Universell utforming. Strategi- og handlingsplan for Oslo Havn KF

Transkript

1 Universell utforming Strategi- og handlingsplan for Oslo Havn KF

2 Universell utforming Strategi- og handlingsplan for Oslo Havn KF

3

4 Innhold Forord... 5 Bakgrunn...6 Generelt om universell utforming og tilgjengelighet... 8 Oslo Havn KF og havnevirksomheten Oslo kommunes mål og tiltak samt Oslo Havn KFs kommentarer til disse Oslo Havn KFs mål og strategi Kartlegging av arealer, bygninger og anlegg i Oslo Havn KF Handlingsplan for Oslo Havn KF Vedlegg... 35

5 Oslo havnestyre behandlet planen i møte den som sak 70/11 og fattet følgende vedtak: Havnestyret slutter seg til målene slik de er angitt i forslaget til strategiplan for universell utforming for Oslo Havn KF. Styret tar forslag til handlingsplan for til orientering og forutsetter at gjennomføringen innpasses i de årlige budsjettene i handlingsplanens planperiode.

6 Forord Oslo havn en god forankring Oslo Havn KF er et kommunalt foretak og Oslo kommunes maritime fagetat. Oslo Havn KF er et forvaltningsorgan med ansvar for tillatelser i medhold av havne- og farvannsloven og med ansvar for havnekapitalen og havnas land- og sjøarealer i Oslo havnedistrikt; dvs. innenfor kommunegrensen. Universell utforming og tilgjengelighet for alle har i mange år vært en politisk målsetting. Det er innarbeidet i mange nye prosjekter, men det gjenstår fortsatt en god del på at hele samfunnet er universelt utformet. I de siste årene er det kommet en rekke lovbestemmelser som stiller krav til fysisk utforming av bygninger og utomhusarealer samt til utstyr, skilting, kompetanse med mer, slik at det i realiteten skal bli universell utforming og tilgjengelighet for alle. Oslo bystyre vedtok i 2009 en strategisk plan for universell utforming. Det fremgår alle steder i planen at hensynet til universell utforming skal gjennomsyre all virksomhet og all utforming av våre omgivelser. Oslo Havn KF er et godt stykke på vei i den retningen, men som en gammel havn under stadig transformasjon er det fortsatt en del å gjøre for å komme helt i mål. Foreliggende rapport om Universell utforming strategi- og handlingsplan for Oslo Havn KF er utarbeidet av Oslo Havn KF på bakgrunn av bystyrevedtak i 2009; jfr. overordnet mål 1 i Oslo kommunes Strategiske plan for universell utforming. Rapporten inneholder en gjennomgang av Oslo havn og havnevirksomheten sett i forhold til universell utforming, kartlegging av arealer og bebyggelse i havna, gjennomgang av og kommentarer til Oslo kommunes mål og tiltak, Oslo Havn KFs mål og strategi samt handlingsplan for Oslo Havn KF. Rapporten behandles i Oslo havnestyre den og oversendes deretter til Oslo kommune v/forhandlings- og strategienheten. Oslo Havn KF har som mål å gjennomføre sin handlingsplan i 4-års perioden Oslo Havn KF November 2011 Anne Sigrid Hamran havnedirektør Universell utforming 5

7 Bakgrunn Oslo Havn. Flyfoto: Terje Løchen Oslo kommune strategisk plan for universell utforming Bystyret vedtok den ; jfr. sak 108/2009; strategisk plan for universell utforming: 1. Oslo bystyre vedtar Oslo kommunes strategiske plan for universell utforming datert september 2008 slik den fremgår av trykt vedlegg 1 med følgende endringer/tillegg: Kostnader: tilleggspunkt: Byrådet bes utarbeide et estimat på kostnadene ved kartlegging og utforming av strategiske planer. Mål 1: Ny 2. og 3. setning: Kommunens heleide aksjeselskap skal også følge strategiplanen og generalforsamlinger og styrer rapporterer årlig til sine eiere om arbeidet med universell utforming. Kommunens deleide aksjeselskaper oppford res til å følge strategiplanen og generalforsamlinger og styrer rapporterer årlig til sine eiere om arbeidet med universell utforming. Mål 1-3 Tillegg til 1. setning: «innen ett år etter at Strategisk plan er vedtatt. Handlingsplanene som legges etter registrering bør ha en gjennomføringsramme på 5 10 år.» 6 Oslo Havn KF

