VELKOMMEN TIL SYKEPLEIERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I MOLDE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VELKOMMEN TIL SYKEPLEIERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I MOLDE"

Transkript

1 1

2 VELKOMMEN TIL SYKEPLEIERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I MOLDE Nasjonalforeningen for Folkehelsen var initiativtaker og pådriver for å starte den første sykepleierutdanningen i Møre og Romsdal, og hadde arbeidet med dette siden Fra 1949 ble Møre og Romsdal fylke samarbeidspartner i arbeidet, og samme år vedtok Nasjonalforeningen og fylket å opprette sykepleierskole i Molde. De første studentene ved sykepleierutdanningen i Molde startet 1. februar 1958 og i de vel 50 årene som har gått siden dette har det skjedd en rivende utvikling. Fylket tok etter hvert over det økonomiske ansvaret for driften av utdanningen og staten engasjerte seg stadig sterkere både økonomisk og styringsmessig. I 1986 tok staten over det fulle ansvaret, og i 1994 ble sykepleierutdanningen slått sammen med Distriktshøgskolen i Molde til Høgskolen i Molde. Sykepleierutdanningen er i dag en del av høgskolens avdeling for helse- og sosialfag. Høgskolen kan tilby studentene fine lokaler i nyere skolebygg på Kvam i Molde, hvor fellesundervisningen foregår. I tillegg får en del av studentkullet tilbud om noe undervisning ved høgskolesenteret i Kristiansund. Formålet med sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Molde er å utdanne ansvarsbevisste, reflekterte, endrings- og pasientorienterte sykepleiere med en personlig og profesjonell kompetanse som er i samsvar med fagets utvikling og samfunnets behov. Sykepleierutdanningen bygger undervisning og veiledning på erfarings- og forskningsbasert kunnskap, og vektlegger at pasientens kunnskap og livssituasjon integreres. En viktig del av studiet er knyttet til utøvelse av sykepleie i praksis og utdanningen orienterer seg mot det forsknings- og fagutviklingsarbeidet som foregår der. Høgskolen har et godt samarbeid med praksisstudiefeltet, og avtaler med kommune- og spesialisthelsetjenesten i Romsdal og på Nordmøre som gir studentene mulighet for et mangfoldig og kvalitativt godt praksisstudie. Bachelorgrad i sykepleie gir kompetanse til klinisk utøvelse av sykepleie og kvalifiserer for opptak til en rekke videreutdanninger og mastergradsstudier. Siden 2006 har avdelingen tilbudt mastergrad i helse- og sosialfag - kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper, og avdelingen har utviklet et aktivt utviklings- og forskningsmiljø. 2

3 Innholdsfortegnelse VELKOMMEN TIL SYKEPLEIERUTDANNINGEN... 2 NASJONAL RAMMEPLAN OG FORSKRIFT FOR SYKEPLEIERUTDANNING... 5 SLUTTKOMPETANSE BACHELORGRAD SYKEPLEIE... 6 Læringsutbytte... 6 PERSPEKTIVER PÅ SYKEPLEIERUTDANNINGEN... 9 TILRETTELEGGING FOR LÆRING OG PEDAGOGISKE METODER... 9 INTERNASJONALISERING OPPBYGGING AV STUDIET OG FORDELING AV STUDIEPOENG MELLOM TEORI, FFR, OG PRAKSIS Første studieår hovedemner: Andre studieår hovedemner: Tredje studieår hovedemner: Vurderingsordninger ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV EKSAMENER PRAKSISSTUDIER Helsepersonelloven Taushetsplikt Bruk av sosiale medier Tilstedeværelse i praksisstudiet Turnus Pliktmessigavhold for helsepersonell Antrekk i praksisstudiet Vurdering av praksisstudiet Varsel om fare for ikke bestått praksisstudie Grunnlag for ikke bestått : Klage INFORMASJON OM LEGEMIDDELHÅNDTERING Studentenes håndtering av legemidler i praksisstudiene STUDIEDELTAKELSE MED FRAMMØTEPLIKT GENERELLE OG PRAKTISKE OPPLYSNINGER Autorisasjon Politiattest ved opptak Skikkethetsvurdering Grunnlaget for skikkethetsvurderingen

4 To typer vurdering Særskilt skikkethetsvurdering - saksgang Tvilsmeldinger Vurderingskriterier KRAV TIL MEDISINSK TESTING (tuberkulose/meticillin) MRSA (Meticillinresistente Staphylococcus aureus) i helsetjenesten Dokumentasjon Ved MRSA- utbrudd i praksisfeltet Tuberkolosekontroll Pliktig tuberkuloseundersøkelse PERMISJON FRA STUDIENE - REGLEMENT

