Referat. Nordiske Saker. 1. Godkjenning av dagsorden. 2. Godkjenning av referat Velferdsutvalgets møte september 2007

Transkript

1 Nordisk Råd Mødegruppe Välfärdsutskottet, V Mødetid 30. oktober 2007 Mødested Rom K-422, Stortinget Oslo, Norge Store Strandstræde 18 DK-1255 København K Tel Fax nordisk-rad@norden.org Referat 26. oktober Godkjenning av dagsorden 1 Dagsorden Velferdsutvalget godkjente dagsorden. 2. Godkjenning av referat Velferdsutvalgets møte september Velferdsutvalget Foreløpig referat etter septembermøtet 2007 Velferdsutvalget godkjente referatet fra septembermøtet 25. september 2007 i Göteborg. Nordiske Saker 3. A 1426/velfærd: Medlemsforslag om et nordisk sundhedsområde 1 A 1426/velfærd: Medlemsforslag om et nordisk sundhedsområde Velferdsutvalget har mottatt et medlemsforslag om et nordisk sundhetsområde fra Midtengruppen. Medlemsforslaget viser til at alle de nordiske landene har et selvstendige helse- og sosialvesen. Samtidig reiser pasienter, medarbeidere og studenter stadig mer mellom de nordiske landene. Av den grunn bør de nordiske landene opparbeide et tettere samarbeide for å utvikle et mer sammenhengende helse og sosialområde i Norden. Medlemsforslaget viser til at dette kan øke stordriftsfordeler og kvaliteten innenfor helse- og sosialsektoren. Medlemsforslaget viser til at det bør innføres frie valg av behandlingssteder i Norden. I første omgang for pasienter med livstruende sykdommer. På denne

2 måten er det mulig å bruke den samlede behandlingskapasiteten mer effektivt. Utdanning av helsepersonell og spesielt leger skal harmoniseres. Landene skal i fellesskap dimensjonere og bidra til at det utdannes nok antall leger. Spesialistutdannelsen skal kunne harmoniseres slik at alle spesialister kan ta del i hverandres spesialkunnskap i de nordiske landene. Medlemsforslaget viser til at spesialisthelsetjenester som for eksempel kreftbehandling er et område som kan med fordel organiseres i nordisk regi med tanke på kapasitet, utdannelse og kunnskap. For å kunne tilby pasienter med sjeldne sykdommer et behandlingstilbud av høy kvalitet, krever det et større befolkningsunderlag. Medlemsforslaget viser til at de nordiske landene kan samarbeide om å utvikle kliniske retningslinjer, anbefalinger av legemidler og utveksle kunnskap i forhold til forebyggende tiltak for å fremme en god folkehelse. Medlemsforslaget viser til at de nordiske landene kan samarbeide om felles nordisk innkjøp av medisiner som vil kunne presse prisene ned og spare helse- og sosialsektoren for milliarder av kroner. I dag er det store forskjeller mellom de nordiske landene i forhold til hva landene betaler for medisiner som anvendes. Velferdsutvalget besluttet å kartlegge hvilke lovgivningsom som gjelder på de forskjellige områdene medlemsforslaget nevner og identifisere mulighetene for å få til en mer helhetlig nordisk samarbeide på tvers av landegrensene. Velferdsutvalget vil gå i en dialog med NMR og sende ut spørsmål til de nordiske regjeringene om hvordan de ser på mulighetene for en praktisk gjennomføring av et samarbeid basert på problemstillingene forslaget reiser. Sesjon Velferdsutvalget: Saker med særlig relevans på sesjonen Dagordning för Nordiska rådets 59:e session i Oslo 2 Regler för sessionens genomförande Integrering av likestilling i det nordiske samarbeidet - Dokument 11 4 Alkoholpolitiskt samarbete i Norden. Redogörelse från Nordiska ministerrådet - Dokument 12 5 Betenkning A 1412/velferd: Medlemsforslag om nordisk initiativ for en internasjonal avtale om rekruttering av helsepersonell - Sesjon A 1420/ Velferd: Utvalgsforslag om fokusering av tiltak for fjerning og reduksjon av grensehindringer - Sesjon Samarbetsministrarnas redogörelse rörande gränshinder Dokument 9 På sesjonens dagsorden er det følgende punkter som har særlig relevans for Velferdsutvalget: side 2 af 2

