Bergenhus, Årstad gnr 163 bnr 490 m.fl. Plannr HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS REGULERINGSPLAN FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bergenhus, Årstad gnr 163 bnr 490 m.fl. Plannr. 1904 00 00 HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS REGULERINGSPLAN FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE"

Transkript

1 Bergenhus, Årstad gnr 163 bnr 490 m.fl. Plannr HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS REGULERINGSPLAN FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Mai 2010

2 Side 2 av 45 FORORD Reguleringsplanen er laget fordi Stiftelsen Bergen Diakonissehjem har behov for å utvikle sitt tomteareal videre for å møte viktige samfunnsmessige utfordringer. Reguleringsplanen er en del av utviklingen av Nye Haraldsplass, som beskrives i sykehusets strategiplan: Som ideell virksomhet tar Haraldsplass Diakonale Sykehus samfunnsansvar ved å: Møte fremtidens sykdomspanorama og befolkningsutvikling Fornye bygningsmasse som ikke lenger er tidsmessig Ta i bruk nye behandlingsmetoder og ny teknologi Sikre større fokus på sikkerhet og kvalitet Utvikle et attraktivt arbeidsmiljø Nye Haraldsplass er en kombinasjon av ny arkitektur, et sykehusinnhold som er tilpasset pasientenes behov for moderne behandling, og en positiv opplevelse for pasient og pårørende i en krevende livssituasjon. Arkitektur: Nye Haraldsplass er også fornyelse av bygningsmasse både ved nybygg og gjennom rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Dette muliggjør enerom og sengetun med enklere logistikk, større konfidensialitet, bedre forpleining og et bedre arbeidsmiljø. Innhold: Nye Haraldsplass er universitets- og lokalsykehus med spissfunksjoner. Sykehuset drives etter avtale med Helse Vest RHF. Nye Haraldsplass inneholder: Et bredt indremedisinsk tilbud for akutte syke - med de fleste spesialiteter Kirurgi og ortopedi, inkl. dagkirurgisk tilbud Lindrende behandling for de alvorligste syke Spesialisthelsetjenester for eldre Et omfattende poliklinikktilbud med radiologi og laboratorietjenester Tverrfaglige støttefunksjoner Et bredt undervisningstilbud og utvalgte forskningsområder En arena for læring, mestring og forebygging Opplevelse: Omsorg inspirert av den barmhjertige samaritan Enerom eller flersengsrom etter pasientens behov Forpleining med høy standard Pasientens møte med medarbeidere som er bevisst på pasientens fysiske, psykiske og åndelige behov Et trivelig arbeidsmiljø med arbeidsglede som eneste smittekilde Sentral beliggenhet med stor, vakker tomt. Haraldsplass Diakonale sykehus har i senger og ca. 600 stillinger. Sykehusets budsjett er ca. 550 mill. kr. Kapasiteten ønskes utvidet til ca. 230 senger etter ferdig utbygging av Nye Haraldsplass. Nytt sengebygg utgjør den største delen av ny sykehusutbygging. I tillegg kommer noe utvidelse av behandlingsarealene, mindre deler av annen sykehusdrift, samt noe utvidelse av Bergen Diakonale høgskole.

3 Side 3 av 45 Prosessen har vært slik frem til nå: 1. gangs behandling og offentlig ettersyn: Etter dialog med Bergen kommune ble det til 1. gangs behandling levert et planutkast med to alternativer: der hoveddelen av ny utbygging hhv. var vist i front, alternativt i bakkant av eksisterende bygningsmasse. Dette planutkastet ble førstegangs behandlet i kommunen i Innsending til 2. gangs behandling, første gang: Parallelt med planarbeidet ble det gjort omfattende analyser i sykehuset som viste at det trenger en utbygging både for behandlingsarealer og for sengekapasitet. Analysene viste også at ny sengekapasitet må tilknyttes til den fremre delen av eksisterende bygningsmasse i en relativt flat bygningsstruktur. Både ut fra rene drifts- og logistikkhensyn, av hensyn til pasientforventninger og -trivsel og av økonomiske hensyn vil det være umulig å etablere nødvendige sengearealer et annet sted. En ekspansjon av behandlingsarealer følger som en konsekvens både av sengetallsøkningen og den arbeidsfordeling som nå er vedtatt mellom Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass Diakonale Sykehus. Slik kapasitet må legges i bakkant og integreres med øvrige behandlingsarealer. Reguleringsplanen må også gi rom for en ekspansjon for høyskolen østover fordi en da vil unngå bebyggelse i parkarealene i forkant av dagens høgskolebygg. Det ble sendt inn et planforslag til 2. gangs behandling med utgangspunkt i overnevnte. Fagetaten sendte planforslaget videre til byrådsavdelingen med negativ innstilling. Retur til fagetaten, dialog om revidert forslag: Byrådsavdelingen sendte forslaget i retur og fagetaten ble bedt om å kontakte forslagsstiller med sikte på å etablere en dialog om bearbeiding av planforslaget. Stiftelsen har etter dette bearbeidet forslaget kraftig. I denne nye dialogen med fagetaten har hensynet til landskapet samt hensynet til den kulturminneverdien som ligger i den sørlige delen av eksisterende bygningsfasader, vært sentralt. I forkant av eksisterende bygningsmasse er det nå kun vist et lavt nybygg i sørlig del, noe som gir godt innsyn til den verneverdige eksisterende bebyggelsen. Den valgte løsningen gir større kostnader og store logistikkmessige utfordringer. Stiftelsen har likevel valgt å fremme forslaget slik det nå foreligger fordi dette tar best hensyn til andre allmenne hensyn som er påpekt i prosessen (kulturminner, park, allè, elvebredde, landskap). Når det gjelder den nordlige delen har det ikke vært mulig å oppnå enighet med fagetaten. Dette på grunn av landskapsvirkningen. Samfunnet har et sterkt behov for det nye sengebygget og stiftelsen mener derfor det er avgjørende allmenne hensyn som tilsier at nybygget må kunne oppføres slik det nå er foreslått. Det er viktig å huske på det enkle utgangspunktet at dette er en diskusjon om hvordan sykehusets eget område best kan utnyttes for å ivareta fellesskapets og sykehusets interesser. For at Stiftelsen Bergen Diakonissehjem skal kunne drive sykehus og høyskole i årene framover, kreves det en veltilpasset og tidsmessig bygningsmasse. Den reguleringsplanen som nå foreligger gir mulighet for å utvikle virksomhetene videre. Samtidig er det tatt hensyn til kvalitetene i området: de eldre bygningsfasadene og den vakre lindealleen samt eksisterende park og elvebredde. Stiftelsen ønsker å bygge et moderne bygg med høy arkitektonisk kvalitet som er energieffektivt og miljøeffektivt og der universell utforming vil ha en sentral plass. Som privat, ideell aktør er Stiftelsen beredt til en satsing til beste for byens og Hordalands befolkning. Bergen Terje Steen Edvardsen Adm.dir. Stiftelsen Bergen Diakonissehjem

4 Side 4 av 45 INNHOLD 1. SAMMENDRAG NØKKELOPPLYSNINGER BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET PROSESS GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PLANOMRÅDET DAGENS SITUASJON BELIGGENHET OG AVGRENSING AREALBRUK I TILSTØTENDE OMRÅDER EKSISTERENDE BEBYGGELSE LANDSKAPSTREKK OG SYNLIGHET SOLFORHOLD VEGETASJON OG VASSDRAG FRILUFTSINTERESSER KULTURMINNEVERDIER VEI OG TRAFIKKFORHOLD STØY OFFENTLIG KOMMUNIKASJON VANN OG AVLØP ENERGI RISIKO OG SÅRBARHET PRIVATRETTSLIGE BINDINGER UTREDNINGER I HHT. FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING FORSLAG TIL PLAN REGULERINGSFORMÅL BYGGEFORMÅL GRØNNE AREALER PARKERING TRAFIKKAREAL RISIKO OG SÅRBARHET ANNET KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER ESTETIKK KONSEKVENS FOR NABOER TRAFIKKFORHOLD KULTURMINNER FRILUFTSAKTIVITET, NATUR, BARN OG UNGES INTERESSER PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD RISIKO OG SÅRBARHET INFRASTRUKTUR NÆRINGSINTERESSER JURIDISKE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN MERKNADER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN KOMMENTARER TIL FAGNOTAT VED OFFENTLIG ETTERSYN, MERKNADER VED OFFENTLIG ETTERSYN FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR... 42

5 Side 5 av 45 FIGURER Figur 1: Avgrensing av planområdet Figur 2: - Arkeologisk undersøkelsesområde med avmerket utbredelse av lokalitet.(fra Kulturhistorisk registrering, Byantikvaren) Figur 3: Ulike utbyggingsprinsipp som har vært vurdert for nye Haraldsplass: Figur 4: Oversiktsbilde, nye Haraldsplass: Figur 5: Nye Haraldsplass sengebygg sett fra sør.(ilustrasjon Mir) Figur 6: Snitt med nye sengeposter i forkant og utvidelse av støttefunksjonene i bakkant Figur 7: Mulig utforming av park når man har kontroll på vannstand i elv, utsnitt fra llustrasjonsplanen Figur 8: Snitt privat gangvei bak Søstrenes borettslag Figur 9: Skisse til plassering av skredsikringstiltak (ill. Multiconsult) Figur 10: Nye Haraldsplass sett fra sør (illustrasjon: MIR) Figur 11: Nye Haraldsplass sett fra vest (Illustrasjon: MIR) Figur 12: Trafikkmengder 2015 (alternativ 0). Kilde: Contram Figur 13: Morgenrush med og uten utbygging fra beregning i APPENDIX (bakerst i rapporten) Kart 02 Arealbruk, sept 06 Kart 03 Trafikk, sept 06 Kart 04 Kulturminne, sept 06 Kart 05 Grønt, sept 06 Kart 06 Visuelt landskap, sept 06 Støysonekart,

6 Side 6 av SAMMENDRAG Haraldsplass Diakonale Sykehus og Haraldsplass Diakonale Høgskole planlegger utvidelse av sine virksomheter og ønsker parallelt med dette å modernisere eksisterende bygningsmasse. Forslagsstiller fremhever behovet for å ha stor fleksibilitet i de løsninger for utbygging som kan bli aktuelle framover. Stiftelsen Bergen Diakonissehjem som eier, initierte derfor planarbeid og annonserte oppstart Reguleringsarbeidet gjelder stiftelsens eiendommer, dvs. Haraldsplass sykehusområde på Årstad. Området er ca 48 daa og er uregulert. Det er ikke krav om konsekvensutredning for tiltaket. Sykehusområdet representerer en vakker tomt med parkområde og en lindeallé fra Sykehuset ble opprinnelig bygget av arkitekt Per Grieg i 1940, og bygget blir fremhevet som fremragende byggekunst. Sykehuset er påbygget i flere senere etapper senere. Mohnegården mot sør ble bygget i 1812 og i sørvest ligger Regines minne, et alderhjem for diakonissene også tegnet av Per Grieg og oppført i Denne bebyggelsen er foreslått som spesialområde bevaring. Mot nord ligger to høyblokker benyttet hovedsakelig for boligformål. Forslagsstiller er opptatt av å bevare eiendommens særpreg. I løpet av planprosessen har det vært vurdert utbygging både i bakkant og i forkant av eksisterende bygningsmasse. Denne vurderingen konkluderte med at sengeavdelinger må ligge i forkant i nær tilknytning til eksisterende avdelinger og akuttmottak. Det vil ikke være mulig å drive sykehuset rasjonelt dersom sengeavdelingene legges i bakkant. Arbeidsfordelingen som er vedtatt mellom Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass Diakonale Sykehus, bekreftet et behov for å inkludere en ekspansjon av tyngre behandlingsarealer i utbyggingsplanene. Slike arealer vil imidlertid ligge i tilknytning til øvrige behandlingsarealer i bakkant av eksisterende bygningsmasse. Det har også vært vurdert ulik utforming av bebyggelsen i forkant. Planforslaget viser nå en løsning som helt marginalt dekker sykehusets behov samtidig som det så langt det er mulig ivaretar andre hensyn (kulturminner, park, allè, elvebredde, landskap). Byggehøydene på ny bebyggelse er i bakkant foreslått som kt + 80 mot Ulriksdal og med en opptrapping til kt + 85 lenger nord. På forsiden er det åpnet for noe utvidelse av Regine Minde i sør med dagens kotehøyde og ellers et nybygg som trapper seg fra sør til nord fra kt 54, kt 78, kt 81 til kt 92. I forslaget til plan åpnes det for en nybygging på m2. Det tas høyde for 412 P-plasser - en økning på 122 plasser. Parkeringsbehovene er beregnet ut fra foreliggende norm. Arealene skal benyttes for allmennyttige formål (sykehus, skole m.v.). Det er gjort vurderinger av vei- og trafikkforhold. Analysen konkluderer med at økningen som følge av den planlagte utbyggingen blir marginal (ca. 10 % i rush-periodene). Det er også utført kulturminneregistrering av Byantikvaren, og det er gjort funn av kokegroper og hustufter. Den foreslåtte planen tar hensyn til disse funnene. I risikovurderingene er det tatt inn behov for noe skredsikring ved utbygging i bakkant av eksisterende bygningsmasse.

7 Side 7 av NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Bergenhus Gårdsnavn (adresse i sentrum) Haraldsplass Gårdsnr./bruksnr. 163 / 488, 490, 491, 492 Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Byggeområde/LNF-område i kommuneplanen. Bnr 492 er regulert til boliger (sykesøsterboliger). Området for øvrig er uregulert. Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Stiftelsen Bergen Diakonissehjem Stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Søstrenes Borettslag (fester bnr 491) Norconsult (Kompas, nå Multiconsult, var konsulent frem til slutten av 2009) Ny plans hovedformål Allmennyttig formål (sykehus) Planområdets areal i daa 48 Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) m² nytt sykehusareal Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Kulturminner, byfjellsgrensen, landskap Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Nei Konsekvensutredningsplikt (j/n) Nei Kunngjøring oppstart, dato 28.juni 2006 Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) Nei 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Stiftelsen Bergen Diakonissehjem driver Haraldsplass Diakonale Sykehus og Haraldsplass Diakonale Høgskole. Sykehuset planlegger nå en modernisering av eksisterende sengeposter og en utvidelse av aktivitetene i samsvar med klart definerte behov innenfor spesialisthelsetjenesten. Høgskolen har behov for ekspansjon som følge av betydelig økning i studentmassen. Det planlegges totalt en utvidelse på ca kvm gulvareal. Målet med planen har vært å legge til rette for et funksjonelt og effektivt sykehus og samtidig ta hensyn til arkitektoniske, bygningshistoriske og landskapsmessige kvaliteter i området.

