DOBBELT-BALLONG ENTEROSKOPI NYE MULIGHETER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DOBBELT-BALLONG ENTEROSKOPI NYE MULIGHETER"

Transkript

1 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 100 DOBBELT-BALLONG ENTEROSKOPI NYE MULIGHETER Paulsen V, Hofstad B Gastromedisinsk avdeling, Kreft- og kirurgidivisjonen Ullevål Universitetssykehus, 0407 OSLO Inntil nylig har store deler av tynntarmen vært utilgjengelig for endoskopisk diagnostikk. De siste få årene har teknologiske fremskritt gjort det mulig å undersøke hele tynntarmen ikke-invasivt. Ved blødning fra mage-tarm-kanalen er blødningskilden lokalisert i tynntarmen hos ca 5 % av pasientene. Kapselendoskopi er etablert som den beste undersøkelsen for å påvise blødningskilder i tynntarmen, med et diagnostisk utbytte på % i forskjellig materialer. Metoden gir lite plager for pasienten, men begrenses ved at den ikke kan utføres hos pasienter med obstruksjon, og av manglende mulighet for biopsi og terapi. Dobbelt-ballong endoskopi (DBE) en ny metode der et langt skop med overtube benyttes. Overtuben og endoskopet har hver sin ballong knyttet til en ekstern pumpeenhet og ved pushand-pull teknikk er dyp intubasjon av tynntarmen med per oral og/eller per anal tilgang mulig. Undersøkelsen kan gjøres under lett sedasjon, og gir lite komplikasjoner. Studier av metoden så langt viser samme diagnostiske utbytte som ved kapselendoskopi, men med mulighet for biopsitakning og endoskopisk terapi som ved øvrige endoskopiske metoder. Den viktigste indikasjonen er obskur GIblødning. Andre indikasjoner er utredning av tarmobstruksjon (IBD/tumor), fjerning av fremmedlegemer, familiær polyppose og behandlingsrefraktær cøliaki. Metoden kan også brukes for å nå galleveiene hos BII-/Roux-en-Y-opererte pasienter og for undersøkelse av kolon i spesielle tilfeller. Vi har utført 23 DBE prosedyrer på 22 pasienter. Ti var menn, gjennomsnittsalder 46,2 (17-75) år. Undersøkelsen ble utført peroralt ved 17 og peranalt ved 5 prosedyrer med varighet fra 1-2 timer. Indikasjonene var obskur GI-blødning (n=9), IBD (n=9 hvorav 1 med retinert kapsel), FAP (n=1) og mistanke om tynntarmspatologi ved radiologiske undersøkelser (n=3). Sedasjon med midazolam (gjennomsnittlig 9,2 mg) og petidin (gjennomsnittlig 60,7 mg) ble gitt. Rekkevidde fra pylorus/iloecøkalklaffen var i gjennomsnitt 234/66 cm ved henholdsvis antegrad og retrograd tilgang. Det ble ikke registrert noen prosedyrerelaterte komplikasjoner. Kapselendoskopi ble utført hos alle de 9 pasientene med obskur GI-blødning. Det ble ved kapselendoskopi funnet frisk blødning i tynntarmen hos 4 pasienter, ved DBE hadde 1 av disse angiodysplasier (diatermibehandlet), 1 hadde erosjoner og 1 divertikler i tynntarmen, mens 1 hadde cancer i ascendens coli. Kapselendoskopi viste erosjoner hos 2 med negativt funn ved DBE, angiodysplasier hos 1 bekreftet ved DBE (diatermibehandlet) og negativt funn hos 2, bekreftet ved DBE. Av 6 pasientene med mistanke om Crohn sykdom ble diagnosen verifisert hos 3 og avkreftet hos 3. Av 3 pasienter med kjent Crohn ble en retinert kapsel fjernet hos 1 og 2 pasienter fikk intensivert medisinsk behandling. Hos en pasient med FAP ble utbredelsen av polyppose i jejunum kartlagt, og hos 3 pasienter med radiologisk mistanke om tynntarmspatologi ble dette avkreftet hos 2, mens en pasient fortsatt er uavklart. Dobbelt-ballong endoskopi synes å være et nyttig supplement til etablerte metoder ved utredning av tynntarmslidelser.

2 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 101 LYMFANGIOGENESE I COLOREKTAL CANCER PROGNOSTISKE OG TERAPEUTISKE ASPEKTER Sundlisæter E 1,2, Dicko A 3, Sakariassen P Ø 1, Søndenaa K 4, Enger P O 1,5 og Bjerkvig R 1,6. 1 Institutt for biomedisin, Universitetet i Bergen, Jonas Liesvei 91, 5009 Bergen 2 Kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus HF, Serviceboks 416, 4604 Kristiansand 3 Kirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Jonas Liesvei 65, 5021 Bergen 4 Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen, Jonas Liesvei 65, 5021 Bergen 5 Nevrokirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Jonas Liesvei 65, 5009 Bergen 6 NorLux NeuroOncology, Centre Recherche de Public Santé, L-1150 Luxembourg Colorectal cancer (CRC) representerer den nest hyppigste årsak til cancer-relaterte dødsfall i den vestlige verden. Svulstene har evne til å metastasere, hvilket affiserer ulike organer som lymfeknuter, lever og lunger. Selv om spredningsmønsteret kan variere, involverer det initiale trinn vanligvis disseminering til regionale lymfeknuter. Per i dag er det klart at karnydannelse, inkludert lymfangiogenese, representerer nøkkeltrinn i tumor progresjon. Imidlertid, i hvilken grad lymfangiogenese bidrar til progresjon av CRC er uklart. Dette arbeidet fokuserer på nylige fremskritt innen feltet tumor lymfangiogenese med spesielt henblikk på CRC, og på nye terapeutiske strategier for anti-lymfangiogen terapi. Hemming av metastatisk spredning kan oppnås ved begrensning av lymfekarvekst ved å bruke målrettede terapeutiske strategier mot molekyler involvert i lymfangiogen signaloverføring. Slik adjuvant terapeutisk tilnærming i tillegg til eksisterende strategier kan representere en fordelaktig behandling for CRC med høy risiko for sykdomsresidiv og progresjon. Det vil også presenteres data fra en klinisk-patologisk studie på CRC biopsimateriale.

