Referat. 1. Godkjenning av dagsorden 30. januar Godkjenning av referat fra Velferdsutvalgets møte 30. oktober 2007 i Oslo.

Transkript

1 Nordisk Råd Mødegruppe Välfärdsutskottet, V Mødetid 30. januar 2008 Mødested Stockholm, Sverige Store Strandstræde 18 DK-1255 København K Tel Fax nordisk-rad@norden.org Referat 31. januar Godkjenning av dagsorden 30. januar 2008 Ingen bilag Det ble gjort noen endringer i forhold til oppsatt dagsorden, som Velferdsutvalget sluttet seg til. Det var følgende omrokering: Under punkt 8 orienterte Line Barfod utvalget om sitt medlemsforslag A 1431/ velferd, som opprinnelig var satt opp under punkt 10. Etter punkt 10 orienterte Arja Karhuvaara utvalget om sitt skriftelige spørsmål E2/2008 om en nordisk modell for god skolehelsetjeneste, til NMR, som opprinnelig var satt opp under punkt 14. Velferdsutvalget godkjente forslag til dagsorden 2. Godkjenning av referat fra Velferdsutvalgets møte 30. oktober 2007 i Oslo 1 Utkast til referat fra Velferdsutvalgets møte 30. oktober 2007 Velferdsutvalget godkjente referat fra 30. oktober 2007 i Oslo, Norge med følgende rettelser: Line Barfod og Anita Knakkergaard, var ikke tilstede og Gunn Olsen møtte i stedet for Hill- Marta Solberg. Velferdsutvalget godkjente referat fra 30. oktober 2007, Norge

2 Nordiske Saker 3. Velferdsutvalgets behandling av A 1411/medborger: Medlemsförslag om förbud mot transfetter A 1411/medborger: Medlemsförslag om förbud mot transfetter Spørgsmål & svar fra folketinget Artikel: "Transfetter ikke et problem" Artikel om "Farligt fedt" Velferdsutvalget ble informert på møtet 30. oktober 2007 om Medborger og forbrukerutvalgets behandling av et medlemsforslag om transfettsyrer, fremmet av den Sosialdemokratiske gruppen. Reduksjon av transfettsyrer i matvarer kan sees på som et føre-var-prinsipp. Flere vitenskapelig rapporter peker på mange negative helseeffekter av transfettsyrer i næringsmidler, som f. eks hjerte-/karsykdommer. Mat som inneholder transfettsyrer øker nivået av det dårlige kolesterolet (LDL) i menneskekroppen, og senker nivået av det gode kolesterolet (HDL). Danmark besluttet allerede i 2004 å begrense transfettsyrer i matvarer, med høyst 2 gram industrielt fremstilt transfettsyrer per 100 gram fett i maten. EU-kommisjonen varslet i 2006 at den restriktive lovgivningen i Danmark kunne betraktes som et handelshinder. Flere varer har blitt ekskludert på det danske matvaremarkedet dersom de inneholdt mer enn 2 gram transfetter per 100 gram. I mars 2007 trakk EU-kommisjonen saken tilbake, og gav Danmark rett i at det er gode helsemessige argumenter for å opprettholde begrensninger i nivået av transfettsyrer i matvarer. Norden har som tradisjon å arbeide forebyggende i et folkehelseperspektiv. Velferdsutvalget har merket seg at inntaket av transfettsyrer kan øke risikoen for bl.a. hjerteinfarkt. Velferdsutvalget og Medborger- og forbrukerutvalget bør vurdere å foreslå at alle nordiske land innfører en restriksjon i nivået av transfettsyrer i næringsmidler etter dansk modell, over en tidsperiode. På sikt bør et eventuelt forbud mot bruk av transfettsyrer i næringsmidler vurderes. Velferdsutvalget ble enige på møtet 30. oktober 2007 om å innkalle ekspert til januarmøtet En av Danmarks ledende ernæringseksperter Steen Stenders, overlege ved Gentofte Amtssykehus kommer til utvalgsmøtet for å redegjøre om problemstillinger rundt transfetter. Forslag til beslutning Velferdsutvalget og Medborger- og forbrukerutvalget tar informasjonen til etterretning og vil diskutere forslagets videre behandling og vurdere tiltak etter ekspertuttalelser på fellesmøtet Velferdsutvalget og Medborger- og forbrukerutvalget besluttet etter å ha blitt informert om transfetter av Danmarks ledende ernæringseksperter Steen Stenders, overlege ved Gentofte Amtssykehus, at sekretariatet for de to utvalgene skriver et forslag til et felles utvalgsforslag der også EU/ EØSblir en del av forslaget, som blir framlagt de to utvalgene til 15. april side 2 af 23

3 4. Velferdsutvalgets behandling av A 1390 Kultur og Helse A 1390/kultur: Medlemsforslag om helse og kultur Finsk oversettelse av medlemsforslag A 1390/kultur Ny nordisk plattform för kultur och hälsa Kultur og Helse kronikk skrevet av eldre og folkehelseminister Maria Larsson og kulturminister Lena Adelsohn Liljeroth 2007 Nordisk Råd har til behandling et medlemsforslag fra Midtengruppen om kultur og helse (A 1390/kultur). Utvalget har tidligere besluttet å utsette behandlingen av forslaget til etter konferansen Kultur för livet ble avholdt, slik at denne kunne inngå i premissgrunnlaget for den videre behandlingen. Denne konferansen ble holdt oktober 2007 i Lund. På konferansen ble blant annet handlingsplanen Ny nordisk plattform for kultur og helse presentert og overlevert den svenske eldre- og folkehelseminister ved åpningen av konferansen. Utvalget har også besluttet at den videre behandlingen av forslaget skal skje i samarbeid med Velferdsutvalget. De to utvalgene arrangerer derfor en høring om forslaget kl i Skandiasalen. Innledere på høringen vil være: - Kulturminster Lena Adelsohn Liljeroth (m) og statssekretæren på eldre og folkehelseområdet, Ragnwi Marcelind (kd), Sverige. Hun har tidligere har vært medlem av Nordisk Råd. - Professor Gunnar Bjursell, Gøteborgs Universitet - Enhetssjef Kultur i vården, Christina Gedeborg Nilsson, representant fra region Skåne/Kultur Skåne Kort sammendrag av innlederne fra høringen 30. januar 2008: Kultur gir helse sa Marcelind i sin innledning. Det er behov for en bevisst bruk av kultur for å fremme helse f.eks i rehabilitering osv. Dette perspektivet vil bli tatt med i Folkhälsopropositionen som den svenske regjering har under utarbeidelse. Hun viste videre til at frivillige organisasjoner bør ha en rolle i dette arbeidet. Hun informerte om at det pågår en dialog mellom de frivillige organisasjonene og den svenske regjeringen om prinsipper for samarbeidet. Avslutningsvis opplyste hun at det svenske formannskapet for NMR vil legge opp til at temaet kultur og helse diskuteres på de nordiske sosialministrenes (MR-Sosial) møte 2.-3.juni. Dagfinn Sundsbø presenterte medlemsforslaget. Han viste til at det er et paradoks at 99% av helsebudsjettene går til behandling, mens kun 1% går til forebygging. Han understreket at deltakelse i kulturliv og frivillig organisasjoner har en egenverdi, men gir også helseeffekter. Videre vektla han at intensjonen med forslaget ikke er at frivillig sektor skal overta offentlige oppgaver f.eks innenfor sosial- og helseområdet. Det sentrale er å skape nordisk nytte gjennom erfaringsutveksling. side 3 af 23

