Innovasjon i offentlig sektor Kunnskapsoversikt og muligheter

Transkript

1 Vedlegg 7a Prisingstekst 1 felles for begge kontraktsområder Versjon 1 24 October 2017 Innovasjon i offentlig sektor Kunnskapsoversikt og muligheter Utarbeidet av Forskningsrådet og DAMVAD

2 Norges forskningsråd 2012 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks:

3

4 Forord Innovasjon i offentlig sektor favner vidt og det er krevende å lage en oversikt over alle relevante kunnskapsområder. Vi har i samarbeid med DAMVAD utviklet vår foreløpige versjon av kunnskapsrapporten Innovasjon i offentlig sektor (Versjon 0). I tillegg til å sortere og definere sentrale begreper og gi en oversikt over aktiviteter i Forskningsrådet og i noen grad aktiviteter i de regionale forskingsfondene, inneholder denne versjonen en nærmere gjennomgang av drivere og barrierer for innovasjon i offentlig sektor. Vi har utvidet vår oversikt over ulike kunnskapskilder som skal øke forståelsen av hva innovasjon i offentlig sektor handler om, og plassert disse i et eget vedlegg. På grunnlag av det materiale som foreligger, peker rapporten på mulige kunnskapshull, og på hvordan Forskningsrådet kan styrke sin rolle som pådriver for en offentlig sektor som bruker og lærer av forskning, og et forskningssystem som bringer fram gode og relevante løsninger for ny praksis i offentlig sektor. Dette er fortsatt en foreløpig versjon av den endelige rapporten, som vil bli ferdigstilt i juni Rapporten har nå i en blandet dansk/norsk språkdrakt, som vil bli endret i den endelige versjonen. Der vil vi også presentere sentrale eksempler på offentlig innovasjon, og vi vil inkludere den aktørdialogen som pågår, både gjennom organiserte møteplasser og gjennom intervjuer med sentrale aktører i innovasjonssystemet for offentlig sektor. Vi presenterer denne foreløpige og uferdige versjonen, Versjon 1.0, slik at den kan bidra til den dialogen om forskning og innovasjon i og for offentlig sektor som Forskningsrådet ønsker å stimulere til. Oslo, april 2012 Jesper W. Simonsen Divisjonsdirektør Divisjon for samfunn og helse

5 Innhold FORORD... I 1 INNLEDNING Behov for innovasjon i offentlig sektor Behov for kunnskap BEGREPER OG DEFINISJONER Forskning og innovasjon Innovasjon i offentlig sektor Formål med innovasjon i offentlig sektor EKSEMPLER PÅ INNOVASJONER I OFFENTLIGE SEKTOR Eksemplets makt Betydelige offentlige innovasjoner? DRIVERE OG FORUTSETNINGER FOR OFFENTLIG INNOVASJON Interne drivkræfter er vigtigst for innovasjon i offentlig sektor Samarbeid og andre eksterne faktorer i offentlig innovasjon Innovative offentlige anskaffelser UTFORDRINGER OG BARRIERER Utfordringer i innovasjonssystemet Utfordringer knyttet til ulike samfunnsområder og tema KUNNSKAPSHULLER OG BEHOV FOR FORSKNING OG SAMARBEID FORSKNINGSRÅDETS AKTIVITETER FOR OFFENTLIG SEKTOR INNOVASJON Generelle aktiviteter Prosjekter i Forskningsrådet med offentlige samarbeidspartnere Regionale forskningsfond Aktiviteter med særlig relevans for innovasjon i offentlig sektor Helse Utdanning... 29

6 7.4.3 IKT Energi/miljø Transport Forskningsrådets internasjonale strategi SÅDAN REALISERES VISJONEN OG OFFENTLIG SEKTORS POTENSJALE Innledning Erfaringer fra tidligere satsninger Nye handlingspunkter Kommunesektorens innovasjonsutfordringer Innovasjon i Helse og omsorg En bærekraftig offentlig sektor Næringsutvikling for innovasjon i offentlig sektor Kunnskapssystemet for offentlig sektor Pulje til offentlige eksperimenter og demonstrasjonsprosjekter Mulige virkemidler VEDLEGG: LITTERATUROVERSIKT FOR INNOVASJON I OFFENTLIG SEKTOR... 44

7 1 Innledning 1.1 Behov for innovasjon i offentlig sektor Norge er på det generelle plan bedre stillet end de fleste andre lande i disse årene. Store demografiske endringer med faldende arbeidstyrke og flere eldre medborgere som går på pension og blir pleiekrevende samtidig med at færre unge kommer til, er presserende virkelighet i mange europeiske land - men ikke i Norge. Det betyder ikke at virkeligheten med større pres på de offentlige tjenester og budsjetter ikke opleves som ganske barsk for eksempel i kommunerne, i helseomsorgssektoren eller innenfor utdanning. Norge har imidlertid relativt ferre eldre som står overfor at skulle på pension de næste mange årene enn vore naboland og den norske arbejdsstyrke er voksende i mange år framover som følge av en relativt ung befolkning, høy innvandring og god fruktbarhed. Ligeledes har Norge en stærkere økonomisk vekst og et stort overskud på de offentlige budsjetter, hvilket i sig selv er med til at styrke en positiv demografisk utvikling. Norge har heller ikke en stor forventet knaphed på energiressourcer eller en stor klimautfordring, som kræver drastiske reformer. Men når alt nu faktisk ser relativt lyst ut, hvorfor skal vi så forny os? Hvorfor skal vi beskæftige os med innovasjon i offentlig sektor? Hvor kommer behovet for kunnskap og forskning omkring dette temaet? Som det vises i denne kunnskapsrapport er der især tre hovedgrunde til at Norge må interessere sig mere for innovasjon i offentlig sektor og forskningen heri; For det første oplever Norge i disse årene en rekke forandringer, som følge af den sterke økonomiske veksten. Forandringene er umiddelbart positive men utfordrer ikke desto mindre offentlig sektor på en ikke-vanlig måte. Det drejer sig om utfordringer som urbanisering med sterk befolkningsvekst i de største byene og tilsvarende pres på infrastruktur og offentlig sektor tjenester. Alene Oslo området står til at få nye borgere inntil Det drejer sig også om om høy innvandring av mange forskellige etniciteter med forskellige utdannings-nivåer og specialisering og deres familier. Det drejer sig om accellererende teknologiske forandringer, som ændrer måten vi mennesker kan omgås og virker. Det drejer sig om endrede kompetansekrav i næringslivet, som stiller krav til endrede utdanninger, og meget meget annet. Den økonomiske vekst stiller krav til store offentlige investeringer i områder som infrastruktur, bygninger, skoler, energisystemer, kultur etc. Og store offentlige investeringer bør stille store krav til 1