3 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 102 TRANSFUSJON OG CANCERRESIDIV. EN LITTERATUROVERSIKT Skauby M, Heier H E Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin, Ullevål universitets sykehus, 0407 Oslo Transfusjon er en nødvendig del av mange behandlingstilbud, men det er fortsatt risiko for utilsiktede effekter av transfusjon. Ved transfusjon blir resipienten eksponert for store mengder fremmede antigen, både i løst form og i celleassosiert form. Disse alloantigenene kan utløse immunologiske prosesser som blant annet fører til nedregulering av immunresponsen. Denne effekten er kjent som transfusjonsrelatert immunmodulering (TRIM). Mekanismen bak TRIM-effekten og hvilke blodkomponent/komponenter som medierer den er ikke fullstendig klarlagt. Det har vært hevdet at perioperativ transfusjon i seg selv kan ha en negativ innvirkning på cancerresidiv rate og postoperative infeksjoner. Det er siden 1980 gjennomført over 150 studier i den hensikt å avklare dette. Vi ønsket å summere tilgjengelig litteratur for å vurdere om det er grunnlag for å si at det er en slik sammenheng, og om man ved å filtrere vekk leukocyttene i giverblodet, slik det nå gjøres i Norge, reduserer transfusjonsindusert immunsuppresjon og dermed dens mulige effekter på cancerresidivrate. Det ble gjort Pubmed-søk konsentrert rundt de ferskeste metaanalyser, oversiktsartikler og randomiserte kontrollerte studier på transfusjon og cancerresidiv. Søket ble gjort i mai Det er i 2006 publisert en Cochrane metaanalyse som konkluderer med at det er en moderat assosiasjon mellom perioperativ transfusjon og residiv av colorectal cancer og at assosiasjonen er doseavhengig, men at det ikke nødvendigvis foreligger noen kausal sammenheng. Assosiasjonen er vanskelig å tolke, bl.a. på grunn av variasjonene i studiedesign og de generelle, immunosuppressive faktorene som rammer operasjons- og cancerpasienter. Det er også gjort studier der man sammenligner residivfrekvens hos pasienter operert for både øsofagus- og prostatacancer transfundert med allogent og autologt blod uten at man har funnet overbevisende forskjeller. Når det gjelder større kirurgi og anestesi er det vist at dette i seg selv fører til en uspesifikk immunsuppresjon. Malnutrisjon, som ofte finnes hos pasienter med cancer, gir redusert funksjon i immunsystemet. Også blødning i seg selv er vist å gi immunsuppresjon. Det er altså ikke påvist noen kausal sammenheng mellom perioperativ transfusjon og økt fare for cancerresidiv, og assosiasjonen kan like gjerne være et uttrykk for at det å komme i en transfusjonskrevende situasjon i seg selv øker risiko for residiv. Dette utelukker likevel ikke at en kausal sammenheng finnes, og heller ikke at transfusjon av preparater som er leukocyttfiltrert før lagring, som i Norge, eliminerer en slik sammenheng. Det er grunn til å understreke at også transfusjon av leukocyttfiltrerte produkter er forbundet med ikke-eliminerbare farer og skal unngås hvis alternativ behandling kan lede til målet uten vesentlige ulemper for pasienten.

4 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 103 BRUK AV AUTOLOG TROMBOCYTT KONSENTRAT I BEHANDLING AV IKKE- HELENDE SÅR Gürgen M¹, Wagner A² ¹ Kirurgisk avdeling, Sørlandet Sykehus Flekkefjord, 4400 Flekkefjord ² Kirurgisk avdeling, Blefjell Sykehus Kongsberg, 3602 Kongsberg INNLEDNING: Sårheling er en kompleks følge av molekylære og cellulære mekanismer. Som en konsekvens av økt nekrotisk og bakteriell belastning i såret, er disse mekanismene i ikke helende sår delvis satt ut av spill. Sårmiljøet forandres bl.a. slik at det oppstår en langvarig inflammatorisk respons. Dette fører til økt antall matriksmetalloproteaser som forårsaker ukontrollert nedbryting av ekstracellulær matriks, deriblant også vekstfaktorer. Aktivering av trombocytter i fører til frigivelse av vekstfaktorer. Som signalproteiner påvirker disse cellulær kjemotakse, celleproliferasjon og celledifferensiering. In-vitroundersøkelser har vist en doseavhengig relasjon mellom trombocyttkonsentrasjon og proliferasjon av humane mesenkymale stamceller, fibroblastproliferasjon og produksjon av type-i- kollagen. Bruk av autologe trombocyttkonsentrater med flerdoblet antall blodplater har vist seg å stimulere helingen i kroniske sår. MATERIALE OG METODE: 11 pasienter (3 kvinner, 8 menn, aldersgjennomsnitt 53,3 år ( )) fikk behandlet kroniske sår med autolog trombocyttkonsentrat. Pasientene hadde mellom 1 og 2 kroniske sår. Sårdiagnoser var ulcus cruris venosum (n=5), diabetiske fotsår (n=4), trykksår (n=1) og traumatisk sår (n=1). Sårenes alder varierte med mellom 2 måneder og 52 måneder, med et gjennomsnitt på 16,4 måneder. Gjennomsnittlig sårstørrelse ved behandlingsoppstart var 5,6 cm² og varierte med mellom 0,4 cm² og 22,3 cm². Nye sårvurderinger ble foretatt etter 1 og 4 uker med tanke på forandringer i sårstørrelse og tegn på bedring (dannelse av granulasjonsvev, epitelinnvekst, bivirkninger). RESULTATER: Etter 1 uke hadde 9 av sårene blitt mindre, et sår hadde blitt 4,3 % større. Gjennomsnittlig reduksjon i sårstørrelse i første behandlingsuke var 24,6 %. Alle sår ble vurdert som bedre. Etter 4 uker hadde et sår uforandret sårstørrelse, mens 10 sår hadde vist 34,8 % gjennomsnittlig reduksjon. Et sår var grodd etter 4 uker. Etter 4 uker ble 10 sår vurdert som betydelig bedre, et sår ble vurdert som uforandret. Sårene ble fulgt opp i 20,9 uker (5 35 uker). Det var ingen bivirkninger av behandlingene. Av 10 sår er 3 helet. 7 sår er tydelig bedre, 2 sår er moderat bedre, og et sår er uforandret. Residiver ble ikke observert. DISKUSJON: Kroniske sår representerer et betydelig problem. Ca. 85 % av alle sår gror når de får god lokal behandling og sårets bakenforliggende årsaker også behandles. De resterende sår vil ikke gro uten at man bruker avanserte sårbehandlingsmetoder. Vår undersøkelse viste bedring i 10 av 11 undersøkte sår etter bruk av autologe trombocytt konsentrater. Metoden kan derfor vurderes i de tilfeller hvor et sår ikke viser tegn til bedring etter 6 måneder med god standard behandling.

