HØRINGSUTKAST Handlingsplan mot amerikansk mink (Neovison vison)

Transkript

1 HØRINGSUTKAST Handlingsplan mot amerikansk mink (Neovison vison) Forord På verdensbasis regnes fremmede invasive arter som en av de viktigste truslene mot biologisk mangfold, bare tap av leveområder rangeres høyere. Fremmede invasive arter er fremmede arter som sprer seg kraftig i nye leveområder etter at folk har tatt dem til en nytt område, som ei øy, et nytt land, en ny region, som Skandinavia, eller en ny verdensdel. Slik kraftig spredning fører ofte til skader på økosystemer, arter, helse eller næringsvirksomhet. Denne utfordringen tas alvorlig av regjeringen og det er utarbeidet en Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter i I denne tverrsektorielle strategien er det satt fokus på at man ved siden av å hindre etablering av nye skadelige fremmede arter skal styrke innsatsen for å få kontroll over og eventuelt fjerne, fremmede arter som gjør skade på norsk biologisk mangfold eller naturbaserte næringer. I internasjonal sammenheng har bevisstheten om omfanget av utfordringene knytta til fremmede invasive arter ført til at problemstillingen er behandlet i internasjonale konvensjoner og strategier. Konvensjonen om biologisk mangfold (Rio-konvensjonen) forplikter for eksempel partene til å; forhindre innførsel av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystem, livsmiljø eller arter. I European Strategy on Invasive Alien Species er det på samme måte trukket fram et trestegs system for håndtering av skadelige invasive fremmede arter: Forhindre introduksjon Utrydde ved eventuell forekomst Kontrollere for å hindre spredning til andre områder Amerikansk mink, heretter kalt mink, er en fremmed invasiv art som blant annet har ført til vesentlig tilbakegang hos flere bestander av bakkehekkende sjøfuglarter i Norge. I forhold til en art som minken, betyr Norges ratifikasjon av Rio-konvensjonen at Norge på samme måte som EU-landene er forpliktet til å gjennomføre kontrolltiltak mot denne arten slik at trusselen fra denne mot økosystemer, livsmiljø og arter minsker. I 2009 ble det gitt økte bevilgninger til tiltak mot fremmede arter og til skjøtselstiltak i verneområder. I den sammenheng ble det identifisert et behov for å målrette skjøtselstiltak mot mink først og fremst i verneområder for sjøfugl. Videre er det behov for å se framover og målrette innsatsen mot arten også for å vinne kunnskap om hvordan man avbøter virkningen av fremmede invasive arter som etablerer seg i Norge. Det er også viktig å skaffe kunnskap om de økonomiske konsekvensene av ikke lykkes med å hindre etablering av arter som dette. Vi mangler imidlertid en helhetlig kunnskapsbasert strategi for bekjemping av mink. Dette er grunnlaget for at DN har valgt å utarbeide en strategi basert på et faggrunnlag utarbeidet av Jenny Stien, Rolf A. Ims & Nigel G. Yoccoz ved Universitetet i Tromsø (UiT). 1

2 Innhold Forord 1 Innhold 2 Oppsummering 3 1 Målsetning 4 2 Bakgrunn 5 3 Prioriterte tiltak og ansvarsfordeling Prioriterte tiltak Geografisk prioritering Utarbeidelse av informasjon, målgrupper og roller Prioritering av tiltak, gjennomføring og roller Overvåking og forskning 10 4 Økonomiske og administrative konsekvenser 12 2

