STRATEGIPLAN FOR NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER I DRAMMEN KOMMUNE.

Transkript

1 STRATEGIPLAN FOR NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER I DRAMMEN KOMMUNE. -Sammendrag av høringsuttalelser. -Administrasjonens kommentar. sist revidert VEDLEGG 3 1.Fjellsveien og Ingvaldsåsen velforeninger. Det påpekes at det må settes fokus på: 1. Bedret tilgjengelighet fra Skoger inn mot Hellashytta. 2. Utvikle turveinettet i området Søndre Fjell platå - Skoger kirke Mælen inn mot Hellashytta. Velforeningen har allerede påbegynt arbeidet med turveinettet og ønsker Drammen k. som en samarbeidspartner. Kommentar: Drammen k. har samarbeidet med lokale om utviklilng av dette turveinettet. En videreføring av dette samarbeidet bringes inn som utfordringer i strategiplanen. 2.Naturvernforbundet i Drammen. Savner oversikt over planer og dokumenter som gir føringer for dette planarbeidet. Eks. "Viktige naturområder i D.k." "Plante- og dyrelivet i D.k." Det pågår fortiden registreringer av naturverdier i D.k. Dette arbeidet gir mer kunnskap som kanskje vil endre prioriteringer i LNF-planen og føre til forslag om flere verneområder. Kommentar: Planen suppleres m.h.t. dette. LNF-planen bør være klarere i sin holdning til bruken av dispensasjon i hyttesaker. Kommentar: En er av den oppfatning at planen gir en klar holdning til hvilke områder det skal utøves det strengeste vern, hvor det er uaktuellt å gi dispensasjoner, og i hvilke tilfelle hvor dispensasjoner kan vurderes. Man vurderer det som ikke hensiktsmessig å presisere dette videre. Verneplan for Bragernesåsen-Hamborgstrøm bør gis høyeste prioritet. I dette arbeidet er detaljerte skjøtselsplaner viktige. Kommentar: Arbeidet med verneplan for området er allerede påbegynt. For område 7, Strømsåsen, Haukås mot Skoger. Her synes offentlig eie som det eneste alternativ for en sikring og utvikling av et så sentralt område. Kommentar: Planen justeres slik at grunnerverv beskrives som prioritert. Område 9, ved Stegla, bør sikres ved reguleringsplan og grunneieravtaler. Parkeringskapasiteten ved Dalen er sikret mulig utvidelse gjennom en vedtatt reguleringsplan. Planen viser også ny adkomstvei. Kommentar: Kinnerud gård ved Stegla eies av Drammen kommune. Skjøtselsplanen for området bidrar til å holde kulturlandskapet i hevd. Det synes ikke påkrevet med en verneplan for området. 3.Erik Grinderud, Stubberudveien 145. Eier av 84/4 Eiendommen 84/4 er innenfor område 8, nord for Stubberudveien. Området ble i september 1989 forespurt regulert til boligformål, 29 boliger. Ønsker at dette området tas med som nytt boligområde.

