00 c: 29. april, kl. 12 d: 1. mai, kl. 00 e: 2. mai, kl. 18 f: 11. mai, kl HAVET MILJØ 2002 Figur 6.62 Bakkevind beregnet med vindmodellen for seks forskjellige tider i ognefjorden. Vindvektorene har en innbyrdes avstand på 2400 m. Vindhastighetene inne i ognefjorden er opptil 10 m s-1 (de lengste pilene). urface wind as calculated by the wind model for six dates in the ognefjord.the wind vector interdistance is 2400 m. The longest wind vectors represents speed of 10 m s-1.
4 Aktuelle tema 16. April 2000, kl April 2000, kl. 00 VID VID OLUD OLUD GULE GULE 20. April 2000, kl April 2000, kl. 00 VID VID OLUD OLUD GULE GULE Figur 6.63 imulert spredning av lakselus i 10 m dyp i ytre del av ognefjorden. Lakselus spres fra en konstant kilde markert med den røde pilen basert på beregnet strøm i perioden 14. til 22. april Mørk blå farge angir høyest tetthet av lakselus, mens lysere farge og overgang til grønt betyr redusert tetthet. imulated spreading of salmon lice at 10 m depth in the outer parts of the ognefjord. almon lice spreads from a constant source (at the red arrow) based on calculated currents for the period 14 April to 22 April, Dark blue colour represents the highest density of lice, while lighter blue and green colour represent reduced densities. elementene. Utgangspunktet er mengden av lakselus innenfor hvert volumelement i starten av simuleringen. En beregner også hvor mange lus som tilføres fra ulike kilder underveis. Metode 1 er brukt i et eksempel fra ytre deler av ognefjorden (Figur 6.63) og viser hvordan lakselus spres fra en enslig kilde basert på den beregnede strømmen med start 14. april 2000 og ca. 9 dager fram i tid. ituasjonen hver andre dag i 10 m dyp er vist i Figur 6.63, og vi legger merke til en økende geografisk spredning og avtagende mengde lus jo lenger vekk fra kilden en kommer. år vinden øker fra sør vil lakselusa bli sendt langt innover ognefjorden med strømmene som oppstår. Metode 1 egner seg godt til å estimere potensiell spredning av lakselus fra oppdrettsanlegg. Metode 2 er basert på å finne forflytningen av hver enkelt lakselus for seg. Da kan vi samtidig beregne veksten av modell-lakselusene (som en funksjon av omgivelsestemperaturen), og vi kan i tillegg gi lusene en egen adferd og bevegelse. Modellen kan beregne driften av tusenvis av lakselus på én gang, og startpunkt og starttidspunkt for de enkelte lusene kan velges. om et eksempel ble det ved en bestemt kjøring sluppet løs en lakseluspartikkel per døgn i fire posisjoner i ognefjorden (Figur 6.64). Disse ble deretter forflyttet i strømmen beregnet for perioden 14. april til 22. april Partiklene fulgte individuelle baner, og omgivelsestemperatur og saltholdighet kan HAVET MILJØ
5 KAPITTEL 6 avleses (Figur 6.64). Hvis vi kjenner posisjonen til alle partiklene for alle tider, kan vi beregne samlet spredning. Vi kan også beregne spredningen av lusene ut fra hvilke livsstadier de befinner seg i, og om de har overskredet maksimal levealder. mittepresset kan finnes ved å hente ut antall lakselus som har vært innom bestemte posisjoner gjennom simuleringen, eller ved å la en modellsmolt svømme gjennom fjordområdet og telle hvor mange lakselus den kommer i nærheten av. Konklusjon Ved å benytte numeriske modeller for strøm, saltholdighet og temperatur kan vi beregne spredning av lakselus i ognefjorden. Resultatene viser at i løpet av den tiden lakselusa driver fritt i vannmassene kan den spres over store avstander. Ved gunstigste spredningsforhold vil lakselusa kunne forflyttes flere hundre km i løpet av 20 dager. etto forflytning av lakselusa kan også være liten siden strømmene skifter mye og går både ut og inn av fjordene. Målet for altholdighet for vannmassene rundt partikler 33.6 altholdighet Tid [timer] Temperatur for vannmassene rundt partikler 5.9 Temperatur [ o C] Tid [timer] Figur 6.64 Beregnet forfl ytning (trajektorier) av ca. 40 modellakselus som har drevet i ognefjorden i perioden 14. til 22. april trømmen er beregnet av ognefjordmodellen. Grafene viser tidsutvikling av saltholdighet og temperatur som lakselusene opplever. Calculated displacement of approximately 40 model salmon lice drifting in the ognefjord in the period April 14 to 22 April The currents are calculated by the ognefjord model. The graphs show the development of the ambient temperature and salinity experienced by the salmon lice. 148 HAVET MILJØ 2002
