Høringsnotat Konkretisering av skolebruksplan for Vest-Agderskolen fram mot 2030

Transkript

1 1 av 10 Vår dato Vår referanse SEKSJON FOR INNTAK OG SKOLEUTVIKLING / : ---, B13 Saksbehandler: Eva Bergh Deres dato Deres referanse Høringsnotat Konkretisering av skolebruksplan for Vest-Agderskolen fram mot 2030 Bakgrunn for saken Vest-Agderskolen er i kontinuerlig utvikling. Videregående opplæring må endres i takt med samfunnets kompetansebehov og elevenes etterspørsel etter utdanningstilbud. Vest- Agder har som overordnede mål at læringsresultatene skal økes, at læringsmiljøet skal være godt og at alle som har mulighet, skal gjennomføre videregående opplæring. Skolene skal ha god ledelse og kompetanse. Fylkestinget behandlet Skolebruksplan for Vest-Agderskolen Følgende ble vedtatt: "1. Skolestrukturen i Lister organiseres med to selvstendige videregående skoler, - Flekkefjord videregående skole med Kvinesdal som tilhørende studiested. - Farsund videregående skole (Eilert Sundt) med Lyngdal som tilhørende studiested. Fylkestinget forutsetter at studiested Farsund vgs og studiested Flekkefjord vgs skal være kombinerte skoler. Fordeling av studieretninger må opp i HKU som egen sak våren Det gjelder både Kristiansand og Listerregionen. 2. Det etableres ny kombinert skole på Tangvall i Søgne. Naturbrukstilbudet ved Søgne videregående skole opprettholdes og videreutvikles." For Listerregionen innebærer vedtaket omorganisering av opplæringstilbudet og at studiested Lista opphører. I forbindelse med omorganiseringen vil det være behov for nybygg, oppgradering av bygg og fornying av utstyr. Det må også etableres to ledergrupper, og personalet fordeles på to skoler. I Kristiansandsregionen vil vedtaket bidra til å dekke forventet elevtallsøkning fra 2024, og naturbruksopplæringens behov for endring. Ny skole på Tangvall skal bygges for 600 elevplasser. Resterende elevplassbehov, ca. 300 elevplasser, vil innpasses i eksisterende skoler i Kristiansand. Praksisarealer på Søgnetunet oppgraderes slik at de sammen med andre opplæringsarenaer, vil gi et målrettet tilbud innen dette utdanningsprogrammet. Saksopplysninger Vest-Agder fylkeskommune har som mål at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv. Hovedprinsippene er lagt til grunn for arbeidet når tilbudsstruktur-alternativer er vurdert. Hva sikrer god opplæring i et langsiktig perspektiv, både faglig og med tanke på drift? Folkestyre kompetanse samarbeid Postadresse: Sentral E-postadresse: Telefon sentralbord: Postboks 517 Lund, 4605 KRISTIANSAND S postmottak@vaf.no Telefon intern: Besøksadresse: Internettadresse: Telefaks: Tordenskjoldsgate 65 Foretaksregisteret:

2 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 2 av 10 Ny organisering i Lister I Listerregionen har en lagt til grunn for forslag i høringsnotat at det etableres to selvstendige skoler, en i Farsund og en i Flekkefjord, med tilhørende filialer. Skolen i Farsund vil gi opplæring på det som nå er studiestedene Eilert Sundt og Lyngdal. Skolen i Flekkefjord vil gi opplæring ved det som nå er studiestedene Flekkefjord og Kvinesdal. Hver skole, med tilhørende filial, betraktes som en samlet enhet, men med ulik geografisk lokalisering. Det er lagt til grunn at skolene i Flekkefjord og Farsund skal være kombinerte, og tilby et bredere utvalg av utdanningsprogram. Filialene i Kvinesdal og Lyngdal vil være en del av henholdsvis skolen i Flekkefjord og skolen i Farsund, og ha et smalere tilbud og færre elever. Vurderingene i høringsnotatet bygger på hovedprinsipper for utforming av skolestruktur, som ble vedtatt i HKU Notatet legger til grunn at hver skole, som en samlet enhet, skal oppfylle de vedtatte prinsippene, som også lå også til grunn for forslagene i Skolebruksplan for Vest-Agderskolen fram mot Prinsippene sier bl.a. at skolestrukturen i Vest-Agder skal bidra til: et bredere og mer forutsigbart tilbud av programfag for elever et bredere fagmiljø for pedagogisk