NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER

Transkript

1 NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER NAL Akademi, Stavanger Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver

2 Innhold Kort om Byggforskserien Bruk av Byggforskserien Byggetekniske detaljer Kuldebroer Lufttetting Beregningsmodul Bakgrunn: Referansegruppe ledet av BE Informasjon/hjelpemidler rundt de nye kravene Veiledning Temaveiledning Ny NS 3031 Strakstiltak i Byggforskserien Oppdatering av blad i Byggforskserien Andre hjelpemidler/verktøy

3 Regelverk - hierarki Plan- og bygningsloven (pbl) med tilhørende forskrifter Tekniske forskrifter til pbl (TEK) Veiledning til TEK Temaveiledninger Anerkjente løsninger Standarder, NS, EN, ISO Godkjenninger og sertifiseringer Anerkjente kilder (bl.a. Byggforskserien) Annen faglitteratur Produktinformasjon Prosjekteringsverktøy Hvorfor bruke Byggforskserien? Finne løsninger Dokumentere valgte løsninger

4 Hovedprinsipper for dokumentasjon i revidert forskrift Energitiltak En liste med energitiltak med tilhørende krav til bygningskonstruksjoner og installasjoner må være oppfylt. Kravene kan fravikes dersom kompenserende tiltak gjør at bygningens energibehov ikke økes. En omfordeling mellom varmetapspostene er mulig kun innenfor visse minstekrav. Samlet netto energibehov En kontrollberegning skal vise at samlet netto energibehov ikke overskrider en fastsatt energiramme, angitt i kwh/m 2 oppvarmet BRA per år. Alle energiposter skal inngå i kontrollberegningen. Tap i varmesystemet medregnes ikke i netto energibehov.

5 Nye energiforskrifter - Energitiltak Energitiltak Krav Minstekrav U-verdi for yttervegg1) 0,18 W/(m 2 K) 0,22 W/(m 2 K) U-verdi for tak1) 0,13 W/(m 2 K) 0,18 W/(m 2 K) U-verdi for golv på grunnen og mot det fri1) 0,15 W/(m 2 K) 0,18 W/(m 2 K) U-verdi glass/vindu/dører 1) 1,2 W/(m 2 K) Samlet areal på maks 20 % av oppvarmet bruksareal (BRA) 1,6 W/(m 2 K) Normalisert kuldebroverdi, '' Ψ 0,03 W/(m 2 K) for småhus, og 0,06 W/(m 2 K) for øvrige bygninger, i forhold til oppvarmet bruksareal (BRA) Lufttetthet Årsmidlere temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg, η Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg, SFP-faktor Kjøling Temperaturstyring 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell. For småhus gjelder 2,5 luftvekslinger per time. 3,0 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell 70 % 2,0/1,0 kw/(m 3 /s) i næringsbygg (dag/natt) 2,5 kw/(m 3 /s) i boliger (hele døgnet) Automatisk utvendig solskjermingsutstyr eller andre tiltak for å oppfylle krav til termisk komfort uten bruk av lokalkjøling Natt- og helgesenking av innetemperatur til 19 C for bygningstyper der det kan skilles mellom natt, dag og helgedrift. Idrettsbygg skal ha natt- og helgesenking av innetemperatur til 17 C. 1) U-verdiene uttrykkes som gjennomsnitt for bygningsdelen. For vinduer, dører og glassfelter er det inkludert karm/ramme.

6 Omfordeling Prinsipp Kan fravike kravene til ett eller flere energitiltak hvis samlet varmetap ikke blir større enn om energitiltakene var tilfredsstilt hver for seg. Kan omfordele mellom: Transmisjonsvarmetap (mest aktuelt) Ventilasjonsvarmetap Infiltrasjonsvarmetap (frarådes) Σ(U A) Reell Σ(U A) Forskrift

7 Byggets netto energibehov (energirammer) Samlet netto energibehov skal ikke overskride fastsatt energiramme, angitt i kwh/m 2 oppvarmet BRA per år. Alle energiposter skal inngå i kontrollberegningen. Kontrollberegningen skal foregå etter regler fastsatt i NS Energirammer i TEK 8-21 b (kwh pr m 2 oppvarmet BRA per år): Småhus: /oppvarmet BRA Boligblokk: 120 Barnehage: 150 Kontorbygg: 165 Skolebygg: 135 Universitet/Høyskole: 180 Sykehus: 325 Sykehjem: 235 Hoteller: 240 Idrettsbygg: 185 Forretningsbygg: 235 Kulturbygg: 180 Lett industri/verksteder: 185