6 Aktuelle tema modellstudiene er å bidra til å redusere trusselen fra lakselusa. For eksempel kan vi gi råd om plassering av oppdrettsanlegg eller hvordan kjemisk avlusning av oppdrettsfisk bør utføres. ummary A numerical transport model for ognefjorden shows that the salmon lice in its infectious stadium can be be transported several hundred km from its hatching ground. However, the currents in the fjords change direction quite rapidly and the resulting net transport can also be very short. Key factors determining the salmon lice threat to the wild fish are the density of salmon lice, the amount of fresh water in the fjord, and the currents. The model will be used to find ways to reduce the threat of salmon lice to the salmon. HAVET MILJØ
Modell for spredning av lakselus
Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt
DetaljerBestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -
Vedlegg 3 Spredningsmodellering og miljøforhold Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Innledning Dette notatet omhandler vurderinger knyttet til miljøforhold og
DetaljerBruk av fjord- og kystmodeller
Bruk av fjord- og kystmodeller Lars Asplin, Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo. 16. mars 2011. Plan for presentasjonen Litt om prosjektet Fjord og kystmodeller relevant for helhetlig vannforvaltning i
DetaljerNorconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09
Til: Norconsult / Martina Fra: Arne E Lothe Dato: 2012-10-24 Myklebust Sjøbad - sirkulasjon i bassenget HENSIKT Dette notatet gjelder sirkulasjon i et planlagt sjøbad ved kysten nær Myklebust, Sola Kommune.
DetaljerFysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur
ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 11 2017 Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Jon Albretsen og Lars Asplin 31. mars 2017 www.imr.no Fysisk oseanografiske
DetaljerBruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.
Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,
DetaljerHvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning
Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske
DetaljerHvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?
Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..
DetaljerLQQYLUNQLQJ"Ã .DULQÃ%R[DVSHQÃ. HJHQEHYHJHOVHQÃWLOÃOXVDÃYLUNHÃLQQÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃVNDOÃQnÃNREOHÃ VSUHGQLQJHQÃ
6SUHGQLQJÃDYÃODNVHOXVÃLÃVM HQÃKYLONHÃELRORJLVNHÃIDNWRUHUÃKDUÃ LQQYLUNQLQJ"Ã.DULQÃ%R[DVSHQÃ /DNVHOXVDVÃWUHÃI UVWHÃVWDGLHUÃOHYHUÃVRPÃSODQNWRQÃIULWWÃLÃVM HQÃ,ÃGHQQHÃ IDVHQÃVSUHUÃGHQÃVHJÃPHGÃYDQQPDVVHQHÃ6SUHGQLQJHQÃNDQÃVNMHÃSDVVLYWÃ
Detaljer- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken.
"Hvem har rett?" - Været 1. Om lyn - Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. - Man bør stå under et tre når det lyner, slik
DetaljerNOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
DetaljerFysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur
Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:
DetaljerHavforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator)
Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017 Pål Arne Bjørn (koordinator) grenseverdi tar ikke hensyn til områdebelastning overvåkning
DetaljerLaksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER
Laksens livssyklus SMOLT 2-5 år FRY PARR ELV SJØ POST-SMOLT ALEVIN ADULT EGG SPAWNER 1-4 år I SMOLTENS KJØLVANN Nytt om vandring av postsmolt i fjorder Eva B. Thorstad, Bengt Finstad, Finn Økland, Pål
DetaljerQ = ΔU W = -150J. En varmeenergi på 150J blir ført ut av systemet.