personell god rekruttering og mulighet til å beholde undervisningspersonell rasjonell drift og god utnyttelse av bygninger og utstyr rasjonell og samordnet utnyttelse av støttefunksjoner at elevene kan bo hjemme lengst mulig god kjønnsbalanse Navn på skolene i Lister Ut fra foreliggende vedtak bør det bestemmes hva de to nye skolene skal hete, og hvilken betegnelse som skal brukes på filialene i Kvinesdal og Lyngdal. I forslaget som legges frem til høring drøftes ulike navn på skolene, og det legges frem et forslag på betegnelse på filialene i Kvinesdal og Lyngdal. Flekkefjord videregående skole er et forholdsvis nytt navn på den videregående skolen i Flekkefjord, men godt innarbeidet i regionen, og skolen kan beholde sitt navn og omfatte filialen i Kvinesdal. Alternativt er det foreslått at skolen får navn etter kjemikeren Peter Waage*. Da blir navnet Peter Waage videregående skole, Flekkefjord, og skolens opplæringssted i Kvinesdal kan hete Peter Waage videregående skole, filial Kvinesdal. Det er også to alternative navn for den videregående skolen i Farsund. Den nyetablerte skolen kan hete Eilert Sundt videregående skole, og bidra til videreføring av dagens praksis. Opplæringen i Lyngdal vil da foregå på Eilert Sundt videregående skole, filial Lyngdal. Alternativt kan skolen hete Farsund videregående skole. Farsund vgs. vil da ha filial i Lyngdal. Ønsker en konsekvent navnsetting for alle de videregående skolene i Vest-Agder, bør navnet avspeile skolens beliggenhet slik praksis er. (Sirdal vgs., Byremo-, Mandal, Søgne-, Vågsbygd, Kvadraturen-, Tangen og Kristiansand katedralskole (på) Gimle). Da bør

3 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 3 av 10 skolen i vest hete Flekkefjord videregående skole og ha filial i Kvinesdal, og skolen i øst hete Farsund videregående skole og ha filial i Lyngdal. Det er ikke veldig lenge siden skolen i Farsund fikk navnet Eilert Sundt videregående skole. Navnet er imidlertid godt innarbeidet, og rådmannen anbefaler at dette navnet videreføres. På bakgrunn av at skolen i Flekkefjord vil være lokalisert i to ulike kommuner, foreslår rådmannen at den får navn etter en kjent forsker fra stedet. Forslaget er at de to skolene får følgende navn: Eilert Sundt videregående skole. Opplæringen som foregår i Lyngdal skjer på Eilert Sundt videregående skole, filial Lyngdal. Peter Waage videregående skole. Opplæringen som foregår i Kvinesdal skjer på Peter Waage videregående skole, filial Kvinesdal. *Peter Waage, født i Flekkefjord Vokste opp på slektsgården Våge på Hidra. Han var elev ved borgerog realskolen i Flekkefjord før han begynte på Bergen katedralskole. Studerte ved universitetet i Christiania. Professor i kjemi og kjent for at han sammen med Cato Gullberg utviklet massevirkningsloven som danner grunnlaget for den generelle og moderne fysikalske kjemi. Han utga en rekke bøker og artikler innen kjemi og fikk mange utmerkelser for sitt vitenskapelige arbeid. (Norsk biografisk leksikon) I det følgende brukes de nåværende navnene Flekkefjord og Eilert Sundt, med hver sin filial. Fordeling av utdanningsprogram ved de to skolene Det er flere dilemmaer når elevtallet i Lister ikke er mer enn ca elever. Noen elever vil få opplæring som lærlinger og noen søker seg til private skoletilbud eller skoler utenfor regionen. Noen elever kommer til fra Rogaland og andre områder elever er lite når begge skolene skal gi elevene et bredt tilbud med mulighet for valg og fordypning. Ved ny organisering er det viktig å samle tilbudet innen hvert utdanningsprogram for å få et større, mer forutsigbart elevgrunnlag, bredere og større lærerkollegium, og mer effektiv bruk av utstyr og lokaler. Større fagmiljøer vil bidra til økt omstillingsdyktighet og utvikling, fordi flere lærere innen samme og tilstøtende fagområder kan bidra med mangfold i kompetanse og erfaring. Dynamiske og robuste fagmiljøer vil også gjøre skolene til mer attraktive arbeidsplasser. Dette