Møteinnkalling. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Hjerkinn Dato: Tidspunkt: 10:00 Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 12/2015 ST 13/2015 ST 14/ / / / / / / / / /2015 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll fra siste møte Referatsaker Delegerte vedak Delegert vedtak - Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel og organisert ferdsel Gjennomføring av vintertrening og bruk av snøskuter i forbindelse med skimarsj for HVungdom HV-05 - Opplandske Heimevernsdistrikt Delegert vedtak - Dispensasjon - Bruk av snøskuter til transport av utstyr og proviant til villa på Staupholen - Stor-Elvdal Jeger og Fiskerforening avd. Strand Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter for transport av utstyr m.m. til Ajersetra - Thor Herman Bøhle Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter i Åmot vestfjell - Norsk Folkehjelp Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter for transport av funksjonshemmede barn til Dambua - Willy Olsen Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter til transport av ved og materialer fra Skramstadseter til Stensjøen - Tim Knackstedt Hemmeldalen NR - Dispensasjon - Motorferdsel Transport med snøskuter til hytter i Nordre Raufjellsameie i Åmot - Ole Gustav Narud og Magni Melvær Rondane nasjonalpark - Dispensasjon Organisert ferdsel Det danske forsvaret - Natur Opplevingar AS Rondane nasjonalpark Dispensasjon - Transport av ved til Dørålvassbua - Dovre fjellstyre 2015/ / / / / / / / /1293

3 21/ / / / / /2015 ST 15/2015 ST 16/2015 ST 17/2015 ST 18/2015 ST 19/2015 ST 20/2015 Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Transport av materialer og utstyr med snøskuter langs traktorvei til Søkkundsetra - Kiær Mykleby Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Utkjøring av saltstein med snøskuter - Høvringen beitelag Hemmeldalen NR - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter til transport av utstyr til jakthytte i Bjørnberget og bruk av elgtrekk til uttransport av felt elg - Tore Hartz Delegert vedtak - Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter for transport til hytte ved Stensjøen - Knut Løvlien Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Transport av utstyr til hytte Hemsø ved Kroksjøen - Gunnar Westby Hemmeldalen NR - Dispensasjon - Motorferdsel Transport med snøskuter til hytte ved Kroksjøen i Vang Allmenning i Hamar kommune - Gudbrand Skraastad. Rondane - Dovre nasjonalparkstyre - Drift Omdisponering av tiltaksmidler bestillingsdialogen 2015 Rondane nasjonalpark - Besøksforvaltning - prioritering av fokusområder Eventuelt Dovre nasjonalpark Søknad om oppsett av viltkamera og utlegging av vaktelegg innenfor Dovre Nasjonalpark - Norsk institutt for naturforskning Grimsdalen landskapsvernområde Søknad om oppsetting av saltsteinteller - Bergsgrende sankelag Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Transport med snøskuter til Søkkundsætra ifbm fellefangst og åtejakt - Kiær Mykleby 2015/ / / / / / / / / / /1270

4 ST 13/2015 Referatsaker

5 ST 14/2015 Delegerte vedak 12/2015 Delegert vedtak - Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel og organisert ferdsel Gjennomføring av vintertrening og bruk av snøskuter i forbindelse med skimarsj for HV-ungdom HV-05 - Opplandske Heimevernsdistrikt 2015/ :00:00 13/2015 Delegert vedtak - Dispensasjon - Bruk av snøskuter til transport av utstyr og proviant til villa på Staupholen - Stor-Elvdal Jeger og Fiskerforening avd. Strand 2015/ :00:00 14/2015 Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter for transport av utstyr m.m. til Ajersetra - Thor Herman Bøhle 2015/ :00:00 15/2015 Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter i Åmot vestfjell - Norsk Folkehjelp 2015/ :00:00 16/2015 Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter for transport av funksjonshemmede barn til Dambua - Willy Olsen 2015/ :00:00 17/2015 Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter til transport av ved og materialer fra Skramstadseter til Stensjøen - Tim Knackstedt 2015/ :00:00 18/2015 Hemmeldalen NR - Dispensasjon - Motorferdsel Transport med snøskuter til hytter i Nordre Raufjellsameie i Åmot - Ole Gustav Narud og Magni Melvær 2015/ :00:00 19/2015 Rondane nasjonalpark - Dispensasjon Organisert ferdsel Det danske forsvaret - Natur Opplevingar AS 2015/ :00:00 20/2015 Rondane nasjonalpark Dispensasjon - Transport av ved til Dørålvassbua - Dovre fjellstyre 2015/ :00:00 21/2015 Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Transport av materialer og utstyr med snøskuter langs traktorvei til Søkkundsetra - Kiær Mykleby 2015/ :00:00 22/2015 Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Utkjøring av saltstein med snøskuter - Høvringen beitelag 2015/ :00:00 23/2015 Hemmeldalen NR - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter til transport av utstyr til jakthytte i Bjørnberget og bruk av elgtrekk til uttransport av felt elg - Tore Hartz 2015/ :00:00 24/2015 Delegert vedtak - Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter for transport til hytte ved Stensjøen - Knut Løvlien 2015/ :00:00 25/2015 Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Transport av utstyr til hytte Hemsø ved Kroksjøen - Gunnar Westby 2015/ :00:00

6 26/2015 Hemmeldalen NR - Dispensasjon - Motorferdsel Transport med snøskuter til hytte ved Kroksjøen i Vang Allmenning i Hamar kommune - Gudbrand Skraastad. 2015/ :00:00

