Oppsummering av innkomne innspill til planprogram / planoppstart

Transkript

1 Oppsummering av innkomne innspill til planprogram / planoppstart Utsendelse av varsel om planpram Varsel om planprogram ble sendt ut til berørte naboer/interessenter og offentlig forvaltning. Totalt over 80 henvendelser hvor av 65 til personer eller eiere med nabointeresser. Om innspillene Det er totalt med eldre- og nye innspill til plan- og planprogram, kommet inn 7 høringssvar/innspill. 5 av innspillene kommer ifra offentlige etater og de øvrige 2 fra privatpersoner. Disse er: Fylkesmannen i Østfold, NVE, Politiet, Statens vegvesen og Østfold fylkeskommune. Christensen/Bjørnstad og Pål Sandnes. De innkomne uttalelser er oppsummert og kommentert nedenfor, og ellers vedlagt i sin helhet i vedlegg 2. Innspill ifra offentlige etater med forslagsstillers kommentar: Fylkesmannen i Østfold datert Fylkesmannen (Fm) omtaler i deres høringssvar om fylkesmannens rolle. Deretter gir han innspill til planprogrammet og dernest omtaler han tema og føringer som generelt er viktige i planarbeid. Fm sier at det er krav om konsekvensutredning av planen etter forskrift om konsekvensvurdering pga manglende/mangelfull konsekvensvurdering ifm kommuneplanarbeidet samt endring / avvik i opprinnelig planformål. Endring i planformål til også å omfatte tjenesteyting og kontor mener de er vesentlig. Fylkesmannens henstilling om gjenbruk av jordmasser vil bli ivaretatt. Da innspillene fra fylkesmannen og fylkeskommunen har mye likt, vises det her til forslagsstillers kommentarer under Østfold fylkeskommune. "Vi har i flere saker pekt på at Grålumområdet utvikles til et område med høy arbeidsplasstetthet som ikke er avhengig av nærhet til E6, og som vanskeliggjør en ønsket etablering i Sarpsborg sentrum." Fylkesmannen sier derfor at: "det kan være aktuelt å videreføre innsigelse til en videreføring av bilbasert etablering av kontor og 1

2 servicenæringer i områder som er avsatt til annen næringsvirksomhet. Fylkesmannen kan altså komme til å reise innsigelse dersom planen tilrettelegger for en økning av arbeidsplasser innenfor næringer som bør ligge nær bysentrum og innenfor avstand til kollektivknutepunkt med flere kollektivtransportmidler. Fylkesmannen henstiller videre om å bruke jord som fjernes til å opparbeide nye områder. Fm har ellers ikke merknader til planprogrammet, og generelt om tema som er viktig å ivareta i planleggingen nevnes: ivaretakelse av dyrkingsjord, barn og unge, medvirkning og levekår, estetikk, universell utforming, naturmangfold, samfunnssikkerhet og klimatilpasning, støy, luftkvalitet, grunnforurensing, klimaregnskap og energi mv. Fm sier til slutt at de vil se på situasjonen igjen når planen foreligger og da vurdere om de nasjonale- og regionale hensynene er fulgt opp. NVE Norges Vassdrags- og Elekstrisitetsvesen, e-post datert NVE viser til oversendelse i forbindelse med planoppstart i 2016, og informerer om at halve planområdet befinner seg på marine strandavsetninger. Tiltakshaver må derfor bør ha fokus på grunnforholdene og at grunnen er stabil eller lar seg stabilisere. Det er foretatt geoteknisk undersøkelse og arealutnyttelsen vil skje i samsvar med de rådene som er gitt. Reguleringsplanen viser til hvilke vurderinger som er gjort, og hvordan dette er tatt hensyn til. Politiet, brev datert Politiet viser til at de arbeider forebyggende og kunnskapsbasert, og de ber i den sammenheng om kriminalitetsforebyggende tiltak blir tatt med som et vurderingstema i planbeskrivelsen, jamfør plan- og bygningslovens 3-1f. De viser da til at industriområder er utsatt for lite sosial kontroll, noe som kan fremme tyveri og skadeverk. De ønsker derfor at man i planen legger føringer for innsyn og større grad av sosial kontroll samtidig som man i størst mulig grad hindrer barn i å ferdes i industriområdet. Politiet minner til slutt om at de Politiets innspill er tatt til etterretning og vurdert i planarbeidet. 2