4 Kulturminister Lena Adelsohn Liljeroth innledet med at å understreke at kulturen alltid har en egenverdi og at dette ikke står i motsetning til at man kan konstatere at kulturen også har andre aspekter og effekter som f.eks. kultur og helse og kultur og næring. I politikk og forvaltning er tverrsektorielt samarbeid alltid en utfordring. Det var bl.a for å gi et signal om betydningen av slikt samarbeid at Kulturministeren og Äldre- och folkhälsoministeren hadde gått uttalt seg sammen om betydningen av en satsing på kultur og helse. Hun informerte videre om at den svenske regjeringen har igangsatt en større kulturpolitisk utredning som også skal berøre sambandet mellom kultur, helse og folkehelse. Avslutningsvis foreslo hun at dette temaet også tas opp på det årlige samrådsmøtet mellom utvalget og de nordiske kulturministrene. Professor Gunnar Bjursell gjennomgikk den vitenskapelige status på området. Han konstaterte at interessen for temaet er sterkt økende bla. i form av artikler i vitenskapelige tidsskrifter som Nature og Science. Han påpekte at det er to sider/aspekter av kultur og helse: Kultur brukt terapeutisk/i behandlingsøyemed, og kultur som forebygging. Han mente at det var dokumenterte effekter på begge områder. Han skisserte videre hovedområder hvor det var behov for en styrking: For det første er det viktig å styrke grenseoverskridende/flerfaglig forskning innefor dette temaet, samt at kultur og helse inkluderes i relevante utdanninger. Det vil videre være viktig å utprøve, tilpasse og overføre erfaringer som er gjort på området. Endelig er det stort behov for evalueringsinstrumenter som bedre kan dokumentere effekter. Avslutningsvis viste han til at Kultur og helse har blitt et satsingsområde for Göteborgs universitet hvor det er opprettet et senter for kultur og helse. Over 600 forskere og relevante aktører fra hele norden er tilknyttet et nettverk om kultur og helse som har sitt utspring i dette senteret. Det vil videre være viktig med forskning på nordisk nivå om kultur og helse, og den Nordiska Hälsovårdshögskolan i Göteborg kan spille en viktig rolle i dette. Enhetssjef Kultur i vården, Christina Gedeborg-Nilsson, Region Skåne redegjorde for regionens arbeid med kultur og helse som etter hvert har blitt relativt omfattende. Utgangspunktet var at kultur burde være tilgjengelig for alle (kultur for alle). Videre var det også et helseøkonomisk perspektiv satsing på kultur i helse- og omsorgssektoren gir også effekter på dette området. Gjennom sitt arbeid med kultur og helse har Regionen sett et behov for nordisk samarbeid og erfaringsutveksling. De arrangerte derfor en konferanse, bl.a i samarbeid med Nordisk Kulturfond, om kultur og helse i Lund i oktober Et viktig resultat av konferansen var en nordiske handlingsplan/plattform for kultur og helse med 8 punkter som hun gjennomgikk kort. Det vurderes også å opprette en koordinerende funksjon for et nordisk nettverk for kultur og helse, og Region Skåne har stilt seg positiv til å midlertidig ta på seg den rollen inntil en eventuell mer permanent nordisk organisasjon er på plass. Avslutningsvis uttrykte hun glede over medlemsforslaget og den politiske interessen for kultur og helse, og håpet at dette kunne lede til et nordisk samarbeid og organisasjon. Utvalgenes ledere innledet til diskusjon. Innledningsvis ble det fokusert på den videre behandlingen av forslaget. Utvalgene bør få utkast til betenkning til sine møter før sommeren. Ambisjonen bør være at dette kommer opp på sesjonen, noe som gir større mulighet for publisitet og diskusjon. Det innebærer at en betenkning må endelig godkjennes på utvalgets møte i slutten av september Når det gjaldt selve forslaget mente leder av Kultur og utdanningsutvalget, Lars Wegendal, at det er fokuserer for mye på frivillighet og frivillig sektor. Han ønsket et bredere perspektiv som fokuserer på behovet for sektorovergripende samarbeid, samt at det fokuseres mer på behovet for forskning slik at sammenhengen mellom kultur og helse tydeligere kan dokumenteres. Han fremhevet også at kultur og helse også burde kunne blitt fremmet av kulturministrene i globaliseringsprosessen. side 4 af 23

5 Dagfinn Sundsbø understreket at forslaget ikke kun fokuserer på frivillig sektor, og det vil heller ikke være noe problem med en bred tilnærming. Det sentrale er felles nordisk nytte gjennom erfaringsutveksling. I diskusjonen ble det også fremhevet at det er viktig å etablere kultur som et viktig politikkområde og få gjennomslag f.eks hos dem som holder på med helseøkonomi og politikk. Det vil også være viktig å finne ut hva som skjer i de enkelte landene. F.eks er det i Norge igangsatt et tiltak for eldre kalt Den kulturelle spaserstokken som tangerer temaet kultur og helse. Nærmere om medlemsforslaget Forslaget viser til at frivillig sektor er en sentral ressurs både for videreutvikling av demokratiet og for tilrettelegging for kulturopplevelser og kulturell egenaktivering av innbyggerne. Det brede aktivitetsspekteret innen idrett- og friluftsliv, musikk, dans og teater, folkeopplysnings- og humanitært arbeid m.m., gir i tillegg til sin egenverdi, økt livskvalitet og bedre helse. I forslaget fremholdes også at den nordiske velferdsmodellen gir alle tilgang til gode og likeverdige helsetjenester uansett økonomi og sosial status. Helsetjenestene krever en stor og stadig økende andel av offentlige budsjetter samtidig som det er allment kjent at en økt satsing på helsefremmende tiltak vil kunne redusere behovet behandling av sykdom. Videre pekes det på at de nordiske landene er preget av lignende levekår, sterke frivillige organisasjoner og et godt utviklet partnerskap mellom det offentlige og det sivile samfunn. Dette gjelder spesielt kulturlivet. Det finnes derfor gode forutsetninger for å overføre erfaringer og utvikle felles strategier for kultur i et fellesnordisk helsefremmende arbeid. Derfor ønsker Midtengruppen at Nordisk Ministerråd etablerer et prosjekt som bidrar til å utvikle en felles nordisk strategi for kultur som helsefremmende tiltak gjennom å: samle forskningsbasert kunnskap om kulturens, folkeopplysningens og frivillig sektors betydning for folkehelsen stimulere til utprøving av nye tiltak for å nå flere og større målgrupper skape nordiske arenaer for kunnskaps- og erfaringsutveksling for organisasjoner og miljøer som arbeider med kultur som helsefremmende verktøy avsette midler til å gjennomføre tiltakene nevnt over Spørsmålet om kultur og helse har tidligere blitt behandlet i Nordisk Råd gjennom rekommandasjonen 5/2001/Velferd Nordisk samarbete om kultur och hälsa (A 1210/nord). Denne ble sluttbehandlet ved sesjonen i Stockholm i 2004 med konklusjonen at Ministerrådet ikke hadde til hensikt å iverksette initiativer på dette området ut over det som skjer innenfor rammen for handlingsprogrammet for sosial- og helseområdet. Fremdrift På bakgrunn av høring og diskusjoner i Velferdsutvalget og Kultur- og utdanningsutvalget foreslås det at sekretariatene for de to utvalgene utarbeider en utkast til felles betenkning om medlemsforslaget til Nordisk Råds møter april i Stavanger, Norge. Skal forslaget opp på sesjonen i år innebærer det at en betenkning må endelig godkjennes av utvalgene på septembermøtet Forslag til beslutning Velferdsutvalget drøfter medlemsforslag om helse og kultur (A 1390/kultur) side 5 af 23