8 Side 8 av PROSESS Oppstart av planarbeid ble varslet i BA og BT Naboer og høringsinstanser ble varslet med brev Planforslaget ble sendt inn til 1.gangs behandling Den ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn For innkomne merknader og forslagsstillers kommentarer vises til kap. 10. Fagetaten sendte forslaget til 2. gangs behandling til Byrådsavdelingen med negativ innstilling. Byrådsavdelingen sendte forslaget i retur og fagetaten ble bedt om å kontakte forslagsstiller med sikte på å etablere en dialog om bearbeiding av planforslaget. Dialog ble gjennomført, og forslagsstiller la frem flere alternative løsninger. Prosessen ble avsluttet med møte : Utdrag fra referat fra møte Stiftelsen kan ikke se at det er mulig å bygge hoveddelen av utbyggingen (nytt sengebygg) noe annet sted enn på forsiden (vestsiden) av dagens bebyggelse, se kap. 8 i denne planbeskrivelse. Begge parter var derfor enige om at det ikke var grunnlag for videre dialog. Avklaringer omkring konsekvensutredningsplikt: Tiltaket er under m 2 og kommer ikke inn under Forskrift om konsekvensutredning 2, tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Tiltaket er et offentlig bygg med grunnflate over 5000 m 2 og har dermed en størrelse som gjør at en skal vurdere konsekvensutredning etter Forskrift om konsekvensutredning 3 pkt 1a) og 4. I starten av planarbeidet var det punktet som omhandler kulturminner som kunne utløse konsekvensutredning. Spørsmålet om konsekvensutredning ble derfor stilt til kommunen i brev datert I svarbrev datert , vedlagt notat fra Byantikvaren datert , konkluderer Etat for byggesak og private planer med at reguleringsplanen ikke krever konsekvensutredning. I løpet av planprosessen kom det frem et alternativ med bygging innenfor byfjellsgrensen. For denne delen av planområdet kan også disse oppfangskriteriene være aktuelle: b) områder som er særlig viktige for biologisk mangfold eller c) tiltak som kommer i konflikt med friluftsinteressene. I brev datert konkluderer Etat for byggesak og private planer med at planarbeidet heller ikke for disse kriteriene omfattes av Forskrift om konsekvensutredning.

9 Side 9 av GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER Kommuneplanens arealdel / forvaltningsplan for Byfjellene Mesteparten av planområdet er vist som byggeområde i kommuneplanens arealdel. Deler av sykehusets eiendom ligger i LNF-området i kommuneplanen og Byfjellsgrensen ligger ved foten av Ulriken, like bak dagens bebyggelse på Haraldsplass. Reguleringsplaner Området er i hovedsak uregulert. Gnr 163 bnr 492 er regulert i plan nr fra Planen viser område for boligbebyggelse i 12 etasjer og fyrhus i 1 etasje. I sørvest grenser planen til nylig vedtatt reguleringsplan for Ulriksdal 1, Plan nr som regulerer parkeringshus, boliger og næringsarealer. I sør berører den to eldre planer, plan nr fra 1948 som regulerer del av veien Ulriksdal og plan nr fra 1958 som regulerer nedre stikkvei fra Ulriksdal. Andre planer KDP for Fjellsiden Sør berører området i nord ved at den viser friområde langs elven og gjennomgang over planområdet. Arealet bak bebyggelsen er omtalt i rapporten Kartlegging av naturtyper i Bergen kommune (se kapittel 6.6). Arbeidet med Forvaltningsplan for vassdrag peker på Møllendalselven som en rekreasjonsressurs.

10 Side 10 av PLANOMRÅDET DAGENS SITUASJON 6.1 BELIGGENHET OG AVGRENSING Planområdet omfatter Haraldsplass sykehusområde på Årstad. Planen omfatter Stiftelsen Bergen Diakonissehjem sine eiendommer i tilknytning til sykehuset. Planen er avgrenset av bekken som kommer ned i Møllendalselven i nord og boligene i Ulriksdal i sør. I vest avgrenses området av Møllendalselven og i øst går grensen i skråningen bak sykehuskomplekset. Figur 1: Avgrensing av planområdet

11 Side 11 av AREALBRUK I TILSTØTENDE OMRÅDER Planområdet er en del av institusjonsområdet Haukeland sykehus/årstadvollen. Haukeland barneskole ligger på motsatt side av elven og universitet har flere bygninger langs Årstadveien. Like nord og sør for planområdet ligger der eneboligbebyggelse. Sykehusområdet ligger helt inn mot foten av Ulriken som reiser seg som en vegg i øst. 6.3 EKSISTERENDE BEBYGGELSE Planområdet er i sin helhet et institusjonsområde for Haraldsplass diakonale sykehus med tilhørende funksjoner. Totalt bruksareal i planområdet er ca m². Se kart 02 Arealbruk bakerst i rapporten. Sykehusområdet er bygget ut i flere etapper. Totalt bruksareal på sykehuset sine eiendommer er ca m². Den eldste delen av sykehusbygget sto ferdig i 1940 og er tegnet av arkitekt Per Grieg. Anlegget, som er i 3-4 etasjer, blir fremhevet som fremragende byggekunst fra den aktuelle perioden og har beholdt sin arkitektoniske verdi. Den nordre delen av sykehuset er i 7 etasjer og ble tatt i bruk i 1971, det er senere bygget på og til. Sør for sykehuset ligger Mohnegården, med et toetasjes hovedhus. Gården var landsted fra 1812 og ombygget til helårsbolig i Mohnegården huser i dag kontorer for Stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Mohnegården med lindealleen har ligget som premissgiver i all senere planlegging av Haraldsplass. I bakken foran Mohnegården ligger Regines Minnes aldershjem; en 3 etasjes bygning fra 1955 tegnet av Per Grieg som aldershjem for diakonissene. Regines Minne huser nå ulike funksjoner tilknyttet sykehuset, bl.a. sykehotell. I nord ligger to 10 etasjes boligblokker. Den nordligste er søstrenes borettslag fra 1962, med bruksareal på ca 3000 m². Opprinnelig var blokken oppført med 60 hybelleiligheter, flere av disse er senere slått sammen til større enheter. Den søligste blokken er personalblokken fra 1972 (med kontorer og Sunniva-klinikken i underetasjene). Høgskolen som ligger inn mot fjellet bak Mohnegården er i to etasjer og ble tatt i bruk i Bebyggelsen er også beskrevet i eget notat om kulturminner i planområdet. Sykehusområdet sett fra Årstadveien. Fra venstre mot høyre: Søsterhjemmet, personalblokk (bak) sykehusdel fra 1971, sykehusdel (1940) med tilhørende søsterhjem, Mohnegården og Regine Minnes aldershjem. Sør og nord for sykehusområdet ligger eneboligområder med toetasjes bygninger oppført i mellomkrigstiden. På andre siden av Møllendalselven ligger institusjonsbygg fra ulike epoker; Haukeland skole, Statsarkivet, Handelsstandens Aldersboliger, Odontologisk institutt m.fl. Ved innkjøringen til Ulriksdal ligger et kontorbygg med ulike helsefunksjoner. Der den gamle tennishallen lå, er det nylig bygget nytt parkeringshus med boliger i de øverste etasjene.

12 Side 12 av LANDSKAPSTREKK OG SYNLIGHET Planområdet ligger på det vestvendte Årstad-platået ved foten av Ulriken ovenfor Store Lungegårdsvann. Møhlendalselven skiller Haraldsplass fra resten av Årstadvollen. Området ligger i møtet mellom dalen fra Svartediket og Bergensdalen. Kaldluft dreneres ut dalen og gir kaldluftsig langs elven. Se kartvedlegg 06 visuelt landskap bakerst i rapporten. Selve eiendommen består av en flat hylle avgrenset av den bratte Ulriksveggen i øst og med bratte skrenter ned mot elven i vest. Ulriken danner en grønn bakvegg til bebyggelsen på Haraldsplass. Mellom Årstadveien og sykehuset er det store åpne arealer, der den sørlige delen er parkmessig opparbeidet. Området er eksponert mot Årstadveien og er også synlig fra de vestlige delene av landskapsrommet Store Lungegårdsvann. 6.5 SOLFORHOLD Området har i hovedsak svært gode solforhold med formiddags- og ettermiddagssol. Den nordøstligste delen av planområdet, der terrenget vrir seg mot nord, får skygge fra Ulriken og eksisterende bebyggelse. 6.6 VEGETASJON OG VASSDRAG Grøntarealer i planområdet er vist på kartvedlegg 05 bakerst i rapporten. Sykehuset er omgitt av et grøntanlegg, der en gammel lindeallé fra 1814 danner ryggraden. Lien bak dagens bebyggelse er skogvokst. Skogen inngår i lokalitet nr. 16 Svartaberget i rapporten Kartlegging av naturtyper i Bergen kommune fra Området strekker seg fra Ulriksbanen til og med Haraldsplass sykehus. Skogen består av tettvokst edelløvskog på rasmaterialer med stupbratte berg og er derfor tungt fremkommelig. Skogen har store gamle aske- og almetrær sammen med ungskog samt platanlønn, hassel og hegg. Bøk og svartor forekommer spredt og feltsjiktet er artsrikt. Møllendalselven (uten vann) mellom Årstadveien og parkeringsplassen. Lien bak Søstrenes borettslag helt nord i området. Møllendalselven er et av 10 satsingsvassdrag i Bergen. Det er kommet innspill fra Bergen kommune, Grønn etat om at nærområdet langs elven bør avsettes til friområde. Langs elven er det en del store enkelttrær, blant annet gran, ask, lønn og lind. Den kraftige vegetasjonen gir den nordre delen av planområdet et mørkt preg.

13 Side 13 av FRILUFTSINTERESSER En av innfallsportene til Ulriken går like nord for planområdet. Det er ingen friluftsinteresser knyttet til foten av Ulriken innenfor planområdet. Mange fotgjengere går gjennom sykehusområdet fra Bjørndal/Isdalen mot Årstadveien eller opp Ulriksdal mot Ulriksbanen (Se kart 03 Trafikk bakerst i rapporten). Området benyttes ikke til lek eller annen friluftsvirksomhet. Deler av parken foran sykehuset benyttes av pasienter og pårørende. 6.8 KULTURMINNEVERDIER Det er utført arkeologiske registreringer i planområdet i forbindelse med reguleringsplanen (Kulturhistorisk registrering. Byantikvaren 2006, ark. registreringsrapport 35). Registreringene avdekket et automatisk fredet kulturminne, en mulig huskonstruksjon fra førromersk jernalder (500-0 f. Kr.) Det ble funnet rester etter en grunnmur og et ildsted. Mye taler for at det finnes flere fredete kulturminner innenfor planområdet, men mye er sannsynligvis fjernet ved tidligere byggetiltak. Figur 2: - Arkeologisk undersøkelsesområde med avmerket utbredelse av lokalitet.(fra Kulturhistorisk registrering, Byantikvaren) Nyere tids kulturminner er beskrevet i et eget notat Haraldsplass. Kulturminnebeskrivelse (Kompas februar 2007). Kulturminner er vist på kartvedlegg 04 Kultur bakerst i rapporten. I tillegg til fornminnet inneholder området andre interessante kulturhistoriske objekter: Bygningene tilhørende Mohnegården og lindealleen (fra før 1814) har høy verdi som historiefortellende struktur. Mohnegården var opprinnelig lystgård for Mohnfamilien og ble etter bybrannen bygget om til helårsbolig. Både hovedhus, drengestue og lysthus ligger i søndre del av planområdet.

14 Side 14 av 45 Den eldste delen av sykehuset med søsterhjemmet har stor arkitektonisk kvalitet. Bygningene ble tatt i bruk i 1940 og er tegnet av arkitekt Per Grieg. 6.9 VEI OG TRAFIKKFORHOLD Dagens kjøre- og gangveisystem er vist på kart 03 Trafikk bakerst i rapporten. All kjøreatkomst til planområdet skjer fra Ulriksdal via krysset Haukelandsveien/ Årstadveien/ Ulriksdal. Dette krysset er nylig ombygget til en 4-armet rundkjøring. Stor aktivitet til og fra Haukeland sykehus sammen med Ibsens gate sin funksjon som en av få tverrforbindelser i Bergensdalen, fører til kapasitetsproblemer i krysset Ibsens gate/haukelandsveien. Kødannelsene fra dette krysset forplanter seg tilbake til Årstadveien og skaper problemer med å komme ut fra sideveiene. Den regulerte rundkjøringen har bedret trafikkavviklingen fra sideveiene, mens kapasiteten på hovedveien er blitt noe redusert. Atkomst til sykehuset skjer i hovedsak på internvei på vestsiden av sykehuset; nordover langs elven og så sørover tilbake til hovedinngang og akuttmottak. Sykehusområdet har i dag 290 parkeringsplasser, hovedsakelig i forkant av bebyggelsen. Flesteparten av parkeringsplassene er avgiftsbelagte. Mesteparten av fotgjengerstrømmene går diagonalt over sykehusområdet fra sykehuset/bjørndalen mot Haukelandsveien eller over elven til Årstadveien. Som nevnt er det også en del gangtrafikk fra Bjørndal mot Ulriksbanen og Haukeland sykehus. Dagens parkeringsplass i nedre del av området STØY Området ligger tilbaketrukket fra hovedveien. Bergning av veitrafikkstøy viser at selve sykehuset ligger i gul sone (Lden 55 db 65 db), se støysonekart bakerst i rapporten. Arealet fra Årstadveien til og med nedre del av kjøreveien til sykehuset ligger i rød sone (Lden over 65 db). Området er ikke utsatt for støy fra andre kilder OFFENTLIG KOMMUNIKASJON Flere av Tide sine busslinjer trafikkerer forbi sykehuset VANN OG AVLØP Der går offentlig vannledninger flere steder i tilknytning til planområdet: 150 mm og 400 mm støpejernsledninger på østsiden av Møllendalselven. 550 mm støpejernsledning på østsiden av dagens sykehus. 150 mm støpejernsledning i veien Ulriksdal.