3 kan være behjelpelige med å besvare spørsmål og gi råd & veiledning. Statens vegvesen, brev datert Statens vegvesen informerer om deres rolle i planarbeidet og har forslag til rettelser i planprogrammet. Sv viser til at det er en målsetning om å bedre forholdene for syklende og få til et sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i byer og tettsteder. Sv forutsetter derfor at gang- og sykkelsti ivaretas, og at planen legger til rette for bruk av sykkel. Ref. kommuneplanens bestemmelse 4. om parkering. Likeså er det en målsetning om bedre forholdene for gangtrafikk, bl.a. ved å bedre tilkomster, snarveier osv. som supplement til nettet av gangveier. Sv omtaler videre hensynet til universell utforming, betydning av luftkvalitet og parkeringsreduserende tiltak, hensynet til kollektivtrafikk og støy. De kommer videre med råd for utforming av plan og inntak av bestemmelser. Ikke minst at planen bør ha byggegrense mot offentlig vei som også angis i plankartet, og minner om at faste parkeringsplasser og internveier rammes av bestemmelsene om byggegrense. Sv sier også at det bør gjennomføres en trafikkanalyse for å utrede trafikale konsekvenser med tanke på dimensjonering og valg av løsninger. Gang- og sykkelstien er lagt om, men veien har fått en naturlig plassering og en tilpasset kurvatur. Forholdene for syklende er derfor ivaretatt i planen. Vedr. gangtrafikk så tilrettelegger planen for at folk kan passere nord- og syd forbi næringsområdet. Det er også slik at det kort vei fra adkomstvei til gang- og sykkelvei. Men det er ikke tilrettelagt for gangtrafikk gjennom området eller på tvers av området. Dette er heller ikke forsvarlig verken av hensyn til de som skal ha sin virksomhet der og heller ikke anbefalt. Det vises da bl.a. til politiets innspill til planarbeidet. Transportmessig ligger det til rette for bruk av kollektivtilbud, og det vil være kort vei fra jobb over adkomstvei og til gang- og sykkelvei / busstopp. Dette med luftforurensing og støy styres av nasjonale retningslinjer og gitte tillatelser til virksomhet etter forurensningsloven. Vi har ut over dette hatt en kommunikasjon mot Sv underveis i prosessen. Det er var enighet om at aktuelle grensesnitt imot veg og forholdet til trafikksikkerhet må være avklart med Sv før planforslaget ble fremmet for vedtak i kommunen om utlegging til offentlig ettersyn. Dette var imidlertid vanskelig da Sv sine byggegrensekrav ble så strenge at det ville gå strengt ut over utnyttelsesgraden. Byggegrensen som er satt i planen er derfor kun avklart med kommunen. Østfold fylkeskommune, brev datert Østfold fylkeskommune (Øfk) refererer i deres brev datert den til tidligere innspill til planarbeidet, og viser til planlagt formålsbruk: 1) Industriformål som nevnt i kommuneplanen og Hensynet til beboerne og visuelle kvaliteter mv., er særskilt omtalt i planprogrammet og vurdert i KU til reguleringsplan. Vedr. utvidet planformål til også omfatte privat- og offentlig tjenesteyting samt kontor så har tiltakshaver et ønske om at disse formålene skal 3

4 2) Industri med ønsket tilleggsformål privat-offentlig tjenesteyting og kontor. Øfk sier at 2) kan aksepteres for utredning, men Øfk anbefaler at planarbeidet forholder seg til overordnet plan og at området forbeholdes industriformål. Øfk tar opp at visuelle konsekvenser for boliger sør for Bjørnstadmyra bør medtas i KU-vurderingen. Jamfør kravet i kommuneplanens arealdel om at boligområde må hensyntas. innbefattes i planen. Det menes også forsvarlig, og etterkommer også i stor grad målsetningene ut ifra overordnet planverk. En mener også at om tilleggsformålene godkjennes for Bjørnstad Næringspark så vil det i verken utfordre målsetningen eller konkurrere om de funksjoner som naturlig kan legges til sentrumsområder. Formålene som ønskes lagt til området er: Formål 1340 Industri Definisjon (Bokmålsordboka) for industri er: næringsvirksomhet som består i å bearbeide råstoff, særlig om fabrikkframstilling av varer. Kilde: bokmålsordboka. Formålet kan omfatte annen næring (1390) dersom dette er nærmere angitt. Formål 1350 Lager Bokmålsordboka definerer lager som: opplagssted for varer, avling og lignende Formål 1300 Næringsbebyggelse Formålet omfatter industri-, håndverks- og lagervirksomhet. (Omfatter ikke forretning/handel og tjenesteyting). Formål 1160 Offentlig eller privat tjenesteyting Formålet kan bl,a, omfatte konsulentvirksomhet, allmennyttig formål og lege- og behandlingstjenester. Formål 1310 Kontor Definisjon (Bokmålsordboka): Et lokale for administrasjon, bokføring og planlegging i en bedrift / lokale for tjenesteytende virksomhet, avdeling i en institusjon eller arbeidsrom for person som har vesentlig skrive- eller regnearbeid. Formålet kontor forbindes gjerne med administrasjon, og man bruker formålet tjenesteyting når det er tale om mer typisk kunderettet produksjon, (Tjenesteyting avstedkommer gjerne mer trafikk til og fra virksomheten enn det som normalt gjelder for kontor). Formål 1800 anleggsformål Kombinert bebyggelse- og (Med grunnlag i denne koden kan man etablere andre kombinasjoner enn de som er angitt. Om ønskelig så kan kombinasjonene utdypes i bestemmelse). 4

5 Situasjon Området er i kommuneplanen lagt ut til reguleringsformålet industri, og er som formål i utgangspunktet veldig snevert. Å etablere et område ensidig for industri på Bjørnstad, kan av flere grunner være problematisk og vanskelig å selge. Industrivirksomhet krever ofte store arealer som ligger for seg selv. Dette for å gi muligheter for videre utvikling og unngå interessekonflikter. Rene industrivirksomheter er også mer sjeldne, og på Bjørnstad er det restriksjoner på at støyende virksomhet ikke kan etableres da området ligger nær boligbebyggelse og annen virksomhet. Området er dessuten lite, og dette vil sammen med de begrensningene som gjelder i området, være et hinder for å få til en rask etablering av rene industrivirksomheter. Med dette som bakteppe så vil det om det ikke er en finansielt sterk utbygger, bli begrenset vilje/evne til å opparbeide området raskt. Det gjør det hele også vanskeligere, for er ikke området ferdig opparbeidet og klart for igangsetting, er det også større sjanse for at en potensiell kjøper heller velger å etablere seg et annet sted. Kanskje utenfor kommunen og ikke i Østfold. Det er derfor her ønskelig at industriformålet angis til også å omfatte annen næring (formål 1390) for næringsbebyggelse. Det vil gjøre at området blir mer aktuelt for flere. Et utvidet formål er også naturlig ut i fra at en virksomhet gjerne utvider- og utvikler seg over tid. Og da må reguleringsplanen være fleksibel for å unngå dispensasjoner og samtidig beholde virksomheten lokalt om forholdene ellers ikke er til hinder for å bli værende på Bjørnstad. Å ha et rikt tilbud av fleksible næringstomter er viktig. Det øker sjansen til at etablert virksomhet fortsatt blir i området, og de som arbeider der vil da beholde sine jobber og slippe omstendelige jobbreiser til annet arbeidsmarked. Dette er også i samsvar med målsetningene i overordnet planverk for området. Bjørnstadområdet ligger: 1 km ifra Kaldnes vg. skole, 2 km ifra Østfold sykehus. Østfolds største arbeidsplass (3000 arbeidsplasser 2015), 4 km i luftlinje ifra bysentrum (Sarpsborg kirke), 12 km. ifra Fredrikstad sentrum, 16 km ifra Rygge. Dette gjør at Bjørnstad på alle måter ligger sentralt. Det ligger innenfor sykkelavstand for et stort 5

6 arbeidsmarked og i kort transportavstand til by, markeder og virksomheter. Mellom Sarpsborg til Grålum, forbi Bjørnstad og til Kalnes så er det flere bussavganger daglig i regi av Østfold kollektivtrafikk og Timeekspressen. I tillegg så har Østfold fylkeskommune etablert et Flexxtilbud for reise med kollektivtrafikk til busspriser. Kollektivtilbudet er ellers under stadig bedring og tilpasses behovet ettersom markedet endrer seg. Når det så gjelder transportbehovet og valg av transportmåte så vil det være avhengig av faktorer som tilrettelegging for bruk av offentlig transport og arbeiderens livssituasjon, bosted og økonomi mv. Transport vil ellers endres radikalt i framtida og med de avstander- og den situasjon som her gjelder, er det lite relevant å tenke på at et næringsområde med flere formål vil bli i vesentlig konflikt for en god sentrumsutvikling. Likeledes at utviklingen vil bli vesentlig imot de Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Området er lite, og de som vil etablere seg på Bjørnstad vil uansett neppe etablere seg i sentrum av hensyn til tilgjengelighet for leverandører og hensynet til sitt marked. Og avstanden ifra sentrum og til Bjørnstad vil uansett være kort og området ligge langs med gang- og sykkelsti, riksvei, E6 og linje for kollektivtrafikk. Det vil derfor være formålstjenlig å utvide formålene i næringsområdet på Bjørnstad nå. Ikke minst i forhold til de nærliggende områder og virksomheter som i seg selv vil stimulere til utvikling og vekst. Bjørnstadmyra og tilliggende næringsområder må dessuten i denne sammenheng ses på som et heleog også likebehandles i forhold til reguleringsformål. Vi kan derfor ikke se at å endre formålet ifra industri til også å omfatte: 1. Næringsbebyggelse (formål 1390 for: industri, håndverks- og lagervirksomhet) samt 2. Tjenesteyting (konsulentvirksomhet og behandlingstjenester), vil stride imot nasjonale retningslinjer for areal- og transport eller bidra til å hindre en ønsket byutvikling. Tvert imot så vil det være hensiktsmessig å tilrettelegge for en plan med flere formål. Det gir fleksibilitet og dermed muligheter til å etablere seg i et sentralt område for leveranse av varer og tjenester til et nærliggende- og mangfoldig næringsliv. Bjørnstad næringspark vil da også 6

7 sidestilles med den øvrige næringsbebyggelsen i området. Og vil da i større grad kunne supplere- og bidra positivt til vekst- og utvikling i området totalt sett. Innspill ifra private med forslagsstillers kommentar: Christensen og Bjørnstad, e-post datert Deres innspill ble avgitt i forbindelse med oppstart av reguleringsplan i Christensen og Bjørnstad har spørsmål i forhold størrelse av grønn buffersone mot bebyggelsen, hva denne bufffersona vekstmessig vil bestå av og bygd opp. Videre har de et spørsmål om veiatkomst til deres eiendom. Størrelse og bredde på en grønn buffersone samt veiadkomst er vist i plankart. Når det ellers gjelder vegetasjon så er det ikke satt krav til vegetasjon eller sammensetning. Bare at den bør være stedegen. For optimal støyskjerming så bør artssammensetningen være en tjenlig blanding av vintergrønne og bladfellende arter i busk- og tresjikt. Pål Sandnes e-post datert Sandenes sitt innspill ble avgitt i forbindelse med oppstart av reguleringsplan i 2016, og gir uttrykk for noen synspunkter han håper kan bli vurdert nærmere i det forestående planarbeidet. Sandnes gir råd om hvordan trafikken bør organiseres i området, og om det skal etableres ekspress sykkelvei mellom Grålum og Kalnessykehuset, bør det avsettes plass for denne på sørsiden av Kalnesveien. Han mener at områdene bør organiseres på skikkelig måte spesielt i forhold til parkering og at det bør stilles krav om at all parkering skal skje i egne hus eller kjellere. Videre at denne reguleringsplanen for Bjørnstadmyra må sees i sammenheng med øvrig næringsarealer i området. At det må tas tilstrekkelig hensyn til boligene, og at næringsbebyggelsen bør øke i høyde sydover mot Kalnesveien. Det nevnes her flere forhold som ligger utenfor regulantens myndighetsområde. Men aktuelle problemstillinger som sykkelvei, at Bjørnstadmyra bør ses i sammenheng med den øvrige næringsbebyggelsen i området og at boligbebyggelsen må hensyntas, er problemstillinger som er hensyntatt i planarbeidet. 7