5 NASJONAL RAMMEPLAN OG FORSKRIFT FOR SYKEPLEIERUTDANNING Etter lov av 1. april 2005 nr. 15 om universitet og høyskoler 3-2 (2) kan departementet fastsette nasjonal rammeplan for enkelte utdanninger. Dagens utdanning bygger på nasjonal rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar Sykepleierutdanningen er en 3-årig profesjonsutdanning og gir graden Bachelor i sykepleie. Den gir kompetanse som kvalifiserer for å søke autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell. Studiet ligger på syklus 1 i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Fullført studie gir til sammen 180 studiepoeng (sp)/european Credit Transfer System (ECTS) fordelt med 60 sp/ects per studieår og gir grunnlag for opptak til mastergradsstudier ( syklus 2), og til PhD. utdanning(syklus 3). Rammeplanen er et styringsmiddel som angir mål og formelle krav til sykepleierutdanningen, og er forpliktende for de institusjonene som utdanner sykepleiere. Hensikten er å sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, og at utdanningene framstår som enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av institusjon. Samtidig gir rammeplanen muligheter for valg av utdanningsløsninger, og hver høgskole utarbeider og godkjenner egen fagplan. I rammeplanene for helse- og sosialfagutdanningene er det etablert en felles innholdsdel som utgjør 30 sp/ects (gjelder for ergoterapeut-, radiograf-, fysioterapeut-, sosionom-, sykepleier-, vernepleie- og barnevernspedagogutdanningene). Den felles innholdsdelen skal bidra til felles referanseramme for kunnskap og forståelse for yrkesutøvere i helse- og sosialsektoren. Ved Høgskolen i Molde samarbeider sykepleierutdanningen og vernepleierutdanningen om å gi et felles undervisningstilbud innenfor målene i denne innholdsdelen i alle tre studieår. Fokus her er kunnskap og forståelse for tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid, og er nærmere beskrevet i emneplan for det enkelte studieår. I tillegg til å oppfylle rammeplanen skal utdanningene oppfylle de krav som stilles i aktuelle lover for yrkesutøvelse, spesielle direktiver fra EU og internasjonale konvensjoner. 5

6 SLUTTKOMPETANSE BACHELORGRAD SYKEPLEIE Våren 2013 formulerte Sykepleieutdanningenes lederforum (SUFAL) sluttkompetansebeskrivelser med utgangspunkt i Rammeplan for sykepleierutdanning. Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor institusjoner. Pleie, omsorg og behandling utgjør hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og prognose. Sykepleierne skal også ha kompetanse i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. De skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal baseres på yrkesetiske retningslinjer og fremme en flerkulturell forståelse av helse og sykdom (Rammeplan for sykepleierutdanning 2008, s.4-5). Studiet skal danne og utdanne sykepleiere med tydelig sykepleiefaglig identitet og kompetanse som styrkes og videreutvikles i tverrprofesjonelt samarbeid. Yrkesutøvelsen skal baseres på kunnskap og forståelse for utfordringer og oppgaver i velferdssamfunnet som helhet. Studieprogrammet realiseres i forpliktende samspill mellom utdanning og arbeidsliv (Meld. St.13, ). Læringsutbytte (Er det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess) Det forventes at kandidaten etter fullført bachelorutdanning ved Høgskolen i Molde skal kunne: Kunnskaper - har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innen sykepleievitenskapelige emner - har relevant kunnskap innen medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner - har kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjoner og egenart - kjenner til forskning og utviklingsarbeid relevant for sykepleie - har kunnskap om velferdsstaten, rammer for tjenesteutøvelsen og sykepleietjenestens bidrag til helse- og velferdstjenesten Ferdigheter: - kan utøve sykepleie basert på forskning, erfaring og faglig skjønn - kan ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleie - kan identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegge og utføre helsefremmende og forebyggende tiltak - kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende 6

7 - kan fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten - kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer - er en endringsdyktig leder av eget fag - kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud Generell kompetanse: - kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet og kritisk refleksjon - kan møte pasienter og pårørende med omsorg, innlevelse og moralsk ansvarlighet - kan ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning - kan bidra til nytenkning og innovasjon - kan vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten - kan anvende og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig - kan bidra til at faglige og etiske normer synliggjøres i den offentlige debatt om helsepolitiske spørsmål Beskrivelsen er i tråd med nasjonal konsensus i Sykepleierutdanningenes faglige lederforum (SUFAL) juni

8 Prosjekt barn 1 uke teori Prosjekt barn 1 uke praksis Hospiteringspraksis i folkehelsearbeid 2 uker Hospiteringspraksis i folkehelsearbeid 2 uker Teori 1 uke Prosjekt barn 1 uke teori Prosjekt barn 1 uke praksis Prosjekt barn 1 uke teori Prosjekt barn 1 uke praksis Hospiteringspraksis i folkehelsearbeid 2 uker Observasjons praksis 1 uke HØSTSEMESTER 18 uker VÅRSEMESTER 22 uker 1. STUDIEÅR* med forbehold om endringer * med forbehold om endringer Teori 3 uker Teori + FFR (Ferdighetstrening, forberedelser til og refleksjon over praksis ) 14 uker Teori 5 uker Praksisstudie i sykehjem og omsorgsenter 8 uker Teori + FFR 9 uker 2. STUDIEÅR* med forbehold om endringer * med forbehold om endringer Teori + FFR 10 uker Praksisstudie nivå 1 i sykehus og hjemmesykepleie 8 uker Teori og FFR 7 uker Praksisstudie nivå 2 i sykehus og hjemmesykepleie 14 uker Teori 1 uke 3. STUDIEÅR * med forbehold om endringer * med forbehold om endringer Teori + FFR 5 uker Praksisstudie i psykisk helsearbeid 8 uker Praksisstudie i faglig fordypning og organisasjon og ledelse 8 uker Teori + Bachelor Seminar I 5 uker Teori + FFR 4 uker Praksisstudie i psykisk helsearbeid 8 uker Teori + FFR 4 uker Praksisstudie i faglig fordypning og organisasjon og ledelse 8 uker Teori + FFR 3 uker Teori Bacheloroppgave (seminar II) 2 uker Teori + FFR 4 uker Praksisstudie i faglig fordypning og organisasjon og ledelse 8 uker Praksisstudie i psykisk helsearbeid 8 uker 8