3 Oppsummering Mink er opprinnelig en nordamerikansk art som i Norge er en skadelig fremmed invasiv art. Den har ført til vesentlig tilbakegang hos flere bestander av sårbare, bakkehekkende sjøfuglarter i Norge. I flere europeiske land er det dokumentert at mink påvirker flere arter negativt og at bekjemping nytter. Mink er etablert i Norge etter rømming fra minkfarmer. Sentrale og lokale miljøvernmyndigheter har satt inn flere tiltak mot mink. Dette strekker seg fra helårs jakttid på arten, skuddpremie for felt mink i en del kommuner og målrettede tiltak mot mink i enkelte hekkeområder for sjøfugl. Tiltakene skjer både innenfor og utenfor verneområder i en del fylker. Handlingsplanen er utarbeidet for å oppnå en kostnadseffektiv bekjemping av mink som gir miljøgevinster. En viktig målsetning er at uttak av mink skal legge til rette for økt hekkesuksess hos truede og sårbare sjøfuglbestander i sjøfuglreservater. Planen legger til rette for etablering av en kunnskapsbasert forvaltning. Dette innebærer behov for en tett oppfølging med FoU(Forskning og utredning)-basert overvåking av effekter av tiltakene i en fase på noen år. Dette vil ikke bare gi effekt i forhold til mink men også være med på å danne kunnskapsgrunnlag for å møte utfordringer knytta til andre fremmede invasive arter. En slik kunnskapsbasert forvaltning betyr å legge til rette for en kontinuerlig justering av tiltakene. Denne arbeidsmåten legger også til rette for å dokumentere erfaringer slik at kunnskap kan gjenbrukes overfor andre arter i andre type leveområder. Utvikling av kunnskap om minkens virkning på andre arter i Norge er en viktig del av handlingsplanen: Det legges særlig vekt på arter på rødlista med egne handlingsplaner. Denne handlingsplanen vil bli brukt til å bygge opp under målene i disse handlingsplanene gjennom målretta tiltak. Handlingsplanen bygger på følgende pilarer: Informasjon og kunnskapsformidling, både generelt til allmennheten og målretta til involverte myndigheter og aktører som er tiltenkt en rolle i arbeidet. Dette er viktig for å legge til rette for lokalbasert innsats mot mink. Tiltak mot mink i verneområder for sjøfugl og andre utvalgte områder. Etablere en overvåking basert på innsamling av skrotter fra uttak og sporregistreringer gjort i samme sammenheng. Etablere og prioritere FoU i samspill med den overvåkingen som skjer i forbindelse med konkrete tiltak mot mink. Etablere en forvaltningsprotokoll basert på overvåking og forskning der også tilbakeføring av ny kunnskap til forvaltning og publikum er en viktig del. 3

4 1 Målsetning Mål: 1. I løpet av tre år skal det gjennom bruk av eksisterende kunnskap og oppbygging av ny kunnskap fra norske forhold, etableres kunnskapsbasert kostnadseffektivt uttak av mink i prioriterte områder. 2. Etter tre år skal handlingsplanen revideres og danne grunnlag for kunnskapsbaserte kostnadseffektive tiltak mot mink i Norge. Målsetningen med denne planen er reduserte negative effekter av mink på de artene og i de områdene der dette betyr mest for å ta vare på det biologisk mangfold i Norge. Det er et hovedmål å gjøre mest mulig for å unngå ytterligere bestandsnedgang hos sårbare sjøfuglarter. Samtidig er det viktig at handlingsplanen bidrar til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser som konvensjonen om biologisk mangfold i 1992 (Rio-konvensjonen) pålegger land som har ratifisert den. I Rio-konvensjonens artikkel 8 h heter det; forhindre innførsel av, kontrollere eller utrydde de fremmede arter som truer økosystem, livsmiljøer eller arter. Lignende forpliktelser finnes i de ratifiserte Bern- og Ramsar konvensjoner, samt i EUs Fugle- og Habitatdirektiver samt i EUs European Strategy on Invasive Alien Species. Mink fins i livskraftige bestander over hele landet der det er naturtyper som egner seg for arten. Et mål som går på å hindre innførsel av arten er derfor irrelevant. Likeledes er målet om å utrydde arten uoppnåelig. Ettersom arten påvirker sårbare arter negativt, er det viktig å kontrollere minkbestandene i utvalgte områder. Vi legger særlig vekt på tiltak i verneområder for sjøfugl. Det er videre et mål å prøve ut tiltak i viktige leveområder for utvalgte truede og sårbare arter også utenfor verneområder. I den sammenheng er det en viktig målsetning få til samhandling mellom igangsatte tiltak som en følge