Ytre miljø-plan. Parsell 3 Jansnes-Halselv. Prosjekt E6 Alta vest

Transkript

1 Ytre miljø-plan Parsell 3 Jansnes-Halselv Prosjekt E6 Alta vest

2 Versjon UTARBEIDELSE, GODKJENNING OG AJOURFØRING AV YM-PLAN Prosjekt/kontrakt: E6 Alta vest: Storsandnes Alta, Parsell 3 Jansnes - Halselv Utarbeidet av: Gudmund Løvli, Ivar Kaino, Beate Mortensen, Lena Holm, Tanja Pedersen og Ingunn Syrstad Dato: Godkjent av: Signatur: Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: Ført inn under tema Naturmiljø: Tromsøpalme også på Halselvsiden Ingunn Syrstad 1

3 DISTRIBUSJON AV YM-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av YM-plan. Alle parter involvert i prosjektet/kontrakten har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Gudmund Løvli Kåre Furstrand Bjørn Eriksen Egil Hellesøe Ivar Kaino Jarl Åge Haugan Edgar Olsen Lill- Synnøve Larsen Hege Berg Bjørn Roar Mannsverk Magne Cock Ken Johar Olaussen Marlen Lillevik Renate Dyrøy Tor Sverre Andersen Lena M. Holm Tanja Pedersen Jørn Paulsen Odd Petter Gundersen Ingunn Syrstad Firma/kontor/seksjon mv SVV/Prosjektleder SVV/Prosjekteringsleder SVV/ Planlegger SVV/Planlegger SVV/ Ass. Prosjektleder / Planlegger Byggeleder Byggeleder Ingeniørgeolog SVV/ Landskapsarkitekt Kontrollingeniør Kontrollingeniør Kontrollingeniør Kontrollingeniør Kontrollingeniør Kontrollingeniør Kontrollingeniør Kontrollingeniør Kontrollingeniør Kontrollingeniør Byggherrestøtte 2

4 Innhold UTARBEIDELSE, GODKJENNING OG AJOURFØRING AV YM-PLAN... 1 DISTRIBUSJON AV YM-PLAN... 2 Innholdsfortegnelse..3 Beskrivelse av delprosjektet Parsell 3. 4 Tabell over utfordringer og tiltak... 5 FORHOLD PÅ ANLEGGSOMRÅDET/KONTRAKTSOMRÅDET Hendelsesberedskap 17 AVVIKSBEHANDLING DOKUMENTASJON BEGREPER/DEFINISJONER VEDLEGG Kontrakt 22 Organisasjonskart

5 Beskrivelse av delprosjektet Parsell 3 E6 mellom Troms grense og Alta ble utbygd til god stamvegstandard på strekningen Troms grense Storsandnes i perioden Resterende del av strekningen fra Storsandnes til Alta er smal, har dårlig geometrisk standard, og oppfyller ikke vegnormalenes krav til fremkommelighet, spesielt for tyngre kjøretøy. E6 gjennom bebyggelsen i Talvik er uoversiktlig med mange avkjørsler hvor lokal- og fjerntrafikk dermed blandes sammen. Her skal vi sanere avkjørsler for å bedre trafikksikkerheten. Planens avgrensninger er i nord ved trafikkfarlig avkjørsel på Jansnes, og i sør avslutning ved Halselva, vel 200 meter forbi elva i retning mot Alta. Planens utstrekning er 3,6 km, inklusive en 850 meter lang tunnel (inkl. portaler) gjennom Kjeldsberget. Planen følger i hovedsak eksisterende E6-trasé, med mindre kurveutbedringer for å tilfredsstille vegnormalenes krav. Plangrunnlaget legger opp til at deler av gammel vegstrekning rustes opp, og at farlig, svingete veg med dårlig grunnforhold legges om i tunnel. Problemer med dagens veg blir dermed eliminert. I Halselv bygges det ny bru nedstrøms eksisterende bru, og i Talvik sentrum bygges det to nye bruer oppstrøms eksisterende bru. En av bruene i Talvik er en gang- og sykkelbru. Vi skal også fornye infrastrukturen på tekniske installasjoner gjennom Talvik i samråd med Alta kommune og kabel-etatene. 4