8 Mål 3: Nytt pkt. 3.5: Ansvaret for det kommunale forum for universell utform ing må plasseres sentralt i virksomhet, hvor kompetanseopplæring, oppfølging og videreutvikling av kommunens planer står sentralt. Mål 5.3 også utgis i tilgjengelig format slik at informasjonen er tilgjengelig for målgruppen. Nytt pkt. S1, 1.7: Det skal vurderes utvidede parkeringsrettigheter for bevegelseshemmede. En slik ordning vil øke tilgjengeligheten til byens funksjoner og tilbud for denne gruppen. Det vurderes et prøveprosjekt som evalueres etter en periode. 2. Byrådet bes ta initiativ til en felles holdnings- og informasjonskampanje i samarbeid med handelsnæringen for å øke bevisstheten rundt de nye krav til universell utforming som følge av ny lov. 3. Byrådet bes ta initiativ om at Byantikvaren i samarbeid med andre etater utarbeider en veileder for behandling av tilgjengelighetstiltak i verneverdig bebyggelse. Det fremgår av vedtaket at alle bydeler og virksomheter i Oslo kommune er pålagt å utarbeide en egen strategisk plan for universell utforming med kartlegging og handlingsplan. Ansvaret for oppfølging av bystyrets vedtak er tillagt Forhandlings- og strategienheten, og alle kommunens etater og virksomheter rapporterer tilbake til dem. Arbeidsmiljøloven I Arbeidsmiljøloven fra 2006 er det bl.a. tatt inn følgende i lovens 4-1: (5) Atkomstveier, sanitæranlegg, arbeidsutstyr mv. skal så langt det er mulig og rimelig være utformet og innrettet slik at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i virksomheten. Plan- og bygningsloven I 2010 kom følgende punkt kom inn i plan- og bygningslovens 1 (lovens formål): Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven I 2009 trådte lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) i kraft. I 1 heter det følgende: Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. I 3 heter det bl.a. følgende: Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. I 9 heter det bl.a. følgende: Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter tredje ledd regnes som diskriminering. Tomcontainerhåndtering. Foto: Oslo Havn KF v/arnfinn Håheim Universell utforming 7

9 Generelt om universell utforming og tilgjengelighet 70 fyr og merker skal vedlikeholdes slik at det er trygt å komme sjøveien til Oslo. Foto: Marte Garmann. Syv prinsipper for universell utforming I Oslo kommunes Strategiske plan for universell utforming er det angitt følgende syv prinsipper for universell utforming som viser hvilke funksjons- og ytelseskrav som produkter, byggverk og løsninger må tilfredsstille for å være gode i bruk for personer med ulike forutsetninger: 1. Like muligheter for bruk: Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. 2. Fleksibel i bruk: Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter. 3. Enkel og intuitiv bruk: Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. 8 Oslo Havn KF

10 4. Forståelig informasjon: Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter. 5. Toleranse for feil: Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, og minimalisere utilsiktede handlinger. 6. Lav fysisk anstrengelse: Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær. 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk: Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet. Nivåer for tilgjengelighet I Oslo kommunes Strategiske plan for universell utforming er det angitt følgende om nivåer for tilgjengelighet: Det er mange nivåer av hvor funksjonshemmet den enkelte kan være; fra knapt nok registrerbare hemninger til personer som trenger personlige assistenter. Alle opplever vi imidlertid redusert funksjonsevne i forskjellig grad en eller flere ganger i livet, forbigående eller stabilt. Det er definert fire nivåer for tilgjengelighet (brukbarhetspyramiden): nivå 1: universell utforming, skal dekke behovene til flest mulig nivå 2: tilrettelegging for grupper med sammenfallende behov for tilrettelegging det benyttes særløsninger for å gi tilgjengelighet for enkelte grupper når det ikke er mulig å oppnå universell utforming, for eksempel til enkelte kulturminner nivå 3: individuell tilrettelegging og individuelle hjelpemidler spesielle løsninger knyttet til enkeltpersoner for å gi tilgjengelighet nivå 4: personlig assistanse der individuell tilrettelegging og individuelle hjelpemidler ikke strekker til For Oslo Havn KF vil det vanligvis være nivå 1-3 som er aktuelt. Universell utforming 9