8 gjennomtenkt, intelligent og innovativ adferd og løsninger. Det vil være en stor fejltagelse hvis ikke den offentlig sektor i Norge udnytter behovet for investeringer i at stille høje krav til faktorer som kvalitet, miljø, effektivitet o.a. Men sådanne krav må selvfølgelig være basert på den bedste viden og forskning. Ellers vil det ikke skape en fremtidssikret offentlig sektor og heller ikke et privat marked med leverandører som er markedsledende. Jo mer innovasjonsorientert offentlig sektor er, jo mer vil det bidra til innovasjonsdynamikk i andre sektorer (i.e. Godø, 2009). Den annen grunn til at vi skal beskæftige os med innovasjon i offentlig sektor er, at den norske offentlige sektor står overfor et sterkt voksende efterspørgelspres etter bedre, mere effektive og mere differentierte offentlige tjenester. Det stiller krav om ibruktaging av ny teknologi, i.e. velferdsteknologi, nye prosesser og nye organisasjonsformer. Norge på passe på ikke å få en umoderne og ineffektiv offentlig sektor som ikke er i takt med omgivelsene og privat sektor og som derfor mister sin legitimitet og normative fundament i befolkningen. Over halvparten av sysselsatte i Norge arbeider innen offentlig sektor. Det ligger dermed betydelige ressurser og muligheter i offentlig sektor innovasjon. For det tredje betyder de gode framtidsutsikter og det at man har tid til at forberede sig på utfordringer som kommer ut i tid, at man kan sikre videnbaserte forandringer og reformer i offentlig sektor. Norge har så at sige tid til at forske sig til de rette løsninger for offentlig sektor. Vi har tid til at lade offentlige innkjøp basere sig på den beste og nyeste kunnskap. Vi trenger ikke tage forhastede drastiske løsninger. Det giver et godt grunnlag for at iverksette en forskningsinnsats for innovasjon i offentlig sektor. Norsk offentlig sektor har et generelt høyt innovasjonsnivå. Mere enn 80 pst av de norske aktørene i offentlig sektor oppgir at de har hatt en eller annen form for innovasjon i løpet av de siste to årene. Dette nivå må fastholdes og innovasjonen må have effekt. Forskningsrådets innovasjonsstrategi peker på innovasjon i offentlig sektor som et felt der utfordringene er betydelige både i forhold til utvikling av rammebetingelser, forvaltning og myndighetsutøvelse, tjenesteutvikling og bruker-medvirkning. Strategien legger til grunn at forskning har en rolle å spille for å møte disse utfordringene. Forskningsrådet kan være en viktig aktør framover som forskningsfinansiør, strategisk rådgiver og i utforming av møteplasser og nettverk. 1.2 Behov for kunnskap Et viktig første skritt for et mer systematisk arbeid med innovasjon i offentlig sektor i Forskningsrådet er å få oversikt over kunnskap på feltet og gjøre denne lettere tilgjengelig. Vi har i det følgende tatt utgangspunkt i de områdene der 2

9 utfordringene er særlig synlige der Norge allerede er i gang, og hvor vi har noen gode eksempler og erfaringer der det finnes et viktig internasjonalt materiale der vi kan styrke forståelsen av innovasjon i offentlig sektor og forskningens rolle; hvem er aktørene, hva er driverne, hva er barrierene, hva er incentivene og hva er forskningen og Forskningsrådets rolle? En oversikt over kunnskapsbehovet og kunnskapsgrunnlaget for Forskningsrådets arbeid med innovasjon i offentlig sektor utgjøres dels av det vi kan dokumentere gjennom egne datakilder. Det vil være skriftlige kilder både innenfor og utenfor Forskningsrådet, men også det vi kan få fram gjennom aktiv dialog med sentrale aktører i offentlig sektor og aktører som jobber tett med eller leverer tjenester til offentlig sektor. Å trekke på internasjonale erfaringer er også en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. I denne rapport går vi langt i å beskrive hva som er skrevet om innovasjon i offentlig sektor i offentlige rapporter i Norge og i utlandet og i akademiske artikler. Vi trækker på det grunnlag sammenfatninger eller synteser over vesentlig temaer om hva som er erkendte drivkræfter, forudsætninger, barrierer og utfordringer for offentlig sektor og hvor der er store vitenhuller og forskningsinnsats. Det giver anledning til at vise til Forskningsrådets eksisterende aktiviteter for innovasjon i offentlig sektor og levere forslag til fremadrettede handlingspunkter på områder, hvor disse mangler i dag. I en separat delrapport finnes en oversikt og en gjennomgang annotated bibliografi med korte sammenfatninger av den litteratur vi har funnet til kunnskapsgrunlaget. Vi håber på den baggrund af rapporten kan tjene sit formål at skape inspirasjon og viten til aktørdialogen og prosessen frem mot at utforme en strategi for innovasjon i offentlig sektor. 3

10 2 Begreper og definisjoner 2.1 Forskning og innovasjon Begrepet innovasjon er definert på en rekke ulike måter, bl.a. avhengig av land og akademisk miljø, men en definisjon å ta utgangspunkt i er definisjonen fra regjeringens innovasjonsmelding. Innovasjon er her definert som følgende 1 : «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier». Denne definisjonen minner svært mye om definisjonen som Forskningsrådet benytter i sin innovasjonsstrategi: «Innovasjoner er nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsførings-modeller som tas i bruk for å oppnå verdiskaping og/eller samfunnsnytte.» Forskjellen på disse to begrepene er i hvilken grad innovasjonen skal skape økonomiske verdier, eller samfunnsnytte på annet vis. Når det dreier seg om innovasjon i offentlig sektor, vil samfunnsnytte-perspektivet være mer hensiktsmessig. Definisjonene over poengterer at en ny idé eller oppfinnelse ikke blir til en innovasjon før den har kommet til praktisk anvendelse. Dette illustrerer også skillet mellom forskning og innovasjon. Forskning gir ny kunnskap, dypere forståelse og faglig kompetanse. I et innovasjonsperspektiv må verdien av forskningen vurderes ut fra mulighetene til å skape økonomiske verdier og samfunnsnytte. Forskning blir ikke til en innovasjon, før den har bidratt til en ny tjeneste, produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er tatt i bruk. Forskning kan altså bidra til innovasjon, men det er ikke gitt at all forskning vil medføre innovasjon. 1 St. meld. Nr. 7 ( ) Et nyskapende og berekraftig Norge 4