6 Oversikt over planområdet 5

7 Tabellene på de følgende sidene viser i hvilken fase tiltaket skal følges opp / gjennomføres : Utfordring Tiltak Fase Merknad til utførelsen Ansvar Midlertidige og permanente P K E P = Planlegging og prosjektering K = Konkurransegrunnlag E = Entreprise Jobbe frem løsninger i planfasen. Klarlegge hvilke tiltak som er aktuelle og hvordan dette skal iverksettes Tiltaket skal beskrives i skriftlig del av konkurransegrunnlaget, eller i form av tegninger Entreprenøren skal gjennomføre tiltak eller arbeidsprosedyre. Byggherren skal kontrollere arbeidet 6

8 Hovedmål Tiltak Fase Merknad til utførelsen Ansvar Trafikksikker veg med god framkommelighet Midlertidige og permanente P K E Gudmund Løvli Utbedre smal, svingete E6 med dårlige grunnforhold Utbedring av vegen gjennom Talvik sentrum Bygging av tunnel gjennom Kjeldsberget Geometrien var årsak til at vegen ble lagt i tunnel måtte søkt fravik fra vegnormalen dersom gammel E6 skulle ombygges Flytte avkjørsler fra E6 til kommunal veg Handelsstranda: Breddeutvidelse og Opprustning av Handelsstranda Bygging av ny avkjørselsveg til Klokkarnes gatebelysning Deler av E6 bygges med lette fyllmasser for å øke sikkerheten til totalstabiliteten (Overordnet) Miljømål (delmål) Tiltak 1.Skape gode miljøforhold for både Utarbeide konkrete tiltak for berørte temaer «Leveregler» for ytre miljø dyr og mennesker i influensområdet 2.Begrense naturinngrep og gi vegen en god tilpasning til omgivelser og landskapsbilde 3.Tilrettelegge for en god reiseopplevelse 4.Utbedring av eksisterende avkjørsler 5.Støytiltak Generell informasjon til beboere Utfordring Tiltak Fase Merknad til utførelse Ansvar Tema støy og vibrasjoner Midlertidige og permanente P K E Økning av støy pga anleggstrafikk Støytiltak på 36 boliger (fasadetiltak) Tiltak iverksatt før anleggsstart Ikke nattarbeid i Talvik sentrum Boliger nærmest områder med sprengnings- og pælingsaktivitet, vil kunne merke vibrasjoner Rystelsesmålere utplasseres. Krav til max rystelser skjerpede krav ifht beskrivelse. 7

9 Tema forurensning til luft Midlertidige og permanente tiltak P K E Merknad til utførelse Ansvar Aktiviteter knyttet til vegbygging Rengjøring av asfaltert kjøreveg for Kosting / spyling spesielt før helg vil føre til økning av støv i luften massetransport, også utenfor anleggsområdet Skal utføres før arbeidet avsluttes for helga/ferie/helligdag Grusveger vannes og saltes Informasjon på folkemøter Rengjøring av trafikkskilt Generell informasjon til beboere Tema forurensning til vann og Midlertidige og permanente tiltak P K E Merknad til utførelse Ansvar jord Slam i sjø pga utslipp fra tunneldriving Utslipp skal være i hht godkjent utslippstillatelse Tillatelse fra Fylkesmannen i Finnmark Utslipp i forbindelse med tunnelvask Brønner Produksjonsvann til smoltanlegg ved Halselva Elver: Storelva og Halselva Forurensning til jord Utslipp skal være i hht godkjent utslippstillatelse Kartlegging (byggeplanfasen) og beredskap for midlertidig vannforsyning Samarbeid med Statkraft / NINA: Gjennomført møte og omvisning Flere restriksjoner til anleggsarbeidet ang Halselva enn Storelva Ha strø/bark tilgjengelig på anlegget for å suge opp evt oljesøl Permanent utfordring; fått permanent utslippstillatelse Boliger forbi tunnelområdet har pr i dag egen vannforsyning I forkant av anleggsstart ble det gjennomført bygningsbesiktigelse Valg av løsning i forbindelse med brubygging er forskjellig Kilde: Merknadsbehandling til reguleringsplanen Forurensning til jord Bruk av sprengstoff som forurenser grunnen på deponiområdet minst mulig (følger med sprengsteinen) Ny vannforsyning til husstander som tidligere tok vann fra elv i Melsvik (avrenning fra massedeponi til elva) Forurensning til jord Varslingsrutiner i samråd med Alta Kommunens beredskapsplan 8

