Årsmelding for sceneinstruktøren i Ytre Salten, Anders Alterskjær

Transkript

1 Årsmelding for sceneinstruktøren i Ytre Salten, Anders Alterskjær 2008 Vårsemesteret 2008 ble mye fokus lagt på kulminering av to store prosjekter startet høsten 2007 Spildra i hundre, og Trollfjell her nord. I tillegg førte jeg to revyer frem til forestilling, vært konsulent for en håndfull prosjekter, og underholdt kongen og dronningen i Meløy. Semesteret ble også farget av at jeg var ansatt i 50% stilling ved Hamsunsenteret, og i utgangspunktet en del av utviklingsgruppen til senterets utstilling (som interaksjonsdesigner). Grunnet lederskifter i Kultur- og miljøavdelingen i Nordland fylkeskommune (og Kunst i Nordland), samt noe rot ift. anbudslovgivning hos senterets ledelse, ble mitt engasjement faset ut etter hvert. I første omgang skulle jeg være ansatt i 50% stilling ut mai, og var så tiltenkt 100% stilling frem til høsten 2009, med permisjon fra sceneinstruktørordningen. Dette ble det så ikke noe av, og jeg fortsetter nå i SIN som normalt. I begynnelsen av semesteret prioriterte jeg mye tid til research i forberedelse av oppgavene som ville komme med Hamsunsenteret, men etter hvert som den originale utviklingsgruppen ble oppløst, brukte jeg nok en god del mer en 50% av min tid til SIN. Høstsemesteret var den største prioriteringen Sandhornøy skoles oppsetning av Charles Dickes En julefortelling, tett etterfulgt av Den Ungen Scenen en nasjonal stasning for ny dramatikk for ungdom (som etter hvert ble flyttet fra Beiarn til Steigen kommune). Ellers ble det lagt mye arbeid i F.R.U.K.T. en uke med workshops for ungdom i høstferien, og expressoteaterets oppseting av Anton Tjekhovs Onkel Vanja, i tillegg til mindre prosjekter og kursvirksomhet har vært et uhyre aktivt år, med stor variasjon i produksjonene. Sceneinstruktørordningen fungerer godt i Ytre-Salten, og den stimulerer til stor aktivitet i de fleste regionene. I Beiarn har vi hatt en liten dipp i år, men jeg har all tro på at dette vil rette seg neste sesong. Jeg gjør mitt beste for å ta alle forestillinger på alvor, noe jeg håper gir både aktører og publikum maksimalt utbytte. Selv om publikumstallene ble noe lavere enn i fjor, har jeg en rekke større produksjoner under utvikling, og disse vil nå mange når de kommer til premiere våren 2009.

2 Året som gikk i tall: For å tydeliggjøre utbyttet av sceneinstruktørordningen i Ytre-Salten, setter jeg her opp hvilke kostnader de ulike kommunene har hatt, og hva de har fått igjen for dem. Samtlige kommuner har fått et avslag på 25% i refusjonen for 2008 grunnet min virksomhet for Hamsunsenteret, noe som her er medregnet i alle tall, og medfører et noe lavere samlet totalbudsjett. Antallet produksjoner, samt deltaker- og publikumstallene kan være noe misvisende, da hver region også har uferdige produksjoner som vil få premiere i løpet av våren Det er også viktig å presisere at tallene som vedrører Beiarn handler om Den unge scenen et prosjekt som ble flyttet til Steigen kommune, og som vil bli kompensert for i tid av sceneinstruktøren i Nordreog Indre-Salten. (Les mer om dette nedenfor.) Samlet budsjett 2008: Kr ,- Nordland fylkeskommune dekker kr ,- Kommunene dekker kr ,- Dette har gitt: 12 produksjoner, 15 forestillinger, 528 deltakere, 2620 tilskuere inkludert: km reist, og 26 overnattinger Utbytte per kommune: Beiarn: fakturert kr ,- 7% av tiden, 1 produksjon, 0 deltakere, 0 forestillinger, 0 tilskuere, 93,5 arbeidstimer Bodø: fakturert kr ,- 42% av tiden, 6 produksjoner, 9 forestillinger, 96 deltakere, 1030 tilskuere, 503,5 arbeidstimer Gildeskål: fakturert kr ,- 20% av tiden, 3 produksjoner, 3 forestillinger, 59 deltakere, 490 tilskuere, 239,5 arbeidstimer Meløy: fakturert kr ,- 21% av tiden, 2 produksjoner, 3 forestillinger, 360 deltakere, 1100 tilskuere, 248 arbeidstimer Steigen: 8% av tiden, 1 produksjon, 0 forestillinger, 13 deltakere, 0 tilskuere, 106,5 arbeidstimer

