Støvnedfall. Franzefoss Pukk AS, avd. Fossberga Sluttrapport

Transkript

1 Tom Myran Støvnedfall. Franzefoss Pukk AS, avd. Fossberga Sluttrapport Trondheim, 27. desember 2013 M-TMY 2013:13 NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for geologi og bergteknikk Faggruppe for mineralproduksjon og HMS

2 Institutt for geologi og bergteknikk, Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Sem Sælands vei 1, NO-7491 Trondheim, Norway tlf , fax: , RAPPORT Faggruppe for mineralproduksjon og HMS TITTEL Støvnedfall Franzefoss AS, avd. Fossberga. Sluttrapport. RAPPORT NR. DATO GRADERING M-TMY 2013: desember 2013 Konfidensiell PROSJEKT NR. YTTERLIGERE REFERANSE SPRÅK ANTALL SIDER Norsk 6 s. + 2.vedlegg FORFATTER(E) Tom Myran OPPDRAGSGIVER Franzefoss Pukk AS, avd. Fossberga OPPDRAGSGIVERS ADRESSE Pb 53, 1309 Rud SAMMENDRAG ANSVARLIG SIGNATUR Tom Myran OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Thomas Thorgård. Ida Nilsson Det er foretatt kartlegging og dokumentasjon av støvnedfall i nærområdet til pukkverket Franzefoss Pukk AS, avd. Fossberga. Hensikten har vært å kartlegge hva naboer og nærområde er utsatt for av mineralsk støvnedfall. Målingene er foretatt i perioden 31. mai 2012 til 4. desember 2013 med til sammen 18 måleperioder. Det ble til sammen planlagt målinger i 4 målepunkt, men målepunkt 3 ble ikke benyttet pga. lang avstand til verksområdet. I målepunkt 1 og 4 ble det ikke registrert overskridelser av utslippskravet i noen av måleperiodene. Det ble tidlig klart at målepunkt 2A var uheldig plassert pga. bidrag fra trafikk på riksvei (80 km/time) like ved. Dette ble dokumentert ved målinger av både støvnedfall og ulike fraksjoner av svevestøv som belastet målepunktet. Det ble derfor etablert et nytt målepunkt 2B (ved hus nabo) i tillegg til målepunkt 2A (mellom vei og nabo). Punkt 2B ble ansett som et mer representativt for eksponering for nærmeste nabo enn målepunkt 2A. Dette er beskrevet og kommentert i sluttrapporten. I punkt 2B (ved hus nabo) var det ingen overskridelser av utslippskravet i løpet måleperioden. Mens i punkt 2A var det 6 overskridelser i løpet av det 17 måleperiodene. Det er foretatt en estimering av svevestøvnivå PM 10 basert på målt støvnedfall. For målepunkt 1, 2B og 4 kan området karakteriseres som lite forurenset, med de forutsetninger som er lagt til grunn. På bakgrunn av disse resultatene er måleprogrammet avsluttet. NØKKELORD Pukk, ytre miljø, utslipp, støvnedfall, svevestøv