6 Velferdsutvalget og Kultur- og utdanningsutvalget besluttet at sekretariatet for de to utvalgene skriver et forslag til en felles betenkning på helse og kultur (A 1390/kultur) som blir framlagt de to utvalgene 15. april Ambisjonen er å legge frem denne betenkning på sesjonen i Velferdsutvalgets arbeidsplan for Velferdsutvalgets arbeidsplan for Arbeidsplan med møteoversikt for Velferdsutvalget Möteplaner 2008 Velferdsutvalgets arbeidsplan i løpet av 2008 Velferdsutvalget hadde en omfattende diskusjon 30. oktober 2007 rundt 10 foreslåtte helse og sosial politiske temaer som kunne være relevant for utvalget å sette hovedfokus på gjennom Velferdsutvalget bestemte seg for å prioritere følgende forslag: 8. Barn og unge som opplever grov omsorgssvikt fra sine nærmeste hva skjer med dem som voksne? Det skjer grov omsorgssvikt og overgrep mot barn og unge i alle de nordiske landene. Det kan være vold og drap i nære relasjoner, rusmissbruk, incest, tvangsekteskap, barn av psykisk syke foreldre o.a. Forskere og annet fagpersonell er ofte overrasket over hvordan et barn eller en ungdom håndterer svært traumatiske hendelser og klarer seg videre i livet. Men forskning påviser også at personer med alvorlige traumatiske opplevelser i større grad får psykiske traumer kanskje for livstid. Dette avhenger av mange faktorer som f. eks rask tilgang til profesjonell hjelp, egen robusthet, det personlige nære nettverket, omsorg, nærmiljø, videre hjelpetiltak og oppfølging. Det finnes lite forskning, innsamlede data, kartlegging av barn og unge som har opplevd traumatiske hendelser og hvordan de klarer seg i livet som voksne. 6. Drikkemønster i Norden med fokus på ungdom Jobbe med en kartlegging og sammenligning av de nordiske landenes drikkemønster sett i forhold til innføring av lavere alkoholavgifter og lettere tilgang til alkohol. På hvilken måte påvirker disse faktorene drikkevanene til ungdom. Er det registrert noe økning i alkoholskader blant nordiske ungdommer? 10. Arbeid og inkludering Det er i alle de nordiske land en betydelig andel av nordboerne som står utenfor det ordinære arbeidslivet og får sitt livsopphold finansiert med offentlige ytelser. Grunnene til det er mange og sammensatte. Samtidig trenger alle de nordiske landene flere hender i arbeid innefor mange sentrale samfunnsområder. Hvordan kan de nordiske landene utvikle og stimulere til et inkluderende arbeidsliv? Hva må til for å skape et arbeidsliv med en plass til alle med arbeidsevne? Velferdsutvalget kom med følgende beslutning Velferdsutvalget hadde oppe til diskusjon alle temaene under oktobermøtet Det ble bestemt å se punkt 6, 8 og 10 i sammenheng. Utvalgssekretæren for Velferdsutvalget fikk i oppdrag å komme med et forslag til tekst (arbeidsform) til januarmøtet 2008, som skal være retningsgivende for det videre arbeidet Velferdsutvalget ønsker å prioritere side 6 af 23

7 for Velferdsutvalget skal velge sommerreise og godkjenne arbeidsform på januarmøtet I arbeidet med de tre valgte temaene, viser det seg at områdene hver for seg er så omfattende at de vanskelig lar seg forene til ett utvalgsforslag. Utvalgssekretæren anbefaler at Velferdsutvalget deler opp temaene i tre separate områder. Velferdsutvalget skaffer seg ny og oppdatert kunnskap om de aktuelle arbeidsområdene ved å invitere eksperter til de kommende utvalgsmøtene. Til møtet 15. april lager utvalgssekretæren utkast til to utvalgsforslag på temaene Barn og unge som opplever grov omsorgssvikt hva skjer med dem som voksne, og Drikkemønster i Norden med fokus på ungdom. Sommermøte: Forslag til reise for Velferdsutvalget er Grønland i uke 26 for Forslag til videre framdrift til aprilmøtet: Velferdsutvalget har møte 14.og 15. april 2008 i Stavanger, Norge. For å kunne gi aktuell kunnskap til Velferdsutvalget på valgte arbeidsområder: Barn og unge som opplever grov omsorgssvikt hva skjer med dem som voksne, og Drikkemønster i Norden med fokus på ungdom, har utvalgssekretæren tatt kontakt med flere typer fagmiljøer og på den bakgrunn foreslår at følgende eksperter/ekspertområder blir invitert 15. april 2008: 1. Forsker/spesialist allmenn medisin, Anna Louise Kirkengen, som er ekspert på temaet; Hvordan krenkede barn blir syke voksne. 2. NAD (Nordisk senter for alkohol- og narkotikaforskning). NAD er en nordisk nemnd som skal blant annet fremme og utvikle tverrsektorielt samarbeid innen alkohol og narkotikaforskning. Virksomheten er i hovedsak rettet mot samfunnsvitenskapelig forskning, inklusive sosialmedisin og sosialpsykiatri. 3. Prosjektleder Steinar Nessa for prosjektet På vei til egen bolig Stavanger, et treårig utviklingsprosjekt som ble avsluttet Prosjektet er et bredt samarbeid mellom flere departementer, Husbanken (Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av politikken), Stavanger kommune og frivillig organisasjon Blå Kors. Målgruppen er vanskeligstilt ungdom mellom år etter opphold i henholdsvis barneverninstitusjon, herunder fosterhjem og rusverninstitusjon. Målet for prosjektet er permanent bolig med fokus på helhetlige tjenester tilknyttet tiltak innen helse, bolig, økonomi og sosial fungering. Forslag til videre framdrift til sommermøtet: Velferdsutvalget vil gjennom en reise til Grønland i uke 26, i 2008, få et innblikk i sosiale - og helsemessige problemer. Mange unge beskriver landet med ord som maktmissbruk, korrupsjon og nepotisme. Alkoholmissbruk, grov omsorgssvikt av barn og unge, selvmord og seksuelle overgrep er hverdagen til mange av grønlenderne. Nesten en tredjedel av alle grønlandske jenter under 15 år har blitt seksuelt missbrukt, og tilsvarende tall ni prosent av guttene. En fjerdedel av de unge sier de har forsøkt å begå selvmord. Problemene taler også sitt tydelige språk når en ser på skolesituasjonen. Frafallet i gymnaset ligger på over 40 prosent og det er under to prosent som får en utdannelse på universitetsnivå. Til sammenlikning er det 16 prosent som tar utdannelse på universitetsnivå i Danmark. Forskjellen på rik og fattig er stor. Mange grønlendinger mener at makten er skjevt fordelt i måten samfunnet er bygget opp, og at det er preget av korrupsjon, maktmissbruk og sosialt kaos. I tillegg kommer de side 7 af 23

