Saknr. 12/ Ark.nr. A41 Saksbehandler: Liv Fjellheim. Tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret

Transkript

1 Saknr. 12/ Ark.nr. A41 Saksbehandler: Liv Fjellheim Tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret 3-4 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Tilbudsstrukturen for videregående opplæring skal være et viktig virkemiddel for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i løpet av 5 år. I tillegg skal den så langt som mulig sørge for en fornuftig fordeling i forholdet mellom søkernes ønsker og næringslivets behov for arbeidskraft. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret 3-4 slik det framgår av saksframlegget. Dimensjoneringen av tilbudet fastsettes i inntaksprosessen. 2. Fylkesrådet holdes orientert om tilpasninger som må foretas i forbindelse med elevinntaket. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

2 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark må ta ulike hensyn. Søkernes ønsker og rettigheter skal ivaretas, og næringslivets behov for arbeidskraft og kompetanse må vektlegges. Ved årets inntak fikk 88 % av søkerne innfridd sitt første ønske. Tilbudsstrukturen vil i all hovedsak bli videreført fra forrige skoleår. Som beskrevet i saksframlegget er forholdet mellom læreplassønsker og læreplasser en utfordring, noe som kan indikere behov for visse justeringer av tilbudet i videregående opplæring. Samtidig er dette en svært sammensatt utfordring som ikke lar seg løse gjennom endringer i tilbudene alene. I Hedmark er hovedutfordringen å øke gjennomføringen innenfor yrkesfagene. Spesielt gjelder dette gutter. Tilbudsstrukturen er et viktig element i fylkesrådets satsing på at flere elever fullfører og består videregående opplæring. Det har kommet inn mange innspill til vårt høringsforslag, og fylkesrådet merker seg disse selv om de fleste ikke vil være aktuelle å realisere for neste skoleår. Matbransjens kompetansebehov i fremtiden Hedmark har mange næringsmiddelbedrifter, og disse har ønske om flere lærlinger enn det er søkere. Matbransjen ønsker dialog med fylkeskommunen som skoleeier, for å diskutere mulige tiltak som vil øke rekrutteringen til lærebedriftene og kvaliteten på læreplassøkerne. Noen av forslagene vil kunne påvirke tilbudsstrukturen. Fylkesrådet er positive til en dialog med bransjen for å imøtekomme kompetansebehovet i fremtiden. Fylkesrådet viser for øvrig til tidligere vedtak som er gjort i region 3, hvor matfag er vedtatt lagt til Storhamar videregående skole. Vg2 kjemiprosess Dette er et tilbud fylkeskommunen har hatt tidligere, men som ble avviklet på grunn av for få søkere. For å kunne vurdere tilbudet på nytt, vil det være nødvendig å kjenne til det langsiktige behovet for denne kompetansen, og få en oversikt over kostnader og arealbehov. Tilgangen på læreplasser må også synliggjøres. TAF, tekniske allmennfag Dette er et fireårig løp som sikrer elevene både yrkesopplæring og studiekompetanse. Dette er et mer krevende opplæringsløp enn det ordinære og setter større krav til elevenes faglige forutsetninger. Modellen bygger på et forpliktende samarbeid med bedrifter, fordi det må tegnes lærekontrakt fra første skoledag. Fylkesrådet registrerer at mange ønsker en slik modell, men gjentar fylkeskommunens hovedutfordring som er nevnt ovenfor. Så lenge vi ikke lykkes bedre med å få elevene til å gjennomføre et ordinært yrkesløp, vil fylkesrådet prioritere dette foran TAF-tilbud. Påbygging til generell studiekompetanse Vg3 påbygging til generell studiekompetanse er et programområde som er søkbart for alle som har gjennomført et yrkesfaglig Vg2-programområde. Vg3 påbygg viser seg også å være svært utfordrende for mange, og senere års statistikk viser at bare litt over halvparten av elevene fullfører og består. Med bakgrunn i dette må også vi i Hedmark være forberedt på at den endelige dimensjoneringen av tilbudet blir redusert.

3 Vg4 påbygg er et tilbud som gir studiekompetanse for de som har fullført yrkesopplæringen med fag-/svennebrev eller vitnemål. Gjennomføringsgraden på Vg4 påbygg er stabilt bra. I forbindelse med behandling av årsbudsjett og økonomiplan 3-6 har fylkesrådet foreslått at kapasiteten på Vg4 påbygg kan økes fra 30 til 90 elevplasser totalt i fylket. Med denne dimensjoneringen ønsker fylkesrådet å innføre en intensjon om at alle som har fullført et yrkesløp også kan få studiekompetanse. Når det gjelder en eventuell organisering og plassering av Vg4 påbygg, ønsker fylkesrådet en fleksibel løsning hvor Vg4 påbygg legges til skoler som pr. i dag har Vg3 påbygg, og at disse tilbudene ses i sammenheng. Målsettingen er å sikre en god spredning og en effektiv ressursutnyttelse. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

