FORSAMLINGEN AV EUROPEISKE REGIONER ERKLÆRINGEN OM REGIONALISME I EUROPA

Transkript

1 FORSAMLINGEN AV EUROPEISKE REGIONER ERKLÆRINGEN OM REGIONALISME I EUROPA

2 oversjøiske regioner 1 European unification Reconhecimento do regiona Subsidiarietat Proximité

3 Forord Forsamlingen av europeiske regioner (AER) kjemper for at regionalisme skal bli anerkjent ikke bare av den Europeiske Union, men også utover dette. I en tid da den Europeiske Union styrker sin stilling i Europa får regionene en stadig viktigere rolle i samlingsprosessen. Temaer som fordeling av ansvar og samarbeid i partnerskap mellom ulike politiske nivåer tas stadig opp, med subsidiaritetsprinsippet som utgangspunkt for definering av de enkeltes roller. Regionalismebevegelsen er sterk innen EU, så vel som utenfor. Den er drevet av troen på at makten som er fordelt til den Europeiske Union, (medlems-) statene og regionene er komplementær. Regioner, fødererte stater og autonome lokalsamfunn er de viktigste bærekreftene i demokratiet. De støtter opp om kulturellt mangfold i Europa og er de sentrale partnere i den sosio-økonomiske utviklingen. Derfor bør de gis mulighet til å ta ansvar for politikkområder der de har komparative fortrinn, blant annet innen økonomi (sysselsetting), kultur, miljø, regional planlegging, vitenskapelig forskning etc. Erklæringen om regionalisering, vedtatt av Forsamlingen av europeiske regioner (AER) utgjør en pålitelig guide for regioner som er på vei mot utvidelse og styrking av sin makt. Dokumentet setter normer og standarder, det er en samling sjømerker og vadestener. Det er ikke noe charter som fastsetter minimumsnormer for godkjennelse av regioner. Det rike mangfoldet av regioner i AER avgir et stort antall modeller og strukturer som kan bidra til å gjøre den regionale utvikling strømlinjet. Erklæringen om regionalisme legger opp linjer for hvordan regionene som er med i AER utvikler seg. Slikt sett følger de AERs målsetning om styrking av den regionale utvikling. Med denne erklæringen ønsker AER sammen med medlemmene å vise hva den arbeider for. Disse kan styrke og berike AER. Erklæringen er distribuert, presentert og diskutert innenfor AER så vel som utenom. Som forhenværende og nåværende presidenter i AER ønsker vi å styrke regionalisme i Europa, og gjennom dette gi regioner mulighet til å påta seg mer ansvar i et Europa som er nærmere sine innbyggere. alismo Jordi Pujol i Soley President i Assembly of European Regions (1992/1996) President i Catalonia Luc Van den Brande President i Assembly of European Regions Ministerpresident i Flanderns regjering du citoyen 2