5 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 104 MULTIPLE INFLAMMATORISKE-, REMODELLERING- OG FIBROSE GENER ER DIFFERENSIELT UTTRYKT I ABCB4(-/-) MUS MED SKLEROSERENDE KOLANGITT Nakken KE 1,2, Nygård S 2, Haaland T 3, Berge KE 4, Arnkværn K 2, Ødegaard A 2, Labori KJ 1, Ræder MG 1,2 1 Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus, 0407 Oslo 2 Institutt for Eksperimentell Medisinsk Forskning, Ullevål Universitetssykehus, 0407 Oslo 3 Patologisk Anatomisk Avdeling, Ullevål Universitetssykehus, 0407 Oslo 4 Avdeling for Medisinsk Genetikk, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, 0027 Oslo Bakgrunn: Abcb4(-/-) mus skiller ut fosfatidylkolin-fri galle som er cytotoksisk på galleveiene slik at musene utvikler en skleroserende kolangitt, ikke ulik primær skleroserende kolangitt (PSC) sett hos mennesket. Målet ved studien var å se på differensielt uttrykte gener hvis protein produkter bidrar til vevspatologien i lever hos Abcb4(-/-) mus. Metoder: Hepatisk gen-transkripsjon ble målt ved 3, 6, 9 og 20 ukers alder i Abcb4(-/-) mus ved bruk av cdna mikromatriser. Abcb4(+/+) mus fungerte som kontroll. Fokus var på inflammatoriske-, vevs remodellerende- og fibrose gener. Differensielt uttrykte gener funnet ved cdna mikromatriser ble verifisert med real time PCR. Lever patologi ble målt med histopatologi scoring. Blod ble analysert for ALAT, ALP og bilirubin. Resultater: Transkripsjon av anti-protease gener i clade a3 serpin gruppen viste markert nedregulering tidlig i forløpet av sykdommen. Kjemokinene Ccl2, Ccl20 og Cxcl10 var oppregulert i portaltraktene. Vevs-remodellering og fibrose genene Ctgf, Elf3, Lgals3, Mmp12, Mmp15, Spp1, Loxl2, Pdgfa, Pdgfrb, Sparc, Tgfb1, Tgfb2, Tgfbi, Tgfbr2, Col1a1, Col1a2, Col2a1, Col3a1 og Col4a1 var signifikant oppregulert. De mikromatrise baserte transkripsjons-profilene harmoniserte i stor grad med histopatologi scoren for de fleste genene. Summarisk viste den cdna mikromatrise baserte analysen en økende transkripsjon av multiple gener involvert i inflammasjon, vevs-remodellering og fibrose de første 9 ukene av sykdomsprosessen før den stabiliserte seg på et høyt nivå fra 9 til 20 uker. Konklusjon: Multiple gener involvert i inflammasjon, vevs-remodellering og fibrose og ikke tidligere linket til Abcb4(-/-) mus er beskrevet som differensielt uttrykt og bidrar trolig til vevspatologien i lever hos disse musene. Denne informasjonen kan være med på å belyse patofysiologien bak skleroserende kolangitt. Samtidig kan den bidra til ytterligere forskning for å finne sykdomsmarkører for tidlig stadium av primær skleroserende kolangitt hos mennesket, et etterlengtet verktøy i behandlingen av disse pasientene.

6 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 105 GASTRISK BYPASS: HVILKE VITAMINPRØVER BØR TAS POSTOPERATIVT? Aasheim ET 1, Søvik TT 2, Bøhmer T 1 1 Medisinsk klinikk, Aker universitetssykehus HF, 0514 Oslo 2 Gastroenterologisk kirurgisk avdeling, Aker universitetssykehus HF, 0514 Oslo Bakgrunn Vitaminmangel kan oppstå etter vektreduserende kirurgi. Hvilke vitaminundersøkelser som bør gjøres etter inngrepene er imidlertid uklart. Vi vurderte nytten av å undersøke vitamin A, B-1, B-6, C og E i blodprøver i perioden med raskest vekttap etter gastrisk bypass. Materiale og metode Vi gjorde en retrospektiv gjennomgang av prøvesvar fra Ernæringslaboratoriet, Aker universitetssykehus, for pasienter operert med long-limb gastrisk bypass ved vår klinikk siden juni Pasientene anbefales å ta multivitamin (1 tablett), jern, kalsium, samt vitaminene B-12 og D. Prøvesvar ved rutinekontroller fra 2 til 10 måneder postoperativt (median: 6) ble registrert. Grense for lav verdi ble satt ut fra funn hos 60 friske personer (2 standardavvik under gjennomsnittverdi). Resultater Vitamin A retinol B-1 thiamin B-6 pyridoxalfos fat C askorbinsy re E/Lipider α-tokoferol Grense for lav verdi < 1.0 µmol/l < 60 nmol/l < 15 nmol/l < 33 mmol/l < 3.3 µmol/mmol Antall prøvesvar Antall med lav verdi 2 (1.6%) 2 (1.7%) 10 (8.3%) 11 (10.7%) 2 (2.1%) Konklusjon For gastrisk bypass-pasienter som tar angitte tilskudd er det trolig unødvendig å rutinemessig undersøke vitaminene A, B-1 og E i blodprøver, selv i perioden med raskest vekttap. Det bør evalueres hvorvidt lave nivåer av vitaminene B-6 og C har klinisk betydning. Vi understreker at disse resultatene ikke kan overføres til malabsorptive inngrep.