3 Prosjekter per kommune: Beiarn: Påbegynte produksjoner: Den Unge Scenen 0 aktører 0 timer instruksjon 72,5 timer planlegging 16 timer reise 0 publikummere Våren 2008 ble jeg forespurt om å delta i årets Den unge scenen (DUS) en nasjonal nydramatikk-satsning for ungdom. DUS er lagt opp slik at en håndfull dramatikere skriver en ny tekst ungdomsteatergrupper kan bruke vederlagsfritt i et år. Deltakende grupper blir så satt i kontakt med et institusjonsteater, eller Sceneinstruktørene i Nordland, som skal veilede dem i prosessen. I utgangspunktet tenkte jeg å gjøre dette som en produksjon med åpen audition i Bodø, med base i Bodø barne- og ungdomsteater. BBUT ble imidlertid satt til å samarbeide med Hålogaland teater, noe som fikk meg inn på tanken å tilby dette som et ambisiøst prosjekt til en av de mindre kommunene. DUS gir muligheter til å få oppleve en produksjon av relativt høy kvalitet, noe jeg håpet kunne være stimulerende for teatermiljøet på et mindre sted. Jeg tok tidlig kontakt med Beiarn og forhørte meg om dette ville være et godt mottatt og realistisk prosjekt for en så liten kommune, og ble møtt med mye entusiasme. Dette var rett før sommeren, men da høsten kom klarte vi dessverre ikke å stable prosjektet på bena. Til tross for Beiarn kommunes entusiasme, oppdaget vi etter lang tids arbeid at det rett og slett ikke var tilstrekkelig interesse blant bygdas ungdom. Konseptet virket for ambisiøst på mange, og det lyktes oss ikke å sette sammen et ensemble. Prosjektet ble så overført til Steigen kommune, hvor vi fant en nyopprettet teatergruppe som var interessert i å ta i mot stafettpinnen. Jeg følger produksjonen stadig. Vi hadde håpet at DUS ville gi Beiarn et løft i.f.t. ungdomsteater, men la nok lista for høyt til å begynne med. Dette har både jeg og kommunen tatt lærdom av, og høsten 2009 planlegger vi å starte teaterkurs for ungdom i Beiarn. Forhåpentligvis kan dette hjelpe på å skape grobunn for fremtidige prosjekter.

4 Steigen: Prosjekter under utvikling i Steigen: Den Unge Scenen 13 aktører 35 timer planlegging til nå 42 timer instruksjon til nå 29,5 timers reise til nå Premiere 28. februar/6. mars DUS ble altså overført fra Beiarn til Steigen. Her har jeg jobbet med Steigarheim ungdomsteater og Andreas Altermark, siden starten av november. Vi gjør Kim Atle Hansens Buy Nothing Day et slags neo-brechtisk ungdomsstykke, inspirert av Bader Meinhoff. Ungdommene er muligens i yngste laget for dette stykket, men det har ikke vist seg som noe problem så langt i prosessen. Arbeidet fordeler Altermark og jeg på den måten at jeg legger regi på scenene i lengre helgesamlinger, hvorpå han pusser på dem i ukene. Han fungerer også som produsent. Til å være en så liten kommune, er jeg meget imponert over nivået til de nybegynnerne jeg arbeider med, og har klokketro på at dette blir en god forestilling.

5 Bodø: Fullførte produksjoner: Trollfjell her nord: 15 aktører 123 timer instruksjon 71 timer planlegging 8 timer reise 2 forestillinger 170 publikummere Dette prosjektet ble påbegynt i det små utpå høsten 2007, og var faktisk den første søknaden jeg mottok i stillingen. Bodø barneteater, under ledelse av Siri Vembre, ønsket å gjøre en scenisk versjon av Trygve Hoff og Karl Erik Harrs klassiske barnebok, med aktører mellom 12 og 15 år. Grunnet bokens popularitet regnet jeg med at dette stoffet nok var blitt gjort på scenen med barn utallige ganger tidligere, og ønsket derfor å gi historien en ny dimensjon. Jeg hadde møtt flere av aktørene gjennom deres bidrag til Alle kan brumme i Saltstraumen, og visste at de evnet å ta imot heller avansert instruksjon. Jeg valgte derfor å legge lista høyt, og sikte mot en ambisiøs produksjon. Jeg begynte med å tilrettelegge teksten for scenen, og bestemte etter en del omskrivninger at stoffet egnet seg best som en blanding av dans og fortellerteater. For å gi forestillingen integritet for et bredt publikum, tok vi utgangspunkt i å ikke skygge unna den dramatiske og voldsomme tematikken historien spinnes rundt. Trollfjell her Nord er en fortelling med store