11 2.2 Innovasjon i offentlig sektor Tradisjonelt har innovasjon i hovedsak dreid seg om utvikling og nye produkter og tjenester i privat sektor, og ofte innovasjon i høyteknologiske bransjer. De senere årene har innovasjon i tjenestesektor blitt mer fremtredende som begrep. Som følge av at offentlig sektor har en svært stor rolle som tjenesteprodusent, er innovasjon i offentlig sektor etter hvert blitt mer og mer sentralt. Offentlig sektor har imidlertid mange dimensjoner og er således en omfattende størrelse. Innovasjon i offentlig sektor omfatter både utvikling av rammebetingelser og infrastruktur (politikk), gjennomføring av politiske beslutninger (forvaltning/myndighetsutøvelse) og produksjon av tjenester til befolkningen, og ikke minst samspillet mellom disse. Offentlig sektor er således mere enn de enkelte offentlige virksomheter. Den består av både myndigheter, institutioner, regler og aktiviteter. Offentlig sektor har en rolle i samfunnet både som selvstendig økonomisk aktør, som forbruker av arbejdskraft, køber og sælger varer og tjenester o.a. Offentlig sektor består dog også af institutioner, som kan pålægge skatter og regulerende og kontrollerende myndigheder som påvirker privatpersoners og virksomheders økonomiske og sociale adfærd. Offentlig sektor er organisert på flere nivåer, stat, fylke og kommune og ansvars - og arbeidsdelingen mellom nivåene gir mange innovasjonsutfordringer. Innovasjonsarbeid i offentlig sektor involverer mange aktører, og omfatter de som utfører de offentlige oppgavene (både i offentlige etater, i frivillige organisasjoner og private bedrifter), sluttbrukere og deres familier, næringsliv og frivillig sektor for øvrig. Figur 1 viser en skjematisk framstilling av offentlig sektor slik den er presentert i innovasjonsmeldingen, hvor figuren visualiserer de offentlige organisasjonene. Forvaltningen omfatter generell administrasjon i departementer og direktorater, forsvar, rettsvesen, undervisning og helse- og omsorgstjenester og transport. Innenfor forvaltningskategorien er det med andre ord svært mange underkategorier, der både departement og underliggende etater er representert. Likeledes vil det finnes en rekke ulike typer offentlige foretak som organiseres på ulikt vis. Årsaken til at foretaksformen er valgt er gjerne at det er ønskelig med mest mulig effektiv forvaltning av et område med særlig betydning for innbyggerne. Bakgrunnen for det offentliges involvering i foretakene, er at myndighetene skal sikres innflytelse. Helseforetakene er eksempler på offentlige foretak. 5

12 I tillegg til denne kategoriseringen etter organisasjonsform, kan offentlig sektor også kategoriseres etter ulike roller. Eksempler på roller i offentlig sektor er tjenesteyter/ forvalter, myndighetsutøver og demokratisk arena. Innovasjon i offentlig sektor skjer innenfor alle dimensjonene, og denne flerdimensjonaliteten gjør det utfordrende å diskutere innovasjon i offentlig sektor. Figur 1 Norsk offentlig sektor Kilde: Innovasjonsmeldingen, I Figur 2 har vi kategorisert innovasjon i offentlig sektor ut fra to dimensjoner; faglig sektor og type innovasjon, med en rekke konkrete eksempler. Denne kategoriseringen tar utgangspunkt i den klassiske kategoriseringen av innovasjon som følger av definisjonen nevnt innledningsvis, altså skillet mellom produkt/tjenesteinnovasjon, prosessinnovasjon og organisatorisk innovasjon. Disse typene innovasjon skal bidra til større samfunnsnytte, primært for befolkningen og brukerne av de offentlige tjenestene. Når det gjelder disse typene av innovasjon, er det i hovedsak offentlig sektors rolle som tjeneste-produsent som er den sentrale rollen. 6

13 Vi har imidlertid også inkludert en ekstra dimensjon, knyttet til samhandlingen mellom offentlig og privat sektor. Offentlig sektors rolle er både at løse offentlige oppgaver og å være innkjøper av private produkter og tjenester og selv. Uanset om det offentlige har rollen som innkjøper eller selv løser opgaven har det offentlige ansvar for oppgaveløsningen. Det at private leverandører engasjerer seg i utviklingen av varer og tjenester for å møte utfordringer som vi har definert som et offentlig ansvar kan redusere eller endre behovet for offentlige tjenester. Mye innovasjon skapes således også i denne samhandlingen. Ikke alle deler av offentlig sektor som strengt tatt hadde trengt å inngå i offentlig sektor. I USA er eksempelvis helsetjenester privatisert, mens det i Norge er politisk bestemt at det skal finnes offentlige helsetjenester. Dette innebærer at det innenfor noen områder vil være tett samhandling mellom offentlig og privat sektor. For disse typene innovasjoner er det primært offentliges sektors rolle som myndighetsutøver som er sentral. Når det gjelder det offentliges rolle som demokratisk arena, vil vi mene at denne rollen gjør seg gjeldende som en av driverne bak innovasjonene. I offentlig sektor vil det være flere krefter som presser fram innovasjonen enn man vil finne i privat sektor, der det i stor grad er markedet som er driveren. Markedet, eller brukerne av tjenesten, er en sentral driver for innovasjon i offentlig sektor, men Innovasjon i offentlig sektor kan også skje som følge av at et politisk nivå har bestemt at det skal skje en endring på et felt; enten det er en ny tjeneste (SFO), prosess (elektronisk selvangivelse) eller organisering av tjenestene (NAV). Figur 2 Kategorier for offentlig sektor, faglig sektor og type innovasjon Produkt/tjeneste Prosess Organisatorisk Grenseflate offentlig/privat Offentlig-privat samarbeid I anskaffelser Helse Utdanning MR teknologi SFO Bruk av velferdsteknologi, pasient-omsorg Helseforetak Bedre læring gjennom Basisgrupper i bruk av digitale stedet for læremidler klasserom Energi og miljø Transport IKT/ digitalisering Fjernvarme infrastruktur - bygningsinformasjonsmodellering GPS norske kyster og fjorde Mer effektiv avfallshåndteringssystem gjennom underjordisk avfallshåndterings system Mer miljøvennlig transport gjennom gassdrevet ferje på E39 Mer effektiv prosess gjennom elektronisk selvangivelse DIGI-post Note: I forbindelse med Intervju og dialog blir offentlige aktører spurgt om eksempler på viktige innovasjoner i offentlig sektor, som efterfølgende vil blive beskrevet i dette skjemaet. 7

