Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold

Transkript

1 Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold 2010 Rapporten inneholder en oppsummering av luftkvaliteten i de respektive byene i Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden

2 2 Sammendrag De 4 største bykommunene i ytre Østfold har siden mars 2009 samarbeidet om overvåking av lokal luftkvalitet. Overvåkingen er finansiert med bidrag fra Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen og kommunene v/fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Halden. Overvåkingen foregår ved hjelp av målestasjoner og dataprogram for beregning av luftkvalitet (Airquis). Airquis er et dataverktøy som på bakgrunn av opplysninger om utslipp fra veitrafikk, industri, vedfyring og meteorologi kan gjøre beregninger av hvordan utslippene fordeles over et område. Målingene viser at luftkvaliteten i mer enn 90% av tiden er bra. Det har heller ikke vært overskridelser som utløser krav til tiltak. Til tross for dette har det vært enkelte dager hvor luftkvaliteten har vært dårlig, særlig nær de mest trafikkerte veiene. Nasjonalt mål for luftkvalitet blir overskredet i alle byene. Det har vært færre dager med forurenset luft i 2010 sammenlignet med Beregninger som er gjort kan tyde på at enkelte boligområder er utsatt for luftforurensning over anbefalte luftkvalitetskriterier. Dette gjelder både for svevestøv og nitrogendioksid (NO2). Dette gjelder spesielt sentrumsområdene og enkelte veinære boligområder. Resultater fra målestasjonene blir fortløpende publisert på Her ligger det også tilgjengelig månedsrapporter fra målingene i de respektive byene. Det er i løpet av 2010 etablert to nye målestasjoner. En stasjonen er plassert i boligfelt på Grimsrødhøgda i Halden og skal måle bidraget av nitrogendioksid fra industrien. Halden kommune har også etablert en veinær stasjon som primært skal måle bidraget fra veitrafikk. To nye målestasjoner i Moss ble satt i drift i februar Rapporten omhandler ikke tiltak for å redusere luftforurensninger. Det vises derimot til generell informasjon på luftkvalitet.info

3 3 Innholdsfortegnelse Hva er lokal luftforurensning.s 4 Grenseverdier/Varslingsklasser s 5 Hvordan måles luftkvaliteten i Østfold.s 6 - Målestasjoner - Beregninger - Meteorologi og luftforurensning - Varsel om luftkvalitet Status luftkvalitet.s 10 - Nedre Glommaregionen - Moss - Halden Oppsummering. s 16