6 porsjoner lyst, sjalusi, kontrollmani og vold, og vi mente at hvis vi bare kontekstualiserte dette på en fornuftig måte, behøvde vi ikke pakke det inn for mye for barna. Ballanseringen av det å ta disse temaene på alvor, og samtidig lage en forestilling som både kunne spilles av og vises for barn, ble nok faglig sett min største utfordring så langt i denne stillingen. Hoffs fantastiske melodier er selve nerven i denne fortellingen, men i tråd med produksjonenes visjoner ønsket jeg å ta sangene ut av det koselige barnebokformatet, og gjøre dem større og mørkere. Dette er tross alt en kamp på liv og død, mellom troll så store som fjell. Gjennom produsent Siri Vembre engasjerte vi Sveinar Aase, Trond Viggo Solås og Stig Rune Holien til å lage nye arrangementer til Hoffs musikk, samt tonesette andre deler av teksten. Scenebildet var spartansk og fokuserte mye detalj på aktørene selv og deres kostymer. Alle aktørene fikk sydd egne kostymer designet av meg i samarbeid med to mødre som la ned en utrolig dugnadsinnsats. Karakterene ble ikledd kjoler og annet tøy som ga dem menneskelig form, men som hadde fjellenes farger. Dette gjorde at vi kunne bevege oss i gråsone mellom berg og levende, dansende figurer. I gjennom prøvene ble det lagt mye fokus på klarhet og aksent i bevegelse, samt en felles følelse av tempo blant ensemblet. Dette ble så satt opp i mot et stort lerret som dekte hele scenens bakvegg. Her projiserte vi såkalte time-laps fotografier kreert og redigert av Stian André Olsen fra Fauske. Dette la han ned mange ubetalte timer i, og vi skylder ham en stor takk. Helheten ble så fargesatt av lysdesigner Kjell Vestermo. Resultatet ble satt opp i Aspåsen skoles gymsal i slutten av mai og ble en suksess for alle involverte. Jeg tror de unge aktørene tar mye med seg etter å ha fått ta del i en produksjon som i aller høyeste grad tok dem på alvor, og som hadde et slikt profesjonelt resultat. Ingen ting ble fordummet eller avrundet for barna i dette prosjektet, og en kunne se at deres fokus og innsatsvilje ble sterkere av den tilliten vi viste dem. De kunne både forstå og levere avansert og voksent innhold. Forestillingen var til tider både voldsom og sensuell, men på en smakfull måte, og den engasjerte både voksne og barn på forskjellige nivåer. I utgangspunktet var denne forestillingen tiltenkt en turné i Salten. Det var budsjettert for lysdesigner, lydmann og musikere for en periode i begynnelsen av juni, og stykket var designet for gymsaler. Vembre fikk imidlertid problemer med å få produksjonen solgt til skoler ol. i distriktet, og møtte en del mistro til verdien av et stykke barneteater. Dessverre ble resultatet at vi aldri fikk fremført forestillingen mer enn to ganger, som var synd for alle involverte. Jeg hadde ønske om at aktørene skulle få oppleve hvordan en forestilling utvikler seg og lever sitt eget liv gjennom en periode med forestillinger. Etter folk hadde sett oppsetningen kom det voldsom interesse fra flere hold om å holde den i live, men dette var dessverre for sent til å kunne holde på hele ensemblet.

7 Nostalgia.com Pensjonistrevyen i Bodø 15 aktører 14 timer instruksjon 3 timer planlegging 2 forestillinger 360 publikummere Pensjonistrevyen i Bodø fikk instruktørhjelp i mars. Dette dreide seg om en stort sett ferdigskrevet, og delvis innøvd forestilling. Jeg kom inn og forsøkte å gjøre numrene strammere, og jobbet mye med å få aktørene til å lytte til hverandre. Jeg ønsket å få dem til å forstå at mye komikk kommer fra virkelige reaksjoner til hverandre, men føler jeg bare lyktes delvis med dette. Gruppen sliter også noe med å begrense seg når de ønsker å ta opp et tema i en sketsj det er lite struktur over det de gjør, og de fleste numrene forblir ikke mer enn den ideen de kom fra. Det er et positivt gjeng, men jeg ser begrenset potensial i hva de kan få til på scenen. De holdt to forestillinger i kulturhuset, som for det meste ble fylt av venner og bekjente. Jeg vil stille spørsmålstegn om pensjonistrevyen burde være et satsningsområde for sceneinstruktøren, i det jeg ser det vel så mye som et sosialt fritidstilbud til gamle, som et seriøst amatørteaterlag.

