Til Utdanningsdirektoratet GENERELLE OPPLYSNINGER OM OPPSTART AV ST.LAURENTIUS SKOLE, DRAMMEN

Transkript

1 Til Utdanningsdirektoratet Fra: Mathias B. Dannevig, St. Laurentius skole GENERELLE OPPLYSNINGER OM OPPSTART AV ST.LAURENTIUS SKOLE, DRAMMEN Skolestyret for St.Laurentius skole i Drammen vedlegger med dette sin søknad, sammen med mer detaljerte vedlegg, som omhandler oppstart av en ny katolsk grunnskole (klassetrinn 1-7) i Drammen, tidligst undervisningsåret 2013/2014. St.Laurentius menighet omfatter Drammen, Kongsberg, Sigdal, Øvre/Nedre Eiker, Lier, Røyken Hurum, Flesberg, Rollag samt Nore og Uvdal kommuner i Buskerud, samt Sande og Svelvik i Vestfold Fylkeskommune. Vår intensjon er å drive skolen helt i henhold til privatskoleloven, og etter de samme undervisningsplaner, prinsipper og reglementer som godkjent for de øvrige katolske grunnskoler i Norge. Bakgrunn. I norsk historie kan Den katolske kirke fremvise stor samfunnsinnsats i drift av katolske sykehus så vel som katolske skoler. Fra oppstart av St. Sunniva skole i Oslo i 1865 finnes det i dag fire katolske skoler i Norge som alle er godkjente av Utdanningsdirektoratet og med drift i henhold til lovens krav. Dette er St. Pauls skole i Bergen (skal også starte videregående opplæring), St.Eystein skole i Bodø, St. Sunniva i Oslo og St. Franciscus skole i Arendal. Disse skoler drives i samarbeid med de lokale katolske menigheter disse steder, og springer alle ut av menighetenes initiativ for et katolsk skolealternativ. I tillegg til at mange også utenfor menighetene er søkere til skoleplass, har oppstart av katolske skoler historisk en klar sammenheng med at det finnes kirkelig eiendom som kan brukes til undervisningslokaler. St. Laurentius menighet i Drammen besitter moderne, gode lokaler vi tror vil passe for den første tids drift i mindre skala, opp til 40 elever. Men vi har vårt skoleinitiativ først og fremst basert på det store katolske manntallet i menigheten. Menigheten har hatt en formidabel vekst de siste 10 år. Fra ca 1300 medlemmer i 2004 kan menigheten vise til ca medlemmer per Som nærmere omtalt i vårt vedlagte notat om skolens elevgrunnlag, anser vi kundegrunnlaget som enda større enn dette. Grunnen til menighetens vekst er blant annet at man i drammensdistriktet har mange innvandrere fra katolske land. Samtidig har antallet konvertitter fra Den norske kirke hatt en stor økning de siste 10 år. Vi har om lag 50 nasjonaliteter representert i menigheten. Dette kulturelle mangfold er et av kjennetegnene ved katolsk skoledrift. Som representanter for en UNIVERSELL KIRKE står vi også som eksponent for det flerkulturelle, universelle samfunn, men likevel samtidig med en klar integreringsprofil mot det norske samfunn og norske verdier. Utfordringer Det mangler ikke på utfordringer i et skoleprosjekt som dette, selv med et godt kundegrunnlag. For det første er det et poeng at St Laurentius menighet i motsetning til andre katolske skoler som nevnt ikke kan fremvise eierskap til egne lokaler som egner seg til skoledrift i full skala. De lokaler vi har å starte opp i må også først godkjennes for skoledrift av fylkesmannen. v Utdanningsdirektoratet. Vi må i tillegg gå ut på det åpne marked i Drammen for å finne egnede steder til skoledriften etter de første måneder. Slikt fremtidig leieforhold vil vi søke å sikre allerede før skolestart i egne lokaler, slik at skolens kontinuitet sikres. Her er det verd å merke seg at det i Drammen de siste år har vært flere omlegginger ved de offentlige skoler, noe som gjør at det bør finnes lokaler i offentlig eierskap (kommune/fylkeskommune) som kan egne seg til slik utleie.