7 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 15/ Rondane - Dovre nasjonalparkstyre - Drift Omdisponering av tiltaksmidler bestillingsdialogen 2015 Nasjonalparkforvalters innstilling Endelig vedtak om omdisponering av midler gjøres etter en diskusjon i styremøte den 27. april Dokumenter i saken Tildelingsbrev 2015 fra Miljødirektoratet. Bestillingsdialogen for Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Saksopplysninger I årets bestillingsdialog fikk nasjonalparkstyret tildelt ,- til ordinære tiltak. Midlene ble av Miljødirektoratet/SNO sentralt fordelt slik på Rondane-Dovre nasjonalparkstyre sin bestillingsdialog: ,- til skjøtselstiltak i Grimsdalen LVO ,- til skjøtselstiltak i Frydalen LVO ,- til oppsyn Hemmeldalen NAT

8 Vurdering I årets innmelding av behov til tiltak i bestillingsdialogen 2015 var det lagt opp til et større aktivitetsnivå enn det tildelte midler ovenfor tilsier. Bakgrunnen for reduserte midler til ordinære tiltak i år har sin bakgrunn i budsjettsituasjonen hos Miljødirektoratet. På landsbasis har innmeldte behov økt fra i underkant av 30 mill. kr. i 2007, til mill. kr. pr. år de siste årene. For 2015 har Miljødirektoratet 38 millioner kroner til disposisjon over denne tiltaksposten. På styremøte i Stor-Elvdal/Vinstra den 4. april 2015 ble det bestemt at nasjonalparkstyre skulle sende brev til Miljødirektoratet hvor styrets synspunkter på årets bestillingsdialog ble tydeliggjort, og styret ønsket å få omprioritere de midlene som eventuelt ikke skulle brukes på tiltak på Strømbu i år (tot ,-). Styret ønsket at disse midlene skulle kunne brukes på de andre tiltakene på bestillingsdialogen i år. Det ble understreket at det er spesielt viktig å følge opp naturveiledningen i skolen, også i Rett før brevet skulle sendes, ble nasjonalparkforvalter kontaktet av Miljødirektoratet i midten av mars. I samtalen kom det bl.a. fram at Miljødirektoratet ønsket et møte angående problemstillingene i forhold til tildelte midler i bestillingsdialogen Begge forvalterne deltok på møte med direktoratet i Trondheim uka før påske, og problemstillingene i brevet ble diskutert. Direktoratet sa seg villig til å delta på førstkommende styremøte for å orientere om budsjettsituasjonen og forholdene rundt bestillingsdialogen Styreleder ble orientert om dette, og i samråd med styreleder ble det avgjort at brevet ikke sendes formelt før eventuelt etter Miljødirektoratets orientering i førstkommende styremøte. Nasjonalparkstyret har vært tydelige på at tiltakene med naturveiledning i skolene må ha en høy prioritet i 2015 også. Pr. nå er det ikke midler til denne type tiltak i styrets budsjett. Derfor vil det være nødvendig å gjøre en omprioritering i de midlene som styret har fått til tiltak for at avtaler med de ulike skolene kan gjøres. Nasjonalparkforvalterne ba derfor SNO om å komme med et kostnadsoverslag over hvor mye midler som minimum trengs for å gjennomføre tiltakene opp mot skolen i år. I 2014 ble det av ulike grunner ikke gjennomført opplegg i alle kommunene, men kostnaden for dette blir anslagsvis som følger: Videreføring av opplegget på 2014 nivå vil koste anslagsvis: kr ,- Utviding av tilbudet til alle kommunene vil koste anslagsvis: kr ,- ekstra. Totalt ,- inkl. mva Nedenfor er SNO sin oversikt over hva som ble gjort i 2014 og et kostnadsoverslag for gjennomføring. Kommune Omfang Hvem Økonomi Dovre kommune Dovre ungdomsskole, 8. kl besøk på Hjerkinn/viewpoint. Dombås barneskole, SNO (Espen Rusten/Heidi Ydse) Dekket busskostnader ,- 4. kl tur til Vesle Hjerkinn. Hjerleid vdg skole, geografi tur gjennom Grimsdalen og Folldal gruver. Sel kommune Otta ungdomsskole, 8. kl og 9. kl. hhv tur til Rondvassbu og Formokampen. Otta vdg skole, internasjonaliseringsprosjekt med fransk skole. Espen Rusten/Heidi Ydse/Finn Bjormyr Kostnad buss 8000,-