av denne handlingsplanen og handlingsplaner for de truede artene som er berørt av minkpredasjon. Dette gjelder særlig arter og bestander som er direkte berørt gjennom predasjon, eksempelvis horndykker (Podiceps auritus). Samtidig er det behov for fokus på arter som kan være påvirket indirekte i form av næringskonkurranse, slik som en mistenker at er tilfelle for hubro (Bubo bubo). I tillegg er det aktuelt å sette inn tiltak for å bedre forholdene for arter som er grunnlag for viktige økosystemtjenester. I denne sammenheng forstås økosystemtjenester høsting av arter eller produkter av arter til næringsinntekt, høsting for bruk i husholdning og som grunnlag for rekreasjon og opplevelser. Eksempler på dette er ærfugl (Somateria mollissima) i forbindelse med dunvær, edelkreps (Astacus astacus) og bestander av anadrom laksefisk. Det er et selvstendig mål å sørge for at erfaringene fra utarbeidelsen og gjennomføringen av en slik plan blir et godt grunnlag for å møte andre og nye utfordringer fra fremmede invasive arter. Et eksempel er situasjonen en vil stå overfor dersom mårhund (Nyctereutes procyonoides) skulle få fotfeste i Norge. For å nå disse målene må en etablere aksept og motivasjon i befolkning og forvaltning for å gjennomføre tiltak mot minken på en kostnadseffektiv måte. Det er bare på denne måten at en kan oppnå en vedvarende positiv effekt for naturmangfold og produktivitet i naturen. Det er derfor viktig å nå fram med målretta og riktig informasjon i alle sammenhenger som berører planen. 4

5 2 Bakgrunn Mink er en nordamerikansk art som ble innført for pelsdyravl til Norge på 1920-tallet. I 1927 var den første minkfarmen i drift på vestlandet. Det etablerte seg raskt ville bestander etter rømminger og i dag er arten etablert i hele Norge. Det fins noen unntak i form av et fåtall øyer i god avstand fra land hvor det i dag ikke finnes mink. Generelt viser erfaring at mange introduserte arter har uforutsette negative effekter på opprinnelig fauna og flora. I mange tilfeller tar det mange år fra introduksjonen skjer til arten etablerer seg og eventuelle negative effekter viser seg. I mange tilfeller mangler data om naturtilstanden før introduksjonen av en art. Mink fins i dag over hele landet i forvillet tilstand. I tillegg eksisterer et betydelig reservoar i form av potensielle rømminger fra minkfarmer. Forskrift nr 901 om hold av pelsdyr, krever at pelsdyrfarm skal ha inngjerding som hindrer rømming der det ikke er egne pelsdyrhus. Erfaring viser imidlertid at rømming skjer også fra forskriftmessige anlegg som følge av ulykker eller sabotasje. Dette er også en aktuell problemstilling i våre tre tilgrensende naboland, Russland, Finland og Sverige. Mink påvirker og påvirkes av andre arter. Dette skjer gjennom predasjon, konkurranse og forstyrring. Likeledes påvirkes mink av andre arter. Det er derfor ikke riktig å se på minken som en naturalisert art hvor en skal akseptere at det er etablert vedvarende negative effekter av introduksjonen på norsk biologisk mangfold. Kunnskap om disse forholdene i Norge er viktig som underlag for videre målretting og kostnadseffektivisering av tiltakene i henhold til en handlingsplan. Like viktig er denne kunnskapen i forhold til gjenbruk av kompetanse i arbeid mot andre skadelige invasive fremmede arter. I denne predasjonssammenheng kan vi trygt si at mink er en av hovedårsakene til tilbakegang i hekkebestanden av en rekke arter, særlig bakkehekkende sjøfugl. Eksempler på dette er alke (Alca torda) og teist (Cepphus grylle) samt ærfugl. Tiltak i form av fjerning av mink fra for eksempel øyer i Østersjøen, viser at teist og alke som hadde vært lokalt utrydda på de aktuelle øyene, reetablerer seg etter fjerning av mink. Prosjekter med sikte på å redusere tettheten av mink på Karmøy i