4 4 Hva er lokal luftforurensning Lokal luftforurensning kan defineres som et avvik på luftkvaliteten i forhold til en gitt grenseverdi eller norm (luftkvalitetskriterier). Folkehelseinstituttet og KLIF (Klima- og forurensningsdirektoratet) har utarbeidet såkalte luftkvalitetskriterier som er den laveste grenseverdi hvor man kan forvente helseeffekter i befolkningen. Luftkvaliteten måles eller beregnes i en høyde av 0-2 meter over bakkenivå, dvs i oppholdssonen til oss mennesker. Luftkvaliteten angis som mengde skadelige stoffer pr. volum luft, gjerne som μg/m3 (mikrogram pr. kubikkmeter luft). Et mikrogram er lik en milliondel av et gram. Et voksent menneske puster ca liter luft i løpet av døgnet. Kvaliteten på luften vi ånder inn har derfor stor betydning for helsa vår. Forurensning i utelufta domineres i de fleste tilfellene av noen få komponenter, som regel med trafikk som hovedkilde. I enkelte områder kan også industrien være en vesentlig bidragsyter. I vårt distrikt er det hovedsakelig svevestøv og nitrogendioksid som kan medføre helseproblemer, men også svoveldioksid nær enkelte industribedrifter. Svoveldioksid (SO 2 ). Den viktigste kilden til forurensning i form av svoveldioksid er forbrenning av fossilt brensel. Den viktigste kilden til denne forurensningen i Norge er utslipp fra industri. Gassen har en lukteterskel på omkring 3000 µg/m 3 luft. Dette betyr at det skal svært høye konsentrasjoner til før vi kan lukte gassen. Det er derimot påvist negative helseeffekter langt under denne konsentrasjonen. De viktigste helseeffektene er nedsatt lungefunksjon og økt sykelighet på grunn av luftveisproblemer, spesielt hos astmatikere. Helseeffektene av SO 2 er spesielt fremtredende i områder med mye svevestøv, ettersom SO 2 da kan nå ned i de nedre luftveien bundet til støvpartiklene. I tillegg utgjør SO 2 en viktig faktor i forbindelse med påvirkning på vegetasjon. Svevestøv (PM10). Svevestøv er partikler med diameter mindre enn 10 mikrometer (10/1000 mm) som holder seg svevende i lufta. Viktigste kilde til forurensning er veitrafikk, vedfyring og industriutslipp. Svevestøv trekkes inn i luftveiene, og kan gi allergiske reaksjoner og luftveislidelser. Eldre, barn og personer med hjerte- kar eller lungesykdommer er mest utsatt for helsemessig påvirkning av svevestøv. Svevestøv kan også måles som PM2,5. Dette er partikler mindre enn 2,5 mikrometer i diameter og som kan trenge dypere ned i lungene og derved gjøre større skade. Nitrogendioksid (NO 2 ). Den viktigste kilden til forurensning i form av nitrogendioksid er forbrenning av fossilt brensel. Den viktigste kilden til disse utslippene er veitrafikken, men også industrien kan lokalt bidra med høye konsentrasjoner. I enkelte områder med mye trafikk kan konsentrasjonene komme opp i over 200 µg/m3 pr. time. Helseeffekter er først og fremst relatert til langvarig eksponering, men også kortvarige, høye konsentrasjoner kan gi negative effekter. De viktigste helseeffektene er nedsatt lungefunksjon og økt sykelighet, spesielt hos astmatikere.

5 5 Grenseverdier/varslingsklasser Forurensningsforskriftens kapittel 7 Lokal luftkvalitet, stiller minimumskrav til kvaliteten på utendørs luft i Norge for svevestøv, nitrogendioksid (NO2), svoveldioksid (SO2), bly, ozon, benzen og karbonmonoksid (CO). Forskriften er hjemlet i forurensingsloven. Forskriften stiller også krav om målinger/beregninger, rapportering, tiltaksvurderinger og tiltaksgjennomføringer for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Kravene utløses når konsentrasjonene i luft overskrider ulike grenseverdier og/eller terskler. Grenseverdi timemiddel (µg/m3 luft) Grenseverdi døgnmiddel (µg/m3 luft) SO2 (svoveldioksid) 350 (tillatt med 24 overskridelser pr år) 125 (tillatt med 3 overskridelser pr år) PM10 (svevestøv) NO2 (nitrogendioksid 50 (tillatt med 35 overskridelser pr år) 40 (NB gjelder årsmiddel) 200 (tillatt med 18 overskridelser pr år) 40 (NB gjelder årsmiddel) Tabell 1 Utdrag av forurensningsforskriften kap 7, grenseverdier for gjennomføring av tiltak. LUFTKVALITET HELSEVIRKNINGER Svevestøv (PM10) Svært dårlig Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimhinneirritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer Svovel dioksid (SO 2 ) Nitrogen dioksid (NO 2 ) >150 >350 >200 Dårlig Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i mye forurensede områder Bra Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere ved opphold ved sterkt trafikkerte gater, spesielt i forbindelse med økt fysisk aktivitet Svært bra Liten helse risiko <50 <150 <100 Tabell 2 - Helsemyndighetene har i samarbeid med SFT utarbeidet varslingsklasser for de forskjellige luftforurensningskomponentene. Varslingsklassene er basert på timeseksponering