9 Nord-Fron kommune Skolen i Skåbu er med på et opplegg i forbindelse med Barnas naturoppsyn i regi av SNO SNO (Kjølv Falkleiv) Ingen kostnad for oss. Kan komme forespørsel om kostnadsdeling. Sør-Fron kommune Dagstur med 6 klasse i Eldåa. SNO (Finn Bjormyr) Kostnad buss 5000,- Folldal kommune Forespurt i Ikke gjennomført. Eventuell kostnad buss 4000,- Ringebu kommune Venabu Montesorri skole besøk på Espen Rusten/Heidi Ydse Eventuell kostnad buss 4000,- skolen Hamar kommune Forespurt Eneren skole i Ikke gjennomført. Tjenestekjøp Eventuell kostnad buss ,- Kostnad tjenestekjøp 5000 Ringsaker kommune Ikke forespurt Tjenestekjøp Eventuell kostnad buss 5000,- Kostnad tjenestekjøp 5000 Åmot kommune Åmot ungdomsskole Tjenestekjøp - Trond Øfstaas Kostnad buss 5000,- Kostnad tjenestekjøp 5000,- Stor-Elvdal kommune Stor-Elvdal ungdomsskole. Sollia skole besøk på Hjerkinn/viewpoint SNO/Tjenestekjøp Espen Rusten/Heidi Ydse/Trond Øfstaas Kostnad buss 8000,- Kostnad tjenestekjøp 5000,- For å kunne gjennomføre skoleoppleggene i 2015 er det pr. nå nødvendig å dekke dette gjennom de ,- som nasjonalparkstyret har fått tildelt i år. I tillegg har forvaltningen hittil i år pådratt seg diverse driftskostnader som er en nødvendig del av forvaltningen av verneområdene. Dette dreier bl.a. seg om innkjøpt bom til vernegrense i Myldingi naturreservat, informasjonstavle Grimsdalen og steinhelle for å ferdigstille tilretteleggingen mellom Smukksjøseter og Peer Gynt hytta. Kostnadsbehov: ,-. Nasjonalparkforvalter vil derfor foreslå følgende omprioritering av tildelte midler på årets budsjett for å dekke inn satsningen på skole og kostnader til forvaltningsmessige tiltak (totalt ,-): Tiltak Tildelte midler Midler som omprioriteres til skoleopplegg og diverse Gjenværende beløp til skjøtselstiltak Merknad Skjøtsel Grimsdalen , , ,- Fikk utbetalt midler i 2014 som det ikke ble utført tiltak for. Dette må gjøres i Skjøtsel Frydalen , , ,- Har ubrukte midler som står i Nord Fron kommune fra Disse skal brukes til planlagte tiltak i Oppsyn Hemmeldalen ,- Beholdes som før. - - Konklusjon For å få gjennomført tiltak opp mot alle skolene på naturveiledning i år er det nødvendig at tildelte midler omprioriteres noe i henhold til forslaget ovenfor (76.000,-). Det er i tillegg nødvendig å frigjøre midler til noen forvaltningstiltak som er igangsatt (40.000,-).

10 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Raymond Sørensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 16/ Rondane nasjonalpark - Besøksforvaltning - Prioritering av fokusområder Nasjonalparkforvalters forslag til vedtak Forslag til vedtak fattes i styremøtet 27. april Dokumenter i saken Dokumentet Gjennomgang av fokusområder Rondane nasjonalpark_april 2015 Saksopplysning og vurdering I arbeidet med besøksforvaltning har nasjonalparkforvalterne det siste året jobbet med kunnskapsinnhenting og systematisering. Kunnskapsgrunnlaget vi har hatt fokus på er følgende: Forvaltningsplanen for de store verneområdene (2009) Sårbarhetsanalyse av kulturminner, Oppland fylkeskommune (2006) Status innfallsporter Rondane nasjonalpark, Statens naturoppsyn (2014) Karaktertrekk ved de besøkende til innfallsporter i Rondane og Dovre nasjonalparker, NINA Minirapport (2014) Villrein og ferdsel i Rondane - Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet , NINA Rapport 1013 (2014) Sårbarhetsvurdering for fugl, Kistefoss skogtjenester (2014) Reiselivskartlegging, utført av forvalterne i samarbeid med reiselivet (2014) Status og utvikling av nasjonalparksentrene rundt Rondane (2015) I møteprotokoll fra nasjonalparkstyrets møte står det følgende:

11 Nasjonalparkforvalterne gjennomgikk en pp med status for arbeidet med besøksforvaltningen. PP sendes ut sammen med endelig møteprotokoll. Det ble vist en oversikt over kunnskapsgrunnlaget som nå ligger til grunn for det videre arbeidet og et forslag til hvordan forvalterne kan presentere de ulike fokusområdene for videre behandling i styret. Styret mente at det fremlagte forslaget var et godt utgangspunkt og forvalterne jobber ut i fra dette frem mot neste styremøte. Forvalterne har jobbet videre etter den ovenstående omtalte malen og gjort en vurdering av videre fremgang i det enkelte fokusområde. Dokumentet vil bli gjennomgått og diskutert i styremøtet, og forvalternes ønske er at styret skal ta stilling til våre forslag til videre fremdrift, og om disse kan skrives inn i selve besøksstrategidokumentet. En grov mal på det endelige besøksstrategidokumentet vil også bli gjennomgått på styremøte.

12 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 18/ Dovre nasjonalpark Søknad om oppsett av viltkamera og utlegging av vaktelegg innenfor Dovre Nasjonalpark - Norsk institutt for naturforskning Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte den 27. mars 2015 gitt Norsk institutt for naturforskning tillatelse til å sette opp viltkamera og åteblokk i perioden 15. april 2015 til 15. mai I tillegg gis det tillatelse til å sette ut kunstig reir med vaktelegg i perioden 15. juni 2015 til 15. juli Følgende vilkår gjelder for tillatelsen: Tiltakene skal gjennomføres som beskrevet i søknaden. Det skal ikke brukes motorisert transportmiddel i verneområdene. Lokalitetene skal ryddes umiddelbart etter at undersøkelsesperiodene er slutt. Tiltaket må gjennomføres på en slik måte at man unngår unødvendig forstyrrelser av dyreliv. Rapportene fra undersøkelsene skal gjøres tilgjengelig for forvaltningsmyndigheten. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre.