Prøve i Fysikk 1 Fredag 13.03.15 Kap 9 Termofysikk: 1. Hva er temperaturen til et stoff egentlig et mål på, og hvorfor er det vanskelig å snakke om temperaturen i vakuum? Temperatur er et mål for den gjennomsnittlige
DetaljerBestilling av forvaltningstøtte på området lakselus
Mattilsynet Pb 383 2381 Brumunddal Deres ref: HI ref: 2009/1473 VI ref: 09/02710 Dato: 15.12.2009 Bestilling av forvaltningstøtte på området lakselus Havforskningsinstituttet (HI) og Veterinærinstituttet
DetaljerMatematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering
Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Dag Slagstad, Øyvind Knutsen Ingrid Ellingsen og Anna Olsen SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim Strømmodellering. Trondheim
DetaljerRapport. Partikkelspredning fra Jelkremsneset. Forfatter Øyvind Knutsen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi
- Fortrolig Rapport Partikkelspredning fra Jelkremsneset Forfatter Øyvind Knutsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi 20-04-5 Historikk DATO SBESKRIVELSE 20-04-5 2 av!invalid Innholdsfortegnelse
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerNyGIV Regning som grunnleggende ferdighet
NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE
DetaljerPRGHOOHULQJÃDYVO UHUÃNRPSOLVHUWHÃVDPPHQKHQJHUÃ
)RUIO\WQLQJÃDYÃYDQQPDVVHUÃLÃN\VWÃRJÃIMRUGVWU NÃÃQXPHULVNÃ PRGHOOHULQJÃDYVO UHUÃNRPSOLVHUWHÃVDPPHQKHQJHUÃ /DUVÃ$VSOLQÃ 6WRUHÃGHOHUÃDYÃYnUWÃODQGÃEHVWnUÃDYÃN\VWRPUnGHUÃPHGÃXWDOOLJHÃ \HUÃYLNHUÃ EXNWHUÃRJÃIMRUGHUÃ6DPIXQQVPHVVLJÃHUÃGLVVHÃN\VWRPUnGHQHÃYLNWLJHÃPHGÃ
DetaljerStrømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY
Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland
DetaljerSjømatdagene 2016. Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016
Sjømatdagene 2016 Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016 Brennpunkt Hardanger Tilspisset motsetning mellom oppdrett og villfiskinteresser Hardangerfjordforskriften Stort tilfang av
DetaljerFysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2015
Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden. runde 6. oktober 6. november 05 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner
DetaljerUtvikling. Kyst / hav Hva skal vi leve av i framtiden Vårt spiskammer Troms 06.09.16 Bjørnar Johansen BKS. Daglig leder Blått kompetansesenter
Bjørnar Johansen Daglig leder Blått kompetansesenter Nordfrøyveien 413 7260 Sistranda Skype for Business: bjornar.johansen@stfk.no Mobil 95 06 94 96 Utvikling Kyst / hav Hva skal vi leve av i framtiden
DetaljerRepeterbarhetskrav vs antall Trails
Repeterbarhetskrav vs antall Trails v/ Rune Øverland, Trainor Automation AS Artikkelserie Dette er første artikkel i en serie av fire som tar for seg repeterbarhetskrav og antall trials. Formålet med artikkelserien
DetaljerNøkkelspørsmål: Hvor lang er lengden + bredden i et rektangel sammenlignet med hele omkretsen?
Omkrets For å finne omkretsen til en mangekant, må alle sidelengdene summeres. Omkrets måles i lengdeenheter. Elever forklarer ofte at omkrets er det er å måle hvor langt det er rundt en figur. Måleredskaper
DetaljerLuseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum
Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak Shad Mahlum Livshistorie: input til modell 10 stadier Prøver siste 3 stadier Hunner Bevegelige Fastsittende 40 til 52 dager livssyklus
Detaljerdet er forskjell pålaks
laks_foldernr1 25.05.01 13:52 Side 1 det er forskjell pålaks - Siden 1989 har over 11 millioner oppdrettslaks rømt fra norske anlegg. laks_foldernr1 25.05.01 13:52 Side 2 Villaksen har tilpasset seg elven
DetaljerK a p i t t e l 2. Økosystem Norskehavet
KapiTtel 1 økosystem barentshavet havets ressurser og miljø K a p i t t e l Økosystem Norskehavet .1 Abiotiske faktorer.1.1 Fysikk (sirkulasjon, vannmasser og klima) De siste fire årene har både temperaturen
Detaljer.ASJONALE -ATEMATIKK 1M 3KOLENR
Delprøve 1M Du skal prøve så godt du kan å svare på alle oppgavene i dette heftet, selv om noen kan være vanskeligere eller annerledes enn du er vant til. Noen svar skal du regne ut, noen ganger skal du
DetaljerVisjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.
Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling. Lars Asplin. Havforskningsinstituttet. Workshop: Olje og gass møter havbruk. Måling, sensorer og monitorering. VilVite-senteret
DetaljerSpredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden
Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden presentasjon av resultater fra NIVAs målinger 2000 Torbjørn M. Johnsen Arild Sundfjord 28.03.01 Fosenstraumen Fonnesstraumen Kjelstraumen Kjevika
DetaljerVeileder for bruk av LMG-kalender (for riktig legemiddelbruk i sykehjem)
Veileder for bruk av LMG-kalender (for riktig legemiddelbruk i sykehjem) Noen tips for gjennomføring av måling 01.01 Andel langtidspasienter som har hatt LMG siste halvår. Tabellen under viser et eksempel
DetaljerFASIT 1-5, ungdomsskole
FASIT 1-5, ungdomsskole 1. desember: Ved å bruke 91 små terninger kan du få til å bygge akkurat 2 større terninger. Hvor mange små terninger er det i den største av disse? Svar: 64 Tips: Kan ledsages av
DetaljerNORDLANDS EVENTYRET. Lørdag 15. august 12:10 Gruppen møter på Bodø Lufthavn, med godt humør, kledd for tur, og eventyrlysten på plass.
DELTA Bodø 15. - 16. august 2015 NORDLANDS EVENTYRET Lørdag 15. august 12:10 Gruppen møter på Bodø Lufthavn, med godt humør, kledd for tur, og eventyrlysten på plass. 12:30 Etter å ha lastet om bord bagasjen,
DetaljerMikrobiologiske analyser ved bruk av petrifilm
Mikrobiologiske analyser ved bruk av petrifilm Institutt for Kjemi Bioteknologi og Matvitenskap Universitet for Miljø og Biovitenskap, Ås Laget av Geir Mathiesen Mikrobiologiske analyser ved bruk av petrifilm
DetaljerForberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen
Forberedelse til Røyke slutt Røyketelefonen 800 400 85 Slik kan du forberede røykeslutt For å lykkes med å slutte å røyke bør du være godt forberedt. Å slutte å røyke er en prestasjon. Det krever samme
DetaljerSamarbeider med lokalsamfunn, myndigheter og bedrifter verden over I Norge; kontor i Oslo, to fagavdelinger (hav- og landmiljø, samt klima og energi)
Samarbeider med lokalsamfunn, myndigheter og bedrifter verden over I Norge; kontor i Oslo, to fagavdelinger (hav- og landmiljø, samt klima og energi) http://www.wwf.no/ "Lov om Udryddelse af Rovdyr og
DetaljerØRRETFISKE I BOSNIA. Org. Nr 984 906 749
ØRRETFISKE I BOSNIA Vi tilbyr ørret- og harrfiske i de krystallklare elvene Ribnik og Pliva i Bosnia. Elvene i Bosnia omringes av vakker natur, og har meget gode bestander av ørret og harr, samt noe regnbue.
DetaljerSak 94/11 Høring - Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - arealutvalgets innstilling
Komite for samferdsel Sak 94/11 Høring - Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - arealutvalgets innstilling Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget mener at arealutvalgets innstilling
DetaljerFermi-problemer. Gerd Ånestad, Cato Tandberg og Ida Heiberg Solem
Fermi-problemer Gerd Ånestad, Cato Tandberg og Ida Heiberg Solem Matematisk kompetanse (LK 06) Matematisk kompetanse innebærer å bruke problemløsning og modellering til å analysere og omformulere et problem
DetaljerNofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.
Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne. Siden 2012 har kostnadene økt med 5 kroner (for ferdig
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 14. mai 2013 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerVekst av planteplankton - Skeletonema Costatum
Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Nivå: 9. klasse Formål: Arbeid med store tall. Bruke matematikk til å beskrive naturfenomen. Program: Regneark Referanse til plan: Tall og algebra Arbeide
DetaljerLitt grå i gjellene. www.steen-hansen.no
Desember:2013- AGD Litt grå i gjellene I det siste har en ny sykdom fått fotfeste i Sør Norge Sykdommen er tidligere godt kjent i Australia helt til bake til 1980 tallet. I Europa ble den ble først oppdaget
DetaljerLegg merke til at at over de blå klossene er det flere kategorier av kommandoer i forskjellige farger, for eksempel
Astrokatt Introduksjon Scratch Introduksjon Katten vår har så lyst å være en astronaut, la oss se om vi kan hjelpe ham? Underveis vil vi lære hvordan vi flytter figurer rundt på skjermen, og hvordan katter
DetaljerProsent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO
Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.