blir viktig når en fremover skal rekruttere etterspurt kompetanse. På studiespesialiserende utdanningsprogram er fellesfagene de samme for alle elever. På første trinn kan elevene kun velge 2.fremmedspråk og matematikkfagsvariant. I Vg2 og Vg3 kan de velge mellom en rekke fag, og ulik grad av fordypning. Elevene må velge minst tre ulike programfag, og to av disse må de ha i to år for å få nok fordypning til å få vitnemål. Ett av programfagene kan velges fra et annet fagområde. Attraktive skoler gir elevene bredde i fagtilbudet. Det er derfor viktig at det blir tilstrekkelig mange elever på studiespesialiserende utdanningsprogram på hvert sted, slik at skolen innen ordinære budsjettrammer kan tilby elevene ulike programfag (realfag, språkfag, samfunnsfag og økonomiske fag) som de kan velge. To tilbud innen studiespesialiserende utdanningsprogram, som får ny læreplan , har mindre valgfrihet for elevene. Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon endres fra yrkesfaglig til studiespesialiserende utdanningsprogram. Utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur erstatter studiespesialiserende utdanningsprogram med formgivingsfag. Dette programmet bør legges til en skole som har utdanningsprogram for design og håndverk, ettersom programfagene i stor grad krever den samme fagkompetansen hos lærerne.

4 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 4 av 10 Samtidig bør begge de nye utdanningsprogrammene, av hensyn til fagmiljø, kompetanse og utvidede fordypningsmuligheter for elevene, legges til skoler der ordinær studiespesialisering tilbys. Vg1 og Vg2 innen service og samferdsel og Vg2 driftsfag innen samme utdanningsprogram, vil også kunne tjene på å samlokaliseres med fagmiljøer innen økonomifag, elektrofag og TIP. Når det gjelder fagtilbudene innen bygg- og anleggsfag, teknikk og industriell produksjon og elektrofag forventer vi utvikling i løpet av planperioden. Utdanningsprogram teknikk og industriell produksjon omfatter i dag en rekke lærefag, og Lister vgs. tilbyr Vg2 innen kjemiprosess, industriteknologi, bilskade, lakk og karosseri og kjøretøy. Som eksempel vil elbilproduksjonen kreve ny kompetanse fremover. Disse bilene vil kanskje ha like stort behov for elektroteknikk som for mer mekanisk rettet kompetanse. De samme utfordringene vil vi møte innen byggfagene. Ulike bransjer er i rask utvikling og kompetansebehovene vil derfor endre seg. På Vg2 tilbyr Lister vgs. byggteknikk og klima- /energi/miljøteknologi. Nye krav til blant annet miljø og utslipp i byggenæringen og industrien vil kreve ny kompetanse. Elenergi (dette faget hører i dag til i utdanningsprogram elektrofag) og andre fagområder vil antagelig endres innholdsmessig, og kanskje overlappe hverandre i større grad. Skal skolen klare å imøtekomme utviklingsbehovet, må det legges til rette for kompetanseheving og nært samarbeid for lærere innen de ulike fagområdene. På Vg2 innen TIP legges det opp til at Eilert Sundt vgs., filial Lyngdal tilbyr opplæring innen de områdene de i dag har spesielle lokaler til (kjøretøy og bilskade, lakk og karosseri). Vg2-tilbud innen industriteknologi kan tilbys på flere steder. På Vg2 innen helse og oppvekstfag legges det opp til at Flekkefjord vgs., filial Kvinesdal tilbyr barne- og ungdomsarbeiderfag, og at Eilert Sundt vgs., filial Lyngdal tilbyr helsefag. Tre utdanningsprogram har pr i dag høyt nok elevtall til at de kan fordeles på begge skolene. Dette gjelder studiespesialiserende utdanningsprogram, teknikk- og industriell produksjon og helse og oppvekstfag. Øvrige utdanningsprogram bør ut fra dagens søkertall kun tilbys på en av skolene i Lister. Vi velger likevel å foreslå at elektrofag tilbys på begge skoler. Utdanningsprogrammet er ikke spesielt arealkrevende, og utviklingen tilsier at samarbeid elektro/bygg-anlegg, og elektro/teknikk og industriell produksjon vil bli svært aktuelt fremover. Begge skoler bør få tilbud innen studiespesialiserende