4 S A K S U T R E D N I N G: Tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret 2-4 Innledning Arbeidet med tilbudsstrukturen for 3/4, startet med at de videregående skolene og opplæringskontorene ble invitert til å komme med innspill. De hadde frist til 20. september, og innspillene ble innarbeidet i forslaget til tilbudsstruktur som ble sendt på bred høring 9. oktober. Foruten tilbakemeldinger fra skoler og opplæringskontor, har det kommet innspill fra regionråd, råd for likestilling for funksjonshemmede, NHO, LO og PPT. I løpet av november har saken blitt presentert i Yrkesopplæringsnemnda, Hovedarbeidsmiljøutvalget, Fellestillitsvalgsutvalget og Råd for likestilling for funksjonshemmede. Utvalgene har ikke hatt konkrete forslag til endringer i saksframlegget. Overordnede føringer for planleggingen av tilbudsstrukturen Følgende vil være overordnede føringer for planleggingen: Opplæringsloven med forskrift. Fylkesplan og opplæringspolitisk plattform. Økonomi med vedtatt økonomiplan for 2-5, og årsbudsjett 3 (ikke vedtatt enda). Styrt elevinntak søkere skal søke til nærmeste skole som har tilbudet. Senterpartiets og arbeiderpartiets politiske plattform for 1-5, Hedmarkserklæringen. Planleggingen av tilbudsstrukturen gjelder i utgangspunktet for søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringslovens 3-1, det vil si søkere med ungdomsrett. Tilbud til voksne planlegges regionalt ved sentrene for voksnes læring i fylket. Voksnes rett utløses ved søknad og tilbudene skal opprettes på bakgrunn av søkernes ønsker og behov. NAVs bedriftsundersøkelse NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse som kan gi signaler om hvilke bransjer som er i vekst og hvilke det kan forventes nedgang i. Siste publiserte undersøkelse gjelder for perioden februar 2 til februar 3. En tydelig trend i denne er at det store flertall av bedrifter forventer uendret bemanningssituasjon for denne perioden. Det er altså lite som tyder på at arbeidsmarkedet vil endre seg vesentlig i denne perioden. Enkelte bransjer melder mangel på arbeidskraft, det gjelder særlig helsesektoren, salg og næringsmiddelproduksjon. Formidling til læreplass og alternative Vg3 tilbud i skole Inneværende år var det 550 søkere med ungdomsrett som søkte læreplass. Pr var det 338 av disse som hadde fått lærekontrakt. Både mangel på læreplasser og søkere som bedriftene ikke finner kvalifisert er årsaker til avviket mellom søkere og antall kontrakter. Det er enkelte fag som peker seg ut som utfordrende, som for eksempel billakkererfaget hvor bare en av 14 søkere har fått kontrakt.

5 Alle søkere med ungdomsrett som stod uten læreplass pr. 15. august ble forespurt om de ønsket tilbud om alternativt Vg3 i skole. De som svarte positivt på det ble tilbakeført til sin avgiverskole som står ansvarlig for å tilrettelegge Vg3. Erfaringen så langt viser at mange ikke svarer, eller takker nei til et slikt tilbud. Innføringskurs minoritetsspråklige elever Opplæringsloven har klare bestemmelser som blant annet gjør at man ikke kan stille krav til norskkompetanse ved inntak til videregående opplæring, noe som gir store utfordringer både for skoleeier og de videregående skolene. Det er en økning i antall minoritetsspråklige søkere med til dels svært ulik bakgrunn. Hovedutfordringen er kompetanse i norsk, og for noen også i engelsk. Det er etablert innføringsklasser for minoritetsspråklige elever ved Hamar Katedralskole, Elverum videregående skole og Nord-Østerdal videregående skole. Tilbudet finansieres gjennom et samarbeid mellom fylkeskommunen og aktuelle kommuner. Sommeren 2 kom det endringer i opplæringsloven ( 2-8 og 3-12), som regulerer innføringstilbud. Slike tilbud skal knyttes til et utdanningsprogram og som hovedregel ikke vare mer enn et år. Ungdommen skal bruke av ungdomsretten sin, og det skal være frivillig. Dette tilsier at vår organisering av innføringstilbud ikke er helt i tråd med disse retningslinjene. Men i en «Veileder for innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever», utgitt av Utdanningsdirektoratet, åpnes det likevel for at fylkeskommunene kan tilby et nullte år. Det må baseres på frivillighet hos den aktuelle søker/elev. På bakgrunn av dette blir det nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på alternative måter å møte de minoritetsspråklige sitt behov på. Dette med tanke på innføringskurs, men også utfordringene innenfor ordinære utdanningsprogram. Det vil uansett ikke være realistisk å legge om tilbudene for skoleåret , så innføringskursene fortsetter etter samme modell i ett år til. Utredning og drøfting Oppsummering av høringsinnspillene Nærmere beskrivelse kommer under aktuell skole. Vg1 Teknikk og industriell produksjon tilbys på Jønsberg videregående skole f.o.m. 3/14 (jf. tidligere vedtak i region 3). Studiespesialisering med toppidrett på Hamar Katedralskole fases ut som søkbart tilbud med egen kode, men tilretteleggingen for idrettsutøvere fortsetter som før. For mange plasser innen elektrofag i forhold til bransjens behov. Vg2 Bilskade, lakk og karosseri bør organiseres med mer fordypning på et av områdene for å øke kvaliteten på læreplassøkerne. Antall plasser foreslås redusert. Behov for samarbeid mellom matfag og industriteknologi, automatiker og kjemiprosessfag for å møte næringsmiddelindustriens kompetansebehov. Ønske om en prosesshall knyttet til disse fagene ved Ringsaker videregående skole. Forslag om medier og kommunikasjon og idrettsfag ved flere skoler enn i dag.