8 Sammenligning av metoder for energidokumentasjon i TEK

9 Energitiltak - dokumentasjon U-verdier Arealer Kuldebroer Lufttetthet Ventilasjonsanlegg Temperaturstyring Beregningsprogram fra Byggforsk kunnskapssystemer

10 Web-applikasjon

11 Overordnet prosjektering God energieffektivitet krever god planlegging og smarte valg på prosjekteringsstadiet. Forutsetninger: Kompakt bygningskropp Enkle konstruksjoner og detaljer God lufttetthet Ses i sammenheng med bygningens plassering/skjerming, orientering og utforming Reduksjon av vindusarealet, særlig på nordvendte fasader Eliminering av kuldebroer

12 Sperretak med "løst" takutstikk U-verdi med 350 mm iso.:0,13 W/(m 2 K) Kuldebroverdi ved vegg: 0,01 W/(mK) Aktuelle blader i Byggforskserien: U-verdier. Tak Isolerte skrå tretak med kombinert undertak og vindsperre Spesielle forhold for denne detaljen: "Løst" takutstikk gir enkel lufttetting. Inntrukket dampsperre ligger godt beskyttet. Unngå elføringer og innfelt belysning i himling.

13

14

15

16

17

18 Kaldt, ikke luftet loftsrom U-verdi med 350 mm iso.: 0,12 W/(m 2 K) Kuldebroverdi v/ vegg: 0,02 W/(mK) Aktuelle blader i Byggforskserien: U-verdier. Tak Skrå tretak med kaldt loft Spesielle forhold for denne detaljen: Ikke luftet loftsrom gir bedre lufttetning enn luftet loft. Det er enklere å hindre brannsmitte til loftet. Det må være inspeksjonsluke opp til loftsrommet, men ikke bruk rommet som lagringsplass. Den viste tilluftsåpningen bak takrenna må ivaretas.

19 Store flate tak Konstruksjons-beskrivelser finnes allerede i Byggforskserien U-verdier beregnet for enda strengere krav Kuldebroatlas finnes oppdateres og utvides

20 U-verdier Byggdetaljer Tabell 52 Beregnet U-verdi - Kompakte tak på dekke av betong Iso, d Isolasjonens varmekonduktivitet, l W/(mK) mm 0,031 0,034 0,035 0,036 0,038 0,041 0, ,13 0,13 0,12 0,11 0,10 0,09 0,08 0,07 0,14 0,14 0,13 0,12 0,10 0,09 0,08 0,08 0,14 0,14 0,13 0,12 0,11 0,10 0,09 0,08 0,15 0,14 0,13 0,13 0,11 0,10 0,09 0,08 0,16 0,15 0,14 0,13 0,12 0,10 0,09 0,08 0,17 0,16 0,15 0,14 0,12 0,11 0,10 0,09 0,17 0,17 0,16 0,15 0,13 0,11 0,10 0,09

21 Gjennomsnittlige U-verdier Kravene gjelder gjennomsnittlig U-verdi Varierende tykkelse over taket Takterrasser kan regnes inn i taket

22 Kuldebro - eksempel Byggdetaljer Tabell 24 Kuldebroverdier, Y t mm Y W/mK 148 0, ,19

23 Vegger Konstruksjonstyper og tilhørende U-verdier gitt i Byggforskserien Litt lite detaljer på enkelte konstruksjoner

24 Store isolasjonstykkelser Fare for konveksjon ved tykkelser over ca 150 mm Konveksjon hindres ved hjelp av lufttett papir midt i isolasjonssjiktet Papirbelagt isolasjonsplate Gjelder både i vegger og tak Fra Byggdetaljer

25 Kuldebroer Generelt for kuldebroer: Separate krav til kuldebroer Skal dokumenteres Energitiltak, kan omfordeles Nytt kuldebroatlas kommer! t mm Ψ W/mK 148 0, ,18

26 Utfyllende bindingsverk Byggdetaljer Utfyllende bindingsverk Eksempel: U-verdi: 0,18 W/m 2 K U-verdi-tap : 3,6 W/K Kuldebroverdi: 0,14 W/mK Kuldebrotap: 1,4 W/K