Rogaland ser eksempelvis også ut til å gi positive resultater i forhold til hekkesuksess hos terner. Handlingsplanen skal bidra til en effektivisering av slike tiltak, samt legge grunnlag for dokumentasjon av tiltakenes virkning og tilbakemelding som gir bedre måloppnåelse. Mink er på den annen side gjenstand for predasjon fra andre arter som rev, mår, hubro, kongeørn og havørn. Dette vil påvirke minkens aktivitetsmønster, habitatbruk og til en viss grad bestandsdynamikken. Der mink utgjør en vesentlig del av dietten for hubro og rovfuglarter som havørn, kan dette få negative konsekvenser for disse artene gjennom opphopning av miljøgifter. Bakgrunnen er at mink som rovdyr har høyere konsentrasjoner av miljøgifter enn planteetende smågnagere eller fisk. Av sårbare arter som ikke omfattes av tiltak rettet mot verneområder for sjøfugl trekker vi fram horndykker, som er omfattet av egen handlingsplan. Mink er identifisert som en mulig nøkkelfaktor som har ført til bestandstilbakegangen. I tillegg tilsier faggrunnlaget til handlingsplanen at en bør få kvantitative mål på hvordan minken endrer ulike deler av norsk naturs evne til å levere økosystemtjenester, for eksempel ærfugldun, villaks (Salmo salar) og høstbart overskudd av viltarter. 5

6 I forhold til de artene som påvirkes av mink gjennom konkurranse vil vi framheve forholdet til rødlistearten hubro som også har egen handlingsplan. Hubrobestanden er i tilbakegang i Norge. Hubro har en forhøyet dødelighet i hele landet som følge av elektrokution av hubro på elektriske installasjoner og dette antas å være hovedårsaken til bestandstilbakegangen. Det er bare i enkelte skjærgårdsområder i Nordland at det er en tilstrekkelig høy produksjon av unge hubroer til å motvirke denne forhøyede dødeligheten. Disse områdene har bestandstopper med svært høye tettheter av vånd på øyer og holmer. Bestandstopper på ei øy er relativt uavhengig av tettheten på andre øyer/holmer. En antar at minkpredasjon kan motvirke de store toppene i øybestandene av vånd på holmer og øyer langs kysten. Disse toppene med svært høye tettheter av vånd, er etter alt å dømme grunnlaget for tilstrekkelig produksjon av unge hubroer i enkelte områder langs kysten til å kompensere for forhøyet dødelighet. Den forhøyede dødeligheten skyldes Samtidig påvirkes mink av konkurranse fra andre arter. I den sammenheng retter vi særlig fokus mot konkurransen med oter der minken ser ut til å være underlegen. Det mangler imidlertid kvantitativ dokumentasjon på rekkevidden av dette i ulike habitater. Mink påvirker flere andre arter direkte og indirekte. Predasjon på nøkkelarter kan gjennom endringer i deres utbredelse og bestandsdynamikk føre til endringer i vegetasjon. Mink kan på denne måten gjennom å endre tettheten av eksempelvis markmus og vånd på øyer, føre til endringer i vegetasjonssammensetning og struktur. Dette vil åpenbart kunne føre til endringer av hele økosystemer. Det pågår i dag en rekke lokale tiltak mot mink. Eksempelvis gjelder dette tiltak på kysten av Nordland motivert ut fra ønsket om å ivareta hekkende ærfugl. Det er svært aktuelt å støtte opp under lokalsamfunnsbasert innsats mot mink etter same mal som er brukt i Skottland. Dette vil være aktuelt å trekke veksel på kompetanse fra FoU-institusjon i en slik sammenheng. Det er rimelig å forvente en gjensidig positiv effekt av tiltak i verneområder og lokalsamfunnsbasert innsats i områder tilknytta disse. 6