3 STØVFLUKT OG STØVNEDFALL FRANZEFOSS PUKK AS, avd. Fossberga SLUTTRAPPORT. Desember 2013 STØVNEDFALLSMÅLINGER 2012 og 2013 (Perioden ) INNLEDNING Franzefoss Pukk AS, avd. Fossberga startet 31. mai 2012 i samarbeid med NTNU, Institutt for geologi og bergteknikk opp et måleprogram for støvflukt og støvnedfall i nærområdet til pukkverket. Bakgrunnen for undersøkelsene var å kartlegge og dokumentere mengde støvnedfall som naboer og nærområde eksponeres for. Måleprogrammet ble avsluttet 4.desember 2013 etter 18 måleperioder (18 måneder). Kontaktperson ved bedriften er Thomas Thorgård, anleggsjef for avd. Lia, Ekle og Fossberga. Bedriften valgte ut 4 representative målepunkt for kartlegging av støvnedfall. Målepunktene er betegnet med følgende nr og navn: 1. Frode Næss, nabo. 2. Line Brettingen, nabo. 2A, ved vei og 2B, ved hus. 3. Planlagt målepunkt. Men ikke satt i drift pga. lang avstand til verksområdet. 4. Stig M. Prestmo, nabo. Avsluttet måling (7 perioder). Lave mineralsk støvfall. Målepunkt 3 ble kuttet ut i det valgte måleprogrammet pga. av lang avstand til pukkverket. Målepunktene er inntegnet på 2 stk situasjonskart, som viser verksområdet og naboer/nærområde. Kartene inngår som vedlegg 1 og 2 i sluttrapporten. Kommentarer til valg/endring av målepunkt I ettertid viste det seg at målepunkt 2A (ved veg) hadde en uheldig plassering pga. sin nærhet til riksveien, der hastigheten er 80 km. Særlig for større kjøretøy, og stempeleffekter fra disse, vil nivåene av oppvirvling av støv og derved også støvnedfall, kunne bli betydelig jo nærmere veien man oppholder seg. Etter en befaring av målepunkt 2A ble et nytt målepunkt 2 B etablert ved trapp inngang hus. Se vedlegg 2. Under befaringen ble det også foretatt orienterende målinger av svevestøv PM 10 og andre partikkelfraksjoner. Værforholdene under målingene var sol, moderat vind, og ikke nedbør. Målingene av svevestøv viste entydig at biltrafikken hadde innflytelse på totalmengden svevestøv, mens påvirkningen på de mindre partikkelfraksjonene (PM 10, PM 2,5, PM 1 og respirabelt støv) var langt mindre. Mengden mineralsk støvnedfall avtok relativt raskt fra vegbanen og frem til det nye målepunkt 2B. Derfor må de mineralske støvnedfallsverdiene i pkt. 2 B (ved hus) vektlegges som mer representative, sett i forhold til utslippskravet enn i pkt. 2A (ved veg).

4 Før oppstart av måleprogrammet ble de praktiske detaljene knyttet til informasjon til berørte naboer, gjennomføring av målingene og rutiner for rapportering gjennomgått. Relevant informasjon, som for eksempel, Norsk Standard NS for gjennomføring av støvnedfallsmålinger, Støvveileder for kartlegging av støv i det ytre miljø og også i arbeidsmiljøsammenheng (Tom Myran: 2004, oppdatert i 2010.) samt diverse powerpointinfo knyttet helserisiko for mineralstøv oversendt. Det ble fortløpende, i den grad det var nødvendig, ført «loggbok» over klimatiske forhold (temperatur, nedbør, vindforhold, driftsforhold, avvik, støvdempende tiltak og produksjon/antall dager). Dette er viktig informasjon som kan bli benyttet etter behov, for å kunne forklare overraskende og uventede endringer i mineralske støvnedfall fra periode til periode. De enkelte delrapporter, med resultater og kommentarer, er skrevet fortløpende etter hver måleperiode, og på en slik måte at de skal kunne leses uavhengig av hverandre. I denne sluttrapporten er hele prosjektperioden sammenfattet med samtlige måleresultater, kommentarer, sammendrag og konklusjon. STØVNEDFALL Prøvetaking Valg av målepunkt og opplegg for prøvetaking av støvnedfall er basert på veiledning i Norsk Standard NS 4852 Luftundersøkelser. Uteluft. Måling av støvnedfall. Anbefalt måleperiode er her satt til 30 døgn ± 2. Det anbefaler at det totalt og sammenhengende måles over 12 måneder for å ta høyde for årstidsvariasjoner. Benyttes kortere totalt prøvetakingstid vil støvnedfallet på årsbasis kunne bli feil. Det kan derfor bli stilt spørsmål ved hvor representative resultatene er. Undersøkelsene er fokusert på de vannuløselige partiklene i støvnedfallet av uorganisk (mineralsk) og organisk opprinnelse, og da primært mineralpartiklene. Det er disse som alt vesentlig kan knyttes opp mot aktivitetene i pukkverket. Men også mengden organiske partikler (forbrenningsprodukter, planterester, pollen, insektfragmenter, tekstilfibre etc) er analysert i tillegg til mineralpartiklene. UTSLIPPSKRAV FOR STØVNEDFALL For bedrifter som produserer pukk, grus, sand og singel gjelder forurensningsforskriften kapittel 30. Her er det bl.a satt grenser for støvnedfall. Forurensningsforskriften er gitt i medhold av forurensningsloven. Utslippskravet for mineralsk støvnedfall er: Utslipp av støv fra totalaktiviteter fra pukkverk skal ikke medføre at mengde nedfallstøv overstiger 5 gram/m 2 og 30 døgn. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt er mer utsatt. Dette er et veiledende måltall (vurderingsgrunnlag) for øvre grense for lite forurenset. Forurensningsforskriftens paragraf 30-9 Måling og beregning av utslipp angir også følgende: Virksomheter med mindre enn 500 m til nærmeste nabo skal gjennomføre støvnedfallsmålinger målt i 30-dagers intervaller. Måleperiodene skal vare i minst 1 år og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene i paragraf 30-5 overholdes.