2 Skolens ledelse har sammen med overhodet for den katolske kirke i Norge, biskop Bernt Eidsvig, høsten 2010 hatt et møte med Drammens ordfører om saken. Det er vel kjent gjennom presseoppslag og i det lokalpolitiske miljø at en katolsk skole planlegges igangsatt i Drammen. I tråd med hva vår profil tilsier, har vi bare møtt gode kommentarer til dette, og uttrykk for at en katolsk skole vil være en berikelse for byen. Vi har likevel av åpenbare (økonomiske) årsaker ikke kunnet binde opp lokaler til skoledrift nå flere år i forveien, så søk etter skolelokaler vil menigheten helt bevisst la utstå inntil vi får klarert vår søknad i Utdanningsdirektoratet. Da har vi et mer konkret prosjekt å vise til for slik aktivitet. Skolens pedagogiske grunnlag. Inntaksregler. Organisasjon Det vises til vedlagte læreplaner, samt våre forsikringer om at kunnskapsløftets opplegg vil bli fulgt. Det er i denne sammenhengen svært viktig for oss å understreke at St Laurentius skole ikke på noe vis vil fremstå som en eksperimentskole. Vi kommer til å følge den undervisningspraksis som finnes ved de øvrige katolske skoler i Norge, men samtidig som vi er bevisst på at det multikulturelle grunnlag som finnes i Drammen nok kan komme til å kreve visse tilpasninger i forhold til undervisning andre steder. Skolens statutter er identisk med de andre godkjente katolske grunnskoler. Skolens inntaksreglement er basert på 100 pct objektive inntakskriterier slik vi vet Utdanningsdirektoratet ønsker. Vi håper og tror at dette likevel i likhet med de øvrige katolske skoler, vil gi skolen et kulturelt mangfold. Slik kulturelt mangfold innenfor en katolsk ramme ser vi på som en berikelse. Skolen er organisert under Oslo Katolske Bispedømme (OKB). Her vil vi være underlagt oppsyn fra den katolske kirkes skolekontor, v. Gjermund Høgh, St Paul skole i Bergen. Det er også Oslo Katolske Bispedømme, ved kirkens overhode, Biskop Bernt Eidsvig, som har utnevnt skolens styre og undertegnede som skolestyrets leder. I pedagogiske spørsmål vil vi likevel alltid etterspørre hvilken praksis som gjøres ved landets øvrige katolske skoler som en guideline for hva vi skal foreta oss. Økonomisk grunnlag for skoledriften Skolen samlet inn sin grunnkapital kr gjennom høst 2010/vår Når søknaden nå er sendt, vil skolekomiteen i menigheten igangsette ny, og mer permanent innsamlingsaksjon St Laurentius skoles venner. Som nærmere omtalt i vårt vedlagte notat om elevgrunnlaget, vil vi søke å samle inn midler og skaffe sponsorer så vel innenfor, som utenfor menigheten. Vi håper å få støttemedlemmer på permanent basis for vår skoledrift. Vi vil søke aktivt i det lokale næringsliv. Her vil vi bygge opp en kapitalbase for skoledriften som kan sikre skolens fremtidige vekst. I likhet med andre private skoler på ideelt/religiøst grunnlag bidrar her katolske skoler til å tilføre økonomiske midler til det norske utdanningssystemet, og ikke å trekke midler ut av systemet i form av utbytter, fortjeneste til eiendomsdrift eller liknende. Det må imidlertid sterkt presiseres at denne aktiviteten, og bevisstheten omkring økonomisk oppbygging, ikke på noe vis er forskuttert i de budsjetter vi fremlegger for skolens drift til Utdanningsdirektoratet. Tvert imot vil vi ta sikte på en beskjeden start med tre klassetrinn, 1-3, hvert trinn med 10 elever basert på offentlig støtte og foreldrebetaling iht. regelverket. Vi mener at vi med slikt moderat nivå for skolens oppstart kan sikre realistiske budsjetter, men likevel en vekstfilosofi fremover basert på hva skolen selv kan produsere av fremtidig elevgrunnlag og økonomisk oppbygging på siden av de budsjetter vi nå setter opp. Når tiden er inne, håper vi her å kunne søke om å utvide skolen til klassetrinn 1-10.

3 Oppstart 2013 er tenkt i menighetens lokaler i Cappelens gate i Drammen, bygget Antall kvadratmeter er ca 400 inkludert kantine og sanitærlokaler. Menigheten har ingen økonomisk interesse av å tjene penger på skoledrift den er et mål i seg selv for oss. Det er derfor beregnet en noe rimeligere husleie, i forhold til hva vi må kalkulere med når skolen flytter ut. Her oppgir eiendomsmeglere at prisen på denne type lokaler kan variere mellom kr 500 og kr 1500 pr år/m2 pluss andel av fellesutgifter, avhengig av standard. Hensikten med menighetens utleie er at den skal få fullt ut dekket de merutgifter skoledriften medfører, rimelig dekningsbidrag for lys og varme, innkjøp av vaktmestertjenester og betydelig mer slitasje på lokalene. Vi tror likevel våre tall i budsjettet representerer en subsidiering av skoledriften fra menigheten de første mnd sammenliknet med hva som kunne oppnås ved annen utleie. Ved leie av eksterne lokaler vet vi ikke nøyaktig hvor mange kvadratmeter vi vil måtte ta inn som leie, det avhenger helt av hva som tilbys oss som mulig skolelokale. Dermed blir det vanskelig å kalkulere en nøyaktig kvadratmeterpris i budsjettet for fullt utbygget skole. Skolen skal drive SFO for sine elever. SFO vil ikke bruke hele skolelokalet verken i menighetens eller eksternt. Det er også mindre tid som går med i lokalene til SFO drift enn for skole. Vi regner ca 130 M2 til SFO, pluss det inngjerdede hageområdet utenfor lokalene. Kostnadene til lys og varme for kirkens lokaler er i dagens drift ca kr pr år. Da er det ikke annen drift i lokalene enn de kirkelige handlinger og menighetens samlinger. Vi tror de budsjetterte tall vil være et rimelig dekningsbidrag for den virksomhet skole og SFO virksomheten representerer i tillegg til dagens drift. Vårt budsjett både for skole og SFO er satt opp på excel-ark med opplysninger om de enkelte poster iht. budsjettmalens detaljkrav, budsjettår, og eget oppsett for budsjetterte årsverk. Vi har i tillegg til budsjettmalen også tatt med poster for pensjonsinnskudd og forsikringer for ansatte, arbeidsgiveravgiftsberegning for dette, samt utgifter og inntekter (kommunal støtte) for den leksehjelp trinn 1-4 har krav på. Selve budsjettnotene er integrert i oppsettet. Vi håper direktoratet vil behandle vår søknad med velvilje, og stiller oss selvfølgelig til disposisjon for spørsmål og ytterligere opplysninger. Med vennlig hilsen Mathias B. Dannevig, skolestyrets leder Sollibakken 7, 3400 Lier Telefon / mbdannevig@gmail.com VEDLEGG: Verdiplakaten St Laurentius Skole

4 VERDIPLAKATEN ST LAURENTIUS SKOLE St Laurentius skole er en katolsk skole som bygger på den tro og livsoppfatning som kommer til uttrykk gjennom Bibelen og Kirkens tradisjon. Skolen skal arbeide i henhold til de bestemmelser som gjelder skolen, så vel etter Den kanoniske lovbok (Universell kirkelov for Den katolske kirke/cic) som norsk lovgivning. (Det vises særlig til henholdsvis CIC Bok III / avsnitt III / kapittel 1, Kanon ) P2N.HTM og Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) For helhetlig forståelse av skolens tilbud, vises særlig til Generell læreplan for katolske skoler i Norge: PRESISERING AV VERDIGRUNNLAGET: Tro og kultur kan forenes Kirken er bevisst på verdien av kunnskap og vitenskap i seg selv. Kunnskaper, ferdigheter, intellektuell metode og sosiale holdninger, hjelper oss å ta plass som aktive medlemmer i det menneskelige samfunn. Opplæringen i katolske skoler tar sikte på en mest mulig solid og bred plattform, for at elevene skal utvikle seg og å påta seg ansvar i verden. Om kunnskap har egenverdi, har den også avgjørende samfunnsmessig betydning. Undervisningens mål er ikke bare å oppnå kunnskap, men også å erverve verdier og arbeide mot sannheten. Kunnskap skal ikke betraktes som et middel til rikdom og suksess, men som et kall til å være ansvarlig og tjene andre." (Dokumentet Den katolske skole Vat. 1977) Kunnskaper gir bidrag til utviklingen av en moden kristendom. Kunnskap er vei til evige sannheter som gradvis oppdages. I den universelle kirkeloven