11 Oslo Havn KF og havnevirksomheten Containere som håndteres med Straddle carriers. Foto: Oslo Havn KF v/arnfinn Håheim. Oslo Havn KF (HAV) er ansvarlig for å legge forholdene til rette for havnevirksomheten i hht lov om havner og farleder. Foretakets formål er følgende: Foretakets formål er å sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift for å tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig sjøtransport, føre oppsyn med trafikken i havnedistriktet, samt forvalte havnens eiendommer og innretninger på en økonomisk og miljømessig god måte. Oslo Havn KF har ansvaret for hele Oslo havnedistrikt; dvs. Oslo havn med alle havneområder på land samt alle sjøområder innenfor kommunegrensene med unntak av de farleder som Kystverket har ansvar for og med unntak av småbåthavner som Friluftsetaten eller private har ansvar for. Oslo Havn KF har en rekke bygninger, kaier, konstruksjoner og arealer til bruk i virksomheten. 10 Oslo Havn KF

12 Havnevirksomheten og havnearealene har sine særlige karakteristika i forhold til de fleste andre former for kommunal virksomhet. Det gjelder bl.a. havnas fysiske forutsetninger type arbeidsplasser i havna tilgjengelighet for allmennheten til havneområdene maritim virksomhet (skipstrafikk) risiko ved havnevirksomheten, sett i forhold til universell utforming og tilgjengelighet for alle I tillegg er det noen forhold som er felles for mange virksomheter i kommunen: generelle saksbehandlingsprinsipper IKT og informasjon eiendoms- og forvaltningsmessige forhold bygningsmessige forhold kulturminner Havnas fysiske forutsetninger Oslo havn er utviklet gjennom hundrevis av år og består av bebyggelse, anlegg og konstruksjoner fra mange tidsepoker Oslo havn underkastes en kontinuerlig fornyelse i takt med havnebrukernes behov og etter vedtak av politiske myndigheter Oslo havn betjener både gods og passasjerer Oslo havn omfatter et avgrenset område langs sjøen mellom Hjortnes i vest og Ormsund i sydøst. Området er under reduksjon som en følge av Fjordbyutbyggingen Utomhusarealene er pr. definisjon flate. De aller fleste kaiene ligger på kote + 2,2-3. Havnearealene i seg selv tilfredsstiller derfor kravene til universell utforming, med et par mindre unntak; jfr. kap. 6. Arbeidsplasser i havna I havna arbeider mange personer både på land og på sjø, og det er mange personer som har et ærend innom havna i løpet av en arbeidsdag. Det gjelder bl.a. følgende: Oslo Havn KFs egne ansatte; både administrativt og maritimt personell, drifts- og vedlikeholdspersonell samt kranførere Laste- og lossearbeidere/fortøyningsmannskaper Terminalselskapenes og operatørenes personell; både administrativt personell, førere av godshåndteringsutstyr og andre havnearbeidere Havnebrukere/transportører som henter fra og bringer gods til havna med bil og tog, vareleverandører Maritimt personell for båter som anløper eller har sitt virke i havna Passasjerer på nasjonale og internasjonale passasjerskip Servicekjøretøyer for renovasjon og vannlevering I tillegg kommer vanlig publikum som ferdes i og oppholder seg i åpent tilgjengelige havnearealer. Det pågår også til enhver tid nesten kontinuerlig utbyggingsprosjekter ett eller flere steder i havna, med tilhørende arbeidsstokk og anleggstrafikk. Slike anleggsområder er ikke tilgjengelige for andre enn de som arbeider der. De aller fleste av de som arbeider i havna, har en jobbfunksjon som krever fysisk førlighet, syn og hørsel for å utføre sitt arbeid på en trygg og forsvarlig måte. Det stilles bl.a. krav til legeattest for kranførere og sjøfolk. Tilgjengelighet for allmennheten i havneområdene Havneområdene er arbeidsområder for dem som arbeider i havna og for dem som anløper Oslo havn med nyttefartøy. Internasjonale sikkerhetsregler stiller krav til havnesikkerhet for kaier der internasjonale skip anløper (ISPS-terminaler). Valg av sikkerhetstiltak er avhengig av risikovurderinger. Alle havneområder som ikke er inngjerdet, er likevel tilgjengelige for allmennheten. Cruiseterminaler er åpne for allmennheten når det ikke ligger skip til kai. Vippetangen cruiseterminal åpen for allmennheten når det ikke ligger skip til kai. Foto: Oslo Havn KF v/inger M. Evensen. Universell utforming 11