6 6 Hvordan måles luftkvaliteten i Østfold Luftkvaliteten registreres både ved hjelp av målestasjoner og ved bruk av dataprogrammer. Dataprogrammet Airquis beregner luftkvaliteten på bakgrunn av opplysninger om utslippskildene og meteorologi. Airquis er først og fremst egnet til å si noe om luftkvaliteten over et større område og blir bla brukt i diverse planprosesser etc. Dataprogrammet er etablert for alle 4 bykommunene i ytre Østfold. Fig 1: Kartet viser plassering av målestasjoner i de respektive byene i Østfold

7 7 Målestasjoner Det er til sammen 6 målestasjoner i drift i Østfold: Fire svevestøvmålere, en svoveldioksidmåler (SO 2 ) og en nitrogendioksidmåler (NO 2 ). Målestasjonen i Fredrikstad er plassert ved rundkjøringen i St.Croix krysset som er et av de mest trafikkerte områdene i regionen. Målestasjonene registrerer både time- og døgnmiddelverdier av svevestøv og har vært i drift siden Før dette var den plassert i Sarpsborg kommune. Målingene utføres i henhold til gjeldende krav og prosedyrer utarbeidet av Klima- og forurensningsdirektoratet. Dataene publiseres kontinuerlig på Her ligger det også månedsvise rapporter fra målingene og varsel om luftkvaliteten et døgn fram i tid. I Sarpsborg kommune måles det svoveldioksid (SO 2 ). Målestasjonen er plassert i østre bydel på området til Borgarsyssel museum. Målestasjonen fanger opp utslippet fra industrien i hovedsak Borregård. Målestasjonen har vært i drift siden Også denne stasjonen er etablert og driftes i tråd med kravene i forurensningsforskriften. Dataene publiseres kontinuerlig på Her ligger det også månedsvise rapporter fra målingene. I Halden kommune måles nitrogendioksid (NO 2 ) og svevestøv. NO 2 stasjonen er plassert i utkanten av boligfelt på Grimsrødhøgda (Oskleva) og skal måle bidraget fra industrien - i hovedsak Saugbruks (Norske Skog). Målestasjonen ble etablert i juni Svevestøvmåleren er plassert i sentrum ved Vaterlandbroa og skal i hovedsak måle bidraget fra veitrafikken. I tillegg til ovennevnte måles det meteorologi. Målestasjonen har vært i drift siden 1998 og er plassert ved gamle Leca As i Borge (Fredrikstad). Dataene brukes først og fremst til å foreta spredningsberegninger, men også for en vurdering mot resultatene fra målestasjonene. Det er etablert to nye målestasjoner for registrering av svevestøv i Moss. Målestasjonene ble satt i drift 25. januar En stasjon er plassert ved Kransen og skal primært registrere bidraget fra veitrafikk. Den andre er en såkalt bybakgrunnstasjon og er plassert på taket av Bytårnet skole. Måledata blir publisert på luftkvalitet.info. Målestasjonen i Fredrikstad er plassert ved St.Croix krysset som er et av de mest trafikkerte områdene i regionen..

8 8 Beregninger Forurensningsforskriften utløser krav til målinger der luftkvaliteten antas å være over en gitt terskelverdi. På bakgrunn av dette er det gjennomført beregninger i alle byene. Resultatene viser at det er behov for å dokumentere luftkvaliteten nærmere ved bruk av målinger. I Halden kommune er det derfor besluttet å etablere en målestasjon som skal fange opp bidraget av NO2 fra industrien. Målestasjonen skal plasseres i et boligområde på Grimsrødhøgda som er vurdert å være mest eksponert for utslipp fra industrien. I Moss kommune er det er gjennomført beregninger av bidraget fra veitrafikk, skipstrafikk, industri og vedfyring. Resultatene viser at veitrafikken bidrar med over 90% av svevestøv konsentrasjonene på bakkenivå. Verdiene overstiger terskelverdiene som utløser krav til målinger. På bakgrunn av dette ble det besluttet å etablere to målestasjoner for å dokumentere luftkvaliteten nærmere. Måleutstyret skulle vært i drift fra oktober 2010, men ble etablert først mot slutten av januar Fig 2: Figuren viser områder i Fredrikstad kommune som kan være utsatt for svevestøv over anbefalte luftkvalitetskriterier. Røde områder illustrerer fare for overskridelse av tiltaksgrensen

9 9 Meteorologi og luftforurensning Meteorologiske forhold har stor betydning for forurensningsnivået på bakkenivå. På kalde vinterdager med lite vind vil utslipp nær bakken bli oppkonsentrert, da lufta her vil ha større tetthet en den varmere lufta over. Fenomenet kalles inversjon (stabile luftmasser) og opptrer heldigvis sjelden i Østfoldbyene. Området her er preget av åpen topografi som er lett vindpåvirket. Dette bidrar til at utslippene i større grad luftes ut og at vi ikke får de ekstremsituasjonene som vi for eksempel har sett i Bergen. Målingene brukes bla til å foreta spredningsberegninger av luftkvaliteten. Hele året Vinter Sommer Fig 3: Vindrose som viser fordeling av vindretning/vindstyrke i løpet av år, vinter og sommer basert på data fra målestasjonen i Borge. Som det fremgår av figuren er dominerende vindretning fra sørvest (sommer) og nordøst (vinter). I motsetning til tidligere år er 2010 dominert av vindretning fra nord. Fig 4: Fordeling av de ulike stabilitetsklassene over døgnet. Som det fremgår av figuren er det først og fremst om natten fra kl at luftmassene er stabile og lett stabile.

10 10 Varsling av luftkvaliteten I tillegg til publisering av online måleresultater blir også luftkvaliteten for inneværende og neste dag varslet. Ordningen startet i 2009 og er et samarbeid mellom meteorologisk institutt og NILU. Varselet utarbeides hver dag i vinterhalvåret og publiseres på Status luftkvaliteten i 2010 Beregninger som er gjennomført viser at alle 4 byene i ytre Østfold har utfordringer knyttet til luftforurensning. Det er primært veitrafikken som bidrar til luftforurensningen i form av svevestøv og nitrogendioksid. Det er størst konsentrasjon av luftforurensning i umiddelbar nærhet av veien. Med økende avstand fra veien avtar forurensningen, mest for de største partiklene. Dette vil naturlig nok variere ut fra trafikkmengden, topografi og lokalklimatiske forhold som vind og nedbør. I enkelte situasjoner kan nærhet til vei defineres helt ut til 500 meter. Resultatet fra målinger av PM2,5 (de minste svevestøvpartiklene) i Halden kan også tyde på at vedfyring bidrar vesentlig til partikkelforurensning. Beregninger viser også at de største industribedriftene kan bidra til luftforurensning lokalt. Dette gjelder spesielt boligområder som ligger tett opp til bedriftene. Fig 5: Svevestøvkonsentrasjonen målt som døgnmiddel i Fredrikstad kommune i perioden januar desember 2010

11 11 Nedre Glommaregionen Svevestøv (PM10) Området omfattes av Sarpsborg og Fredrikstad kommuner. Det er primært nærhet til hovedfartsårer på begge sider av Glomma som er utsatt for luftforurensning, dvs bykjernene forbundet med hovedveinettet. Luftovervåkingen foregår både ved hjelp av målestasjoner og beregninger. Målestasjonen for svevestøv er plassert i Fredrikstad, men antas å være representativt for de mest belastede veistrekningene i regionen. Resultater fra målingene viser at konsentrasjonene av svevestøv ligger noe under grensen for når det må iverksettes tiltak. I 2010 ble det registrert 22 døgn med overskridelse av grenseverdien. I henhold til forurensningsforskriften er det tillatt med inntil 35 overskridelser før det må iverksettes tiltak. Antall overskridelser er størst i vinterhalvåret hvor mars er den perioden med flest overskridelser, jf tabell 1. Det har vært en svak nedgang i antall dager med forurenset luft siden målingene startet i I 2010 var målestasjonen i drift i 345 dager. Dette er godt innenfor kravet om minimum 90% datatekning. Dagene uten målinger skyldes enten teknisk svikt, strømbrudd eller service på målestasjonen. År Jan Febr Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Totalt totalt totalt totalt totalt Tabell 3. Antall overskridelser av grenseverdien for svevestøv (PM10) i perioden