9 PERSPEKTIVER PÅ SYKEPLEIERUTDANNINGEN Sykepleie er et fag og yrke som har utviklet seg fra å være en del av den medisinske profesjonen til en selvstendig profesjon og akademisk disiplin. Sykepleierens ansvar kan omfatte sykepleie til mennesker i alle aldre, fra livets begynnelse til livets slutt, både på individ og samfunnsnivå og omfatter både pasient og pårørende. Kunnskapstilfanget i sykepleie er komplekst og omfattende. Forståelsen av sykepleie knyttes til ulike teorier om sykepleie og om helse og sykdom. Pleie, omsorg, behandling og rehabilitering utgjør en viktig del av sykepleiernes kompetanse. I tillegg omfatter den tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom hos friske og utsatte grupper, og gi veiledning og undervisning til pasienter, pårørende, medarbeidere og studenter. Det tilhører en sykepleiers funksjonsområde å organisere og lede sykepleiertjenesten. Det krever kjennskap til helsepolitiske prioriteringer og kunnskap om ledelse, juridiske rammer for yrkesutøvelsen, forskning, fagutvikling og kvalitetssikring. Selv om sykepleierutdanningen har endret seg i takt med samfunnet, har den alltid vektlagt det pasientnære arbeidet. Utdanningen har en lang historie hvor det å lindre lidelse og fremme helse har stått sentralt. Et viktig fokusområde ved Avdeling for helse- og sosialfag er kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper i helse- og sosialsektoren. Denne hjelperelasjonen blir i stor grad utøvd i direkte ansiktsnære og krevende samhandlinger med pasienter og pårørende, og vil variere med situasjonen en står i. Sykepleierens oppgave er å stimulere pasienten til bruk av egne ressurser og bidra til at pasienten opplever å mestre situasjonen, med de ressursene han/hun har. Samtidig er det en viktig sykepleieroppgave å gi pleie, omsorg og behandling på områder og i situasjoner der pasientens ressurser er begrenset eller fraværende. Norsk sykepleierforbund har utarbeidet yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere som bygger på prinsippene i ICN`s etiske regler, og menneskerettighetene ( NSF, 2007). Retningslinjene slår fast at grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv, integritet og iboende verdighet. Videre sier de at sykepleie skal baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Sykepleier møter store og stadig nye utfordringer i et høyteknologisk samfunn med rask utvikling av nye behandlingsformer og stramme prioriteringer. I utdanningen er det et mål å ivareta de historiske og tradisjonelle verdiene, og samtidig forberede nye sykepleiere til å møte de nye kravene på en kritisk og reflektert måte. TILRETTELEGGING FOR LÆRING OG PEDAGOGISKE METODER For at studentene skal oppnå forventet læringsutbytte, er det lagt til rette for et aktivt læringsmiljø og variasjon i læringsaktivitetene. Det forventes en studieinnsats på ca 40 timer pr uke. Det vektlegges at studenten utvikler et selvstendig og livslangt forhold til læring. Som fremtidig sykepleier skal hun/han kunne møte utfordringene i et samfunn som kjennetegnes av stadige forandringer, utvikling og hurtig tilvekst av ny kunnskap. Læringsaktivitetene og vurderingsformene er forankret i et læringssyn som anser studentens egen aktivitet som sentral for læring. Læring skjer individuelt, kulturelt og i samhandling med 9