5 Stasjonære virksomheter skal gjennomføre målingene innen 1 år etter at dette kapittelet trer i kraft og midlertidige/mobile innen 8 uker. Fylkesmannen kan bestemme at også virksomheter med mer enn 500 m til nærmeste nabo skal foreta støvnedfallsmålinger. Nedfallsmålinger skal planlegges og utføres av uavhengig konsulent. RESULTATER STØVNEDFALL Støvnedfallsverdiene for de enkelte måleperiodene er vist i tabell 1. Tabell 1. Støvnedfall. Franzefoss AS, avd. Fossberga. Periode Målepunkt / Periode 1. Perioden Pkt 2A. Line Brettengen. Ved vei Pkt 4. Stig Morten Prestmo 2. Perioden Perioden Perioden Perioden Perioden Perioden Pkt 4. Målepunkt avsluttet Perioden Perioden Perioden Støvnedfall, gram/m 2 30 døgn Totalt Mineralsk Organisk 0,64 7,63 2,04 0,62 1,48 0,38 2,08 12,14 1,31 0,38 5,07 0,06 1,47 12,59 0,86 2,36 11,23 0,45 0,55 2,68 0,74 1,26 0,49 0,61 1,32 0,29 (45 %) 5,65 (74 %) 1,45 (71 %) 0,43 (69 %) 1,19 (80 %) 0,34 (89 %) 1,40 (67 %) 10,56 (87 %) 0,90 (68 %) 0,19 (50 %) 4,26 (84 %) 0,03 (50 %) 0,33 (22 %) 4,78 (38 %) 0,26 (30 %) 2,13 (90 %) 10,72 (95 %) 0,41 (91 %) 0,49 (89 %) 2,33 (87 %) 0,64 (86 %) 1,19 (94 %) 0,34 (69 %) 0,46 (75 %) 1,07 (81 %) 0,35 (55 %) 1,98 (26 %) 0,59 (29 %) 0,19 (31 %) 0,29 (20 %) 0,04 (11 %) 0,68 (33 %) 1,58 (13 %) 0,41 (32 %) 0,19 (50 %) 0,81 (16 %) 0,03 (50 %) 1,14 (78 %) 7,81 (62 %) 0,60 (70 %) 0,23 (10 %) 0,51 (5 %) 0,04 (8 %) 0,06 (11 %) 0,35 (13 %) 0,10 (14 %) 0,07 (6 %) 0,15 (31 %) 0,15 (25 %) 0,25 (19 %)

6 Målepunkt / Periode 11. Perioden Perioden Pkt 2B. Nytt målepunkt*. Se anm. 13. Perioden Perioden Perioden Perioden Støvnedfall, gram/m 2 30 døgn Totalt Mineralsk Organisk 7,33 6,67 (91 %) 0,66 (9 %) 1,58 5,83 3, ,55 1,50 7,78 4,86 2,91 2,50 0,37 0,16 4,75 2,71 1,43 (90 %) 5,19 (89 %) 2,04 (64 %) 8,33 (90 %) 1,46 (57 %) 0,62 (41 %) 5,60 (72 %) 1,56 (32 %) 1,20 (42 %) 1,40 (56 %) 0,18 (49 %) 0,09 (56 %) 4,46 (94 %) 2,39 (88 %) 0,15 (10 %) 0,64 (11 %) 1,14 (36 %) 0,93 (10 %) 1,09 (43 %) 0,88 (59 %) 2,18 (28 %) 3,30 (68 %) 1,71 (58 %) 1,10 (44 %) 0,19 (51 %) 0,07 (44 %) 0,29 (6 %) 0,32 (12 %) 17. Perioden ,86 0,52 (60 %) 0,34 (40 %) 18. Perioden ,69 0,44 (64 %) 0,25 (36 %) 3,93 3,26 (83 %) 0,67 (17 %) *Anmerkning til tabell 1: Som nevnt innledningsvis ble målepunkt 2A (ved vei) fra og med måleperiode 12 utvidet med et nytt målepunkt 2B (ved hus). Hensikten med dette, var som nevnt å undersøke forskjellen i mineralsk støvnedfall i målepkt. 2B og 2A. Målepunkt 2B må anses som mer representativt med tanke på eksponering for nærmeste nabo. Sammendrag og kommentarer til mineralsk støvnedfall i de enkelte målepunkter (tabell 1): I målepunkt 1 lå mineralsk støvnedfall under utslippskravet i samtlige 13 måleperioder som ble gjennomført. I målepunkt 4 lå mineralsk støvnedfall også klart under utslippskravet i de 7 måleperiodene som ble gjennomført før målingen her ble stanset. Bakgrunnen for dette var de lave nedfallstallene, og at det ikke har forekommet noen klage eller ønske om måling i dette målepunkt fra nabo. I målepunkt (2A) ble det tidlig klart at bidraget fra passerende biler på riksveien (80 km/time) påvirket det mineralske støvnedfallet i relativt stor grad. Derfor ble det etablert et nytt målepunkt 2B for å måle parallelt i de to målepunktene over en gitt periode. Målepunkt 2B er