7 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 106 TILFELDIG OPPDAGET FORSTØRRET BINYRE NÅR SKAL DEN OPERERES? Carlsen HS 1, Pavlik Marangos I 2, Kazaryan AM 2, Rosseland AR 1, Røsok BI 1, Pfeffer P 1, Tønnesen TI 2, Mathisen Ø 1 og Edwin B 1,2 1 Gastrokirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk og 2 Intervensjonssenteret, Rikshospitalet- Radiumhospitalet HF Bakgrunn: Utstrakt bruk av CT, MR og ultralyd har ført til økt forekomst av binyre insidentalomer tilfeldig oppdaget forstørret binyre der pasienten ikke har kliniske symptomer på hormonforstyrrelse. Endokrinologisk utredning av disse pasientene kan påvise subkliniske endringer i hormonutskillelsen, og disse pasientene vil bli fulgt opp av endokrinologene og eventuelt henvist videre til operasjon. Pasienter med forstørret binyre uten kliniske eller laboratoriemessige tegn til hormonforstyrrelser blir henvist kirurgisk klinikk for vurdering: Når er det riktig å operere disse pasientene? Materiale og metode: Retrospektiv undersøkelse av pasienter operert med laparaskopisk adrenalektomi ved Rikshospitalet Radiumhospitalet HF i perioden Resultater: I alt 190 pasienter ble operert i perioden. 44 av disse pasientene hadde insidentalomer uten kliniske eller laboratoriemessige tegn til hormonforstyrrelser. Histologisk diagnose for disse pasientene vil bli gjennomgått. Konklusjon: Internasjonal litteratur antyder at insidentalomer > 4 cm bør opereres. Vi kjenner imidlertid ingen studier som gir klare holdepunkter for at dette er riktig og mener derfor det er viktig at pasienter som opereres for insidentalomer inngår i studier som kan være med på å avklare dette.

8 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 107 LAPAROSKOPISK ADRENALEKTOMI: 10 ÅRS ERFARING Pavlik Marangos I 1), Kazaryan AM 1), Rosseland AR 2), Røsok BI 2), Pfeffer PF 3), Tønnessen TI 1), Mathisen Ø 2), Edwin B 1,2). 1) Intervensjonssenteret, 2) Gastrokirurgisk seksjon 3) Transplanstasjonskirurgisk seksjon, Kirurgisk Klinikk I, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, 0027 Oslo Introduksjon: Laparoskopisk adrenalektomi er for tiden the golden standard treatment for benign binyretumores. I kontrast til laparoscopisk cholecystektomi har likevel flere institusjoner fortsatt å praktisere tradisjonell åpen adrenalectomi. Materialer og Metoder: Fra 1997 til 2007 utførte Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF 207 laparoskopiske adrenalektomier på 190 pasienter. Disse inkluderte 34 pasienter med feokromocytom, 40 pasienter med Conns adenom, 39 med hormonelt inaktive adenomer, 20 pasienter med Cushing adenom, 16 med Cushings syndrom, 13 med binyremetastaser, 7 med adrenokortikale carcinomer og 21 med andre indikasjoner. Gjennomsnitts alder var 52.3 år (±13.6). Resultater: Gjennomsnittelig operasjonstid for unilateral og bilateral adrenalectomi var 94.5 min (±46.7) respektive min (±57.2). Gjennomsnittelig tumorstørrelse var 6.0 cm (±2.3) og median blodtap var 0ml (0-1100). For å se på læringskurven ble operasjonene inndelt i fire grupper (I, II, III, IV) som representerte fire tidsrom der I var helt i starten og IV frem til nå. Operasjonstid og kompklikasjonsrate er gjengitt i tabellen. Gruppe / Tidsrom I II III IV Operasjonstid (mean +/-) (+/-59.1) (+/- 46.6) (+/- 41.5) (+/- 29.7) Perop. Komplikasjoner Postop. komplikasjoner Komplikasjonsraten syntes ikke å være relatert til type binyrepatologi (Feokromocytom 5.8% peroperativ komplikasjonsrate vs. 8.8% postoperativt, Conn syndrom 7.5% vs 7.5%, Cushing syndrom 2.8% vs. 0% (felles for både Cushing sykdom og Cushing adenom), inaktivt adenom 0% vs 2.6%, metastatiske lesjoner 7.7% vs. 7.7% og adrenokortikalt karsinom 14.3% vs. 0%). En pasient med feokromocytom var i ekstremt dårlig allmentilstand p.g.a. katekolaminsjokk og akutt hjertinfarkt og ble operert på vital indikasjon. Pasienten døde innen 24 timer etter operasjonen. Bare 6.9% av pasientene hadde opiatkrevende smerter postoperativt. Gjennomsnittig postoperativt sykehusoppehold var 2 (2-20) dager. Konklusjon: Laparoskopisk adrenalektomi er en trygg og effektiv prosedyre, med kort rekonvalesenstid og lav komplikasjonsrate uavhengig av type binyrelesjon. Inngrepet krever avanserte tekniske ferdigheter. Pga. det lave totale antall pasienter som krever kirurgisk intervensjon mener vi at slike inngrep bør utføres kun på spesialiserte sentra.

9 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 108 LAPAROSKOPISK ADRENALECTOMI VED ADRENOKORTIKALT CARCINOM I BINYREN Kazaryan AM 1), Pavlik Marangos I 1), Rosseland AR 2), Røsok BI 2), Villanger O 2), Carlsen HS 2), Pfeffer P 3), Mathisen Ø 2), Edwin B 1,2). 1) Intervensjonssenteret, 2) Gastrokirurgisk seksjon, 3) Transplatasjonskirurgisk seksjon, Kirurgisk Klinikk I, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, 0027 Oslo Introduksjon: Adrenokorticalt carcinom er en veldig sjelden tilstand (insidens 1-2/million/år) og er assosiert med dårlig prognose (5 års overlevelse 15-35%). Radikal kirurgisk fjernelse av tumor er den eneste mulighet til kurativ eller livsforlengende behandling. En hypotese er at laparaskopisk kirurgi kan fører til like gode onkologiske resultater som tradisjonell åpen kirurgi. Materiale og Metode: Fra 1997 til 2007 ble laparoskopisk adrenalektomi utført på 7 pasienter med adrenokortikal karsinom. Blant dem var 3 pasienter med Cushing syndrom, 1 pasient med viriliseringssymptomer og 3 pasienter med hormonelt inaktive tumores. Resultater: Median operasjonstid var 157 min ( ), median tumorstørrelse 10 cm (7-13) og median blodtap 200 ml ( ). I 71.4% ble det foretatt en R0-reseksjon. Èn intraoperativ komplikasjon forekom (en liten tumorruptur som ble direkte suturert). Ingen postoperative komplikasjon var registrert. En pasient ble konvertert til åpen cavotomi etter at tumor var fjernet laparoskopisk. Tre-års overlevelse var 14.3%. Median overlevelse var 13 måneder (2-54). Konklusjon: Laparoskopisk adrenalectomi ved adrenokortikal carsinom gir sammenlignbare onkologiske resultater som tradisjonell kirurgi men har andre fordeler i form av mindre smerter, kortere liggetid, mindre postoperativt opiat forbruk. Bruken av laparoskopisk teknikk er fortsatt kontroversiell og det kreves mer kliniske data og randomiserte studier for å kunne si noe sikkert ved om hvilken behandlingsmetode som skal foretrekkes.