6 Forslag om nye tilbud: Kjemiprosess/vannbehandling. Yrkesfag kombinert med studiekompetanse, eks. TAF (Tekniske allmennfag). Kryssløp fra elektrofag til bilelektronikk. Naturbasert reiseliv kombinert med studiekompetanse. Studiespesialisering med friluftsliv, golf og ryttersport. TAF tilbud. Påbygging til generell studiekompetanse Vg3 påbygging til generell studiekompetanse er et programområde som er søkbart for alle som har gjennomført et yrkesfaglig Vg2-programområde. Mange ungdommer velger å gå direkte over fra Vg2 til Vg3 påbygg i stedet for å søke læreplass. Bakgrunnen er at de vil sikre seg å få denne kompetansen mens de har ungdomsrett. Fullfører de yrkesløpet først, vil de bruke opp ungdomsretten og havner ofte på venteliste til Vg3 påbygg. En del ungdommer gjør bevisste valg på et slikt løp og klarer seg bra. Vg3 påbygg viser seg også å være svært utfordrende for mange, og senere års statistikk viser at bare litt over halvparten av elevene fullfører og består. Dette er en utfordring i hele landet, og flere fylkeskommuner reduserer kapasiteten på dette tilbudet. Med bakgrunn i dette må også vi i Hedmark være forberedt på at den endelige dimensjoneringen av tilbudet blir redusert. Vg4 påbygg er et tilbud som gir studiekompetanse for de som fullført yrkesopplæringen med fag- /svennebrev eller vitnemål. Dette er ikke et lovpålagt tilbud, da kriteriet for inntak er at man ikke lenger har ungdomsrett. Dette tilbudet har eksistert i Hedmark siden 2001, og er i dag lokalisert på Jønsberg videregående skole. Gjennomføringsgraden på Vg4 påbygg er stabilt bra, noe som vitner om at elevene er mer motivert og modne for dette teoretiske året. Mange bransjer og organisasjoner har kommet med innspill om at det bør innføres en garanti for et slikt påbyggingsår i Hedmark. Dette også for å sikre at flere ungdommer gjør seg ferdige med yrkesopplæringen først. I september 2 vedtok fylkesrådet, for skoleåret 2/13, å utvide kapasiteten fra 30 til 60 elevplasser på Vg4 påbygg på Jønsberg videregående skole. I forbindelse med behandling av årsbudsjett og økonomiplan 3-6 har fylkesrådet foreslått at kapasiteten på Vg4 påbygg kan økes fra 30 til 90 elevplasser totalt i fylket. Med denne dimensjoneringen ønsker fylkesrådet å innføre en intensjon om at alle som har fullført et yrkesløp også kan få studiekompetanse. En ønsket effekt er blant annet at flere ungdommer søker læreplass etter Vg2 og at fylkeskommunen på den måten kan redusere kapasiteten på Vg3 påbygg. Søkerne med ungdomsrett har en lovfestet rett på et tilbud som bygger på fullført Vg2. Ved at færre elever tas inn på Vg3 påbygg, blir andelen elever som skal ha læreplass større. Hvis det ikke blir tilgang på flere læreplasser må det opprettes flere alternative Vg3-tilbud i skolene. Når det gjelder organisering og plassering av Vg4 påbygg, ønsker fylkesrådet en fleksibel løsning hvor Vg4 påbygg legges til skoler som pr. i dag har Vg3 påbygg, og at disse tilbudene ses i sammenheng. Målsettingen er å sikre en god spredning og en effektiv ressursutnyttelse. Den endelige organiseringen behandles administrativt etter vedtatt årsbudsjett/økonomiplan.

7 Elevgrunnlag og tilbudsstruktur: Det er to måter å betrakte elevgrunnlaget på: 1. GSI: Innrapporterte elevtall fra grunnskolene i fylket, både offentlige og private. Dataene er hentet fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) fra skoleåret 1/2. Det vil si forventet antall avgangselever (16-åringer) i årene framover. 2. SSB: Framskrevet folkemengde for aldersgruppen 16 år, hentet fra Statistikkbanken i SSB. Vi har her tatt utgangspunkt i variabelen middels nasjonal vekst, da det ikke forventes sterkere befolkningsvekst i Hedmark enn landet for øvrig. Tabellene for den enkelte region viser til dels store avvik på enkelte år, uten at det er mulig å forklare hvorfor. Derfor er det mest hensiktsmessig å se på trendene over tid. Tabellene for hver skole viser fylkesrådets forslag til tilbud for skoleåret 3-4.

8 Region 1 Nord-Østerdal GSI Alvdal Folldal Os Rendalen Tolga Tynset Totalsum SSB Alvdal Folldal Os Rendalen Tolga Tynset Totalsum Kommentar: Tallene fra GSI og SSB kan variere en del på enkelte år, men trenden er nedadgående hele perioden sett under ett. At SSB sine framskrivinger viser 52 flere 16-åringer i 2020 enn GSI-tallene er vanskelig å forklare, men det er uansett stor usikkerhet knyttet til tall så langt fram i tid. Det foreligger informasjon om at regionen planlegger en økning i befolkningsgruppa med innvandrerbakgrunn i årene framover. Det er vanskelig å forutse hvordan dette vil slå ut for behovet for videregående opplæring pr. i dag. Men det er viktig at fylkeskommunen informeres om videre planer og framdrift, slik at vi kan ta hensyn til dette innenfor vårt ansvarsområde. I tillegg til eventuelt behov for flere skoleplasser på videregående skoles nivå, vil mange av disse også ha rettigheter til særskilt språkopplæring. Det må også planlegges på sikt, både av pedagogiske og økonomiske grunner.