3 Punkt 10: Välfärden i Norden Redegjørelse om ny institusjonsstruktur på det social- och hälsopolitiska området (Dokument?) NMR forventer å levere dokumentet i uke 43. Integrering av likestilling i det nordiske samarbeidet. Redegjørelse fra Nordisk Ministerråd (Dokument 11) Alkoholpolitisk samarbeid i Norden. Redegjørelse fra Nordisk Ministerråd (dokument 12) Punkt 13: Globalisering Redegjørelse om globaliseringsarbeidet. Redegørelse fra Nordisk Ministerråd (Dokument 15) Overleveres fra NMR 31. oktober Medlemsforslag om initiativ for en internasjonal avtale om rekruttering av helse- personell fra utviklingsland (A 1412/ Velferd) Punkt 14: Gränshinder i Norden Samarbeidsministrenes redegjørelse om grensehinder 2007 (Dokument 9) Utvalgsforslag om fokusering av tiltak for fjerning og reduksjon av grensehindringer (A 1420/ velferd) Følgende meddelelser avskrives: Meddelelse om Rek.13/ 2003: Förebyggande av diabetes Meddelelse om Rek. 23/ 2005: Anpassning av handikapplagar ochförfattningar till att omfatta psykiskt sjuka handikappade Meddelelse om Fremst. 8/ 2006: Bekämpande av fågelinfluensa samt nordisk vaccinproduksjon Meddelelse om Fremst. 11/ 2006: Stöd till projekt om kartläggning av utbildningsbehov inom demensområdet Meddelelse om Rek. 15/ 2006: Nordisk Handlingsplan för bättre hälsa och livskvalitet genom mat och fysisk aktivitet Følgende meddelelser opprettholdes: Meddelelse om Rek. 16/ 2006: Bekämpning av spridning av hiv/ aids och multiresistent tuberkolos i Barents- området Meddelelse om Rek. 17/ 2006: Barn och ungas väntetider inom psykiatrivården Meddelelse om Rek. 5/ 2003: Pensioner och förtidspensionering Velferdsutvalget utpekte talspersoner til relevante saker for utvalget 5. Side-event sesjon onsdag 31 oktober 2007; Like muligheter for alle 1 Endelig program side- event onsdag 31 oktober Deltakerliste Side-event 31 oktober 2007 Velferdsutvalgets arrangement på sesjonen side 3 af 2

4 Velferdsutvalgets besluttet at medlemmene deltok på side- event onsdag 31. oktober Andre saker 6. Velferdsutvalgets arbeidsplan 2008 Ingen bilag Velferdsutvalget utsatte behandlingen av dette punktet til oktobermøtet. På septembermøtet ba Velferdsutvalget utvalgssekretæren om mulig å se om det er gjort noen prioriteringer på noen tidligere utvalgsmøter over valg av temaer/ områder. Det har ikke vært mulig å se at Velferdsutvalget har gjort noen slik prioritering som fremkommer fra noe referat. Velferdsutvalget må av den grunn diskutere forslag til temaer/ områder som det kan være av interesse å jobbe med i Velferdsutvalget bør også vurdere arbeidsformer for å belyse de oppsatte temaer/ områder f. eks gjennom arbeidsgrupper, høringer, seminar, sommerreise o.a Følgende forslag var satt opp på septembermøtet. Temaene er ikke satt opp i noen prioritert rekkefølge. Forslag til arbeidsplan for velferdsutvalget 2008: 1. Angst et skjult problem Det er en betydelig andel barn og voksne som sliter med alvorlige angstproblemer. Problemene kan være så omfattende at det er vanskelig å gjennomføre en utdannelse eller opprettholde en jobb. Mange som sliter med angstproblematikk prøver å unngå situasjoner der angsten blir for sterke. Det i seg selv kan virke hemmende for et vanlig sosialt liv. Andre kontrollerer angsten med overforbruk av medisiner, alkohol, narkotika eller annet. Det er for lite kunnskap om angst og mange får ikke noe behandling før en oppsøker lege grunnet andre fysiske symptomer. Det er behov for en oversikt over hvordan mennesker med angst kan oppdages tidlig og få en riktig behandling. 2. Seksuell Dysfunksjoner Med seksuell dysfunksjon menes her helt eller delvis tap av psykologisk og/ eller fysiologisk funksjonsevne, slik som reduksjon i seksuell motivasjon, aktivering eller nytelse/ tilfredsstillelse. Det gjennomføres regelmessig spørreskjemaundersøkelser for å overvåke seksualvaner. Tradisjonelt har det vært begrunnet i det forebyggende arbeidet mot seksuelt overførbare sykdommer og forebygging av uønskede graviditeter. Siden begynnelsen av det nye årtusen har det blitt gradvis mer klart at en relativ stor andel av befolkningen sliter med ulike typer seksuelle dysfunksjoner. Data som er samlet inn kan indikere at forekomsten av alvorlige seksuelle problemer er langt høyere i grupper av befolkningen med alvorlige sykdomsdiagnoser, som hjertesyke, diabetespasienter, epilepsipasienter og cancerpasienter. I et folkehelseperspektiv vil det være viktig å få innsikt i omfanget av seksuelle problemer i ulike undergrupper av befolkningen, med hensyn til forebygging og behandling. Mer kunnskap rundt problemstillingen vil kunne komme offentlige myndigheter til gode, ulike grupper innen helsevesenet som leger, psykologer, fysioterapeuter og sykepleiere og det er relevant til samlivskurs. Den farmasøytiske industrien har lenge støttet forskning på menn med side 4 af 2

5 ereksjonsproblemer, men mye forskning gjenstår når det gjelder å få innsikt og forståelse av de dysfunksjoner som rammer kvinner. Dette området er svært tabubelagt for mange. Både Sverige og Danmark har en satsing på sexologisk kompetanse inn i helsevesenet. Det er nylig satt i gang et forskerprosjekt i Norge og i Danmark som tar opp de nevnte problemstillingene og flere. Forskerprosjektene er i gang med å utarbeide et samarbeid for å kunne utveksle data. I 2009 skal det være en verdenskonferanse om sexologi i Sverige. 3. Vold mot eldre Vold mot eldre i hjemmet og bruk av lite akseptable metoder i eldreomsorgen er rapportert som et oftest skjult, men ikke uvesentlig problem. Eldre som trenger omsorg pga av demens og handikap er en utsatt gruppe, og det er nødvendig å diskutere metoder for å hindre at eldre utsettes for overgrep, og sikre at de får en trygg omsorg og pleie. I voldssammenheng er eldre ofte ikke nevnt i noen stor grad. Det er grunn til å frykte store mørketall. Vold mot eldre og særlig kvinner, gjør det nødvendig og skolere folk i helse og sosialtjenesten til å arbeide med problemet og utvikle hjelpetiltak, initiere forskning på området og å utvikle informasjonstiltak. 4. Smertelindring for eldre hjemmeboende gjennom fysisk aktivitet i hjemmet. Eldre hjemmeboende er en stor gruppe som ofte har behov av hjelp fra det offentlige for å kunne bli boende i hjemmet. Det er langt flere eldre kvinner enn menn, fordi kvinner i gjennomsnitt har lengre levetid enn menn. Smerter fra ledd og muskler er vanligere blant kvinner enn menn. Den ikkefarmakologiske behandling som anbefales eldre med smerteproblemer er tilpasset fysisk aktivitet. Mange eldre har problemer med å oppsøke regelmessig treningssentre, treningsgrupper og eller fysioterapeut, for veiledning og et tilpasset treningsprogram. Det bør settes mer fokus på økt livskvaliteten til eldre hjemmeboende. Det er grunn til å tro at økt fysisk tilpasset aktivitet for eldre i hjemmet virker smertelindrende og mentalt stimulerende. Andre kulturer enn Norden ser på fysisk aktivitet for eldre som et effektiv metode for smertelindring og samtidig heves livskvaliteten for den enkelte. Det foreligger i dag lite systematisk Kartlegging, kunnskap og forskning i Norden på bruk av fysisk tilpasset aktivitet for eldre hjemmeboende. 5. Kommersielt kjøpepress blant barn og unge. Det har vært oppgangstid i store deler av Norden i flere år, og det kommersielle presset mot barn og unge har økt. Det kan bli nødvendig å definere nærmere hva som ikke er en akseptabel uttrykksmåte og form i forhold til reklame overfor mindreårige. Bekymringsmeldingene er mange om barn og unge som utøver kriminelle handlinger for å skaffe seg dyre forbruksvarer. Presset i barne- og ungdomsmiljøene er stort for å være oppdatert innefor det nyeste av klær, mobil annet digitalt utstyr m. m Det er lite informasjon om konsekvensene av den kommersielle påvirkningen på barn og unge. 6. Drikkemønster i Norden med fokus på ungdom Jobbe med en kartlegging og sammenligning av de nordiske landenes drikkemønster sett i forhold til innføring av lavere alkoholavgifter og lettere tilgang til alkohol. På hvilken måte påvirker disse faktorene drikkevanene til ungdom. Er det registrert noe økning i alkoholskader blant nordiske ungdommer? side 5 af 4

6 7. Selvskadende atferd Ungdomsårene oppleves som problematiske for mange. Det er en voksende gruppe ungdommer, særlig blant jenter, som utøver selvskadende atferd. Det å påføre seg selvskader kan være en måte og holde psykiske smerter i kontroll. 8. Barn og unge som opplever grov omsorgssvikt fra sine nærmeste hva skjer med dem som voksne? Det skjer grov omsorgssvikt og overgrep mot barn og unge i alle de nordiske landene. Det kan være vold og drap i nære relasjoner, rusmissbruk, incest, tvangsekteskap, barn av psykisk syke foreldre o.a. Forskere og annet fagpersonell er ofte overrasket over hvordan et barn eller en ungdom håndterer svært traumatiske hendelser og klarer seg videre i livet. Men forskning påviser også at personer med alvorlige traumatiske opplevelser i større grad får psykiske traumer kanskje for livstid. Dette avhenger av mange faktorer som f. eks rask tilgang til profesjonell hjelp, egen robusthet, det personlige nære nettverket, omsorg, nærmiljø, videre hjelpetiltak og oppfølging. Det finnes lite forskning, innsamlede data, kartlegging av barn og unge som har opplevd traumatiske hendelser og hvordan de klarer seg i livet som voksne. 9. Hvordan sikre en tryggere digital barndom Barn og unge blir eksponert for mange inntrykk i den moderne digitale tidsalder gjennom f. eks. nettet, mobil, tv, videospill, dvd og film. Mange barn og unge lever totalt i sin egen digitale verden uten at verken foreldre skole eller andre voksne vet hva barna eksponeres for eller hvem de har kontakt med. Barne- og ungdomsorganisasjoner har uttrykt bekymring over barn og unges medievaner. Det er store mørketall over mindreårige som er utsatt for alvorlig mobbing gjennom SMSèr der krenkende uttalelser eller bilder/ filmer blir lagt ut på internett. Barn og unge møter også ukjente personer gjennom chatte - kanaler på nettet. Det er etablert et uttrykk som kalles for grooming. Det vil si voksne som bygger opp et tillitsforhold med et barn, typiske via chatte- kanaler på internett, med tanke på å begå overgrep. I England ble det i 2003 vedtatt et eget straffebud som rammer slike tilfeller (Sexual Offences Act 2003 art. 15). Norge er i ferd med å innføre en tilsvarende lovparagraf. Den digitale barndommen har mange positive sider, men det har også utviklet seg en del alvorlige slagsider. Hvordan blir barn og unge påvirket av den moderne tidsalder/ vha fines av forskning på området av konsekvenser positive/ negative? 10. Arbeid og inkludering Det er i alle de nordiske land en betydelig andel av nordboerne som står utenfor det ordinære arbeidslivet og får sitt livsopphold finansiert med offentlige ytelser. Grunnene til det er mange og sammensatte. Samtidig trenger alle de nordiske landene flere hender i arbeid innefor mange sentrale samfunnsområder. Hvordan kan de nordiske landene utvikle og stimulere til et inkluderende arbeidsliv? Hva må til for å skape et arbeidsliv med en plass til alle med arbeidsevne? Velferdsutvalget hadde oppe til diskusjon alle temaene under oktobermøtet Det ble bestemt å se punkt 6, 8 og 10 i sammenheng. Utvalgssekretæren for Velferdsutvalget fikk i oppdrag å komme med et forslag til tekst (arbeidsform) for januarmøtet 2008, som skal være retningsgivende for det videre arbeidet Velferdsutvalget ønsker å prioritere for Velferdsutvalget velge sommerreise og godkjenne arbeidsform på janaurmøtet side 6 af 4

7 Orienteringssaker 7. A 1411/medborger: Medlemsförslag om förbud mot transfetter 1 A 1411/medborger: Medlemsförslag om förbud mot transfetter Den Socialdemokratiske Gruppe har fremlagt et medlemsforslag om at transfettsyrer i matvarer bør forbys, som et føre var prinsipp. Flere vitenskapelige rapporter peker på mange negative effekter av transfettsyre i matvarer, som for eksempel hjerte- og kar sykdommer. Mat som inneholder transfetter øker nivået av det dårlige kolesterolet (LDL) i menneskekroppen, og senker nivået av det gode kolesterolet (HDL). De nordre nordiske landene bør følge Danmark, som allerede i 2004 besluttet å begrense transfettsyre i matvarer, høyst to gram industrielt fremstilt transfettsyrer per 100 gram fett i maten. De nordiske landene bør i fellesskap arbeide for å sikre nordboerne god tilgang til sunne matvarer og av den grunn arbeide for å begrense skadelig transfettsyrer i matvareproduksjonen. Medlemsforslaget ligger til behandling i Medborger og forbrukerutvalget. Utvalget inviterer til januarmøtet 2008 en ledende ernæringsekspert på området: Sten Stender, overlege ved Gentofte Amtssygehus. Sekretariatet har vurdert at denne saken har relevans for Velferdsutvalget og dette tema vil bli behandlet i fellesskap med Medborger- og forbrukerutvalget på januarmøtet Velferdsutvalget tok informasjonen til etterretning og avventer nye tiltak til etter fellesemøte med Velferdsutvalget og Medborger- og forbrukerutvalget på januarmøtet Kultur För Livet, konferanse kultur og helse 3-5 oktober Ny nordisk plattform för kultur och hälsa 2 Pressmeddelande Kultur för livet 5 okt 2007 Konferansen Kultur för livet ble arrangert i Lund i Sverige oktober. Hovedarrangører var Region Skåne, Kommunförbundet Skåne, Nordisk Kulturfond og Stockholms läns landsting. Vedlagt er en pressemelding fra konferansen, samt handlingsplanen Ny nordisk plattform, som ble overlevert den svenske eldre- og folkehelseminister Maria Larsson ved åpningen av konferansen. I samarbeid med Velferdsutvalget har utvalget til behandling et medlemsforslag om kultur og helse fremmet av Midtengruppen. Konferansen og sluttdokumentene derfra vil inngå i utvalgenes videre arbeid med forslaget på utvalgets neste møte. Beate Christine Wang deltok på vegne av Velferdsutvalget. side 7 af 4

8 Velferdsutvalget tok informasjonen til etterretning og avventer nye tiltak til etter fellesemøte med Velferdsutvalget og Kultur- og utdanningsutvalget på januarmøtet Presidiets möte med Baltiska församlingen och Beneluxparlamentet 1 november Utkast till agenda för möte med Baltiska församlingen och Benelux-parlamentet 1 november 2007 Presidiet møter Baltiske forsamling og Benelux parlamentet 1. november 2007, Oslo kl møterom N-202. Formålet med møtet er å ha en diskusjon rundt erfaringene med samarbeidet for 2007, og utarbeide en arbeidsplan for På møtet vil det bli diskutert retningslinjer for toppmøtet i Oslo den 3-4 desember Fra den Baltiske forsamlingen er det uttrykt et ønske om å diskutere emne, innhold og opplegget rundt det trilaterale møtet mellom Rådet, Baltiske forsamling og Benelux- parlamentet, som blir arrangert i Riga april 2008 med tema Fight Against Trafficking in Human Beings. Presidiet foreslår at følgende parlamentarikere deltar på møtet med den Baltiske forsamling: Berit Brørby, Johan Linander, Ville Niinistö, Ole Stavad og Siv Fridleifsdottir Velferdsutvalget tok informasjonen til etterretning. Siv Fridleifsdottir deltar på Baltisk Forsamlings møter på vegne av Velferdsutvalget. 10. Eventuelt Ingen bilag side 8 af 2

9 Til stede Den socialdemokratiska gruppen (S) Gunn Olsen (A), Norge, suppleant for Hill-Marta Solberg Göte Wahlström (s), Sverige Mittengruppen (M) Paula Sihto (cent), Finland Siv Friðleifsdóttir (F), Island Den konservativa gruppen (K) Kari Lise Holmberg (H), Norge Per Ørum Jørgensen (KF), Danmark Arja Karhuvaara (saml), Finland Marianne Kierkemann (m), Sverige Jessica Polfjärd (m), Sverige Utan partigruppstillhörighet Inge-Lene Ebdrup (NY), Danmark Jan-Henrik Fredriksen (FrP), Norge Ib Thomsen (FrP), Norge Forfald Anita Knakkergaard (DF), Danmark Line Barfod (EL), Danmark Sekretariat Jonna Sandø, Nordisk Råd, Danmarks delegation Kristiina Tallqvist, Nordiska rådet, Finlands delegation Solvor Bäcklund, Nordisk Råd, Norges delegasjon Dan Alvarson, Nordiska rådet, Sveriges delegation Urve Avasalu, Nordisk Råd Beate Christine Wang, Nordisk Råd Ungdommens nordiske råd Ole Henrik Grønn, Ungdomens nordiska råd Rúni Nielsen, Ungdomens nordiska råd side 9 af 2