14 I prinsippet vil en kategorisering som presentert i figur 2 kunne lages for hvert forvaltningsnivå og i mellomrommene mellom nivåerne. Forvaltningsnivået er hovedsakelig av betydning for hvilken konkrete tjenestetype som leveres, da forvaltningsnivåene har ulikt ansvar innen for de ulike sektorene. For å ta utdanning som eksempel, så er det slik at kommunen har ansvar for barnehager og grunnskolen, fylkeskommunen har ansvar for videregående skole og staten har ansvar for høyere utdanning. 2.3 Formål med innovasjon i offentlig sektor Målinger av innovasjon i offentlig sektor i de nordiske landene viser at innovasjonen har andre formål enn innovasjon i privat sektor. For Norges vedkommende er formålene med innovasjon ofte å skape bedre kvalitet, øke effektiviteten og sikre større brukertilfredshet, mens det å imøtekomme sosiale utfordringer sjeldnere er uttrykt som formål. Figur 3 viser hva de ulike nordiske landene har svart på hva som er formålet med innovasjon i offentlig sektor. Figur 3 Formål med innovasjon i offentlig sektor 90% 80% 70% 60% 50% 40% 49% 48% 40% 40% 72% 70% 59% 56% 83% 77% 75% 74% 71% 70% 66% 50% 30% 20% 22% 29% 28% 10% 0% 0% Sosial utfordring Nye regler Øke effektivitet Bedre kvalitet Øke brukertilfredshet Norge Danmark Finland Sverige Kilde: Nordic Project: Measuring Public Innovation in Nordic Countries, Note: Resultatene er fra a den nordiske pilotstudien som har vært en sentral del av det fellesnordiske forskningsprosjektet "Measuring Public Innovation i Norden: Toward a common statistical approach. Målet med prosjektet har vært å generere en bedre forståelse av hvordan å måle innovasjon i offentlig sektor sammenhenger. I Norge har 626 offentlige aktører besvaret spørreskjemaet og svarprosenten har vært 44,7. 8

15 Det norske resultatet følger de andre nordiske landene som inngår i målingen. Dog kan det nevnes at Norge scorer relativt høyt på de ulike dimensionene, ikke minst i forhold til kvalitetsdimensionen. 9

16 3 Eksempler på innovasjoner i offentlige sektor 3.1 Eksemplets makt Det de gode eksempler, som best kan vise hvor viktig innovasjon i offentlig sektor er. Vi kan lære av de gode norske eksempler? Men først må vi vite hvor de er. Hva er de betydeligste offentlige innovasjoner innenfor de største offentlige sektorområder som transport, helse-omsorg-velfærd, uddannelse-skole, energiklima-miljø, skat, i Norge? Hva er effekten og betydningen og hva er bakgrunn, forutsetninger og drivere eller barrier og utfordringer? Endelig hvilken rolle spillte forskning og forskerne i de offentlige innovasjoner Det er de vesentlige spørsmål, som vi har forsøgt at få svar på gjennom intervju med sentrale ressurspersoner fra offentlig sektor. Rammerne for denne kunnskapsrapport tillader ikke dybdegående undersøkelse av de valgte eksempler og problemstillinger, men spørsmålene er interessante og det er muligt sporadisk at skitsere en række interessante svar, som kan inspirere til dialog og yderligere søgen etter svar i fremtidige prosjekter. 3.2 Betydelige offentlige innovasjoner? *Her skal vi presentere eksemplene. Intervjuene vi skal gjennomføre skal gi input til dette avsnit Transport Helse-omsorg-velfærd Utdanning-skole Energi-klima-miljø, Posten 10

17 Skatt Statbygg 11

18 4 Drivere og forutsetninger for offentlig innovasjon 4.1 Interne drivkræfter er vigtigst for innovasjon i offentlig sektor En lang rekke studier viser at interne faktorer så så som ledelse og medarbeidere udgør de viktigste driverne for innovasjon i offentlig sektor. Heretter kommer politiske drivkræfter, så som budgetforandringer, lovgivning og prioritering. Disse drivkræfter anses for viktigere for offentlig innovasjon enn bedrifters (som leverandører og brukere) og borgernes adferd og etterspørsel. Ifølge en nordisk måling av offentlig innovasjon er det de samme drivkrefter som påvirker mest på tvers av de nordiske lande, som vist i figuren nedenfor. Figur 4 Driverne for innovasjon i offentlig sektor 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 93% 84% 85% 66% 59% 56% 53% 36% 32% 32% 25% 28% Internt Politisk Bedrifter Borgere Norge Danmark Sverige Kilde: Nordic Project: Measuring Public Innovation in Nordic Countries, Et svensk studie redegjør for at blant forutsetningene for offentlig innovasjon finnes især: Lederskap, Medarbeidarskap, God organisering av innovasjonsarbeidet. 12

19 Synliggjørelse af hva tjensteinnovasjon i offentlig sektor er. (Vinnova, 2011) En undersøkelse av sju innovasjonsprosesser i norske kommuner avdekker tilsvarende interne faktorer, som anses for viktige for suksess i kommunale innovasjoner (NORUT Samfunnsforskning, ). Heriblant: At offentlig sektor er åpne for nye ideer At der finnes pådrivere i offentlig sektor som kan drive prosessen fram At ledere på ulike nivå støtter innovasjon, At der er risikovilje til stede At der er en høj grad av tillit mellom kolleger i offentlig sektor. Forskning viser at institusjonelle faktorer og støtte fra ledelsen har endda meget stor betydning for effekten av offentlige ansattes kollektive implementering og deres accept af innovasjoner i offentlig sektor (Choi, 2009). Risikovilje bekreftes ligeledes i en række forskningsartikler som værende av stor betydning, ikke minnst i forhold til at tage i brug nye digitale løsninger i offentlig sektor (se bl.a. Hinnant et.al. 2003). Et dansk studie påpeker en rekke vesentlige forutsætninger også med serlig vektlegging av de interne faktorer. Der vises til et stort behov for en innovasjonskodeks med avtaler mellom organisasjoner og politiske ledelse; Det handler både om finansiering, om håndtering av feil og risiki og om lojalitet overfor langstrakte innovasjonsprosesser. Der vises også til behovet for en god innovasjonskultur, hvilket vil sige en åpen offentlig kultur, som påskjønner de gode og til tider skjeve ideer, og som samtidig ikke bruker feil til at plassere skyld, men til kontinuerlig læring og forbedring (Rambøll, 2006). Netop de interne faktorer vurderes i den akademiske litteratur som en væsentlig motivation og drivkræft for innovasjon i offentlig sektor (i.e. Rosenblatt, 2011). Forskning viser at kreativitetsledelse kan være en viktig fasilitator for innovasjonsprosesser i offentlig sektor ved å oppmuntre tjenestemenn til å handle og reagere med økt kreativitet og initiativ (Berman og Kim, 2010). I Danmark er kreativ innovasjon i offentlig sektor søkt institusjonalisert med MindLab, som er en tverrdepartemental utviklingsenhet nedsatt av regjeringen. MindLabs oppgave er å gjennomføre forskjellige utviklingsinitiativ i Skatteministeriet, Beskæftigelsesministeriet og Erhvervs- og Vækstministeriet. MindLab skal medvirke til å spre erfaringer med brukerdreven innovasjon i offentlig sektor generelt. 13