2 Kommentar: Forespørsel om endret arealbruk vurderes i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. Generelt har man søkt å redusere utbyggingsområder på indre Konnerud. 4.Landfallhytta v/magne Bergland Understreker viktigheten av å rydde opp i "villparkering" og anlegge parkeringsplass på østsiden av Landfalltjern. Det vises til formannskapsvedtak 0032/04. Det bør anlegges mer enn 8 parkeringsplasser nede ved muren. Hvis denne plassen økes kan parkeringen ved Landfallhytta reserveres besøkende til serveringsstedet. Kommentar: Det er foretatt noe utbedring av- og økt parkeringskapasiteten på østsiden av tjernet. Konflikt mellom parkering til hyttene og besøkende til Landfallhytta er av privatrettslig karakter. 5.Hans Tollum, Sophie Amalies vei 6 Området Konnerudkollen: Området som er regulert til kulturvern i forhold til gruvedriften bør justeres til å gjelde de faktiske områder, og ikke som i dag hvor det følger eiendomsgrensene for mine skogområder. Kulturvernområdet har ved misforståelser ført til praktiske problemer for drift av skogbruksområdet. Kommentar: Det er nå avklart at kulturvernet ikke er til hinder for drift og tiltak i forbindelse med drift av skogbruksområdene så lenge de ikke berører anlegg tilknyttet gruvedriften. Åssiden Øvre: Ønsker fremtidige boligområder i området bak Kastanjeveien. Kommentar: Dette området har ved behandling av kommuneplanens arealdel blitt vurdert som boligområde, men ønsket om å bevare bynære friluluftslivsområder konkluderte den gang med vern av området. Drammen nordmark: For 10 års siden ble det påbegynt et arbeid med makeskifte av skogeiendom under Tverråsen. Det er purret på saksgangen i dette arbeidet, og hogst er utelatt p.g.a. fremtidig makeskifte. Om ikke arbeidet med makeskifte blir snarlig utført, vil drift og skjøtsel av denne skogen bli gjenopptatt Grunneiers interesse for makeskifte vil frafalles. Kommentar: Arbeidet med makeskifte følges nå opp. Makeskifte sees i sammenheng med arbeidet med verneplan for del av Drammen nordmark. 6.Drammen sportsfiskere Stiller seg uforstående til at Sølfastøya er utelatt som friluftsområde i strategiplanen. Kommentar: Sølfastøya er vist som friområde(parkområde) i Kommuneplanens arealdel. Strategiplanen omfatter ikke parkområder, kun utmarksområder. 7. "Villmarksopplevelser" v/john Erik Johnsen Kritikk for at Strategiplanen ikke legger tilrette for næringsutvikling av markaområdene. Bruken av marka har endret seg og nye aktiviteter krever profesjonelle tilretteleggere. Vedtak om styrket vern av Kjøsterudjuvet har ikke blitt vurdert i forhold til en evaluering av den aktivitet som har vært utøvet. Virksomheten i området har ikke delvis opphørt, det har tvert imot vært en økning i etterspørselen. Jfr. TV2. Det gis en beskrivelse av den aktivitet som Villmarksopplevelser har utøvet uten at dette har vært i konflikt med vern eller det allmenne friluftsliv. Det gis en omtale av potensiale for utvikling av området i sammenheng med øvrige attraksjoner i Drammensmarka, Spiralen, Landfalltjern osv. Kommentar:Kjøsterudjuvet og randsonen til dette ønskes vernet for aktiviter utover det enkle friluftslivet for å unngå konsentrasjon av bruk og slitasje på sårbare områder. Friluftsloven gjelder for området. Denne sier: -om aktiviteter er av et omfang som medfører slitasje/skade på naturen, da skal det innhentes tillatelse fra grunneier til dette. Arbeidet med å regulere

3 området til naturvernområde er påbegynt. I en slik plan kan det gis detaljerte regler for bruken av området. 8.Drammen Hytteierforening. Positiv til planen. Ønsker en bedre sikring av markagrensa enn dagens virkelighet. Vår erfaring er at nye prosjekter "spiser" seg oppover åssidene. Kommentar: Kommuneplanens arealdel fastlegger markagrensa ved å sette grense mellom byggeområder og LNF-områder. Drammens første gjeldende kommuneplan fra 1991 viser grense mellom byggeområder og marka. Denne markagrensen som ble satt i 1991 har ikke blitt endret av nye byggeområder på Bragernessiden. På Strømsø har kun en mindre utbygging i enden av Tiurveien endret markagrensen. Det bør finnes en løsning for å hindre at hobbygeologer raserer områder i sin jakt på mineralforekomster. Kommentar: Overvåking, vakthold og evt. politanmeldelse er vanskelig å gjennomføre effektivt i utmarka, men er det eneste middelet til å stoppe dette. Det gjøres oppmerksom på at overvåking og anmeldelse kan gjøres av grunneier. Skilting med opplysning om tillatt opptreden i marka bør utføres hvor det skjer leting etter mineraler. Dette omtales i plandokumentet, og skilting/opplysning beskrives som tiltak. Ønsker en smidig holdning til rehabilitering og/eller riving og derpå gjenoppbygging av falleferdige hytter da vi mener at dette er en fornuftig og god forvaltning av marka. Kommentar: Søknad om riving har blitt behandlet som dispensasjonssaker. Denne praksisen må beholdes. All søknad om tilbygg, påbygg, ombygging av hytter må i henhold til plan- og bygningsloven behandles som dispensasjonssaker. 