4 Respeto della diversidad Innledning ABTOHOMII Föderale Ordnung R Demokrazia Decentralisering Forsamlingen av europeiske regioner (AER) møtte i Basel den 4. desember 1996: 1. Stillingstagende til at AER representerer omlag 300 regioner i Europa med ulik størrelser og ulike administrative og politiske strukturer, og en befolkning på tilsammen nesten 400 millioner; 2. Stillingstagende til at Regionene har forskjellige status, noe som varierer ut fra historisk bakgrunn, kulturell utvikling og den enkeltes styresett. Regionene gir uttrykk for den territoriale organiseringen i den enkelte stat. Samtidig som at dette mangfoldet respekteres, gir denne erklæringen uttrykk for Regionenes mål om å fremme regionalismen innenfor rammen av styringsstrukturen i det enkelte land, enten den er en føderal, desentralisert eller autonom. Denne erklæringen må ikke oppfattes som bindende overfor regionene i forhold til disse styringsstrukturer; 3. Stillingstagende til at regionene er et vesentlig og uerstattelig element i den europeiske utviklingen og integreringen; 4. Oppmerksom på at regionene har ulik bakgrunn og funksjoner. Noen har et historisk grunnlag, basert på enkelte samfunn, etniske grupper, eller nasjoner, mens andre er opprettet som administrative områder med et forvaltningsansvar som er delegert fra nasjonalstaten; 5. Stillingstagende til viktigheten av integrerings- og regionaliseringsprosesser i Europa; 6. Konstaterer at mennesker i økende grad identifiserer seg med sin region, ved sine historiske, språklige, kulturelle, samfunnsmessige, okonomiske og geografiske trekk, noe som varierer i et uendelig mangfold; 7. Stillingstagende til at statene som har sterke regionalpolitiske enheter, dvs. med lovgivende myndighet og egen økonomi, er i stand til å finne optimale løsninger for sine nærings- og samfunnsmessige problemer; 8. Stillingstagende til at den regionale virkeligheten rettferdiggjør at regionene deltar i statlige internasjonale organ og aktiviteter; 9. Oppmerksom på at regionene, innenfor de nasjonale lovgitte rammene, framstår som et uunnværlig element innen demokrati, desentralisering og selvråderett, ved å åpne for at innbyggerne identifiserer seg med sitt regionsamfunn, og ved å utvide mulighetene for medvirkning på den offentlige arena; 10. Oppmerksom på at regionene og deres innbyggere har uendelige muligheter for å gjennomføre og videreutvikle politisk, økonomisk og kulturelt samarbeid seg i mellom, til gjensidig fordel; 11. Tar til etterretning det enorme potensialet for politisk, samfunnsmessig, økonomisk og kulturelt samarbeid mellom europeiske regioner, og hvilken betydning slikt samarbeid, på innenriks eller internasjonalt plan, eller på tvers av felles landegrenser, har for å utvikle en forenet og samhørig (regionalt utjevnet) Europa, og for å bedre kunnskap og forståelse i befolkningen for europeiske handlinger; 12. Stillingstagende til at regional medvirkning overfor beslutninger i europeiske organ bidrar til at EU kan bli mer tilgjengelig for innbyggerne, i tråd med subsidiaritetsprinsippene; 13. Stillingstagende til relevansen av Europarådets forslag til en Europeisk Konvensjon for Regionalt Selvstyre (1996) og Europaparlamentet "Felleskonvensjon for Regionalisering" (1988); 14. Overbevist om betydningen av denne erklæringen. Den gjenspeiler en politisk vilje og egne ønsker som regionene vil fremme i Europa, samtidig som variasjonen mellom situasjoner i regionene taler for flere ulike løsninger; har sluttet seg til erklæringen som følger: 3