27 Anvisning 40 Tabell Kuldebroverdi for tilslutning mellom yttervegg av bindingsverk og etasjeskiller i betong. Varmekonduktivitet for kuldebrobryter, λ = 0,037 W/(mK). Bindingsverksvegg av tre i begge etasjer Dekke av 200 mm betong med kuldebrobryter Yttervegg mm 50 mm kuldebrobryter 36 x x x x mm kuldebrobryter 36 x x x x mm kuldebrobryter 36 x x x x 223 Kuldebroverdi W/(mK) 200 mm dekke 0,11 0,13 0,14 0,14 0,07 0,08 0,09 0,10 0,03 0,04 0,05 0, mm dekke 0,13 0,14 0,15 0,16 0,08 0,09 0,11 0,12 0,03 0,05 0,06 0,07

28 Dokumentasjon av kuldebroer Eksempel på beregning av varmetap fra kuldebroer Byggdetaljer , rev Boligblokk 20 m x 60, tre etasjer, utfyllende bindingsverk Overgangsdetalj Lengde, l m Antall Total lengde m Kuldebroverdi, Ψ W/(mK) Varmetap fra kuldebro W/K Tak/vegg ,10 16 Etasjeskiller/yttervegg ,10 32 Leilighetsskillevegg/yttervegg ,10 12 Vindusfelt/vegg, dør/vegg ,02 15 Vegg / golv på grunnen ,10 16 Vegghjørner ,05 2 Samlet varmetap fra kuldebroer 93 Normalisert kuldebroverdi, Ψ = samlet varmetap fra kuldebroer / oppvarmet bruksareal (BRA = m 2 ) 0,03 W/(m 2 K)

29 Vinduer Kuldebroverdi, langt ute: 0,02 W/(mK) Kuldebroverdi, lenger inne: 0,01 W/(mK) Aktuelle blader i Byggforskserien: Innsetting av vindu i vegger av bindingsverk Vinduer av tre Spesielle forhold for denne detaljen: For å få minst mulig kuldebrovirkningen bør vinduet plasseres innenfor vindsperra. Inntrukket vindu krever spesiell fuktsikring med membran, se også Byggdetaljer

30 To hovedalternativer for vinduer med store ruter: Vanlige karm/rammeprofiler med 3-lags isolerruter Isolerte karm/rammeprofiler med 2-lags isolerruter v/ Sivert Uvsløkk

31 Forbedringsmuligheter for karm-rammeprofilene - isolerte profiler U-vindu < 1,0 W/m²K fra Håndbok for planlegging av passivhus og lavenergiboliger v/ Sivert Uvsløkk

32 Utadslående trevinduer med tre-lags rute, argon 4SE-12Ar-4-12Ar-SE4 U-vindu, W/m²K 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2,0 Vinduets utvendige mål, (høyde=bredde), m U-vindu beregnet etter ISO , 3-lags isolerrute, antall belagte glass: 2, emisjonstall: 0,05, aluminium avst.list, gass: Argon, konsentrasjon: 90 %, bredde karm+ramme: 0,1 m, antall vert.sprosser: 0, antall hor.sprosser: 0, Ukr: 1,6 W/m²K Hulrom, mm TEK 97 Nytt krav i TEK 07 v/ Sivert Uvsløkk

33 Trevinduer med post og losholt og utenpåliggende sprosser, tre-lags rute, argon, isolerende avst.list, ε = 0,04 U-vindu, W/m²K 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2,0 Vinduets utvendige mål, (høyde=bredde), m U-vindu beregnet etter ISO , 3-lags isolerrute, antall belagte glass: 2, emisjonstall: 0,04, isolerende avst.list, gass: Argon, konsentrasjon: 90 %, bredde karm+ramme: 0,1 m, antall vert.sprosser: 1, antall hor.sprosser: 1, Ukr: 1,6 W/m²K Hulrom, mm Nytt krav i TEK 07 v/ Sivert Uvsløkk

34 Trevindu med isolert karm, 20 mm tre-lags rute, 90 % argon, ε = 0,04 isolerende avstandslist U-vindu, W/m²K 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2,0 Vinduets utvendige mål, (høyde=bredde), m Hulrom, mm Nytt krav i TEK 07 U-vindu beregnet etter ISO , 3-lags isolerrute, antall belagte glass: 2, emisjonstall: 0,04, isolerende avst.list, gass: Argon, konsentrasjon: 90 %, bredde karm+ramme: 0,1 m, antall vert.sprosser: 1, antall hor.sprosser: 1, Ukr: 0,9 W/m²K v/ Sivert Uvsløkk

35 Golv på grunnen / ringmur U-verdi med 250 mm isolasjon: 0,15 W/(m 2 K) Kuldebroverdi overgang til ringmur: 0,05 W/(mK) Aktuelle blader i Byggforskserien: Golv på grunnen med ringmur. Utførelse Golv på grunnen med ringmur. Varmeisolering, frostsikting og beregning av varmetap Spesielle forhold for denne detaljen: Bruk svillelist mellom ringmur og bunnsvill bindingsverk Legg kontinuerlig fuktsperre i golv som skjøtes med dampsperra i veggen Bruk drenerende masser for å hindre kapillærsug. Det fins ringmurselementer med lavere kuldebroverdi, se Teknisk Godkjenning.