13 Dokumenter i saken Søknad fra Norsk institutt for naturforskning v/ Nina Eide, datert 31. mars 2015 og tilleggsopplysninger datert 13. april Saksopplysninger Om søknaden Søknaden er gjengitt nedenfor: Vi søker med dette om dispensasjon til å sette opp et viltkamera med åteblokk og utlegging av vaktelegg innenfor Dovre Nasjonalpark (se kart under). Ideelt skulle vi prøve å unngå nasjonalparken, men det har vært vanskelig å få til seks områder uten å komme i konflikt med dette verneområdet. Vi søker om tillatelse til å sette opp viltkamera med åte i vår (15. april- 15. mai) for å kartlegge forekomst av rødrev, fjellrev og andre åtseletere, samt å legge ut vaktelegg (15. juni-15.juli) for å undersøke reirtap i relasjon til forekomst av ulike predatorer. Se beskrivelse av selve metodene under. Tiltaket krever ikke dispensasjon fra verneforskriftene, med unntak av det ene kamera som berører Dovre nasjonalpark. Vi har ellers også søkt alle grunneiere dette berører om tillatelse (sendt i kopi på epost). Bakgrunn NINA har fått tildelt et stort 4-årig forskningsprosjekt av Norges forskningsråd som blant annet skal undersøke økologiske effekter av infrastruktur, som vei. Både viltpåkjørsler og søppel langs med veiene våre bidrar trolig med store mengder veldig lett tilgjengelige ressurser for generalistarter som rødrev og kråkefugl. Vi ønsker å kartlegge forekomst av slike lett tilgjengelige matressurser og undersøke om vi finner noen sammenheng med forekomst av åtseletere og videre undersøke om observert tetthet av åtseletere påvirker reirtap på kunstige reir med vaktelegg. Denne undersøkelsen er et lite delprosjekt i prosjektet ECOFUNK. Målsetningen til dette nye høyfjellsøkologiprosjektet ECOFUNK er å forstå hvordan et varmere klima og menneskelig bruk av fjellet og overgangsområdene mellom fjell og skog påvirker artene sin ekspansjon og tilbakegang i høyfjellsøkosystemet. Som indikatorer for endring i det store bildet bruker vi den ekspanderende skoggrensa, rødrevens frammarsj og den kritisk trua fjellreven for å undersøke de mekanismene som ligger bak en endret artssammensetning i høyfjellet. Hvordan rødrevens ekspansjon opp i høyfjellet kan knyttes til klimaendring, heving av skoggrensa og forekomst av teknisk infrastruktur, er sentrale tema i prosjektet. Fjellområdene i Norge er oppstykka i mange større og mindre høyfjellsområder, omslutta av et skogkledt landskap. Varmere klima og vår bruk og forvaltning av fjellområdene fører til ytterligere fragmentering. Forflytting av skoggrensa og økt menneskelig aktivitet legger til rette for at invaderende arter kan etablere seg i høyfjellet. Invaderende arter kan fortrenge både planter og dyr som hører hjemme i høgfjellet. I framtida kan vi forvente store endringer, som vil kunne gi ringvirkninger for fjellområdenes evne til å levere varer og tjenester til oss mennesker. Disse endringene vil på litt lengre sikt trolig gi store forandringer også i mer tradisjonell bruk av fjellet, så som jakt, fiske, beitebruk og rekreasjon.

14 En viktig målsetning for prosjektet er å utvikle verktøy som kan gi råd om framtidig forvaltning av høyfjellet. Slike verktøy kan blant annet gi viktige bidrag i planlegginga av bevaringsprogram og tiltak for restaurering av landskap og artssammensetning i et høyfjellslandskap i stor endring. Prosjektet vil også levere ny kunnskap som kan målrette tiltak for å unngå negative effekter av endringene. Beskrivelse av metoder Vi ønsker å sette opp et viltkamera per 18 transekter med ulik avstand (100m, 1,5 km og 3 km) til E6 over Dovrefjell. Ved å etablere åte som overvåkes kontinuerlig ved hjelp av tidsutløste viltkamera, kan vi få gode estimater på artsstrukturen og variasjoner i denne. Dette er tenkt gjennomført over to konsentrerte perioder på vinteren, vanligvis fra ca. 1 mars (i år fra 15. april). Ved oppstart legges det ut en 15 kg blokk med slakteavfall av tamrein (godkjent for salg og utlegging i terrenget). Viltkamera montert på en trepåle settes ved siden av, ca. 1 m over bakken (se bilder vedlagt). Kamera sjekkes første gang etter to uker, hvor det også legges ut en ny åteblokk, kamera sjekkes og tas ned etter nye to uker. Erfaringsmessig forsvinner dette åte ganske fort, og det er ikke grunn til å tro at det trekker rovdyr/rovfugler inn i området. Det gir oss et øyeblikksbilde på artsstrukturen i de ulike områdene, og slik grunnlag for å estimere relativ forekomst av åtseletere med ulik avstand til E6. Vi har lang erfaring med bruk av denne metodikken fra mange fjellområder. Alle kamera merkes med informasjon om formålet og at det er knyttet til forskning (i trå med retningslinjer fra datatilsynet slettes alle bilder av eventuelle personer). Samtidig med oppsett av viltkamera vil vi kartlegge spor av ulike arter på transektlinjer ut i fra kamera. Vi vil gjøre gjentatte registreringer av forekomst av søppel, påkjørt småvilt og andre lett tilgjengelige matressurser langs E6 og jernbanen flere ganger gjennom året. Vi innhenter i tillegg informasjon fra fallviltdatabasen over påkjørt vilt som er registrert og fjernet. På sommeren ønsker vi å legge ut kunstige reir (2 vaktelegg på bakken pr reir, 5 reir pr transekt, totalt 90 reir) langs de samme transektene, for å se om vi finner sammenheng mellom reirtap og forekomst av generalistpredatorer som rødrev og kråkefugl. Eggene legges ut ca 15. juni, og kontrolleres etter to uker. Alle egg som ikke er tatt av rovdyr vil bli fjernet. Reirene merkes midlertidig med et merkeband som også fjernes. Alt arbeidet gjennomføres manuelt, på ski og til fots. Varighet Vi ønsker å gjennomføre dette studiet over tre år ( ), men i og med dette er første feltsesong, så søker vi samtykke for gjennomføring av undersøkelsene bare for dette året Basert på dette første året vil vi vurdere egnetheten til selve oppsettet av datainnsamlingen (avstand fra vei, lengde på transekt mm), for så å planlegge de to neste sesongene med feltarbeid. Vi tenker i de påfølgende årene å gjennomføre dette langs flere veistrekninger i Norge. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger, ta gjerne kontakt på Som det framgår av tidspunktene over så håper vi på et raskt tilsagn fra dere, slik at vi kan komme i gang med arbeidet så snart som mulig etter 15. april. Optimalt skulle vi gjerne ha sendt ut søknad om tillatelse før, men pga. tildelingstidspunktet har ikke dette vært mulig før, men det er svært ønskelig at vi kommer i gang med pilotprosjektet allerede i vår Lars Rød-Eriksen, PhD