10 studenter, lærere og i praksisfeltet. Gjennom hele studiet varierer læringsaktivitetene mellom forelesninger, selvstudium, seminarer, litteraturstudier, diskusjoner, refleksjons- og veiledningsgrupper, individuelle- og gruppeoppgaver, prosjektorganisert undervisning, ferdighetstrening, praksisstudier og forskningslignede aktiviteter m.m. Dette er nærmere beskrevet i emneplan for hvert enkelt studieår. Praksiskunnskap står sentralt i sykepleie og er kunnskap som student utvikler i praksisstudiene i møte med pasient og pårørende, gjennom ferdighetstrening, og i refleksjon over fagets teoretiske og etiske grunnlag. Gode møter mellom sykepleier, student og pasient legger til rette for slik læring. Det pågår et kontinuerlig arbeid for å utvikle praksis som læringsarena, samt for å evaluere og kvalitetssikre praksisstudiene. Sykepleieutdanningen arbeider for å skape et aktivt studiemiljø, og legge til rette for et tett samarbeid mellom lærer og student. Studenten har innflytelse på valg av læringsaktiviteter og deltar i kvalitetsforbedring av studiet. Dette sikres ved at de er representert i organ som arbeider med studiekvalitet( kvalitetsteam i sykepleie) og gjennom regelmessige evalueringer av sykepleierstudiet. INTERNASJONALISERING Internasjonalisering av utdanning er et virkemiddel for å fremme økt kvalitet og relevans i norsk utdanning og skal legge et grunnlag for at både institusjonen og de som utdannes kan møte utfordringer og muligheter som følger med globalisering og økt internasjonal samhandling. Økt samhandling og økte muligheter for sammenligninger på tvers av nasjonale grenser gir studenter bedre forståelse for eget kunnskapsnivå og egne evner. Internasjonalisering av utdanning gir viktige bidrag til arbeidslivet og samfunnet i form av bedre språkferdigheter, internasjonal orientering og flerkulturell kompetanse. Sykepleiefaget er i sin egenart internasjonalt og sykepleieutdanningen ved høgskolen i Molde legger stor vekt på at studenter gis mulighet til å ta en del av utdanningen i et annet land. Målsettingen om økt internasjonalisering av utdanning begrunnes ikke bare ut fra norske egeninteresser. Like viktig er den rollen dette har for flerkulturell forståelse og solidaritet med mennesker i land som har langt dårligere livsvilkår og framtidsutsikter (St. meld. Nr Internasjonalisering av utdanning). Høgskolen i Molde har tilrettelagt et utvekslingsprogram gjennom ERASMUS (innenfor Europa), NORPLUS (innenfor Norden) og bilaterale avtaler i USA og Australia. Mer informasjon om de ulike programmene finner du på høgskolens hjemmeside. Studieopphold i utlandet tilbys i femte semester. Våre samarbeidspartnere i dag er: Nordplus CVU Vest - Esbjerg i Danmark The Mikkeli School of Social work and Health care Mikkeli i Finland Erasmus Universitat de Valencia, Valencia i Spania 10

11 Universitetet i Hawassa, Etiopia Bilaterale avtaler med: James Cook University of North Queensland, Townsville i Australia Augsburg College Minneapolis, Minnesota, USA Ved Høgskolen i Molde arbeider vi med å fornye og videreutvikle vårt internasjonale engasjement. Vi mener at dette er en viktig kilde til faglig og personlig vekst hos våre studenter. 11

12 OPPBYGGING AV STUDIET OG FORDELING AV STUDIEPOENG MELLOM TEORI, FFR, OG PRAKSIS Studiet omfatter 180 studiepoeng. 90 studiepoeng er knyttet tii teoristudier. I følge nasjonal rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning (2008) beskrives sykepleierutdanningens faglige innhold i hovedemner og delemner. Praksisstudiene utgjøre totalt 90 studiepoeng og består av: Ferdighetstrening, forberedelser til og refleksjon over praksis (FFR)(15 studiepoeng): 10 uker Praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende (75 studiepoeng): 50 uker 1.år 2. år 3.år Totalt Praksisstudier Teori FFR Totalt 13,5 studiepoeng 40,5 studiepoeng 6 studiepoeng 60 studiepoeng 9 uker 27 uker 4 uker 40 uker 33 studiepoeng 21 studiepoeng 6 studiepoeng 60 studiepoeng 22 uker 14 uker 4 uker 40 uker 28,5 studiepoeng 28,5 studiepoeng 3 studiepoeng 60 studiepoeng 1 19 uker 2 uker 40 uker 75 studiepoeng 50 uker 19 uker 90 studiepoeng 60 uker 15 studiepoeng 10 uker studiepoeng 120 uker Studieprogrammet er bygd opp slik at hoved emner og delemner beskrevet i Rammeplanen er integrert i emner og delemner fordelt i de tre studieårene. Første studieår hovedemner: Hovedemne 1: Sykepleie 1 A. Grunnleggende sykepleie 15 stp Hovedemne 2: Naturvitenskaplige emner 15 stp Hovedemne 3: Sykepleie 1 B. Geriatrisk sykepleie 30 stp Andre studieår hovedemner: Hovedemne 1: Sykepleie 2A. Sykepleie ved akutt, kritisk og kronisk sykdom og/eller funksjonssvikt 15 stp Hovedemne 2: Naturvitenskaplige emner: Sykdomslære, og farmakologi, 15 stp Hovedemne 3: Sykepleie 2B. Sykepleie ved akutt, kritisk og kronisk sykdom og/eller funksjonssvikt 30 stp Tredje studieår hovedemner: Hovedemne 1: Folkehelsearbeid 15 stp Hovedemne 2: Samfunnsvitenskapelige emner 15 stp Hovedemne 3: Sykepleie 3A. Psykisk helsearbeid 15 stp Hovedemne 4: Sykepleie 3B Bacheloroppgave i sykepleie 15 stp 12

13 Detaljerte emneplaner foreligger innenfor hvert studieår med følgende innhold: introduksjon av emnet, læringsutbyttebeskrivelser, innhold, læringsaktiviteter, forkunnskapskrav, vurdering, obligatoriske arbeidskrav som må være bestått for å gå opp til eksamen, konsekvenser når obligatoriske arbeidskrav ikke er bestått, pensumlitteratur og studentevaluering 13