10 kommune for veg i dagen Statens vegvesens beredskapsplan: Bruk Varslingsrutiner for tunnel av fargestoff ved «utslipp» under øvelse for å kunne si noe om tid fra forurensning i tunnel, og til forurensningen når frem til sjøen Tema landskap Midlertidige og permanente tiltak P K E Merknader til utførelse Ansvar Miljøtiltak Talvik sentrum Tosidig granittkantstein Tilpasses stedets landlige karakter Rennesteinsfelt med storgatestein i to skift i overgang asfalt / kantstein LED-belysning på lysarmatur bør vurderes Stram utforming av kryss og Nattsenking på belysning i Talvik avkjørselssanering sentrum (prøveprosjekt) Trær plantes i rabatter lave busker i frisiktsoner Utarbeide en plante- og vedlikeholdsplan Tørrsteinsmurer To-sidig metallhalogen lyskildearm type «Ravensdale» - 6 meter høye stolper og lysarmatur «City vision CPS500» («Siteco»-armatur på Halselvsiden) Materialvalg Ta hensyn til både nær- og fjernbilde. Bruk av stedegne masser til revegetering i vegskråninger, fyllinger, o.l. Tørrsteinsmurer Altaskifer Utforming brurekkverk Formingsveileder Velge materialer som kan gjenvinnes (rør, asfalt, glasopor, stål) Minst mulig bruk av ikke-gjenvinnbare materialer (fiberduk, plastrør) Galvaniserte rekkverk? (ugunstig for miljøet) Lysarmatur monteres på sjøsiden i Handelsstranda for ikke å blende sjøtrafikk samt monteres på siden av boliger for å unngå lysforurensning inn Legges til rette for at dyr og mennesker kan bevege seg langs elva under bruer Det skal IKKE benyttes stedegen vegetasjon på Talviksiden til revegetering siden strekningen er infisert med Tromsøpalme (Bioforsk, 2011). Her benyttes frø fra lokal frøbank. Tunnelinngang (påhuggsområde) godt synlig i landskapet Betrakte tunnelinngang, bru over Halselva og dagsonen som en helhet Detaljert utforming av portaler i Halselv og Talvik i byggeplanfasen. 9

11 Må gis et ryddig og oversiktlig visuelt uttrykk Bevare vannstreng fra fjell til sjø Opprettholde naturlige vannveger Bekker : Dimensjonering av kulverter og stikkrenner Ta hensyn til klimaendringer ved å øke dimensjon fra minimumskrav til stikkrenner Henviser til flomberegning utført i 2012 av NVE 200-årsflom Elver : Bruer over Halselva og Storelva utforming Tilpasses områdetype både i geometri og utforming Detaljert utforming av bruer over Storelva og Halselva i byggeplanfasen Valg av rekkverk bør gjenspeile områdetypen der brua er, og fargevalget bør ta utgangspunkt i bruas form og omgivelsenes særtrekk Belysning Tilpasses omgivelsene og myke trafikanter Velg lav høyde og liten avstand mellom lyspunkt Sikre arealbruken i hht krav i Utarbeide rigg- og marksikringsplan reguleringsplanen Følge opp at tiltak blir gjennomført «Grønn time» på samhandlingsmøter, oppstartsmøte, og ellers ved behov Tilsåing Bruke stedegent frømateriale der vi ikke har torv på ranker IKKE på Talviksiden da strekningen er infisert med Tromsøpalme. Her benyttes frø fra lokal frøbank. Bevare mest mulig strandsone Følge reguleringsplanen Generelt krav fra Alta kommune Tema nærmiljø og friluftsliv Midlertidige og permanente tiltak P K E Merknad til utførelse Ansvar Begrenset adkomst i anleggsperioden til fiskevann, jakt- God informasjon til publikum, f.eks med annonser i aviser Midlertidig deponi og riggområde i Halselv skal utnyttes til og bærområder, populære campingområder, turstier, God informasjon ved vegen, skilt på flere språk (stor turisttrafikk) parkeringsformål for friluftsliv og for fiske i Halselva parkering for turfolket Utfartsparkering ved Halselva etter anleggsperioden totalt ca.10 biler detaljert plan utarbeides Tilgang til skytebane ovenfor tunnelinngang i Halselv begrenses i anleggsperioden Forslag til løsning: Etter at tunneldriving er ferdig, bør det etableres felles avkjøring smoltanlegg / skytebane (leirduebane) 10