15 stipendiat på NINA, Terrestrisk avd. Trondheim og MSc student Joakim Lyngen, NMBU, Ås, fra Dombås vil være ansvarlig for å gjennomføre feltarbeidet. Vi vil sende en kort sammenfatning av dataene vi henter inn, så snart de er bearbeidet høsten 2015, og ellers holde dere orientert om resultatene fra prosjektet. Etter hvert vil dere også finne nytt fra prosjektet på våre nettsider Kartet viser lokalitetene for plassering av åte og kamera. Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Området for omsøkt tiltak ligger i Dovre nasjonalpark. Verneforskriftens 2 angir følgende formål for vernet: ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster,

16 ta vare på verdifulle kulturminner. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Omsøkt tiltak har ikke hjemmel i verneforskriften for Dovre nasjonalpark og søknaden må derfor vurderes etter naturmangfoldlovens 48 om dispensasjon fra vernevedtak: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I tillegg til behandling etter verneforskrift må søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven, herunder de miljørettslige prinsippene nedfelt i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering NB! Dette er en etterbehandling. På grunn av at søknaden kom til oss rett før påske hadde vi ikke tid til å få skrevet saken og få behandlet den da. Forvalter har avklart saken med styreleder og Norsk institutt for naturforskning har fått en foreløpig tillatelse på e-post, da tiltaket skulle iverksettes den 15. mars. Norsk institutt for naturforskning (NINA) søker om dispensasjon til å sette opp et viltkamera med åteblokk og utlegging av vaktelegg innenfor Dovre Nasjonalpark (se kart over). De har prøvd å unngå utsetting i nasjonalparkene, men med behov for en bestemt avstand mellom transektene fra E6 over Dovrefjell ble det vanskelig å unngå Dovre nasjonalpark. Tiltakene er vurdert til å ikke kreve dispensasjon i landskapsvernområdene. Det skal settes opp viltkamera med åte i perioden 15. april- 15. mai 2015 for å kartlegge forekomst av rødrev, fjellrev og andre åtseletere. I tillegg skal det legges ut vaktelegg i perioden 15. juni-15. juli for å undersøke reirtap i relasjon til forekomst av ulike predatorer. NINA har fått grunneiers tillatelse til gjennomføringen av prosjektet. Bakgrunnen for dette er at NINA har fått tildelt et stort 4-årig forskningsprosjekt av Norges forskningsråd som blant annet skal undersøke økologiske effekter av infrastruktur, som vei. Både viltpåkjørsler og søppel langs med veiene våre bidrar trolig med store mengder veldig lett tilgjengelige ressurser for generalistarter som rødrev og kråkefugl. NINA ønsker å kartlegge forekomst av slike lett tilgjengelige matressurser og undersøke om det kan finnes noen sammenheng med forekomst av åtseletere og videre undersøke om observert tetthet av åtseletere påvirker reirtap på kunstige reir med vaktelegg. Denne undersøkelsen er et lite delprosjekt i prosjektet ECOFUNK. Målsetningen til dette nye høyfjellsøkologiprosjektet ECOFUNK er å forstå hvordan et varmere klima og menneskelig bruk av fjellet og overgangsområdene mellom fjell og skog påvirker artene sin ekspansjon og tilbakegang i høyfjellsøkosystemet. Som indikatorer for endring i det store bildet bruker NINA den ekspanderende skoggrensa, rødrevens

17 frammarsj og den kritisk trua fjellreven for å undersøke de mekanismene som ligger bak en endret artssammensetning i høyfjellet. Hvordan rødrevens ekspansjon opp i høyfjellet kan knyttes til klimaendring, heving av skoggrensa og forekomst av teknisk infrastruktur, er sentrale tema i prosjektet. Fjellområdene i Norge er i følge NINA oppstykket i mange større og mindre høyfjellsområder, og omsluttet av et skogkledt landskap. Varmere klima og menneskets bruk og forvaltning av fjellområdene fører til ytterligere fragmentering. Forflytting av skoggrensa og økt menneskelig aktivitet legger til rette for at invaderende arter kan etablere seg i høyfjellet. Invaderende arter kan fortrenge både planter og dyr som hører hjemme i høgfjellet. I framtida kan vi i følge NINA forvente store endringer, som vil kunne gi ringvirkninger for fjellområdenes evne til å levere varer og tjenester til oss mennesker. Disse endringene vil på litt lengre sikt trolig gi store forandringer også i mer tradisjonell bruk av fjellet, så som jakt, fiske, beitebruk og rekreasjon. En viktig målsetning for prosjektet er i følge NINA å utvikle verktøy som kan gi råd om framtidig forvaltning av høyfjellet. Slike verktøy kan blant annet gi viktige bidrag i planlegginga av bevaringsprogram og tiltak for restaurering av landskap og artssammensetning i et høyfjellslandskap i stor endring. Prosjektet vil også levere ny kunnskap som kan målrette tiltak for å unngå negative effekter av endringene. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel. Når det gjelder sårbare fuglelokaliteter er det utarbeidet egen rapport for deler av Dovre nasjonalpark ( 8). Det er ikke hjemmel for å gi tillatelse til omsøkt tiltak i verneforskriften for Dovre nasjonalpark, og søknaden må derfor behandles etter naturmangfoldlovens 48. Dispensasjon etter 48 første alternativ omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må begge vilkårene være oppfylt før det kan vurderes en dispensasjon. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. For forvaltningsmyndigheten av verneområdene vil denne type ny kunnskap være verdifull i et langtidsperspektiv. Dette vil på sikt føre til at kunnskapsgrunnlaget om naturområdene blir enda

18 bedre, og man vil få en enda bedre beslutningsplatform for ivaretagelse av natur- og artsgrunnlaget. Tiltakene som er omsøkt blir av nasjonalparkforvalter vurdert til å ikke være konfliktfylte i forhold til verneverdiene i området. NINA påpeker at åte, kamera, reir og oppfølging av lokaliteten vil skje til fots og det er derfor ikke nødvendig med motorisert ferdsel for å gjennomføre tiltakene. I tillegg er det også en plan for å fjerne utsatt materiale når undersøkelsesperioden er avsluttet for de to tiltakene. Transektet er også justert i forhold til en fuglelokalitet etter innspill fra Dovre fjellstyre. I denne sammenhengen blir det derfor vurdert at tiltakets miljøpåvirkning og omfang er minimale, og tiltaket vil ikke være i strid med vernevedtakets formål og vil ikke påvirke verneverdiene i området nevneverdig. Det vil derfor ikke bli nødvendig å ta i bruk føre-varprinsippet i denne saken ( 9). I forhold til økosystem-tilnærming og samlet belastning, mener nasjonalparkforvalter at det er forsvarlig å tillate omsøkt tiltak i dette tilfellet. Tiltaket må gjennomføres på en slik måte at man unngår unødvendig forstyrrelser av dyreliv ( 10). Tiltakshaver plikter å iverksette de tiltak som er nødvendig for at naturmangfoldet ikke skal bli skadelidende. Om ikke dette blir gjort kan tiltakshaver bli pålagt å iverksette tiltak for å rette skaden i ettertid. Når det gjelder miljøforsvarlige teknikker sikres dette gjennom vilkårene som er stilt i saken ( 11-12). Konklusjon Norsk institutt for naturforskning (NINA) får tillatelse til utsetting av viltkamera og åte, samt utsetting av kunstig reir med vaktelegg i Dovre nasjonalpark. Det blir stilt vilkår til tillatelsen.

19 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 19/ Grimsdalen landskapsvernområde Søknad om oppsetting av saltsteinteller - Bergsgrende sankelag Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte den 27. april 2015 gitt Bergsgrende sankelag tillatelse til oppsetting av saltsteinteller i Grimsdalen landskapsvernområde. Tillatelsen er gitt med følgende vilkår: Utsetting av telleren skal ikke medføre bruk av motorisert ferdsel i utmark. Telleren skal plasseres slik at den ikke vises fra Grimsdalsveien. Telleren skal ikke settes opp i nærheten til bekker og elver, spesielt der disse brukes som vannkilde. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad fra Bergsgrende sankelag v/ Bernard Svendsgård, datert

20 Saksopplysninger Om søknaden Søknaden er gjengitt nedenfor: Bergsgrende sankelag har over lengre tid hatt store tap av sau til fredet rovvilt. For å tidligere kunne registrer tap og holde generell oversikt over besetningene ønsker laget å sette opp saltsteintellere. Dette er en teller som registrerer hvert enkelt individ ved hjelp av rfidøremerker (elektroniske øremerker) og som sender resultat over mobilnettet til den enkelte bruker. Bilder av en teller er vedlagt søknaden. Den ene av disse tellerne ønskes oppsatt i området ved Vegaskilet-Verkjesbakken. For å lettere kunne holde telleren under oppsikt, vedlikehold og oppsetting, så må telleren stå i umiddelbar nærhet til veg. En er også avhengig av mobildekning. Med bakgrunn i dette, så ønsker en å sette telleren opp ca hundre meter øst for Budsjordplasshuset, jf. vedlagte kart. Omsøkt plassering ligger innenfor Grimsdal statsalmenning og Grimsdalen landskapsvernområde. Telleren vil ikke vises fra Grimsdalsvegen. Sankelaget har i dag fast salteplass på samme plassering. Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77.

21 Omsøkt tiltak er tenkt gjennomført i Grimsdalen landskapsvernområde. Formålet med opprettelsen av Grimsdalen landskapsvernområde er å: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen, ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Omsøkt tiltak har ikke hjemmel i verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde og søknaden må derfor vurderes etter naturmangfoldlovens 48 om dispensasjon fra vernevedtak: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I tillegg til behandling etter verneforskrift må søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven, herunder de miljørettslige prinsippene nedfelt i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel ( 8). Det er ikke hjemmel for å gi tillatelse til omsøkt tiltak i verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde, og søknaden må derfor behandles etter naturmangfoldlovens 48. Dispensasjon etter 48 første alternativ omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må begge vilkårene være oppfylt før det kan vurderes en dispensasjon. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon.