7 3 Prioriterte tiltak og ansvarsfordeling Vurderinger og prioriteringer er basert på det kunnskapsgrunnlaget og de anbefalinger som på oppdrag fra DN ble utarbeidet av Jenny Stien, Rolf A. Ims & Nigel G. Yoccoz, UiT. Se faggrunnlag på engelsk i DN-utredning XX. 3.1 Prioriterte tiltak Det må gjøres en prioritering av hvor ressursene skal settes inn. Prioriteringen må skje både i forhold til hvilke tiltak som skal settes i gang og hvor en velger å sette inn disse, altså både tematisk og geografisk. Den tematiske prioriteringen av tiltak bygges opp med sikte på å forankre handlingsplanen med tiltak hos aktuelle aktører og å legge til rette for en kunnskapsbasert forvaltning gjennom: 1. Informasjonstiltak både på generell basis om alle aspekter knytta til mink som fremmed art og til handlingsplanens innhold må iverksettes. Dette gjelder både før, under og etter gjennomføring av tiltak lokalt. 2. Tiltak i utvalgte områder etter en geografisk prioritering, se 3.1.1: 3. En overvåking av effekten av de iverksatte tiltakene på: Minkbestanden basert på data fra bekjempingstiltak og på systematiske bestandsregistreringer. De artene som det er en målsetning å skjerme mot de negative effektene av mink basert på registrering av tetthet og reproduktiv suksess. 4. FoU basert på overvåkingen som skjer i forbindelse med konkrete tiltak mot mink. 5. En adaptiv forvaltningsprotokoll basert på overvåking og forskning der tilbakeføring av kunnskap til forvaltning og publikum er en viktig del. 6. Legge til rette gjennom tverrsektorielt arbeid for å vurdere etablering av minkoppdrettsfrie soner/områder i distrikter med særlig sårbare arter og bestander Geografisk prioritering Områder hvor bekjemping av mink er aktuelt prioriteres som følger: 1. Verneområder for sjøfugl i prioritert rekkefølge: Verneområder for sjøfugl på øyer/holmer mer enn 2 km fra land eventuell nærmeste øy/holme med mink. Verneområder for sjøfugl på øyer/holmer der det hekker/har hekket arter som prioriteres i særlig grad, men som ligger nærmere land enn 2 km, og der det er iverksatt planmessig lokalsamfunnsbasert bekjemping av mink i buffersone i omkringliggende områder. Verneområder for sjøfugl på øyer/holmer der det hekker/har hekket arter som prioriteres i særlig grad, men som ligger nærmere land enn 2 km. 2. Leveområder for rødlistede arter med handlingsplan. 3. Områder som er viktig for andre arter som en ønsker å bedre forholdene for og hvor det etter lokalt initiativ er igangsatt tiltak mot mink, prioritert etter rekkefølgen angitt under: I buffersoner til prioriterte verneområder. I områder med prioriterte natur og landskapstyper. Øvrige områder i kyst og i innland. Ved uttak av mink i verneområder må verneforskriften for hvert enkelt område tas i betraktning. Formålet for vernet er styrende for all aktivitet, og uttak av mink må derfor tilpasses verneformålet og vernebestemmelsene. For eksempel er det bestemmelser knyttet til ferdsel i svært mange sjøfuglreservater. Hvis det skal tas ut mink i perioden med ferdselsforbud må det gis nødvendige tillatelser fra forvaltningsmyndigheten. Uttak av mink 7

8 bør konsentreres til perioder uten. I enkelte verneområder er det også et generelt forbud mot bruk av skytevåpen Ettersom fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet i mange verneområder kan det være riktig å gi dispensasjon fra deler av verneforskriften til tiltak mot mink. Naturmangfoldloven inneholder egne bestemmelser for gjennomføring av skjøtselstiltak. Uttak av mink er et skjøtselstiltak i denne sammenheng. Forvaltningsmyndigheten kan som følge av dette sørge for uttak av mink innenfor verneområdene også uten grunneiers tillatelse. Det er likevel ønskelig å etablere en felles forståelse i denne sammenheng med grunneier og lokalmiljø. Eksperimentelt uttak i andre områder som følge av nye identifiserte kunnskapsbehov må vurderes individuelt uten hensyn til disse prioriteringene Utarbeidelse av informasjon, målgrupper og roller Informasjon om minkens virkning på norsk natur vil sikre en positiv opinion for å redusere og om mulig fjerne minkbestanden i prioriterte områder. Skreddersydd informasjon og