9 Nord-Østerdal videregående skole Nivå Programområde 0 Innføringsår GS for min.spr 0 Finn din vei 1 Teknikk og ind. produksjon 1 Studiespesialisering 1 Restaurant- og matfag 1 Idrettsfag 1 Helse- og sosialfag 1 Elektrofag 1 Bygg- og anleggsteknikk 1 Mus/dans/drama,musikk 2 Kjøretøy 2 Arbeidsmaskiner 2 Språk, samfunnsfag og økonomi 2 Realfag 2 Kokk- og servitørfag 2 IKT-servicefag 2 Idrettsfag 2 Helsearbeiderfag 2 Barne- og ungdomsarbeiderfag 2 Elenergi 2 Data og elektronikk 2 Byggteknikk 2 Musikk 3 Realfag 3 Språk, samfunnsfag og økonomi 3 Musikk 3 Idrettsfag 3 Påbygg til gen stk 3 Dataelektronikerfaget Innspill: Nord-Østerdal videregående skole har kommet med innspill om endringer og nye tilbud: Videreføre Vg2 IKT-servicefag Opprette Medier- og kommunikasjon som nytt tilbud På sikt jobbe videre med et tilbud om TAF (Tekniske allmennfag) Regionrådet for fjellregionen ønsker felles tilbudsstruktur med Sør-Trøndelag, men støtter Nord- Østerdal videregående skole sine forslag dersom arbeidet med felles tilbudsstruktur ikke lykkes.

10 Konklusjon: Tilbudene på skolen er i dag basert på vedtatt byggeprogram for den nye skolen. Vg3 formgivingsfag. Fases ut etter skoleåret 2/13. Fylkesrådet har sendt en ny henvendelse til Sør-Trøndelag for å avklare om det er aktuelt å fortsette arbeidet med felles tilbudsstruktur. I påvente av resultatet av dette arbeidet, mener fylkesrådet at det er riktig å tilby Vg2 IKT-servicefag ved Nord-Østerdal videregående skole også i 3-4. Tilbudet finnes bare ved to andre skoler i Hedmark, og ved årets inntak var det lange ventelister ved begge skolene. Når det gjelder medier- og kommunikasjon, gis det innspill fra både LO og NHO om at det ikke er behov for flere plasser i dette utdanningsprogrammet. Jf. vedtatt byggeprogram for Nord-Østerdal videregående skole, har skolen fortsatt et bredt tilbud. Elevgrunnlaget tilsier at det ikke er behov for et nytt tilbud.

11 Storsteigen videregående skole Nivå Programområde 1 Naturbruk 1 Naturbruk,hest 1 NA Spes.u egen gruppe 2 Heste- og hovslagerfag 2 Landbruk og gartnernæring 3 Landbruk 3 Studieforberedende naturbruk Innspill: Skolen er positiv til at elever som har fullført en yrkesutdanning får mulighet til et ekstra år som vil gi studiekompetanse. Mener at det ikke bør opprettes flere tilbud innen naturbruk. Konklusjon: Fylkesrådet foreslår at tilbudet ved skolen videreføres i 3/14.

12 Region 2 Midt-Østerdal GSI Elverum Engerdal Stor-Elvdal Trysil Åmot Totalsum SSB Elverum Engerdal Stor-Elvdal Trysil Åmot Totalsum Kommentar: Tallene fra GSI og SSB varierer også her på enkelte år, men begge tabellene viser at det er nokså stabilt i denne 10-årsperioden. Det er litt forskjellige utslag på de enkelte kommunene, men det er ingen som skiller seg spesielt ut.

13 Elverum videregående skole Nivå Programområde 0 Innføringsår GS for min.spr 0 Finn din vei 1 Studiespesialisering formgiv. 1 Service og samferdsel 1 HS Spes.u egen gruppe 1 Teknikk og ind. produksjon 1 Bygg- og anleggsteknikk 1 Elektrofag 1 Design og håndverk 1 Idrettsfag 1 Studiespesialisering 1 Helse- og sosialfag 2 Treteknikk 2 Salg, service og sikkerhet 2 Helseservicefag 2 Design og trearbeid 2 Design og tekstil 2 Bilskade, lakk og karosseri 2 Industriteknologi Ny 2 Språk, samfunnsfag og økonomi 2 Formgivingsfag 2 Realfag 2 Byggteknikk 2 Elenergi 2 Helsearbeiderfag 2 Idrettsfag 2 Barne- og ungdomsarbeiderfag 3 Tannhelsesekretær 3 Påbygg til gen stk 3 Formgivingsfag 3 Realfag 3 Språk, samfunnsfag og økonomi 3 Helsesekretær 3 Idrettsfag Innspill: Bilbransjens opplæringskontor viser til den vanskelige læreplassituasjonen innen bilskade og lakk, og anmoder om at Vg2 Bilskade, lakk og karosseri dimensjoneres lavere (16 elevplasser) og at opplæringen organiseres slik at elevene skal bli bedre kvalifisert for læreplass.