5 Artikkel 1 Regionen: definisjon og konsept 1. Regionen er det geografisk avgrensete og lovfestede organet som er etablert på et nivå umiddelbart under Staten, og som er gitt politisk selvstyre. 2. Regionen skal erkjennes i statsforfatningen, eller annen lov, som garanterer selvstyre, identitet, forvaltningsområder og organisering. 3. Regionen skal ha egne reglement, lovfestet selvstyre eller annen lov, som skal være forankret i lovene for styringssystemet i den enkelte stat, og som i det minste fastlegger organisasjonsform og myndighet. Regionens status kan bare justeres i samråd med den aktuelle regionen. Regioner innenfor en Stat kan ha ulik status, i samsvar med eventuelle historiske, politiske, samfunnsmessige eller kulturelle forskjeller. 4. Regionen er et uttrykk for en bestemt politisk identitet. Dette uttrykket kan ha forskjellige politiske former. Disse vil gjenspeile den demokratiske viljen i den enkelte region til å ta i bruk den politiske organisasjonsformen som den selv foretrekker. Regionen skal ha egne ressurser og ansatte, og velge et våpen (merke) som representerer den utad. Artikkel 2 Organisering og styringsstrukturen 1. Regionen og dens status skal være juridisk forankret. 2. En folkevalgt forsamling og et utøvende organ skal være grunnlaget for regionens styringsstruktur. Den enkelte region alene avgjør hvordan dette organiseres. 3. Den folkevalgte forsamlingen skal bestå av representanter som er direkte valgt i et fritt og hemmelig valg, der alle deltar likt. Forsamlingen kan få delegert juridisk ansvar innenfor de juridiske rammene i det enkelte land. 4. Den folkevalgte forsamlingen skal ha politisk ansvar for det utøvende organet, på grunnlag av lovens premisser og prosedyrer i det enkelte land. 5. Medlemmer i både den folkevalgte forsamlingen og det utøvende organet skal ikke overstyres av Statlige myndigheter. En slik overstyring ville eventuelt hindre den frie utøvelsen av den enkelte regions funksjoner. Artikkel 3 Myndighet og forvaltningsområder 1. Makt- og ansvarsfordeling mellom Staten og regionene skal nedfelles i grunnloven eller annen lovgivning i det enkelte land, i tråd med politiske desentraliserings- og subsidiaritetsprinsipper. Offentlige funksjoner bør, ut fra disse prinsippene, utøves på et nivå som er så nær den enkelte borger som mulig. 2. Håndheving av nasjonale lover, enten direkte eller gjennom delegering, bør som regel være et regionalt ansvar. 3. Den enkelte region bør være ansvarlig for alle funksjoner som først og fremst har et regionalt perspektiv. 4. I de tilfeller der Staten har en egen administrasjon på regionalt nivå, skal tilsvarende personal- og okonomiske ressurser overfores til de regionale organ, for å unngå duplisering 5. Regionene skal håndheve sine forvaltningsområder individuelt. Regionene innenfor en enkelt Stat skal, der det er hensiktsmessig, forsøke å harmonisere aktivitetene innenfor sine myndighetsområder. Regionene skal om nødvendige enes om prosedyrene for å oppnå dette. 6. Statlige vedtak og tiltak som påvirker regionale ansvarsområder og interesser - særlig tiltak som har følger for deres egen eller den lokale forvaltningens økonomi, og avgjørelser som berører omfanget av regionenes juridiske myndighet - bør ikke iverksettes uten tilslutning på forhånd i den aktuelle regionen. Vedlegg til artikkel 3, avsnitt 1 Eksempler på regionale forvaltningsområder i dag: - regional næringspolitikk - regional planlegging, utbygging og boligbygging - telekommunikasjon og transportinfrastruktur - energi og miljø - landbruk og fiskepolitikk - utdanning på alle nivå, universiteter og forskning - kultur og media - helsepolitikk - reiseliv, fritid og idrett - politi, lov og orden 4

6 Artikkel 4 Finansiering 1. Den enkelte region skal ha økonomisk selvstyre, med egne ressurser som er tilstrekkelige for å utvikle sine ansvarsområder fullt ut. Regionen skal styre ut fra økonomiske prinsipper for effektiv ressursbruk, tjenesteproduksjon overfor egne innbyggere, og en åpen budsjettbehandling. 2. Grunnloven eller annen nasjonal lovgivning skal fastlegge grunnprinsippene for offentlig økonomi og inntektsfordeling, samt nasjonale retningslinjer for regional budsjettstyring. Regionene skal også spille en avgjørende rolle i utforming av den sentrale okonomiske politikken og lovgivningen. Ripartizione delle competenze Regionale bevoegdheid Artikkel 5 Regionens økonomiske ressurser 1. Regionens økonomiske ressurser skal primært bestå av skatteinntekter, både direkte betalt og overfort via nasjonalstaten. 2. Regionens inntekter skal dekke kostnadene for sine forvaltningsområder. Til dette formålet skal regionen ha krav på en hensiktsmessig andel av landets skatteinntekter. Inntektene skal være tilstrekkelig og konsentrert i et lite antall hovedkilder, slik at en stabil budsjettstyring blir mulig, og en bærekraftig økonomisk politikk kan legges til grunn. 3. Loven i det enkelte land skal gi regionen rett til å kreve inn egne skatteinntekter, og å definere inntektskildene. Til dette formålet skal regionen sette egne kriterier for skatter og avgifter. Dersom loven tillater det, kan skatt kreves utover nasjonalt fastsatte inntektskilder og nivå. 4. I tilfeller hvor flere kommunale myndigheter deler den samme skatteinntektskilden, skal størrelsen og fordelingsnøkkelen bestemmes ved lov. Statlige rammetilskudd skal ha prioritet over særtilskudd. Særtilskudd skal reguleres kun gjennom lovgitte kriterier. 5. Dersom regionen ikke kan kreve inn skatt direkte skal den kunne påvirke de relevante organ og skatteprosedyrene. På tilsvarende måte skal regionen medvirke i sammensetning og prosedyren av eventuelle sakkyndige rettsapparat til dette formålet. 6. Regionen kan søke lånefinansiering av investeringer, eventuelt innenfor lovgitte rammer. Loven skal fastlegge kredittbegrensinger og overvåkning av deres lovlighet. 5