DetaljerValue added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?
Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET AUGUST 2015 Hei alle sammen! Da er vi i gang med nytt barnehageår og vi har fått syv nye barn hos oss. Tilvenningen har gått bra men vi har enda noen morgener som er litt
DetaljerRepeterbarhetskrav vs antall Trails
Repeterbarhetskrav vs antall Trails v/ Rune Øverland, Trainor Automation AS Artikkelserie Dette er andre artikkel i en serie av fire om tar for seg repeterbarhetskrav og antall trials. Formålet med artikkelserien
DetaljerHva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste
DetaljerStrukturerte eventyr og mareritt
Strukturerte eventyr og mareritt 1. E-resept - et strukturert eventyr 2. Fritekst fungerer jo 3. Eventyret om strukturert journal 4. Hvordan realisere eventyret? og unngå et strukturert mareritt? 1. E-resept
DetaljerKlimaendringer og konsekvenser for havbruk
Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964
DetaljerSteinsvik. Seaproofed for life
Steinsvik Seaproofed for life Om metoden Elliot et. al (1981) viser at laksefisker er i stand til å tåle temperaturendringer opp i mot 30-34 C for en kortere periode (30 min for ørret S. trutta). Samme
DetaljerDaglig kjøretid skal ikke overstige ni timer. Den daglige kjøretiden kan likevel utvides til inntil ti timer inntil to ganger i uken.
Artikkel 6 1. Daglig kjøretid skal ikke overstige ni timer. Den daglige kjøretiden kan likevel utvides til inntil ti timer inntil to ganger i uken. 2. Ukentlig kjøretid skal ikke overstige 56 timer, og
DetaljerØyelokksplastikk- Øyelokk operasjon
Øyelokksplastikk- Øyelokk operasjon thumb/file/5/ (/file/ 508800&width=800&height=531&zwidth=800&zheight=531&x=400&y=266.jpg) Øyelokksplastikk er et inngrep hvor overflødig hud, muskel og fett fjernes
DetaljerArbeid mot friksjon 1 (lærerveiledning)
Arbeid mot friksjon 1 (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: Liten, middels Short English summary In this exercise we shall measure the work (W) done when a constant force (F) pulls a block some distance
DetaljerJohannes Ittens Fargekontraster
Johannes Ittens Fargekontraster Merete Høie, september 2012 1 Innhold Fargekontraster... 3 Fargenes egenkontrast/kulørtonekontrast... 4 Kontrasten mellom lys og mørk... 5 Kontrasten mellom varm og kald...
DetaljerSTATISTIKK FRA A TIL Å
STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1
DetaljerTallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.
Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til
DetaljerDenne turen er kun for å få lagt inn postnummer på GPS-postene. Info om disse ligger her: og knappen "Månedens GPS-post".
Denne turen er kun for å få lagt inn postnummer på GPS-postene. Info om disse ligger her: http://www.tur-o-halden.no/ og knappen "Månedens GPS-post". Det er ikke noe kart som skal kjøpes. GPS-turer 2016
DetaljerHavforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim
Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks
DetaljerResonnerende oppgaver
Resonnerende oppgaver Oppgavene på de påfølgende sidene inneholder flere påstander eller opplysninger. Opplysningene bygger på eller utfyller hverandre, og de stiller visse krav eller betingelser. Når
DetaljerFoto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1
Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1 Innledning Moss ligger på østsiden av Breiangen i Oslofjorden, på innsiden av Jeløya (Figur 1). Jeløya er kun skilt fra
DetaljerKarin K. Boxaspen
1 KYST OG HAVBRUK KAPITTEL 3 HAVBRUK 3.7. LAKSELUSSITUASJONEN PÅ VESTLANDET I 7 Vinteren og våren 7 var karakterisert av særlig varmt vann på Vestlandet, noe som økte produksjonen av lakselus. Resultatene
DetaljerNår tallene varierer.
Når tallene varierer. Innføring i algebra med støtte i konkreter Astrid Bondø Ny GIV, februar/mars 2013 Når tallene varierer Det første variable skritt! Treff 10 Hesteveddeløp Rød og sort (Et Ess i Ermet,
DetaljerTerminprøve Sigma 1T Våren 2008 m a t e m a t i k k
Terminprøve Sigma 1T Våren 2008 Prøvetid 5 klokketimer for Del 1 og Del 2 til sammen. Vi anbefaler at du ikke bruker mer enn to klokketimer på Del 1. Du må levere inn Del 1 før du tar fram hjelpemidler.