12 12 Årsgjennomsnitt Vinter Sommer Mye forurenset 1 % Svært forurenset Noe forurenset 1 8 % Mye forurenset 2 % Noe forurenset 13 % Svært forurenset 1 % Mye forurenset Noe forurenset 0 % 4 % Lite forurenset 90 % Lite forurenset 84 % Lite forurenset 96 % Fig 6 Luftkvaliteten i 2010 i nedre Glommaregionen (målt som svevestøv, PM10). Antall timer fordelt etter helsevarsel Svoveldioksid (SO 2 ) I tillegg til svevestøv måles også svoveldioksid (SO 2 ). Utslippskildene er i hovedsak industrien, hvor Borregaard bidrar med de største utslippene. Målinger av SO 2 har pågått i mange år, men det er først fra 2006 det ble gjennomført målinger i tråd med retningslinjene i forurensningsforskriften. Utslipp av svoveldioksid er blitt kraftig redusert de senere årene bla som følge av bedre renseteknologi, lavere forbruk av tungolje og mindre svovel i oljen. Siden målingene startet høsten 2005 har antall overskridelser blitt kraftig redusert. Dette har sammenheng med ny renseteknologi og diverse tiltak for å redusere såkalte diffuse utslipp på Borregaard. Til tross for dette forekommer det fremdeles episoder med høye SO 2 verdier. Høye SO 2 verdier forekommer i hovedsak kvelds- og natterstid, jf fig 8. Årsaken til dette er antagelig meteorologiske forhold hvor forurenset luft i høyere luftlag avkjøles og siger ned mot bakken (stabil luftmasse). Dette bekreftes også av meteorologimålingene hvor stabile luftmasser i hovedsak forekommer i perioden kl , jf fig 4. Luftkvaliteten, målt som SO 2, ligger godt innenfor kravene i forurensningsforskriften. Som det fremgår av fig 3 har dominerende vindretning vært fra nordøst og sørvest. Målestasjonen er plassert slik at det først ved sørøstlig vind at det registreres forhøyede verdier. Det tas derfor forbehold om at det kan forekomme flere episoder med forhøyede verdier i områder som ligger i sektor for dominerende vindretning fra utslippskilden. Det har til tider vært store driftsproblemer med målestasjonen. Med et krav om 90% datadekning er det kun i 2007 hvor dette oppfylt. Måleapparatet ble i desember 2010 byttet ut med nytt instrument. Det er håp om at dette skal bidra til mer stabile målinger.

13 13 År Jan Febr Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Totalt X X X X 28 totalt 2007 X totalt X X 1 X X 3 1 X X 0 X 7 totalt 2009 X X X totalt X X X 6 totalt Tabell 4. Antall overskridelser av grenseverdien for SO2 i perioden (X = Målestasjon ikke operativ) Fig 7 Luftkvaliteten i Sarpsborg i 2010 (målt som SO 2 ). Antall timer fordelt etter helsevarsel.

14 14 Fig 8 Antall overskridelser av svoveldioksid i Sarpsborg i perioden Figuren viser når på døgnet overskridelsene fant sted. Fig 9 Det har vært en vesentlig reduksjon i antall overskridelser av SO2 i perioden (Det tas forbehold, da målestasjonen til tider var ute av drift i perioden ).