7 Artikkel 6 Økonomisk utjevning mellom regioner 1. Solidaritetsprinsippet medfører et behov for et økonomisk utjevningssystem i det enkelte land. Formålet og fordelingsmodellen for økonomisk utjevning skal fastlegges i grunnloven eller annen lov. Ulik fordeling av utgiftsbehov mellom regionene skal vurderes på grunnlag av objektive kriterier. Den økonomiske utjevningen bør imidlertid ikke være til hinder for at de regionene som får redusert nettoinntekt kan bruke deres skatteinntekter på en hensiktsmessig måte. Kommunenes behov skal også vurderes i den økonomiske utjevningen. Omfordeling av ressursene skal skje både gjennom utbetaling av statstilskudd, og overføringer mellom regionene. 2. Solidaritetsprinsippet skal også uttrykkes i EU, for å redusere ulikheter mellom regionene, og dermed å oppnå målet om sterkere samfunnsmessig og økonomisk enhet i Europa. EUs Strukturfond skal være ett virkemiddel for å oppnå dette målet. Effektiv ressursbruk Artikkel 7 Medvirkning overfor nasionalstaten 1. Regionene skal ha en hensiktsmessig rolle innenfor statlige lovgivende organ. 2. Dersom sentrale beslutninger kommer til å påvirke regionenes ansvarsområder, skal Staten, innenfor sine fullmakter, tilrettelegge for og koordinere medvirkning fra de regionale styringsorgan. 3. Regionene skal delta i oppnevning av juridiske organ med et ansvar for å megle i maktfordelingskonflikter mellom Staten og regionene. Eventuelle konflikter mellom regionene og Staten skal løses enten gjennom forhandling eller i retten. Artikkel 8 Staten og regionene 1. Forholdene mellom Staten og dens regioner, og regionene seg imellom, skal bygge på gjensidig respekt, samarbeid og solidaritet. Regionene og Staten skal fremme samarbeid, og unngå tiltak som kan begrense utøvelsen av myndighet og ansvar hos hverandre. 2. Statens eventuelle kontrollfunksjoner overfor regionene skal reguleres av grunnloven eller annen lov. 3. Regionene bør kunne tillates å inngå avtaler med andre regioner innenfor den samme Stat. 4. Som regel bør styringsmyndighet utøves av regionene, og bare i særtilfeller av Staten. 6