22 Bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. I Grimsdalen landskapsvernområder skal forvaltningsmyndigheten, innenfor rammene av lovverket, prøve å finne tilfredsstillende løsninger som ivaretar jord- og seterbruksinteressene når søknader om ulike tiltak behandles. Forvaltningsplanen for de store verneområdene rundt Rondane påpeker at ved søknad om bygging av eksempelvis sankekveer og gjerding i utmark, vil det legges vekt på at beiting i utgangspunktet er positivt for bevaring av kulturlandskapet. Formålet med inngjerdingen vil bli vurdert opp mot eventuell negativ virkning for landskap, estetikk, villrein og annet vilt. Plassering i landskapet bør tilpasses slik at ferdsel fra mennesker og vilt påvirkes i minst mulig grad. Dette gjelder både mobile/midlertidige og permanente gjerder/anlegg. Sanketrøer og lignende bør legges i nærheten av vei. Bergsgrende sankelag påpeker at de har hatt store tap av sau til fredet rovvilt over lenger tid. For å kunne registrer tap tidligst mulig og holde generell oversikt over besetningene, ønsker laget å sette opp en saltsteinteller. Dette er en teller som registrerer hvert enkelt individ ved hjelp av elektroniske øremerker og som sender resultat over mobilnettet til den enkelte bruker. I søknaden er det også påpekt at telleren vil bli plassert slik at den ikke vil vises fra Grimsdalsvegen, og sankelaget har i dag fast saltplass på samme lokaliteten som er omsøkt. Nasjonalparkforvalter kan ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med vernevedtakets formål og vil ikke påvirke verneverdiene i området nevneverdig. Dette enkeltstående tiltaket vil ha liten miljøpåvirkning og omfang er begrenset. I denne sammenhengen blir det derfor vurdert at det ikke blir nødvendig å ta i bruk føre-var-prinsippet i denne saken ( 9). I forhold til økosystemtilnærming og samlet belastning, mener nasjonalparkforvalter at det er forsvarlig å tillate omsøkt tiltak med bakgrunn i at det er et enkeltstående tilfelle som kan ha stor betydning for sankelaget. Telleren må plasseres på en slik måte at den er skjermet for innsyn fra Grimsdalsveien, og man skal unngå plassering som er uheldig i forhold til dyreliv, flora og andre verneverdier. Det skal også tas hensyn til andre brukerinteresser, og plassering nær bekker og elver skal unngås, spesielt der disse tjener som vannkilde ( 10). Tiltakshaver plikter å iverksette de tiltak som er nødvendig for at naturmangfoldet ikke skal bli skadelidende. Om ikke dette blir gjort kan tiltakshaver bli pålagt å iverksette tiltak for å rette skaden i ettertid. Når det gjelder miljøforsvarlige teknikker sikres dette gjennom vilkårene som er stilt i saken ( 11-12). Konklusjon Bergsgrende sankelag får tillatelse til å sette ut saltsteinteller i Grimsdalen landskapsvernområde. Tillatelsen blir gitt på vilkår.

23 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 20/ Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Transport med snøskuter til Søkkundsætra ifbm fellefangst og åtejakt i perioden Kiær Mykleby Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte den 27. april 2015 avslått Kiær Mykleby sin søknad om bruk av snøskuter for utlegging av åte, etterse åte og sitte på åte ved tilstrekkelig månelys, samt arbeid i forbindelse med fellefangst i perioden Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad fra Kiær Mykleby datert 17. februar Saksopplysninger Om søknaden Søknaden er gjengitt nedenfor: I henhold til 4, ledd 7, i verneforskriften for Hemmeldalen naturreservat, som sier at vernet ikke skal være til hinder for jakt og fangst etter viltloven, søker vi med dette om tillatelse til å kjøre snøscooter inn til Søkkundsetra i forbindelse med fellefangst og åtejakt.

24 Utleie av terreng til rypejakt er en viktig næringsvei på eiendommen, og for å kunne tilby et godt produkt i form av en stabilt god rypebestand har viltpleie i form av fellefangst og åtejakt på rev gjennom en årrekke vært en prioritert aktivitet. Kiær Mykleby har egen ansatt hvor viktigste del av jobben er å drive småpredatorkontroll og legge forholdene til rette for småviltbestanden. Eiendommen var også med i et forskningsprosjekt som administrertes av Høgskolen i Hedmark avd. Evenstad; "Rypeforvaltningsprosjektet ". Høgskolen i Hedmark avd. Evenstad har fortsatt pågående prosjekt, samt en doktorgradsavhandling som vil se på effekten av uttak av småpredatorer. Det ønskes fortsatt å kunne følge utviklingen hos oss for å se på langtidseffekten. Det gjøres rypetaksering på eiendommen hver høst, og på grunn av vårt engasjement innen viltpleie har eiendommen fått tillatelse til fangst av kråkefugl, rev, mink, mår og røyskatt året rundt (med unntak av den generelle helligdagsfredningen), slik at det kan forskes på hvor stor betydning småpredatorene har for rypebestanden, samt hvilken effekt det har å drive regulering av disse småpredatorbestandene. Med dette som bakgrunn er viltpleietiltakene vi har satset på, fellefangst og jakt på kråkefugl, rev, mink, mår og røyskatt. Siden det ikke drives aktivt med slik viltpleie på tilgrensende eiendommer, merker vi på Kiær Mykle by en jevn tilstrømming av småpredatorer fra disse omkransende terrengene. I denne forbindelse har vi kommet frem til at det er nødvendig å dekke deler av terrenget bedre, hvilket inkluderer å legge ut åte i forbindelse med Søkkundsetra, samt sette ut mårfeller. Vi søker derfor om tillatelse til å kjøre snøscooter i vintersesongene , for å legge ut åte, etterse åte og sitte på åte ved tilstrekkelig månelys, samt arbeid i forbindelse med fellefangst. Både for bedriften vår og for de ansatte er det viktig å få denne tillatelsen. Kjøringen vil skje på en skånsom og hensynsfull måte slik at naturmangfoldet ikke kommer til skade. Verneformål og forskrifter Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. I brev av 6. juni 2013 fra Miljøverndepartementet ble forvaltningsmyndigheten for Hemmeldalen naturreservat også delegert til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Området for omsøkt transport ligger i Hemmeldalen naturreservat. Verneforskriftens 2 angir følgende formål for vernet: Formålet med fredningen er å ta vare på: et stort og tilnærmet urørt naturområde og dets landskapsformer biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser sentrale leveområder for villrein våtmarksområder med et rikt fugleliv et myrlandskap med stor variasjon i myrtyper.