10 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 109 OPERASJON FOR VENTRALHERNIE. SAMMENLIKNING MELLOM ÅPEN OG LAPAROSKOPISK NETTPLASTIKK. Odd Langbach, Andri Konradsson, Anders Bjørneboe, Rolf Riis, Ola Reiertsen, Ola Røkke Gastrokirurgisk avdeling, Akershus Universitetssykehus Formål: Sammenligne resultater av kirurgisk behandling av ventralhernie med åpen og laparaskopisk teknikk. Materiale og metode: Fra januar 2000 til juli 2007 ble 155 pasienter operert for 175 ventralhernie ved Akershus Universitetssykehus, 98 av brokkene var hos kvinner. Gjennomsnittsalderen var 58 år (17 88 år). 90 (51%) av inngrepene ble gjort laparaskopisk, seks (3%) forsøkt laparaskopisk, men konvertert. Syv (4%) inngrep ble foretatt med laparaskopisk assistanse og 72 (42%) ble foretatt som åpen prosedyre. 50 prosedyrer (29%), hovedsakelig laparaskopiske, ble registrert prospektivt, de resterende ble registrert reterospektivt ved journalgjennomgang. Observasjonstiden fra operasjon til siste kontroll var 11 mndr (1 86 mndr). Statistikk: Forskjell mellom gruppene er undersøkt med Pearson`s Chi square-test, Student`s t-test eller enveis ANOVA. Resultater: Det var ingen forskjell mellom gruppene med hensyn til alder, kjønn, høyde, annen sykdom, ASA-score, lokalisasjon av brokket eller liggetid i sykehus. Pasientene operert med laparoskopisk teknikk var tyngre (91 kg + 21 kg) enn pasientene operert med åpen teknikk (84 kg + 20 kg) (p=0.37). Brokkportens areal i den laparaskopiske gruppen (69 cm cm 2 ) var større enn brokkporten i den åpne gruppen (41 cm cm 2 ) (p=0.006). Operasjonstiden i den laparaskopiske gruppen var lenger (120 minutter + 54 minutter) enn i den åpne gruppen (87 minutter + 38 minutter) (p=0.000). Andre sentrale resultater er gjengitt i tabellen under: Lap.scopi Lap. Lap. Åpen p konvertert assistert Peroperative Ingen 90 (100%) 4 (67%) 7 (100%) 70 (97%) p=0.000 komplikasjoner Tarmskade 0 2 (33%) 0 2 (3%) Postoperative Ingen 66 (73%) 4 (67%) 6 (86%) 54(76%) p=0.738 komplikasjoner Tarmskade Infeksjon Blødning Smerter Død 5 (6%) 10 (11%) 4 (4%) 3 (3%) 1 (1%) 0 2 (33%) (14%) %) 4 (6%) 0 0 Reoperert 7 (8%) 1 (17%) 0 0 p=0.436 Senere komplikasjoner p=0.030 Ingen Infeksjon Smerter Recidiv 62 (71%) 3 (3%) 9 (10.2%) 6 (7%) 1 (17%) 1 (17%) 0 2 (33%) 5 (71%) 0 2 (29%) 0 62(71%) 10(14%) 3 (4%) 6 (8%) Konklusjon: Både åpen og laparaskopisk nettplastikk har relativt høy frekvens av tidlig og sene komplikasjoner. Begge metodene har risiko for peroperative tarmskader, men risikoen for at disse blir oversett, med de alvorlig konsekvenser dette kan ha, er større ved laparoskopi enn ved åpen teknikk i vårt materiale.

11 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 110 HVILKE ERFARINGER KAN VI HENTE FRA LOKALT UTVIKLEDE KVALITETSREGISTERE FOR BROKKIRURGI? Amlie Einar J. B, Heideman Mats, Kirurgisk avdeling, Lovisenberg Diakonale Sykehus Bakgrunn Forum for brokkirurgi har ikke tatt stilling til behov for nasjonalt brokkregister. Mjaaland og Bakken beskriver dette som et tankekors i sin oversiktsartikkel på BrokkForums internettsider. Det finnes ulike lokale kvalitetsregistre og erfaringer fra driften av disse bør løftes fram og diskuteres. Formål Lovisenberg Diakonale Sykehus har etablert et lokalt kvalitetsregister for brokkirurgi. Informasjonsinnhold og brukergrensesnitt ønskes presentert for å skape debatt om hvilke krav som bør stilles til et nasjonalt register. Materiale og metoder Alle nyhenvisninger merkes med diagnosegruppe ved vurdering. Pasienter med lår og lyskebrokk får tilsendt spørreskjema sammen med tildelt timeavtale på poliklinikken. QlikView som er et kraftig analyseverktøy med enkle registreringsfunksjoner henter timebøkene fra sykehusets pasientadministative system. Anamnestiske opplysninger fylles ut for de pasientene hvor brokkdiagnosen verifiseres. Sykehuset benytter en elektronisk operasjonsprotokoll med automatisk overgang til operasjonsregistrering ved brokk. Systemet genererer automatisk spørreskjema som sendes pasienten tre måneder etter operasjonen. Svarbrevene registreres i systemet av sekretær. Resultater Registreringssystemet ble tatt i bruk 1. jan I perioden fram tom 30 aug 2007 er det utført 52 lyskebrokkoperasjoner hos 51 pasienter. nettforsterket plastikk er benyttet ved 43 operasjoner, 9 uten nett. 24 av nettene er lagt preperitonealt med tilgang via brokkport. Det er sendt ut spørreskjema til 46 pasienter. 31 (67 %). har svart innen 3uker. Diskusjon Verdien av de ulike parametere er gjenstand for diskusjon. Vi har som mål at legen utførerer registrering på poliklinikk og ved diktering av operasjonsbeskrivelse. Hvis dette skal fungere må tilgjengligheten til programmet være enkel, det må kreves få tastetrykk og tilbakemelding og analyse må skje jevnlig. Slik spørreskjema er utformet ved 3 måneders kontroll bør det på bakgrunn av lav svarprosent vurderes om vi kan oppnå samme informasjon ved telefonisk kontakt Konklusjon Spesialistsystemer kan ikke forventes å bli utviklet i tilstrekkelig grad i det pasientadministrative systemet. Applikasjoner som skal håndtere fortløpende registrering av data er avhengig av lett tilgjenglighet, få tastetrykk og løpende tilbakemelding. Vi tror dette er mulig å få til, og vil presentere programvare og kommentere informasjonsinnholdet.