utdanningsprogram for elever som ønsker å velge et praktisk/teoretisk programfag. Det betyr at studiespesialiserende utdanningsprogram med medier og kommunikasjonsfag og studiespesialiserende med kunst, design og arkitektur legges på hver sin skole. Når medier og kommunikasjon og kunst, design og arkitektur blir studieforberedende utdanningsprogram fra , forventes det at læreplanene i fellesfag, matematikk og 2. fremmedspråk tilpasses strukturen på studiespesialiserende utdanningsprogram. Det åpner for fleksible løsninger der elevene på disse utdanningsprogrammene kan delta i grupper sammen med øvrige elever på studiespesialisering, samtidig som elevene på ordinær studiespesialisering kan velge programfag fra hhv. medier og kommunikasjon, og kunst, design og arkitektur. Både Eilert Sundt vgs. og Flekkefjord vgs. skal etableres som kombinerte skoler, og det gir best kjønnsbalanse om design og håndverk og studiespesialiserende med kunst, design

5 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 5 av 10 og arkitektur etableres på Eilert Sundt vgs. sammen med elektrofag og bygg- og anleggsfag. De to skolene skal planlegges for lang tid fremover. Behovet for opplæring og kompetanse vil endre seg, og elevtallet kan bli annerledes enn SSBs middelprognoser tilsier. HKU vedtar hvert år kommende års opplæringstilbud. I det videre arbeidet må vi derfor planlegge både på kort og på lang sikt. Vi tar utgangspunkt i det tilbud og elevtall skolene har i dag, men vet at det vil bli endringer. Skolebygg må derfor kunne brukes fleksibelt og være elastiske i forhold til skiftende elevtall. Som utgangspunkt for videre planlegging legges det frem et forslag som angir kapasitet på det enkelte utdanningsprogram, og hvilke opplæringssteder utdanningsprogrammene er fordelt på. Kapasiteten vil avvike fra dagens elevtall, men er ment som et utgangspunkt. Vi vil komme tilbake til kapasitet på det enkelte utdanningsprogram i den videre planleggingen. Det foreslås følgende fordeling: Eilert Sundt vgs. Eilert Sundt vgs., filial Lyngdal Flekkefjord vgs. Flekkefjord vgs., filial Kvinesdal Bygg- anlegg 6 klasser Elektrofag 3 klasser 3 klasser Teknikk og industriell prod. 5 klasser 4 klasser Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel Rest. og matfag Design og håndverksfag Stud spes. kunst, design og arkitektur Studiespesialisering med mediefag 2 klasser 1.5 klasser 4 klasser 5 klasser 3 klasser 2 klasser 3 klasser Studiespesialisering 9 klasser 6 klasser Påbygg til stud.spes. 1 klasse 2 klasser Spesialundervisning: Arbeidslivstrening for DH, BY, El TIP og HO EL, TIP, SS HO, RM elever med IOP i Spesialundervisning: Hverdagslivstrening Tilbud til elever med behov for stor grad av tilrettelegging* elever. Tilbud til elever med behov for stor grad av tilrettelegging* elever. Karrieresenter Knyttes til Eilert Sundt Klasser/elevplasser 22,5 klasser/510 +spesialundervisning og voksenopplæring** 9 klasser/135 + spesialundervisning 21 klasser/480 +spesialundervisning og voksenopplæring** 7 klasser/105 + spesialundervisning Sum elevkapasitet Ca. 660 inklusiv Lyngdal Ca. 600 inklusiv Kvinesdal *Elever med sterkt nedsatt funksjonsevne, jf. forskrift til opplæringsloven 6-17 ** Voksenopplæring gjennomføres ved det opplæringsstedet som har utdanningsprogrammet

6 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 6 av 10 Spesialundervisningstilbudet i Lister Alle elever i videregående opplæring tas inn til et spesifikt utdanningsprogram. Det bør derfor opprettes tilbud til elever som trenger spesialundervisning på alle opplæringsstedene ved Eilert Sundt videregående skole og Flekkefjord videregående skole. Elever med sterkt nedsatt funksjonsevne har stort behov for spesialkompetanse og fysisk tilrettelegging, og det bør etableres et spesielt tilrettelagt tilbud (hverdagslivstrening) for elever med utstrakt oppfølgingsbehov på hver skole. Disse klassene bør legges i Farsund og Flekkefjord hvor