14 Vurderingsordninger Studiet er bygd opp med en progresjon som i økende grad vektlegger studentens selvstendighet og ansvar for egen læring. Studenten har ansvar for aktivt å delta i den undervisning og det læringsmiljø høgskolen tilbyr. Det er lagt vekt på å variere vurderingsformene i samsvar med hvordan studenten på best mulig måte kan oppnå forventet læringsutbytte i de aktuelle emnene. Vurderingsformene omfatter varierte arbeidskrav, skriftlige skoleeksamener, hjemmeeksamener (individuelt- og i gruppe), opponent- og respondentskap. Vurdering av studentens praksisstudier gjennomføres kontinuerlig i samarbeid med praksisstedets veiledere. Det er viktig å merke seg at aktuell teoretisk kunnskap blir vurdert i praksisstudiene selv om det ikke er særskilt nevnt som vurderingsform. Aktuell vurderingsordning er beskrevet under det enkelte emne. Arbeidskravenes innhold, og hvordan de vurderes og/eller godkjennes fremgår i tilhørende delemne beskrivelser. Studenten vil gjennom alle tre årene gjennomføre ulike arbeidskrav og eksamener som skal leveres skriftlig. Vilkåret for at et arbeidskrav eller en eksamen skal bli oppfattet som levert og bli vurdert, er at den er levert i Fronter, i rett format, komplett og innen gjeldende tidsfrist. Det er studentens ansvar at dette overholdes. En innlevering regnes som èt eksamensforsøk. Det er frammøteplikt til de deler av emneplan som studenten vanskelig kan tilegne seg gjennom selvstudium, som har særlig relevans for praksis og som er av betydning for pasientens sikkerhet. Studier hvor selve arbeidsmetoden er en del av læringen, som ulike typer gruppearbeid, opponent og respondentskap, praksisstudier og ferdighetstrening, forberedelse til og refleksjon over praksis (FFR), er i følge rammeplanen uten unntak, frammøtepliktig. Konsekvenser ved manglende frammøte er beskrevet i emneplaner for de respektive studieår. 14

15 Emnekode Del-emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester SP12-1 Prosjekt i grunnleggende etikk, menneskesyn og tverrprofesjonelt samarbeid 3 O 3 SY13-1 Grunnleggende sykepleie 5 O 5 SP13-1 Grunnleggende sykepleie i øvingsavdeling 7 O 7 SN13-1 Anatomi, fysiologi og biokjemi 12 O 12 SN 12-3 Mikrobiologi og hygiene 3 O 3 SN13-2 Medikamentregning 0 O 0 SP12-2 Praksis-studie i sykehjem og omsorgssenter 12 O 12 SY12-2 Prosjekt i kvalitativ metode og fordypning i sykepleiefaglig tema 4 O 4 SY12-3 Geriatrisk sykepleie 9 O 9 SS12-1 Psykologi 5 O 5 SP13-2 Praksis-studie i sykehus og hjemmesykepleie (1) 12 O 12 SP 13-3 Praktisk sykepleiekompetanse og refleksjon 3 O 3 SN13-4 Sykdomslære og farmakologi 15 O 15 S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) SP12-4 Praksis-studie i sykehus og hjemmesykepleie (2) 21 O 21 SP13-5 Refleksjon og tverrprofesjonelt samarbeid 3 O 3 SY12-5 Sykepleie ved akutt, kritisk og kronisk sykdom og/eller funksjonssvikt 7,5 O 6 SP12-6 Prosjektpraksis barn 1,5 O 1,5 SY12-6 Prosjektbarn 1,5 O 1,5 SS12-2 Folkehelsearbeid 7 O 7 SS12-3 Helseopplysning 2 O 2 SP12-7 Praksis-studie i folkehelsearbeid 3 O 3 SS12-4 Samfunnsvitenskapelige emner 4,5 O 4,5 SP12-9 Praksis-studier i faglig fordypning, organisering og ledelse 10,5 O 10,5 SY12-7 Psykiatrisk sykepleie 3 O 3 SP12-8 Praksis-studie i psykisk helsearbeid 12 O 12 SBO Bacheloroppgave i sykepleie 15 O 15 Sum: ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV EKSAMENER Som eksamenskandidat har studenten ansvar for å kjenne til lover, forskrifter og regler knyttet til eksamen. Eksamener organiseres og gjennomføres innenfor rammene av gjeldende Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Molde. 3 pkt.2 For å kunne ta eksamen i et emne, kan det være krav om at bestemte karakterer, forkurs eller oppgaver skal være fullført, eller det kan være krav om å ha deltatt i obligatorisk undervisning og/eller praksis. Disse bestemmelsene skal gå frem av studie- og fagplan. Bare de kandidater som fyller disse kravene har rett til å gå opp til eksamen i det aktuelle emnet. 15