DetaljerTittel: Bøyemaskin for bøying til høyre og venstre
V2527NO00 EP2569110 Tittel: Bøyemaskin for bøying til høyre og venstre 1 5 10 15 20 25 30 35 Beskrivelse [0001] Oppfinnelsen gjelder en innretning og en fremgangsmåte for bøying av rør i rørbøyemaskiner
DetaljerNøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:
Areal og omkrets Mange elever forklarer areal ved å si at det er det samme som lengde gange bredde. Disse elevene refererer til en lært formel for areal uten at vi vet om de skjønner at areal er et mål
DetaljerRapport internprosjekt Spreiingsmekanismer for lakselus 2001
Rapport internprosjekt Spreiingsmekanismer for lakselus 2001 Frank Nilsen, Senter for Havbruk Samandrag og konklusjonar Utsetjing av laksesmolt i små merdar i Sognefjorden i mai 2001 viser at dette kan
DetaljerIs the aquaculture production in the Hardangerfjord system beyond sustainable frames?
Is the aquaculture production in the Hardangerfjord system beyond sustainable frames? Bengt Finstad (NINA), Pål Arne Bjørn (IMR), Øystein Skaala (IMR), Steinar Kålås (RB), Peter Andreas Heuch (VI), Lars
DetaljerSKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer
SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 19. oktober 2015 4 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter, er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 12. november
DetaljerMesteparten av kodingen av Donkey Kong skal du gjøre selv. Underveis vil du lære hvordan du lager et enkelt plattform-spill i Scratch.
Donkey Kong Ekspert Scratch Introduksjon Donkey Kong var det første virkelig plattform-spillet da det ble gitt ut i 1981. I tillegg til Donkey Kong var det også her vi første gang ble kjent med Super Mario
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark
Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter
DetaljerSesongen 2011 Ny Vigra III. Pedagogisk senter
Sesongen 211 Ny Vigra III Pedagogisk senter INNHOLD Kjøresesongen 211 oppslutning Målinger og observasjoner Tilbakemeldinger evaluering Nye arter Diverse bilder 211 Oppslutning - 89 turer 35 3 25 2 15
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller
DetaljerEKSTREMVÆR - NEDBØR Presentasjon 12.09.2012 VA-dagene i Midt-Norge. Statsmeteorolog Dag Kvamme Vervarslinga Vestlandet Dag Kvamme
EKSTREMVÆR - NEDBØR Presentasjon 12.09.2012 VA-dagene i Midt-Norge Statsmeteorolog Dag Kvamme Vervarslinga Vestlandet Dag Kvamme VA-2012, Værnes, 12. september 2012 Styrtregn og flom blir det enda verre
DetaljerOmråde Start. Slutt. Utføring. Antall forsøk.
Test 1. G 1,8 m H vstand sentrum på kjeglene i bredden er 1,80 m og i lengden. vs at avstanden mellom og G er 27 meter. en starter ved å krysse linjen mellom og Tiden tas fra når ballen krysser linjen.
DetaljerHypotesetesting. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo. September 2007
Hypotesetesting Notat til STK1110 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo September 2007 Teorien for hypotesetesting er beskrevet i kapittel 9 læreboka til Rice. I STK1110 tar vi bare for
DetaljerLakselusinteraksjoner mellom oppdrettsfisk og villfisk 1.17 Hardangerfjorden som et modellområde
Lakselusinteraksjoner mellom oppdrettsfisk og villfisk 1.17 Hardangerfjorden som et modellområde Lakselus spres med vannmassene og kan sitte på alle laksefisk i norske farvann. Den mest tallrike verten
DetaljerLabyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene
Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning Introduksjon I dette spillet vil vi kontrollere en liten utforsker mens hun leter etter skatten gjemt inne i labyrinten. Dessverre er skatten beskyttet av
DetaljerSak: Oppdatert vurdering av forsyningssikkerheten inn mot Bergensområdet vinteren 2009-2010 Dokumentet sendes til: OED
Notat Sak: Oppdatert vurdering av forsyningssikkerheten inn mot Bergensområdet vinteren 2009-2010 Dokumentet sendes til: OED Saksbehandler / Adm. enhet: Anders E. Grønstvedt / Driftsplanlegging Sign....
DetaljerRekrutteringsbehov i kommunesektoren fram mot 2026
Rekrutteringsbehov i kommunesektoren fram mot 2026 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i kommunesektoren fram mot 2026. Beregningene er gjort ved bruk av KS rekrutteringsmodell. Data i modellen
DetaljerMU 2014. Totalrapport. Antall besvarelser: 113. Norsk Kulturråd. Svarprosent: 87% Totalrapport
Antall besvarelser: 113 MU 2014 Svarprosent: 87% HOVEDOMRÅDER 01 Grafen nedenfor viser enhetens samlede resultater på de ulike temaområdene i undersøkelsen. Hver temaområde består av flere enkeltspørsmål,
DetaljerSaksframlegg til styret
Saksframlegg til styret Møtedato 10.05.16 Sak nr: 019/2016 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - tredje tertial 2015 Vedlegg: Oppsummering nasjonale kvalitetsindikatorer Bakgrunn for
DetaljerRev.: 3 Brukerveiledning Teknisk Regelverk og Adobe Acrobat Reader Side: 1 av 10
Brukerveiledning Teknisk Regelverk og Adobe Acrobat Reader Side: 1 av 10 - ELEKTRONISK VERSJON... 2 1 ADOBE ACROBAT READER... 3 2 - ELEKTRONISK FORMAT... 5 2.1 Bokmerker og linker i innholdsfortegnelse...
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerKolonimaneten Apolemia dreper laks langs kysten
Kolonimaneten Apolemia dreper laks langs kysten Jan Helge Fosså og Lars Asplin Bakgrunn I 1997 fikk Havforskningsinstituttet melding om at en ukjent manet hadde slått til og drept laks i et oppdrettsanlegg
DetaljerMatematisk julekalender for 5. - 7. trinn, 2008
Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, 2008 Årets julekalender for 5.-7. trinn består av 9 enkeltstående oppgaver som kan løses uavhengig av hverandre. Alle oppgavene gir et tall som svar, og dette
DetaljerKreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund
Kreativ utvikling av engasjerte mennesker Fylkesmessa 2009 Kristiansund Hva er det kunden vil ha? Kompetansebasert Innovasjon Behovs etterspurt Innovasjon Markedet Oppvarmingsøvelser Simple focus Fokus
DetaljerLegge i flerbruksmateren
Flerbruksmateren kan inneholde flere papirtyper og -størrelser, for eksempel transparenter og konvolutter. Den er nyttig for utskrift på én side av fortrykt brevpapir, farget papir eller annet spesialpapir.
DetaljerMiljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden
Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen
DetaljerVedlegg 3. Strømmodeller for simulering av interaksjonen mellom ulike oppdrettsanlegg
Vedlegg 3 Strømmodeller for simulering av interaksjonen mellom ulike oppdrettsanlegg Hvordan kan en lokalitet påvirke en annen? Som de første i verden har Sintef Fiskeri og havbruk simulert strøm, hydrografi
DetaljerS1 Eksamen våren 2009 Løsning
S1 Eksamen, våren 009 Løsning S1 Eksamen våren 009 Løsning Del 1 Oppgave 1 a) Skriv så enkelt som mulig 1) x 1 x 1 x 1 x 1 1 x 1 x 1 x x 1 x 1 x 1 1 x 1 x 1 ) a b 3 a b 3 a 4a b 1 3 4a b 3 b 1 b) Løs likningene
DetaljerBehandling av tvangslidelse hos ung mann med svært lite motivasjon for behandling. Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark.
Behandling av tvangslidelse hos ung mann med svært lite motivasjon for behandling Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark. Gutt på 17 år Målperson Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos
Detaljeren leirskole for mennesker med utviklingshemning
Fjellheimen Leirskole en leirskole for mennesker med utviklingshemning Tekst: Marie Arstein Lykka Bildene er tatt av lærerne ved Fjellheimen Leirskole Å dra garn er en fast aktivitet på sommertid. 2 DESEMBER
DetaljerInformasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016
Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,
DetaljerIndekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet
Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Av Kristoffer Dybvik Kristoffer Dybvik er felthydrolog i Hydrometriseksjonen, Hydrologisk avdeling, NVE Sammendrag På de fleste av NVEs
Detaljer