15 : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :00 15 Moss Verdiene som er beregnet indikerer at veitrafikken er den største bidragsyteren til luftforurensning i Moss. Dette gjelder spesielt for svevestøv, hvor de veinære områdene er mest utsatt, spesielt langs E6 og øst for tunnelen, men også i Moss sentrum (kanalbrua). Gjennomsnittverdier beregnet i områder på 500x500 meter viser døgnmiddelkonsentrasjoner på mellom µg. Svevestøvkonsentrasjonene i Moss antas derfor å ligge over terskelen som utløser krav til målinger. På bakgrunn av dette er det etablert 2 nye målestasjoner. Målestasjonene ble satt i drift 22. januar Halden Målinger av nitrogendioksid startet opp i juni Det er så langt ikke påvist konsentrasjoner som utløser krav til tiltak. Det har heller ikke forekommet konsentrasjoner over grenseverdien. Halden kommune har valgt å etablere en midlertidig målestasjon som skal dokumentere luftkvaliteten fra veitrafikken. Målestasjonen er plassert ca. 30 meter fra krysset ved Vaterlandbroa. I perioden februar 2010 februar 2011 er det registrert 25 dager med overskridelser av grenseverdien. De høyeste konsentrasjonene forekommer vinterstid i perioden november april. Verdt å merke seg er at forekomsten av finstøv er svært høy. Årsmiddelverdien er målt til 18 g/m3. Dette er tett opp til foreslått grenseverdi på 25 g (20 g innen 2020) ug NO2/m3 Grenseverdi timemiddel Luftkvalitetskriterie Gjennomsnitt av målinger Grenseverdi årsmiddel Fig.10 Resultater fra målinger av nitrogendioksid i Halden i perioden 1. juni 31. desember 2010.

16 16 Fig.11 Resultater fra målinger av svevestøv i Halden i perioden 2. februar 31. desember Figuren viser døgnmiddelkonsentrasjoner. Oppsummering Luftkvaliteten i Østfoldbyene er stort sett bra med unntak av enkelte perioder i vinterhalvåret. Det er i hovedsak veitrafikken som bidrar til luftforurensning. Oppdaterte måledata finnes online på Her kan man også finne månedsrapporter fra luftkvalitetsmålingene i de 4 byene. Både målinger og beregninger som er foretatt i Østfoldbyene viser at forurensningsnivået ligger under nivået som utløser krav om tiltak. Dette vil derimot bli bekreftet gjennom det utvidede måleprogrammet som iverksettes i Derimot viser resultatene at nasjonale mål for luftkvalitet blir overskredet både for svevestøv og svoveldioksid. På bakgrunn av måleresultatene i Halden kommune er det grunn til å anta at innholdet av finstøv er større enn først antatt. Mer enn 90% av svevestøvfraksjonen består av partikler mindre enn 2,5 m (mikrometer). I Halden ble årsmiddelverdien for 2010 målt til ca. 18 g/m 3. Det er usikkert hva som er kildene til dette finstøvet, men det er grunn til å anta at vedfyring er en medvirkende årsak. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har utarbeidet forslag retningslinjer som skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Det er utarbeidet forslag til sonekriterier for en gul og en rød sone som skal danne grunnlag for når luftkvalitet skal være et tema i arealplaner. I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. Beregninger foretatt i nedre Glommaregionen viser at relativt store områder ligger innenfor gul sone.

17 17 På bakgrunn av situasjonen i de største byene er det grunn til å anta at også nitrogendioksidkonsentrasjonen (NO 2 ) er i negativ utvikling også i vår region. Beregninger av NO 2 i nedre Glommaregionen viser at konsentrasjonene ligger godt over luftkvalitetskriteriene som er fastsatt av helsemyndighetene. Dette gjelder spesielt i vinterhalvåret hvor nærmere 20% av tiden defineres som forurenset. Stadig flere dieselkjøretøy bidrar til økt utslipp av NO 2. Målinger foretatt i de største byene viser et betydelig antall overskridelser av grenseverdien i løpet av vinterhalvåret. Beregninger som er gjennomført i nedre Glommaregionen viser at store områder langs de mest trafikkerte veiene er utsatt for grenseoverskridende verdier. Byene i ytre Østfold er i ferd med å etablere et velfungerende system for overvåking av lokal luftkvalitet. Målestasjoner er nå etablert i alle byene og vil etter hvert danne et godt grunnlag for vurdering av evt tiltak mot luftforurensning. Fredrikstad og Sarpsborg har også i større grad tatt i bruk Airquis for å vurdere hvilke konsekvenser arealbruken har for lokal luftkvalitet..