12 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 111 TILFREDSSTILLER NÅVÆRENDE RAPPORTERING TIL NORSK PASIENTREGISTER DE KRAV VI BØR STILLE TIL ET BROKKREGISTER? Amlie Einar J. B, Heideman Mats, Kirurgisk avdeling, Lovisenberg Diakonale Sykehus Bakgrunn Sverige og Danmark har opprettet egne registre for brokkoperasjoner. I Norge har sykehusene siden slutten av 1980-tallet sendt et standardisert uttrekk til Norsk Pasient Register (NPR). NPR-filen inneholder inntil 7 diagnosekoder og 10 prosedyrekoder. Selv om noe data er tilgjenglig på pasientregisterets internettsider, er denne informasjonen ikke tilstrekkelig detaljert til å analysere utviklingen av brokkoperasjoner i Norge. Norsk Pasientregister kan på forespørsel utgi et mer detaljert datagrunnlag, men er bundet av å sikre tilstrekkelig anonymitet i materialet. Formål Før vi i Norge tar stilling til om vi bør utvikle et norsk brokkregister er det ønskelig å se på kvaliteten og informasjonsinnholdet i data som allerede er samlet inn. Materiale og metoder Norsk Pasientregister har hentet ut alle avdelingsopphold med prosedyrekoder for brokk utskrevet i perioden (NCSP koder JAB* - JAG*). Til sammen rader er analysert og operasjonene er gruppert i ulike brokkoperasjoner, med og uten bruk av fremmedmateriale og med og uten laparoskopisk teknikk opphold med kodekombinasjoner som ikke knyttes til brokk ekskluderes. Uten konsesjon kan ikke informasjon brytes ned på sykehusnivå og er kun tilgjengelig på sykehusfylke og pasientens bostedsfylke. Resultater Basert på nasjonale prosedyrekoder gir innsamlede data oversikt over antall lårbrokk, lyskebrokk, navlebrokk, arrbrokk og andre bukveggskorreksjoner. Dagkirurgi kodes på flere ulike måter. Laparoskopisk operasjon kan defineres ut fra egne koder i 1571 tilfelle, mens operasjon knyttet til laparoskopikode finnes brukt i 277 tilfelle. Eksisterende kodeverk skiller kun på bruk av fremmed materiale, men gir ingen opplysning om hvilket materiale som brukes. Materialet gir ingen opplysninger om residiv, sårinfeksjon eller smertetilstander. Diskusjon Kvaliteten i pasientadministrative data er imidlertid varierende, og koderevisjon utført ved ulike sykehus har vist en betydelig grad av feilkoding. Selv om dette er mest uttalt på diagnosenivå stilles det også i mange sammenhenger spørsmål ved antall utførte inngrep når nasjonalt innsamlede data presenteres for sykehusene. Norsk pasientregister kan per i dag ikke analysere residivfrekvens. Dette kan endres med en varslet lovendring om personidentifiserbart pasientregister. Konklusjon NPR gir ikke tilfredsstillende informasjon om kvalitet i norsk brokkirurgi. Ulik kodepraksis gjør at dagkirurgi og laparosokpiske inngrep må tolkes med mulighet for feil. Helt nødvendige opplysninger om residivfrekvens, sårinfeksjon og smertetilstander kan først sikres gjennom et nasjonalt brokkregister.

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk (NOIS-29) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-29 viser at infeksjonsforekomst etter de ulike kirurgiske inngrepene som er inkludert i overvåkingen varierer. Blant de

Detaljer

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk (NOIS-4) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-4 (2008) viser at 5,8 % av alle opererte fikk en infeksjon i forbindelse med det kirurgiske inngrepet. Kun 13,3 % av infeksjonene

Detaljer

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk fra høsten 21 (NOIS-6): Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Overvåkingen gjennom Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) viser at forekomsten av sårinfeksjoner

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD

SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD BODØ, 6. FEBRUAR 2009 NIFS-SEMINAR SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD Sinus pilonidalis er i utgangspunktet

Detaljer

Årsrapport 2012 Overvåking av postoperative sårinfeksjoner ved Akershus universitetssykehus

Årsrapport 2012 Overvåking av postoperative sårinfeksjoner ved Akershus universitetssykehus Årsrapport 1 Overvåking av postoperative sårinfeksjoner ved Akershus universitetssykehus 1. Hovedbudskap Dette dokumentet omtaler overvåking av sykehusinfeksjoner ved Ahus og resultater for 1. Ved Ahus

Detaljer

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes.