det vil være flest elever, slik at elevene inkluderes der og bidrar til mangfold og gjensidig læring. Fylkeskommunen ønsker et nært samarbeid med kommunene om dette tilbudet. Kristiansandregionen Prognose samlet antall år i regionen Fram til 2024 forventes det redusert elevtall i regionen, men etter dette tilsier prognosene rask elevtallsvekst. Skolen på Tangvall bør derfor være ferdig bygd slik at den kan ta i mot elever når det er behov for det. Søgne kommune planlegger imidlertid å bygge ny ungdomsskole, og Søgne videregående skole trenger nye lokaler til undervisningen innen naturbruk før elevtallsveksten kommer etter Det foreslås derfor at ny videregående skole på Tangvall planlegges i to byggetrinn. Søgne kommune arbeider nå med ny kommunedelplan for Tangvall-området, og vil deretter gå i gang med reguleringsarbeid for ny ungdomsskole. Bygg- og eiendomsavdelingen i fylkeskommunen følger det pågående arbeidet i planprosessen. Det vil i dette arbeidet vurderes om en ny videregående skole på Tangvall skal samlokaliseres med kommunens nye ungdomsskole og andre tilbud som etableres i tilknytning til den. Fellesarealer for ungdomsskolen og den videregående skolen, som for eksempel kantine, bibliotek og kroppsøvingslokaler, vil kunne gi sambruksfordeler og må vurderes opp mot de erfaringer som er gjort ved ungdomskoler/videregående skoler som er samlokalisert.

7 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 7 av 10 Fylkeskommunen har behov for nye lokaler til utdanningsprogram naturbruk. Et overordnet mål er å gi elevene/lærlingene yrkeskompetanse som fører til økt, bærekraftig matproduksjon og utvikling innen energi-, miljø- og klimarelaterte fagområder. Det etableres en arbeidsgruppe som utreder det fremtidige innholdet, og vurderer modeller for videreutvikling av naturbruk. Et treårig løp på naturbruk må fortsatt gi grunnlag for høyere utdanning innen aktuelle fagområder. Opplæringen for elever med behov for spesialundervisning innen naturbruk bør organiseres slik at alle elever inkluderes i elevfellesskapet ved skolen på Tangvall. Spesialundervisning kan gis ved ny skole på Tangvall, på ulike aktuelle praksisarealer og ved Søgnetunet. Elevenes individuelle opplæringsplan vil definere hvor opplæringen gis. Læreplanen i naturbruk gir rom for en bredt anlagt opplæring, og for spissing av tilbudet innen enkelte områder. Skolens behov for lokaliteter og praksisarealer vil avhenge av innholdet i den naturbruksopplæringen Vest-Agder skal tilby, og være utgangspunkt for byggetrinn 1, og for utviklingen av Søgnetunet. Byggetrinn 1 og videreutvikling av Søgnetunet planlegges parallelt. Dette arbeidet må koordineres slik at det blir en felles prosess rundt rom- og funksjonsprogram. Det vil samtidig vurderes hvordan en i tillegg kan ta i bruk andre aktuelle praksisarenaer. Byggetrinn 2 vil inngå i planarbeidet allerede nå, for å sikre en god og helhetlig løsning for den nye videregående skolen, og detaljprosjekteres med tanke på ferdigstillelse i Skolen skal være kombinert, og romme til sammen 600 elever. Hva skolen konkret skal tilby av opplæring, vil avhenge av samfunnets behov for kompetanse, og elevens valg av utdanning. Utgangspunkt for videre planlegging er at skolen skal etableres med 3 paralleller på studiespesialiserende utdanningsprogram (270 plasser), påbygg til studiekompetanse 1 klasse (30 plasser), helse- og oppvekstfag 4 klasser (60 elevplasser), bygg- og anleggsfag 4 klasser (60 elevplasser), teknologi og industriell produksjon 4 klasser (60 elevplasser), naturbruk 6 klasser (90 elevplasser) og spesialundervisningsklasser (30 elevplasser). Til sammen blir dette en kombinert videregående skole med 600 elevplasser. Utviklingen innen de ulike næringene skjer raskt, og økonomiske konjunkturer vil påvirke samfunnets kompetansebehov. Befolkningsmønsteret kan endre seg, og elevenes søkning til videregående skole vil kunne være annerledes enn i dag når detaljplanleggingen