7 mer representativt for naboens eksponering enn det opprinnelige målepunkt 2A. I målepunkt 2A (ved veg) ble utslippskravet for mineralsk støvnedfall overskredet 6 ganger i de 17 måleperiodene som ble gjennomført. I målepunkt 2B (ved hus) derimot ble det ikke målt overskridelser av utslippskravet i de måleperiodene som her ble gjennomført. SVEVESTØV PM 10 I forskrift om lokal luftkvalitet (Forurensningsforskriften) er døgngrenseverdien for svevestøv PM 10 (24 timers midlingstid) satt til 50 mikrogram/m 3 (µg/m 3 ) og årsmiddel 40 µg/m 3. Sammenhenger mellom støvnedfall og mengde svevestøv (PM 10 ) er så vidt vi vet ikke etablert. Dette vil variere avhengig av flere forhold bl.a. klimatiske, driftstekniske, topografiske, årstidsvariasjoner. Vi har tatt dette opp i flere prosjekter, og har funnet at det kan estimeres en samvariasjon mellom støvnedfall og svevestøv. Estimert verdi for svevestøv PM 10 i µg/m 3 basert på gjennomsnittlig støvnedfall målt i hver måleperiode, indikerer at PM 10 ligger under grenseverdiene målepunktene 1, 2B og 4. Men ikke i de 6 periodene i målepunkt 2A der utslippskravet for støvnedfall KONKLUSJON I de måleperiodene som ble gjennomført i punktene 1, 2B og 4 (representativt for nærmeste naboer) lå mineralsk støvnedfall klart under utslippskravet. I målepunkt 2A (ved veg), som ble flyttet til pkt. 2B (ved hus nabo) ble utslippskravet overskredet 6 ganger i løpet av de 17 måleperiodene som ble kartlagt. Når det gjelder målepunktene 1, 2B og 4 kan disse karakteriseres som lite forurenset både når det gjelder mineralsk støvnedfall og estimert svevestøvnivå PM 10. Når det gjelder målepunkt 2A (ved veg) var det periodevise overskridelser av utslippskravet. Men målepunkt 2A er ikke representativt for nærmeste nabo pga. sin nærhet til riksveien, og ble derfor som beskrevet i rapporten flyttet til det mer representative pkt. 2B. Måleprogrammet er gjennomført over sammenhengende 18 måleperioder (18 måneder). Målepunkt 4 ble avsluttet etter 7 perioder pga. av lave støvnedfall langt under utslippskravet. På tross av dette ansees allikevel paragraf 30-9 i Forurensningsforskriften som oppfylt, og målingene avsluttet. Dersom det blir aktuelt kan målingene gjenopptas på et senere tidspunkt for å verifisere at en fortsatt holder seg under utslippskravet. Trondheim 27. desember 2013 Tom Myran Professor Bergteknikk/HMS./. Vedlegg 1. Kartutsnitt og situasjonskart over Fossberga med inntegnede målepunkt. Målepunkt 3 ble ikke benyttet, på grunn av lang avstand til verksområdet../. Vedlegg 2. Kartutsnitt målepunkt 2A (ved veg) og 2B (ved hus).

8 Vedlegg 1. Franzefoss avd. Fossberga, kartutsnitt målepunkt.

9 Vedlegg 2. Franzefoss avd. Fossberga, kartutsnitt målepunkt 2A og 2B.