kursmateriell rettet mot de aktørene som skal ha en rolle i gjennomføringen av strategien er avgjørende for å nå de målene en setter seg. Aktørene må informeres godt for å kunne samhandle og for å være motivert for å gjøre en nødvendig innsats. De viktigste aktører i gjennomføringen av handlingsplanen blir DN med SNO, fylkesmennene, FoU institusjoner og kommunene. På lokalplanet vil grunneiere, Norges Jeger og Fiskerforbund (NJFF) og NOF være viktige aktører. Et viktig element i informasjonsarbeidet knytta til planen er utarbeiding og gjennomføring av en kommunikasjonsplan for handlingsplanen som bygger på følgende pilarer: Nettbasert informasjon om handlingsplanen og det faglige grunnlaget Regionale møter med NGOer om handlingsplanen Det utvikles målretta informasjonsmateriale som legger til grunn de tilrådningene som er gitt i faggrunnlaget vedrørende praktisk gjennomføring av lokal kartlegging, fangst og overvåking av mink i tiltaksområder. Lokale informasjonsmøter om handlingsplan og konkrete tiltak Prioritering av tiltak, gjennomføring og roller Tiltak i verneområder må prioriteres etter faglig skjønn på bakgrunn av handlingsplanen og faggrunnlaget. Prioriteringen må skje innenfor de gitte økonomiske rammer i bestillingsdialogen vedrørende midler til skjøtsel i verneområder. DNs rolle består i å operasjonalisere denne handlingsplanen gjennom: Utvikling av kurs- og informasjonsopplegg i samarbeid med involverte aktører som bygger opp under de behovene som en oppfølging av handlingsplanen medfører. Dialog med SNO og fylkesmennene i forbindelse med prioritering av midlene til skjøtsel av verneområder i styringsdialogen. Initiere og legge til rette for initiativ fra andre instanser til tiltak i leveområder til truede arter og arter som produserer viktige økosystemtjenester (2. og 3. i prioriterte geografiske områder). Sørge for en økonomisk plattform for tilstrekkelig overvåking og FoU knytta til handlingsplanen Tverrsektorielt samarbeid med aktuelle aktører for å legge til rette for en felles bevissthet om ansvar knytta til mink. 8

9 Det vil være naturlig å vurdere tiltak i områder også utenfor verneområdene. En må da forutsette at dette skjer som følge av handlingsplaner for truede arter eller etter lokale initiativ i forhold til andre naturverdier, da særlig produksjon av økosystemtjenester. Det må stilles resurser til rådighet i form av midler knytta til oppfølging av handlingsplaner for truede arter eller i form av lokal arbeidsinnsats. SNO har ansvar i oppfølgingsarbeidet knytta til handlingsplanen: Gjennomføre bestillingsdialogen med fylkesmennene vedrørende skjøtselsmidler til verneområder for sjøfugl. Skjøtselstiltak i form av minkbekjemping i verneområder utført av eget personell eller gjennom å sette ut oppdrag til kommersielle aktører. Koordinere tiltak der det er andre aktører som gjør tiltak mot mink også utenfor verneområdene der det gjøres skjøtselstiltak mot mink. Være regionale kunnskapsformidlere. Koordinere datainnsamling til overvåkningsprogram og FoU og informasjon tilbake til de involverte. Fylkesmennene har en rolle som regional vernemyndighet med kompetanse innen viltforvaltning i forhold til: Regional informasjon, planlegging, samordning og prioritering av tiltak. Skjøtselstiltak i form av tiltak mot mink i verneområdene. Tiltak mot mink i leveområder for relevante truede arter med egen handlingsplan, samt arter som produserer viktige økosystemtjenester(fylkeskommunene). Samordne innsamling av data til overvåking av effekter av tiltak i samarbeid med FoU-institusjon. Flere fylkesmenn har fått tildelt midler til regionale tiltak mot fremmede invasive arter. Midler til bruk mot fremmede arter bør i forhold til mink primært brukes til informasjonsarbeid, planlegging, samordning, sikring og bearbeiding av innsamlede data. Fylkesmennene og fylkeskommunene har også midler over andre budsjettposter som kan være aktuelle til konkrete tiltak mot mink. Kommunene er en viktig lokal aktør som lokal koordinator i forbindelse med følgende punkter: Tiltak mot mink i kommunen. Etablering av tiltak i buffersoner utenfor verneområder og i viktige leve og funksjonsområder for rødlistearter i henhold til handlingsplan for disse der mink er en aktuell problemstilling. Etablering av lokalsamfunnsbaserte bekjempingsprogrammer rettet mot å bedre forholdene for arter som produserer viktige økosystemtjenester, for eksempel ærfugl. En del kommuner har i medhold av bestemmelser i viltlovens 51 innført skuddpremieordninger for blant annet mink. I faggrunnlaget fra UiT påpekes det at slike ordninger generelt sett blir for lite målretta. Handlingsplanen legger til rette for en målretting slik at ordningen kan være med på å gi en faktisk effekt på tettheten av mink over større arealer. Flere NGOer har klare interesser knytta til minkrelaterte spørsmål. Dette gjelder særlig Norsk ornitologisk forening (NOF) og Norges Jeger og Fiskerforbund (NJFF), men også 9

10 grunneierorganisasjoner (Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag). NJFF har allerede utarbeidet informasjonshefte om mink, minkjakt og fangst. En videreføring av dette informasjonsarbeidet i form av målretta informasjon og kursing rettet mot praktiske tiltak mot mink synes hensiktsmessig. I forbindelse med lokale tiltak har lokale JFF(Jeger og fiskerforening) et betydelig potensiale som praktisk bidragsyter i denne sammenheng. Rettighetshaverne og deres organisasjoner vil være sentrale samarbeidspartnere på privateide arealer. Grunneiersida vil være en sentral aktør og ofte ha egeninteresse i forhold til resultatene av en vellykket gjennomføring av tiltak mot mink Overvåking og forskning Overvåking av resultatene av tiltakene er grunnlaget for utvikling av kunnskapsbasert forvaltning med tiltak mot mink. Like viktig er et slikt godt opplegg som et ledd i motivasjon av lokale deltagere i kontrollprogrammer. Dokumentasjon av tiltak og virkning i medhold av denne handlingsplanen er videre viktig for oppbygging av et for avbøtende tiltak retta mot fremmede invasive arter som etablerer seg i norsk natur. Overvåking av effekten av tiltakene mot mink vil rette seg både mot overvåking av direkte effekter på bestandsparametre hos aktuelle minkbestander og indirekte effekter på de artene minken påvirker. Det er naturlig å legge særlig vekt på bakkehekkende sjøfugl. Overvåkingen av mink og potensielle byttedyrarter må skje på samme arealer. Overvåking av effekter på de artene minken påvirker må samordnes med andre overvåkingsprogrammer retta mot samme arter. En god samordning av overvåking og FoU knytta til handlingsplanen fordrer at man velger ett relevant FoU-miljø med riktig kompetanse til dette oppdraget. Det valgte FoU-miljøet må: Legge et faglig grunnlag for gjennomføring av handlingsplanen slik at kontrolltiltakene og overvåking legger til rette for etablering av en adaptiv forvaltningsprotokoll. Samle de data som blir generert gjennom studier, overvåkning og tiltak rettet mot mink i Norge i en kunnskapsbase. Koordinere og harmonisere tiltak med hensyn på å legge til rette for en optimal sammenstilling av resultatene. Samhandle med de instanser som står for pratisk utøvelse av disse oppgavene er en forutsetning for suksess i denne sammenhengen. Sørge for internasjonal utveksling av kunnskap på området, blant annet gjennom publikasjon av resultater fra FoU i relevante internasjonale journaler. Utarbeide adaptiv forvaltningsprotokoll for minkkontroll til videre bruk i forvaltninga NOF gjennomfører i dag ulike tellinger og registreringer av fugl. Gjennom samarbeid med FoU-institusjon og forvaltningsmyndigheter kan det legges til rette for økt kunnskapsoppbygging omkring effekter av minkuttak på relevante fuglearter. Lokale Jeger og Fiskerforeninger er allerede engasjert i lokale tiltak mot mink og vil bli viktige i innsamling av skrotter og registrering av mink og minkspor. Informasjon om resultater av tiltakene er bestemmende for å holde oppe innsatsen lokalt både på tiltak og overvåking og blir en viktig del av overvåkningsvirksomheten. Denne 10