av byggetrinn 2 gjennomføres. Vi må også ta høyde for nye nasjonale bestemmelser om fagtilbud og læreplaner. Det vil derfor kunne bli aktuelt med justeringer i antall klasser innen de aktuelle, og evt. nye opplæringstilbud. Ny videregående skole på Tangvall bør ikke bygges fullt ut for 600 elever før befolkningsveksten gir høyere elevtall enn vi har nå. En utvidelse med nesten 500 plasser nå vil kunne føre til lav søkning til skolen i Søgne, og det må flyttes klasser og ansatte ut fra skolene i Kristiansand. Når elevtallet stiger etter 2024 vil skolen kunne fylles uten at en bryter opp godt etablerte læringsmiljøer i Kristiansand og Vennesla. Det vil gi den ferdig utbygde skolen den beste starten. Fra 2025 og utover vil en ny videregående skole på Tangvall ikke dekke hele behovet for nye elevplasser i Kristiansandsregionen. Det er imidlertid ledig kapasitet ved de videregående skolene i Kristiansand og Vennesla, som ved tilpassinger kan ta imot elevveksten frem mot Etter planperioden vil elevtallet fortsatt øke.

8 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 8 av 10 Tilflyttingen til Søgne og Songdalen, blant annet som følge av ny E39, er uforutsigbar og det er derfor viktig at arealene som avsettes til ny skole gir rom for byggetrinn 3 når søkningen tilsier videre utbygging. Tidsplan Arbeidet med planlegging av utvidelser og oppgradering i Lister og Kristiansandsregionen må ta hensyn til elevtallsveksten, kapasitet til oppfølging av plan og byggearbeider, og fylkeskommunens vedtatte investeringsrammer. Ut fra de konkrete behov vi kjenner ved de ulike opplæringsstedene, foreslås det å prioritere tilbudet innen naturbruk ved Søgne videregående skole og endringene i Lister. Tidsplan for omorganisering i Lister Det etableres to skoler fra skoleåret Ny rektor for den ene skolen tilsettes så snart som mulig, slik at ny rektor kan delta i oppbyggingen av to ledergrupper, organisering av nye fagmiljøer og planarbeidet knyttet til etableringen av de to skolene. Det vurderes hvilke tilbud som kan flyttes uten vesentlig ombygging på de fire opplæringsstedene, og når dette bør skje. Fraflytting fra studiested Lista må behandles særskilt. Av hensyn til arbeidsmiljøet for elever og ansatte bør det planlegges en samlet fraflytting. Forslagene legges fram for politisk behandling i forbindelse med tilbudsstruktursaken i oktober Planlegging av nybygg ved Eilert Sundt vgs. prioriteres, slik at nye programtilbud kan flyttes til skolen. Planlegging og gjennomføring av oppgradering og ombygging ved de øvrige opplæringsstedene startes opp og gjennomføres slik at utdanningsprogram kan flyttes i henhold til vedtak. I Farsund vil det være av stor betydning med en rask avklaring av tomtespørsmålet. Dette arbeidet pågår. Erverv av tomtearealer ved skolene må ta høyde for fremtidig elevvekst. Tidsplan for utvidelse i Kristiansandsregionen Planarbeidet for ny skole på Tangvall skjer i samarbeid med Søgne kommune, slik at byggetrinn 1 for ny Søgne videregående skole på Tangvall kan stå ferdig samtidig med ny ungdomsskole. Oppgradering av praksisarealene ved Søgnetunet planlegges i samme periode, og kan iverksettes så snart innholdet i naturbruksopplæringen er klart, og en ser hvilke praksistilbud som skal lokaliseres på Søgnetunet. Detaljprosjektering av byggetrinn 2 påbegynnes deretter. Prosjekteringen må ta høyde for evt. endring i etterspørsel etter utdanning. Det planlegges for en kombinert videregående skole på Tangvall for 600 elever, med tre paralleller innen studieforberedende utdanningsprogram, naturbruksopplæring, og flere yrkesfaglige tilbud som gir bredde og god kjønnsbalanse ved skolen. Parallelt med byggetrinn 2 på Tangvall planlegges og forberedes utvidelsen av elevtallet ved øvrige skoler i Kristiansand. I Søgne vil det være av stor betydning med en rask avklaring av tomtespørsmålet. Dette arbeidet pågår. Erverv av tomtearealer på Tangvall må ta høyde for fremtidig elevvekst.