14 Skolen er positiv til et samarbeid om organisering av Vg2 bilskade, og foreslår at tilbud om TAF eller Vg2 industriteknologi må tilbys dersom bilskade skal reduseres til 16 plasser. Opplæringskontoret for elektrofag ønsker at dimensjoneringen innenfor dette utdanningsprogrammet vurderes redusert. Skolen mener at innføringstilbudet til minoritetsspråklige er avgjørende for at denne elevgruppen skal fullføre videregående opplæring. Skolen ønsker å videreutvikle tilbudet på Vg3 Påbygg for å få bedre fullføring. Skolen ønsker å vurdere en økning av plasser på idrettsfag, beholde dimensjonering på elektrofag og å opprettholde tannhelsesekretær og studiespesialisering med formgivingsfag. Skolen planlegger oppstart av IB i 4 som vedtatt, og signaliserer ønsker om tilbud innenfor musikk, dans, drama og medier og kommunikasjon i framtida. Konklusjon: Ut i fra læreplassituasjonen og signaler fra bransjen, foreslår Fylkesrådet at plasstallet på Vg2 bilskade lakk og karosseri justeres ned til 16 elevplasser. Ved å redusere antall elevplasser på Vg2 bilskade, lakk og karosseri oppstår et behov for alternative Vg2-plasser så lenge antall elever på Vg1 teknikk- og industriell produksjon er uforandret. Fylkesrådet ser at utfordringene innenfor dette utdanningsprogrammet er krevende med tanke på tilgang på læreplasser. Vg2 industriteknologi er det programområdet som kan rekruttere til flest lærefag, og blir derfor vurdert som det beste alternativet. Igangsetting av tilbudet må løses innenfor den økonomiske rammen som skolen får gjennom driften av tilbudet. Skolen har akseptert dette. Innenfor elektrofag vil fylkeskommunen ha dialog med bransje og opplæringskontor for å se på utfordringene og mulige tiltak. Det vil ikke påvirke tilbudet som lyses ut på Elverum v.g.skole. Studiespesialisering med formgiving videreføres. Skolen tilbyr i dag tre plasser på Vg3 tannhelsesekretær. Fylkesrådet synes det er positivt at Elverum videregående skole kan tilby disse plassene, og mener at tilbudet skal fortsette i 3-4, men setter som en forutsetning at avtaler om nødvendige praksisplasser er sikret før søknadsfristen 1. mars.

15 Midt-Østerdal videregående skole Nivå Programområde 1 TP Spes.u egen gruppe 1 RM Spes.u egen gruppe 1 NA Spes.u egen gruppe 1 Elektrofag 1 Medier og kommunikasjon 1 Design og håndverk 1 Teknikk og ind. produksjon 1 Studiespesialisering 1 Helse- og sosialfag 2 Medier og kommunikasjon 2 Språk, samfunnsfag og økonomi 2 Barne- og ungdomsarbeiderfag 2 Helsearbeiderfag 2 Realfag 3 Språk, samfunnsfag og økonomi 3 Realfag 3 Studieforbered. medier og kom. Innspill: Opplæringskontoret for elektrofag ønsker at dimensjoneringen innenfor dette utdanningsprogrammet vurderes redusert. Skolen ønsker å beholde samme tilbud som inneværende år. I tillegg vil de at Vg3 påbygg skal gjøres søkbart. Skolen gir tilbud om dette sammen med elever på Vg3 medier og kommunikasjon. Gjelder både Vg3 og Vg4 påbygg. Konklusjon: Innenfor elektrofag vil fylkeskommunen ha dialog med bransje og opplæringskontor for å se på utfordringene og mulige tiltak. Fylkesrådet foreslår at nåværende tilbud ved skolen videreføres i 3/4, og at søkertallene avgjør om noen av tilbudene ikke settes i gang.

16 Trysil videregående skole Nivå Programområde 1 Bygg- og anleggsteknikk 1 Studiespesialisering 1 Studiespesialisering formgiv. 1 Idrettsfag 1 Helse- og sosialfag 1 Restaurant- og matfag 2 Formgivingsfag 2 Språk, samfunnsfag og økonomi 2 Realfag 2 Kokk- og servitørfag 2 Helsearbeiderfag 2 Barne- og ungdomsarbeiderfag 2 Byggteknikk 2 Idrettsfag 3 Realfag 3 Idrettsfag 3 Påbygg til gen stk 3 Formgivingsfag 3 Språk, samfunnsfag og økonomi Innspill: Skolen foreslår et tilbud innen naturbasert reiseliv, som vil tilhøre utdanningsprogrammet for naturbruk. Skolen framhever mulighetene for samarbeid med Høgskolen i Hedmark, campus Evenstad og at skolen har en gunstig geografisk beliggenhet med tanke på et slikt tilbud. De mener at et slikt tilbud vil kunne bidra til å oppfylle politiske målsettinger om desentraliserte og brede tilbud, samt at tilbudet kan være attraktivt for andre regioner. Konklusjon: Fylkesrådet kan se argumentene for at naturbruk kunne vært en god tilvekst til skolens tilbud. Naturbruk er det mest kostnadskrevende utdanningsprogrammet i drift. Dersom man skal følge prinsippet om at en skole ikke skal ha et Vg2 tilbud uten å ha Vg1 innenfor samme utdanningsprogram, må det etableres både Vg1 og Vg2. Det vil være urealistisk så lenge det allerede er tre skoler med tilbud innenfor naturbruk, alle med hver sin spissing. Solør v.g.skole har spisset sitt naturbrukstilbud mot skog og friluftsliv. Fylkesrådet mener derfor at det ikke er grunnlag for å etablere et nytt tilbud på dette i Trysil. Fylkesrådet foreslår at nåværende tilbud ved skolen videreføres i 3/14.

17 Region 3 Hedmarken GSI Hamar Løten Ringsaker Stange Totalsum SSB Hamar Løten Ringsaker Stange Totalsum Kommentar: GSI-tallene viser en klar nedadgående kurve for regionen, mens SSB-tallene viser en mer stabil situasjon. Det er naturlig, så lenge SSB-tallene tar hensyn til tilflytting. Dersom en tar utgangspunkt i årets inntak, er alle skolene i denne regionen å betrakte som fulle. Det finnes noe ledig kapasitet på enkelte tilbud, men situasjonen er såpass presset at det ikke er rom for økninger i søkertallene. Konsekvensen blir i så fall at enda flere søkere blir tilbudt plass utenfor regionen, noe som ikke er ønskelig. Tidligere vedtak og spesielle utfordringer i region 3: I løpet av 2009 og 0 ble det foretatt en grundig gjennomgang av skoletilbudet i region 3. Bakgrunnen for dette var behov for flere skoleplasser samtidig som skolene allerede var fulle, samt at flere av skolene trenger større rehabilitering. Dette var hovedelementene, mens det også gjennom endringer i Kunnskapsløftet og tidligere vedtatte generalplaner var grunn til å foreta en ny gjennomgang av det reelle behovet. Det hele endte med politisk vedtak den (sak 45/10). Saken omhandler tilbudsstrukturen i hele regionen sett i sammenheng med investeringer i nybygg og rehabilitering av eksisterende lokaler. Det har kommet innspill fra flere parter i forbindelse med Matbransjens kompetansebehov i fremtiden. Matbransjens opplæringskontor, Ringsaker kommune, LO, NHO, Ringsaker videregående skole, Storhamar videregående skole og Hamar katedralskole har kommet med innspill.

18 Yrkesopplæringsnemnda har hatt saken til behandling og fattet følgende vedtak: Yrkesopplæringsnemnda tilslutter seg brevet fra Matbransjens opplæringskontor da matindustrien er viktig for Ringsaker og Hedmark. Yrkesopplæringsnemnda ønsker at skoleeier går i dialog med bransje og opplæringskontor for å finne beste plassering av det matfaglige utdanningstilbudet i Hedmark. Yrkesopplæringsnemnda ønsker at de sammen ser på hvordan det kan sikre best mulig kvalitet og innhold i opplæringen, slik at bransjen får tilført den kompetanse de trenger i fremtiden. Hedmark har mange næringsmiddelbedrifter, og har ønske om flere lærlinger enn det er søkere. Bransjen ønsker dialog med fylkeskommunen som skoleeier, for å diskutere mulige tiltak som vil øke rekrutteringen til bransjen og kvaliteten på læreplassøkerne. Fylkesrådet er positive til en dialog med bransjen for å imøtekomme kompetansebehovet i fremtiden. Fylkesrådet forholder seg til tidligere vedtak som er gjort i region 3, hvor matfag er vedtatt lagt til Storhamar videregående skole.

19 Hamar katedralskole Nivå Programområde 0 Innføringsår GS for min.spr 0 Finn din vei 1 DH Spes.u egen gruppe 1 TP Spes.u egen gruppe 1 Elektrofag 1 Medier og kommunikasjon 1 Studiespesialisering 1 Teknikk og ind. produksjon 1 Service og samferdsel 1 Studiespesialisering formgiv. 1 Design og håndverk 2 Salg, service og sikkerhet 2 Reiseliv 2 Interiør og utstillingsdesign 2 Frisør 2 Medier og kommunikasjon 2 Industriteknologi 2 Design og tekstil 2 Språk, samfunnsfag og økonomi 2 Kjøretøy 2 Data og elektronikk 2 Formgivingsfag 2 Realfag 2 IKT-servicefag 3 Interiør 3 Formgivingsfag 3 Realfag 3 Språk, samfunnsfag og økonomi 3 Studieforbered. medier og kom. 3 Dataelektronikerfaget Innspill: Skolen foreslår å øke kapasiteten på Vg2 Interiør og utstillingsdesign Skolen foreslår å fjerne taggen Vg1 Studiespesialisering, toppidrett men gå tilbake til tidligere modell. Skolen foreslår å dele tilbudet Vg3 Medier og kommunikasjon (studieforberedende), slik at de som ønsker fordypning i MK og de som kun ønsker påbygg kan fortsette innenfor samme tilbud.

20 Skolen ønsker å få utrede mulighet for et kryssløp innenfor bilelektronikk for å fange opp elever fra hhv. Vg1 elektro og Vg1 TIP, samt redusere overproduksjon av kandidater til kjøretøy. Skolen ønsker å utrede et samarbeid mellom restaurant og matfag (v/storhamar vgs) og industriteknologi med fokus på matfag og produksjonslinjer i matbransjen. Skolen har i senere tid blitt kontaktet av Norsk Vann som ønsker å se på muligheter for samarbeid mot et yrkesløp. Konklusjon: Dimensjoneringen på Vg2 interiør og utstillingsdesign må vurderes med utgangspunkt i søkertilslutning. Fylkesrådet slutter seg til forslaget om å fjerne taggen for toppidrett, slik at alle søker ordinær Vg1 studiespesialisering. Muligheten for å velge ulike idretter på søknaden opprettholdes. Fylkesrådet ser positivt på forslaget om bilelektronikk. Dette må utredes nærmere innenfor gjeldende læreplaner i nært samarbeid med bransjen.