8 F.R.U.K.T. 21 aktører 45 timer planlegging 50 timer instruksjon 1 forestilling 100 publikummere F.R.U.K.T. Friluftsliv Rock Ungdom Kultur Teater, er en aktivitetsuke for ungdom i Bodø, som arrangeres i høst- og vinterferier. Jeg ble forespurt om å kjøre et teaterkurs høsten 2008, og bestemte meg umiddelbart for å fokusere på teksttolkning. Voksen som barn; den største utfordringen jeg møter blant amatører er evnen til å lese og forstå en dramatisk tekst (for så å skape en levende situasjon ut av den). Jeg brukte mye tid til å forberede et kurs basert på teoretikerne Uta Hagen og (ikke minst) Konstantin Stanislavskij, men uhyre destillert og forenklet. Det var en utfordring å legge opp dette materialet for ungdom. Under en studiereise til London i høst kom jeg i kontakt med Arran Glass, en gammel kontakt av meg som er musikerskuespiller. Dette er en unik teatergren og utdanning i Storbritannia, og det viste seg at han hadde et hull i kalenderen under F.R.U.K.T.-uka. Jeg så dette som en enestående mulighet for musikerungdom i Bodø. Hvordan får vi instrumentene opp av orkestergrava, inn på scenen og i hendene på skuespillerne? Hvordan kan et musikkinstrument i seg selv hjelpe en med å uttrykke mer enn bare lyd? Dette er sentrale spørsmål innen musikerskuespill. Arbeidet tar en innom flere grunnleggende prinsipper for alle musikere som skal stå på en scene, og en workshop ville derfor være relevant for alt fra bandmedlemmer til aspirerende musikalartister og skuespillere. Bodø kommune gav økonomisk støtte og gjorde det mulig å få Glass til F.R.U.K.T., og der holdt han en ukes kurs for om lag 15 deltakere. Både hans og mitt eget kurs kulminerte i en liten forestilling ved ukens slutt. Selv fikk jeg bare seks påmeldte deltakere på mitt eget kurs, men arbeidet må likevel sies å være en liten suksess. Det er faktisk mulig å få ungdom til å forstå og mestre dramateknikker som er drevet av deres eget indre liv, og knytte dette til strukturen i skrevet materiale. (Mye av det planleggingsarbeidet jeg nedla til dette kurset, ble senere meget viktig i mitt arbeid med exspressoteateret (se nedenfor).)

9 Musikkteateret i Bodø Byen vårres midt i musikken: 51 timer planlegging 34 timer instruksjon 40 aktører 2 forestillinger 400 publikummere Høsten 2008 begynte Musikkteateret i Bodø, Bodø sinfonietta og Bodø kulturhus en storsatsning kalt Byen vårres midt i musikken. Ideen er å lage fem helaftens forestillinger som tar opp i seg Bodø bys historie, satt i forhold til den europeiske musikkhistorien. Jeg hadde i utgangspunktet rollen som instruktør på dette prosjektet, men måtte trekke meg p.g.a. mitt engasjement I Hamsunsenteret. Innen jeg forlot var jeg med på å legge de grunnleggende konseptene for produksjonen, samt grunnprinsipper for scenografien. I oktober ble jeg imidlertid kontaktet av Kulturhusets leder, Frode Mikalsen, med forespørsel om jeg hadde mulighet til å komme tilbake til prosjektet. Instruktør Barbro Laxaa hadde blitt syk, og de behøvde nødhjelp. Dette hadde jeg egentlig ikke tid til, men sa meg villig til å gi noe hjelp på konseptplan, samt være til stede under noen prøver. I første produksjonsmøte ble det klart for meg at dette ikke ville være nok. Med Laxaa ute hadde Kulturhuset bestemt seg for å kaste hele hennes konsept og begynne fra grunnen av. Dette var tre uker før premiere. Jeg fikk en liste over involverte aktører, valgte musikkstykker, og historiske begivenheter en ønsket å ha med, og måtte selv kreere en helt ny forestilling. De involverte var Elef Nesheim, musikkprofessor ved UiO, Bodø sinfonietta, Moving Art, Nyholm Skandse Compagnie, og Bodøoktetten. Med disse i tankene skrev jeg i samarbeid med Elef Nesheim, en forestilling som fulgte musikk og historie. Da prøvene skulle begynne ble det dog klart at flere av aktørene bare var blitt bedt om å bidra på samme kveld som forestillingen! Det var altså mange som ikke var tilgjengelige for prøver. Dette var dessverre symptomatisk for en forestilling hvis produkson var temmelig uprofesjonell. Fra det første produksjonsmøtet følte jeg at Jakhellen Constant og meg selv var forlatt til alt ansvar for den sceniske produksjonen, og møtte lite forståelse i.f.t. de krav en forestilling med over 40 aktører krever. Vi manglet sågar en inspisient. Til tross for dette gikk