8 Solidarnosc Cooperarea mutuale Artikkel 9 Regionene og lokale myndigheter 1. Gjennom utøvelse av sine delegerte myndigheter skal regionen og lokale myndigheter samarbeide med gjensidig tillit og i tråd med subsidiaritetsprinsippet. Regioner og lokale myndigheter skal bruke de nødvendige tiltak for å fremme gjensidig samarbeid, med tanke på at regionene kan utøve kontroll overfor lokale myndigheter. 2. Lokale myndigheter skal tas til råd om alle tiltak som kan påvirke deres egne ansvarsområder eller interesser, i praksis alt som kan ha økonomiske virkninger for lokale myndigheter. Artikkel 10 Regionene og internasjonale forhold 1. Regionene skal ha kompetanse til å handle på internasjonalt nivå. De kan slutte seg til avtaler eller protokoller med internasjonal karakter, som eventuelt må godkjennes av den nasjonale regjeringen når dette er nødvendig. 2. Regionene skal fremme samarbeid mellom to eller flere regioner, både innenfor og på tvers av landegrensene, med sikte på å gjennomføre felles aktiviteter. 3. Der det er hensiktsmessig skal regionene, enkeltvis eller sammen med andre regioner, kunne etablere egne kontor i andre Stater og i internasjonale fora. 4. Regionene skal medvirke i sin Stats internasjonale aktiviteter i spørsmål som berører deres ansvarsområder eller grunnleggende interesser, i samsvar med gjeldende lover og tatt i betraktning kravene i avsn.1 i denne artikkel. 5. Staten skal rådføre seg med regionene i forkant av internasjonale vedtak i spørsmål som berører regionenes grunnleggende interesser. Dersom Staten ønsker å inngå en internasjonal avtale som påvirker regionenes ansvarsområder, skal regionene delta i drøfting og sluttføring av beslutningsprosessen. Slik medvirkning skal gjennomføres i samsvar med gjeldende lover om forhold mellom Stat og region. Eventuelle avtaler skal dessuten være i innenfor rammen av den gjeldende maktfordelingen mellom Stat og region i det enkelte land. 7

9 Artikkel Regioner som deler landegrenser skal fremme samarbeid over grensen, i samsvar med relevante innenriks- og internasjonale lover. 2. Tatt i betraktning innenriks lovgivning og internasjonale avtaler mellom Stater, skal Regionene og samarbeit på tvers av landegrenser regionen tillates å slutte seg til avtaler på tvers av landegrenser, med sikte på å utvikle samarbeid innenfor deres forvaltningsområder. 3. Regioner skal, innenfor lovverket i den berørte Stat, ha rett til å etablere fellesorgan for drøfting og samhandling. 4. Aktiviteter i regi av disse fellesorgan skal kunne reguleres av det aktuelle rettsapparatet på den samme måten som overfor regionen. Artikkel 12 Regionene og den Europeiske Unionen 1. Den Europeiske Unionen (EU) skal anerkjenne regionene i medlemslandene, og foreninger med regional karakter, som aktivt medvirkende parter i politikken. EU skal ha et organ med regional representasjon, som medvirker i beslutninger av regional karakter. Deltakere i dette organet skal oppnevnes av regionene. 2. Regionene kan henvende seg direkte til EU organ. Slike henvendelser kan også gjøres av flere regioner i fellesskap. EU, og medlemslandene der aktuelle regioner befinner seg, skal anerkjenne deres fullverdige status. 3. Regionene bør, innenfor sine forvaltningsområder eller interessefelt, medvirke i utviklingen av sitt lands politiske linje overfor EU organ. 4. Når en sak er utelukkende et regionalt anliggende, eller har særlig innvirkning eller interesser for en eller flere regioner, skal ikke Staten kunne avvike fra regionens syn, med mindre det finnes innenriksjuridiske krav for å sikre nasjonal enhet. Staten må begrunne sine vurderinger hvis de avviker fra regionens syn. I slike saker skal regionen kunne delta direkte i beslutningsprosessene i EU organ, og skal ha rett til å være representert i sitt lands delegasjon. 5. Regionene skal, innenfor sitt kompetanseområde, iverksette EU lov. 6. Regionene skal koordinere støtte fra EU fondene i spørsmål innenfor sine forvaltningsområder. Regionene skal i slike tilfeller samordne seg direkte med EU, uten å måtte gå gjennom nasjonalstaten. 7. Regionene kan slutte seg til avtaler som tar sikte på å bedre iverksettingen av EU politikken. Rettsapparatet skal overvåke regionenes iverksetting av EU lov. Staten og regionene skal holde hverandre informert om sine respektive tiltak som tar sikte på å iverksette EU lov og -program. 8. Dersom tiltak i regi av EU organ har virkning for regionenes interesser og ansvarsområder, skal de ha rett til å prosedere i Europadomstolen. 9. Loven om valg av representanter til Europaparlamentet skal gjelde for regionale valgkretser når den enkelte stat har desentralisert disse politiske eller administrative funksjoner. 10. Kontakt mellom Europaparlamentet og regionale styringsorgan må tilrettelegges, siden disse styringsorgan direkte representerer den enkelte borgerens vilje. 8