13 Kaifrontlist og fortøyningspullere må være synlige. Foto: Oslo Havn KF v/inger M. Evensen. Havnevirksomhet og risiko i forhold til universell utforming og tilgjengelighet for alle Rent generelt er havneområder operative områder som stiller fysiske krav til alle som har sin arbeidsplass i havneområdene eller som beveger seg der, med et visst unntak av de havneområdene som er åpne for allmenn ferdsel. Havnevirksomheten inneholder bl.a. lasting og lossing, tungtransport og håndtering av store mengder gods, deriblant farlig gods med ulike former for tungt godshåndteringsutstyr og noe industriell produksjon. Dette innebærer mye trafikk på begrensede arealer, slik at det i noen grad kan være konflikterende kjøreretninger. På havneområdet kjører mange store kjøretøyer, deriblant godshåndteringsutstyr som ikke tillates kjørt på offentlig vei. Kaier er potensielle risikoområder for personer med nedsatt førlighet og sanser. For at kaiene skal kunne fungere etter hensikten, kan kaikanten ikke sikres ved gjerder eller lignende. Som sikkerhetstiltak har Oslo Havn KF langs alle kaier båtshaker og redningsbøyer utplassert på land og leidere fra sjøen og opp til kaia med jevne mellomrom (50 meter). Av sikkerhetsmessige grunner er det overhodet ikke tillatt for gående inne på terminalområdet for Sjursøya containerterminal. Maritime forhold Oslo Havn KF har ansvaret for å legge forholdene til rette slik at skip kan ligge trygt til kai, men har ikke ansvar for landgangsarrangementene for de enkelte skipene. Med ca anløp i året av alle slags skip av ulik type, funksjon, størrelse, standard og alder, er det ingen form for standardisering av landgangsarrangementene. Utenlandsfergene har faste landgangsarrangementer på kai som tilfredsstiller universell utforming. Kaiene betjener skip av ulik alder, konstruksjon, standard og størrelse, og det er skipenes landgangsarrangementer som styrer hvorvidt skipene er universelt tilgjengelige eller ikke. Det gjelder både passasjerog fraktefartøyer. Det er etablert et par lave ombord-/ilandstigningsbrygger for småbåter ved Nordre Akershuskai og ved Palekaia. Uavhengig av tidevannsforskjeller er disse bryggene ikke universelt tilgjengelige. Landgang på et eldre fartøy; ikke universelt utformet. Foto: Oslo Havn KF v/inger M. Evensen. Generelle saksbehandlingsprinsipper Som en del av Oslo kommune følger Oslo Havn KF de til enhver tid gjeldende regler for god saksbehandling. 12 Oslo Havn KF

14 IKT og informasjon Som en del av Oslo kommune er Oslo Havn KF underlagt kommunale anskaffelsesregler og rammeavtaler; bl.a. for IKT-utstyr. Oslo Havn KF forutsetter at Oslo kommune i sine kravspesifikasjoner har ivaretatt kravene til universell utforming. Som en del av Oslo kommune følger Oslo Havn KF det til enhver tid gjeldende regelverk og designhåndbok; bl.a. mht informasjon og websider. Eiendoms- og forvaltningsmessige forhold Størstedelen av arealene i Oslo havnedistrikt eies av Oslo Havn KF. Noen arealer eies av Oslo kommune og forvaltes av Oslo Havn KF så lenge de nyttes til havneformål. En del arealer er festet bort eller leid ut til havnebrukere. Et par eiendommer innenfor havnedistriktet eies av andre instanser og brukes ikke til havneformål. Noen bygninger eies av havnebrukerne, noen eies av Oslo Havn KF og leies ut til havnebrukerne, og noen eies og brukes av Oslo Havn KF. Områder som er regulert til byutviklingsområder er eller vil bli faset ut av Oslo Havn KFs eiendomsportefølje etter hvert som byutvik lingen gjennomføres. Bygninger, kaier og konstruksjoner Det er en lang rekke bygninger i Oslo havn; jfr. vedlagte distriktskart. Bygningene i havna er av varierende alder, standard og universell utforming. Kavringen fyr. Foto: Oslo Havn KF. Heggholmen fyr. Foto: Oslo Havn KF v/inger M. Evensen. Dyna fyr. Foto: Oslo Havn KF. Universell utforming 13