25 Motorisert ferdsel i Hemmeldalen naturreservat er i utgangspunktet forbudt, jf. verneforskriftens 3 pkt. 4 med noen unntak. Ingen av unntakene omtaler omsøkt tiltak. Søknaden må derfor vurderes etter naturmangfoldlovens 48 om dispensasjon fra et vernevedtak: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I tillegg til behandling etter verneforskrift må søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven, herunder de miljørettslige prinsippene nedfelt i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Nasjonalparkforvalter sin vurdering Et naturreservat er den strengeste verneformen vi har i dag. Denne verneformen brukes for å sikre urørt eller tilnærmet urørt natur eller en spesiell naturtype som det er knyttet internasjonale, nasjonale eller regionale verneverdier til. Utviklingen i naturreservater skal være mest mulig naturstyrt. Stillhet og fravær av motordur og motoriserte kjøretøy er et av karaktertrekkene ved urørt natur. Et enkelt motorisert kjøretøy behøver isolert sett ikke medføre vesentlig skade eller ulempe. Men summen av mange vil uten tvil være en belastning for naturen og friluftslivet. Det er derfor viktig at man ikke ser på den enkelte tur isolert sett, men vurderer kjøringen i et helhetsperspektiv, for på den måten best mulig å følge opp intensjonene med bestemmelsene om motorferdsel i utmark. Det er derfor et overordnet mål å begrense den motorisert ferdsel i Hemmeldalen naturreservat til det som er strengt nødvendige. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel ( 8). Omsøk tiltak er ikke nevnt i verneforskriften for Hemmeldalen naturreservat og søknaden må derfor behandles etter naturmangfoldlovens 48. Dispensasjon etter 48 første alternativ omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må begge vilkårene være oppfylt før det kan vurderes en dispensasjon. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om

26 dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Omsøkt tiltak kan i utgangspunktet innebære et betydelig behov for motorisert ferdsel jf. søknaden der det søkes om tillatelse til bruk av snøscooter i vintersesongene , for å legge ut åte, etterse åte og sitte på åte ved tilstrekkelig månelys, samt arbeid i forbindelse med fellefangst. Området for kjøringen ligger i den nordlige og sentrale delen av Hemmeldalen naturreservat, der det normalt er lite motorisert ferdsel og annen aktivitet i størstedelen deler av vinterhalvåret. Forvaltningsplanen for Hemmeldalen er tydelig på at motorferdsel skal holdes på et så lavt nivå som mulig, og det skal begrenses til det som er absolutt mest nødvendig. I tillegg skal det være en strengere forvaltningspraksis for motorferdsel innenfor naturreservatet enn det som følger av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. I søknaden er det vist til verneforskriftens 4, pkt. 7, som sier at vernebestemmelsene i 3 ikke skal være til hinder for jakt og fangst etter viltloven. I den forbindelse kan det nevnes at viltloven ikke har noen hjemmel for bruk av motorisert transportmiddel for utøvelse av ordinær jakt og fangst. I søknaden er det også lagt vekt på at det tidligere har vært gjennomført et rypeforvaltningsprosjekt på eiendommen i perioden i regi av Høgskolen i Hedmark avd. Evenstad, og at det er ønskelig å følge effekten av uttak av småpredatorer videre. Det kan her nevnes at Fylkesmannen i Hedmark (tidligere forvaltningsmyndighet) ikke har gitt tillatelse til motorisert ferdsel til tiltak som utlegging av åte, etterse åte osv. i denne prosjektperioden. Det blir derfor lagt til grunn at denne prosjektperioden og eventuelt arbeid i etterkant har kunnet utføres uten bruk av motorisert transportmiddel innenfor naturreservatet. Hemmeldalen naturreservat er blant annet vernet med bakgrunn i at det er et stort og tilnærmet urørt naturområde. Formålet er også å ta vare på det biologiske mangfoldet i form av naturtyper, økosystemer, arter og de naturlige økologiske prosessene. En utstrakt bruk av snøskuter vil være i konflikt med dette formålet. Derfor er det uheldig om det skulle legges til rette for en betydelig bruk av snøskuter for å legge ut åte, etterse åte og sitte på åte, samt arbeid i forbindelse med fellefangst som i dette tilfellet er et tiltak av privat karakter. En eventuell tillatelse vil også være konflikt med verneverdiene ved at saken vil få en klar presedensvirkning ovenfor andre som ønsker å bedrive åtejakt, etterse åte osv. på sin eiendom. Tiltaket kan føre til en betydelig økning i motorisert ferdsel i områder der det er lite forstyrrelser i vinterhalvåret fra før. Det blir derfor vurdert at omsøk tiltak strider mot vernevedtakets formål og kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Derfor må føre-var-prinsippet legges til grunn i denne saken, og søknaden må avslås ( 9). Med bakgrunn i dette blir ikke resten av de miljørettslige prinsippene vurdert i saken. Konklusjon Hemmeldalen naturreservat er vernet med bakgrunn i at det er et stort og tilnærmet urørt naturområde. Omsøkt tiltak vil kunne føre til en betydelig økning av motorisert ferdsel i et område som fra før har lite forstyrrelser. Det er derfor uheldig om det skulle legges til rette for en utstrakt bruk av snøskuter for å legge ut åte, etterse åte og sitte på åte, samt arbeid i forbindelse med fellefangst som i dette tilfellet er et tiltak av privat karakter. Det blir derfor