12 Myke trafikanter Etablert midlertidig gang- og sykkelsti og opplyst bru over Storelva i anleggsperioden. Forstøtningsmurer etableres der dette er nødvendig. Midlertidig vegbelysning Skilte midlertidig løsning for gang- og sykkeltrafikk Dele ut refleksvester til barnehage og barneskole Inngjerding av f.eks farlige grøfter, Det bygges ny gang- og sykkelbru over Storelva Forstøtningsmurer av naturstein langs gang- og sykkelvegen Kjøpe inn permanente veglys og bruke dem midlertidig i anleggsperioden lagringsplasser, m.m. Utforming av skjæringer og Stygge skjæringer i påhuggsområder tones skråninger ned med portaler Overgang mellom fjellskjæring og jordskråning «viftes» Fanggrøfter der det er isproblemer Tema naturmiljø Midlertidige og permanente tiltak P K E Merknad til utførelse Ansvar Generelt stort innslag av Sette opp sperreband for å redusere fremmed, skadelig art arealbruken i anleggsperioden. Tromsøpalme i Talvik Vegetasjonsdekke innenfor avsperret område (Bioforsk, 2011) kjøres til godkjent deponi i Melsvik grustak Ivaretas i rigg-og marksikringsplan Tromsøpalme vokser også på Halselvsiden Revegetering Halselv-side Stedegen vegetasjon kan IKKE benyttes Det skal IKKE benyttes stedegen vegetasjon på Talviksiden til revegetering siden strekningen er infisert med Tromsøpalme (Bioforsk, 2011). Her benyttes frø fra lokal frøbank. NB! Det vokser også Tromsøpalme på Halselvsiden (oppdatert ). Må ikke benyttes stedegen vegetasjon til revegetering her heller. Flere sjeldne arter på Jansneset (ID BN ) Naturtype «Rikt strandberg» også registrert (ID BN ) Sette opp sperreband Ivaretas i rigg-og marksikringsplan Sette opp sperreband Ivaretas i rigg-og marksikringsplan Vegfylling ovenfor institusjon i Talvik må Fyllinger må ikke berøre lokalitet Utbedring av lokalveg «Handelsstranda» må ikke berøre lokalitet detaljplaner må ta hensyn til denne 11

13 Fiskemåke NT (nær truet) Stær NT (nær truet) Vipe NT (nær truet) ikke berøre lokalitet Fiskemåkens hekkeplasser vil være av særlig betydning å ta vare på Stær er vanlig i bebygde områder. Anleggsarbeidet vil trolig påvirke individene i området negativt, men vil ikke true artens overlevelse som sådan Vipe: Anleggsarbeidet vil trolig påvirke individene i området negativt, men vil ikke true artens overlevelse som sådan Se artskart ( Ta ut artskart Kolavalmue EN (sterkt truet) Lodnemyrklegg NT (nær truet) Rasteområde for vade-, måke- og alkefugl påvist i Talvikbukta Strandsonen og elvedeltaene ved Storelva og Halselva benyttes av vadefugler Beiteområde for andefugler påvist i Talvikbukta Yngleområde for fiskemåke påvist i Talvikbukta Store deler av Vassbotndalen har vernestatus som EN = Sterkeste vernekategori - Funnet i Uttalelse fra Fylkesmannen i Finnmark februar 2012 : «Det er stor sannsynlighet for at lokaliteten knyttet til Kolavalmue er ødelagt som følge av igangsatt anleggsarbeid (eksisterende E6 bl.a.), og det kreves ikke ytterligere kartlegging av forekomsten Samme uttalelse gjelder forekomst av Lodnemyrklegg (NT) Sikringstiltak under anleggsperioden: Merking av formålsgrense se rigg- og marksikringsplan Sikringstiltak under anleggsperioden: Ivaretatt for Halselva Sikringstiltak under anleggsperioden: Merking av formålsgrense se rigg- og marksikringsplan Sikringstiltak under anleggsperioden: Merking av formålsgrense se rigg- og marksikringsplan Området blir ikke direkte berørt av anleggsarbeidet Begge arter skal ha vært ved utløpet av Storelva i Talvik. Se artskart ( Vekting 2 ID BA og ID BA , Naturbasen Kilde: Reguleringsplanbeskrivelsen Vekting 3 ID BA , Naturbasen Vekting 2 ID BA , Naturbasen ID VV , 12