16 Høgskolen i Molde bruker ulike vurderingsformer. Oversikt over eksamener, arbeidskrav og praksisstudier i hvert studieår finnes under beskrivelsene av hovedemner og delemner. Hvert studieår må være bestått før studenten kan fortsette sine praksisstudier i neste studieår. Plan over ordinær og ny/utsatt eksamen med eksamensdatoer ligger på høgskolens hjemmeside under eksamensinformasjon. PRAKSISSTUDIER Praksisstudier utgjør 90 studiepoeng og er fastsatt av nasjonal Rammeplan for sykepleierutdanning (2008) til 60 uker. Av disse skal minst 50 uker (75 studiepoeng) nyttes til praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende. 10 uker(15 studiepoeng) studieinnsats kan nyttes til ferdighetstrening, forberedelse til og refleksjon (FFR) over praksisstudiene. For enkelte av disse områdene kreves det 100 % studiedeltagelse/tilstedeværelse. Dette vil være spesifisert i emneplan for hvert enkelt studieår. Det tas forbehold om at organiseringen av praksisstudiene kan bli endret i løpet av studietiden. Nærmere beskrivelser av læresituasjoner ved de ulike praksisstudiestedene utarbeides i samarbeid mellom høgskole og praksisstudiested. Informasjon om dette finnes i aktuell emnebeskrivelse og vurderingsskjema for praksisstudiet. Helsepersonelloven Lov om helsepersonell regulerer virksomheten til sykepleiere, og gjelder også for studenter i praksisstudier, jfr. 3. Loven vektlegger kravet til forsvarlighet i yrkesutøvelsen og studenter sidestilles med autorisert helsepersonell på dette området. Sykepleiere skal som annet helsepersonell utføre arbeidet med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut i fra sykepleierens kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Med sykepleierens kvalifikasjoner siktes det så vel til den formelle grunn- og videreutdanning, som de reelle erfaringer som oppnås gjennom utøvelsen av yrket. Plikten til forsvarlighet knyttes bl.a. til: krav om å kjenne og innrette yrkesutøvelsen etter faglige begrensninger, og plikten for den enkelte sykepleier til å holde seg faglig oppdatert plikt til å innhente nødvendig informasjon om pasienten og til å innhente samtykke til behandling plikt til involvering av pasienter i behandlingen og bestemmelser om utilbørlig påvirkning av pasienter taushetsplikt plikt til avhold fra rusmidler plikt til å delta i undersøkelse i forbindelse med straffbare forhold og ved smittefare plikten til å dokumentere virksomheten opplysnings- og meldeplikt plikt til å gi øyeblikkelig hjelp som gjelder uansett arbeidssted og i fritiden 16

17 Taushetsplikt Før praksisstudiet starter må alle studenter undertegne taushetsløfte jfr. Lov om helsepersonell (helsepersonelloven). Lovens kapittel 5, omfatter taushetsplikt og opplysningsrett. Taushetsplikten for sykepleiere er, på samme måte som for annet helsepersonell, innført for at pasienten skal føle seg trygg for at det som kommer fram i behandlingssituasjonen ikke blir brakt videre til utenforstående og uvedkommende. Brudd på den etisk bindende taushetsplikten betyr svikt i den faglige sykepleiestandarden og vil måtte få konsekvenser også i forbindelse med evaluering/vurdering Hovedregelen i paragrafen er at sykepleiere har plikt til å bevare taushet om det som blir betrodd dem, eller som de på annen måte får rede på om folks sykdomsforhold eller andre personlige forhold Arbeidstiden angir derfor ikke i seg selv noen betryggende avgrensning for taushetspliktens virkemåte. Straffen for brudd på taushetsplikten er bøter eller fengsel i inntil 6 måneder Offentlig påtale finner alene sted etter fornærmedes begjæring eller hvor det kreves av allmenne hensyn Bruk av sosiale medier Med sosiale medier forstås nettsamfunn, personlige blogger, chat og andre personlige informasjonskanaler over internett. Det er viktig å merke seg at taushetsplikten gjelder fullt ut i sammenheng med sosiale medier og skal alltid overholdes. Tilstedeværelse i praksisstudiet All praksis er frammøtepliktig. Følgende regler gjelder: Studentens praksisstudier på praksisstedet skal utgjøre gjennomsnittlig 30 timer per uke. Studieuken avvikles primært slik at studenten har en ukentlig selvstudiedag. Det er ikke anledning til oppsamling av selvstudiedager i praksisstudietiden. Studenten kan ved særskilt behov/tungtveiende grunner søke studieleder om permisjon innenfor praksisstudietiden. Det gis likevel ikke anledning til fritak for antall timer i praksisstudiene. Hver enkelt praksisstudieperiode vurderes som en helhet. Gyldig fravær som overstiger 10 % må tas igjen i løpet av praksisstudieperioden. Tilrettelegging av dette foretas av praksiskoordinator/kontaktsykepleier og lærer. Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med og overholde fraværsreglementet. Turnus Det varierer om studenten selv utarbeider vaktturnus eller om den er utarbeidet av høgskolen eller praksisstedet. Dersom turnus utarbeides av studenten, skal det være gjort i løpet av 1. praksisstudieuke og godkjennes av høgskolens lærer. Når vaktturnusen foreligger er den en 17