9 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 9 av 10 Planlegging Bygningsmessige tiltak Tangvall 1+2 (Arbeidsgruppe "Tangvall", rom- og funksjonsprogram, plan- og designkonkurranse, skisseprosjekt, forprosjekt) Søgnetunet (Arbeidsgruppe "naturbruk") Eilert Sundt og Lyngdal Kvinesdal og Flekkefjord (Begge skolene: Arbeidsgruppe "etablering av to skoler i Lister", rom- og funksjonsprogram, skisseprosjekt) Tangvall 2 Utvidelse av elevplasser i Kristiansand og Vennesla Utvidelse av elevplasser i Kristiansand og Vennesla Utvidelse for ny elevtallsvekst neste planperiode Tangvall 1 (samordnes med fremdrift for ny grunnskole) Søgnetunet Eilert Sundt Lyngdal Kvinesdal Flekkefjord Tangvall 1 Eilert Sundt Lyngdal Kvinesdal Flekkefjord Tangvall 2 Tilpasning for nye elevplasser i Kristiansand og Vennesla Tilpasning for nye elevplasser i Kristiansand og Vennesla Økonomiske konsekvenser Når en skal beregne økonomiske konsekvenser av de foreslåtte tiltakene, må det tas hensyn både til drifts- og investeringskostnader. Dette kan ikke bli presist før en ser hvilke klasser som skal etableres på hvert opplæringssted. Ulike utdanningsprogram koster forskjellig, og måten vi organiserer opplæringen på, er avgjørende for drifts- og investeringskostnadene. Vi viser til beregninger i høringsnotatet for Skolebruksplan for Vest-Agderskolen fram mot Med to skoler i Lister med tilhørende filialer, vil en kunne forvente effektiviseringsgevinst både i forhold til bedre oppfylling i klassene, bedre utnyttelse av bygg og utstyr og mer effektiv ledelsesstruktur. Investeringsrammen i inneværende økonomiplanperiode: SUM 50 mill. 60 mill. 100 mill. 100 mill. 310 mill. Investeringsrammen er kun et uttrykk for hvilke beløp det er mulig å realisere i de enkelte årene, og ikke en konkret investeringsplan. Økonomiplanen rulleres hvert år, først gjennom innspill av strategisk karakter, som behandles politisk før sommerferien.

10 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 10 av 10 Innspillene konkretiseres i fylkesrådmannens forslag til økonomiplan, med politisk behandling før jul hvert år. I forbindelse med realisering av skolebruksplanen for Vest-Agderskolen frem mot 2030 vil det nedsettes flere arbeidsgrupper som skal utarbeide konkrete forslag om organisering, utbygging og oppgradering. Resultatene av dette planleggingsarbeidet vil danne grunnlag for nye arealberegninger og kostnadsmessige vurderinger. I det videre prosjektarbeidet vil skolens ansatte, sammen med arkitekter, rådgivere og skoleeier ytterligere detaljere hva som skal bygges. Først et rom- og funksjonsprogram, så et skisseprosjekt med påfølgende forprosjekt og til slutt detaljprosjektering og bygging. Mellom hver fase fremmes det en politisk sak, hvor løsninger og budsjetter presenteres. Dette danner igjen grunnlag for den årlige rulleringen av økonomiplanen.