14 landskapsvernområde Fra Storvatnet og videre oppover dalen er området regulert til naturreservat Halselva er lakseførende vassdrag med stor bestand av sjørøye og sjøørret Grunnforholdene i Talvik er svært vanskelige. Området blir ikke direkte berørt av anleggsarbeidet Sikringstiltak under anleggsperioden i samråd med NINA og Statkraft, samt Talvik jeger- og fiskeforening Det tillates ikke å etablere deponi på strekningen gjennom Talvik ID VV , Det er etablert et klekkeri / settefiskanlegg like ved E6 der også fisken blir registrert Kun midlertidige deponi i samråd med geotekniker Tema kulturminner/kulturmiljø Midlertidige og permanente tiltak P K E Merknad til utførelse Ansvar Lokalvegen «Handelsstranda» er et Detaljert utforming av «Handelstranda» Det er ikke tatt hensyn til arealbruken for viktig kulturlandskapselement i gjøres i byggeplanfasen bensinstasjonen og til Coop s eventuelle Talvik. Graden av opprustning av Gjennomgang av tidligere planer (2009) i utbygging denne bør vurderes nøye samråd med kommunen når Talvikbukta er «friskmeldt» mht grunnforhold Avtaler med hver enkelt grunneier om flytting av avkjørsler Bebyggelsen gjennom Talvik er av en slik karakter at det er av stor interesse å bevare denne Ved endringer på bygningsmasse i Talvik må det søkes om dispensasjon i hht gjeldende lovverk Kilde: Reguleringsplanbestemmelser, 5 Alta kommune har bestemt at støytiltak kun skal gjennomføres som fasadetiltak ingen skjemmende støyvoller eller støygjerder Kulturminner : Kirka og området Minst mulig arealinngrep rundt denne Terrenget strammes opp med skifermur Tema energiforbruk Midlertidige og permanente tiltak P K E Merknad til utførelse Ansvar Massetransporten vil midlertidig gi Minst mulig bruk av midlertidige deponi Gjelder kun i anleggsperioden økt energiforbruk Energiforbruk i fremtiden Reduserer veglengde bedrer kurvatur og Permanente energibesparelser stigningsforhold Driftskostnader på teknisk utstyr Ta hensyn til fremtidige driftskostnader ved Vifter i tunnel som skal monteres ved vegen innkjøp av det tekniske utstyret Belysning Belysning langs hele strekningen Vurdere tiltak som f.eks nattsenking på vegbelysning gjennom Talvik sentrum 13

15 Asfalt Vurdere driftskostnader Vurdere asfalttyper (holdbarhet) Ekstra trekkerør gjennom veg mht fremtidig behov Tema avfallshåndtering Midlertidige og permanente tiltak P K E Merknad til utførelse Ansvar Håndtering av avfall i anleggsperioden Følge Statens vegvesens retningslinjer Oppfylle Forurensningsloven og lokale forskrifter Gammel asfalt Asfalten på gammel veg som skal bygges om blir fjernet ved graving. Deretter blir den mellomlagret og knust til gjenbruk. Riving av bygninger Spesielle tiltak mht tak (asbest) Krav til søknad / rivingstillatelse Riving av bruer Istandsettelse av elveleie etter at bruene er revet i samråd med NVE Ingen krav til søknadsplikt i reguleringsplanen Tema materialvalg Midlertidige og permanente tiltak P K E Merknad til utførelse Ansvar Ha fokus på enhetlige løsninger i Satse på materialer som kan gjenvinnes Gjelder f.eks vegrekkverk, brurekkverk, hele prosjektområdet mht Vurdere lokale leveranser belysning, støttemurer, m.m. materialbruk Se sammenheng mht bruk av en Formingsveileder er utarbeidet. rekkverkstype over lengre strekninger Stedegen stein i murer - Altaskifer Link til bilde av skifermur Forblending brufundament Skifermur.jpg Markisolering i stedet for å grave dypt, pga grunnforhold Tema gang / sykkel Midlertidige og permanente tiltak P K E Merknad til utførelse Ansvar En del sykkelturister i sommermånedene Vurdere transport av syklister med bil forbi anleggsområdet i perioder Hvis underlaget er såpass «grovt» at det gjør sykling vanskelig eller farlig E6 legges i tunnel Talvik-Halselv, gangsti bygges over portalen på Talvik-siden Dagens E6 som erstattes av tunnelen, blir omklassifisert til kommunal veg Myke trafikanter som skal passere anleggsområdene Sette opp sperringer der det er farlig å bevege seg for myke trafikanter Det bygges ny gang- og sykkelbru over Storelva; også etablert midlertidig gangog sykkelbru i anleggsperioden Barn tiltrekkes anleggsområdet Samtale med evt barn om farene i forbindelse med anleggstrafikken Skolebarn Dialog med skolen / informasjonsmøte Dele ut refleksvester til skole og barnehage 14