heter det (CIC Kan ) "Lederne av katolske skoler skal, under tilsyn av den stedlige biskop, sørge for at undervisningen samsvarer med de andre skoler i området og har et høyt faglig nivå." Vi lever i fellesskap Mennesket er skapt til frihet og selv å kunne velge (Sirak jfr. 2. Kor 3,17), men vi utfordres også til å komme sammen for å søke det som gavner fellesskapet (Barnabasbrevet 4.10 jfr. Joh 17,21). I katolsk sammenheng er det avgjørende at begge disse aspektene ved mennesket ivaretas: Det enkelte menneskes ukrenkelighet og ansvaret for fellesskapet. Isolert kan begge disse mål karikeres og dessverre er både historien og vår egen tid full av erfaringer av hvordan egoistisk individualisme eller lammende kollektivisme har kjørt samfunn i grøften med umenneskelige forhold som resultat. Fellesskap bygges ikke ovenifra eller gjennom beslutninger, men vokser frem rundt bordet og i de nære relasjoner hvor mennesker møter hverandre i levende virkelighet. En katolsk skole skal derfor være et sted hvor slike møter kan finne sted i en tone av gjensidig respekt mellom alle. En god skole preges av en vennlig og avslappet atmosfære. Skolene skal være fellesskap som fremmer skolens mål, hvor det i de katolske skolenes generelle læreplan heter: Det er del av skolens mål at elevene skal bli talsmenn/kvinner for handlinger som fører til en rettferdig fordeling av ressursene og en hel utvikling av det enkelte menneske. Skolen skal arbeide i samsvar med prinsipper om medbestemmelse og stimulere barna til utvikling av demokratiske holdninger og respekt for kulturelt mangfold. Livet har mening

5 Europeisk skoleverk utsettes for press for å endre sin selvforståelse, fra å være en kulturbastion til å bli en del av en næringskjede hvor skolens oppgave er å frembringe produsenter og konsumenter i et samfunn hvor alle verdier er materielt målbare. Synet på undervisning endres fra å være en gave som formidles, til en vare som har sitt tilbud og sin etterspørsel som fisk på torget. En god skole vil formidle mer enn konkrete svar på umiddelbare problemstillinger, den vil også vekke nysgjerrighet for de dypeste spørsmål vi kjenner. Samfunn som i stigende grad kan være dominert av relativisme og eksistensiell tomhet, understreker nødvendigheten av skoler som er basert på evangeliets verdier. (Pave Johannes Paul II, ved Villa Flaminia skole, ). I disse verdiene ligger håpet om en retning og menig med livet enhver er avhengig av for et fullgodt liv. For mange vil det kristne håp være grunnlaget for å orientere seg i verden og å se mening med livet. St. Laurentius skole skal være barnas introduksjon til dette. PILARER FOR SKOLENS ARBEID: De fire S-er Spriritualitet: Utover det materielle og det vi kan måle fysisk, har mennesket en åndelig dimensjon. Uten at dette binder den enkelte, er vår skole forankret i Den katolske kirkes tro og tradisjon. Opplæring til forståelse av det liturgiske liv er også en del av skolens liv. Alle vil regelmessig være tilstede under kirkelige handlinger og alle elever vil oppfordres til å delta aktivt. Soliditet: Skolen skal ha et høyt pedagogisk nivå (kfr. CIC Kan 806.2) og minst tilfredsstille de faglige krav som stilles av norsk lovgining og standarder i norsk utdanningsmiljø. Skolen skal oppfylle sine juridiske forpliktelser og ha ordnede økonomiske forhold. Skolen tar utgangspunkt i kjente arbeidsformer, pedagogisk praksis og normer som har vist verdi over tid. Skolen vil være åpen for ny pedagogikk, men vil ikke følge trender eller moteretninger uten at dette er internalisert i skolemiljøet. Skolens strukturer skal være solide og transparente, men vektlegger at betydningen av de menneskene som arbeider ved skolen er mer avgjørende for skolens kvalitet enn strukturene i seg selv. Skolens oppnåelse av sine mål er først og fremst avhengig av kompetansen og de personlige egenskaper hos den enkelte lærer. Solididarisk: Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. Rom Skolen bygger på at alle mennesker har samme verdi uavhengig av opprinnelse, kulturell bakgrunn, konfesjonell tilhørighet, fysiske eller psykiske forutsetninger eller personlige legninger. Vi ønsker å introdusere barna til forståelsen av at utviklingen mot en bedre og mer rettferdig verden er avhengig av at alle mennesker har god vilje til erkjennelse og praktisering av dette. Subsidiaritetsprinsippet: Skolen skal anerkjenne ansvarligheten som ligger i dens ulike styrings- og rådsorganer og verdsette den kompetanse som hver enkelt i skolesamfunnet besitter. En høyere samfunnsinstans skal ikke gripe inn i en lavere samfunnsinstans indre liv ved å frata den kompetanse, men den skal om nødvendig snarere støtte den og hjelpe den til å samordne sitt virke med andre samfunnsorganer, med det felles beste for øye. Katekismen art SYNLIGGJØRING: Kunnskapssynet:

6 Undervisningen og pedagogikk på de forskjellige skoletrinn bygger på den kunnskap og metode som er anerkjent av akademiske utdannings- og forskningsmiljøer. I undervisningen vil vi likevel holde åpent for at vi ennå ikke har full forståelse av alle verdens fenomener. Vi ser tidens vitenskapelige forklaringer i troens lys og derved at mennesket er på vei til de endelige sannheter. Skolens spiritualitet: Skolens spiritualitet kommer bl.a. til uttrykk gjennom liturgisk liv som er en del av skolens liv. De største høytider i året og andre vesentlige hendelser som inntreffer vil også markeres gjennom liturgiske handlinger. Det antas at elevene vil ha kirkebesøk ca en gang hver måned i skoletiden. Det vil tilstrebes at hver skoledag innledes med en kort andakt/besinnelse for den enkelte gruppe. Alle elever har tilstedeværelsesplikt også under liturgiske aktiviteter. Først og fremst skal skolens spiritualitet komme til uttrykk gjennom en åpen og kjærlig atmosfære, som inkluderer alle i skolemiljøet på grunnlag av den enkeltes verdi og personlighet. Skolens ansatte: For at skolen skal oppnå sine mål, er den avhengig av menneskene som arbeider der. Alle ansatte må minst tilfredsstille de formelle kompetansekrav som offentlige myndigheter stiller til den enkelte stilling. Alle som er ansatt ved skolen, må arbeide i henhold til skolens mål og grunnlag. Det er avgjørende at en tilstrekkelig stor andel av personalet selv er aktive medlemmer av Den katolske kirke. Aktive katolikker kan således bli prioritert ved ansettelse, forutsatt at de formelle krav oppfylles. Det er imidlertid ikke et mål at samtlige av skolens ansatte er katolikker eller medlem av et annet kristent samfunn. Tvert imot vil ansatte med ulik bakgrunn medvirke til en rikere oppfyllese av skolens mål, forutsatt at de med god vilje vil arbeide i tråd med skolens mål og verdigrunnlag. For lærere som skal undervise i Kristendomskunnskap/RE, vil det stilles særlige krav i henhold til CIC Kanon 805. Stedets ordinarius (biskop) har for sitt bispedømme retten til å utnevne eller approbere religionslærerne og likeledes dersom det er påkrevd ut fra en religiøs eller moralsk begrunnelse, å avskjedige dem eller fordre at de blir avskjediget. Skolens elever: Skolen bygger på at hvert barn har sin egen personlighet og gjennom kunnskapstilegnelse har barnet rett til å utvikle denne under skolens veiledning om verdier. Utviklingen skal alltid skje i respekt for det enkelte menneskets egenverdi. Vi tilstreber ikke at barn skal ensrettes, men tvert imot fra tidlig alder lære forståelse og respekt for forskjeller utsprunget fra kultur og personlighet, og hvordan disse kan leve i fruktbar sameksistens i et pluralistisk samfunn. Skolen har inntaksområde i henhold til lovens krav om dette, og står åpen for alle som fyller vilkårene for inntak i tilsvarende kommunale skoler, uavhengig av religiøs tilhørlighet. I noen grad vil katolske søkere prioriteres ved inntak, det gjelder også for elever fra egen og andre katolske menigheter Etter inntak, er elevenes rettigheter og plikter like, uavhengig av andre omstendigheter. At hver enkelt elev har rett til å bli møtt ut fra sine forutsetninger, er en konsekvens av skolens menneskesyn. Et godt åpent, fritt og godt elevmiljø er avgjørende for skolens kvalitet.