18 for-pliktende avtale mellom praksisstudiested og student. Eventuelle endringer må avtales i god tid for at praksiskoordinator/kontaktsykepleier skal kunne veilede og evaluere studenten. Helge-/kvelds- og nattevakter: Nasjonal Rammeplan for sykepleierutdanning (2008) presiserer at innen store deler av sykepleietjenesten er læresituasjoner aktuelle hele døgnet. Studentene må derfor påregne både helge-/kvelds- og nattevakter i sine praksisstudier. Pliktmessigavhold for helsepersonell Helsepersonell skal ikke innta alkohol eller andre rusmidler i et tidsrom av 8 (åtte) timer før arbeidstiden begynner. Med arbeidstiden menes i denne forskriften tidsrommet fra helsepersonell i henhold til sin tjenesteplikt skal påbegynne utførelse av slikt arbeid som stillingen krever og til arbeidet er avsluttet. Som arbeidstid regnes også de tidsperioder hvor helsepersonell mot godtgjøring og i henhold til vaktordninger og arbeidsavtaler har forpliktet seg til å møte på arbeid på kort varsel eller til å gi råd og veiledning på telefon eller ved annen form for elektronisk kommunikasjon. Antrekk i praksisstudiet Sykepleierutdanningens regler for antrekk ligger i Fronter. Studenten plikter videre å gjøre seg kjent med gjeldene regler for antrekk ved aktuell praksisstudiested. Vurdering av praksisstudiet Vurdering skal være en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudieundervisningen. For hver veiledede praksisstudieperiode skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til studentens læringsutbytte ved aktuell praksisstudie. Ved den endelige bedømmelsen/vurderingen skal det være minst to veiledere tilstede, en fra høgskolen og en av praksisstudiestedets sykepleiere. Ved tvil om bedømmelsen/vurderingen skal høgskolens veileder sin vurdering være avgjørende. Det er ikke anledning til å få godkjent deler av en praksisstudieperiode. Praksisstudieperioden vurderes som en helhet. Får en student karakteren "Ikke bestått" for en praksisstudieperiode, må praksisstudieperioden tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. For praksisstudier er det bare anledning til å fremstille seg 2 ganger( forskrift om eksamen 8.4). Varsel om fare for ikke bestått praksisstudie Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest tre uker før avsluttet periode få skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisstudieperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksisstudiet, kan studenten likevel få karakter ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. (Nasjonal Rammeplan for sykepleierutdanning av 25 januar 2008) 18

19 Melding gis i form av et skriftlig varsel og formuleres med utgangspunkt i studentens manglende oppnåelse av læringsutbytte i aktuell praksisstudie og praksisvurderingsskjema. Studenten gis adgang til å tilføye egne merknader. Student, praksisveileder og lærer skal undertegne det skriftlige varselet. De avtaler også et skriftlig opplegg for resten av praksisstudieperioden, med utgangspunkt i aktuelt skriftlig varsel, som legges til grunn for den endelige vurderingen. Når det stilles tvil ved om studenten vil bestå praksisstudiet, skal studieårsleder informeres. Ved behov kan studieleder trekkes inn i veiledningen og vurderingen av studenten. Ved varsel om fare for ikke bestått praksisstudie, skal partene vurdere videre gjennomføring og framdrift av praksisstudiet hver uke. Mer informasjon og skjema i Fronter. Grunnlag for ikke bestått : Studentens atferd og handlinger setter pasientens liv og helse i fare Svikt på et eller flere av kriteriene i praksisstudiene som skal være bestått Klage Kun ved formelle feil, jfr eksamensforskriften 12 og 13. INFORMASJON OM LEGEMIDDELHÅNDTERING Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp trådte i kraft 1.mai 2008, fastsatt av Helsedirektoratet. Denne forskriften gir studentene et individuelt ansvar for å kjenne til innholdet i, og for å etterleve forskriften ut fra eget kompetansenivå i sykepleiestudiet. Studentenes håndtering av legemidler i praksisstudiene Det presiseres at studentene i hovedsak gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring, i tråd med helsepersonelloven 5 annet ledd og forskriften 4 fjerde ledd. Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring Studentenes kompetansekrav er spesifisert på side 7 og 8 i Helsedirektoratets rundskriv hvor det fremgår at virksomhetsleder har et overordnet og helhetlig ansvar for å sørge for en god opplæringsplan i legemiddelhåndtering for studenter. Det innebærer å ta ansvar for at det utarbeides skriftlige prosedyrer for legemiddelhåndteringen og for å kvalitetssikre at disse blir etterlevd i virksomheten. 19

20 Forskriften skal bidra til å sikre riktig og god legemiddelhåndtering. Sykepleierstudenter regnes som helsepersonell og forskriften stiller krav til alle som yter helsehjelp. Forskriften opplyser videre om hva som avgjør hvilke oppgaver studenter kan gis, og hvilken rolle virksomhetsleder har. Virksomhetsleder må vurdere hvilke oppgaver og på hvilken måte studenter kan delta i legemiddelhåndteringen. Studenten har også selv, på lik linje med annet helsepersonell, et individuelt ansvar for en forsvarlig utøvelse av legemiddelhåndtering. Det innebærer at studenten skal synliggjøre sitt eget kompetansenivå i praksisstudiene og be om veiledning og kontroll av veileder som er tilstede i situasjoner med legemiddelhåndtering. Studentens krav til læringsutbytte rundt legemiddelhåndtering, vil være nærmere beskrevet under aktuelle emner for det enkelte studieår, og i progresjonsstigene i praksisstudiene. 20

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT).