15 Bygningene har ulike funksjoner. Noen av bygningene i havneområdet er beregnet på publikum, men de fleste er kun beregnet for havnebrukere og ansatte. Mange bygninger er primært til omlastings- og lagerformål. Kaier er pr. definisjon ikke velegnet som oppholds- og bruksarealer for mennesker med dårlig syn eller med dårlig fysisk bevegelseskontroll. Kulturminner I Oslo er det en lang rekke eldre bygninger og konstruksjoner. Oslo Havn KF har i 2011 ferdigstilt en egen maritim kulturminneplan for Oslo havn med vurdering av bevaringsverdi. Hovedstrategi for bevaring av maritime kulturminner er å ta vare på objektene gjennom godt vedlikehold. Et utvalg av kulturminner gis spesiell oppmerksomhet. Det presiseres imidlertid at ikke alle objektene vil kunne bli tatt vare på, jfr. ovenstående. Noen bygninger og konstruksjoner er bevaringsverdige eller fredet. Det vises til vedlagte oversikt som inngår i maritim kulturminneplan. I Oslo havnedistrikt er det 3 fyr som alle er fredet eller bevaringsverdige; Kavringen, Heggholmen og Dyna. Disse er ikke universelt tilgjengelige og det er vanskelig å bygge dem om til å oppfylle krav om universell utforming uten at det går på bekostning av vesentlige bevaringsverdier. Kavringen og Dyna ligger på små skjær, mens Heggholmen ligger på en holme som er landfast med Gressholmen. Kavringen fyr har ingen nyttbar bebyggelse ut over fyrfunksjonen. Heggholmen fyr nyttes til Oslo Havn KFs eget bruk. Dyna fyr nyttes som selskapslokaler. Det ansees uaktuelt å bygge om fyrene med sikte på universell utforming. Det vil bli utarbeidet en handlingsplan for universell tilgjengelighet til maritime kulturminner. 14 Oslo Havn KF

16 Oslo kommunes mål og tiltak samt Oslos Havn KFs kommentarer til disse Oslo kommune har i sin Strategiske plan for universell tilgjengelighet stilt opp en lang rekke mål med tilhørende tiltak både generelt og for ulike temaer. Oslo Havn KF tilhører sektor samferdsel. Det er redegjort for Oslo Havn KFs oppfølging av Oslo kommunes mål og tiltak gjennom kommentarer nedenfor og i strategi- og handlingsplanen. Fjordens flytårn. Trafikksentralen er bemannet 24 timer i døgnet, hele året. Sjøtrafikken mellom Horten og Oslo overvåkes herfra. Foto: Marte Garmann. Hovedmål: Oslo kommune skal i alt sitt virke være tilgjengelig og fremme tilgjengelighet for alle. Innbyggerne og besøkende skal oppleve byen som tilgjengelig. Kommentar: Oslo Havn KF vil innen sitt ansvarsområde bidra til at Oslo kommune når målet. Overordnet mål 1: Alle kommunens bydeler og virksomheter skal ha en egen strategi for universell utforming. Kommunens heleide aksjeselskap skal også følge strategiplanen og generalforsamlinger og styrer rapporterer årlig til sine eiere om arbeidet med universell utforming. Kommunens deleide aksjeselskaper oppfordres til å følge strategiplanen og generalforsamlinger og styrer rapporterer årlig til sine eiere om arbeidet med universell utforming. Kommentar: Oslo Havn KF fikk først beskjed om bystyrets vedtak i januar Dette er årsaken til at det ikke er utarbeidet egen strategiplan for Oslo Havn KF tidligere. Oslo Havn KF beklager at bystyrets vedtak ved inkurie Universell utforming 15