10 vi løpet ut, og fikk satt sammen en severdig forestilling uten én prøve med samlet ensemble før premieren. Moving Arts dansere og Nesheims fleksibilitet ble mye av nøkkelen til dette. Byen vårres midt i musikken er en riktig god idé, men hvis Bodø kulturhus ønsker å bli et seriøst produksjonshus har de mye å lære. Jeg brukte over 80 timer på dette prosjektet det meste av det overtid. Prosjekter under utvikling i Bodø: expressoteateret: 48 timer instruksjon til nå 57 timer planlegging til nå Premiere 6. juni expressoteateret er et amatørteaterlag for voksne i Bodø, som fokuserer på klassiske teatertekster. De kontaktet meg på våren og ønsket forslag til en tekst de kunne kaste seg over høsten De hadde tidligere arbeidet med Ibsens Når vi døde våkner, og hadde slitt en del med å forstå hans symbolisme. Jeg møtte dem derfor med flere forslag til klare, og mer naturalistiske tekster, som vi enkelt workshoppet i løpet av en kveld. De endte med å velge Anton Tjekhovs Onkel Vanja. Siden i høst har jeg så jobbet med expressoteaterets oppsetning av Vanja, noe som har blitt en av de største satsningene i 08/09-sesongen. I dette arbeidet viderefører jeg filosofien fra F.R.U.K.T.-seminarene det å forenkle Hagen og Stanislakijs lære for amatører. Jeg ønsker at aktørene skal forstå teksten til fulle, og evne å bruke sitt eget indre liv i prosessen med å levenliggjøre den. Dette er et ambisiøst eksperiment, og jeg føler meg frem hele tiden. Siden i høst har vi knapt nok jobbet med konkrete scener, men lagt ned mye tid i teksttolkning og øvelser. Når vi nå setter i gang med de faktiske prøvene, håper jeg aktørene stiller sterkere, og viser en større forståelse for oppgaven de har satt seg. Knapt noe naturalisme er mer vrien enn Tjekhovs fire store. Pensjonistrevyen Premiere 23. april Etter min opplevelse av Pensjonistrevyens materiale for et års tid siden, har jeg nå planlagt å kurse dem litt i prosessorientert skrivning. Jeg vil gi dem mulighet til å bedre strukturere sin komikk, og gi dem noen brukbare revyteknikker. Noe instruksjon ser jeg også for meg utover våren.

11 Fridhjov Andersen 4 timer planlegging til nå Premiere 20. april Den Kulturelle Skolesekken i Bodø og Alice Sivertsen har i samarbeid med Bjørn Andor Drage og Michael Rønneberg planlagt å lage en original barneforestilling om Fridhjov Andersens liv og virke. Målet er å skape bevisstgjøring hos barn i.f.t. hans musikk, på lik linje med Grieg. Produktet vil bli en times forestilling som skal vises for barneskoletrinnene i Bodø. Tekst skal forfattes av Arne Marthinsen, og fremføres av Christian Winther, akkompagnert av et ensemble ledet av Michael Rønneberg. Selv har jeg regien.

12 Gildeskål: Fullførte produksjoner: Aillt tell Inndyr: 10 aktører 15,5 timers instruksjon 6 timer reise 2 forestillinger 350 publikummere Revylaget U/L Inndyr hadde satt sammen forestillingen Aillt tell Inndyr en revy som i stor grad dreide seg om sentraliseringsproblematikk i Gildeskål kommune. Gjennom de avsluttende prøvene kom jeg inn og strammet inn forestillingen. Dette dreide seg for det meste om å hjelpe aktørene med klarhet og økonomi på scenen, samt en del timing ol. Siden jeg kom inn så sent i prosessen ville jeg ikke røre materialet de hadde laget, men jeg fjernet faktisk et nummer fra forestillingen. Dette mobbet en enkeltperson på grunnlag av hans merkelige utseende, og jeg fant det verken morsomt eller passende.