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes. NOIS Rapportering [Oppdatert 28.02.2013 av Daniel Gjestvang] Formålet med NOIS er å forebygge infeksjoner gjennom en fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Nyfødtkirurgi. Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål

Nyfødtkirurgi. Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål Nyfødtkirurgi Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål Nyfødtkirurgi Nyfødt Alder 4 uker (28 dager) eller mindre Gestasjonsalder 44 uker eller mindre Eks. Prematur baby Født uke 30. Operert 13

Detaljer

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke Leverkreft og koleangiocarcinom Ola Røkke Trender for kreft i lever Mortalitet ved kreft i lever Hepatocellulært carcinom (HCC) Norge Akershus Oslo Menn/Kvinner Totalt (2010) 161/år 18/år 21/år 2/1 Lokalisert

Detaljer

Okkult og obskur GI-blødning. Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus

Okkult og obskur GI-blødning. Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus Okkult og obskur GI-blødning Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus Okkult GI-blødning Definisjon Blodtap fra GI-traktus som er så beskjedent at det ikke kan sees. Kan kun påvises ved kjemisk prøve: Positiv

Detaljer

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Del 1 - Generell informasjon

Del 1 - Generell informasjon Evaluering av NOIS Det overordnede målet med Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) er å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner. Nasjonalt folkehelseinstitutt har siden

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Innhold: 1. Valg av undersøkelsesmetoder

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Dekningsgradsanalyser Hva kan de brukes til? Erfaringer fra Nasjonalt register for leddproteser (NRL)

Dekningsgradsanalyser Hva kan de brukes til? Erfaringer fra Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Dekningsgradsanalyser Hva kan de brukes til? Erfaringer fra Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Leif Ivar Havelin Dekningsgradsanalyser for Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Analyse på: Hvor

Detaljer

Infeksjoner etter hofte(protese)kirurgi

Infeksjoner etter hofte(protese)kirurgi Infeksjoner etter hofte(protese)kirurgi Håvard Dale Ortopedisk kirurg Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssykehus Infeksjoner etter hofteproteseoperasjoner

Detaljer

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar Akershus universitetssykehus NSH konferanse 21. april 2009 Begreper

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter

Detaljer

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Forutsetningen for å ta lærdom av feil Komplikasjoner forekommer for

Detaljer

NOIS, bruk av data for å bedre pasientsikkerheten og NOISnett. Hanne-M. Eriksen Seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt

NOIS, bruk av data for å bedre pasientsikkerheten og NOISnett. Hanne-M. Eriksen Seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt NOIS, bruk av data for å bedre pasientsikkerheten og NOISnett Hanne-M. Eriksen Seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 NOIS 2005; NOIS etablert, avidentifisert sentralt helseregister Hva som overvåkes

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

NOIS-data som grunnlag for infeksjonsforebyggende tiltak ved keisersnitt. Sykehuset Telemark

NOIS-data som grunnlag for infeksjonsforebyggende tiltak ved keisersnitt. Sykehuset Telemark NOIS-data som grunnlag for infeksjonsforebyggende tiltak ved keisersnitt. Sykehuset Telemark Overvåkingsdagen 6.september 2011 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Postoperative sårinfeksjoner etter keisersnitt,

Detaljer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Nasjonalt nettverk for forskningsstøtte i helseforetakene, Svalbard 28.08.2012 1 100 enheter i BUP 80 somatiske sykehus 1500

Detaljer

Neoadjuvant behandling for hvem?

Neoadjuvant behandling for hvem? Kurs i laparoskopisk kirurgi: Neoadjuvant behandling for hvem? Knut Jørgen Labori Seksjon for lever- og pankreaskirurgi Oslo universitetssykehus Disposisjon Forventet gevinst av neoadjuvant kjemoterapi?

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS

Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS Helseregisterseminar Lysebu 8. november 2011 Bjørn G. Iversen, avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet Inndeling MSIS Meldingssystem for smittsomme

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding - hvorfor det? -Felles forståelse av kodeverket er viktig. -Sammenlikne aktivitet

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - barnekirurgi / kirurgi på barn 3 Anorectale

Detaljer

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09. Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)

Detaljer

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Manual Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Innhold 1. Introduksjon... 3 2. Lovhjemmel... 3 3. Opprettelse av Norsk Colorectalcancer Gruppe... 3 4. Om Melding

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC)

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC) Pasientinformasjon om diagnosen Primær skleroserende cholangitt (PSC) Denne folderen er laget for deg som har fått diagnosen PSC og til dine pårørende Hva er primær skleroserende cholangitt (PSC)? Primær

Detaljer

Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK)

Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK) Vedlegg styresak 036-2013 Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK) Dr. Halvor Gude 1 Medisinskfaglig rådgiver for direktøren,

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Reservoarkirurgi Spesialisering? Reservoarkirurgi Spesialisering? Hans H. Wasmuth St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim I Norge gjøres det nå omtrent 50 bekkenreservoar pr. år Volum - kvalitet Volum? Kvalitet? Overførings

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

Robot assistert kirurgi i gynekologi. Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital

Robot assistert kirurgi i gynekologi. Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital Robot assistert kirurgi i gynekologi Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital FOR seminar 04.11.2011 Robot assistert laparoskopisk kirurgi da Vinci Utviklet for å forbedre konvensjonell laparoskopi Brukes

Detaljer

Fysisk aktivitet og kreft. Ida Bukholm

Fysisk aktivitet og kreft. Ida Bukholm Fysisk aktivitet og kreft Ida Bukholm Brystkreft Høy forekomst av brystkreft i vestlige land 60% er hormon avhengige Etter menopause er fettvev som er hoved kilden til østrogener. Mengde østrogener i blodet

Detaljer

Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) 10 år

Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) 10 år Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) 10 år Hanne-Merete Eriksen Seniorrådgiver, Folkehelseinstiuttet Hva er NOIS? NOIS: Norsk overvåkingssystem for

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

PAKKEFORLØP FOR KREFT

PAKKEFORLØP FOR KREFT PAKKEFORLØP FOR KREFT Spørsmål og svar om koding ved ulike problemstillinger Innhold Spørsmål og svar om koding ved ulike problemstillinger... 3 A... 3 Avslutning av koding pakkeforløp... 3 B... 4 Biopsi...

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er

Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er rapportert til det nasjonale kvalitetsregisteret Gastronet.

Detaljer

Styresak 110-2015 NOIS-resultater 1. tertial 2015

Styresak 110-2015 NOIS-resultater 1. tertial 2015 Direktøren Styresak 110-2015 NOIS-resultater 1. tertial 2015 Saksbehandler: Børre Johnsen, Øystein R Johansen, Beate Sørslett Saksnr.: 2014/2701 Dato: 02.11.2015 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Preliminære

Detaljer

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert.

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. GI Kurs 2014 Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. Kasus02 57 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse Barrett slimhinne og en liten polypp i ora serrata.