8 globale miljø og klimautfordringene, som skaper store problemer for befolkningen. Grønland er helt avhengig av den danske stat, som bevilger rundt 3,2 mrd. kroner, tilsvarende rundt 60 prosent av det totale budsjettet de grønlandske politikerne forvalter hvert år. Velferdsutvalget vil allerede ha noe bakgrunnsinformasjon rundt temaene Barn og unge som opplever grov omsorgssvikt hva skjer med dem som voksne, og Drikkemønster i Norden med fokus på ungdom på et generelt grunnlag etter ekspertuttalelser på aprilmøtet. Det er i sommer 2008 ingen andre utvalg som har planlagt sin reise til Grønland. Velferdsutvalget har aldri reist samlet til Grønland. Ut fra de helse - og sosialpolitiske spørsmålene Velferdsutvalget er opptatt av ville dette være en fin anledning å få ny kunnskap og informasjon om disse temaene. Forslag til videre framdrift til septembermøtet: Utvalgsforslagene på områdene Barn og unge som opplever grov omsorgssvikt hva skjer med dem som voksne, og Drikkemønster i Norden med fokus på ungdom godkjennes på velferdsutvalgsmøtet i 23. og 24. september Tilsvarende arbeidsform med inviterte eksperter(er) og forslag til et tredje utvalgsforslag sendes ut til septembermøtet til Velferdsutvalget på det siste temaet: Arbeid og inkludering. Her bør Velferdsutvalget velge talspersoner for de tre valgte temaene som sendes til sesjonen for debatt. Forslag til videre framdrift til oktobermøtet: Velferdsutvalgets siste valgte tema Arbeid og inkludering kan eventuelt godkjennes på Velferdsutvalgsmøtet under sesjonen 27. og 29. oktober I tillegg til de tre prioriterte temaene for Velferdsutvalget vil utvalget jobbe parallelt med andre saker/ medlemsforslag/ utvalgsforslag som kommer til velferdsutvalget. Forslag til beslutning: 1. Velferdsutvalget godkjenner framlagt arbeidsmetode og fremdrift på de prioriterte arbeidsområdene for 2008: Barn og unge som opplever grov omsorgssvikt hva skjer med dem som voksne, Drikkemønster i Norden med fokus på ungdom og Arbeid og inkludering. 2. Velferdsutvalget legger sitt sommermøte til Grønland i Velferdsutvalget hadde en grundig diskusjon rundt omfanget av de tre temaene som Velferdsutvalget besluttet 30. oktober 2007 de skulle jobbe med for I løpet av diskusjonen ble det klart at Velferdsutvalget ønsket å målrette sitt arbeid ytterligere ved å velge ett hovedtema for Velferdsutvalget valgte: Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Velferdsutvalget mente at tema to, som fokuserer på rusmissbruk (alkohol) vil bli belyst indirekte gjennom arbeidet med valgte hovedtema. Barn og unge som opplever grov omsorgssvikt fra sine nærmeste er overrepresentert i gruppen av unge rusmissbrukere. side 8 af 23

9 Velferdsutvalget ønsket å se på tema tre; Arbeid og inkludering, som et eget hovedtema for På bakgrunn av diskusjonen i Velferdsutvalget ble det vedtatt at sekretariatet for Velferdsutvalget utarbeider et utkast til et utvalgsforslag på hovedtema: Hvordan krenkede barn blir syke voksne til aprilmøtet, 15. april Velferdsutvalgets behandling av Baltic Sea Parliamentary Conference (BSPC) og etablering av en arbeidsgruppe innenfor arbeidsmarked og sosial velferd Invitation til BSPC Working Group on Labour Market and Social Welfare Resolution 16. Östersjökonferensen (SE) Rules of Procedure for BSPC, valid after 16th BSPC August 2007 Baltic Sea Parliamentary Conference (BSPC) Valg av representant for Nordisk råd fra Velferdsutvalget i BSPCs arbeidsgruppe om arbeidsmarked og sosial velferd (BSPC Working Group on Labour Market and Social Welfare). Den 16:e parlamentariske Østersjøkonferansen (BSPC) ble holdt i Berlin den august 2007 med deltakelse av over 200 politikere, eksperter og tjenestemenn. Hovedtemaene for diskusjonene var energi, arbeidsmarked og maritime spørsmål i Østersjøområdet. Resolusjonen fra konferansen fastslo at det skulle etableres en arbeidsgruppe som skulle arbeide videre med energi- og klimaendringer, og en arbeidsgruppe som skulle arbeide videre med arbeidsmarked og sosial velferd. Nordisk råds sekretariat har mottatt en invitasjon om å delta med en representant i hver av arbeidsgruppene. Miljøog ressursutvalget har valgt Ann-Kristin Johansson som representant i arbeidsgruppen om energi- og klimaendringer. Når det gjelder arbeidsgruppen for arbeidsmarked og sosial velferd (BSPC Working Group on Labour Market and Social Welfare) er dette områder som berører både Næringsutvalgets og Velferdsutvalgets områder. Sekretariatet foreslår at Velferdsutvalget og Næringsutvalget nominerer hver sin kandidat og gir mandat til å velge en representant for Nordisk råd i denne arbeidsgruppen. Velferdsutvalget gjøres oppmerksom på at nestleder Göte Walström, (Sverige, sosialdemokrat) har meldt sin interesse for å sitte i denne arbeidsgruppen på vegne av Nordisk råd. side 9 af 23

10 Forslag til beslutning Velferdsutvalget nominerer en kandidat til BSPCs arbeidsgruppe om arbeidsmarked og sosial velferd. Utvalgsleder for Velferdsutvalget får fullmakt til å velge representant i samarbeid med utvalgsleder for Næringsutvalget. Ingen Velferdsutvalget nominerte en kandidat til å delta i BSPCs arbeidsgruppe om arbeidsmarked og sosial velferd. Den nominerte kandidaten ble utvalgsmedlem Göte Wahlström 7. Velferdsutvalgets behandling av Baltisk Forsamling og Nordisk Råd (Baltic Assembly- Nordic Counsil Cooperation BC-NC) 1 Gemensam arbetsplan 2008 för Baltiska församlingen och Nordiska rådet 2 Baltiska församlingen utkast till BA arbetsplan Skriftlig rapport från toppmötet mellan Baltiska församlingen och Nordiska rådet, 3-4 december Draftprogramme, cyber crime, tallinn Velferdsutvalget merker seg at det overordnede målet med Nordisk Råds samarbeid med Baltisk forsamling er å styrke og synliggjøre en demokratisk, sosioøkonomisk og kulturell utvikling i regionen med fokus på Østersjøregionen og nord Europa. Samarbeidet mellom BA-NC kan ta opp relevante problemstillinger i fellesskap og være aktive pådrivere for det arbeidet som gjøres i regionen. Samarbeidet konsentrerer seg særlig over tre hovedområder: 1. Styrke integrasjonen i Østersjøregionen. 2. Bidra til å bygge broer til EUs naboer i øst. 3. Arbeide for en felles forståelse og koordinering av felles problemstillinger/ utfordringer i nord Europa. Målsetting for samarbeide mellom BA og Velferdsutvalget for 2008: BA-NC vil for 2008 sette opp to overordnede temaer opp på dagsorden, det er: 1. En bærekraftig og sikker energipolitikk 2. Arbeidsmarked og velferdspolitikk Velferdsutvalget merker seg i den forbindelse at det skal avholdes et seminar om arbeidsmarkedsspørsmål i Danmark 3. og 4. april Når det gjelder det konkrete samarbeidet mellom Baltic Assembly Social Affairs Committee og Nordisk Råds Velferdsutvalg er det for 2008 satt opp en målsetting om å fokusere på temaer som; sosial sikkerhet/ velferd og sosiale aspekter ved et mer fleksibelt arbeidsmarked mellom landene. Velferdsutvalget og Medborger og forbrukerutvalget er også involvert i kampen mot menneskehandel, som side 10 af 23