13 Jeg overvar ikke selve forestillingen, men leste i pressen at den ble godt mottatt. I høst kjører jeg et skrivekurs for U/L Inndyr. Sandhornøy skole Charles Dickens En julefortelling 39 aktører 40 timer planlegging 90 timer instruksjon 46 timer reise 1 forestilling 140 publikummere Sandhornøy skole ønsket å sette opp en juleforestilling i desember, og dette ble en av de store prioritetene høsten Skolen ville i utgangspunktet gjøre ferdig dramatisert materiale, spesifikt tilrettelagt skoleproduksjoner. Ambisjonene var meget lave faktisk så lave at jeg vurderte å trekke meg før arbeidet var i gang. Jeg fikk inntrykk av at målet med det hele var å få ungene opp på en scene, så mor og bestemor kunne få tatt noen bilder av avkommet. En nissefortelling med striesekker til kostymer, over-header som lyskastere, og musikk fra en CD-spiller lå i tankene til dette kulturelle innslaget. Motivasjonen for å i det hele tatt lage en forestilling var temmelig uklar. Jeg stilte spørsmål ved behovet for profesjonell instruktør om dette var nivået en ønsket. Etter noe veiledning i hvordan en best kan legge opp en skoleforestilling, og på den måten få maksimalt utbytte for både lærere og elever, begynte skolen å legge et noe mer fornuftig løp. En versjon av Charles Dickens En julefortelling ble plukket ut av det ferdig tilrettelagte materialet skolen hadde funnet. Stykket var ikke særlig godt skrevet, og i ettertid ser jeg at jeg

14 nok skulle ha skrevet det om mer enn det jeg gjorde. Til tross for dette er Dickens univers uansett fylt med så fargerike karakterer at vi fant mye å spille på. Etter ambisjonsnivået ble hevet, samlet skolen seg virkelig om arbeidet, og lærere som elever tok ansvar for å få til et godt sluttprodukt. Lærerne ble organisert i et produksjonsteam som dekket alt i fra produsenttil inspisientansvar. Casting ble også foretatt av lærerne, og her gjorde de et praktarbeid. Vi kjørte prøver to ganger i uken, og elevene var alltid godt forberedt av lærerne. De var konsentrerte, tålmodige og interesserte et resultat av å bli tatt på alvor. Sandhornøy skole har kun 39 elever, og det var flott å se måten de eldre tok ansvar for de minste på. Det er også verdt å nevne en av de virkelige solskinnshistoriene fra denne udelt positive produksjonen. Eleven som skulle spille Jacob Marleys spøkelse var en liten og sjenert gutt som aldri gjorde mye av seg, eller hadde mange venner. Han viste seg tidlig å være ett av de største barnetalentene jeg noen gang har sett, noe alle etter hvert ble klare over. Hans popularitet og selvtillit økte betraktelig som en følge av hans prestasjoner på scenen, og det var utrolig å se hvordan han lyste opp i rampelyset. Jeg har allerede invitert ham med på et nytt prosjekt i I likhet med Trollfjell her nord (se ovenfor) la vi heller ikke her noe i mellom i.f.t. kjærlighetshistorien eller skumle elementer. Vi fikk en del gråtende småsøsken når det ble som skumlest, men dette var noe elevene syntes var ekstra gøy etter forestillingen. Sandhornøy skole har kommet langt i forståelsen av både motivasjon for, og utførelse av skoleproduksjoner. Jeg håper de tar vare det momentumet denne forestillingen har gitt dem, og snart setter i gang på ny. Prosjekter under utvikling i Gildeskål: U/L Håpet Inndyr 10 deltakere 12 timer planlegging til nå 17 timer instruksjon til nå 13,5 timer reise til nå Premieredato ikke satt Revylaget U/L Inndyr planlegger forestilling til våren, og jeg kjører derfor et skrivekurs med dem jevnlig. Vi ser på prosessorientert skriving, og det å fokusere relevant materiale i en komisk struktur. Nygårdsjøen Skole Nygårdsjøen skole planlegger en jubileumsproduksjon høsten I den forbindelse hjelper Jeg hjelper jeg skolen med skriveprosessen, samt å legge opp en fornuftig produksjonsstruktur.