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Dekan kan selv vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Omsorg ved alvorlig sykdom og død Beskrivelse Omsorg ved alvorlig sykdom og død er første del i et tverfaglig mastergradsstudium i helse- og sosialfag.hovedfokuset er rettet mot kliniske

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer Emneplan Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag 2015 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Formål...

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP01_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Kull 03H August 2005 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 14 HØST, versjon 31.mai.15 23:44:14 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del HØGSKOLEN I HARSTAD Sykepleie: Praksishefte Generell del Innhold: Side I. ULIKE BESTEMMELSER I FORBINDELSE MED PRAKSIS 1

Detaljer

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE 1 Formål Avtalen er utarbeidet i henhold til Samarbeidsavtalen mellom Høgskolen

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

Fagplan. Bachelor i Sykepleie. 180 studiepoeng/credits. Campus Narvik. Bachelor i sjukepleie Bachelor in Nursing

Fagplan. Bachelor i Sykepleie. 180 studiepoeng/credits. Campus Narvik. Bachelor i sjukepleie Bachelor in Nursing Fagplan 2016 Bachelor i Sykepleie Bachelor i sjukepleie Bachelor in Nursing 180 studiepoeng/credits Campus Narvik Utarbeidet på grunnlag av Nasjonal rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning, fastsatt

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

UNIVERSITETET I TROMSØ

UNIVERSITETET I TROMSØ Del 7: 1. Formål Det helsevitenskapelige fakultet skal fokusere på å utdanne og danne studenter til å utføre sin profesjon på en etisk og faglig forsvarlig måte. Prosedyrene skal klargjøre hva skikkethetsvurdering

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

SP15-1 Kliniske studier 1- Sykehjem og omsorgssenter

SP15-1 Kliniske studier 1- Sykehjem og omsorgssenter SP15-1 Kliniske studier 1- Sykehjem og omsorgssenter Emnekode: SP15-1 Emnenavn: Kliniske studier 1- Sykehjem og omsorgssenter Studiepoeng: 15,00 Forkunnskaper: Ingen Undervisningssemester: Vår Undervisningssted:

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?

Detaljer

UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA)

UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA) UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA) Retningslinjer for: Tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av praksisstudiene Godkjent Juli-15 Retningslinjer for

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste Emnekode: BSYP4B_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING Fastsatt 1. juli 2004 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 FORMÅL... 3 2.2 MÅL... 3 2.3 INNHOLD...

Detaljer

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng Studieplan i Vernepleierfaglige områder Videreutdanning i juss 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent avdelingsstyret AHS Etableringstillatelse godkjent

Detaljer

Studieplan. Spesialpedagogikk 2

Studieplan. Spesialpedagogikk 2 dmmh.no Studieplan Spesialpedagogikk 2 Språkvansker og sosiale og emosjonelle vansker Studiet kan inngå som del av Master i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I KOMMUNEHELSETJENESTEN - ELDREOMSORG - HJEMMEBASERTE TJENESTER SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3.

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

VELKOMMEN TIL SYKEPLEIERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I MOLDE

VELKOMMEN TIL SYKEPLEIERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I MOLDE VELKOMMEN TIL SYKEPLEIERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I MOLDE De første studentene ved sykepleierutdanningen i Molde startet 1. februar 1958. Nasjonalforeningen for Folkehelsen var initiativtaker og pådriver

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Operasjonssykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRA FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE

FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 180 studiepoeng Godkjent av Avdelingsstyret 20.3.2009, Gjeldende fra 1.8.2009 Revisjon godkjent 1. juli 2010 Høgskolen

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som desentralisert deltidsstudium over fire år med oppstart 20. august 2008 Har du adresse på Hadeland, i Valdres eller i Gudbrandsdalen

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Heltid/deltid: Deltid Introduksjon Studiepoeng 60. Videreutdanning i kreftsykepleie er et deltidstudie over fire semester. Kreftsykepleier utøver

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Arbeidshefte. Kurs i nasjonale fag. Høst 2012. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie. Publisert 1.gang Høst 2011 og revidert: Høst 2012

Arbeidshefte. Kurs i nasjonale fag. Høst 2012. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie. Publisert 1.gang Høst 2011 og revidert: Høst 2012 Arbeidshefte Kurs i nasjonale fag Høst 2012 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Publisert 1.gang Høst 2011 og revidert: Høst 2012 Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning...

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Vedtatt av rektor 16.9.2013 med hjemmel i forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved DMMH. Retningslinjene

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Praksisprogram for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid

Praksisprogram for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid Praksisprogram for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid Høst 2014 Innhold 1 Innledning... 1 2 Organisering og omfang... 1 3 Læringsutbytte... 1 4 Krav for å kunne få et praksissted godkjent...

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som desentralisert deltidsstudium over fire år med oppstart 18. august 2010 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Emnekode: VAIOB10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer