Referat. Nordiske saker. 1. Godkjenning av dagsorden 27. oktober 2008, Finland, Helsingfors

Transkript

1 Nordisk Råd Mødegruppe Välfärdsutskottet, V Mødetid 27. oktober 2008 Mødested Helsingfors, Finland Store Strandstræde 18 DK-1255 København K Tel Fax nordisk-rad@norden.org Referat 04. november Godkjenning av dagsorden 27. oktober 2008, Finland, Helsingfors Ingen bilag Ingen Velferdsutvalget godkjente forslag til dagsorden 27. oktober 2008, Helsingfors, Finland. 2. Godkjenning av referat fra Velferdsutvalgets utvalgsmøte den 24. september 2008, Island 1 Referat Välfärdsutskottet 24. september 2008 kl. 13:00 Ingen Velferdsutvalget godkjente forslag til referat fra septembermøtet 2008, Island. Nordiske saker

2 3. B 261/velferd: Ministerrådsforslag om ny organisasjonsstruktur på Sosial- og helseområdet 1 Betenkning angående B 261/velferd: Ministerrådsforslag om ny organisationsstruktur på Sosial- og helseområdet 2 Ministerrådsforslag med følgebrev for sesjonen Sluttrapport fra organisasjonskomitèen for det sosial- og helsepolitiske området Velferdsutvalget har behandlet Ministerrådsforslaget om en ny organisasjonsstruktur på sosial- og helseområdet. Ministerrådet for sosial - og helsepolitikk (MR-S) besluttet på sitt ministermøte den juni 2006 å be embetsmannskomiteen for sosial- og helsepolitikk (EK-S) om å sette i gang en gjennomgang og vurdering av seks institusjoner og to samarbeidsorganer som er på området. Formålet med en gjennomgang er å sikre en større effektivitet på området og en mer målrettet innsats av prioriteringsområder innenfor sosial og helsespørsmål. En ytterligere målsetting er å styrke institusjonenes rolle som redskap for EK-S, med fokus på å oppnå politiske fastsatte mål om nordiske nytte. Embetsmannskomiteen har forhandlet seg frem til et forslag til en ny struktur bestående av to institusjoner. Den ene institusjonen vil ha fokus på folkehelseperspektivet og den andre vil fokusere på det sosialpolitiske området. Folkehelseperspektivet vil fortsatt være i regi av NHV (Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap) i Göteborg. Velferdsutvalget merker seg at på MR-S møte den 2-3. juni 2008 ble det besluttet å etablere en ny nordisk institusjon Nordisk Velferdssenter (NVC) med hovedkontor i Stockholm. Gjennom denne organiseringen vil ministrene konsentrere de nordiske ressursene og styrke fokuset på velferd og det sosialpolitiske området. Den nye institusjonen er en sammenslåing av de sosiale institusjonene; NSH (Nordisk samarbeidsorgan for handikapspørsmål) (inkl. NUH ), NOPUS (Nordisk utdanningsprogram for utvikling av sosialtjenesten), NUD (Nordisk utdannelsessenter for døvblindepersonal) og NAD (Nordisk nemnd for alkohol- og narkotikaforskning). Nordisk Velferdssenter vil være i drift fra den 1. januar Velferdsutvalget merker seg at i forbindelsene med institusjonsgjennomgangen ble det i januar 2008 satt i gang en utredning om konsekvensene for NIOM (Nordisk Institutt for Odontologisk Materiale). Denne utredningen ennå ikke er ferdig, men planen er at NIOM skal overgå til samarbeidsorgan i løpet av Velferdsutvalget har vært i dialog med de forskjellige institusjonen på et tidlig stadium i prosessen og fikk en orientering om sammenslåingen av institusjonene på sitt på sitt septembermøte den 25. september 2007 i Sverige, Göteborg. Ut fra tilbakemeldinger fra berørte instanser og ut fra målsettingen i Ministerrådsforslaget støtter Velferdsutvalget nyetableringen av Nordisk Velferdssenter. side 2 af 16