20 4.2 Samarbeid og andre eksterne faktorer i offentlig innovasjon En lang rekke undersøkelser bekrefter at samarbeid og interaksjon med omgivelser, leverandører, brukere og forskere og en dynamisk organisering herav har stor betydning for innovasjon i offentlig sektor. Blandt de viktige samarbeidsfaktorer nevnes betydningen av: Møteplasser hvor samspillet mellom forskning og praksis kan stimuleres. Mobilitet mellom forskning og praksis. Kunnskap og kompetanse om brukerbehov. Evnen til å se åpninger eller skape åpninger for å fange opp gode ideer er avgjørende Pådriverne er sentrale i innovasjonsarbeidet. Mellomlederne er ofte nøkkelpersoner da de kjenner brukernes behov og har myndighet til å sørge for at nye løsninger utvikles. For å komme fra idé til innovasjon må det samarbeides bredt Ansatte må ha kompetanse til å se løsninger utover etablerte tjenestestrukturer, av forskerne definert som mellomromskompetanse. 2 (i.e. VINNOVA rapport, VR 2011:12 og NORUT Samfunnsforskning, ). Et tvernasjonalt studie blandt brukere og borgere i forskellige land viser at netop tidlig reaksjonsevne, lederskap og visjoner er viktige forutsetninger for innovasjon i offentlig sektor. Offentlig sektor innovasjon påvirker brukernes tillit og tilfredshet med offentlig administrasjon og effekten av offentlig sektor innovasjon kommer direkte til uttryk i den tillit og tilfredshet som brukerne udtrykker overfor de offentlige organisasjoner (Vigoda-Gadot et.al. 2008). Borgernær innovasjon ved at offentlige organisasjonene aktivt opptar og anvender ideer, viten og ressurser hos borgere, virksomheter og interessenter og tar utgangspunkt i brukernes virkelighet på tvers av stat, regioner og kommuner anses for serdeles viktig (Rambøll 2006). En rekke studier viser at succesfuld innovation i den offentlige sektor må tage vare på den offentlige sektors processer og kompleksitet og ha en forståelse av at 2 Mellomromskompetanse kan defineres som en brubyggerfunksjon som baserer seg på sosial gjennomslagskraft, kombinert med næringslivsforståelse, et nytteperspektiv på forskningsresultater og kjennskap til det såkalte virkemiddelapparatet. 14

21 innovasjon ikke foregår lineært. Forskningen beskriver såledees at tilsynelatende enkle innsatser som fx indførelse av sundhedscentre kan forandre begrunnelse og betydning efterhånden som det bevæger sig igennem de forskellige lag i den offentlige sektor, fra centralt politisk nivå til regionalt, lokalt og organisatorisk nivå (Pope et.al. 2006). I samme forbindelse er begrebet "collaborative innovation" blevet introduseret som en tværdisciplinær tilgang til at studere og forbedre innovasjon i offentlig sektor (i.e. Sorensen og Torfing, 2011). Behovet for interdisciplinær tilgange til forståelse og realisering av innovasjon i offentlig sektor dokumenteres ligeledes i andre tidligere studier (Niehaves, 2007, Korteland et.al. 2007). Den nordiske måling af offentlig innovasjon i de nordiske lande viser at norsk og dansk offentlig sektor generelt har mindre samarbeid end de offentlige aktører i Sverige. Norske offentlig aktører svarer dog at de prioriterer samarbeide med eksterne aktører indenfor næringsliv, forskning, andre offentlige aktører og borgere væsentlig højere end danske offentlige aktører. Figur 6 Samarbeid som driver for offentlig innovasjon 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 68% 64% 81% 76% 76% 61% 48% 32% 16% 42% 50% 28% N/A N/A N/A Samarbeid generelt Samarbeid med bedrifter Samarbeid med forskningsinstitutioner Norge Danmark Finland Sverige 75% Samarbeid med offentlige sektor 54% 40% 34% 6% Samarbeid med borgere Kilde: Nordic Project: Measuring Public Innovation in Nordic Countries, Opdelingen av eksterne og interne faktorer og hvilke som har størst betydning er teoretisk. I praksis er der mange eksempler på at det er kombinasjonen av de interne faktorer (fx. organisasjonskulturen, risikovillig, støttende ledelse og entreprenante medarbejdere) samtidig med eksterne faktorer (politiske visioner, krav og samarbeid o.a.) som er viktige for at realisere innovasjon i offentlig sektor. 15

22 4.3 Innovative offentlige anskaffelser I Norge nevnes det i stortingsmeldingen at innovative innkjøp kan gjelde innkjøp av produkt eller tjenester som ennå ikke eksisterer, men som man forventer kan utvikles innenfor en realistisk tidsramme. Det antages således at innovasjon i måten man gjennomfører offentlige indkjøp i sig selv kan være en forutsetning for innovasjon i offentlig sektor. Målinger av offentlig innovasjon i de nordiske lande viser at norske offentlige aktører er mere konservative. De prioriterer i færre tilfelde innovative offentlige indkjøp. Mens op imod hver annen offentlige aktør i de andre nordiske lande har erfaringer med innovative offentlige indkjøp så gælder dette kun for 16 pst av de norske offentlige aktørene. Tidligere undersøgelser viser at offentlige anskaffelser utgjør 15 prosent av BNP i Norge og dermed har stor samfunnsøkonomisk betydning. Men det har i liten grad vært oppmerksomhet om betydningen offentlige anskaffelser kan ha i forhold til innovasjon (ECON, 2006). Analysen fra ECON viser desuten, at EØS-avtalen ikke hindrer utvikling av det politiske og juridiske rammeverket for å realisere mål om utvikling og mer langsiktig verdiskaping gjennom offentlige anskaffelser. Men det er forutsætter også kompetanseutvikling innenfor offentlige organisasjoner, utforming av nye standardkontrakter hvor krav til innovasjon innarbeides og en organisering, som gjør det enklere å gjennomføre offentlige anskaffelser hvor innovasjon er viktig. Disse konklusioner bestyrkes av et nyt studie av innovative indkjøp. Dette studiet påpeker flere utfordringer i samband med innovative innkjøp, bl.a å navigere i det juridiske regelverket, at det er begrenset bruk av dialog ved offentlige anbud og at kompetansen for å gjennomføre innovative innkjøp er utilstrekkelig. Rapporten viser til at det er et ønske om å øke bruken av innovative innkjøp i helsesektoren i alle de nordiske land, både for å levere bedre ytelser og å øke effektiviteten, samt skape et næringsmessig potentiale for helsebedrifter. Der påpekes også et behov for å utforme veiledninger til gjennomføring av innovative innkjøp med særlig fokus på håndtering av anskaffelsesjuss, valg av anbudsmodell samt risikohåndtering (Nordisk Ministerråd, DAMVAD, 2011). Især i den norske helsesektoren er der tatt mange positive skritt for å styrke innovasjon generelt og samarbeidet mellom offentlige og private parter spesielt. Intervjuer med norske eksperter og praktikere tyder på at økt fokus på innovative innkjøp har vært påtrengende etter som det tidligere har vært lite fokus på innovasjon i de offentlige anskaffelser. En av de nåværende initiativer for å fremme innovasjon i innkjøp er etablering av et nasjonalt program (Leverandørutviklingsprogrammet) med sikte på å øke 16