11 også vil omfatte andre grupper mennesker, som tvinges til annet type arbeid, enn til prostitusjon, i Norden. Velferdsutvalget merker seg at i den forbindelse skal det avholdes et seminar om menneskehandel i Latvia 24. og 25. april I januar 2009 blir det avholdt et årsmøte mellom BA-NC om hvordan samarbeidet har vært, forslag til avskrivning av saker/ forslag til nye tema og framdriftsplan for samarbeidet Forslag til beslutning: Velferdsutvalget blir representert på BA-NCs seminar om: - Datakriminalitet, som avholdes i Tallin; 28. og 29. februar Arbeidsmarkedsspørsmål, som avholdes i Danmark; 3. og 4. april Menneskehandel, som avholdes i Latvia; 24. og 25. april 2008, og eventuelt andre relevante seminarer, møter o.a som er av felles interesse mellom Baltic Assembly Social Affairs Committee og Velferdsutvalget. Velferdsutvalget besluttet at de som er interessert i å delta på de forskjellige aktivitetene i regi av samarbeidet mellom BA-NC melder i fra til utvalgssektretæren. Utvalgsmedlem Tuula Peltonen, ønsket å delta på seminaret om datakriminalitet i Tallin; 28. og 29. februar Valg av representant for Velferdsutvalget i forbindelse med budsjetthåndtering 2009 og den pågående prosessen med Globaliseringsarbeidet Ingen bilag Velferdsutvalget har behov for en representant som kan følge budsjettprosessen for Nordisk råds budsjett for 2009, og den pågående prosessen innenfor Globaliseringsarbeidet. I forbindelse med arbeidet rundt globaliseringsspørsmålet, er det spesielt viktig å påvirke til at velferdsområdet blir inkludert og ivaretatt. Nordisk Ministerråd beslutter ved NSK/ MR- SAMs møte februar 2008 om budsjettdirektiv for En viktig del av budsjettprosessen for 2009 vil være å skaffe til veie de 60 MDKK som MR-SAM besluttet bruke på Globaliseringsarbeidet under Alle sektorer kommer til å bli berørt og en viktig del av prosessen kommer til å skje i perioden februar april, det vil si mellom Nordisk Råds møter. Dersom det er slik at alle sektorer blir berørt er det viktig at utvalgene blir involvert i budsjettprosessen for innspill og synspunkter til NRbudsjettgruppe, som er Nordisk Råds forhandlingspart opp imot Nordisk Ministerråd. NR- budsjettgruppe holder sitt neste møte i Stockholm 29. januar Per dags dato foreligger det ikke noe skriftlig materiale rundt budsjettprosessen og eller globaliseringsprosessen. Sekretariatene i NMR og NR skal ha et møte 22. januar rundt budsjettprosessen for Dersom noe mer informasjon kommer frem under dette møtet vil Velferdsutvalget bli muntlig orientering om status på prosessen 30. januar side 11 af 23

12 Utvalgssekretæren viser til tidligere forhold rundt budsjettprosessen, og refererer til: Velferdsutvalgets møte 25. september 2007 i Göteborg der utvalget gjennomgikk budsjettposter for Velferdsområdet for Velferdsutvalget godkjente generalsekretærens budsjettforslag for 2008 på sommermøtet 20. juni 2007, men var uenige i utformingen og påpekte en manglende oversikt over hvilke prosjekter som får penger og hva de koster innefor de respektive områdene. Disse synspunktene ble nedfelt i et brev og sendt budsjettgruppen 27. juni I brevet fra Velferdsutvalget stod det blant annet: Velferdsutvalget ønsker å få mulighet til å se hvilke prosjekter som får penger og hva de koster innenfor de respektive områdene. For Velferdsutvalget vil det være prosjekter knyttet til/ som ligger under MR-Ssosialpolitikk. Ved å få tilgang til en oversikt over prosjekter og kostnader vil utvalget bedre være i stand til å bevisst prioritere vekk det som ikke ønskes. Det oppmodnes om at Budsjettgruppen videreformidler til NMR et ønske om en konkret og detaljert oversikt for konkrete utgifter/tall for konkrete saker/prosjekter i neste budsjett På denne bakgrunn foreslås det at Velferdsutvalget peker ut en representant i forbindelse med budsjettprosessen 2009 og Globaliseringsarbeidet, for å ivareta Velferdsutvalgets interesser. Utvalgssekretæren foreslår leder for Velferdsutvalget: Siv Fridleifsdottir Forslag til beslutning 1. Velferdsutvalget gir Siv Fridleifsdottir mandat til å representere utvalget gjennom budsjettprosessen for Velferdsutvalget må velge en kontaktperson som kan representere utvalget gjennom det pågående Globaliseringsarbeidet. Velferdsutvalget besluttet å gi Siv Fridleifsdottir og Reidar Sandal mandat til å representere utvalget gjennom budsjettprosessen for Velferdsutvalget besluttet å velge Line Barfod som kontaktperson for utvalget gjennom det pågående globaliseringsarbeidet. 9. Velferdsutvalgets behandling om et nordisk helseområde A 1426/ velfærd: Medlemsforslag om et nordisk sundhedsområde 1 2 A 1426/velfærd: Medlemsforslag om et nordisk sundhedsområde Översättning fi A 1426/velfærd: Medlemsforslag om et nordisk sundhedsområde side 12 af 23

13 Velferdsutvalget hadde på sitt utvalgsmøte 30. oktober 2007 der følgende kommentar på medlemsforslaget var vedlagt: Velferdsutvalget har mottatt et medlemsforslag om et nordisk sundhetsområde fra Midtengruppen. Medlemsforslaget viser til at alle de nordiske landene har et selvstendige helse- og sosialvesen. Samtidig reiser pasienter, medarbeidere og studenter stadig mer mellom de nordiske landene. Av den grunn bør de nordiske landene opparbeide et tettere samarbeide for å utvikle et mer sammenhengende helse og sosialområde i Norden. Medlemsforslaget viser til at dette kan øke stordriftsfordeler og kvaliteten innenfor helse- og sosialsektoren. Medlemsforslaget viser til at det bør innføres frie valg av behandlingssteder i Norden. I første omgang for pasienter med livstruende sykdommer. På denne måten er det mulig å bruke den samlede behandlingskapasiteten mer effektivt. Utdanning av helsepersonell og spesielt leger skal harmoniseres. Landene skal i fellesskap dimensjonere og bidra til at det utdannes nok antall leger. Spesialistutdannelsen skal kunne harmoniseres slik at alle spesialister kan ta del i hverandres spesialkunnskap i de nordiske landene. Medlemsforslaget viser til at spesialisthelsetjenester som for eksempel kreftbehandling er et område som kan med fordel organiseres i nordisk regi med tanke på kapasitet, utdannelse og kunnskap. For å kunne tilby pasienter med sjeldne sykdommer et behandlingstilbud av høy kvalitet, krever det et større befolkningsunderlag. Medlemsforslaget viser til at de nordiske landene kan samarbeide om å utvikle kliniske retningslinjer, anbefalinger av legemidler og utveksle kunnskap i forhold til forebyggende tiltak for å fremme en god folkehelse. Medlemsforslaget viser til at de nordiske landene kan samarbeide om felles nordisk innkjøp av medisiner som vil kunne presse prisene ned og spare helse- og sosialsektoren for milliarder av kroner. I dag er det store forskjeller mellom de nordiske landene i forhold til hva landene betaler for medisiner som anvendes. Følgende beslutning ble gjort på Velferdsutvalgsmøtet 30. oktober 2007: Velferdsutvalget besluttet å kartlegge hvilke lovgivningsom som gjelder på de forskjellige områdene medlemsforslaget nevner og identifisere mulighetene for å få til en mer helhetlig nordisk samarbeide på tvers av landegrensene. Velferdsutvalget vil gå i en dialog med NMR og sende ut spørsmål til de nordiske regjeringene om hvordan de ser på mulighetene for en praktisk gjennomføring av et samarbeid basert på problemstillingene forslaget reiser. : Utvalgssekretæren har gått i dialog med blant annet NMR og andre relevante partnere. På bakgrunn av dette vil utvalgssekretæren komme med følgende anbefaling til Velferdsutvalget: Medlemsforslaget om et nordisk sunnhetsområde omhandler svært omfattende og inkluderer andre sektorer enn velferdsområdet. Det anbefales at forslaget deles opp i 4 separate områder, som sendes ut gjennom de nordiske sekretariatene til relevante høringsinstanser for en skriftlig tilbakemelding på hvert av temaene. Relevante høringsinstanser kan være regjeringer, offentlige myndigheter, helse- og sosialdepartement, fagforeninger, høgskoler/universitet (utdanningssektoren), legeforeningen, apoktekforeninger, og andre samarbeidspartnere i helse- og sosialpolitikken innenfor disse problemstillingene. side 13 af 23