36 Konstruksjoner under terreng Rev Tabell 21 U-verdi for yttervegger mot terreng Oppfyllingshøyde U-verdi uten oppfylling, U0 (W/(m2K))1) m 0,10 0,15 0,2 0,25 0,3 0,35 0,4 0,5 0,09 0,14 0,18 0,23 0,27 0,31 0,35 1,0 0,09 0,13 0,18 0,22 0,26 0,29 0,33 1,5 0,09 0,13 0,17 0,21 0,24 0,28 0,31 2,0 0,09 0,13 0,16 0,20 0,23 0,26 0,29 2,5 0,09 0,12 0,16 0,19 0,22 0,25 0,28 3,0 0,09 0,12 0,15 0,18 0,21 0,24 0,26 3,5 0,08 0,12 0,15 0,18 0,20 0,23 0,25 4,0 0,08 0,12 0,14 0,17 0,20 0,22 0,24 4,5 0,08 0,11 0,14 0,17 0,19 0,21 0,23 5,0 0,08 0,11 0,14 0,16 0,18 0,20 0,22 5,5 0,08 0,11 0,13 0,16 0,18 0,20 0,21 6,0 0,08 0,11 0,13 0,15 0,17 0,19 0,21 6,5 0,08 0,10 0,13 0,15 0,17 0,18 0,20 7,0 0,07 0,10 0,12 0,14 0,16 0,18 0,19

37 Lufttetthet Vindsperre Som vindsperre brukes plater og rullprodukter Skjøtene og gjennomføringene er de svakeste punktene. Alle skjøter og ender må ha anlegg mot fast underlag og klemmes med lekter. Rullprodukter kommer i store formater, og det reduserer antall skjøter og potensielle lekkasjepunkter. Dampsperre Klem alltid mot fast underlag med lekter eller plater. Inntrukket dampsperre gir enkel lufttetting. Panelbord gir ikke god nok klemming. Klemming med vindusbelistning eller andre pyntelister gir vanligvis for dårlig klem.

38 Lufttetthet detaljer og gjennomføringer Gjennomføringer må planlegges og utføres slik at man ikke ødelegger tettheten til sperresjiktene. Gjennomføringer gjennom ytterkonstruksjon bør reduseres til et minimum og bør være planlagt på forhånd slik at det er mulig å få til god tetning. Noen kritiske detaljer: Ventilasjonskanaler og -anlegg må legges innenfor tette- og isolasjonssjikt, også av energimessige grunner. Kanalgjennomføringer i taket må tettes omhyggelig. Alle gjennomføringer for el og VVS må være planlagt ved at det er lagt inn trekkerør og stusser Loftsluker må være helt tette. Innfelt belysning i himling i yttertak må unngås. Balkong bør ikke lages med utkragende bjelker. Skorsteiner av lettklinkerblokker må være pusset eller slemmet på alle fire sider i hele skorsteinens høyde. Vindussmyg i lettklinkerblokker må være pusset eller slemmet. Røroppstikk gjennom golv må tettes.

39 Utviklingsprosjekter Forskningsprosjekter Høyisolerte konstruksjoner Kuldebroer atlas Lufttetthet Inneklima og varmekomfort Oppdatering av blad i Byggforskserien blad innenfor energiområdet Oppdateres fortløpende og i løpet av overgangsperioden Utvikling av Byggforsk kunnskapssystemer Beregningsmoduler Nedlastbare tegninger i DAK-format

40 Håndbøker Anvisninger Rapporter Prosjektrapporter

41 Produktdokumentasjon Teknisk godkjenning Dokumentert produksjonskontroll Dokumenterte egenskaper Godkjent funksjon Godkjent bruksområde Konkurransefortrinn for produsent Sikkerhet for bruker Akseptert nasjonalt og internasjonalt

42 Finnes i tre formater papir, CD og web