15 Meløy: Fullførte produksjoner: Spildra i 100: 180 aktører 119 timer instruksjon 60 timer planlegging 48 timer reise 2 forestillinger 600 publikummere Høsten 2007 ønsket Spildra skole i Meløy å utvikle og fremføre en forestilling som feiret skolens hundreårsjubileum. Denne forestillingen skulle ta opp i seg skolens historie, og involvere alle elvene ved skolen. Jeg anslo prosjektet som altfor ambisiøst til å få til på et par måneder før jul, så jeg ble enig med skolen om å utsette premiere til mars Vi begynte imidlertid å utvikle stykket med en gang. Sammen med skolens lærere fikk vi samlet en rekke hendelser og fakta fra skolens historie og jobbet disse frem til konkrete scener eller situasjoner vi ønsket å ha med i forestillingen. Vi la også planer for hvilke aldersgrupper som passet best i hver situasjon (ofte blandete). Jeg tok så disse scenene og tilrettela dem for scenen gjennom et originalt manus. I dette diktet jeg også en rammefortelling her sitert fra forestillingens program: Kristian, Bjørn-Thomas, Heidi, og Maja har alle laget bråk i timen. Som en lærepenge sender frøken dem opp på loftet for å finne en bunke gamle sangbøker hun vil bruke i klassen. Der

16 oppe i mørket kommer barna over et gammel speil, som plutselig viser seg å være magisk! Det kan nemlig ta deg med til en annen tid, men akkurat når kan en ikke bestemme selv. Har du først gått igjennom det, er det slettes ikke sikkert du bare kan gå rett tilbake igjen. På leting etter veien hjem igjen og sitt eget 2008 hopper våre helter inn og ut av speilet, og blir tilfeldig kastet rundt i fra tiår til tiår. På veien får de oppleve Spildra skole som den har vært på mange forskjellige steder i historien. I gjennom forestillingen ønsket jeg noen karakterer som kunne få oppleve denne tidsreisen på nært hold, og på den måten få dra personlig lærdom av det de så. Dette ville hjelpe på å understreke forestillingens budskap til unge i publikum. Det var en utfordring å bruke denne tilgangen uten å virke belærende, og derfor ble selvsagt mye av forestillingen skrevet på elevenes egne premisser og språk. Produksjonen av Spildra i hundre krevde et voldsomt apparat, men allikevel ble dette prosjektet kanskje det som ble gjennomført mest knirkefritt i Foruten dyktige og motiverte aktører, var hovedgrunnen til dette at skolen selv forsto verdien av å bruke prosjektet som en samlende faktor for alle lærere og elver, at de brukte det i undervisningen, at alle lærerne engasjerte seg, og ikke minst at skolen evnet å kjøre et organisasjonsapparat på høyde med et institusjonsteater. Da Spildra skole pitchet sin idé til meg, tok jeg raskt en gjennomgang med dem om det vell av oppgaver et slikt prosjekt ville kreve. Dette virket først båe skremmende og uoverkommelig på kollegiatet, men vi opprettet raskt en operasjonsstruktur som spredte oppgaver og ansvar på en fornuftig måte, og ikke minst sørget for en velfungerende kommunikasjonsstruktur. Jeg produserte ikke selv denne forestillingen, men coachet alle ledd i produksjonen. Med et show som til tider skulle ha 160 aktører på scenen på en og samme tid, må jeg si at det nok var inspisientene som fungerte aller best. De kjørte et stramt opplegg, og hadde full oversikt til enhver tid. Alt i alt vil jeg si at Spildra fungerte vel så godt som noe institusjonsteater jeg har opplevd, og deres fokus, holdninger og politikk i forhold til Spildra i hundre burde stå som skoleeksemplet på hvordan man gjennomfører en stor skoleproduksjon. Vi fylte Ørneshallen to ganger i mars, og skolen tok stolt i mot strålende omtale i pressen.

17 Kongebesøket i Meløy: 30 timer instruksjon 11,5 timer planlegging 8 timer reise 160 deltagere 1 forestilling 500 publikummere I juni tok Meløy kommune i mot kongen og dronningen, og på bakgrunn av Spildra i hundres suksess, ønsket man å presentere utdrag fra forestillingen som hovedattraksjonen på Ørnes. Forestillingen skulle imidlertid foregå utendørs denne gang, og med en helt annen sceneløsning enn sist. Jeg valgte ut fire scener fra den originale forestillingen og tilrettela dem så for det nye formatet, og begynte å øve dem inn med aktørene. Igjen gjorde skolen en strålende jobb med å holde så mange elver organisert nå også utendørs! Vi fikk en flott fremføring for majestetene, ordføreren, vel 500 fremmøtte og en horde av den norske ukepressen.