15 Side 15 av 45 I veien Ulriksdal er der også en 225 mm avløpsledning. Det er ingen separate overvannsledninger i området ENERGI Det er høyspentkabler som forsyner området. Eksisterende bygningsmasse ved sykehuset er tilknyttet BKK Varme sitt fjernvarmenett. Også nytt sykehusbygg vil bli omfattet av konsesjonsområdet for fjernvarme RISIKO OG SÅRBARHET Det er utarbeidet en vurdering av skredfare i forbindelse med nybygging i fjellsiden øst for eksisterende sykehus (Multiconsult ). Den sier at sannsynligheten for flomskred er liten fordi Svarteberget sperrer for vannsig fra Ulrikenmassivet og arealet nedenfor er lite og med en form som ikke konsentrerer vannstrømmer. Det har forekommet nedfall fra bergskrenter og stup, men disse har relativt liten blokkstørrelse og har endt i små urer høyere oppe enn område for ny bebyggelse. Beregninger viser at dersom det skulle løsne større blokker av fjellet opp mot toppen, ville disse stanse på hyllen ovenfor dagens bebyggelse PRIVATRETTSLIGE BINDINGER Det er ingen kjente privatrettslige bindinger som angår reguleringsplanen. 7. UTREDNINGER I HHT. FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING Ikke aktuelt.

16 Side 16 av FORSLAG TIL PLAN Formålet med planen er å tilrettelegge for utvidelse av Haraldsplass Diakonale sykehus. Hovedformål i planen er allmennyttig formål sykehus og undervisning. Det åpnes for m² nybygg for allmennyttig formål og 122 nye parkeringsplasser. Det gir totalt 412 parkeringsplasser i planområdet. Den største delen av utbyggingen knytter seg til et nybygg som i skal romme nye sengeposter. Dagens sengeposter vil til dels bli renovert og brukes til sengeposter i fremtiden, dels vil de bli bygget om til andre sykehusfunksjoner (som poliklinisk virksomhet) I løpet av planarbeidet har det vært vurdert en rekke utbyggingsprinsipper for plasseringen av nybygg med sengeposter: Figur 3: Ulike utbyggingsprinsipp som har vært vurdert for nye Haraldsplass: 1) Ivaretar bygningshistoriske verdier og innsyn til eldste delen av sykehuset. Bebyggelsen kommer tett på elven med friområdet. Gir lange avstander internt og kan gi mindre rasjonell drift. (Baserer seg på skisseprosjekt av arkitektgruppen Cubus) 2) Mer rasjonell sykehusstruktur enn forrige alternativ. Avhengig av lengde på lamellene kan bebyggelsen komme tett på elven. Reduserer innsyn til den eldste delen av sykehuset fra Årstadveien.

17 Side 17 av 45 3) Gir rasjonelle sykehusstruktur. Reduserer innsyn til den eldste delen av sykehuset og bryter alleen. 4) Sengeposter i bakkant av dagens sykehus. Mer kostbart, mindre rasjonelt driftsmessig og dårligere pasienttilgjengelighet enn bygging i forkant. Ivaretar arkitektoniske verdier knyttet til dagens anlegg. Krever ny atkomstvei bak eksisterende bebyggelse. LNF-grensen må justeres. Sykehuset sin sentrale premiss for utvidelse er i utgangspunktet driftsmessige forbindelser. Planen som ble lagt ut til 1. gangs behandling og offentlig ettersyn inneholdt to alternative utvidelsesmuligheter, en i bakkant og en i forkant. Planforslaget er nå endret slik at utvidelsen av sengearealet nå i sin helhet vil skje i forkant av dagens bebyggelse. Begrunnelsen for å legge frem alternativet med bygging i bakkant, var ønsket å vurdere mulighet for en bebyggelse som ivaretok de kulturhistoriske kvalitetene på en mest mulig skånsom måte. I løpet av saksbehandlings- og høringsperioden har de to ulike utbyggingsalternativene vært inngående vurdert: En bygging i bakkant er betydelig mer kostbart enn å bygge i forkant. Dette har først og fremst med tomteprepareringen å gjøre (flytting av vannledning, rassikring og sprenging). I tillegg er brutto/nettoforholdet i et bygg i bakkant høyere enn i et bygg i forkant. Selv om det kan bygges mer kompakt bak, må det pga. tilgangen på dagslys bygges en større grunnflate for de samme funksjonene. Etter at planen ble fremmet i juni 07, er det blitt enighet om funksjonsfordeling mellom Haukeland og Haraldsplass. Det fører til et økt behov for behandlingsareal i fremtiden. Behandlingsarealene ligger slik at en utvidelse må skje i bakkant. Funksjonelt vil en bygging i forkant gi flere senger i samme plan og dermed mindre pleiebemanning. Det vil også gi mindre behov for vertikalforflytning av pasienter og dermed gjøre driften enklere. Et bygg i forkant vil også gi bedre tilgjengelighet for pasienter og pårørende, det vil i tillegg være lettere å orientere seg i anlegget.

18 Side 18 av 45 Beredskapshensyn og tilkomst for brannbiler langs alle fasader er langt vanskeligere på baksiden. Ut fra disse premissene er stiftelsens konklusjon klar. For stiftelsen er det ikke et alternativ å bygge sengeposter i bakkant. Sengeposter i bakkant kan ikke fungere verken driftsmessig eller kvalitetsmessig. Det vil likevel fortsatt være behov for en viss utbygging i bakkant, for å gi rom for utvidelse av behandlingsarealene. Det forslaget som nå fremlegges er en avveining mellom sykehusets behov og hensynet til allmennheten. Planforslaget baserer seg på at det er behov for 230 senger totalt i sykehuset, at nytt sengebygg må ligge i forkant og at det er behov for en bestemt arrondering av arealene for at de skal kunne fungere driftsmessig. Med dette som utgangspunkt er det vist et planforslag som tar mest mulig hensyn til andre interesser i området: Figur 4: Oversiktsbilde, nye Haraldsplass: Illustrasjonen viser kun nytt sengebygg i forkant av eksisterende bebyggelse. Reguleringsplanen åpner for noe mer bebyggelse innenfor området. Nytt sengebygg er plassert lengst mulig mot nord slik at det kan opprettholdes en park i sør. Parken brukes i dag som uteområde for sykehuset, og danner en grønn forgrunn til den eldste delen av sykehuset. Søndre del av lindealleen inngår i dette området. Sengebyggets søndre del er et meget lavt bygg (kote 54) som legger seg inntil terrenget i øst. På den måten sikres fullt innsyn til alleen og den gamle sykehusdelen fra sør og vest. Parken og det lave nybygget gjør at det visuelt sett dannes et relativt stor landskapsrom i sørlig del. Både adkomstvei og sengebygg er trukket lengst mulig vekk fra elven. Dette gir mulighet til å skape en turvei langs elven samt en park på deler av det som i dag er overflateparkering Den høyeste delen av sengebygget er trukket lengst mulig mot nord for at nybygget ikke skal bli for dominerende i forhold til den eksisterende bygningsmassen i sør. Den sørlige delen av området preges i dag av relativt lave bygg med kulturminnekvaliteter. I nord er den eksisterende bebyggelsen vesentlig høyere og bygningsmassen har ikke kulturminnekvaliteter av betydning.

19 Side 19 av 45 For Stiftelsen, og sykehusdriften, er det klare ulemper med det valgte forslaget. Ideelt sett kunne Stiftelsen tenkt seg å bygge et høyere bygg i den søndre delen, foran den gamle sykehusdelen (4 etg eller høyere), og heller et lavere bygg i nordre del. Den valgte løsningen gir større kostnader, og ikke minst store logistikkmessige utfordringer, blant annet fordi det blir vanskeligere å knytte funksjoner i gammelt og nytt sykehus sammen på en god måte. Stiftelsen har likevel valgt å fremme forslaget slik det nå foreligger fordi dette tar best hensyn til andre allmenne hensyn som er påpekt i løpet av prosessen (kulturminner, park, allè, elvebredde, landskap). Figur 5: Nye Haraldsplass sengebygg sett fra sør.(ilustrasjon Mir)

20 Side 20 av REGULERINGSFORMÅL FORMÅL Areal daa BRA i dag ca BRA økning i plan Maks. BRA Maks gesimshøyde (kotehøyde) Byggeområder B1 - Bolig 1, A1 Allmennyttig formål, sykehus og undervisning A1: 26, parkering parkering parkering gir totalt m² A2 Allmennyttig formål, sykehus og undervisning Offentlig friområde Annet friområde, randsone langs vassdrag Friområde i sjø/vassdrag 1, ,5 2,3 Offentlig trafikkområde Gate med fortau Fareområde Område med rasfare Spesialområder Friluftsområde FL1 10,1 Kulturelt bevaringsområde Fellesområder Avkjørsel og atkomstvei Gangareal Grøntanlegg 5,9 Parkeringsplass P1 og P2 Vertikalnivå 1 (under bakkenivå): FORMÅL A3 - Allmennyttig formål, sykehus og undervisning Areal daa BRA i dag ca BRA økning i plan 5,3 0 A1 og A3 kan til sammen maksimalt ha m² BRA Maks. BRA Maks gesimshøyde (kotehøyde)

21 Side 21 av BYGGEFORMÅL B1 boliger Feltet er eksisterende høyblokk for Søstrenes borettslag, gnr 163, bnr 491. Dagens tomteutnyttelse (med BRA=3000 m²) og byggehøyde (gesims kt.+90) opprettholdes. Det kan bli nødvendig å etablere en kjørbar gangvei over eiendommen i forbindelse med bygging i bakkant av sykehuset. Parkeringsplassen vil da beskjæres. Det er derfor foreslått en parkeringsplass med 10 erstatningsplasser øst for eiendommen, i tillegg til at det kan opprettholdes 6 plasser på dagens parkeringsplass. Innenfor området er det ca 620 m² uteoppholdsareal, fordelt på plenen foran huset og området som i dag er tilrettelagt for opphold på nordøstsiden. Det utgjør 20,7 m² pr. 100 m² bolig. Siden blokken har kort avstand til andre rekreasjonsområder og inneholder små leiligheter i et borettslag for tidligere diakonisser, er det tilfredsstillende med uteoppholdsarealer i feltet. A1/A2/A3 Allmennyttig formål, sykehus og undervisning. Feltene er allmennyttig formål for Haraldsplass Diakonale sykehus og Diakonissehjemmets høgskole med tilhørende anlegg og funksjoner. Det åpnes opp for totalt m² bruksareal til nye sykehus/undervisningsfunksjoner pluss tilhørende parkeringsareal. Gnr 136 bnr 492, helt i nordøst, er regulert til boliger i gjeldende plan, men inngår nå i feltet som en del av sykehusområdet. Deler av bygget skal fortsatt kunne benyttes til personalboliger. Vest for dette ligger fyrhuset, som var satt opp som en midlertidig bygning. Denne kan rives og det kan oppføres ny bebyggelse på samme sted. Ny bebyggelse kan føres opp til kt + 92, som er noe lavere en den eksisterende bebyggelsen i bakkant (øst). Nytt sengebygg utgjør største delen av utbyggingen. Dette vil bli oppført som en samlet enhet i forkant av dagens sykehus. I planen er det lagt opp til en økning i bebyggelsen fra sør til nord fra kt + 54 (2 etasjer) til kt + 92 (ca 10 etasjer). Helt i sør er bebyggelsen vesentlig lavere enn eksisterende bebyggelse. For den øvrige delen er byggehøyden om lag den samme som eksisterende bebyggelse i bakkant (øst). Planen legger til rette for en sammenbygging mellom nytt sengebygg og eksisterende sykehus. Et funksjonelt sykehusanlegg bør ha kun én vertikal forbindelse mellom sengeposter (i nybygget) og støttefunksjoner (i eksisterende bygg). Nye og eksisterende bygninger bør derfor henge sammen i hele byggehøyden og ikke bare gjennom en underjordisk tunnel. Intensjonen er likevel at mennesker skal kunne bevege seg gjennom området langs alléen som i dag. Hvordan dette løses i det området der bebyggelsen skal knyttes sammen over alléen overlates til detaljplanleggingen. Det kan være aktuelt å la den nederste etasjen være ubebygd slik at det blir en åpning for gående. Alternativt kan det legges opp til dører i begge ender slik at allmennheten kan gå gjennom mellombygget og komme ut på andre siden. Det er lagt inn en utvidelse av støttefunksjonene (operasjon, røntgen mm.) i bakkant av eksisterende sykehus. Det er også lagt inn en utvidelse av høgskolen i bakkant av høgskolen helt sørøst i området. Det er i planen åpnet for at bebyggelsen i bakkant av sykehusområdet kan være noe høyere enn den eksisterende bebyggelsen i forkant. På selve sykepleierskolen er høyden satt slik at det kan bygges på en etasje i forhold til i dag.

22 Side 22 av 45 Figur 6: Snitt med nye sengeposter i forkant og utvidelse av støttefunksjonene i bakkant Parkeringsanlegg er enten tenkt plassert under bakkenivå/i de underste etasjer av sengebygget eller i fjell bak dagens sykehusbygg (felt A3). Adkomst til et evt fjellanlegg vil skje fra veg 1, i tunell under nytt sengebygg og eksisterende bygningsmasse. Ved bygging i to plan vil A3 kunne gi rom for ca 350 parkeringsplasser. Felt A2 er bygget Regines Minne som skal bevares som i dag. 8.3 GRØNNE AREALER Den søndre delen av sykehusparken er vist som felles grøntanlegg (park). Dette området brukes i dag som uteområde for sykehuset, og danner en grønn forgrunn til den eldste delen av sykehuset. Søndre del av lindealleen inngår i dette området. Det er også lagt inn et grøntareal langs alleen mellom gammelt og nytt sykehusbygg i sør og en stripe med felles grøntanlegg i nord, mot elven. Dette for å tydeliggjøre lindealleen også her. Parken er vist som spesialområde bevaring for å sikre automatisk fredete kulturminner og ivareta grøntanlegget. Området som reguleres til privat park. Under plenen er det gjort funn fra førromersk tid. Den søndre delen av lindealleen. Kommunen har sterkt fokus på elven og elvebredden lenger nede i Møllendalselven og har signalisert at tiltak med tiden også vil være aktuelt lenger oppe (ved Haraldsplass). Som en del av planarbeidet er det derfor utarbeidet en grøntstrukturstrategi som viser hvordan området langs elven kan opparbeides på sikt (Norconsult ). Dette har dannet grunnlaget for den arealbruken som

23 Side 23 av 45 er vist i planen. Fra eksisterende bro og nordover er det langs Møllendalselven lagt inn et offentlig friområde med en gjennomgående turvei. Foran nytt sengebygg og ned mot elven er det satt av et friområde som er så bredt at det vil være mulig å anlegge en ny park. Parken vil være støyutsatt, men nærheten til elven og den solrike beliggenheten gjør at den likevel har gode kvaliteter. Da kommunen enda ikke har konkrete planer for elven og elvebredden i dette området, og en per dags dato ikke har kontroll med vannstanden i elven, er det i planbestemmelsene vektlagt en enkel opparbeiding av parken i forbindelse med utbygging av Nye Haraldsplass. Det er det lagt opp til en tursti med gruset dekke med universell utforming, og at parken tilrettelegges med gress, jf rekkefølgebestemmelser. Det presiseres at Stiftelsen kan være villig til å ta seg av vedlikeholdet av arealene, bla brøyting av turstien. Etter hvert når en får kontroll med vannstanden i elven kan parken opparbeides ytterligere ved å for eksempel avtrappe arealet ned mot elven, slik at en får kontakt med denne. Figur 7: Mulig utforming av park når man har kontroll på vannstand i elv, utsnitt fra llustrasjonsplanen Uteoppholdsareal for boligene er omtalt under byggeområde B PARKERING I bestemmelsene er det satt en begrensning på totalt 412 parkeringsplasser for sykehusområdet, 5 % av plassene skal være handikapplasser. Dette er en økning på ca 122 plasser, området har i dag ca

24 Side 24 av plasser. Parkering skal i hovedsak skje i innendørs anlegg. Aktuelle løsninger for parkering er beskrevet under område A1 / A2/ A3. Tallet på parkeringsplasser er beregnet ut i fra Bergen kommune sin parkeringsnorm: Formål Enhet Krav pr enhet BRA eller antall etter utbygging antall p-plasser Kontorfunksjoner og utvidelse av poliklinikkene *) 1000 m² Sykehus seng 0, Sykehotell seng 0, Universitet/høyskole student 0, Universitet/høyskole årsverk 0, Bolig 100 m² 1, Sum 412 *) Endring av bruken av dagens sengeposter og ulike helserelaterte kontorer som ikke er direkte knyttet til sykehuset. Poliklinikkene vil få en økning på ca 40 % i forhold til dagens aktivitet etter utbyggingen av sykehuset. Haraldsplass har blant annet kirurgisk, medisinsk og geriatrisk poliklinikk i tillegg til sjelesorgsenter, Sunniva dagpost, hjertepoliklinikk og radiologi. En stor del av de besøkende til disse aktivitetene kommer med bil eller blir kjørt av pårørende.. Det er i bestemmelsene stilt krav om at det skal etableres sykkelplasser etter Bergen kommune sin norm. En andel av parkeringsplassene vil bli anlagt for el-bil og motorsykler. 8.5 TRAFIKKAREAL Felles atkomstvei er regulert i 5,5 m bredde. Det er i tillegg vist en separat turvei i 3 m bredde, se kap 8.3. Avhengig av hvordan av støttefunksjonene i bakkant av eksisterende bebyggelse bygges ut, kan det være nødvendig å etablere en vei til området fra nord. Denne vil fungere som kjørbar gangvei når sykehuset står ferdig. Gangveien er dimensjonert slik at den gir atkomst for brannbiler frem til sykehuset. Figur 8: Snitt privat gangvei bak Søstrenes borettslag Avkjøring til parkeringsanlegg skjer i starten av atkomstveien, mens ambulanser, taxier og varelevering kan kjøre helt opp til sykehuset. Det vil som i dag også være innkjøring fra veien Ulriksdal ved høgskolen.

25 Side 25 av 45 Den delen av veien Ulriksdal som ligger langs planområdet er regulert til offentlig gate med fortau for å kunne sikre fotgjengerne på strekningen. Det er lagt vekt på at man ikke skal gå inn i private hager på sørsiden eller måtte fjerne steingarden på nordsiden av veien (langs Regines Minne). Veien reguleres derfor med 7,1 m totalbredde i nedre del og 6,6 m i øvre del. Det kan gi et tverrprofil med 5,5/5 m kjørebane og 1,6 m fortau eller en enfeltsvei på 4,6/5,1 m med 2 m fortau. For å kunne etablere fortauet er det nødvendig å flytte ca 15 m av støttemuren mot parken sør for Mohns villa. 8.6 RISIKO OG SÅRBARHET Det er lagt inn krav i bestemmelsene om skredsikring ved bygging i sørøstre del av A1 og bygging av fjellanlegg i A3. Multiconsult har utarbeidet rasrapport for området datert Rapporten omtaler kun utbygging i A1, men Multiconsult (ved Frode S. Arnesen) bekrefter per telefon februar 2010 at rapporten også har gyldighet for fjellanlegg i område A3. Kravene som stilles for sykehuset er innenfor sikkerhetsklasse 3, med en nominell sannsynlighet for skred som er mindre enn 1 pr 1000 år. Selv med liten sannsynlighet for skred, må det derfor sikres om en bygger i A1 inn i fjellet på baksiden. De tiltak som vurderes å være best sikkerhetsmessig, estetisk og økonomisk, vil være å etablere sikringskonstruksjoner opp i Svarteberget. Sikringen kan ha form av skredgjerder av stål og vaiernett og /eller skredvoller utført i maskinmurt sprengstein fra tomten. Sikringen kan oppgraderes til også sikre resten av bygningsmassen på Haraldsplass. Figur 9: Skisse til plassering av skredsikringstiltak (ill. Multiconsult) 8.7 ANNET Det er foreslått spesialområde friluftsområde på den østre delen av eiendommen. Dette arealet ligger som LNF-område i kommuneplan.

26 Side 26 av 45 Spesialområde bevaring Den eldste bebyggelsen; Mohnegåden og sykehusbygningene av Per Grieg er forslått som spesialområde bevaring sammen med den tilstøtende delen av parken og lindealleen. Arkeologisk lokalitet som er datert førromersk tid er i tråd med krav fra Byantikvaren lagt inn i spesialområdet. Eksisterende steingard i nord, mot elven, er også foreslått som spesialområde bevaring. Krav om tilknytning til fjernvarmenettet er lagt inn i bestemmelsene.

27 Side 27 av KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 9.1 OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK Reguleringsplanen foreslår utbygging på baksiden inn i det som er LNF-område i kommuneplanens arealdel. Planen krever at LNF-grensen/byfjellsgrensen justeres på dette punktet og at 2.4 daa endres fra LNF-område til byggeområde/felles parkering. 9.2 EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER Plan nr inngår som en del av den nye planen. Arealet omreguleres fra boliger og fyrhus til å inngå som en del av sykehuset, som er i tråd med dagens bruk. Plan nr blir berørt ved at avkjørselen til Haraldsplass legges inn i planen som nå fremmes. Dette for å få en sammenhengende felles vei istedenfor privat vei som er formålet i gjeldende plan. Plan nr og 1097 blir berørt ved at deler av Ulriksdal nå foreslås regulert med fortau. 9.3 ESTETIKK En utvidelse av sykehuset med m² vil endre det visuelle bildet av sykehusområdet. Eksponering av eldre del av Haraldsplass, tegnet av Per Grieg, har vært et tema i diskusjonen med kommunen. Det samme har den visuelle opplevelsen av landskapsrommet foran sykehuset. Den eldste delen av Haraldsplass, som utgjør de søndre delene av selve sykehuset, vil ikke lenger kunne sees fra nord. Bebyggelsen, med lindealleen i forkant, vil imidlertid fortsatt være godt synlig fra sør og vest, se fotomontasjer nedenfor. Figur 10: Nye Haraldsplass sett fra sør (illustrasjon: MIR).

28 Side 28 av 45 Figur 11: Nye Haraldsplass sett fra vest (Illustrasjon: MIR) Når det gjelder landskapsrommet foran sykehuset så vil både landskapsrommet og sikten nord-sør reduseres. Nye Haraldsplass vil tilføre et nytt uttrykk til området. Dagens miljø langs Årstadveien består i dette området av en blanding av relativt store bygg med store rom i mellom (parkeringsplasser, parker, plasser). Bygningsmiljøet i dette området er imidlertid i endring både her, og lenger sør ved Haukeland sykehus. Det er åpnet for relativt store nybygg langs gaten og det skapes nå et tettere miljø med nye sammenhenger og nye byrom. Det er naturlig at også Haraldsplass er en del av denne utviklingen. Som en del av en slik byutvikling må en velge hvilke byrom som skal bevares og hvilke som kan nedbygges. Stiftelsen har, på sin side, foreslått å bevare den sørlige delen av tomten, som er å anse som det fineste byrommet, samt et areal ned mot elven som har gode utviklingsmuligheter. Programmet som skal bygges er så lagt inn i den nordlige delen, og søkt mest mulig tilpasset eksisterende bebyggelse og landskap mht volum og byggehøyder. Nybygget i nordlig del knytter sykehuset tettere opp mot miljøet langs Årstadveien slik at Haraldsplass står frem sammen med de øvrige offentlige funksjonene i området. Miljøet langs gaten vil med dette, og de øvrige utbyggingsplanene i området, få et annet uttrykk enn i dag. Det vil fremstå som et helhetlig, mer bymessig miljø, hvor byrommene er begrenset, men har høy kvalitet. I tillegg vil en ny bebyggelse kunne virke samlende på det sammensatte fasadebilde som i dag preger Haraldsplass, og samtidig åpne opp for grønne nærkvaliteter både mellom bygningene og i forkant av nytt sengebygg. Dagens helt åpne situasjon erstattes med et anlegg som gir mer attraktive uterom også for sykehusets egne brukere og pasienter, med dagens allé som et gjennomgående tema. Stiftelsen har et ønske om å integrere bebyggelse og park og således framstå som et Grønt Sykehus, hvor en noe mer skjermet ute-rekreasjon blir mulig som del av behandlingen (sansehager, bevegelse, mestring etc). Videre vil nær-utsikt til uterommene bringe naturen inn og gi økte kvaliteter til innemiljøet. Ny bebyggelse kan tilføre anlegget nye grønne kvaliteter ved at det åpnes opp for en sekvens av attraktive uterom/gårdsom. Disse vil bli en ny ressurs for pasienter og brukere av anlegget. Det er viktig for sykehuset å understreke at en utbygging vil bidra til å aktivisere grøntområdene på en bedre måte enn i dag. Deler av dagens parkeringsplass tilbakeføres til grøntområde ved at parkering legges i innendørsanlegg og det gis muligheter for anleggelse av en park ned mot elven.

29 Side 29 av 45 Løsningen innebærer samtidig en langt bedre orienterbarhet i forhold til dagens situasjon, med tydeliggjøring av inngangspartiet og større grad av separering mellom biler og fotgjengere. Målet for Stiftelsen Bergen diakonissehjem er å sikre et arkitektonisk helhetlig anlegg i dialog med de arkitektoniske verdiene som ligger i stiftelsens bygningsmasse og på Årstadvollen for øvrig. 9.4 KONSEKVENS FOR NABOER Søstrenes Borettslag som ligger på Stiftelsens eiendom vil bli berørt om det bygges i bakkant, ved at det foreslås en ny kjørbar gangvei bak blokken og ved at deler av dagens parkeringsplass blir flyttet. Nybygget vil i liten grad påvirke solforholdene i borettslaget, men ved bygging i forkant vil utsikten mot sørvest bli redusert for de laveste etasjene. Solforholdene for Haukeland skole er vurdert gjennom solstudier. Solstudiene viser at forholdene på den store skoleplassen foran selve skolebygget ikke vil påvirkes av nybygget. Nybygget påvirker imidlertid i noen grad utearealene ved idrettsbygget i sør: På formiddagen i nov- jan er det i dag ikke sol på de nevnte arealene. Nybygget vil dermed ikke påvirke solsituasjonen. En måned før vår og høstjevndøgn (dvs ca 20 feb/ 20 sept) får utearealene ved idrettsbygget i dag sol litt før kl Nybygget påvirker denne situasjonen noe ved å skyggelegge deler av arealet rundt dette tidspunktet. Situasjonen forbedres imidlertid gradvis fra kl og kl er det full sol på plassen vest for bygget. I mars/ oktober (vår og høstjevndøgn) får utearealene ved idrettsbygget i dag sol ca kl Nybygget påvirker ikke selve ballbanen vest for idrettsbygget, men påvirker i noen grad solforholdene på de grønne arealene ned mot elven og arealet på østsiden av idrettsbygget rundt kl Resten av året står sola høyt, solforholdene er generelt gode, og nybygget vil ikke påvirke situasjonen. Solstudiene tar ikke hensyn til eksisterende trær og annen vegetasjon. Både trær fra ryggen bak Haraldsplass (Ulrikens fot) og trær inne på selve skoleområdet kaster lange skygger tidlig på året. Mye tyder derfor på at nybyggets påvirkning på solsituasjonen er svært liten Nye Haraldsplass vil ikke berøre solforholdene til eksisterende boliger i Ulriksdal eller Bjørndalen.

30 Side 30 av TRAFIKKFORHOLD Hovedveisystemet I forbindelse med planarbeidet er det foretatt en vurdering av de trafikale konsekvensene av reguleringsplanen. Trafikkvurderingene er basert på trafikkmodellen Contram og er utført av sivilingeniør Helge Hopen i notat datert og oppdatert for 2008-situasjonen i notat datert Analysene tar utgangspunkt i trafikksituasjonen i området i 2015 der blant annet følgende inngår: - bybane fra sentrum til Nesttun - vei gjennom Solheimsviken og krysstiltak på Danmarksplass - kapasitetstiltak i Fjøsangerveien i tråd med reguleringsplan for bybanen/kanalveien - nytt parkeringshus i Ulriksdal 1, med ca 360 plasser for ansatte ved Haukeland I det aktuelle kryssområdet på Haraldsplass er det forutsatt 4-armet rundkjøring med sidearmer til Haraldsplass og Fløen. I krysset Haukelandsveien/Møllendalsbakken er det forutsatt fjerning av venstresvinger. I programmet Sidra er det foretatt beregninger i morgen- og ettermiddagsrushet i 2 alternativer: Alternativ 0: Forventet trafikksituasjon 2015 med vedtatte utbyggingsplaner (men uten reguleringsplanen for Haraldsplass og pågående planarbeider ved Haukeland) Alternativ 1: Som over, men med utbygging iht. reguleringsplanen Forskjellene mellom alternativene illustrerer effektene av reguleringsplanen for Haraldsplass for fremtidig trafikksituasjon i området. Trafikkmengder for alternativ 0 er vist i figur Møllendalsbakken Fløen Årstadveien Haraldsplass Haukelandsveien Alternativ ÅDT (kjt./døgn) Figur 12: Trafikkmengder 2015 (alternativ 0). Kilde: Contram. Det vil bli en 16 % økning av ÅDT (årsdøgntrafikk) fra Haraldsplass (+ca 600 biler pr. døgn). Siden Haraldsplass ikke har typiske rushtopper, men trafikk som er spredt mer ut over dagen er økningen av trafikken i rushperiodene ca 10 %.

31 Side 31 av 45 Det er forventet økt trafikk i området ved Haraldsplass frem mot Uavhengig av reguleringsplanen kan det regnes med følgende problemstillinger: Kødannelser i morgenrush i Haukelandsveien inn mot rundkjøringen ved Fløenbakken/ Haraldsplass. Store kødannelser i Årstadveien mot sør i ettermiddagsrushet Noe kødannelse i Møllendalsbakken både i morgen- og ettermiddagsrushet. En større utbygging i Møllendalsområdet vil forsterke denne situasjonen. Endringen av belastningsgraden for den fremtidige rundkjøringen, med og uten reguleringsplanen, er beregnet (se figur 13 og 14). Beregningene viser små/marginale endinger i trafikkavviklingsforholdene. Belastningsgraden øker i ettermiddagsrushet med ca 0,06. Endringene i morgenrushet er enda mindre. Morgenrush 2015 belastningsgrad (trafikk/kapasitet) Alt.0 Med utbygging Figur 13: Morgenrush med og uten utbygging fra beregning i 2006

32 Side 32 av 45 Ettermiddagsrush 2015 belastningsgrad (trafikk/kapasitet) Alt.0 Med utbygging Figur 14: Ettermiddagsrush med og uten utbygging - fra beregning i Den relative økningen i belastningsgrad (trafikk/kapasitet) på hovedvegen fra nord er beregnet til 0,04 som følge av utbyggingen på sykehuset. Revidert beregning fra 2008 viser en marginal økning i belastningsgraden til 0,06. Vurdering av tiltak Med den nye rundkjøringen i krysset ved Haraldsplass har sideveiene få økt prioritet og trafikkavviklingen på hovedveien er forverret. Utbygging og økt aktivitet fra sideveiene vil redusere kapasiteten på hovedveien. Hovedproblemet i kryssområdet er trafikkavviklingen i Årstadveien mot sør i ettermiddagsrushet. Utbyggingen på Haraldsplass bidrar til økt trafikk fra sidevegen, men effekten av dette er mindre enn effektene av at krysset ble bygget om til rundkjøring. Med bybanen fra sentrum til Nesttun skapes det et alternativ transporttilbud med god fremkommelighet langs korridoren sentralt i Bergensdalen. Det vil imidlertid fortsatt være busstrafikk i Årstadveien og denne vil få redusert fremkommelighet. Et naturlig tiltak å vurdere er derfor kollektivfelt i Årstadveien mot krysset ved Haraldsplass. I trafikkanalyse for Nattlandsveien er ombygging av krysset Haukelandsveien/Ibsens gate til rundkjøring pekt på som et mulig tiltak. Rundkjøringen vil gi redusert kapasitet i Ibsens gate, men bedre trafikkavvikling i Haukelandsveien. Disse tiltakene kan imidlertid ikke knyttes til en enkelt utbygging. Behovet er et resultat av den generelle trafikksituasjonen i området.

33 Side 33 av 45 Konklusjon Den relative trafikkøkningen på grunn av reguleringsplanen er liten, og vil ikke i vesentlig grad endre trafikkbildet. Det er beregnet en ÅDT- økning fra Haraldsplass på ca. 600 kjt/døgn. Trafikken i sidearm Haraldsplass øker med ca. 10% i rushperiodene. Behovet for tiltak i området er relatert til den generelle trafikksituasjonen og kan ikke knyttes til reguleringsplan for nye Haraldsplass. Ulriksdal Nye Haraldsplass gir ikke økt trafikk i veien Ulriksdal øst for Regines Minne. Publikumsparkering, ambulanseinngang og varelevering vil få atkomst fra vei 1. Etableringen av fortau langs denne delen av Ulriksdal vil gi bedre forhold for beboerne i Ulriksdal og for studentene ved høgskolen. 9.6 KULTURMINNER Fornminner sikres ved at det er lagt inn spesialområde bevaring på automatisk fredet funn nord for felt A2. Mohnegården, den eldste delen av sykehuset inklusive Regines Minne og den søndre delen av lindealleen er foreslått som spesialområde bevaringsverdige bygninger og anlegg. Innsyn til den eldre delen av sykehuset blir beskåret, sett fra nord, men opprettholdes sett fra sør og vest. Lindealleen vil opprettholdes, men vil kunne bli delt i to avhengig av utbyggingsmønster (se kap 8.2). 9.7 FRILUFTSAKTIVITET, NATUR, BARN OG UNGES INTERESSER I dag er det mange som går langs alleen forbi sykehuset. Gang-/sykkeltrafikken langs lindealleen vil komme til å gjennom, eller under, anlegget, eventuelt bli brutt. Intensjonen er å søke å opprettholde en forbindelse gjennom lindealeen om mulig. Offentlig gjennomgående gang-/sykkelvei er uansett sikret gjennom regulert turvei som en del av friområdet langs Møllendalselven. Deler av den store parkeringsplassen ned mot elven vil bli fjernet og omgjort til park. Øvrig elvebredde vil opprettholdes naturlig som i dag. Forholdene langs elven vil med dette totalt sett forbedres. Eksisterende park i sør vil bli bevart. I midtre og nordre del av området vil noen grønne beplantede arealer bli nedbygd. I hovedsak gjelder dette skråningsareal uten særlig parkmessige kvaliteter. Byggeområde i bakkant (øst) berører edelløvskogen ved foten av fjellet. Planområdet inneholder ikke arealer som brukes av barn og unge, sett bort fra at barn og unge også må antas å bruke gangforbindelsene gjennom området.

34 Side 34 av PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Planen gir mulighet for å ruste opp sykehuset noe som gir en bedring i servicetilbudet i regionen. Utvidelse av sykehuset vil øke grunnlaget for kollektivtrafikk og eksisterende handelsvirksomhet i området. Barnehage har vært vurdert innpasset i planområdet, men det er ikke funnet egnete arealer. 9.9 RISIKO OG SÅRBARHET Med de tiltak som er beskrevet i kapittel 8.6, vil ikke planen få noen økt risiko for skred. Byggegrense er lagt med avstand til elven slik at tiltaket ikke skal får negativ innvirkning på lokalklima ved oppdemming av kaldluft INFRASTRUKTUR Ved utvidelse av behandlingsarealene i bakkant kan eksisterende vannledning bak sykehuset måtte legges om. Det vil gi en modernisering av et gammelt ledningsnett NÆRINGSINTERESSER Ingen konsekvenser for næringsinteressene i området JURIDISKE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN Planen utløser ikke behov for ekspropriasjon. Offentlig friområde langs elven samt fortau langs Ulriksdal kan kreves innløst.

35 Side 35 av MERKNADER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN I merknadene kommenteres plankart slik det lå ute til offentlig ettersyn, der A2 = bygging i bakkant av (øst for) eksisterende bebyggelse, A1 og A3 = bygging i forkant av (vest for) eksisterende bebyggelse. Utsnitt av plankart slik det forelå ved offentlig ettersyn 10.1 KOMMENTARER TIL FAGNOTAT VED OFFENTLIG ETTERSYN, (datert ) Utbyggingsstruktur Fagetaten mener en løsning der hovedtyngden av ny bebyggelse plasseres i bakkant, men og noe nytt og moderne i forkant, nordre del, bør vurderes. De forutsetter da at bygging i forkant underordner seg den bevaringsverdige delen av sykehuset og ikke medfører vesentlige inngrep i lindealleen / parkanlegget. Forslagsstillers kommentar: Jf kap 8 i denne planbeskrivelsen må det nye sengebygget, og dermed hovedtyngden av bebyggelsen, ligge i forkant. Det nye behandlingsbygget, som har mindre omfang, må ligge i bakkant. Dette for å få driften på sykehuset til å fungere. Utover dette mener forslagsstiller at fagetatens merknader langt på vei er etterkommet. Bebyggelsen i forkant er trukket lengst mulig mot nord. Bebyggelsen i sør, like foran den bevaringsverdige delen av sykehuset, er lavt, maks kote 54, og man har innsyn over nybygget til den eldre bebyggelsen. Det underordner seg derfor den eldre delen. Lindealleen vil bli bevart som i dag. Lenger nord vil den nye bebyggelsen i forkant av dagens bygg være høyere. Her forholder nybygget seg til den nyere delen av dagens sykehus, og det legges opp til en ny og moderne utforming.

36 Side 36 av 45 Møllendalselven Fagetaten mener at et bredere grøntbelte langs elven og bedre tilkomst til denne må vurderes. Dette vil medføre endringer i det interne veisystemet. Forslagsstillers kommentar: Det er nå lagt inn et bredere grøntbelte langs elven, inkludert mulighet for en liten park. Det er også lagt inn en offentlig turvei langs elven. Gangsystem Behov for offentlig gangsystem gjennom området bør vurderes; langs elven eller gjennom alleen. Forslagsstillers kommentar: Offentlig gangsystem er vurdert i planen og er lagt inn langs elven i form av en turvei (Formål: offentlig friområde- turvei). Intensjonen er å også opprettholde en gjennomgang gjennom alleen selv om denne ikke reguleres offentlig. Prosjekteringen av nybygget vil avklare detaljene for løsningen. Et smalt bygg mellom nybygget og den eldre delen er uansett nødvendig for å sikre forbindelsen mellom sykehusfunksjonene (se beskrivelsen av område A1), men det kan være aktuelt å la den nederste etasjen være ubebygd slik at det blir en åpning for gående under bygget. Alternativt kan det legges opp til dører i begge ender slik at allmennheten kan gå gjennom mellombygget og komme ut på andre siden. Parkering Parkeringsdekningen bør vurderes redusert og hovedtyngden av parkeringen bør legges i fellesanlegg under bygg/terreng. Det bør innarbeides full dekning for sykkelparkering. Forslagsstillers kommentar: Parkering er nå noe redusert fra 420 til 412. Parkeringsdekningen følger kommunens parkeringsnorm og bør ikke reduseres ytterligere. Behovet for nok parkeringsplasser underbygges av merknader fra naboer angående fremmedparkering. Hovedtyngden av parkeringen vil bli lagt inn under bygg/ terreng. Bestemmelsene er endret slik at normen legges til grunn også for tall på sykkelparkeringsplasser. Planfremstilling Det må tas stilling til hvilken utbyggingsløsning som ønskes før 2. gangs behandling. Forslagsstillers kommentar: Det fremlegges nå ett planforslag med tilhørende illustrasjonsplan. Barnehage Barnehagesituasjonen i Bergenhus tilsier at det bør innarbeides barnehage i området. Forslagsstillers kommentar: Muligheten for å bygge barnehage i området er tatt ut. Dette skyldes innsigelse fra Fylkesmannen som krevde at plassering av barnehage skulle fastsettes i planen, for å sikre kvalitetskrav med hensynt til sol og støy. Vurderinger av utbyggingsmuligheter sett i forhold til støyvurderinger, viser at det ikke lar seg innpasse en tilfredsstillende barnehagetomt i området.

37 Side 37 av MERKNADER VED OFFENTLIG ETTERSYN 23 og 36 Statens vegvesen, Plan og forvaltning Bergen distrikt, datert og Har ikke vesentlig merknad til planen ut i fra de trafikale forholdene. Kan ikke se at det fører til ulemper for Haraldsplass at rekkefølgebestemmelsen formuleres slik Statens vegvesen har stilt krav om i uttalelsen av (Rundkjøring i krysset Ulriksdal/ Haukelandsveien skal være etablert før igangsetting av anleggsarbeid på sykehuset) Har ikke merknader til de to utbyggingsalternativene da trafikkbelastningen på det offentlige veinettet er den samme i begge alternativene. Forslagstillers kommentar: Rundkjøringen er nå bygget og rekkefølgebestemmelsen er tatt ut. 24 Bergen kommune, Bergen brannvesen datert Forutsetter at byggverkene utformes slik at rednings- og slokkemannskap har brukbar tilgjengelighet. Sykehuset er i risikoklasse 6 og det må tas hensyn til at brannvesenet sitt høydemateriell har tilgang til vindu i brannceller (sengerom). Atkomstveier må tilrettelegges for helårig sikker atkomst for brannvesenets bilmateriell, stigningsforhold må maksimalt være 1:8 (12,5%). Uttak til slokkevann skal være i henhold til VA-norm for Bergen kommune og skal være tatt med i reguleringsfasen. Forslagstillers kommentar: Ved detaljprosjekteringen vil brannredningsareal bli ivaretatt rundt bygningen. Det foreslås nå utbygging i forkant, noe som gir bedre tilgang for slokke- og redningsmateriell. De regulerte atkomstveiene i området har stigning mindre enn 12,5%. Stigningsforholdene vil også bli ivaretatt ved bygging av andre internveier når området bygges ut. 25 Bergen kommune, Grønn etat datert Med bakgrunn i viktige grøntfaglige verdier er Grønn etat negativ til begge de to alternative utbyggingsforslagene: Bygging i felt A2 (bakkant) medfører omfattende inngrep innenfor byfjellsgrensen i en lokalitet som er viktig for det biologiske mangfoldet i Bergen. Utbygging i forkant får svært uheldige konsekvenser for grøntfaglige verdier; parkanlegget fremfor sykehuset blir ødelagt, lindealleen og g/s- trafikken langs denne blir brutt. Parkanlegget har stor verdi for allmennheten og sykehuset, og har sammen med sykehusbygningene stor kulturfaglig verdi. Begge forslagene medfører inngrep tett opp mot Møllendalselven, veien er plassert nær elven og buffersonen langs elven er svært smal. Elvens potensial som rekreasjonsressurs og miljøskapende element er ikke tilstrekkelig utnyttet. Det er stor samfunnsmessig betydning knyttet til utbyggingen. Grønn etat kan derfor på bestemte vilkår akseptere en utbygging innenfor vedtatt byfjellsgrense i felt A2: Parkeringsanlegget mot elven bør i større grad legges under bygg/terreng, slik at en får plass til et mer omfattende friområde langs elven. Det bygges ikke i parkarealene i forkant. Terrenget rundt bygget i bakkant ivaretas på en god måte med tilfredsstillende overganger mellom nytt og gammelt terreng. Grønn etat er gjerne med å diskutere løsninger.

38 Side 38 av 45 Forslagstillers kommentar: Det er positivt at Grønn etat åpner opp for bygging i bakkant, men sykehuset er avhengig av å kunne bygge nye sengearealer i forkant, se kommentar til fagnotatet. Planen, slik den nå legges frem, beslaglegger ikke parkarealer. I forkant av eksisterende sykehusbygg bygges kun på det som i dag er parkeringsplass eller skråningsarealer uten særlig parkmessig kvalitet. Arealene foran den gamle bygningsmassen vises som felles grøntareal. Adkomstvei og bebyggelse er også trukket tilbake fra elven slik at det er plass til et større friområde, inkludert mulighet for en park, i områdene langs elven. 26 Ole Johan og Turid Giertsen, Ulriksdal 5 datert Utbygging i felt A2 (bakkant) er den beste løsningen slik at eksisterende parkareal kan opprettholdes. Vanskelig å forstå hvordan rundkjøringen i Årstadveien skal kunne avvikle trafikken. Lindealleen er så vidt de vet fredet og de går ut i fra at kommunen og sykehuset vil respektere det. Vesentlig at utbygging ikke fører til større trafikk gjennom nedre Ulriksdal. Går ut i fra at det blir tatt hensyn til beboerne i Ulriksdal ved videre utbygging. Forslagstillers kommentar: Angående bygging i opprinnelig område A2 se kommentar til nr. 25 og til fagnotatet. Overordnet trafikkanalyse for området og vurderinger fra Statens vegvesen vurderer rundkjøringen i Årstadveien som akseptabel, også med en utvidelse av Haraldsplass. Lindeallen vil bevares Atkomst til nytt sykehus vil ikke skje via øvre del av Ulriksdal, det vil derfor ikke bli økt trafikk langs veien som følge av planen. Som en del av utbyggingen vil det bli opparbeidet fortau langs nedre del av Ulriksdal (jmfr. bestemmelsene 1.3.2), noe som vil bedre forholdene for fotgjengere langs veien. 27 Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten datert Gjør oppmerksom på at utvidelse i bakkant og muligens i forkant vil komme i konflikt med offentlig vannledninger. Kostnader vedrørende omlegging må dekkes av tiltakshaver. Ber om avklaringsmøte i god tid før utbygging. Forslagstillers kommentar: Vi er kjent med at bygging i bakkant medfører omlegging av vannledninger. 28 Johan Giertsen, Ulriksdal 31 datert Utbygging i felt A2 er den beste løsningen slik at eksisterende parkareal kan opprettholdes. Etterlyser en samlet plan for området. Bergen kommune må si nei til nye større prosjekter innenfor denne delen av Fjellsiden Sør, med sikte på å komme frem til et helhetlig grep for arealdisponeringen i området. Planmyndighetene må skaffe seg oversikt over den samlede vekst i klimagass-utslippene som økningen i antall parkeringsplasser i området fører til. Dersom denne økningen ikke er akseptabel, må utbygger finne andre løsninger enn å øke antall parkeringsplasser. Kommunen synes ikke å ha foretatt en kritisk prøving av parkeringsdekningen for Haukeland i forhold til parkeringsnormen for kommunen, i forbindelse med bygging av P-hus i Ulriksdal. Dette må ikke gjenta seg for Haraldsplass. Peker igjen på behovet for en overordnet plan som tar et helhetlig grep om parkeringssituasjonen slik at man unngår den økende fremmedparkeringen i gater der mange barn leker.

39 Side 39 av 45 For å unngå økt gjennomkjøring og fremmedparkering i Ulriksdal anmodes det om: o Gjennomkjøringsforbud i nedre og øvre Ulriksdal o Forbud mot fremmedparkering i Ulriksdal. Det er stor forskjell i ressursstyrke mellom utbygger og beboerne. Forventer at myndighetene også vektlegger de myke verdier knyttet til utslipp av klimagasser, bevaring av grønne lunger og mulighet for lek/sport, begrensing av høyde og utnyttelsesgrad i prosjektene og forbud mot fremmedparkering og gjennomgangstrafikk. Forslagstillers kommentar: Til bygging i A2, se kommentar til nr 25 og kommentar til fagnotatet. Ser at fremmedparkering kan være et problem for nabolaget og har derfor lagt til rette for tilstrekkelig med parkeringsplasser i planforslaget. Problemet med fremmedparkering kan løses ved at det innføres boligsoneparkering i området. Dette og stenging for gjennomkjøring er kommunens ansvar. Forslagstiller har ingen kommentar til merknadene om samlet plan, oversikt over klimagassutslipp og ressursstyrken mellom utbygger og beboere. 29 Kirsten Grevskott og Svein Ove Båtnes, Ulriksdal 30 datert Er opptatt av den generelle trafikk- og parkeringssituasjonen i området, et problem som vil øke som følge av mange nye prosjekt. Det er stort press på parkering i boligområdet nær Haraldsplass, ønsker at Bergen kommune vurderer tiltak for å stanse fremmedparkeringen. Kan ikke se at det er hensiktsmessig å fjerne venstresving i krysset Møllendalsbakken/ Haukelandsveien. I dag er det gjennomkjøring fra Haraldsplass opp Ulriksdal, for å kjøre ut i krysset ved Haukelandsbakken i rushtiden. Skoleveien fra Ulriksdal/Haukelandsbakken vil bli vesentlig forringet som følge av utbygging foran dagens bebyggelse. Traseen gjennom lindealleen benyttes også av turgåere. Forutsetter at skoleveien vil bli ivaretatt på en trygg og sikker måte i anleggsperioden. Forutsetter at MD sine retningslinjer for støy legges til grunn under anleggsarbeidet. Ved bygging/sprenging i A2, forutsettes det at konsekvensene for boligbebyggelsen nærmeste fjellet vurderes i forbindelse med ras. Forslagstillers kommentar: Angående fremmedparkering og gjennomkjøring i Ulriksdal, se kommentar til nr 28. Utformingen av krysset Haukelandsveien / Årstadveien er gitt i andre planer og inngår ikke i plan for sykehuset. Nytt fortau i nedre del av Ulriksdal vil bidra til tryggere skolevei (se bestemmelsene 1.3.2). Selv om det bygges på tvers av lindealleen vil det fortsatt være fortau og separat gangvei mellom Ulriksdal og Haukeland skole. Skolebarn må sikres i anleggsperioden, detaljer knyttet til dette vil bli vurdert i forbindelse med utbyggingen. Retningslinjer for støy vil bli ivaretatt. Det er også i sykehuset sin interesse da sykehuset vil være i drift hele anleggsperioden. Rasfare ved sprenging vil bli ivaretatt i byggeperioden, men behovet for å sprenge i bakkant reduseres når sykehuset nå vil bygge i forkant. 30 Ole Johan Broch, Bjørndalen 39 datert Selv om nybygget ikke vil ta utsikt fra boligen, foretrekkes utbygging i forkant (A1 og A3). Utbygging i bakkant vil medføre utsprenging og høyer bygninger.

40 Side 40 av 45 Håper på tilstrekkelig med parkeringsplasser siden det er utstrakt fremmedparkering i strøket. Foreslår at Haukeland kjøper Haraldsplass til sine formål og at det bygges et nytt sykehus nord for Bergen slik at sykehuset kommer nærmere brukerne. Forslagstillers kommentar: Angående fremmedparkering, se kommentar til nr. 28. Flytting av sykehuset er ikke et tema i dette planarbeidet. 31 Bergen kommune, Helsevernetaten Viser til kommentar ved oppstart av planarbeidet og har følgende tilleggsmerknader: Uteområdet på Haukeland skole må ikke forringes slik at reelt netto oppholdsareal går ned. Luftforurensing må vurderes og eventuelle tiltak må settes i verk for å oppnå tilfredsstillende luftkvalitet i innemiljøet. Det bør i større grad satses på å legge til rett for et godt kollektivtransporttilbud. Forslagstillers kommentar: Viser til planbeskrivelsen kapittel 9.4 angående konsekvenser for skolen. Skolens netto oppholdsareal reduseres ikke som en følge av utbyggingen. Luftforurensing vil bli ivaretatt ved at det bygges balansert ventilasjon i sykehuset. 32- Bergen kommune, Byantikvaren datert Ut i fra hensyn til kulturminnemiljøet, både automatisk fredete og nyere tids minner, anbefales utbygging i felt A2. Utbygging i feltene A1 og A3 vil i stor grad føre til negative konsekvenser for kulturmiljøet som helhet, mens bygging i A2 forringer kulturmiljøet i vesentlig mindre grad. Påvist automatisk fredete kulturminne reguleres til spesialområde vern, men byantikvaren ber om en nærmere avklaring om hvilke krav som settes til plankart og bestemmelser i forhold til et automatisk fredet kulturminne. Dersom A2 medfører endring av plangrensen må det beregnes ekstra arkeologisk undersøkelse og endelig uttalelse kan ikke komme før dette er avklart. Ny uttale etter at sykehuset har besluttet at sengearealene må ligge i forkant: Motsetter seg dette på grunn av de betydelige historiske og arkitektoniske verdiene knyttet til sykehusanlegget. Oppfordrer til å finne alternative løsninger på utvidelsesbehovet. Forslagstillers kommentar: Opprinnelig felt A2 (bakkant av eksisterende bebyggelse) lå innenfor den opprinnelige plangrensen, som i oppstartsmeldingen og som vist i Kulturhistorisk registrering fra Byantikvaren. Det skulle derfor ikke være nødvendig med ekstra arkeologisk undersøkelse. For krav knyttet til automatisk fredet kulturminne vises til bestemmelsene og markering på plankartet. Innenfor det som er gjennomførbart økonomisk og funksjonelt er Haraldsplass avhengig av å kunne bygge nye sengearealer i forkant av anlegget (se kommentarer til fagnotatet). Bebyggelsen like foran den eldre delen av sykehuset er imidlertid senket til en byggehøyde (kote 54) som gjør at man underordner seg den bevaringsverdige bebyggelsen og sikrer innsyn til den fra sør og øst. Det er i sykehuset sin interesse å ivareta de antikvariske verdiene knyttet til anlegget, og dette vil bli vektlagt i prosjekteringsfasen. I løpet av den kommende detaljeringsprosessen ønsker Haraldsplass en tett dialog med byantikvaren, for å sikre en best mulig løsning.

41 Side 41 av Hordaland fylkeskommune, Strategi og næringsavdelinga datert Det er uheldig at planforslaget medfører at LNF-grensen må endres kort tid etter at arealdelen ble vedtatt i bystyret. Merknaden om å flytte grensen ble lagt frem i forbindelse med høring av kommuneplanen, men ser ikke ut til å ha blitt vurdert grundig nok. Er generelt skeptisk til å akseptere at reguleringsplaner tvinger frem justering av kommuneplanen, men denne saken er godt underbygd og gjelder et samfunnsviktig tiltak. Fylkeskommunen kan derfor akseptere en justering av byfjellsgrensen. På grunn av trafikksituasjonen i området bør en være varsom med å øke tallet på parkeringsplasser. Transportbehovet til sykehuset vil øke, men en del vil være drosjetrafikk. Noe av parkeringsarealet bør derfor reserveres til venteplasser for drosjer og til korttidsparkering. Stiller spørsmål med om tallet på boligparkering kan reduseres. Det må stilles krav til tilrettelegging for sykkel og sykkelparkering. Bygging i felt A2 er det alternativet som best ivaretar kulturminneverdiene. Det må likevel stilles strenge krav til utnyttingsgraden utforming og materialbruk. Det er viktig at Forslagsstiller har en god dialog med Byantikvaren i det videre arbeidet. Ny uttale etter at sykehuset har besluttet at sengearealene må ligge i forkant: Kritisk til utbyggingsplanene og mener det må tas særlig omsyn til nyere tids kulturminner på Årstad. Fraråder at planen med bygging i forkant vedtas. Forslagstillers kommentar: Det vil bli satt av areal til drosjer. Antallet vil bli fastsatt som en del av detaljprosjekteringen. Da vil det også bli vurdert behovet for å skille mellom korttids- og langtidsplasser. Angående bygging i de ulike feltene, se kommentar til fagnotatet og til nr 25 og Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga datert des Positiv til sykehuset sine planer om utvidelse, men ser gjerne at utformingen blir mest mulig skånsom for omgivelsene, særlig kulturmiljøet og alleen bør skjermes mest mulig. Ny sykehusbebyggelse i forkant fører til at deler av sykehuset blir eksponert for trafikkstøy. Det åpnes for barnehage i området, dette er også et støyfølsomt formål. Fremmer innsigelse mot planforslaget slik det foreligger, da det ikke foreligger støyutredning og eventuelle avbøtende tiltak. Forslagstillers kommentar: Angående plassering av nybygg, se kommentar til fagnotatet og nr 25 og 34. Det er nå utarbeidet støyutredning for planområdet. Den viser at nytt byggeområde i hovedsak ligger i gul sone. Ny dokumentasjon, der mulighet for barnehage er tatt ut av planen, er lagt forelagt fylkesmannen , som deretter har trukket innsigelsen. 38 Bergen kommune, Byrådsavdeling for oppvekst datert Oversikt over barnehagebehov i Bergen viser at Årstad bydel innen utgangen av 2010 vil ha en underdekning på 60 barnehageplasser. Forslagstillers kommentar: Barnehage lå inne, men er nå tatt. Dette ble gjort som følge av innsigelsen fra fylkesmannen, da det ikke var tilgjengelige arealer med tilfredsstillende kvalitetskrav (støy og sol).

42 Side 42 av FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR Avslutningsvis vil en utdype den helsefaglige begrunnelsen for sykehusets vurderinger underveis i planarbeidet og for planforslaget slik det nå foreligger. Et nytt sengebygg ved Haraldsplass Diakonale Sykehus må ligge på forsiden av dagens bygningsmasse. I prosjektet er det ikke rom for å flytte de avdelingene/funksjonene som krever tung infrastruktur, dvs. operasjonsavdeling, radiologisk avdeling, laboratorium, skopifunksjoner m.fl. Av driftshensyn er det også nødvendig å opprettholde strukturen med behandlingsarealer mot øst og sør og sengearealer mot nord og vest i bygningsmassen - med undersøkelsesavdelinger og poliklinikker mellom disse to. Dersom sengeområdene skyves for lang mot nord, øst eller sør på tomten (jfr. illustrasjon), vil ikke sykehuset kunne drive med forsvarlig kvalitet og funksjonalitet. Det er disse forhold som gjør at Stiftelsen Bergen Diakonissehjem fremmer akkurat dette reguleringsplanforslaget. Reguleringsforslagets bygningsvolum på forsiden er en konsekvens av flere forhold: Antall senger i sykehuset: i Pågående drøfting vedrørende sektorstørrelsen (nedslagsområdene) til hhv. Helse Bergen og Haraldsplass. Hensiktsmessig standard for sengearealene - enerom til alle pasienter i nybygg. Enkel pasientlogistikk med minst mulig bruk av heis. Tomteforhold (jo mindre tilgang til dagslys, desto større byggvolum kreves). Flytting av overflateparkeringen inn i hus eller fjell. Volumberegninger Det er enighet mellom Helse Vest, Helse Bergen og Haraldsplass Diakonale Sykehus om at sengekapasiteten for Haraldsplass skal være ca. 200 senger i år I tillegg skal sykehuset kunne ta et større nedslagsområde tilsvarende senger i perioden frem mot 2020 (brev fra Helse Vest datert og Helse Bergens høringsuttalelse til PWC-rapport se nedenfor). Utbyggingen i planforslaget er basert på gjeldende helseplaner for spesialisthelsetjenesten. Haraldsplass Diakonale Sykehus har en langsiktig driftsavtale med Helse Vest med årlig bestilling på knapt DRG-poeng, som er spesifiserte. (Diagnose Relaterte Grupper (DRG) gir en oversiktlig beskrivelse av aktiviteten ved sykehusene. Systemet gjør det også mulig å sammenligne sykehus, selv om disse skulle behandle helt ulike pasienter.) Fra 2012 vil innholdet av tjenestene endre seg noe. Bakgrunnen for dette er hovedsakelig knyttet til to forhold:

43 Side 43 av Funksjonsfordelingen mellom Helse Bergen og Haraldsplass Diakonale Sykehus tilsier en mindre omfordeling av tjenestetilbudet som følge av økt behandlingskapasitet, uten store endringer i det totale sengetallet for sykehusene. 2. Samhandlingsreformen som setter fokus på en annen type bruk av spesialisthelsetjenesten i fremtiden uten at det skal få konsekvenser for omfanget. Disse to nevnte forhold står beskrevet i prosjekt Nye Haraldsplass sitt hovedfunksjonsprogram, som beregner kapasitetsbehov og dermed dimensjonering av sykehuset for år Kapasitetsøkninger som følge av demografi bygger på et arbeid utført av Sintef etter en bestilling fra Helse Vest. (Rapport SINTEF: Fremskrivning av behovet for sykehustjenester I Helse Vest , STF78 A055801, Feb. 2005) Helse Vest RHF engasjerte konsulentselskapet Price Waterhouse Coopers til å kvalitetssikre de prognoser som ligger til grunn for hovedfunksjonsprogrammet. PWCs rapport konkluderer med at HDS skal ha 198 senger i Her er det ikke tatt hensyn til endringer i nedslagsfelt/ sektorendringer for samme periode. (Rapport ProcewaterhouseCoopers: Kapasitetsevaluering Haraldsplass Diakonale Sykehus, versjon 1.0, ) Det foregår også en åpen diskusjon med Helse Bergen og Helse Vest om en utvidelse av sektor for Haraldsplass. Mest nærliggende er Årstad bydel, som vil kreve 31 ekstra sengeplasser i Denne muligheten for ekspansjon må derfor ligge inne i arealplanene, selv om noen beslutning i denne saken neppe vil foreligge før Helse Bergen er ferdig med sine ombygginger i sentralblokken. Haraldsplass sin eksisterende bygningsmasse egner seg ikke for moderne sengearealer. Dette er konklusjonen til konsulentselskapet Hospitalitet etter en detaljert gjennomgang av dagens sykehus. Likevel kan blokk A (jfr. illustrasjon) totalrenoveres for å nyttes til sengearealer, hovedsakelig med 2-sengs-rom. (Rapport Hospitalitet, Eliassen og Lambertz-Nilssen Arkitekter, Pro Teknologi: Bygningsmessig- og teknisk tilstandsvurdering av A-, B- og C-blokkene. Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen. rev. 1.0, ) Behovet for sengeplasser i nybygget er 150 (+ 30 for ekspansjon). Prosjektplanene for Nye Haraldsplass tar altså høyde for at ca ¼ av de 200 sengene skal forbli i gammel bygningsmasse (observasjon, intensiv, korttidsopphold og bruk av nye/allerede renoverte arealer). Arealbehovet for 150 pasientrom (enerom) er ca kvm. inkludert nødvendige støtte- og personalarealer, 180 senger vil kreve vel kvm totalt. Det er her beregnet er beskjedent brutto/netto-forhold, det betyr at disse arealene betinger frie fasader i hele bygget. I tillegg til dette må disse arealene ha gode bindeledd/forbindelser mot de øvrige funksjonene i sykehuset. Et volum på kvm vil innebære 5-7 etasjer på det tomtearealet som er disponibelt for utbygging. Våre illustrasjoner til dette planforslaget viser hvordan det er mulig å etablere et bygg med grunnflate på inntil ca kvm. I tillegg til disse kommer underetasjene som vil bli brukt for parkering, varemottak og andre funksjoner slik at tungtransport videre inn i området kan unngås. Det er viktig å understreke at underetasjene ikke kan nyttes til sengearealer, ut fra nivåforskjellene mot behandlingsarealene. Funksjonsfordelingen mellom byens to somatiske sykehus er som nevnt ovenfor gjeldende fra Effektueringen av dette er knyttet til et behov for utbygging av behandlingsarealer, vist i illustrasjonsplanen som nybygg mellom B-blokken og D-blokken. Denne utbyggingen vil sikre ekspansjonsmuligheter for operasjonsvirksomhet og radiologi, men den vil også gi en bedre pasient- og

44 Side 44 av 45 varelogistikk enn det sykehuset har i dag: Vi får en etterlengtet pasientinngang i den ene delen av bygningsmassen og en pasientutgang i den andre delen. Utbyggingen vil også sørge for at inngangene til de lukkede operasjonsarealene separeres for varer og for pasienter/personale slik at vi kan sikre både enklere logistikk og en god hygieniske standard. Helsevesenet setter omfattende krav til Haraldsplass Diakonale sykehus i de kommende tiårene. Oppsummert legger vi til grunn at planforslaget vil gi det nødvendige grunnlaget for bygging av det moderne sykehusanlegget som kreves for å møte disse kravene. Samtidig må en minne om at en underveis i planarbeidet har måttet gjøre omfattende tilpasninger for å imøtekomme de mange kryssende interesser som gjør seg gjeldende i en utbygging av et slikt omfang som dette. Det er viktig å understreke at det ut fra en helsefaglig og helseøkonomisk vurdering, ikke er grunnlag for å gjøre ytterligere reduksjoner i prosjektet.

45 APPENDIX Side 45 av 45

46

47

48

FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013

FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013 FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013 Gjeldende regleringsplan: PlanID 4240007 Ytrebygda, Kokstadflaten del av gnr 111, bnr 96 Kontorbygg Forslag til endring BERGEN KOMMUNE Ytrebygda, gnr.

Detaljer

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde.

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. Planbeskrivelse for mindre endring 8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. 29.04.2015 Saksnr.

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS

REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS Cowi AS Hønefoss, 30042008 PLANOMTALE Prosess og medvirkning Planarbeidet ble varslet 050707 Varsel ble sendt offentlige myndigheter, berørte eiendommer

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01.

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01. 2015 DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 22.01.2015 Navn på plan/tiltak: Detaljregulering for Torggata 7 Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien 100, Rygge kommune.

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien 100, Rygge kommune. Til høringsinstanser, grunneiere og naboer vår dato vår referanse 21.09.12 2012.428/RAS deres dato deres referanse Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN PLANBESKRIVELSE INNHOLD 1.0 PLANBESKRIVELSE 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Eksisterende forhold 3 1.2.1 Gjeldende reguleringsplan 3 1.2.2 Beskrivelse av nåværende situasjon

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål

Detaljer

Planbeskrivelse 214-10 SKUTEBERG - REGULERINGSENDRING FOR GNR/BNR 2/7 MFL.

Planbeskrivelse 214-10 SKUTEBERG - REGULERINGSENDRING FOR GNR/BNR 2/7 MFL. Planbeskrivelse 214-10 SKUTEBERG - REGULERINGSENDRING FOR GNR/BNR 2/7 MFL. Arkivsak: 11/2174 Arkivkode: PLANR 214.10 Sakstittel: PLAN NR. 214-10 - REGULERINGSPLAN FOR SKUTEBERG - REGULERINGSENDRING FOR

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Notat om endringer i planmateriell for plannr. 61080000

Notat om endringer i planmateriell for plannr. 61080000 Notat om endringer i planmateriell for plannr. 61080000 Laksevåg, Hilleren, gnr 128 bnr 2 og gnr 129 bnr 16 m.fl. Hilleren maritime næringspark Jf plan- og bygningslovens (pbl) 12-7 Saksnr 200810817 Datert

Detaljer

NYTT PASIENTHOTELL TROMSØ FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE

NYTT PASIENTHOTELL TROMSØ FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE NYTT PASIENTHOTELL TROMSØ FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE 10.12.2012 Sammendrag/ Beskrivelse av planforslaget Planens intensjon er å tilrettelegge for utbygging av nytt pasienthotell ved UNN, og å foreslå

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for Kruses gate 7-9 m.fl, Bydel Frogner.

Varsel om oppstart av detaljregulering for Kruses gate 7-9 m.fl, Bydel Frogner. vår dato vår referanse 28.03.12 2012.139/RAS deres dato deres referanse Varsel om oppstart av detaljregulering for Kruses gate 7-9 m.fl, Bydel Frogner. I henhold til plan- og bygningsloven 12-8 varsles

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 1. Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Det er for Øvre Eikrem vedtatt en områdeplan som er grunnlag for utarbeiding av detaljregulering for

Detaljer

1 FELLESBESTEMMELSER

1 FELLESBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR KALDNES FELT K OG N. PLAN NR. 65 221 1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette og gi rammer for en utbygging

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

BILDE. xxxxxxxxxxxx PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse: Eigersund kommune PLANBESKRIVELSE for "xxxxxxxxxxxx" områderegulering/detaljregulering BILDE Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE hålogaland plankontor a/s Hålogaland Kraft AS FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE Planbeskrivelse Reguleringsplan for Art Gym Siden 0 hålogaland plankontor

Detaljer

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Side: 1 av 13 BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Bergen, nov. 2007 n:\500\66\5006696\dok\oya0044d rapport1.doc 2007-11-05 Side: 2 av 13 BARNEHAGETOMTER I SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN.

Detaljer

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring. VURDERING AV UTNYTTELSE Detaljregulering for boliger på tun, Sander Østre Ski kommune Bakgrunn Området ble regulert til boliger på reguleringsplan for Sander Østre i 1989. Det er laget et forslag til detaljregulering

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

Bestemmelser og retningslinjer

Bestemmelser og retningslinjer og retningslinjer Planens navn Detaljregulering for Thomasbakkveien 5 og 9, boligblokker/næring Arkivsak 12/3787 Planid 20120014 Vedtatt Innsending Forslag ved Offentlig ettersyn, 03.07.15 Sluttbehandling

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG Dato: 01/12-2010 Sist revidert: 18/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: REGULERINGSBESTEMMELSER Planendring: Planen erstatter

Detaljer

PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE

PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE Utbygger Skandsen Bygg A/S Egersund Spinnerigaten 15 4370 Egersund Tlf 40623240 Oversiktskart ikke i målestokk 2 INNHOLD

Detaljer

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser Dyster-Eldor Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser datert: 25.05.2009 Kart datert:

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3 Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3 Saksansvarlig Kjersti Dalen Stæhli Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Formannskapet 27.05.2014 PS 45/14 Formannskapet 24.06.2014

Detaljer

Boligpartner Straume AScY. UTBYGGI N GSPLAN Planbeskrivelse Gnr 58 Bnr 63 Fjell Gard 0^^ ^^ '1;; BoligPartner Straume AS

Boligpartner Straume AScY. UTBYGGI N GSPLAN Planbeskrivelse Gnr 58 Bnr 63 Fjell Gard 0^^ ^^ '1;; BoligPartner Straume AS Boligpartner Straume AScY UTBYGGI N GSPLAN Planbeskrivelse Gnr 58 Bnr 63 Fjell Gard 0^^ ^^ '1;; BoligPartner Straume AS Postboks 310, 5343 Straume - www.bp-straume.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Prosjektopplysninger

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/1515-13 Dato: 23.10.2013 OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/1515-13 Dato: 23.10.2013 OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/1515-13 Dato: 23.10.2013 OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B Vedlegg: 1. Forslag til reguleringsplan,

Detaljer

Innhold. Utarbeidet av: Dakark AS for Hald Eiendomsutvikling AS

Innhold. Utarbeidet av: Dakark AS for Hald Eiendomsutvikling AS Forslagsstillers planbeskrivelse Alexander Kiellands gate, Sandnessjøen Omfang: Alle eiendommer har g.nr. 37 Følgende bruksnummer ligger helt innenfor plangrensene: 101, 157 og 190 Planen omfatter også

Detaljer

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 30.06.2015 47623/2015 2011/4569 L12 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell,

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20.

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. Ihht. pbl. 12-8 varsles det på vegne av Kongsberg kommunale eiendom KF om oppstart av reguleringsarbeid for Landstads gate 14-20, plan 430R.

Detaljer

Rapport Skissefase. BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi. Fosse Eiendom AS

Rapport Skissefase. BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi. Fosse Eiendom AS Fosse Eiendom AS Rapport Skissefase Skisse 5 - illustrasjon ny Kiwi Ulset, Sweco BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi Side 1 av 12 1. SAMMENDRAG... 3 2.

Detaljer

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HHAV-09/8608-4 PLN 2316 45581/09 27.08.2009 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 73/09 08.09.2009

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal - Planforslag datert 05/03 2013 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Prosjektpartner Midt Norge AS Finnemarka 11 7600 Levanger Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: 200914439/30

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: 200914439/30 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdeling Byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 30.06.2010 Saksnr.:

Detaljer

Planbestemmelser 2035 - STONG, ÅKRA. Arkivsak: 09/401 Arkivkode: PLANR 2035 Sakstittel: BEBYGGELSESPLAN FOR STONG, ÅKRA - 15/540,43,1066,59

Planbestemmelser 2035 - STONG, ÅKRA. Arkivsak: 09/401 Arkivkode: PLANR 2035 Sakstittel: BEBYGGELSESPLAN FOR STONG, ÅKRA - 15/540,43,1066,59 Planbestemmelser 2035 - STONG, ÅKRA Arkivsak: 09/401 Arkivkode: PLANR 2035 Sakstittel: BEBYGGELSESPLAN FOR STONG, ÅKRA - 15/540,43,1066,59 Godkjent i Hovedutvalg teknisk 03.09.2009. Revidert i Karmøy kommunestyre

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY. Paragraf 1 20

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY. Paragraf 1 20 OSLO KOMMUNE S-4220, 15.03.2006 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY 1 Avgrensning Paragraf 1 20 Disse reguleringsbestemmelser gjelder for de områder som er vist på plankart merket

Detaljer

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Planbestemmelser Arkivsak: 00/00905 Arkivkode: PLNID 20000002 Sakstittel: BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Revidert: Oppdatert med mindre endring vedtatt 16.09.15. sak 15/1593 Formålet med reguleringsplanen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 A-sak. Offentlig ettersyn-forslag til reguleringsplan for boliger 53-550 m.fl, Sætre- Lindås park AS Saksnr Utvalg

Detaljer

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13268 Dokumentnr.: 31 Løpenr.: 12143/2010 Klassering: Mosseveien 63-65 Saksbehandler: Petter Stordahl Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 18.02.2010

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

FJELLBU, GNR. 47, BNR. 12 og 22 i NAMSOS PLANBESKRIVELSE. REGULERINGSENDRING FOR«FJELLBU», GNR. 47, BNR. 12 og 22 I NAMSOS KOMMUNE

FJELLBU, GNR. 47, BNR. 12 og 22 i NAMSOS PLANBESKRIVELSE. REGULERINGSENDRING FOR«FJELLBU», GNR. 47, BNR. 12 og 22 I NAMSOS KOMMUNE FJELLBU, GNR. 47, BNR. 12 og 22 i NAMSOS PLANBESKRIVELSE REGULERINGSENDRING FOR«FJELLBU», GNR. 47, BNR. 12 og 22 I NAMSOS KOMMUNE Namsos 09.04.2015 Revidert. 10. 08 2015 FJELLBU, GNR. 47, BNR. 12 og 22

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER 01.02.2012 2/12 BYSTYRET 16.02.2012 7/12

Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER 01.02.2012 2/12 BYSTYRET 16.02.2012 7/12 SAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN FOR BAKKEGATA 12, GNR. 52, BNR. 153 Saksbehandler: May Britt Gåseby Arkiv: REG Arkivsaksnr.: 08/1871 Løpenr.: 2308/12 Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER

Detaljer

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2).

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2). Oppdal kommune Teknisk etat OPPDAL Trondheim, den 3. desember 2010 STØLTRØA, OPPDAL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN MED BESTEMMELSER PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planforslaget er innsendt 12.03.2010 av Grimstad

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn)

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) Illustrasjon av forslaget Planmalen gir forslagsstiller en oversikt over hvilke forhold som Haugesund kommune stiller krav om skal redegjøres

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn Saknr. Arkivkode Dato 12/162-10 PLID 2012 003 01.06.2012 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR LÅNAMARKA, DETALJREGULERING, GNR 52 BNR 35 M.FL., STRANDA KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

REGULERINGSENDRING FOR LÅNAMARKA, DETALJREGULERING, GNR 52 BNR 35 M.FL., STRANDA KOMMUNE PLANBESKRIVELSE REGULERINGSENDRING FOR LÅNAMARKA, DETALJREGULERING, GNR 52 BNR 35 M.FL., STRANDA KOMMUNE PLANBESKRIVELSE - 1 - REGULERINGSENDRING FOR LÅNAMARKA, DETALJREGULERING, GNR 52 BNR 35 M.FL., STRANDA KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN 1 Generelt 1.1.1 Disse bestemmelser gjelder for det regulerte området som er vist med reguleringsgrensen på plankartet. 2 Reguleringsformål

Detaljer

Oppstart av detaljregulering

Oppstart av detaljregulering Ringerike kommune v/guro Skinnes Miljø- og arealforvaltning, plan ADRESSE C O WI A S H vervenmoveien 4 5 3 5 1 1 H ønefoss TLF +4 7 0 2 6 94 WWW c owi.no DATO 2 6.0 6.15 SIDE 1 /5 REF hebe OPPDRAGSNR A

Detaljer

Delegasjonsvedtak i plansak NR: BYPLAN 4/15

Delegasjonsvedtak i plansak NR: BYPLAN 4/15 Delegasjonsvedtak i plansak NR: BYPLAN 4/15 Vår saksbehandler Kristine Tønnesen -24 L12 oppgis ved alle henvendelser Deres referanse Dato Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av Østmarkveien 15,

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Plan-ID 2013P152E07 REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene er sist revidert:

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Arkiv: 50/6 Saksmappe: :2011/554-5 Saksbehandler: :JHO Dato: 29.12.2011 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 6/12 Plan- og Bygningsrådet 27.01.12 Detaljreguleringsplan

Detaljer

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE 1. INNLEDNING 1.1 Reguleringssaken Øvre Eiker kommune har utarbeidet forslag til regulering av Lerbergområdet i Hokksund. Figur 1 : Planområdet på

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN Revidert 03.01.2011 i henhold til vedtak sak 299/10, Teknisk komité den 06.12.2010. Reg.best. revidert: 11.08.2010, 18,11.2010,

Detaljer

Planbestemmelser. Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A

Planbestemmelser. Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A Planbestemmelser Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A Planens ID: 20302015001 ArkivsakID: 14/2770 Websaknr: 14/2770 Varsel om oppstart: 27.11.2014 1.gangs behandling: 05.06.15 saknr. 036/15

Detaljer

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE.

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. Tiltakshaver: Zolen og Månen AS. Forslagstiller plan- og planprosess: Solem

Detaljer

PLANBESKRIVELSE BODØ INDRE HAVN FELT 9

PLANBESKRIVELSE BODØ INDRE HAVN FELT 9 PLANBESKRIVELSE BODØ INDRE HAVN FELT 9 Stadssalg Eiendom AS siv. Ark. Sara Ezeta INNHOLD 1. Oppdragsgiver. 1.2 Bakgrunn 1.2.1 Eiendom og eierforhold 1.2.2 Planlegger-opplysninger om kompetanse/godkjenning

Detaljer

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Revidert 04.07.2014 Planbeskrivelse reguleringsplan for Drevsjø barnehage Side 1 1. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REVIDERT FORSLAG Reguleringsplanen for boligområdet på Homlegardsheia,

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen 2014/3119 - L80 14 Detaljreguleringsplan

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR KLEVELANDTOMTA MED TILGRENSENDE EIENDOMMER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR KLEVELANDTOMTA MED TILGRENSENDE EIENDOMMER REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR KLEVELANDTOMTA MED TILGRENSENDE EIENDOMMER Plankart sist revidert 29.10.05 Bestemmelser sist revidert 29.01.06 1 GENERELT 1.1 OMRÅDET REGULERES FOR FØLGENDE

Detaljer

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl. HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0001 Saksmappe: 2014/2672-25 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 31.08.2015 Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 Reguleringsplanen sist datert. 23.04.09 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL.

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Arkivsak: 11/910 Arkivkode: PLANR 4016-1 Sakstittel: PLAN 4016-1 - REGULERINGSPLAN FOR GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR/BNR 143/13 M.FL. Dato:

Detaljer

Forslag til detaljregulering for Borge ungdomsskole Borge Høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Fredrikstad kommune

Forslag til detaljregulering for Borge ungdomsskole Borge Høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Fredrikstad kommune Saksnr.: 2010/4925 Dokumentnr.: 26 Løpenr.: 54233/2013 Klassering: BORGE UNGDOMSSKOLE Saksbehandler: Ivar Andreas Grønli Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 02.05.2013 34/13 Forslag

Detaljer

Forslag til reguleringsendring for GLOMFJORD-B503 PLANBESKRIVELSE. Planforslag Glomfjord-B503. Meløy kommune

Forslag til reguleringsendring for GLOMFJORD-B503 PLANBESKRIVELSE. Planforslag Glomfjord-B503. Meløy kommune Forslag til reguleringsendring for GLOMFJORD-B503 PLANBESKRIVELSE Planforslag Glomfjord-B503 Meløy kommune INNHOLD 1.0 Innledning 3 1.1 Oppdragsgiver 3 1.2 Eiendomsforhold 3 1.3 Planlegger 3 1.4 Hensikten

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås. II Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.) Planbeskrivelse til reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9/5 Planens

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for fortau og kurveutbedring langs riksveg 356 i Flakvarp Reguleringsplanen sist datert : 15. april 2005 Reguleringsbestemmelser datert: 15. april 2005 1. Generelt

Detaljer

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 3113/15

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 3113/15 Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 3113/15 Vår saksbehandler Erlend Wold -19 L12 oppgis ved alle henvendelser Deres referanse Dato Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av Alfred Trønsdals veg

Detaljer

PLANBESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR GRINAKERLINNA I GRAN KOMMUNE. PLAN NR 0534-E197.

PLANBESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR GRINAKERLINNA I GRAN KOMMUNE. PLAN NR 0534-E197. PLANBESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR GRINAKERLINNA I GRAN KOMMUNE. PLAN NR 0534-E197. Nordbohus HLV. AS/Cowi AS. Hønefoss, 07.10.2011. BJLE. Revidert: 07.005.2012.Sile Bakgrunn. På oppdrag for Nordbohus

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn vedlegg 4 Saknr. Arkivkode 12/162-20 PLID 2012 003 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy kommune Datert:

Detaljer

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse HOLTÅLEN KOMMUNE HOLTÅLEN - mulighetenes kommune Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse Innhold 1. NØKKELOPPLYSNINGER... 3 2. FORMÅL MED PLANEN... 3 3. GJELDENDE PLANSTATUS/OVERORDNETE RETNINGSLINJER...

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Stedsanalyse Lovisenberggata 15 m.fl., Lovisenberg sykehus

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Stedsanalyse Lovisenberggata 15 m.fl., Lovisenberg sykehus Oslo kommune Stedsanalyse Lovisenberggata 15 m.fl., Lovisenberg sykehus Innhold Side Forslagsstillers forslag til hovedgrep 3 s stedsanalyse - Stedets historiske utvikling 4 - Primære overordnede elementer

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Klima, miljø og byutvikling/plan- og miljøetaten. Saksnr.: 200605587/40

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Klima, miljø og byutvikling/plan- og miljøetaten. Saksnr.: 200605587/40 BERGEN KOMMUNE Klima, miljø og byutvikling/plan- og miljøetaten Fagnotat Til: Byrådsavdeling miljø- og byutvikling Fra: Etat for plan og geodata Dato: 12.1.2009 Saksnr.: 200605587/40 Emnekode: BBY 5121

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 DETALJREGULERING FOR FELT B7B PÅ SKORPEFJELL PLANID 2012005 - FØRSTE GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1.

Detaljer

Kristiansand, 08.05. 2009

Kristiansand, 08.05. 2009 Kristiansand, 08.05. 2009 Innholdsfortegnelse. Innholdsfortegnelse.... 1 1. Innledning... 2 2. Planbeskrivelse... 2 2.1 Dagens situasjon... 2 2.2 Planstatus... 2 2.3 Planforslag og alternativer... 2 2.3.1

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den Ordfører Områdeplan er datert 28.09.2011 Reguleringsbestemmelsene

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FELT I, FELT II OG FELT III AV SØNDRE BONDI GÅRD, GNR.51, BNR.I.

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FELT I, FELT II OG FELT III AV SØNDRE BONDI GÅRD, GNR.51, BNR.I. 121b Vedtatt av Asker kommunestyre i møte 24.04.96 i henhold til plan og bygningslovens 27-2. Asker kommune, teknisk sjef, 5. mai 1996. Bjørn Orhagen REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FELT

Detaljer

Detaljregulering for Geilo hotell, planbeskrivelse. Vedtatt i kommunestyret i sak K-79/13

Detaljregulering for Geilo hotell, planbeskrivelse. Vedtatt i kommunestyret i sak K-79/13 Vedtatt i kommunestyret 12.12.13 i sak K-79/13. Planidentitet 06204190 DETALJREGULERING FOR GEILO HOTELL PLANBESKRIVELSE Planområdet sett fra sydvest 1 Bakgrunn Hensikten med detaljregulering av området

Detaljer

Rødbergsvegen 39 gnr/bnr 64/14 Reguleringsplan med bestemmelser Selbu kommune

Rødbergsvegen 39 gnr/bnr 64/14 Reguleringsplan med bestemmelser Selbu kommune Rødbergsvegen 39 gnr/bnr 64/14 Reguleringsplan med bestemmelser Selbu kommune PLANBESKRIVELSE Kommunens Saksnummer: Planens navn er: REGULERINGSPLAN FOR RØDBERGSVEGEN 39, Gnr/Bnr 64/14, SELBU KOMMUNE Plan-

Detaljer

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Dato: 12.8.2014 / 02.02.2015 Denne planen erstatter reguleringsplan for Hamreheia, planid 29, stadfestet 24.10.1951, og for Hamreheia nord, planid

Detaljer

SAKSFRAMLEGG OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN

SAKSFRAMLEGG OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 12/5-5 Arkiv: L12 OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN Forslag til vedtak: 1. Kommunen vedtar

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13

REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13 Grimstad Kommune Bygg- og eiendomstjenesten Reguleringsplan Landviktun REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13 Formålet med planen

Detaljer

DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER

DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER Dato: 10.6.2014 Vedlegg... DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER Planbeskrivelse Varsel Planoppstart Navn på plan/tiltak: Reguleringsendring for del av Sjøsidenkvartalet Kommune: Vefsn kommune Stedsnavn:

Detaljer

Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Postboks 7700 5020 BERGEN. Os, den 08.04.2014 REVIDERT 20.11.2014

Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Postboks 7700 5020 BERGEN. Os, den 08.04.2014 REVIDERT 20.11.2014 Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Postboks 7700 5020 BERGEN Os, den 08.04.2014 REVIDERT 20.11.2014 Søknad om mindre endring av del av planid. 19520000 Saksnummer 201413159 Bergen kommune

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS Saksansv.: Rune Lund Arkiv:GBR-30/9, K2-L40, PLANID-, GBR- : Arkivsaknr.: 10/1479 Dispensasjon

Detaljer

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995 HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL Detaljregulering for Kvartal 54 Vangsvegen, Grønnegata, Enggata og Østregate Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 30.06.09

Detaljer

Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8.

Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Siri Anna Kluck Lottrup L.nr.: 6929/2011 Arkivnr.: 20100004/L12 Saksnr.: 2010/6243 Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Gidske Houge, tlf 37013760 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2013/5461 / 29 Ordningsverdi: 09062013-17 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Detaljer