14 Forslag til videre framdrift Utvalgssekretæren anbefaler at forslaget sendes ut til ulike høringsinstanser med skriftlig med svarfrist 1. mai Det bør vurderes å holde en muntlig høring med noen av de aktuelle høringsinstansen for å belyse aktuelle problemstillinger overfor Velferdsutvalget. På bakgrunn av innsamlet informasjon og ny kunnskap kan Velferdsutvalget utforme sin kommentar på medlemsforslaget og utvikle eventuelle egne utvalgsforslag. Forslag til beslutning Velferdsutvalget godkjenner framlagte arbeidsmetode for medlemsforslaget om et nordisk helseområde (A 1426/Velferd). Velferdsutvalget sluttet seg til forslaget om videre framdrift av medlemsforslaget om et nordisk helseområde (A 1426/ velferd). Sekretariatet for Velferdsutvalget vil utarbeide et brev til de nasjonale sekretariatene med forslag til høringsinstanser og sender forslaget til naturlige samarbeidspartnere i Nordisk Råd. 10. Velferdsutvalgets behandling av A 1431/velfærd: Medlemsforslag om medarbejder- og brugerindflydelse i nordisk globaliseringsstrategi 1 A 1431/velfærd: Medlemsforslag om medarbejder- og brugerindflydelse i nordisk globaliseringsstrategi Velferdsutvalget har mottatt et medlemsforslag fra VSG, datert 15. januar 2008, Om medarbeider- og brukerinnflytelse i nordisk globaliseringsstrategi Medlemsforslaget viser til rapporten Norden som global vinnerregion utgitt av Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. I rapporten ble det trukket fram at kort maktdistanse, arbeidsmoral og personlig ansvar, bæredyktig utvikling og en helhetstenkning, er sentrale deler i den Nordiske velferdsmodellen. Medlemsforslaget trekker fram at det er viktig at disse nordiske verdiene blir inkludert inn i den nordiske globaliseringsstrategien. Medlemsforslaget viser til at dette kan gjøres ved at de nordiske landene styrker: - samspillet mellom demokratiutvikling i arbeidslivet og medarbeiderskapt innovasjon - dialogen mellom utfører og mottaker av velferdstjenester - samspillet mellom næringsliv, forskere, brukere og utførere Medlemsforslaget viser til at et bedre samspill mellom de nevnte områdene vil kunne skape en innovativ velferdsprosess, som kan bidra til at det produseres flere og bedre tekniske hjelpemidler og serviceløsninger for mennesker med en funksjonshinder. Medlemsforslaget viser til at det kan skapes nye arbeidsplasser og en utvikling av velferdsprodukter, systemer og prosesser. En koordinering av disse prosessene og av salg og tilgjengelighet av disse velferdsproduktene, vil være viktige velferdsorienterte elementer i den nordiske globaliseringsstrategi. Medlemsforslaget mener det er hensiktmessig med en arbeidsdeling mellom de nordiske landene etter forskjellig ekspertise og kompetanse. side 14 af 23

15 Forslag til beslutning Velferdsutvalget beslutter om den videre behandlingen av medlemsforslaget fra VSG om medarbeider og brukerinnflytelse i nordisk globaliseringsstrategi Sekretariatet for Velferdsutvalget vil utarbeide et forslag til en betenkning over forslaget til neste utvalgsmøte, som er 15. april i Stavanger, Norge. Andre Saker 11. Velferdsutvalgets informasjon om Sveriges formannskap i Nordisk Ministerråd Sveriges formannskapsprogram for Nordisk Ministerråd Sveriges formannskapsprogram 2008: Sektorprogram for sosialpolitikk I 2008 er Sverige formann i Nordisk ministerråd. I utgangspunktet pekes det på at de nordiske landene har mye å være stolte over, og vi har en økonomisk velstand og en velferdsmodell som har fungert godt. I sitt program Kraftsamling uttales det at de vil anvende dette året til å kraftsamle omkring våre felles utfordringer og områder der det svenske formannsskapet legger vekt på at våre nordiske land vinner særlig på godt samvirke. Det handler om å styrke Nordens samlede konkurransekraft i en globalisert verden og med felles anstrengelser bryte utenforskapet på arbeidsmarkedet i våre land. Det blir også lagt vekt på i en globalisert verden problemer rundt menneskehandel og missbruk. Det handler om økt samvirke for å finne felles svar på klimaspørsmålet og samarbeid innen forskning samt kultur. Det svenske ordførerskapet vil spisse og fokusere mer på det nordiske samarbeidet. Det tette og folkelige forankrede nordisk samarbeidet er en styrke for alle de nordiske landene. Programmets prioriteringer er 4 hovedtemaer: Konkurransekraft, Klima, Kreativitet og Koordinering. : Utvalgssekretæren vil bemerke noen emner fra programmet som har relevans for Velferdsutvalget: - Barn- og ungdomsperspektivet er et grunnleggende element. Det svenske ordførerskapet vil ha en særlig oppmerksomhet på barn- og unges delaktighet og innflytelse i samfunnet og på vold og overgrep mot barn. - Arbeid videre med handlingsplanen Design for alle som har til hovedoppgave å gjøre samfunnet mer tilgjengelig for funksjonshemmede. Design for alle var Velferdsutvalgets hovedtema under side-eventet under Nordisk råds sesjon i Oslo 31. oktober Sveriges formannskap løfter blant annet frem at mye arbeid står igjen i forhold til å skape likestilling og delaktighet for personer med funksjonshinder. De vil styrke den nordiske koordineringen mellom sentrale, nasjonale organ og aktører innenfor det handikappolitiske området. De vil sette spesielt fokus på de side 15 af 23