3 Forslag til beslutning Velferdsutvalget vil vise til Ministerrådsforslaget som blir framlagt under sesjonen 2008 og sluttrapporten fra organisasjonskomiteen for det sosial- og helsepolitiske området, og anbefaler følgende at: Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd å gjennomføre ny organisasjonsstruktur på sosial- og helseområdet gjennom etableringen av Nordisk Velferdssenter med hovedkontor i Stockholm, oppstart 1. januar Velferdsutvalget godkjente enstemmig forslag til beslutning og påpekte at det skulle legges vekt på at det er et ønske om en bedre kommunikasjon mellom NR og NMR i forbindelse med tilsvarende saker i fremtiden under behandling av saken i salen. 4. Behandling av A 1433/velferd: Om tiltak for å hindre kjønnslemlestelse av kvinner 1 2 Betenkning over A 1433/velferd: Medlemsforslag om tiltak for å hindre kjønnslemlestelse av kvinner Sammenfatning av 17. høringssvar angående A 1433/ Velferd Velferdsutvalget behandler et medlemsforslag fra Frp (N), om nordiske tiltak for å hindre kjønnslemlestelse av kvinner. Medlemsforslaget viser til at det har vært en betydelig innvandring til de nordiske land de seneste 20 årene fra land hvor kjønnslemlestelse praktiseres. På utvalgsmøtet 24. september bad Velferdsutvalget sekretariatet utforme en betenkning over medlemsforslaget A 1433 om tiltak for å hindre kjønnslemlestelse av kvinner. Velferdsutvalget har som målsetting at medlemsforslaget skal opp til debatt under sesjonen 2008 i Finland, Helsingfors. (Et eget resymé av høringssvarene er vedlagt som bilag til denne saken). Medlemsforslaget viser til at det er barn som er mest utsatt for kjønnslemlestelse, antakelig fordi overgreppet lettere lar seg gjennomføre overfor denne gruppen. Det foreligger i følge medlemsforslaget ingen overskriver over hvor mange som er bosatt i et nordisk land og som har vært utsatt for overgrepet. I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå befinner det seg omkring 9000 kvinner under 20 år fra land som praktiserer omskjæring. I følge Demographic and Health Surveys blir opptil 99 pst. Av kvinnene omskåret i noen av disse landene. I det norske tidsskriftet Dagens Medisin står det at i tidsrommet har omkring 500 kvinner besøkt poliklinikken for omskårede på Ullevål sykehus i Oslo. side 3 af 16

4 Forslaget fremhever at det dreier seg om et alvorlig problem som rammer særlig svake og forsvarsløse grupper, og at det på den bakgrunnen bør tas et nordisk initiativ for å beskytte disse gruppene. Kjønnslemlestelse eller omskjæring av jenter/kvinner er å betrakte som et tradisjonsbundet ritual som griper inn i jentens/kvinnes fysiske integritet, som strider mot menneskerettens grunnleggende krav om respekt for verdighet. Kjønnslemlestelse av jenter og kvinner er knyttet til kulturell praksis og folkegrupper, og ikke til bestemte nasjonalstater eller religion. Praksisen er først og fremst utbredt i flere afrikanske land, men også blant enkelte grupper i Midtøsten og Asia. WHO anslår at ca 3 millioner jenter står i fare for å bli utsatt for kjønnslemlestelse. I følge høringsuttalelser fra menneskerettighetsorganisasjoner i Norden, er den fysiske integriteten er vernet ved en rekke bestemmelser i de internasjonale og regionale menneskerettighetsinstrumenter, som den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen art. 3, i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, art. 7, og i FNs konvensjon om tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff. Videre heter det i anbefalingene fra FNs flyktningekommisjon om kjønnsrelatert forfølgelse fra 2002 at kjønnsrelatert vold, så som lemlestelse av kvinners kjønnsorganer, volder alvorlige lidelser og smerter, og således kan falle innenfor rammene av forfølgelsesbegrepet i FNs flyktningekonvensjon. Det er en særlig bestemmelse om beskyttelse av barn mot omskjæring i FNs barnekonvensjon, art. 24, som fastslår at: deltakerstatene skal ta alle effektive og passende forhåndregler med henblikk på avskaffelse av tradisjonsbundne ritualer som er skadelige for barns helse. I alle nordiske land er det lovforbud mot kjønnslemlestelse, enten i særlovgivning som i Norge, Sverige og Island, eller som følge av bestemmelser i andre lover, som straffeloven i Finland. Loven gjelder selv om selve lovbruddet, kjønnslemlestelsen skjer utenfor Norden, når det gjelder kjønnslemlestelse av jenter/kvinner som bor eller er statsborger i et av de nordiske landene. Det er også lovforbud mot kjønnslemlestelse i flere land i Afrika. Det er også opplysningsplikt og avvergelsesplikt fra/til myndigheter når det er mistanke om at en jente kan bli utsatt for kjønnslemlestelse. Noen av høringssvarene peker på at det er en veldig utsatt posisjon for det barnet/kvinnen som myndighetene iverksetter tiltak for å beskytte, og at det må tas hensyn til alle de kompliserende faktorene rundt det faktum at utøverne av denne volden er jentens egen familie/nærmiljø. I mange av høringssvarene vises det til at det har vært/er handlingsplaner mot kjønnslemlestelse i de nordiske landene, en rekke tiltak fra myndigheter innen skole, helse og barnevern, og støtte til tiltak fra frivillige organisasjoner. Arbeidet har ført fram, men det er fremdeles arbeid som gjenstår, så lenge denne typen kjønnsrelatert vold skjer mot barn og kvinner som bor i Norden, og at denne tradisjonen fremdeles holdes i hevd i folkegrupper i verden. De fleste av høringssvarene som uttaler seg om et nordisk samarbeid på internasjonalt plan, stiller seg positive til et slik nordisk internasjonalt initiativ til arbeid mot kjønnslemlestelse. På denne bakgrunn anbefales det at Velferdsutvalget godkjenner betenkningen over medlemsforslaget A 1433/velferd om tiltak for å hindre kjønnslemlestelse av kvinner. side 4 af 16

5 Forslag til beslutning Velferdsutvalget godkjenner betenkningen over medlemsforslaget A 1433/velferd om tiltak for å hindre kjønnslemlestelse av kvinner, og fremmer det som egen sak under sesjonen 2008 i Finland, Helsingfors. Velferdsutvalget godkjente enstemmig betenkningen over medlemsforslag A 1433/ velferd; om tiltak for å hindre kjønnslemlestelse av kvinner og fremmet den som egen sak under sesjonen 2008, Helsingfors, Finland. 5. Behandling av Velferdsutvalgets betenkning over mottatt meddelelse fra NMR over Rekommandasjon 5/ 2007 angående psykiatri i Norden 1 Betænkning over meddelelse fra NMR vedr. Fremst. 5/2007 Velferdsutvalget hadde til behandling meddelelse fra NMR Fremstilling 5/ 2007 angående psykiatriomsorgen i Norden. Velferdsutvalget vil bemerke at det er positivt at NMR satser sammenlagt 5 MDKK på samnordiske aktiviteter omkring psykisk helse i løpet av 2009 og 2010 for å intensifiere det nordiske samarbeidet og bidra til å knytte sammen nordiske aktører på dette området, øke erfaringsutbyttet og forsterke reformarbeidet innen det psykiske helseområdet. Velferdsutvalget var ikke tilfreds med at NMR foreslår at det ikke utarbeides en nordisk strategi for psykiatriområdet, slik utvalgsforslaget A 1409/Velferd sier. NMR viser videre til at EU-kommisjonen i 2005 lanserte en konsultasjon om en grønnbok Forbedring av befolkningens psykiske helse, Mot en strategi for psykisk helse i den Europisk Unionen, med tidsfrist Velferdsutvalget kan ikke si seg enig at det er særlig stor overlapping av temaene som er foreslått i utvalgsforslaget A 1409/Velferd og den europeiske pakten for mental helse. Den europeiske pakten er langt bredere i sin strategi, mens det nordiske forslaget er samlet innen området psykisk helse på en mye mer målrettet måte. Ut fra denne bakgrunnen velger Velferdsutvalget å ikke avskrive Rekommandasjon 5/2007 angående psykiatriomsorgen i Norden. På bakgrunn av ovenstående foreslår Velferdsutvalget at Nordisk råd tar meddelelsen til etterretning om Fremstilling 5/ 2007 angående psykiatriomsorgen i Norden og avventer ny meddelelse neste år. Forslag til beslutning Velferdsutvalget tar informasjonen til etterretning. side 5 af 16

6 Velferdsutvalget tok informasjonen til etterretning. 6. Orientering om sesjonen Udkast til dagsorden for Nordisk råds 60. session i Helsingfors 2 Internt program för sessionen Regler for sessionens gennemførelse Invitation til BSPC vedr. Parliamentary Debate on Northern Dimension 26 October 2008, Helsinki 5 Registration vedr. Parliamentary Debate on Northern Dimension 26 October 2008, Helsinki Velferdsutvalget har valgt følgende talspersoner på vegne av utvalget til disse sakene som skal behandles på sesjonen 2008 i Finland, Helsingfors: Medlemsforslag (A): 2006 A 1390/kultur/velferd 2007 A 1411/medborgar/ välfärd Medlemsforslag om kultur og helse (framlagt av Dagfinn Sundsbø) Talsperson: Siv Fridleifsdottir: 4 min Medlemsförslag om förbud mot transfetter (väckt av den socialdemokratiska gruppen i Nordiska rådet) Talsperson: Tuula Peltonen: 4 min MERK: Tuula Peltonen vil tale på vegne av flertallet for forslaget, reservantene har en taletid på 3 min A 1426/velfærd Medlemsforslag om et nordisk sundhedsområde (fremlagt af Midtergruppen i Nordisk Råd) 2008 Saken er ferdigbehandlet og skal ikke opp på sesjonen 2008 som egen sak, men må stemmes over i plenum. A 1431/velfærd Medlemsforslag om medarbejder- og brugerindflydelse i nordisk globaliseringsstrategi (fremlagt af Line Barfod) Talsperson for reservantene: Line Barfod: 3 min Merk: Line Barfod snakker på vegne av mindretallet som stemte for forslaget den 15. april i Norge, Stavanger Flertallet ønsket ikke å foreta seg noe. En talsperson for flertallet vil ha en taletid på 4 min A 1433/velferd Medlemsforslag om tiltak for å hindre kjønnslemlestelse av kvinner (framlagt av Fremskrittspartiets medlemmer i Nordisk Råd) Talsperson: Jan-Henrik Fredriksen: 4 min side 6 af 16

7 A 1454/velferd Velferdsutvalgets Utvalgsforslag: Om hvordan krenkede barn blir syke voksne Talsperson: Jessica Polfjärd: 4 min Ikke avskrevne rekommandasjoner og fremstillinger (D): *5/2003/välfärd Pensioner och förtidspensionering Saken er avskrevet, og skal ikke opp på sesjonen 2008 som egen sak, men skal stemmes over i plenum. *16/2006/välfärd Bekämpning av spridningen av hiv/aids och multiresistent tuberkolos i Barents-området *17/2006/välfärd 5/2007/välfärd Saken er avskrevet, og skal ikke opp på sesjonen 2008 som egen sak, men skal stemmes over i plenum. Velferdsutvalget skal vurdere å utvikle et nytt utvalgsforslag rundt tema i Murmansk og Arkangelsk Barn och ungas väntetider innom psykiatrivården i Norden Saken er ikke avskrevet, avventer meddelelse fra NMR neste år, men den skal stemmes over på sesjonen 2008 i plenum. Psykiatrivården i Norden Saken er ikke avskrevet, avventer meddelelse fra NMR neste år, men den skal stemmes over på sesjonen 2008 i plenum. 14/2007/velferd om initiativ for en internasjonal avtale om rekruttering av helsepersonell fra utviklingsland Saken er avskrevet, og skal ikke opp på sesjonen 2008 som egen sak, men skal stemmes over på sesjonen 2008 i plenum. MERK: B 261/ velferd: Ministerrådsforslag om ny organisasjonsstruktur på Sosial- og helseområdet kommer opp som egen sak. Her må det være en talsperson fra Velferdsutvalget med taletid på ca. 4 minutter. (Forslag til talsperson: Siv Fridleifsdottir: 4 min?) Taleregler ved sesjonen er som følger: Allment: Ministerrådsforslag/ redegjørelser NR talspersoner Øvrige talere Replikk Svar på replikk Toppmøtet Statsministre Opposisjonsledere Selvstyrende Replikker Sammarbeidsministrens spørretime Spørsmål Svar 6 min 4 min 3 min 1 min 1 min 8 min 6 min 6 min 2 min 1 min 2 min side 7 af 16

8 Generaldebatten Samarbeidsminister Partigruppetalspersoner Øvrige talere 4 min 4 min 2 min Forslag til beslutning Velferdsutvalget tar informasjonen til etterretning. Velferdsutvalget tok informasjonen til etterretning. 7. Arbeidsplan for Tredje partsskader knyttet til alkoholbruk 2 Nordisk Råds mødeplan for 2009 Forslag til hovedtema for Velferdsutvalget 2008 På utvalgsmøtet 24. september, Island behandlet Velferdsutvalget forslag til hovedtema for Det var enighet i Velferdsutvalget om å vedta hovedtema på oktobermøtet Følgende tema ble løftet fram: kvinner og helse i nord, arbeidsmarkedsproblematikk, fremmedfiendtlighet knyttet til arbeidsløshet og sosialtrygd, mobilisering av arbeidskraft blant grupper i befolkningen som faller ut av arbeidslivet m.m. Velferdsutvalget ble enige om at medlemmene skulle tenke over mulige sektorovergripende temaer, og komme med forslag til oktobermøtet Da Velferdsutvalget bestemte seg for hovedtema for 2008, Når krenkede barn blir syke voksne, ble det meldt interesse fra utvalgets siden å jobbe videre med tema arbeid og inkludering for Teksten som forelå var som følger: Arbeid og inkludering: Det er en betydelig andel av nordboerne i de nordiske land som står utenfor det ordinære arbeidslivet og får sitt livsopphold finansiert med offentlige ytelser. Grunnen til det er mange og sammensatte. Samtidig trenger alle nordiske land flere hender i arbeid innen mange sentrale samfunnsområder. Hvordan kan de nordiske landene utvikle og stimulere til et inkluderende arbeidsliv? Hva må til for å skape et arbeidsliv med en plass til alle med arbeidsevne? Velferdsutvalget kan vurdere å se nærmere på problemstillingen. Kritikken av forslaget var blant annet at det er et meget omfattende tema og for lite tydelig i forhold til helserelaterte problemstillinger. side 8 af 16

9 Kvinners helse: Sekretariatet for Velferdsutvalget har mottatt innspill fra Göte Wahlström og Gunn Olsen om temaet kvinners helse. Det ser ut som det er en utvikling i flere nordiske land at kvinners helse gradvis blir dårligere enn menns helse. Det kan ha sammenheng med at kvinner i økende grad tar etter mennenes negative adferd. Andre mener at det kan ha sammenheng med at menn ikke bidrar nok til et likestilt samliv. En annen mulig delforklaring er at mye av medisinsk forskning bygger på menn og menns reaksjoner. Gjennom tema kvinner helse er det mulig for Velferdsutvalget å få informasjon om situasjonen i de nordiske landene i forhold til likestilling generelt og kvinners helse spesielt. Göte Wahlström eller Gunn Olsen vil utdype tankene rundt dette temaet på utvalgsmøtet den 27. oktober Noen aspekter ved tredjepartsskader knyttet til alkoholbruk Sekretariatet har vært i dialog med forsker dr. philos Ingeborg Rossow, SIRUS (N), rundt temaet tredjepartsskader knyttet til alkoholbruk. Begrepet tredjepartsskader (også kalt eksternaliteter i økonomisk litteratur) er skader som rammer en annen part. Når det gjelder alkoholrelaterte skader mener vi med tredjepartsskader de skadene som rammer en annen part enn den som pga sin alkoholbruk forårsaker skaden. Noen eksempler på slike tredjepartsskader pga alkohol kan f eks være - fotgjenger som blir påkjørt av en beruset bilist, - bargjest som blir slått ned av beruset medgjest i lokalet, - barn som vokser opp med foreldre med alkoholproblemer og av den grunn får vanskeligere oppvektskår, - beboer som får ødelagt nattesøvn pga berusete personers bråk seint på natten, - arbeidsgiver som mister produktivitet pga en ansatts alkoholrelaterte korttidssykefravær, eller - samfunnets utgifter til alkoholrelaterte skader som må dekkes gjennom høyere skatteinngang eller lavere velferdstilbud. I mange tilfeller vil den delen av alkoholens byrde på samfunnet som utgjøres av tredjepartsskader, bli båret av andre enn alkoholkonsumentene. Tallfesting av omfanget av ulike typer av tredjepartsskader er helt klart et underforsket område, både i norsk forskningssammenheng og i den internasjonale forskningslitteraturen. På bakgrunn av en rekke studier som er gjort på området er det likevel mulig å vise at en betydelig andel voldskriminalitet, vinningskriminalitet og partnervold, og en ikke ubetydelig andel barnemishandling, sykefravær med mer kan knyttes til tredjepartsskader. I en norsk studie (Gjelsvik, 2004) ble det beregnet at de samlete alkoholrelaterte kostnadene for samfunnet beløp seg til ca 20 milliarder kr per år, hvorav kostnadene for arbeidslivet utgjorde godt over halvparten av den totale summen. Dette kan være et aktuelt tema som fungerer som en nyttig oppfølging av foregående hovedtema for Velferdsutvalget 2007: Psykiatriomsorgen i Norden og for 2008; Når krenkede barn blir syke voksne Fremmedfiendtlighet knyttet til arbeidsløshet og sosialtrygd. Forslag fra Marianne Kierkemann som vil utdype tankene rundt dette temaet på utvalgsmøtet den 27. oktober side 9 af 16

10 Andre innspill? Forslag til beslutning Velferdsutvalget velger hovedtema for Velfrdsutvalget diskuterte hovedtema for Det var fremmet flere alternative forslag. Velferdsutvalget valgte hovedtema for 2009 etter avstemning, som ble følgende: Hvordan skape et inkluderende, bæredyktig arbeidsliv i Norden. Tematikken er omfattende, så Velferdsutvalget ble enige om å fokusere på følgende problemstillinger: Mobilisering av egen arbeidskraft, tilretteleggelse av arbeidslivet for flere svakerestilte grupper i samfunnet, hvordan unngå en negativ ekskludering av grupper i samfunnet, flexjobb (flextidsgaranti), kvinner og helse, arbeidsgiver og arbeidstakers organisasjoner (privat/ offentlig sektor) og deres vurdering av positive tiltak til et inkluderende bærekraftig arbeidsliv, hva legges i terminologien bærekraftig. Velferdsutvalget ønsket å knytte til seg noen av utvalgsmedlemmene, som i samarbeide med sekretariatet kan komme med innspill til videre framdrift på hovedtema for Det er: Line Barfod, Gunn Olsen, Anita Knakkergaard og Jessica Polfjärd. Velferdsutvalget valgte Hvordan skape et inkluderende bæredyktig arbeidsliv i Norden, som sitt hovedtema for Andre saker 8. Problemstillinger rundt Hiv/Aids, tuberkulose/mulitiresistent tuberkulose i Arkangelsk og Murmansk området 1 Utgående brev vedr HIV/Aids, Murmansk og Archangelsk området Velferdsutvalget hadde til behandling meddelelsen fra NMR Rekommandasjon 16/2006 angående bekjempelse og spredning av hiv/aids og multiresistent tuberkulose i Barentsområdet (A 1382/Velferd). Velferdsutvalget var ikke tilfreds med tilbakemeldingen fra NMR i forbindelse med hva som gjøres spesifikt innenfor områdene Arkhangelsk og Murmansk med tanke på samarbeid, utveksling av informasjon, tiltak og annet rundt Hiv/ Aids og multiresistent tuberkulose. Velferdsutvalget ønsker mer konkret informasjon om hva de enkelte nordiske landene gjør rundt disse side 10 af 16

11 problemstillingene, kostnadene ved de eventuelle prosjektene, og fremtidige planer rundt det å styrke samarbeidet med Arkhangelsk og Murmansk. Velferdsutvalget valgte å avskrive meddelelsen fra NMR Rekommandasjon 16/2006 angående bekjempelse og spredning av hiv/aids og multiresistent tuberkulose i Barentsområdet (A 1382/Velferd), og ba sekretariatet om å legge fram et nytt forslag til utvalgsforslag som er mer spisset mot det arbeidet som gjøres i Arkhangelsk og Murmansk, og legge det fram på neste møte i oktober Sekretariatet har etterspurt informasjon, fra forskjellige aktuelle aktører, men har ikke fått tilfredsstillende oppdatert informasjon. For å finne frem til tiltak med mulig nordisk nytteverdi er det viktig å ta utgangspunkt i det eksisterende arbeidet hos de enkelte nordiske land og selvstyrende områder. Sekretariatet har på vegne av Velferdsutvalget sendt ut et brev til alle de nasjonale sekretariatene og bedt om en redegjørelse om; hva som gjøres, hvor og av hvem, og hva er kostnadene ved de enkelte prosjektene. Det er også bedt om de aktuelle aktørene som blir forespurt kan foreslå nye tiltak som er mest effektive dersom flere nordiske land samarbeider om disse problemstillingene. (se bilag 1) Svarfristen er satt til innen 8. desember 2008 slik at det blir tid til å utarbeide et utvalgsforslag til januarmøtet Forslag til beslutning Velferdsutvalget tar informasjonen til etterretning. Velferdsutvalget tok informasjonen til etterretning og avventer til de nasjonale sekretariatenes svarbrev på Velferdsutvalgets etterspørsel av informasjon om problemstillingen. Saken behandles videre på Velferdsutvalgets januarmøte 2009, Island. 9. Ministerrådsforslag (B 256/ miljø) om en revidert strategi om en bæredyktig utvikling i Norden 1 Betænkning om BU-strategi Velferdsutvalget hadde til behandling kapittel 4; Nordisk välfärdsstat som verktyg för hållbar utveckling i Nordisk Ministerråds forslag til revidert utgave om en bæredyktig utvikling i Norden: Hållbar utveckling En ny kurs för Norden, reviderad utgåva med mål och prioriteringar Velferdsutvalget hadde en bred debatt om NMRs strategi for en bæredyktig velferdspolitikk innenfor helse og sosialfeltet. Velferdsutvalget stiller seg bak viktigheten av å arbeide aktivt for en fortsatt bæredyktig nordisk velferdspolitikk for fremtiden, og er fornøyd med at velferdsområdet får en politisk kraft og synliggjøring i det videre arbeidet i Nordisk Ministerråds side 11 af 16

12 strategi. Velferdsutvalget støtter Nordisk Ministerråds forslag til revidert utgave om en bæredyktig utvikling i Norden i sin helhet. Den Sosialdemokratiske gruppen og Venstre Sosialistiske Grønne gruppen vil likevel understreke en annen oppfattelse av NMR tanker rundt globaliseringens utfordringer og en moderniseringsprosess innenfor skatteog sosialsystemet som er fremmet i strategiplanen. Denne bemerkningen er skrevet inn i den nye betenkningen som sekretariatet har utformet til oktobermøtet Den Sosialdemokratiske gruppen og Den Venstre Sosialistiske Grønne gruppen har utarbeidet følgende tekst: Ministerrådets förslag ( B 256/ miljö ) om en revidert strategi om baeredyktig utvickling i Norden, anföra följande. I Ministerrådet skrivning om modernisering av politikområden för att möta globaliseringens utmaningar anför ministerrådet som exempel modernisering av skatte- och sociala trygghetssystem. De så kallade moderniseringar som idag sker i vissa av våra nordiska länder, och som nuvarande skrivning under punkten beskriver, är av den arten att det är att betrakta som försämringar och en ökad orättvisa mellan grupper i samhället. Denna så kallade modernisering är kontraproduktiv i förhållande till skrivningar som påtalar goda exempel för att skapa Norden som en global vinnarregion En utveckling av bland annat skatte- och trygghetssystemen måste utmynna i en rättvisare och mera solidarisk politik för att på sikt vara bärande och för att kunna skapa effekter som ger utrymme för att nå ambitionen om Norden en global vinnarregion. För den socialdemokratiska gruppen i Välfärdsutskottet Göte Wahlström Sverige Gun Olsen Norge Reidar Sandal Norge Tuula Peltonen Finland För den vänstersocialistiska gruppen: Karina Lorentzen Danmark Forslag til beslutning Velferdsutvalget tar informasjonen til etterretning. Velferdsutvalget tok informasjonen til etterretning. 10. Behandling av A 1411 om forbud mot transfettsyrer 1 Betenkning over A 1411/medborgar/välfärd: Medlemsförslag om förbud mot transfetter side 12 af 16

13 Velferdsutvalget og Medborger- og forbrukerutvalget avholdt en felles avstemning 24. september 2008 over A 1411 om forbud mot transfettsyrer. Begge utvalgene godkjente forslag til prosedyre fordi avstemningen ble avholdt før utvalgene formelt hadde godkjent dagsorden. Det ble foretatt en avstemning over hver av de fire att-satsene. Resultatet ble flertall for forslaget slik det ble fremlagt på møtet, og dermed er forslaget oversendt i sin helhet til sesjonen Utvalgsmedlem Tuula Peltonen vil snakke på vegne av Velferdsutvalgets flertall. Den konservative gruppe har utarbeidet følgende reservasjonstekst: I fråga om begränsning av fetter i livsmedel följer Norden, med undantag för Danmark, de regler som finns i EU. Istället för lagstiftning har en annan väg valts. I stället för att reglera mängden industriellt framställda transfetter har diskussioner förts med livsmedelsindustrin i syfte att få producenterna att använda fettråvaror med en högre andel omättat fett eller minska fettinnehållet. Att utesluta delvis härdade fetter som råvaror i livsmedel kan vara ett sätt, men konsekvensen får inte bli att dessa fetter ersätts med andra fetter med lika högt eller högre innehåll av mättat fett. Risken med förbudslinjen är att andelen mättat fett ökar vilket skulle ha minst lika stora hälsomässiga konsekvenser som härdat fett. En annan risk är att livsmedlens hållbarhet minskar, vilket i slutänden kan leda till ökade kostnader och resursslöseri. Sedan mitten av 1990-talet har mängden transfett i till exempel svenska livsmedel sjunkit betydligt. En utveckling mot minskade halter av skadliga fetter är således redan på gång. Allt tyder på att minskningstakten fortsätter. Detta visar på att en dialog med livsmedelindustrin är verkningsfull. Det är också ett värde i sig att följa gemensamhetslagstiftningen. Trots risk med för mycket information på livsmedelsförpackningar anser vi att detta är viktigt för att konsumenterna skall kunna göra egna upplysta val. Med tydlig märkning finns möjlighet att välja bort produkter med härdat eller mättat fett eller göra en avvägning däremellan. Mot denna bakgrund reserverar vi oss mot medlemsförslaget om förbud mot transfetter. Reykjavik den 24. september 2008 Rolf Gunnarsson (m) Kjartan Ólafsson (Sj.) Marianne Kierkemann (m) Jessica Polfjärd (m) Karin S. Woldseth (FrP) Jan-Henrik Fredriksen (FrP) Ib Thomsen (FrP) side 13 af 16

14 Forslag til beslutning Velferdsutvalget tar informasjonen til etterretning. Velferdsutvalget tok informasjonen til etterretning. Orienteringssaker 11. Nytt medlem til Velferdsutvalget oktober 2008 Ingen bilag Vivi Kier (KF) har fratrådt Nordisk Råds Danmarks delegasjon. Danmarks delegasjon har innstilt Pia Christmas-Møller (uavhengig) som etterfølger av Vivi Kier og hun vil offisielt, etter suppleringsvalget, delta som fast medlem i Velferdsutvalget NR. Forslag til beslutning Velferdsutvalget tar informasjonen til etterretning. Velferdsutvalget tok informasjonen til etterretning. Rapportering 12. Invitasjoner 1 Invitasjon til Velferdsutvalget angående missbruksarbeidet i samiske områder Velferdsutvalget har mottatt følgende invitasjon av interesse for utvalgsmedlemmene: 1. Missbruksarbete i samiske områden, utmaningar och möjligheter, 3-4. november 2008, Finland. Forslag til beslutning Velferdsutvalget tar informasjonen til etterretning. side 14 af 16

15 Velferdsutvalget tok informasjonen til etterretning 13. Eventuelt Ingen bilag Ingen Forslag til beslutning Velferdsutvalget ble orientert om at det under de nordiske samarbeidsministrenes møte i desember 2008 skal bli vedtatt nytt mandat for Nordiske handikappolitiske rådet (NHR) for perioden samt utpeke representanter til NHR etter nominering. Sekretariatet for Velferdsutvalget oppfordret utvalgsmedlemmene til å melde sin interesse dersom det var aktuelt i delta i NHR for Velferdsutvalget tok informasjonen til etterretning side 15 af 16

16 Til stede Den socialdemokratiska gruppen (S) Gunn Olsen (A), Norge, Suppleant for Hill-Marta Solberg Tuula Peltonen (sd), Finland Göte Wahlström (s), Sverige Næstformand Mittengruppen (M) Paula Sihto (cent), Finland Siv Friðleifsdóttir (F), Island Formand Den konservativa gruppen (K) Arja Karhuvaara (saml), Finland Marianne Kierkemann (m), Sverige Jessica Polfjärd (m), Sverige Den vänstersocialistiska gröna gruppen (VSG) Line Barfod (EL), Danmark Utan partigruppstillhörighet Jan-Henrik Fredriksen (FrP), Norge Anita Knakkergaard (DF), Danmark Ib Thomsen (FrP), Norge Forfald Den konservativa gruppen (K) Vivi Kier (KF), Danmark Den socialdemokratiska gruppen (S) Reidar Sandal (A), Norge Mittengruppen (M) Troels Christensen (V), Danmark Ingen gruppe Pia Christmas-Møller, Utan partigruppstillhörighet side 16 af 16