16 Tema jord-/skogbruk, reindrift Midlertidige og permanente tiltak P K E Merknad til utførelse Ansvar og havbruk Streif-rein Observere i en 3-årsperiode for å avklare om det blir problemer med rein i tunnelåpningene Vurdere etablering av gjerde så ikke reinen kommer seg til vegen Jordbruk Talvik er i utgangspunktet ei jordbruksbygd viser til rettsavgjørelse om gjeteplikt for rein i Talvikområdet Settefiskanlegg i Halselv. Yngel settes ut på våren, og er i denne perioden svært sårbar mot forurensning Skal ikke slippes ut prosessvann nær elva i denne perioden Se punkt om forurensning Tema massehåndtering Midlertidige og permanente tiltak P K E Merknad til utførelse Ansvar masseuttak massedeponi Rene masser / infiserte masser Påse at disse holdes adskilt NB! Avsatt område må merkes godt Eget område i Melsvik grustak for infiserte masser Hvilke masser hvor? En del masser kjøres til idrettsanlegget i Talvik Ingen massetransport etter kl til deponiområder der det bor folk. Massedeponi i Melsvik Riggområde i Halselv Midlertidig massedeponi i Halselv Istandsetting av deponi Naturlig gjenvekst / revegetering / tilsåing Midlertidig massedeponi opparbeides Spesielt område avsatt til infiserte masser og tilsåes etter anleggsperioden må dekkes til og tilsåes Riggområde tilsåes ihht detaljert Terrengtilpasning for å få fortgang i beplantningsplan frøprosessen Utarbeide egen avslutningsplan for deler av massetak i Melsvik som ikke inngår i vegfylling Tema midlertidige anlegg / veger Midlertidige og permanente tiltak P K E Merknad til utførelse Ansvar Omfang av midlertidige anleggsveger / pilotveger Ivaretas i marksikringsplan Tilbakeføres til naturlig terreng Tidligere planlagt omkjøringsveg mellom Handelsstranda og E6 utgår pga geotekniske forhold 15

17 KRAV TIL ENTREPRISEARBEIDET Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet All anleggsdrift skal foregå innenfor reguleringsgrensene. Entreprenørene skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte parter sjeneres unødig av støv, støy, rystelser, utslipp og avfall etc. Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg / krav Daglig kontroll og oppfølging mens arbeidet pågår. Dagbok. Kontroll av miljømessig kvalitet : Utførendes prosedyrer Entreprenørens system for å ivareta ytre miljø. Kontroll/prosedyrer. Overlevering Orden og ryddighet ved overlevering. Håndbok 151. kap , og Ferdigstillelse I samarbeid med byggherren skal Kontrollørmelding (K-melding) Varsling av sprengning. entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter (se kontraktens bestemmelser) Ingen farlige utslipp til ytre miljø. Sjekklister. Kontroll av miljømessig kvalitet skal utføres og dokumenteres ihht. Håndbok 151, kap og Teknisk kvalitet, miljøkvalitet og dokumentasjon. Miljøvennlig avfallshåndtering. Avfallsplan. Uønskede hendelser. Følge betingelser satt i utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Finnmark 16

18 FORHOLD PÅ ANLEGGSOMRÅDET/KONTRAKTSOMRÅDET Hendelsesberedskap Entreprenøren skal utarbeide en beredskapsplan for uønskede hendelser (ulykker, brann, ras, eksplosjon m.m.) Planen skal foreligge ved alle arbeidssteder (maskiner) og skal være gjort kjent blant alle arbeidstakere og underentreprenører. Beredskapsplanen skal inneholde følgende elementer (listen er ikke utfyllende) : - Samband v/ sprengning - Førstehjelpsutstyr, redningsbåre, sikkerhetsutstyr - Varslingsrutiner ved ulykker, viktige telefonnr. Rasfare/steinsprang bør nevnes spesielt i planen. Planen skal være tilgjengelig for alle ansatte. Plan for varsling skal være tilgjengelig for alle ansatte. Alle maskiner skal utstyres med mobiltelefoner med telefonlister / nødtelefon nr. 17