Detaljer

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer

Detaljer

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Om kvalitet i behandling Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Bindinger Avdelingssjef Sykehuset Øs4old med budsje8ansvar Utdannet onkolog fra Radiumhospitalet Tidligere

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus 30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus Generelt Resultatene som presenteres her viser overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og lårhalsbrudd. I tillegg presenteres

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Nytt pasientforløp for brystkreft

Nytt pasientforløp for brystkreft Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,

Detaljer

Norsk Register for Gastrokirurgi - NoRGast Årsrapport for 2014 med plan for forbedringstiltak

Norsk Register for Gastrokirurgi - NoRGast Årsrapport for 2014 med plan for forbedringstiltak Norsk Register for Gastrokirurgi - NoRGast Årsrapport for 2014 med plan for forbedringstiltak Kristoffer Lassen 1, Linn Såve Nymo 1, Mai Lisbet Berglund 2 1 Gastrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14 Håndtering av stumpe bukskader Disposisjon Epidemiologi Strategi og ini>al vurdering Diagnos>kk Behandling Skademekanismer - verden Andel stumpe skader: Europa / Canada: 89-99 % Sør- Afrika / Asia / USA:

Detaljer

Cancer Ventriculi. Ola Røkke

Cancer Ventriculi. Ola Røkke Cancer Ventriculi Ola Røkke Maligne svulster i ventrikkel Adenocarcinom: 95% GIST-tumor Carcinoid tumor Lymfom Cancer ventriculi: adenocarcinom Incidens Menn/kvinner Oslo Akershus Totalt ca.500/år 3/2

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalensundersøkelsene ble utført 25. november 2009 på sykehus og i uke 48 (24.-26.

Detaljer

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en

Detaljer

Prioriteringsveileder - Barnekirurgi

Prioriteringsveileder - Barnekirurgi Prioriteringsveileder - Barnekirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - barnekirurgi / kirurgi på barn Fagspesifikk innledning - barnekirurgi / kirurgi på barn Det

Detaljer

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Kirsten Muri Boberg Seksjon for fordøyelsessykdommer Avd. for transplantasjonskirurgi OUS, Rikshospitalet Mai 2015 Forekomst av PSC, PBC, og AIH 130 000 innbyggere

Detaljer

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Elin Bjørnestad Beathe J. Bleiklie Vintermøtet Solstrand 9.11.2012 Bakgrunn for flytprosjektene

Detaljer

Bariatrisk kirurgi - Moss

Bariatrisk kirurgi - Moss Bariatrisk kirurgi - Moss Våre mål - Bli et høyvolumsenter - Få bred erfaring gastro øvre - Høyspesialisert fagkompetanse - Opplæring Tom Nordby overlege kirurgisk avdeling SØ Tverrfaglig team Overvekt

Detaljer

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Sophie D. Fosså, prof.em. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet KreDregisteret

Detaljer

Norske pasienter med tykktarmskreft kommer for sent i gang med tilleggsbehandling 27 31

Norske pasienter med tykktarmskreft kommer for sent i gang med tilleggsbehandling 27 31 Originalartikkel Norske pasienter med tykktarmskreft kommer for sent i gang med tilleggsbehandling 27 31 BAKGRUNN For pasienter med tykktarmskreft som ifølge nasjonale retningslinjer skal ha tilleggsbehandling

Detaljer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 2. juni 2010 på

Detaljer

Prioriteringsveileder - Endokrinologi

Prioriteringsveileder - Endokrinologi Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både

Detaljer

Overlege ZEIAD AL-ANI

Overlege ZEIAD AL-ANI HELSE NORD NORDLANDSSYKEHUSET BODØ STUMP MILTSKADE Overlege ZEIAD AL-ANI 12 år gammel gutt som ble henvist øyeblikkelig hjelp etter at han falt på ski. Han slo venstre skulder og venstre hemithorax, ikke

Detaljer

Seminar 12.03.12 Fredrik Isachsen, Kst. Overlege NLSH Bodø Forekomst Ca 9000 hoftebrudd i Norge pr år Ca 80% er kvinner Ca 18 % av alle kvinner får lårhalsbrudd i løpet av livet. Menn ca 6 % Gjennomsnittsalder

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Gallesteinsykdom Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Disposisjon Prevalens Anatomi og fysiologi Symptomer og klinikk Utredning Behandling Prognose og

Detaljer

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene Vegard Bugten Overlege / Førsteamanuensis ØNH-avd / NTNU 1 Kvalitetsregister og forskning

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Tabell 1. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus 4. kvartal 2014, etter infeksjonstype

Tabell 1. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus 4. kvartal 2014, etter infeksjonstype Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2014 Hensikten med prevalensundersøkelsene er på en enkel måte å få en oversikt over

Detaljer

Gastric bypass. Overlege Per Espen Hovde Hansen Leder Fedmekirurgi Haugesund Sykehus Helse Fonna HF

Gastric bypass. Overlege Per Espen Hovde Hansen Leder Fedmekirurgi Haugesund Sykehus Helse Fonna HF Gastric bypass Overlege Per Espen Hovde Hansen Leder Fedmekirurgi Haugesund Sykehus Helse Fonna HF Hva er sykelig overvekt WHO har definer overvekt i form av BMI >30 som sykdom BMI = body mass index =

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

Veiledning til NCMP 2008 Innledning xi Innledning Veiledning til NCMP 2008 Medisinske prosedyrer utføres både i utredning, behandling og oppfølging av pasienter ved somatiske avdelinger. Den norske klassifikasjon for medisinske prosedyrer,

Detaljer

Når er det faglig og etisk forsvarlig å ikke starte med PEG? Øivind Irtun Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge

Når er det faglig og etisk forsvarlig å ikke starte med PEG? Øivind Irtun Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Når er det faglig og etisk forsvarlig å ikke starte med PEG? Øivind Irtun Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge PEG Når? PEG PEG Når det er forventet behov for enteral

Detaljer

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7.5. 2015 Bjørn Møller, Avdelingsleder Registeravdelingen,

Detaljer

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser Leif Ivar Havelin Nasjonalt register for leddproteser (1987) Hofteregisteret Coxarthrose, utslitt hofte Første vellykkede hofteprotese: Charnley, 1962

Detaljer

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase

Detaljer

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 6 Lymfomer og leukemier (lymfekreft) Sist oppdatert 01.11.12 Sørlandet sykehus HF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 2 av 8 INNHOLD

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer