Årlig melding 2013 for Rusbehandling Midt-Norge HF til Helse Midt-Norge RHF

Transkript

1 Årlig melding 2013 for Rusbehandling Midt-Norge HF til Helse Midt-Norge RHF 1

2 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte kan mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. Virksomhetsidèen er at alle brukere skal få et likeverdig tjenestetilbud innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi og den enkeltes livssituasjon. Behandlingen skal baseres på verdiene respekt, kvalitet og trygghet. Målsettingen med å opprette et eget helseforetak for rusbehandling var å øke kapasitet og kvalitet samt være en tydelig samhandlingspart med kommuner, øvrig spesialisthelsetjeneste og brukerne. Utvikling av rusbehandlingstilbudet har skjedd gjennom utforming av tydelige strategier og gjennomføringsdyktig ledelse. Utviklingen er bl.a. basert på føringer i Nasjonal strategigruppe for rus og psykiatri, Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet og i tråd med eiers Langtidsbudsjett. Resultatmålene er: En Midt-Norge modell for rusfeltet preget av behandlingsoptimisme, forpliktende samhandling og aktiv brukermedvirkning tilpasset befolkningens behov Tjenesteutvikling basert på forskning, klinisk erfaring, brukererfaring og god ledelse. 1.2 Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i har vært et aktivt og krevende år. Hele året har vært preget av to hovedutfordringer: Selve fusjonsprosessen og opprettholdelse av daglig drift i et år med mye usikkerhet som følge av fusjonsprosessen. Den viktigste målsettingen med fusjonsarbeidet har vært å tilrettelegge best mulig for en vellykket fusjon. Prosessledelsen i forbindelse med fusjonen har vært svært vellykket, bl.a. som følge av ekstraordinær innsats fra mange ansatte og god informasjonsflyt internt i foretaket. Fusjonen fant sted Den viktigste målsettingen med daglig drift har vært målrettet arbeid for å øke tilgjengelighet og kvalitet for pasienter og pårørende. Måloppnåelse i 2013 er på flere sentrale punkter det beste året i RMNs historie, og har bidratt til forbedret tilgjengelighet og kvalitet. Man er ennå ikke på et kapasitetsnivå at en kan si at man tilfredsstiller befolkningens behov. Dette gjelder for hele landet. Derfor har regjeringen høsten 2013 tillyst en opptrappingsplan for rusfeltet, samt en betydelig styrking av midler til videre oppbygging av tilbudet til de rusavhengige. 2

3 I det etterfølgende listes kort opp noen vesentlige positive resultater samt uløste utfordringer. (Leserveiledning til avviklingsstyret. Områder merket gult er tall pr november og kan derfor endre seg når hele 2013 summeres. Tall i parentes er sammenlignbare tall fra 2012 om ikke annet er angitt) Kapasitetsutnyttelsen har vært meget god med beleggsprosent på 98. (92,6) Eiers krav for aktivitetsøkning er overoppfylt med 4,0%. Dette medfører en økning i aktivitet sammenlignet med 2012 på 8%. Antall fullførte behandlingsforløp er 82,0 % (80,0 %) Gjennomsnittlig ventetid er 70 dager (81). Målsettingen om å redusere ventetiden til 65 dager er ikke nådd. 91,2 % av epikriser var utsendt innen 7 dager.(86,5). Andelen epikriser på utskrivelsesdato har gått opp fra 46,5% i 2012 til yy i Internt mål for 2013 er 50 %. Målet om 100% av epikrisene utsendt innen 7 dager er dermed ikke nådd. Hovedstrategien for å nå målsettingene er å intensivere arbeidet med å få ut epikriser på utskrivelsesdato. Helsedirektoratet utga i desember 2012 en revidert prioriteringsveileder som har tydeliggjort kriteriene for pasientutsatt behandling og gitt føringer for kortere behandlingsfrister. Dette førte til økt risiko for fristbrudd. Krav om null fristbrudd er ikke nådd. Andel fristbrudd for avviklede rettighetspasienter var likevel redusert med 4,0% i 2013 til 10,7 %. Pasienter som velger å vente på ønsket behandlingssted, defineres som pasientutsatt behandling. Disse inkluderes ikke i nasjonal fristbrudds- og ventetidsstatistikk (NPR). Ved utgangen av 2013 var 31 slike pasienter registrert, mot 38 i 2012 og 131 i Kjøp av gjestepasienter har gjennom de siste årene hatt en jevnlig reduksjon etter et målrettet arbeid der egne enheter i større grad har blitt satt i stand til å håndtere krevende pasienter (tvang, ROP). Kjøpet i 2013 har utgjort ca 2 plasser pr mnd. RMN har hatt god kontroll på fokusområdene (sykefravær, bemanning, andel deltid og brudd på arbeidstidsbestemmelsene) på HR gjennom året. Det har vært en positiv utvikling i forhold til sykefravær med gjennomgående nedgang i forhold til Det er redegjort for status og utvikling i sykefravær i egen styresak RMN (35/13). Sykefraværet var yy% i 2013 (8,1) RMN har gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse for hele foretaket i oktober. Resultatene er redegjort for i egen styresak RMN (50/13). Undersøkelsen ga gode resultater. Det gir bekreftelse på at foretaket har klart å stå stødig i prosessen med virksomhetsoverdragelse og at de ansatte føler seg godt ivaretatt. Arbeidet med å utvikle kunnskapsgrunnlaget er ytterligere styrket i Alle klinikker har nå egne forskningskoordinatorer. Det er fire doktorgradsløp i regi av forskningsavdelingen i gang. Egen oversikt over forskningsaktivitet gis i vedlegg. 3

4 Opplæring av pasienter og pårørende er øket gjennom at Lærings og mestringssenteret er styrket i løpet av Opplæring av helsepersonell har hatt beskjedent omfang i 2013, men forventes å øke betydelig når spesialitet for rus og avhengighetsmedisin for leger innføres i Ansvaret for RMN sine lovpålagte samarbeidsavtaler ble overført til de respektive sykehusforetak med virkning fra Intensjonen er at momenter som bør tas inn og innlemmes i de øvrige sykehusforetakenes lovpålagte samarbeidsavtaler skjer allerede i 1.revideringsrunde i Det er et systematisk og godt samarbeid med brukerutvalg, tillitsvalgte og vernetjeneste. Dette arbeidet har vært et vesentlig bidrag til konstruktiv utvikling av tjenestene og foretaket, herunder prosessen med fusjonering av foretaket. Rusforetaket har satset på ledelsesutvikling også i 2013, blant annet har tre ledere gjennomgått topplederprogrammet og RMN har vært bidragsyter inn i nasjonalt lederutviklingsarbeid. Midt-Norge modellen har vært gjenstand for nasjonal interesse over mange år. Rusbehandling Midt-Norge arrangerte nasjonal ruskonferanse i Trondheim i mars 2013 med rundt 550 deltakere. Konferansen holdt et høyt faglig nivå, og fikk svært gode tilbakemeldinger i evalueringen. I løpet av høsten 2013 har det blitt gjennomført en desentralisering av tilbudet til LAR-pasienter for å øke tilgjengeligheten for LAR pasienter nærmere sitt bosted. Pasienter fra Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag som tidligere har fått sitt tilbud ved Trondheimsklinikken får nå behandlingen sin ved hhv Vestmo og Molde Behandlingssenter samt ved Avdeling for rus og avhengighet (ARA), Levanger og Namsos. Regnskap for 2013 viser et overskudd på xxx kr. Økonomistyringen har også i 2013 vært meget presis. 2. RAPPORTERING PÅ KRAV I OPPDRAGSDOKUMENT 2013 Rapportering på krav i Oppdragsdokument 2013 og tilleggsdokument til Oppdragsdokument er gjort i styringsmatrisen i Virksomhetsportal (utskrift vedlagt). 3. RAPPORTERING PÅ KRAV I FORETAKSPROTOKOLLEN Rapportering på krav i Foretaksprotokollen er gjort i styringsmatrisen i Virksomhetsportal (utskrift vedlagt). 4. STYRETS PLANDOKUMENT 4.1 Utviklingstrender og rammebetingelser 4

5 UTVIKLINGSTREKK INNEN RUS OG AVHENGIGHET Alkohol er det største rusproblemet i Norge, både med hensyn til antall med problemer og omfanget av helsemessige og sosiale konsekvenser. Helsekostnadene knyttet til alkohol i rike land er beregnet til minst 1 % av BNP. Alkohol er den nest viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår i vår del av verden. 12 % av den samlede sykdomsbyrden, målt i tap av friske leveår, skyldes alkoholbruk i Europa. Til sammenligning utgjør stoffmisbruk i underkant av 1 % av sykdomsbyrden Utviklingen innenfor opptaksområdet Rusproblemene i samfunnet øker. Basert på tall fra HUNT 3 er mennesker i Midt-Norge i faresonen for å utvikle alkoholavhengighet. Tilsvarende tall for narkotikamisbrukere er vanskeligere å fastslå, men det legges til grunn at mennesker er narkotikaavhengige i Midt-Norge. Styret i HMN uttrykte sin bekymring for denne utviklingen i vedtakspunkt 1 i sak 37/12: «Styret er bekymret over den store veksten i alkoholforbruket som skjer i samfunnet og med de store helseutfordringer dette skaper. Styret ber om at det arbeides med å finne gode samarbeidsarenaer for å bedre det forebyggende/holdningsskapende arbeidet.» Mange flere er sporadiske brukere av narkotiske stoffer. Misbruk av legemidler er økende, uten at konkrete tall er tilgjengelige. Ungdoms alkoholforbruk er noe redusert, men drikkingen er mer polarisert. Dvs. de unge som drikker, drikker mer enn før, mens de som utsetter debut blir flere. Ungdoms eksperimentering med narkotika er redusert de siste 5 år Økonomiske rammeforutsetninger RMN har i 2013 vært rammefinansiert. I 2014 vil TSB fortsatt være rammefinansiert og eier vil i løpet av året vurdere fremtidig endring av finansieringssystem for TSB. Bevilgningene over Statsbudsjettet øker betydelig gjennom regjeringens satsing på rusbehandling. Det er sterke føringer på at opptrappingen skal skje gjennom omfattende bruk av private aktører. Styret i Rusbehandling Midt-Norge har i sak 57/13 påbegynt innretningen av videre opptrapping og utvikling gjennom utvidelse av avtaler med de private. Helse Midt-Norge vil kunne bruke sak 57/12 som en plattform for videreutvikling av rusfeltet i tråd med disse føringene og styresak 37/12 i HMN «Kapasitet og fremtidig behov innen rusfeltet». Det har aldri tidligere blitt stilt så betydelig økning i midler til disposisjon som i 2014/2015. Det er derfor en klar forventing både hos pasienter og pårørende til gjennomføringsevne for å nå målene om bedre tilgjengelighet og kapasitet. Det er styrets vurdering at det er svært viktig at finansieringsordningen understøtter behovet for mangfold gjennom pasientflyt på tvers mellom HF områdene, og at den 5

6 er nøytral ift behandlingslengde/-metoder. Inntektsmodellene, særlig for poliklinisk aktivitet, må understøtte ønsket atferd på en bedre måte enn dagens ordninger Personell og kompetanse Ny legespesialitet i Rus- og avhengighetsmedisin er planlagt implementert i løpet av Dette vil heve behandlingens kvalitet og lette rekrutteringssituasjonen samt gjøre det lettere å beholde leger og lis-leger. RMN har hatt god kontroll på HR-fokusområdene (sykefravær, bemanning, andel deltid og brudd på arbeidstidsbestemmelsene) gjennom året. Det har vært en positiv utvikling i forhold til sykefravær med gjennomgående nedgang i forhold til Det er redegjort for status og utvikling i sykefravær i egen styresak RMN (35/13). RMN har gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse for hele foretaket i oktober. Resultatene er redegjort for i egen styresak RMN (50/13). Undersøkelsen ga gode resultater, det gir trygghet for at foretaket har klart å stå stødig i prosessen med virksomhetsoverdragelse og at de ansatte føler seg godt ivaretatt. Styret er meget godt fornøyd med brukermedvirkningen i Rusbehandling Midt-Norge. Styret oppfordrer derfor HMN RHF til å stille krav til sykehusforetakene om å videreføre og utvikle ruskompetansen i brukermedvirkningen. 4.2 Helseforetakets strategier og planer Hovedutfordringen er å øke tilgjengelighet og kvalitet innen TSB. Denne økningen må skje i en helhetlig opptrapping som omfatter hele verdikjeden. Det innebærer også muligheter for å utvikle andre modeller for samarbeid med private og kommuner. En helhetligopptrapping innebærer å utvide kapasitet og fleksibilitet gjennom mer poliklinikk, dagbehandling og ambulerende tjenester, slik det er beskrevet i RMN sine styresaker 47/13 og 57/13, herunder prosess for nye avtaler, samt utvikling av egne tiltak med særlig vekt på disse målgruppene: Pasienter med samtidige rus- og psykiske lidelser Pasienter med behov for akutt- og abstinensbehandling (avrusning) Gravide og småbarnsfamilier med rusproblemer Unge med omfattende hjelpebehov Voksne rusavhengige med omfattende hjelpebehov Noen igangsatte tiltak som trenger videreføring: Brukermedvirkning Sørge for tilstrekkelige lokalbaserte behandlingstiltak i alle HF Redusert liggetid og økt behandlingsintensitet for å nå flere pasienter Økt avgiftingskapasitet og flere langtidsplasser 6

7 Videreutvikling av tilbudet i rusakutt i samhandling med øvrig spesialisthelsetjeneste Økt tilrettelegging for gravide med rusmiddelproblemer Pasientforløp med tettere integrering og samhandling med psykisk helsevern og somatikk, samt kommuner. Videreutvikling av samhandling med kommuner for å få til økt kommunal innsats overfor pasientgruppen Metodeutvikling, forskning og utvikling Pasient og pårørendeopplæring Utdanning for legespesialitet rus Rusteamenes fremtidige organisering bør avklares slik at kreftene samles ift videreutvikling av de polikliniske tilbudene Regjeringens tydelige ambisjoner for rusfeltet gir en stor mulighet for å komme enda nærmere visjonen om å gi behandling slik at den enkelte kan mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. 7