10 Regionalismin vahvistaminen ΙΑΠΕΡΙΦΕΡΕΙΑΚΗ ΣΥΝΕΡΓΑΣΙΑ Politisk och social stabilitet Artikkel 13 Avsluttende merknader 1. Forsamlingen av europeiske regioner (AER) slutter seg til denne erklæringen, som har iboende politisk karakter, og har mål om å fremme og styrke regionalismen i Europa. Dette dokumentet er ikke juridisk bindende. Tatt i betraktning den store variasjonen i situasjoner og mål mellom regioner, bør denne erklæringen tjene som en veileder i enkelte regioner, med grunnleggende standardvurderinger og mål for regionalisering. 2. AER med sine medlemmer skal etter behov henvende seg til nasjonale regjeringer, EU organ og andre europeiske organ, med sikte på å oppnå målene i denne erklæring. 3. Denne erklæring legger til grunn at en region er den beste organisasjonsformen for å lose regionale spørsmål på en hensiktsmessig og uavhengig måte. De europeiske statene skal, så langt som mulig, forsøke å delegere styringsmyndighet til regionene, overføre tilstrekkelige økonomiske ressurser, samt revidere den internasjonale lovgivningen etter behov. 4. AER med sine medlemmer skal dessuten oppfordre til samarbeid mellom europeiske regioner på alle nivåer. For at hensiktsmessige regionale strukturer skal bli etablert, skal AER tilby støtte i regionaliseringen der det er behov, gjennom å foreslå endringer i grunnlov eller statsforfatning. 9

11 5. Samarbeid over landegrenser styrker og konsoliderer regionalismen. Samarbeid over landegrenser bidrar til å styrke regional identitet, og fremmer dermed politisk og samfunnsmessig stabilitet. 6. Regionkomiteen ("Committee of the Regions") er etablert innenfor EU, og Forbundet for kommunal- og regionalforvaltning i Europe ("Congress of local and regional authorities in Europe") innenfor Europarådet. Disse organene representerer et stort framskritt for regionalismen i Europa. På lengere sikt er målet å etablere et Regionenes Europa ("Europe of the Regions") som et tredje styringsnivå. Dette ville innebære at Committee of the Regions får status som et genuint regionalt organ. 7. AER med sine medlemmer skal støtte foreninger for lokalemyndigheter. Men det sentrale målet skal likevel være å utvikle en genuin regional identitet. 8. AER skal overvåke framdriften for å oppnå disse målene i den enkelte europeiske Stat. 10

12 Seules les versions française, anglaise, allemande, espagnole et italienne de ce document font foi. L'Assemblée des Régions d'europe remercie les régions membres qui ont assuré elles-mêmes les traductions de cette Déclaration dans les autres langues. Only the French, English, German, Spanish and Italian versions are authentic. The Assembly of European Regions would like to thank the member regions which translated the Declaration themselves into the other languages. Nur die französische, englische, deutsche, spanische und italienische Fassung sind maßgeblich. Die Versammlung der Regionen Europas bedankt sich bei allen Mitgliedsregionen, die selbst für die Übersetzung der Erklärung in die anderen Sprachen Sorge getragen haben. Unicamente dan fe las versiones en francés, inglés, alemán, español e italiano. La Asamblea de las Regiones de Europa expresa su agradecimiento a las Regiones miembros que han efectuado las traducciones de la presente Declaración en los otros idiomas. Soltanto la versione francese, inglese, tedesca, spagnola e italiana fanno fede. L'Assemblea delle Regioni d'europa ringrazia le Regioni membre che hanno reso possibile la traduzione di questo documento nelle altre lingue. Assemblée des Régions d Europe Assembly of European Regions Versammlung der Regionen Europas Asamblea de las Regiones de Europa Assemblea delle Regioni d Europa Secrétariat Général Immeuble Europe 20, Place des Halles F Strasbourg Cedex (France) : (+33) : (+33) aerpress@sdv.fr