19 VARSLINGSPLAN MED TELEFONNUMMER PROSJEKT E6 ALTA VEST Parsell 3 Jansnes-Halselv (Adr.) PROSJEKTKONTOR KONTOR? Strømsnes POLITI 112 REGIONVEGSJEF Torbjørn Naimak PROSJEKTDIREKTØR Stein Johnny Johansen PROSJEKTLEDER Gudmund Løvli BYGGELEDER BYGGELEDER? Edgar Olsen BRANN 110 FYLKESMANNEN MILJØVERNAVD. Finnmark AMK(Ambulanse) 113 HOVEDVERNEOMBUD Christine Larsen HMS-rådgiver Tore A. Hansen VERNEOMBUD PROSJEKT Jørn Steve Paulsen ARBEIDSTIL SYNET Etter kontortid / DSB Tromsø VEGMELDINGS- SENTRALEN 175 NÅR DU RINGER, OPPGI : - HVEM som ringer - HVA har hendt - HVOR har det hendt - OM noen er skadet - ER noen innesperret / fastklemt UTTALELSER TIL PRESSEN : - Det skal kun gis opplysninger om hva som er hendt - Vurdering av årsak til ulykken skal ikke gis - Det skal ikke oppgis navn på skadede personer

20 AVVIKSBEHANDLING Avvik i forhold til krav i YM-plan og kontrakt samt uønskede ytre miljøhendelser skal rapporteres skriftlig til byggeleder og behandles på byggemøter. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen kommer fram til alle som arbeider på prosjektet/kontrakten. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. Strakstiltak: Midlertidig tiltak: Endelige tiltak: Tiltak som gjennomføres umiddelbart etter hendelse for å fjerne et avdekket avvik (hjelpe, sikre skadested, begrense skadeomfang, mm) Tiltak som gjennomføres i nær tid etter hendelse, men før full analyse av hendelse er foretatt, for å muliggjøre videre arbeid på stedet og hindre tilsvarende hendelser (opprydding, reparasjoner, informasjon, mm) Endelige tiltak som gjennomføres på grunnlag av analyse av hendelsen (analyse av data) for å fjerne avvik (eventuelt sikre kontroll med produkt med avvik), samt bidra til kontinuerlig forbedring (korrigerende tiltak og forebyggende tiltak, dvs endre prosess og metode, endre system for å ivareta ytre miljø, informasjon, mm) 9 DOKUMENTASJON Dokumenteres med avviksrapporter bilder kontrollørmelding interne dagboknotater uønskede hendelser 19

21 BEGREPER/DEFINISJONER Begrep Definisjon Referanse Miljø Omgivelsene for en organisasjons NS-EN ISO 14001:2004 virksomhet, inklusive luft, vann, jord, naturressurser, planteliv, dyreliv, mennesker og deres innbyrdes forbindelse Miljøaspekt Den av en organisasjons aktiviteter eller NS-EN ISO 14001:2004 produkter eller tjenester som kan innvirke på miljøet Miljøegenskap Målbart resultat av et prosjekts miljøpåvirkning NS 3644:2009 Miljømål Overordnet mål i samsvar med miljøpolitikken som en organisasjon har pålagt seg selv å oppnå MERKNAD: Miljømålet kan gjelde egen virksomhet eller et prosjekt. NS-EN ISO 14001:2004 Miljøoppfølgingsplan Miljøpolitikk Miljøprogram Miljøpåvirkning Plan som fastsetter hvordan prosjekter skal følge opp miljøprogrammets miljømål i prosjektets ulike faser MERKNAD: Miljøoppfølgingsplanen omhandler temaer som organiseringen av miljøoppfølgingen hos prosjekteier og hvilke handlinger, prosedyrer, løsninger og tiltak som til sammen skal gi måloppnåelse. Overordnede intensjoner og retningslinjer for en organisasjon i forhold til miljøprestasjon som på forhånd er uttrykt av toppledelsen MERKNAD: Miljøpolitikk danner rammen for handling og fastsettelse av miljømål og miljødelmål. Program som er utformet på et strategisk, overordnet nivå og som fastsetter miljømål for et bygg-, anleggs- eller eiendomsprosjekt Enhver endring i miljøet, enten den er ugunstig eller fordelaktig, som helt eller delvis skyldes en organisasjons miljøaspekter NS 3644:2009 NS-EN ISO 14001:2004 NS 3644:2009 NS-EN ISO 14001:2004 Miljøtema Tema som underinndeler begrepet miljø NS 3644:2009 Prosjekt Alt som er et resultat av bygge- og anleggsvirksomhet MERKNAD: Termen dekker både bygg og anlegg. Den refererer til hele byggverket, innbefattet bærende og ikke-bærende deler samt geotekniske arbeider mm. NS 3644:2009 Risiko Risikoanalyse Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. MERKNAD: Risiko kan uttrykkes med ord (kvalitativt) eller være tallfestet (kvantitativt). Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av NS 5815 NS