23 offentlig privat samarbeid og innovative offentlige innkjøp. Programmet ble etablert i 2010 av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) med deltakelse av sentrale aktører heriblannt Innovasjon Norge, Difi og Nærings-og handelsdepartementet. Målet er å stimulere til en annen bruk av offentlige innkjøp som et middel for å sikre innovasjon og øke forståelsen og skape kunnskap om offentlige anskaffelser. To av de sentrale elementene i programmet er 1) å oppgradere kompetanse på innkjøp og 2) å sikre dialog i anskaffelsesprosessen (DAMVAD, 2011). Ifølge NHO s veileder til beste praksis krever innovative offentlige innkjøp en tettere dialog mellom oppdragsgiver og leverandør. De viktigste aktivitetene somkan bidra til innovasjon skjer i planleggingsfasen, herunder dialogen med markedet og utvikling av funksjonsorienterte kravspesifikasjoner. Bruk av eksempelvis prosedyreformen konkurransepreget dialog kan fremme innovative løsninger, det samme kan bruk av forhandlinger og åpne spesifikasjoner. I tillegg kan åpning for å levere alternative tilbud gi løsninger man først ikke hadde forutsett (Firstventura/NHO, 2011). En undersøgelse viser at især offentlig etterspørsel of innovative offentlige innkjøpsprosesser har betydning for realisering af markedspotensialet for nye teknologiske produkter på helseområdet. Figur 7 Eksterne drivere for markedspotensialet for velferdsteknologi Den akademiske forskningen viser at offentlig efterspørgsel og anskaffelser er af stor betydning for innovationen i såvel privat som offentlig sektor (Edler, 2007). 17

24 5 Utfordringer og barrierer 5.1 Utfordringer i innovasjonssystemet De væsentligste utfordringer, som offentlige aktører i de nordiske lande oplever i forbindelse med at skulle gjennomføre innovasjon i offentlig sektor har at gjøre med det politiske nivå, organisatoriske begrensninger, interne faktorer, fx tid og incitamenter og eksterne faktorer såsom regler, borger og leverandører. Det er værd at bemærke at norske offentlige aktører oplever færre utfordringer og barrierer end deres kolleger i de andre nordiske lande. Dette gælder især færre politiske barrierer, som vist i oversikten nedenfor. Sammenholdt med en stærk intern kultur som støtter innovative prosjekter og piloter i norsk offentlig sektor kan det være med at at give Norge en posisjon som et av de land, som har den mest innovative offentlige sektor. Figur 7 Barrierer for innovasjon i offentlig sektor 70% 60% 59% 61% 59% 50% 40% 30% 20% 10% 35% 9% 18% 22% 30% 39% 11% 23% 19% 0% Politisk Organisatorisk Internt (tid eller incitamenter) Norge Danmark Sverige Eksternt (regler, borgere, leverandører) Kilde: Nordic Project: Measuring Public Innovation in Nordic Countries, Et dansk studie av innovasjon i offentlig sektor viser at en rekke vilkår på alle nivå er alvorlig hemmende for innovasjonskraften (Rambøll 2006). Barrierene har å gjøre med blant annet: Manglende visjoner og konservatisme fra politisk hold, Dårlige betingelser for kreative eksperimenter, 18

25 Organisatorisk silotenking, Sterke fagmiljøer, Mangel på måling av innovasjon En nullfeilsorientert arbeidskultur Det danske studie viser tilsvarende og i tråd med tidligere undersøkelser, at den offentlige sektors innovasjonskraft er svært internt rettet. Det er hovedsakelig interne prosesser og arbeidsgang som forandres markant og mer sjeldent innholdet i den eksternt rettede service til borgere og virksomheter. Det skyldes til dels de overordnede rammebetingelser for den offentlige oppgaveløsning, hvor blant annet krav om rettssikkerhet og den aktuelle lovgivning setter noen grenser men det skyldes i minst like så høy grad manglende politisk mot og vilje til å eksperimentere (Rambøll, 2006). Et annet studie viser at offentlige ansattes stillhet (mangel på gensidig komunikasjon) spiller en avgjørende rolle for manglende utviklingen av offentlige tjenester fordi den stopper muligheter til å endre rutiner og utveksling av kunnskap. Ansattes frykt for toppledelsen viser sig her mindre viktig enn taushet begrunnet i frykt for deling av kunnskap og informasjon mellom kolleger. Vanskeligheter med adopsjon av innovasjon i offentlige tjenester er således, ifølge forskerne, mindre et ledelsesproblem end et styringsproblem (Gambarotto et.al. 2010). Mye av offentlig sektor er desentralisert, mye av forvaltnings- og tjenesteleveransen er kanalisert gjennom kommunesektoren, i enheter av varierende størrelse og med ulike ressurser til innovasjonsarbeid. Til tross for mye eksperimenterings-, endrings- og innovasjonsarbeid i offentlig sektor er det svake systemer for å dele resultater, spre forsøksresultater utover der forsøksvirksomheten skjer og i større målestokk og bringe forsøk over i generell praksis. Mange innovasjonsutfordringer ligger i skjæringsfeltet mellom offentlig sektor slik den er definert og sivilsamfunnet og de rettigheter og plikter vi har som borgere. Brukermedvirkning i forsknings -og innovasjonsarbeid er særlig viktig i offentlig sektor, men hva som er relevante brukere og hvordan deltagelsen kan gjennomføres er ofte komplisert. Forskningen peker på i tråd hermed at der mangler viden om hvad de seneste års reorganisering av offentlig sektor betyder for innovasjonen og hvordan kontrol og styringsfunksjoner hæmmer eller medvirker til at styrke innovasjonen (Barretta, 2011). I gennem flere år er den offentlige sektor blevet reorganiseret til i højere grad at bestå af mindre formaliserede netværk, hybrider og interorganisatoriske former, som ofte ledes af et tilsynsorgan og styres af en samarbejdsaftale. Der 19