18 Prosjekter under utvikling i Meløy: Neverdal Skole Premiere ikke satt Neverdal skole skal åpne en flerbrukshall høsten Jeg vil hjelpe dem med å legge opp skriveprosessen, og å planlegge produksjonen i seg selv. Denne produksjonen kan det godt være jeg instruerer selv. Kurs for Lag og foreninger Etter ønske fra Meløy kommune forbereder jeg diverse kursvirksomhet for lokale lag og foreninger som planlegger forestillinger bl.a. Ørnes blandakor. Konsulentvirksomhet og mindre prosjekter: Grønåsen skoles jubileum: 4 timer planlegging Jeg var tidlig inne i Grønåsen skoles planlegging av jubileumsoppsetning. Dette dreide seg om å sette opp en fornuftig produksjonsplan, lage en organisasjonsstruktur, og etablere teknikker for utvikling av innhold, samt formgivning til forestillingen. Sondre Justad Grease på TV-Norge 6 timer planlegging 6 timer instruksjon Jeg kom i kontakt med Sondre Justad da han spilte rollen som Claude i Bodø videregåendes produksjon av Hair i februar Han er et lokalt talent med høye personlige ambisjoner, og planlegger å søke flere utdanningsinstitusjoner om en skuespillerutdanning etter endt videregående. I juni i år kontaktet han meg for hjelp i forhold til en audition han skulle ha for et reality-tv-konsept hos TV-Norge. Igjennom en langvarig auditionprosess skulle de i programmet Grease plukke ut et par aktører til å spille hovedrollene i en storstilt produksjon av musikalen i Oslo spektrum. Jeg lot Justad bruke en monolog jeg selv har oversatt fra Jim Cartwrights Road, som jeg instruerte ham i, samt gi ham pointere i sine sang-, og dansenummer. Han ble så plukket ut til å være med som deltaker i programmet, og var med i noen sendinger før han ble stemt ut slik de gjør det i reality-tv. Workshop med Chris Johnston mars I mars dro jeg på gamle kontakter og fikk den britiske regissøren og teaterteoretikeren, Chris Johnston, til å komme til Bodø for å holde en tre-dagers workshop med alle instruktørene i SIN. Johnston arbeider mye proseduralt teater, ofte i en såkalt community context, og hans kunnskaper er derfor temmelig relevate for SINs arbeidsområder. Det ble noen givende dager

19 for alle involverte, og vi bestemte oss for å gjøre en oppfølger i august. Denne gangen ville vi reise over til London, og arbiede sammen med Johnston i hans eget miljø. Workshop med Chris Johnston august I august fulgte vi opp vinterens workshop med Chris Johnston, og alle utenom én av instruktørene, reiste til London for å arbeide sammen med ham i en uke. På den tiden fikk vi fullført vår innføring i hans grunnmodell for proseduralt teater, hvis materiale tar utgangspunkt i gruppen selv. Mens vi var i London hadde vi også et møte med The Arts Council of England det statlige organet som distribuerer lotterimidler til knust i England, og derfor er toneangivende for mye av engelsk teaterliv på grasrotplan. Vi delte SIN-modellen til oppmerksomme ører, og fikk samtidig interessant informasjon tilbake. Johnston deltok også på møtet, og gjennom ham ble det etter hvert dannet et grunnlag for å prøve et SIN-lignende pilotprosjekt i et engelsk fylke (county). Nordland fylkeskommune: 50% stilling ved Hamsunsenteret Planlegging 153 timer Reise 8 timer Jeg ble involvert i utviklingen av Hamsunsenterets grunnbok temmelig umiddelbart etter at jeg kom opp til Nordland. Dette samarbeidet utviklet seg så videre til det punkt at jeg tiltrådte som ansatt interaksjonsdesigner for utviklingen av senterets utstilling. Av ulike årsaker er altså dette samarbeidet nå avsluttet, og jeg fortsetter i SIN som normalt. Planlagte prosjekter i Nordland fylkeskommune: Seminar i skolen I samarbeid med Tor-Ove Karlsen planlegger jeg å tilby et seminar om produksjon av skoleforestillinger til flere skoler i Indre- og Ytre Salten. Vi er i ferd med å utarbeide en struktur på dette, og håper på å komme ut til skolene i løpet av høsten 2009.