22 Risikoevaluering Risikoreduserende tiltak Risikovurdering Tiltak Uønsket hendelse Ytre miljøplan (YM-plan) uønskede hendelser samt konsekvenser av og årsaker til disse. MERKNAD: Risikoanalyse er første del av risikovurdering. Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. MERKNAD: Risikoevaluering kan brukes som en hjelp til å foreta en beslutning om å akseptere eller hvordan man håndterer en risiko. Tiltak med sikte på å redusere konsekvensen av og/eller sannsynligheten for en uønsket hendelse. Samlet prosess som består av risikoanalyse og risikoevaluering. Utførelsesmetode, utforming eller design med formål å innfri miljømål nedfelt i et prosjekts miljøprogram Hendelse som kan føre til eller kunne ha ført til personskade, arbeidsbetinget sykdom, skade på/tap av eiendom eller skade på miljøet. MERKNAD: Omfatter også skade på og ulempe for tredjepart. Inkluderer ulykke, farlig forhold, farlig handling og tilløpshendelser (nestenulykker). Del av prosjektets kvalitetsplan. Plan utarbeidet for å sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir innarbeidet i konkurransegrunnlag samt ivaretatt under gjennomføringen av prosjektet. NS 5815 NS 5815 NS 5815 NS 3644:2009 NS 5815 Svv håndbok

23 Kontrakt Byggherre Prosjekteier: Prosjektleder: Byggeledere: Kontrollingeniør YM-koordinator: VEDLEGG Statens vegvesen Gudmund Løvli Edgar Olsen Jarl Åge Haugan Ken Olaussen Marlen Lillevik Renate Dyrøy Tor Sverre Andersen Bjørn Roar Mannsverk Magne Cock Tanja Pedersen Lena Holm Odd Petter Gundersen Jørn Steve Paulsen Ingunn Syrstad Prosjekterende Interne ressurser Enhet Oppdrag Kontaktperson Ressursavdelingen Geoteknikk Oddbjørn Johnsen Prosjekt E6 Alta vest Geologi Lill-Synnøve Larsen Prosjekt E6 Alta vest Planlegging Kåre Furstrand Eksterne ressurser Firma Oppdrag Kontaktperson El-anlegg Entrepriser Firma Entreprise Kontaktperson E. Phil & Søn (Istak) Hovedentreprise (veg/tunnel) Ivar Kleven Hovedentreprise (bru) Samarbeidspartnere Samarbeidspartner Samarbeidsforhold Kontaktperson 22

24 Organisasjonskart for prosjektorganisasjonen Gudmund Løvli Prosjektleder Kåre Furstrand Prosjekteringsleder Ivar Kaino Byggeplanlegger/ Ass. prosjektleder Kaj Helge Helgesen Byggeplanlegger Ingunn Syrstad Byggherrestøtte Lill-Synnøve Larsen Ing.geolog Ole Kleven Byggeleder T62, T65 Edgar Olsen Byggeleder T33, T63, T64 Jarl Åge Haugan Byggeleder T32,T66 Jørn S. Paulsen Kontr.ing. Tanja Pedersen Kontr. ing Lena M. Holm Kontr.ing Odd-Petter Gundersen Kontr.ing Marlen Lillevik Kontr.ing. Tor S. Andersen Kontr.ing Ken J. Olaussen Kontr.ing Magne Cock Kontr.ing Bjørn Roar Mannsverk Kontr.ing. Renate Dyrøy Kontr. ing T32Bruer: Samme som Ole Kleven T66Veg: Samme som Edgar Olsen