21 Jønsberg videregående skole Nivå Programområde 1 Naturbruk 1 NA Spes.u egen gruppe 1 Teknikk og ind. produksjon Ny 2 Arbeidsmaskiner 2 Landbruk og gartnernæring 3 Landbruk 3 Studieforberedende naturbruk 3 Påbygg til gen stk 4 Påb.gsk e yrkeskompetanse Innspill: Skolen nevner sitt tidligere innspill om Studieforberedende tilbud med friluftsliv/golf/ryttersport, dersom det er behov for flere plasser i regionen. Konklusjon: Ut i fra tidligere vedtak for region 3, opprettes Vg1 teknikk- og industriell produksjon fra og med skoleåret 3/14. Fylkesrådets mener at innspillet om eventuelt nytt tilbud innen studieforberedende ikke anses som aktuelt nå så lenge elevgrunnlaget ikke tilsier en økning med det første.

22 Ringsaker videregående skole Nivå Programområde 0 Finn din vei 0 Oasen 1 Helse/sosial,GRKO 1 HS Spes.u egen gruppe 1 Helse- og sosialfag 1 Service og samferdsel 1 Studiespesialisering formgiv. 1 Elektrofag 1 Bygg- og anleggsteknikk 1 Teknikk og ind. produksjon 1 Studiespesialisering 2 Kulde- og varmepumpeteknikk 2 Automatisering 2 Klima-, energi- og miljøtek. 2 Industriteknologi 2 Salg, service og sikkerhet 2 Helseservicefag 2 Formgivingsfag 2 Realfag 2 Helsearbeiderfag 2 Barne- og ungdomsarbeiderfag 2 Elenergi 2 Byggteknikk 2 Språk, samfunnsfag og økonomi 3 Språk, samfunnsfag og økonomi 3 Realfag 3 Automatiseringsfaget 3 Påbygg til gen stk 3 Formgivingsfag 3 Apotekteknikk Innspill: Skolen foreslår som en videreutvikling innen studieforberedende utdanning både TAF-modell (Tekniske allmennfag) i samarbeid med næringslivet, og å tilby idrettsfag. Innenfor begge disse områdene mener skolen at det er godt grunnlag for å etablere tilbud og ber om å få muligheten til å undersøke dette nærmere. Tilbud innen idrettsfag må vurderes opp mot studiespesialisering.

23 Skolen nevner spesielt etableringen av IKEA, hvor det er viktig at skolen styrker tilbudet sitt innenfor salg og service og lager opplegg som kan tilpasses denne etableringen og andre bedrifters behov. Skolen gjentar tidligere innspill om etablering av kjemi og prosessfag, og ber om tilbakemelding dersom det er ønskelig at skolen ser nærmere på dette tilbudet. Skolen er også positiv til innspillene fra matbransjens opplæringskontor, LO, NHO og Ringsaker kommune om bygging av en industrihall. Denne vil kunne benyttes til opplæring av flere av skolens tilbud. Til slutt presiserer skolen at de først og fremst ønsker å opprettholde dagens tilbud og ser forslagene som noe å jobbe mot i kombinasjon med framtidig tilbudsstruktur, rehabiliterings- og byggeprosessen, samt befolkningsutviklingen i regionen. Konklusjon: Tidligere nevnte vedtak i region 3 legger ikke opp til endringer i tilbudet ved Ringsaker v.g.skole. Fylkesrådet foreslår ingen endringer for tilbudet i 3/14. Kjemiprosess er et tilbud fylkeskommunen har hatt tidligere, men som ble nedlagt på grunn av for få søkere. For å kunne vurdere tilbudet på nytt, vil det være nødvendig å kjenne til det langsiktige behovet for denne kompetansen, og få en oversikt over kostnader og arealbehov. Dette utredningsarbeidet må skolen gjennomføre slik at det kan behandles i forbindelse med planleggingsprosessen for tilbudsstrukturen skoleåret 4/15.

24 Stange videregående skole Nivå Programområde 1 Bygg- og anleggsteknikk 1 ST Spes.u liten gruppe 1 Mus/dans/drama,drama 1 Studiespesialisering 1 Mus/dans/drama,musikk 1 Idrettsfag 1 Mus/dans/drama,dans 2 Dans 2 Drama 2 Språk, samfunnsfag og økonomi 2 Idrettsfag 2 Musikk 2 Byggteknikk 2 Realfag 3 Dans 3 Idrettsfag 3 Musikk 3 Realfag 3 Språk, samfunnsfag og økonomi 3 Drama Innspill: Skolen har ønske om å opprettholde sitt nåværende tilbud, som er i tråd med tidligere vedtak i region 3 Konklusjon: Fylkesrådet foreslår at tilbudet ved skolen videreføres i 3/14.

25 Storhamar videregående skole Nivå Programområde 0 Finn din vei 1 ST Spes.u liten gruppe 1 ST Spes.u egen gruppe 1 Restaurant/mat,GRKO 1 Restaurant/mat,2-årig,1.år 1 Restaurant- og matfag 1 Idrettsfag 1 Helse- og sosialfag 2 Matfag 2 Hudpleie 2 Kokk- og servitørfag 2 Helsearbeiderfag 2 Barne- og ungdomsarbeiderfag 2 Idrettsfag 3 Påbygg til gen stk 3 Idrettsfag 3 Hudpleier Innspill: Skolen foreslår å videreføre sitt tilbud i 3/14. Innenfor restaurant og matfag ser skolen mulighet for samarbeid/kryssløp/ kompetanseutveksling mellom f.eks. Vg2 matfag og Vg2 industriteknologi. Konklusjon: Fylkesrådet foreslår at tilbudet ved skolen videreføres i 3/14. Det er viktig at skolen har god dialog med matbransjen for å imøtekomme næringsmiddelbedriftenes kompetansebehov i fremtiden.