17 ikke ble registrert. Oslo Havn KF vil i tillegg til egen strategiplan også sørge for at vårt heleide datterselskap HAV Eiendom AS følger Oslo kommunes strategiplan og at styret årlig rapporterer til Oslo Havn KF som eier. Jfr. handlingsplan Overordnet tiltak 1.1: Bydeler og virksomheter skal innen ett år utarbeide en strategi for universell utforming med mål og tiltak. Planene skal omfatte tjenesten/ aktivitetene, forholdet til kundene/publikum og egne lokaler/arbeidsplassen. Kommentar: Se kommentar til overordnet mål 1 samt til overordnet tiltak 1.3. Overordnet tiltak 1.2: Bydeler og virksomheter skal ha årlige handlingsplaner for gjennomføring av konkrete tiltak. Kommentar: Se kommentar til overordnet mål 1 samt til overordnet tiltak 1.3. Oslo Havn KFs handlingsplan inngår i Strategisk plan for universell utforming for Oslo Havn KF. Overordnet tiltak 1.3: Bydeler og virksomheter skal foreta kartlegging av status for universell utforming som grunnlag for utarbeiding av handlingsplaner innen ett år etter at Strategisk plan er vedtatt. Handlingsplanene som legges etter registrering bør ha en gjennomføringsramme på 5 10 år. Kommentar: Foreliggende dokument er en strategi- og handlingsplan for Oslo Havn KF som også redegjør for status for arbeidet med universell tilgjengelighet i Oslo havn. Den skal behandles i havnestyret den Da Oslo havn er under til dels sterk transformasjon, ansees det ikke hensiktsmessig med lenger tidshorisont for handlingsplanen enn 4 år; dvs. den følger økonomiplanperioden. Jfr. handlingsplan Overordnet tiltak 1.4: Bydeler og virksomheter skal i årsberetningene rapportere status for arbeidet med universell utforming og om gjennomførte tiltak. Kommentar: Oslo Havn KF har rapportert status for arbeidet med universell utforming i sine årsberetninger til Oslo kommune; sist for 2010: 6.3 Tilgjengelighet for mennesker med funksjonshemming Oslo Havn KF har tilrettelagt for ansatte med funksjonshemming ved reservering av parkeringsplass, samt eget, tilpasset toalett og tilpasning av kontorinnredning. Det er avsatt to parkeringsplasser til funksjonshemmede utenfor administrasjonsbygget til Oslo Havn KF. Oslo Havn KF deltar gjennom Oslo kommunes småbåtutvalg i etablering av ramper for småbåtbrukere med funksjonshemming. Det eksisterer 3 ramper i Oslo havnedistrikt. Oslo Havn KF utgir en egen brosjyre med kart for småbåtbrukere, med opplysninger om trafikale forhold i Oslo havnedistrikt (fartsgrenser m.m.). I denne brosjyren er blant annet septikmottak og ramper angitt. Overordnet mål 2: Oslo kommune skal i all relevant aktivitet ha universell utforming omtalt og ivaretatt. Kommentar: Oslo Havn KF har universell utforming som del av de forhold i sin virksomhet som skal vurderes innenfor rammen av de krav som havnevirksomheten til enhver tid stiller. Bl.a. inneholder alle utlysingstekster fra Oslo Havn KF følgende passus: Arbeidsplassene i Oslo kommune skal preges av mangfold, og våre ansatte skal gjenspeile byens befolkning. Vi ønsker representasjon av kvinner og menn i alle stillinger. Personer med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke. Oslo kommune legger vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene for personer med nedsatt funksjonsevne. Overordnet tiltak 2.1: I alle årlige føringer for aktivitet som gis til virksomhetene (tildelingsbrev), skal det stilles krav om at prinsippet for universell utforming følges opp og eventuelt satsningsområde angis. Utstyret i havna må holdes ved like. Foto: Marte Garmann. Overordnet tiltak 2.2: I alle relevante saker som fremmes for vedtak skal prinsippet om universell utforming være vurdert og eventuelle konkrete forslag omtalt. 16 Oslo Havn KF