16 funksjonshindredes situasjon og manglende deltakelse på arbeidsmarkedet. Spørsmål rundt handikappede og funksjonshindrede kommer og bli sett ut i fra et menneskerettighetsperspektiv. Problemstillinger rundt den demografiske utviklingen og mangel på arbeidskraft. - Det svenske formannskapet vil følge oppe en studie fra 2007 om hvordan den nordiske velferdsmodellen virker i forhold til deltakelse på arbeidsmarkedet. Det blir også sett på om våre trygghetssystemer fungerer og brukes etter intensjonene og hvordan kontrollarbeidet fungerer i de ulike nordiske landene - Sammen med Europarådet, der Sverige er formann fra mai til november 2008, skal det gjøres en innsats for å styrke barns rettigheter. Sverige vil i sitt parallelle formannskap i Nordisk ministerråd og Europarådet utvikle et samarbeid innenfor likestilling og handikappolitiske spørsmål mellom begge organisasjonene. Forslag til beslutning: Velferdsutvalget tar informasjonen til etterretning. Velferdsutvalget tok informasjonen til etterretning. 12. Velferdsutvalgets orientering om GUCH (Grown Ups with Congenital Heart disease)voksne med hjertesykdom Ingen bilag Jørgen Westby, overlege ved Rikshospitalet hjertemedisinsk avdeling og overlege Niels Vejlstrup fra Rigshospitalet i København, la fram problemstillinger rundt GUCHERne på utvalgsmøtet i København GUCHerne er en pasientgruppe som kommer som en følge av forbedringer innen medisinsk og kirurgisk behandling av medfødt hjertefeil. På sommermøtet i juni 2007 ble det bestemt at Velferdsutvalget skulle innhente mer informasjon om hva som ville være den mest hensiktsmessige oppfølgingen av denne problemstillingen. Velferdsutvalget var i kontakt med overlege Jørgen Westby, som informerte om at det ble avholdt et møte på nordisk nivå i Helsinki oktober Etter dette møtet ville det bli framlagt noe skriftlig materiale for Velferdsutvalgets januarmøte Utvalgssekretæren har igjen vært i kontakt med Jørgen Westby 4. desember 2008, men det foreligger ikke noe skriftlig materiale som Velferdsutvalget kan benytte seg av til januarmøtet Velferdsutvalget vil ta ny kontakt og avventer situasjonen til det foreligger mer informasjon rundt problemstillingen. Forslag til beslutning Velferdsutvalget tar opplysningene til etterretning og avventer situasjonen til det foreligger noe mer skriftlig materiale for behandling i utvalget. Velferdsutvalget hadde en kort diskusjon rundt problemstillingen GUCHERne, som Velferdsutvalget fikk kjennskap til på utvalgsmøte i København side 16 af 23

17 Velferdsutvalget har vært i kontakt med de impliserte partene, men ikke mottatt noe oppdatert materiale om problemstillingene, som ble reist for utvalget. Velferdsutvalget besluttet å avskrive denne saken. 13. E 47/2007: Skriftlig fråga om vilka åtgärder som kan vidtagas för att eliminera gränshinder omkring socialförsäkring för finska studeranden i andra nordiska länder E 47/2007: Skriftlig fråga om vilka åtgärder som kan vidtagas för att eliminera gränshinder omkring socialförsäkring för finska studeranden i andra nordiska länder Svar fra Finlands regjering på E 47/2007: Skriftlig fråga om vilka åtgärder som kan vidtagas för att eliminera gränshinder omkring socialförsäkring för finska studeranden i andra nordiska länder Svar fra Sveriges regjering på E 47/2007: Skriftlig fråga om vilka åtgärder som kan vidtagas för att eliminera gränshinder omkring socialförsäkring för finska studeranden i andra nordiska länder Översättning fi E 47/2007: Skriftlig fråga om vilka åtgärder som kan vidtagas för att eliminera gränshinder omkring socialförsäkring för finska studeranden i andra nordiska länder Forslag til beslutning Velferdsutvalget tar informasjonen til etterretning Velferdsutvalget tok informasjonen til etterretning Orienteringssaker 14. Velferdsutvalgets arbeidsplan 2008: Ide om å arbeide med handikappolitiske spørsmål og menneskerettigheter mellom Velferdsutvalget, Medborger- og forbrukerutvalget, Næringsutvalget og andre relevante utvalg Velferdsutvalget og Medborger og forbukerutvalget har vært i en dialog med Nordiska samarbetsorganet för handikappfrågor (NHS) ved Direktør Inge Ovesen. Det ble drøftet mulighetene av å utvikle et forslag / seminar o.a. i forlengelsen av det side- event; Like muligheter for alle, som Velferdsutvalget arrangerte under sesjonen i Oslo Det vil være naturlig å trekke inn Design for alle og det svenske formannskapsprogrammet, som vil styrke de handikappolitiske spørsmålene opp i mot menneskerettigheter. I sektorprogrammet; Sosialpolitikk, skal det avholdes en konferanse oktober 2008, i Strasbourg, der tema er: Konferens för att höja side 17 af 23

18 handikappfrågornas status som mänskliga rättighetsfrågor. Denne konferansen er samtidig med Nordisk Råds 60. sesjonen i Finland, Helsingfors oktober Det kan være en ide om utvalgene tenker over en tilnærming til problemstillingen og eventuelt trekker inn ytterligere utvalg som: Næringsutvalget, Kultur- og utdanningsutvalget og eventuelt miljø- og naturressursutvalget, frem mot sesjonen I Sveriges sektorprogram; Sosialpolitikk, står det: oktober Konferens för att höja handikappfrågornas status som mänskliga rättighetsfrågor Plats: Strasbourg En ny konvention om funktionshindrades rättigheter har antagits av FN. Ett omfattande arbete med ratificering och implementering av konventionen pågår i de nordiska länderna. Konferensen genomförs inom ramen för de svenska ordförandeskapen i Nordiska ministerrådet och Europarådet under Det generella syftet med konferensen är att stärka handikappfrågornas status som mänskliga rättighetsfrågor inom Europarådet och det nordiska samarbetet. Avsikten är att sprida kunskap om innehållet i FN-konventionen och Europarådets handlingsplan för personer med funktionshinder samt visa hur handlingsplanen kan vara ett verktyg för att implementera FNkonventionen. Konferensen ska ge inspiration och idéer för hur detta arbete kan följas upp nationellt. Ett annat viktigt syfte med konferensen är att profilera det nordiska samarbetet och erfarenheterna kring ratificering och implementering av FN-konventionen. Forslag til beslutning Velferdsutvalget tar informasjonen til etterretning Velferdsutvalget hadde en diskusjon rundt ideen om å samarbeide om handikappolitiske spørsmål og menneskerettigheter i Velferdsutvalget, Medborger- og forbrukerutvalget, Næringsutvalget og andre relevante utvalg for Velferdsutvalget kom til at det ikke var nok kapasitet til et så omfattende tema for Velferdsutvalget arrangerte et eget side- event under sesjonen 2007; Like muligheter for alle, som berørte mange av disse problemstillingene. Rapportering 15. Aktuelle konferanser for Velferdsutvalget januar 2008 Ingen bilag The Vienna Forum to fight Human Trafficing: Sted: Vienna februar (se vedlegg) Parlamentarikere har en meget viktig rolle å spille I kampen mot menneskehandel og har en unik mulighet til påvirkning, bestemme gjennom lovverket og komme med tiltak innenfor en kompleks problemstilling. Dette seminaret vil gi mulighet til utveksling av erfaring, vurdere eksisterende tiltak og få ny kunnskap på området. side 18 af 23

19 Nordisk konferanse om Menns Helse: Sted: Stockholm 10. og 11. april 2008 Nordisk konferanse om Menns Helse er den tredje Nordiske konferanse om menns helse. Den første konferansen fant sted i København 2004 og hadde fokus på menns helse som spesialfelt. Den andre konferansen fant sted i Oslo 2006 med fokus på menns helse i et likestillingsperspektiv. I 2008 vil konferansen arrangeres i Stockholm. Vertskap for konferansen er Centrum för folkhälsa under Stockholms läns landsting. Sekretariatsfunksjonen for konferansen ivaretas av Reform ressurssenter for menn, Oslo. Ulf Rikter-Svendsen, ulf@reform.no, , NAD: Nordiska Alkohol- och Drogforskardagar i april 2008: Sted: Nordiskt center för alkohol- och drogforskning inkallar till Nordiska Alkohol- och Drogforskardagar den april 2008 i Vuoranta, utanför Helsingfors, Finland. Dagarna ordnas tillsammans med Alkohol- och drogforskningsgruppen (Ahtu) vid Forsknings- och utvecklingscentralen för social- och hälsovården (Stakes). Mötet är uppbyggt kring fyra huvudteman, men även free papers är välkomna. Det slutliga mötesprogrammet uppgörs på basen av inlägg kring fyra huvudteman (se nedan) samt deltagarnas egna presentationer. Både skandinaviska och engelska kan användas vid seminariet. 1) Hur skall vi förstå ungdomars bruk av alkohol och droger? År 2007 utgav den finska alkohol- och drogforskarföreningen en bok om unga och alkohol. Till redaktörens förvåning visade det sig att det var den första finskspråkiga boken om detta tema. Det finns ju nu många, både nationella och internationella surveyundersökningar om ungdomar och rusmedel, men när och på vilket sätt kom ungdomar i forskningens blickpunkt? Vilka intresse- och tyngdpunkter har funnits, vilka förskjutningar har skett? Har rusmedelsforskningen om ungdomars dryckes- och drogvanor utgått från samhälleliga problemformuleringar och hur hänger den ihop eller skiljer den sig från generell ungdomsforskning? I vilken grad har forskningen om ungdomar och rusmedel fått impulser från de särskilda forskningsmiljöerna, vilka beskriver och analyserar ungdomars samhälleliga situation och ungdomskulturer? På alkohol- och drogforskardagarna inleder Christoffer Tigerstedt med att dryfta dessa frågeställningar. Inledningen kommenteras av rusmedelsforskare och ungdomsforskare från övriga nordiska länder. I paneldiskussionen På jakt efter nuet tillnyktring och polarisering? ställs siktet in på en analys av dagens alkohol- och drogsituation bland ungdomar. 2) Organiseringen av den sociala alkohol- och drogforskningen, dess dilemman och utmaningar i Norden. Svanaug Fjær från Rokkansenteret i Bergen, Norge har för NAD samlat material om och besökt de olika samhällsvetenskapligt inriktade alkohol- och drogforskningsmiljöerna i Norden och presenterar på alkohol- och drogforskardagarna sin rapport om hur den samhällsvetenskapligt inriktade alkohol- och drogforskningen ser ut i Norden, vilka tematiska prioriteringar som gjorts och hur de centrala miljöerna ser på sina fackliga bidrag och bindningar. Rapporten kommenteras av andra nordiska forskare bland annat med utgångspunkt i synen på vad man borde forska i och hur de nordiska forskningsmiljöerna skall orientera sig i en EU-tid med ett ökande antal internationella projekt och tenders. 3) Medverkan och påverkan? Drogmissbrukarorganisationer och nätverk i olika välfärds- och narkotikapolitiska regimer side 19 af 23

20 Narkotikabrukares möjligheter att påverka sin situation och bevaka sina intressen varierar kraftigt även likartade länder emellan, såsom NAD publikation nr 49 (Anker et al. 2006) visar. Mindre kunskap finns om hur varierande välfärdsmodeller och drogpolitiska inriktningar i olika typer av länder generellt påverkar uppkomst, styrka och betydelser av brukarorganisationer på fältet, och vilken betydelse brukarorganisationers medverkan i internationella nätverk och samarbete har på politiskt beslutsfattande. En grupp forskare har träffats år 2007 för att diskutera möjligheterna för att sätta igång ett internationellt samarbetsprojekt om temat. Tankegångar om temat presenteras under dagarna av Vibeke Asmussen från Center for Rusmiddelforskning, Århus och andra projektgruppsmedlemmar. 4) Alkoholbruk i den åldrande befolkningen Vad säger forskningen? Är det ett problem? Jyrki Jyrkämä, Jyväskylä universitet och Laura Haapamäki från Tammerfors universitet har kartlagt forskningen om alkoholbruk i den åldrande befolkningen i de nordiska länderna. Även om frågan om alkoholbruk i denna växande befolkningsandel är aktuell har forskningen tillsvidare i liten utsträckning lyft fram den. Forskarna diskuterar och benar ut aktuella frågeställningar om läget och om hotbilder utgående från sin forskningsgenomgång. Anmälningen skickas till NAD:s sekretariat KUNDVAL inom nordisk äldreomsorg: Tid & plats Välj mellan följande alternativ: i Stockholm, Sverige i Oslo, Norge i Helsingfors, Finland Kl Kontaktperson: Anja Sonesson Grenthe / 33, anja.grenthe@nopus.org. Konsumtionen inom nordisk äldreomsorg har traditionellt varit offentlig. Kundval kan ses som ett led att utöka det privata inslaget i konsumtionen. Genom kundval överlåter politikerna styrningen av produktionen till de äldre. För att styrningen skall bli verklighet krävs att den enskilde gör ett val. En central fråga är om styrningen kan överlåtas till brukarna. Vilka krav ställs på informationen om tjänsterna? Hur aktivt bör valet vara för att man ska kunna säga att kundvalet verkligen uppfylls? Äldreomsorgen vänder sig till en heterogen grupp vårdtagare, vars förutsättningar att göra ett val är mycket olika. I Norden har införandet av olika former av kundvalsmodeller diskuterats sedan början av 1990-talet. Längst har utvecklingen gått i Danmark, där det är en skyldighet för kommunerna att erbjuda privata omsorgsalternativ sedan år Seminariet ger en samlad bild av kunskapsläget i Norden, dels hur utbredda kundvalsmodeller är, dels hur de är utformade. Vidare ges en mer detaljerad beskrivning av två olika kundvalssystem och vilka erfarenheter man kan dra utifrån dessa olika system. Seminariet består av föreläsningar samt frågor och diskussioner kring kundvalsmodeller inom äldreomsorgen. Föreläsare: Professor Per Gunnar Edebalk, Socialhögskolan i Lund, Sverige Projektledare Marianne Svensson, Institutet för hälso- och sjukvårdsekonomi (IHE), Sverige Den 9. Nordisk konferansen om døvblindhet: Sted: Hanaholmen Kulturcentrum - Espoo v/helsinki, Finland september 2008 Den 9. nordiske konference om døvblindhed har tre hovedtemaer: Kommunikation, Identifikation, Dokumentation/Information. Indbudte plenumforelæsere vil give input til arbejdet med disse temaer. Konferencens workshops vil være fordelt i fire spor, der hver behandler side 20 af 23