26 Region 4 Glåmdalen GSI Eidskog Grue Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal Våler Åsnes Totalsum SSB Eidskog Grue Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal Våler Åsnes Totalsum Kommentar: Som tabellene viser forekommer det forholdsvis store avvik mellom GSI-tallene og SSBtallene enkelte år, blant annet i 8 og Uavhengig av dette er trenden at elevtallene synker i årene framover. Eidskog er den kommunen som ser ut til å ha størst nedgang gjennom perioden. Sentrum v.g.skole har nådd sin kapasitet slik at det ikke var mulig å sette i gang det planlagte nye tilbudet Finn din vei. Det foregår et utredningsarbeid for å se på hvilke muligheter man har til å foreta en utvidelse av aktiviteten på skolen. Det er spesielt stort press på Vg1 teknikk og industriell produksjon og Vg1 helse og oppvekstfag. I tillegg har Oppfølgingstjenesten en forholdsvis stor ungdomsgruppe som også trenger et alternativt tilbud til skole.

27 Sentrum videregående skole Nivå Programområde 1 Tekn/ind prod,grko 1 RM Spes.u liten gruppe 1 TP Spes.u egen gruppe 1 Medier og kommunikasjon 1 Helse- og sosialfag 1 Restaurant- og matfag 1 Elektrofag 1 Teknikk og ind. produksjon 1 HS Spes.u egen gruppe 1 Studiespesialisering formgiv. 1 Design og håndverk 2 Medier og kommunikasjon 2 Matfag 2 Industriteknologi 2 Kjøretøy 2 Interiør og utstillingsdesign 2 Formgivingsfag 2 Barne- og ungdomsarbeiderfag 2 Kokk- og servitørfag 2 Helsearbeiderfag 2 Elenergi 2 Data og elektronikk 2 IKT-servicefag 3 Studieforbered. medier og kom. 3 Dataelektronikerfaget 3 Formgivingsfag 3 Interiør Innspill: Ingen innspill fra skolen. Konklusjon: Fylkesrådet foreslår at tilbudet ved skolen videreføres i 3/14.

28 Skarnes videregående skole Nivå Programområde 0 Finn din vei 1 Bygg- og anleggsteknikk 1 Elektrofag 1 Mus/dans/drama,musikk 1 Studiespesialisering 1 Design og håndverk 1 Bygg/anlegg,GRKO 2 Overflateteknikk 2 Klima-, energi- og miljøtek. 2 Frisør 2 Språk, samfunnsfag og økonomi 2 Realfag 2 Musikk 2 Data og elektronikk 2 Byggteknikk 3 Dataelektronikerfaget 3 Musikk 3 Påbygg til gen stk 3 Realfag 3 Språk, samfunnsfag og økonomi Innspill: Ingen innspill fra skolen. Konklusjon: Fylkesrådet foreslår at tilbudet ved skolen videreføres i 3/14.

29 Solør videregående skole Nivå Programområde 0 Finn din vei 1 Service og samferdsel 1 Naturbruk 1 Teknikk og ind. produksjon 1 Design og håndverk 1 Helse- og sosialfag 1 Elektrofag 1 Bygg- og anleggsteknikk 1 Studiespesialisering 2 Ambulansefag 2 Anleggsgartner- og idrettsanl. 2 Skogbruk 2 Transport og logistikk 2 Anleggsteknikk,LAL 2 Landbr/gartn.nær,friluftsliv 2 Helseservicefag 2 Språk, samfunnsfag og økonomi 2 Arbeidsmaskiner 2 Kjøretøy 2 Data og elektronikk 2 Elenergi 2 Byggteknikk 2 Realfag 2 Helsearbeiderfag 3 Helsesekretær 3 Påbygg til gen stk 3 Realfag 3 Språk, samfunnsfag og økonomi 3 Studieforberedende naturbruk 3 Anleggsmaskinmekaniker,LAL Innspill: Skolen ønsker å videreføre nåværende tilbud. Opplæringskontoret for elektrofag ønsker at dimensjoneringen innenfor dette utdanningsprogrammet vurderes redusert. Konklusjon: Fylkesrådet foreslår at tilbudet ved skolen videreføres i 3/14. Innenfor elektrofag vil fylkeskommunen ha dialog med bransje og opplæringskontor for å se på utfordringene og mulige tiltak.

30 Øvrebyen videregående skole Nivå Programområde 1 Idrettsfag 1 Studiespesialisering 1 Service og samferdsel 2 Salg, service og sikkerhet 2 Språk, samfunnsfag og økonomi 2 Idrettsfag 2 Realfag 3 Realfag 3 Idrettsfag 3 Påbygg til gen stk 3 Språk, samfunnsfag og økonomi Innspill: Ingen innspill fra skolen. Konklusjon: Fylkesrådet foreslår at tilbudet ved skolen videreføres i 3/ Sett inn saksutredningen over denne linja