18 Kommentar: Oslo Havn KF vil følge opp temaet i all relevant saksbehandling. Jfr. handlingsplan Overordnet tiltak 2.3: I alle anskaffelser, kontrakter og avtaler med eksterne aktører skal det kreves at prinsippet om universell utforming og Oslo kommunes standarder for dette følges. Hvis kravene ikke oppfylles, skal det være grunnlag for reaksjoner. Kommentar: Oslo Havn KF har i sin interne rutine for innkjøp av varer, tjenester, bygg og anlegg (anskaffelsesprosessen) innarbeidet krav om universell tilgjengelighet i pkt. 1.2 om Målsetting, i pkt. 1.7 om Samfunnsansvar og i pkt. 2.3 om TAT (Tverrfaglig anskaffelsesforum); jfr. vedlegg. Dette følges opp i de enkelte anskaffelsessaker. Overordnet tiltak 2.4: Ved leie av lokaler til kurs og møter mv. skal det som hovedregel benyttes lokaler som er universelt utformet. Eventuelle fravik skal begrunnes. Kommentar: Oslo Havn KF vil som hovedregel benytte lokaler som er universelt utformet. Overordnet tiltak 2.5: Oslo kommune skal i sin myndighetsutøvelse aktivt følge opp statlig regelverk, herunder Rikspolitiske retningslinjer for gjennomføring av universell utforming. Kommentar: Oslo Havn KF vil innen sitt ansvarsområde bidra til at Oslo kommune når målet. Overordnet tiltak 2.6: Oslo kommune skal gjennom sin organisasjon samlet ko ordinere og ivareta arbeidet med universell utforming, og oppfølging av den strategiske planen. Kommentar: Oslo Havn KF vil innen sitt ansvarsområde bidra til at Oslo kommune når målet. Overordnet mål 3: Bydelene og virksomhetene skal samarbeide og dra nytte av hverandres kompetanse og erfaringer, og arbeide for standardiserte løsninger. Kommentar: Oslo Havn KF er i en særstilling blant kommunens virksomheter med hensyn til arbeidsoppgaver og arealer. Vi deler gjerne våre erfaringer med øvrige etater; spesielt fra virksomhet langs sjøen, tyngre vedlikeholdsoppgaver og virksomhet som omfatter tungtrafikk og farlig gods. Overordnet tiltak 3.1: Det skal opprettes et kommunalt forum for universell utforming. Kommentar: Oslo Havn KF vil delta i forumet dersom det er ønskelig, og avventer invitasjon til slik deltagelse. Slippen på Sjursøya settes i stand for å ta opp båter til reparasjon og vedlikehold. Foto: Marte Garmann. Universell utforming 17

19 Overordnet tiltak 3.2: Bydeler og virksomheter som har felles problemstillinger bør utveksle erfaringer, ideer og diskutere løsninger i nettverksgrupper. Kommentar: Oslo Havn KF vil gjerne utveksle erfaringer med andre etater og virksomheter med samme problemstillinger; spesielt innen MOS-sektoren og med andre kommunale foretak. Overordnet tiltak 3.3: Virksomheter med spesiell kompetanse og særansvar skal lage Oslo kommunes standarder med veileder innen sitt område. Dette gjøres i samarbeid med andre virksomheter som også har nytte av standarden. Arbeidet skal gjøres i samråd med de funksjonshemmedes brukerorganisasjoner, og bygge på retningslinjer og veiledere fra statlige virksomheter og organisasjonene. Veilederen bør følges av en samling gode eksempler. Kommentar: Oslo Havn KF vil i samarbeid med kommunen sentralt utarbeide en standard med tilhørende veileder for universell utforming for havneområdene. Overordnet tiltak 3.4: Ansvaret for det kommunale forum for universell utforming må plasseres sentralt i virksomhet, hvor kompetanseopplæring, oppfølging og videreutvikling av kommunens planer står sentralt. Overordnet tiltak 3.5: Kommunens standarder for gjennomføring av universell utforming skal vedtas av byrådet. Kommentar: Når Oslo Havn KF har utarbeidet standard for havneområdene, vil den bli oversendt byrådet til vedtak. Overordnet mål 4: Bydelene og virksomhetene skal i sitt arbeid med universell utforming være fokusert mot gode praktiske løsninger som gir resultater. Kommentar: Oslo Havn KF er en operativ virksomhet som hele tiden har fokus på praktiske løsninger som har effekt. Bl.a. har vi vært en pådriver mot Statens vegvesen for å få sikre og gode gang-/sykkelveiløsninger i Bjørvika og langs Sydhavna. Overordnet tiltak 4.1: Kommunale tiltak skal følge kommunalt vedtatte standarder med veiledere. Kommentar: Oslo Havn KF følger de til enhver tid gjeldende standarder som Oslo kommune har vedtatt. Overordnet tiltak 4.2: Tiltak skal gjennomføres med fokus på kvalitet og gode estetiske løsninger. Kommentar: Oslo Havn KF har alltid kvalitet og estetikk med som to av sine hovedpremisser ved nybygging og ombygging. Vi benytter alltid arkitekt og landskapsarkitekt ved prosjektering. Vi har utarbeidet estetisk veileder for Våre nærmeste naboer har fått ny park og badeplass som også trenger vedlikehold. Foto: Marte Garmann. 18 Oslo Havn KF