11 informasjonen må sette de lokale tiltakene inn i en større sammenheng slik at den bygger opp under videre motivasjon og innsats. Dette bør gjøres gjennom: Lokal involvering i prosjektene med god informasjon om grunnlaget for prosjektene. Opprettelse av ulike informasjonskanaler i form av nettsteder og folkemøter der en kontinuerlig presenterer oppdaterte resultater. Rask informasjon om resultater og om konsekvensen av dårlig datainnsamling tilbake til lokale frivillige for å holde interessen og derigjennom fangstintensiteten oppe. Som et ledd i arbeidet med å styrke kompetansen generelt i forhold til skadelige fremmede arter og særlig opp mot mink, bør det vurderes å legge til rette for en forvaltningsstipendiat på området. Varigheten av stipendiatperioden bør tilsvare den tida det tar å etablere en adaptiv protokoll for kontrolltiltak mot mink i Norge. Stipendiaten bør ha tilknytning både relevante forskningsmiljø og forvaltningsmiljø. 11

12 4 Økonomiske og administrative konsekvenser Denne planen legger grunnlag for en ny og målretta satsing på avbøtende tiltak mot mink. Den er et styringsinstrument for skjøtselstiltak basert på bruk av midler bevilget fra fylkesmennene og SNO, samt et grunnlag for målrettede tiltak mot mink i henhold til handlingsplaner for rødlistearter. I tillegg skal den også legge til rette for bedre måloppnåelse i forhold til arter som produserer viktige økosystemtjenester. Handlingsplanen skal styre prioritering av skjøtselsmidler til tiltak mot mink i verneområder med sjøfugl og være grunnlag for bedre måloppnåelse. Over budsjettpost ble det for 2010 tildelt til tiltak mot mink i verneområder. Det vil være rimelig å øke denne innsatsen når handlingsplanen mot mink er på plass. Tiltak mot fremmede arter i verneområder har høy prioritet. Midler i statsbudsjettet avsatt til bruk på fremmede arter over post prioriteres brukt til følgende type tiltak: Informasjon Overvåking FoU I de første tre årene beregner en å bruk i størrelsesorden kr til ,- årlig til ulike informasjonstiltak og til sentral oppfølging av overvåking og til FoU. Administrativt betyr en implementering av handlingsplanen at fylkesmennene i kystfylkene må lage en oversikt over verneområder for sjøfugl og prioritere innsatsen mellom disse i samband med planlegging av skjøtsel av disse verneområdene. Dette vil være en naturlig del av bestillingsdialogen med SNO hvor de må forvente å ta seg av den praktiske koordineringen av innsatsen i de prioriterte områdene. Innkjøp av utstyr og tilskudd til lokale tiltak må dekkes over lokale og regionale relevante budsjettposter. DN sørger for utarbeiding av et formålstjenelig overvåkingsopplegg for å overvåke effekten av tiltakene både på minkforekomst og på måloppnåelse vedrørende effekt på sjøfuglbestandene i de aktuelle verneområdene. SNO må etableres rutiner for innsamling, oppbevaring og analyse av innsamlede skrotter fra uttak av mink i et egnet fagmiljø som et ledd i videre kunnskapsoppbygging. DN må gjennom tverrsektorielt samarbeid med landbruksmyndighetene øve påtrykk på disse slik at de i større grad tar sektoransvar. Dette gjelder i forhold til å sørge for: Ressurser til avbøtende tiltak. Oppfølging av rømningssikring etter dagens regelverk. Løpende vurdering av behov for nytt og strengere regelverk for minkfarming. 12