9. Bydelsgruppa Tangen/Åskollen. Plandokumentet har en svært defensiv tilnærming til alle uløste oppgaver i område 5., langs Svelvikveien. Det er på tide at kommunen sikrer gjennomføring av en forsvarlig miljøpolitikk. Langs Svelvikveien slippes kloakken i grunnen eller rett ut i fjorden. Kommentar: I "Vannmiljøstrategi for Drammen" er det vedtatt at Drammen kommune skal bidra til at det etableres forurensningsmessig gode løsninger i området langs Svelvikveien. Ny Svelvikvei må snarest prosjekteres og bygges. Ved dette kan området langs fjorden utvikles, også for bading og friluftsaktiviteter. Kommentar: Dette er i tråd med kommunens målsetting. Statens vegvesen har ansvar for planarbeid og gjennomføring, men har forløpig utsatt oppsart av arbeidet med kommunedelplan for ny Svelvikvei. Det er en utfordring i å tilknytte turveinettet i Røysjømarka med utbyggingsområdene på Knive og Åskollen forøvrig. Kommentar: Dette er omtalt i til planen. Som et ledd i dette arebeidet er arealer til turvei sikret gjennom Kniveutbyggingen. 10.Drammens og Oplands Turistforening Ønsker presisering vedr. motorferdsel, side 13. Kommentar: Dette utføres i planen.

4 Det savnes målsetting om høy tilgjengelighet til marka fra boligområder. Det er viktigere med høy tilgjengelighet enn flere løyper, samt ikke forringe tilgjengeligheten for eksisterende bebyggelse når nye prosjekter gjennomføres. Kommentar: Dette presiseres i planen. Er det Drammen kommune som bestemmer omfang og form for alle som driver skogsdrift? Hvilke retningslinjer/hjemler gjelder for behandling av søknad om skogsbilveier? Kommentar: Det er grunneiers rett til å ta ut virke fra egen skog. Man må ikke søke Drammen kommune om dette. Skog skal forvaltes i henhold til skogloven. Bygging av skogslveier er søknadspliktige og skal godkjennes av Drammen kommune. I området Bragernesåsen-Hamborgstrøm bør spesielle inntakte naturområder beholdes. Kommentar: Dette vurderes og evt. ivaretas gjennom det pågående arbeidet med verneplan for området. Det bør presiseres at dagens restriktive holdning til kjøring i utmarksområdene beholdes. Kommnetar: Dette reguleres av lov om motorisert ferdsel i utmark. Drammen kommunes holdning er i tråd med denne. Dette presiseres i plan. Evt. fremtidig off. grunn etter makeskifte på Tverråsen/Skimtheia bør innlemmes i naturvernområdet. Kommentar: Dette vil bli utført. Planarbeid for verneområdet er påbegynt. Utvidelse av Dalen parkering og bedring av adkomst kan utføres ved gjennomføring av vedtatt reguleringsplan. Kommentar: Tas til etterretning, omtales i planen. Det bør tas med at det der gode sykkelveier på Vestskauen. Det anbefales å skrive at der er få arealbrukskonflikter her. Kommentar: Omtales i planen. 11.Hans Christian Olsen Gnr.9 Bnr.126,293,327,94 Drammen nordmark. Beskriver problemene med den rasering av utmark som skjer ved hobbygeologers jakt etter mineraler. Det har blitt brukt dynamitt, og det har foregått trefelling, forflytting av stein og jordmasser. Det bør settes en stopper for denne ødeleggingen av friluftsområdene i Landfalltjernområdet. Problemene har tidligere vært tatt opp med Drammen kommune. Kommentar: Overvåking, vakthold og evt. politanmeldelse er vanskelig å gjennomføre effektivt i utmarka, men er det eneste middelet til å stoppe dette. Det gjøres oppmerksom på at overvåking og anmeldelse kan gjøres av grunneier. Skilting med opplysning om tillatt opptreden i marka bør utføres hvor det skjer leting etter mineraler. Dette omtales i plandokumentet, og skilting/opplysning beskrives som tiltak. 12. Fylkesmannen i Buskerud -Landbruksavdelingen Positivt med planen, men skogbruksinteressene må ikke ignoreres. Den enkelte skogeier har rett til å forvalte sin eiendom i henhold til lovverket og de hensyn som stilles til andre interesser. Jordloven bør fremheves da denne gjelder i de aktuelle områdene og har klare føringer for f.eks. deling av areal som er av betydning for spredt bebyggelse i LNF-områdene. Det bør også pekes på nasjonale føringer om jordvern. Kommentar: Ovennevnte tydeliggjøres i plan.

5 -Helseavdelingen Ser positivt på planen med den verdi den har for helsefemmende og forebyggende tiltak. Det vises til lov om helsetjenesten i kommunene av Miljøvernavdelingen Strategiplanen er ikke en kommunedelplan. Det er derfor viktig at sentrale deler av planen innarbeides ved neste rullering av kommuneplanen. Kommentar: Dette synliggjøres i plandokumentet. Slutter opp om planen men anbefaler at følgende forhold vurderes og vektlegges nærmere: -Markagrense: Kommunen bør gå noe lenger i arbeidet med å fastlegge en konkret markagrense enn det som er beskrevet i planutkast, Jfr. Stortingsmelding Kommentar: Kommuneplanens arealdel er konkret i sin definisjon av grensen mellom byggeområder og LNF områder. For området Bragernesåsen-Hamborgstrømskogen og for Kjøsterudjuvet vil egne reguleringsplaner gi en enda sterkere markagrense. -Hensyn til vassdragsnære arealer: I kapittel 6 bør rikspolitiske retningslinjer for vernete vassdrag omtales. Vassdragene i Drammen nordmark er vernet gjennom verneplan I. Det anbefales at særlige interesser som knytter seg til vassdragsnære områder vies større oppmerksomhet. Det bør føres en streng dispensasjonspraksis for disse områdene. Dette bør komme tydelig frem. Spesielt for vassdragsnære områder og områder med spesielle miljøverdier er det viktig at allmenne hensyn og interesser blir synliggjort ved vurdering om det foreligger særlige grunner for dispensasjon. Det gjøres oppmerksom på at alle hytteutvidelser i LNF-området må behandles som dispensasjonssaker. Det bes om at kommunen skjerper praksisen på dette området og følger plan- og bygningslovens bestemmelser. Kommentar: Planutkastet bearbeides og det settes fokus på ovennevnte. -Andre forhold. Røysjømarka er utelatt i sammenstillingen for målsetting virkemiddel. Kommentar: Plan justeres og dette medtas. Vassdragsloven er erstattet av lov Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) Her er allmennhetens rett til bading og ferdsel omtalt. Kommentar: Rettes i planutkastet. 13.Skoger Bondelag. Viser til kommuneplanens holdning til vern av dyrket mark og støtter opp om dette. Ønsker å beholde og utvikle Skoger som ei levende bygd med noe utvikling for boområdene. Savner tilrettelegging med gang- sykkelveier, sikker skolevei. Skoger er blitt ei bygd med gjennomfartsårer. Kommuneplanen har ikke en holdning til kommunens rolle og funksjon i lokalsamfunnet. Det bør presiseres skolens rolle som kulturformidler, identitetsskaper og samlingsarena i lokalmiljøet. Kommentar: Uttalelsen synes vesentlig å kommentere kommuneplanen, ikke de forhold det settes fokus på i LNF-planen.