20 Sydhavna og for Vippetangen/Akershusnesset og vurderer alle utbyggingstiltak i forhold til veilederne. Overordnet tiltak 4.3: Det skal være et planmessig vedlikehold slik at opparbeidet standard for universell utforming ikke forfaller. Utendørs skal det måkes og strøs slik at også god standard opprettholdes i vinterhalvåret. Kommentar: Oslo Havn KF er åpen, i drift og tilgjengelig for havnebrukerne hele året, hvilket krever et meget godt vedlikehold utendørs. Oslo Havn KF har eget drifts- og vedlikeholdspersonell som utfører både utendørs vedlikehold samt bygnings- og maskinteknisk vedlikehold. Overordnet mål 5: Oslo kommunes politikk og arbeid for universell utforming skal være synlig og lett tilgjengelig. Kommentar: Oslo Havn KF vil innen sitt ansvarsområde bidra til at Oslo kommune når målet. Overordnet tiltak 5.1: Oslo kommune skal gjennom media, trykksaker og internett fremme universell utforming. Kommentar: Oslo Havn KF vil innen sitt ansvarsområde bidra til at Oslo kommune når målet. Overordnet tiltak 5.2: Oslo kommunes inter- og intranettsider skal ha en egen link/menypunkt til universell utforming. Punktet skal vise kommunens arbeide med universell utforming, ha henvisninger til kommunens standarder og veiledere, linker til virksomhetenes arbeid med temaet og til statlige regler. Kommentar: Link til Oslo kommunes inter- og intranettsider om universell utforming vil bli lagt inn på Oslo Havn KFs tilsvarende sider så snart Oslo kommunes inter- og intranettsider er etablert. Overordnet tiltak 5.3: Viktig informasjon om kommunens tjenester skal ikke bare publiseres på internett, men også utgis i tilgjengelig format slik at informasjonen er tilgjengelig for målgruppen. Kommentar: Oslo Havn KF vil bestrebe seg på fortsatt å gi informasjon om våre tjenester både på Internett og via trykksaker; evt. også andre medier. Overordnet tiltak 5.4 (i Oslo kommunes strategiske plan pkt. 5.3): Bydelene og virksomhetene skal ha en kontaktperson for tilgjengelighet og universell utforming. Kommentar: Oslo Havn KF peker ut personalsjef Elin Gudmundsen; tlf , e-post elin.gudmundsen@ohv.oslo.no (personalrelaterte spørsmål) og plan- og utbyggingssjef Åsa Nes; tlf , e-post aasa.kihlander.nes@ ohv.oslo.no (fysiske omgivelser) som våre kontaktpersoner for tilgjengelighet og universell utforming. Overordnet tiltak 5.5 (i Oslo kommunes strategiske plan pkt. 5.4): Bydelene og virksomhetene skal gi informasjon til publikum om tilgjengeligheten til lokalene på internett og i trykksaker. Kommentar: Oslo Havn KF vil utarbeide informasjon om tilgjengeligheten til våre lokaler og legge den ut på Internett og i brosjyreform. Overordnet mål 6: Oslo kommune skal arbeide for at private aktører som næringslivet, frivillige organisasjoner, stiftelser m.v. følger prinsippet om universell utforming. Kommentar: Oslo Havn KF har jevnlig kontakt med alle havnebrukerne; dvs. den del av næringslivet som har virksomhet i havna, og vil anmode disse om å følge prinsippene for universell utforming så langt det har noen hensikt i forhold til virksomhetens karakter, også i forbindelse med nybygging/nyanlegg og ombygging av eldre bygninger og anlegg. Overordnet tiltak 6.1: Det skal gis informasjon til grunneiere, næringsliv og organisasjoner mv. om lover og regelverk om universell utforming tilgjengelighet for alle. Kommentar: Oslo Havn KF vil gi ut en egen brosjyre; evt. informasjonsmateriell fra Oslo kommune, om universell utforming i havneområdene. Det skal være rent og ryddig når du kommer til havna. Foto: Marte Garmann. Universell utforming 19