26 mangler kunnskap om dette og der påpekes et vigtikt hul i den eksisterende litteratur. 5.2 Utfordringer knyttet til ulike samfunnsområder og tema Innovasjon i offentlig sektor er en relevant problemstilling innenfor mange tematisk innrettede forskningsområder. Utgangspunktet for Forskningsrådets forslag til strategiske mål i en ny forskningsmelding er en vurdering av: samfunns-, nærings-, eller forvaltningsområder hvor det er særlig behov for forskningsbasert kunnskap; områder hvor Norge har kunnskapsmessige, næringsmessige eller naturgitte fortrinn, potensial eller posisjoner som gjør at Norge bør øke sin innsats for å utnytte disse fortrinnene, og områder hvor det foreligger en markeds-, systemeller forvaltningssvikt som gjør at det offentlig må ta et særlig ansvar for finansieringen av forskningen. Hvordan nasjonale satsingsområder vil kunne bidra til og samspille med den internasjonale kunnskapsproduksjonen er også vektlagt, særlig når det gjelder EUs Horizon Forskningsrådet har i sitt innspill til ny forskningsmeldingen trukket fram at Innsatsen for forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor må forsterkes. I tillegg er det fem tematiske områder som peker seg ut ved at de reflekterer særlig sentrale samfunns- og næringslivsutfordringer og internasjonale satsingsområder: Klimaendringer og klimaomstilling Ressursforvaltning og næringsutvikling Fornybar energi, petroleum og miljøteknologi Bedre helse og velferd Utdanning, kompetanse og kulturell kapasitet De generiske teknologiene IKT, bioteknologi og nanoteknologi utgjør en gjennomgående dimensjon i alle temaområdene. De globale utfordringene må være et selvstendig oppfølgingsansvar innenfor hvert av de fem temaområdene. Klimaendringer og klimaomstilling Vi trenger mer kunnskap om klimaendringene og hvordan samfunn og næringer bør omstilles for å møte utfordringene og utnytte mulighetene som endringene vil gi. Viktige områder med relevans for innovasjon i offentlig sektor er effekter av og samfunnets tilpasning til klimaendringer, rammebetingelser og virkemidler. Ressursforvaltning med næringsutvikling Befolkningsøkning, klimaendringer og knapphet på mat og energi er blant de store samfunnsutfordringene, og bærekraftig (samfunnsmessig, miljøvennlig og lønnsom) ressursforvaltning og næringsutvikling er helt nødvendig. Norge har unike forutsetninger på basis av marine ressurser. Forskning er nødvendig for å bedre 20

27 kunnskapen om helseriktige produkter og helseeffekter og forbrukerne stiller stadig større krav til trygg mat av høy kvalitet. Viktige områder med relevans for innovasjon i offentlig sektor er bærekraftig land- og skogbruk og utnyttelse av biologiske ressurser, sikring av biologisk mangfold og fungerende økosystemer, redusering av utslipp og spredning av miljøgifter og generisk teknologiutvikling for bærekraftig forvaltning og næringsutvikling Fornybar energi, petroleum og miljøteknologi Norsk forskning må bidra til å løse globale utfordringer knyttet til verdens behov for energi og til å redusere klimagassutslipp og andre miljøeffekter. En satsing på områder der norsk næringsliv og forskning har spesielle fortrinn gir mulighet for å videreutvikle eksportrettet næringsvirksomhet innenfor energi, petroleum og miljøteknologi. Norge har også et viktig ansvar for å bidra til å utvikle kunnskap om politikk, virkemidler og forvaltningsaspekter som er nødvendige for å løse de globale energi-, klima- og miljøutfordringene. Viktige områder med relevans for innovasjon i offentlig sektor er regional energisikkerhet og utvikling, energieffektivisering i bygg og miljøvennlig transport og effektive transportsystemer, teknologi for redusert miljøpåvirkning og utvikling av muliggjørende teknologi for energi- og miljøformål. Bedre helse og velferd. En avgjørende faktor for dimensjonering av helsetjenestene er at vi lykkes i å forebygge og utsette sykdom bedre enn i dag. Det er nødvendig å satse langt mer enn vi har gjort på å styrke kunnskap om hva som er effektive forebyggende og helsefremmende tiltak gjennom hele livsløpet. Forskning og innovasjon må bidra til å utvikle et innovativt næringsliv for velferdsteknologi som kan møte pasienter gjennom livsløpet og særlig de eldres ønske om å klare seg selv lenger og bedre. Viktige områder med relevans for innovasjon i offentlig sektor er helse-, omsorgs- og velferdstjenester som møter de demografiske endringene, forebygging og behandling av somatiske og psykiske folkesykdommer, motvirke ulikhet i helse, utvikling og bruk av velferdsteknologi, og medisinsk teknologi og et sunt, inkluderende og velfungerende arbeidsliv. Utdanning, kompetanse og kulturell kapasitet. Dagens samfunnsutvikling preges av globale strømninger og store teknologiske, demografiske og kulturelle endringer, For å gjøre samfunnet bedre i stand til å håndtere denne type utviklingstrekk er det nødvendig med økt kulturell kapasitet i befolkningen. Kunnskap er en viktig forutsetning for å fremme denne type kulturell kompetanse. Et velfungerende utdanningssystem er en forutsetning for god allmenndannelse i alle deler av befolkningen og utgjør en solid basis for verdiskaping i norsk næringsliv og en effektiv offentlig forvaltning. Viktige omrpåder med relevans for innovasjon i offentlig sektor er Kulturelle forutsetninger for samfunnsutviklingen, Utdanning og kompetanse som basis for sosial integrasjon og verdiskaping, demokratiutvikling, samfunnssikkerhet og sårbarhet og nye medier og transnasjonale nettverk 21

28 6 Kunnskapshuller og behov for forskning og samarbeid Hvad forteller den eksisterende litteratur og norske debat om innovasjon i offentlig sektor os om hvor der eksisterer vesentlige kunnskapshuller og hvor der er særligt behov for forskning og samarbeid mellem praktikere og forskere for at dække disse kunnskapshuller. Dette er udgangspunktet i dette avsnit, hvor vi både forholder os til de kunnskapshuller, som italesættes eksplicit i den offentlige debatten og i forskningen, og de områder, som implicit springer i øjnene alene fordi man ikke kan identificere væsentlig forskning på området på trods af at området er af stor samfundsøkonomisk betydning. Opgaven med at identifisere kunnskapshuller lyder enkel men det er den langtfra. De ansatte i offentlig sektor har nemlig svært ved å vise til konkreta behov for forskningsbasert kunnskap og kompetanse. Et nylig svensk studie viser til et behov for større forståelse på tværs af miljø, kunnskap om hvordan forskningsresultater paketeres, og hvilke ressurser som finns. Der beskrives en oppgave for forskerne å bedre pakke sine resultater og for å demonstrere fordelene de kan bringe til offentlig sektor. Samtidig skriver man at ansvaret også må ligge på aktørene i offentlig sektor. Hvis man er interessert i forskningssamarbeid må man også kunne sette forskningsagendaen og å utvikle forskning i samarbeid. Her er et behov for å opprette flere arenaer og utvikle koblingen mellom forskning og praksis (Vinnova 2011). Mon ikke dette også er situasjonen i Norge. I notat skrevet for TEKNA i forbindelse med Kunnskapsdugnaden om innovasjon i offentlig sektor argumenteres for at det er behov for å utvikle en forskningsstrategi som viderefører og videreutvikler ånden i en nordisk modell. Det nevnes at det er behov for forskning som har et mer målrettet innovasjonsfokus. Med denne udmyge tilgang til feltet beskriver vi i det følgende en række forskelllige områder med klare erkendte kunnskapshuller. Helse, omsorg, velferd Både ekplicit og implict framstår omsorgssektoren som et område, som nesten ikke har vært gjenstand for forskningsinnsats. Som det påpekes av Hagenutvalget så utgjør forskningsmidlerne for omsorgssektoren foreløpig langt under en promille av totalbudsjettet. Hagenutvalget anbefaler at dette hæves til en prosent av budsjettet til forskning, utvikling og innovasjon og at det etableres en nasjonal 22

29 database koblet til et omfattende forskningsprosjekt som skal følge et stort antall individer gjennom siste tredjedel av livet, og skaffe kunnskapsgrunnlag både for planlegging av omsorgstjenestene og samfunnets seniorpolitikk på de fleste områder. Desuden trenges mere systematisk opplæring av kommunale aktører til å utøve rollen som bestiller av innkjøp med innovasjonspotensial, en finansieringsordning for innovasjonsprosjekter i omsorgsektoren, organisert gjennom et nasjonalt sekretariat for innovasjon i omsorgssektoren Velferdsteknologi I sammenheng med omsorgssektoren nevner Hagenutvalget også at der er behov for et nasjonalt program for utbredelse av velferdsteknologi i Norge (NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg Hagen-utvalget). Dette understøttes av et annet studie som viser at velferdsteknologi utgjør en betydelig sektor i Norge med en årlig omsetning på 34 mrd. NOK og en sysselsetting på knapt personer. Studiet viser dog også at potentialet langtfra utnyttes. Der er behov for bedre offentligprivat samspill og kunnskap for at løfte markedet (Tekna, DAMVAD, 2011). Transport Norge er i gang med å forberede en ny nasjonal transportplan, som skal lede fram mot fornuftige beslutninger i transportplanen. En av utfordringene for miljøvennlig transport er å få gods fra vei til bane og kjøl. Norge har mål om å redusere klimagasser med 30 prosent innen 2020 i forhold til utslipp i Hvordan skal vi da få til å få ned klimagassutslippene, samtidig som godstrafikken øker kraftig? Forskning og innovasjon som resulterer i ny teknologi er svaret (Transport & Logistik, 2011) En av de viktigste oppgavene til transportsystemet er å transportere mennesker på en effektiv, trygg og miljøriktig måte. For å legge til rette for å øke andelen gående, syklende og kollektivreisende er det blant annet nødvendig med flere sykkelveger, kollektivfelt og gode gangarealer. de store byene vil det i stedet for utvidet vegkapasitet i større grad være nødvendig med en omprioritering av eksisterende vegareal som øker personkapasiteten og gjør transportsystemet i stand til å transportere flere mennesker innenfor samme vegareal. Dette er imidlertid konfliktfylte tiltak som i stor grad møter motstand, både internt og eksternt. (Statens Vegvesen, Innovativ transportplanlegging, 2012). Spørsmålet er hvordan forskning og innovasjon kan bidra til at skabe nye løsninger og unngå konflikter som begrenser handlingsrum og muligheter. Miljø, energi Der er behov for kunnskap som kan bidra til å utvikle mere energieffektive 23

30 og vedvarende energisystemer, der kan imødekomme det stigende energibehov og begrænse de negative miljøkonsekvenser, der er forbundet med produktion og forbrug af energi. Der er ligeledes et stort og vedvarende behov som kan give insikt og deres reducere usikkerhederne omkring klimaforandringerne og effekterne herav. Utdanning Under Forskningsrådet er et nyt Kunnskapssenter for utdanning under oppbygging. Senteret skal oppsummere resultater fra utdanningsforskningen og gjøre disse tilgjengelig for myndighetene og for allmennheten. Senteret skal identifisere områder der det mangler kunnskap og foreslå ny forskning. Senteret fungerer i relasjon til Forskningsrådets programplan for Utdanning Programplanen skisserer forskningsbehov innen fire bredt anlagte temaområder: Utdanningens mål, innhold, undervisning og arbeidsmåter Vurderingsformer, læringsprosesser og læringsutbytte i utdanningene Styring, ledelse og organisering av utdannings- og forskningsinstitusjoner Utdanning og samfunn IKT Forskningsrådet har gjennom mange år hatt VERDIKT som det viktigste og største strategiske virkemiddelet. VERDIKT har hatt som mål å adressere IKT-relaterte utfordringer med innovasjonspotensial i offentlig og privat sektor. Programmet utvikler og bygger kunnskap om hvordan IKT kan bidra til mer effektiv organisering, styring og finanisieringing. Programmet har vært en pådriver for mange viktige forskningsbaserte innovasjonsprosjekter. VERDIKT har hatt fire fagsøyler som har representert programmets langsiktige faglige bredde gjennom hele programmets levetid: Brukergrensesnitt, informasjonsforvaltning og programvareteknologi Kommunikasjonsteknologi og infrastruktur Sikkerhet, personvern og sårbarhet Samfunnsmessige, økonomiske og kulturelle utfordringer og muligheter Programmet er nå inne i sitt åttende av ti år og derfor er arbeidet med å forberede Forskningsrådets videre samlede satsing på IKT nå startet opp. 24