Skolestruktur i listerregionen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolestruktur i listerregionen"

Transkript

1 Side 1 av 26 Skolestruktur i listerregionen Rapport

2 2 av 26 Innhold 1. Innledning 1.1 Mandat 1.2 Mål 1.3 Organisering 1.4 Prosess 2. Nå situasjon 2.1 Befolkningsutvikling 2.2 Arbeidslivets behov 2.3 Utdanningsnivå 2.4 De videregående skolene 2.5 Opplæringstilbudet med elever og skoler 3. Føringer 3.1 Nasjonale føringer 3.2 Fylkeskommunale føringer 3.3 Styringsgruppas føringer 4. Forslag til organisering 4.1 Samordning av skoletilbudet i listerregionen 4.2 Lokalisering av utdanningsprogram 4.3 Alternativ organisering 4.4 Konklusjon Kristiansand

3 3 av Innledning 1.1 Mandat Fylkestinget behandlet denne saken som sak 59/2006 i møte og fattet slikt vedtak: Det delegeres til HKU å følge opp saken. Behandlingen i fylkestinget baserte seg bl.a. på oppdrag fra fylkesutvalget, sak 115/2006, hvor fylkesrådmannen ble bedt om å framlegge sin vurdering av vedtak i HKU, sak 49/2006. HKU behandlet på nytt saken om skolestruktur i listerregionen , sak 10/2007. Her ble følgende vedtatt: 1. Fylkeskommunen gir tilbud om videregående opplæring ved 6 opplæringssteder i Listerregionen. Sammenslåing av de videregående skolene i regionen utsettes til reformen er gjennomført. 2. Utdanningssjefen legger frem en sak for hovedutvalg for kultur og utdanning der en ser på ulike modeller for fastsettelse av tilbudsstrukturen ved de videregående skolene i Vest-Agder fylkeskommune. I møte behandlet HKU igjen skolestrukturen i listerregionen, nå som en prosjektbeskrivelse. Iverksettelsen av prosjektet ble begrunnet i ovennevnte vedtak i HKU fra møtet HKU gav sin tilslutning til prosjektbeskrivelsen som var skissert i saken og ba fylkesrådmannen iverksette utredningsarbeidet. Følgende politiske representanter ble valgt til å sitte i styringsgruppa: Melinda Kvinlaug (V) og Christian Eikeland( Frp). Listerrådet ble gitt mulighet til å delta i styringsgruppa med en representant. 1.2 Mål Organisering av de videregående skolene i regionen som gir best mulig tilbud for elevene og dekker arbeidslivets behov for kompetanse 1.3 Organisering Styringsgruppe Representanter for: HKU: Melinda Kvinlaug (V) og Christian Eikeland(Frp). Listerrådet: Ordfører Ingunn Foss/varaordfører Magne Havaas Rektorene: Rektor Per Birkeland Sentraladministrasjonen: Ass. fylkesrådmann Tore Berntsen, utdanningssjef Kjellbjørg Auestad/Arly Hauge, regionalsjef Kjell Abildsnes, seniorrådgiver Wenche Bustø, rådgiver Svein Bratberg, trainee Kjell Sverre Drange Arbeidst.org.: Eskil Berggren/ Mai Britt Holljen-Thon, UNIO Prosjektleder: Ass.rådmann Tore Berntsen Fagmiljø: Analyse og konsekvensvurdering er utført av fagmiljøer i sentraladministrasjonen fra utdanning, personal, bygg, samferdsel og regionalutvikling. Referansegruppe Rektorene: A.Frøsland, Lista vgs, Ø. Sødal, Eilert Sundt vgs, J.Ø. Reinertsen, Lyngdal vgs, B.Aslaksen, Kvinesdal vgs, P. Birkeland, Flekkefjord vgs, A. H. Haugen, Sirdal vgs, S. Andersen KVS Lyngdal Arbeidsl. org: F. Skagestad, NHO Agder, K. Vetland, LO Listerrådet: M. Havaas, Listerrådet, Arbeidst.org. O. Larsen, Akademikerne, T.B. Johansen, Utdanningsforbundet, Elevene: S.K. Kalleberg, Eilert Sundt, Gyda Ulleberg, EO

4 4 av Prosess Møter Styringsgruppa har hatt 8 møter: 16.01,12.02, , , 25.06, , og I tillegg har arbeidsgruppa fra sentraladministrasjonen hatt møter med følgende organisasjoner: Sirdal vgs: Sirdal behandles særskilt i slutten av rapporten. Sirdal kommune og Referansegruppa: 2 møter: 23.05, og Listerrådet: 3 møter , og Møte med representanter for næringslivet i listerregionen Underveisorienteringer: HKU i møte og Drøftingmøte med organisasjonene: orientering Drøftinger og Orienteringsmøte for personalet og elevrådsstyret på hver av skolene: 16., 17. og En målrettet høring ble sendt til Listerrådet innen for behandling i møte Politisk behandling: Y-nemda Administrasjonsutvalget HKU Fylkesutvalget Fylkestinget

5 5 av Nå-situasjon 2.1. Befolkningsutvikling Befolkningsstatistikken for16-18 åringer viser en nedadgående tendens for listerregionen som helhet i perioden som vist i diagram 1. Fallet er på ca. 400 personer. I er det en liten vekst på ca.200 personer som så faller tilbake igjen mot Diagram 1: Prognose åringer etter kommune i Listerregionen, Sum åringer i Listerkommunene, Kilde: Statistisk sentralbyrå Diagram 2 viser også utviklingen for perioden , men tallene er fordelt på de enkelte kommunene. I 20 års perspektivet vises et befolkningsfall for alle kommunene. Fallet er sterkest for Farsund og Flekkefjord og minst for Sirdal og Hægebostad. Diagram 2: Prognose åringer etter kommune i listerregionen, Sum åringer per kommune i Listerregionen, Farsund Flekkefjord Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Kilde: Statistisk sentralbyrå I perioden viser utviklingen av åringer en fallende tendens for hele listerregionen totalt som vist i tabell 1. Toppårene er i perioden før det faller mot Nedgangen gjelder for 4 av kommunene og sterkest for Farsund og Flekkefjord. Lyngdal og Hægebostad har en liten vekst i perioden.

6 Side 6 av 26 Tabell 1: Prognose åringer etter kommune i listerregionen, per Farsund Flekkefjord Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Sum Lister Vest-Agder Kilde: VAF prognose med Panda Prognosen er kun basert på historiske data som fremskrives i modellen. Grunnlaget for de historiske data er 10 år tilbake i tid. Det betyr at flytterater er laget på grunnlag av gjennomsnittlige flytterater over de ti siste årene. Disse brukes så som flyterater i hvert av de årene prognosen lages for. Dette er etter vår mening en god måte å gjøre dette på, og bedre enn å bruke en kortere tidshorisont for historiske data. En kortere tidshorisont ville gi større usikkerhet på grunn av store utslag i små kommuner i enkeltår. Den viktigste variabelen i befolkningsprognose for åringer er antallet som allerede er født og som vokser opp i løpet av prognoseperioden. Ettåringer i dag blir 16 år om 15 år osv. Endringer i prognoseperioden fremkommer først og fremst på grunn av inn og utflytting etter hvert som innbyggerne vokser opp.

7 7 av Arbeidslivets behov En stor andel av befolkningen i listerregionen arbeider innen industrien. Denne andelen er større enn andelen i Vest-Agder fylke og landet som helhet. Nær 22 prosent av befolkningen i listerregionen sysselsettes innen industri, noe som er høyt sammenlignet med Vest-Agder fylke med 15,7 prosent og landet som helhet med 13,5 prosent i følge Statistisk sentralbyrå. Det er ikke urimelig å anta at næringsstrukturen i listerregionen med mye industri gjenspeiler seg i utdanningsnivået i befolkningen. Industrien etterspør i stor grad personell med videregående utdanning og fagbrev. I Listerplanen 2006 sies det at: Den videregående opplæringen i området må bidra til å skaffe nødvendig kompetanse. Tilbakemelding fra næringslivsmøtet i Flekkefjord er at det er til dels godt samsvar mellom etterspørsel av kompetanse i forhold til utdanningstilbudet ved de videregående skolene i regionen. Særlig innen sveis og mekanisk industri er det større etterspørsel enn det blir utdannet elever til disse fagområdene ved de videregående skolene. Dette knytter seg i større grad til valg hos elevene enn at tilbudene ikke gis i regionen. Balansen mellom yrkesfag og studiespesialiserende er et diskusjonstema i forhold til regionens behov og etterspørsel etter arbeidskraft. Yrkesfaglig utdanning har en større andel i listerregionen i forhold til studiespesialiserende utdanning. Dette kan gjenspeile det vi ser i forhold til næringslivets sammensetning i regionen hvor vi har en særlig overvekt av ansatte innenfor industri, og dermed er det større etterspørsel etter yrkesfaglig utdanning. Et hovedproblem og utfordring knytter seg til studiespesialiserende videregående utdanning. Etter endt høgskole- og universitets utdannelse er det et mindretall som vender tilbake til regionen. Dette gir seg utslag i en lav andel av befolkningen med høgskole/universitet utdannelse, og det er ikke minst behov for personell med høy utdanning. Regionen har stor etterspørsel etter arbeidskraft. Behovet har vært konstant over lengre tid, uavhengig av den generelle tendensen i etterspørsel i arbeidsmarkedet. I denne situasjonen ønsker representanter fra næringslivet ideelt sett et bredere opplæringsstilbud på videregående nivå. Men gitt elevmassen synes det å være samsvar mellom omfang og tilbud av utdanningsprogram og arbeidslivets etterspørsel etter kompetanse Utdanningsnivå i Listerregionen Diagram 3 viser at alle kommunene i Listeregionen skårer lavere når det gjelder sluttkompetanse på utdanningsnivå enn gjennomsnittet både nasjonalt og i fylket. Omtrent halvparten av innbyggerne i alle listerkommunene har videregående skole som sluttkompetanse, en tredjedel og mer har grunnskole som endelig kompetanse. En femtedel og under har universitet - og høgskoleutdanning. Når det gjelder universitet - og høgskolenivå ligger listerkommunene godt under både nasjonalt og fylkesnivå. Diagram 3. Utdanningsnivå for personer 16 år og over Prosent 60,0 Utdanningsnivå, prosentvis fordelt, personer 16 år og over, ,0 40,0 30,0 20,0 Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskole 10,0 0,0 Norge Vest-Agder Farsund Flekkefjord Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Kilde: Statistisk sentralbyrå *Utdanning på universitet - og høgskolenivå er i statistikken definert som at en minst har fullført 60 studiepoeng.

8 8 av De videregående skolene Lokalisering, antall elever og personale Listerregionen har 6 offentlige skoler og 1 privat. Skolene er plassert i 5 av de 6 kommunene i regionen. I Lyngdal kommune ligger 2 skoler, en offentlige og en privat. De offentlige skolene har til sammen et elevtall på 1284 og et personale på ca Flekkefjord vgs er den klart største skolen med Eilert Sundt som nest størst. De andre skolene er små i fylkeskommunal sammenheng. Kristen videregående skole, Lyngdal er privatskole. De har godkjenning til 300 elevplasser på 3 utdanningsprogram i tillegg til påbygning til generell studiekompetanse. Tabell 2: Antall videregående skoler med kommunetilhørighet, søkere, antall elever og personale Type Antall Skoler Kommune Antall søkere Antall elever Offentlige Antall pedagogisk/ ikke pedagogiske personale 1 Flekkefjord Flekkefjord 381(451) /16 2 Kvinesdal Kvinesdal /9 3 Sirdal Sirdal 32(62) 90 9/5 4 Lista Farsund /6 5 Eilert Sundt Farsund /9 6 Lyngdal Lyngdal /7 Totalt 1142 (1242) Private 1 KVS-Lyngdal Lyngdal /30 Begge Totalt Alle vgs 1504 Kilde: VAF, kurstilbudet ved de videregående skolene Tallene i klamme inkluderer søkere fra Rogaland og andre fylker Personale: Vikarer,midlertidige og lærlinger er ikke medregnet i oversikten. Totalt utgjør dette 32 personer; Flekkefjord vgs (3), Kvinesdal vgs (10), Sirdal vgs (1), Lista vgs (6), Eilert Sundt vgs (3), Lyngdal vgs (9). Kilde: Agresso per 14.oktober Elevene kommer først og fremst fra skolenes hjemkommuner. Dernest synes kommunene Farsund/Lyngdal og Flekkefjord/Kvinesdal å være to inntaksområder. Samtidig krysser mange elever også disse kommunegrensene, og flere skoler har elever fra de fleste kommunene i regionen. I tillegg henter Lyngdal vgs ca. 10 elever fra vestre del av Lindesnesregionen. Ca. 50 elever kommer fra Rogaland og andre fylker fortrinnsvis til Flekkefjord og Sirdal vgs. KVS, Lyngdal har elever fra hele landet. Halvparten kommer fra listerregionen, og ca. en femtedel kommer fra Lyngdal kommune. Tabell 3 : Hjemsted til elevene på KVS, Lyngdal 2008/08 Hjemsted Antall Lyngdal kommune 41 Listerregionen 110 Vest-Agder fylke 140 Resten av landet: 80 Rogaland 56 Aust-Agder m.fl 24 Kilde: KVS Lyngdal Personalet Totalt på listerskolene er det 213 personer fast ansatt hvorav 161 lærere og 52 personer i ikke -pedagogiske stillinger som renholdere, assistenter og administrativt personale m.fl. Vaktmestrene, med unntak av Sirdal, er ansatt i seksjon for bygg og innkjøp og arbeider i team ute på skolene. Disse er derfor ikke med i oversikten over ansatte ved skolene. Det er foretatt en gjennomgang av bosted for personal på den enkelte skole. På hver skole er ca. halvparten av personal fra samme kommune som skolen ligger i. Videre synes det som øvrig personal på den enkelte skole i all hovedsak har bostedsadresse i nærmeste nabokommuner. I praksis betyr dette at Eilert Sundt og Lista har noe personal fra Lyngdal kommune. Lyngdal vgs har øvrig personal fra Farsund og nabokommuner

9 9 av 26 østover. Kvinesdal vgs har i hovedsak øvrig personal fra Lyngdal og Flekkefjord. På Flekkefjord vgs har øvrig personal bosted i Kvinesdal og nærliggende kommuner i vest. Det synes totalt sett å være stor mobilitet blant personale på dagens listerskoler, og dette ser vi tydelig da det på enkelte skoler er bortimot halvparten av personalet som kommer fra nabokommuner. Gjennomsnittsalder for lærere i Vest-Agder fylkeskommune er ca. 50 år, mens den på enkelte skoler i listerregionen er høyere. Dette gjelder særlig for Flekkefjord, Eilert Sundt og Lista med gjennomsnittsalder på ca.54 år. Utdanningsprogrammet teknikk og industriproduksjon har den høyeste gjennomsnittsalderen for lærere i regionen med nærmere 60 år og elektrofag er på neste plass. Musikk, dans, drama har den laveste gjennomsnittsalderen på under 40 år. Tabell 4: Gjennomsnittsalder for lærere på listerskolene fordelt på utdanningsprogram: Utdanningsprogram Gj.snittsalder lærere Bygg og anleggsteknikk 53 år Design og håndverk 51 år Elektrofag 55 år Helse- og sosialfag 51 år Idrettsfag 40 år Musikk / Dans / Drama 38 år Medier og kommunikasjon 41 år Restaurant- og matfag 51 år Service og samferdsel 48 år Studiespesialisering 53 år Teknikk og ind. Produksjon 58 år Kilde: VAF, personal. Lærere som underviser i flere utdanningsprogram er medregnet i oversikten på de utdanningsprogram han/hun underviser på. Kommende år vil det være behov for betydelig nyrekruttering av pedagogisk personale, og særlig innenfor enkelte av utdanningsprogrammene. Lærere innenfor studiespesialiserende utdanningsprogram er den største gruppen, og det er særlig innenfor dette utdanningsprogrammet det vil være behov for nyrekruttering av et stort antall lærere kommende år. På kort sikt er det innenfor teknikk og industriell produksjon og elektrofag det vil bli behov for nyrekruttering av lærere. Lærermiljøene er små og sårbare. For å sikre at skolene ligger faglig i forkant krever det svært aktiv kompetanseheving av den enkelte lærer som ofte må dekke stor bredde innen ulike fagområder. For en del av tilbudene er situasjonen ved skolene svært usikker med hensyn til elevrekruttering. Tilbudene innen samme utdanningsprogram er fordelt på flere utdanningssteder, og hvert programområde har få elever. Dette kan føre til at en innen enkelte utdanningstilbud får en uheldig sammensatt elevgruppe. Dette er slitsomt for personalet, skaper uforutsigbarhet med hensyn til investeringer i utstyr og rekruttering av nye medarbeidere. Det foregår i dag noe samarbeid mellom personalet på skolene i regionen, og fordeling av fagområder mellom skolene diskuteres jevnlig. Eilert Sundt vgs og Flekkefjord vgs samarbeider noe på studiespesialisering hvor de deler likt de 6 parallellene i regionen. Etter høsten 2007 har Flekkefjord vgs og Lista vgs bl.a hatt et samarbeid vedrørende vikartjeneste, spesielt innenfor et av utdanningsprogrammene hvor Lista har hatt behov for vikarer. Bygningsstandard I 2006 gjennomførte fylkeskommunen en kartlegging av oppgraderingsbehovene i alle skolebygg. Prosjekt fikk arbeidstittelen Bedre skolebygg. Kartleggingen vurderte oppgraderingsbehov i forhold til helse, miljø og sikkerhet(hms). En vurderte også behov for bygningsmessige tilpassninger for å ivareta intensjonene i Kunnskapsløftet og elevvekst i regionen.ut fra de beskrivelser den enkelte skole meldte inn har bygg og innkjøpsenheten oppsummert behovene for tiltak når det gjelder HMS tiltak jfr. tabell 5. Tabell 5 viser at HMS tiltakene dreier seg først og fremst om utbedring av ventilasjonsanlegg. Kvinesdal og Lyngdal vgs har behov for store utbedringer, mens behovene til Eilert Sundt og Lista vgs ligger på middels nivå. Sirdal og Flekkefjord har minst behov for utbedringer. Enkelte oppgraderinger ved Kvinesdal vgs

10 10 av 26 sommeren 2008 er av mindre karakter i forhold til endringer av status for oppgraderingsbehov. Endringer er først og fremst gjort i forhold til tilpasninger for elever med tilretteleggingsbehov. Graderingene små, middels og store tiltak viser til kostnader knyttet til utbedringer som fremkom av kartleggingen i Bedre skolebygg i 2006: - Små < 1 mill. - Middels > 1 mill, < 5 mill - Store > 5 mill. Kalkylene i tabellen må nok økes noe opp pga. større prisstigning enn kalkulert i Tabell 5: Behov for bygningsmessig tilpasning på skolene i listerregionen slik de fremkom i 2006: Skole: HMS: Eilert Sundt vgs Middels Opprustning av ventilasjon i "gamlebygget". (3,1 mill) Lyngdal vgs Store Utbedring av ventilasjon. (6,1 mill) Lista vgs Middels Utbedring av ventilasjon. (1,8 mill) Sirdal vgs Ingen Kvinesdal vgs Store Ny ventilasjon i store deler av skolen. (6,5 mill) Flekkefjord vgs Små Utbedring av ventilasjon i blokk B. (0,8 mill) Kilde: Vest-Agder fylkeskommune, bygg- og innkjøpsenheten, Bedre skolebygg Endring av programtilbud på skolene vil få bygningsmessige konsekvenser. Bygg- og innkjøpsenheten har ikke foretatt befaringer ved enkelte skoler som eventuelt vil tilføres nye programområder.for å kunne si noe konkret om arealkapasitet og behov for bygningsmessige endringer, kreves dialog med skoleledelsen. Funksjonene må defineres i samarbeid med skolene. På grunnlag av dette må det settes opp et romprogram. Romprogrammet danner grunnlag for beskrivelse av bygningsmessige grep. Kommentarene nedenfor må derfor oppfattes som grove betraktninger. En eventuell flytting av programområdet alternativ opplæring til Flekkefjord synes å kunne løses innenfor dagens bygningsmasse med kun mindre tilpasninger. En samling av bygg- og anleggsteknikk i Lyngdal vil kunne la seg gjennomføre siden verkstedene sannsynligvis er dimensjonert for økningen i antall elver, men det kan bli noe press på teorirom som kan medføre middels bygningsmessige tilpasninger. Flytting av TIP Vg1 til Lista bør kunne gjøres med kun mindre bygningsmessige tiltak. Derimot vil flytting av Vg2 bilskade, lakk og karosseri til Lista være en omfattende og kostnadskrevende prosess. Det ble for få år siden brukt 22 millioner kroner for å etablere og flytte tilbudet til hovedskolen i Lyngdal fra Kvavik. Etablering av musikk, dans og drama ved Eilert Sundt vil kreve bygningsmessige tilpasninger. Da tilbudet ble etablert ved Lyngdal vgs ble det kun gjort marginale bygningsmessige tiltak. Flytting til Eilert Sundt vil kreve bygningsmessige tiltak knyttet til lydisolasjon, samspillsrom og øvningsrom og liknende. Når det gjelder en eventuell flytting av programområdet medier og kommunikasjon vil dette kreve bygningsmessige tiltak for å kunne etablere lyd- og bildestudio, kontrollrom, redigeringslaboratorier og liknende. Hvor omfattende bygningsmessige tiltak det vil være behov for vil avhenge av hvilke programområder som etableres eller fjernes fra Eilert Sundt. Da tenker man først og fremst på om musikk,dans,drama flyttes til Eilert Sundt og om service og samferdsel opprettholdes ved skolen. Skyssproblematikk Det tas utgangspunkt i at alle elever skal bo hjemme og reise til hvilken som helst av de fem skolene i regionen. Sirdal holdes utenfor i denne sammenheng. En kartlegging av elevenes reiser i 2004/05 viste størst reiseaktivitet mellom Farsund og Lyngdal og Flekkefjord og Kvinesdal. Det var ingen reiser mellom Flekkefjord og Farsund og mellom Flekkefjord og Lyngdal.

11 11 av 26 Ruter til videregående skoler legges opp som ordinære ruter. En forsøker å dekke også andre trafikanters reisebehov i området, ikke minst arbeidsreiser. Det er gjort noen grove betraktninger omkring økonomiske konsekvenser. Anslagene har som forutsetning at antallet skysselever pr. strekning ikke overstiger kapasiteten til en buss. Dubleringer vil gi store ekstrakostnader. Dagens rutetilbud er fullt ut tilfredsstillende på strekningene: - Farsund Lyngdal og Lyngdal Farsund - Flekkefjord Lyngdal og Lyngdal Flekkefjord - Flekkefjord Liknes og Liknes Flekkefjord På strekningen - Lyngdal Liknes og Liknes Lyngdal er tilbudet bare delvis tilfredsstillende. Det koster 1,5 mill.kr i årlig driftutgifter å opprette et tilbud på linje med strekningene over. På strekningene - Farsund - Flekkefjord og Flekkefjord Farsund - Farsund Kvinesdal og Kvinesdal Farsund Eksisterer ikke noe direkte rutetilbud i dag og ut fra grove beregninger vil det koste cirka 3 mill.kr for hver av strekningene i årlige driftsutgifter å opprette tilbudet. De høye kostnadene skyldes at økningen kommer i dimensjonerende time hvor det i dag ikke finnes ledige busser og mannskaper.diagram 4 illustrerer dette. Omfanget av eksisterende ruter er vist med blått og behovet for nye ruteavganger merket rødt. Diagram 4: Oversikt over eksisterende reisetilbud og behov for nye ruter Kilde: VAF, regionalavdelingen Blått: Omfang av eksisterende ruter. Rødt: Behov for nye ruter Regionavdelingen har følgende konklusjon på sin utredning om skoleskyss: Å flytte tilbud fra Farsund til Lyngdal og/eller Flekkfjord/Kvinesdal er kostbart fordi skyssen øker uansett. Det vil antagelig lønne seg å styrke Eilert Sundt vgs fordi elevstrømmen da vil gå motsatt vei av arbeidsreisene. Flekkefjord er sentral i transportsystemet og har godt tilbud til/fra alle områdene (inkl Rogaland) unntatt Farsund. Styrking av Flekkefjord vgs er gunstig. Lyngdal er det stedet som er enklest å reise til for alle når vi ser bort fra Rogalandselevene, men da Lyngdal ligger helt øst i regionen og er plassert skjevt i forhold til folketallet i regionen, vil en styrking av tilbudet ved Lyngdal vgs medføre økt reiselengde for de fleste og dermed økte skyssutgifter for fylkeskommunen. Kvinesdal vgs er ikke gunstig for noen elever utenfor kommunen og er den skolen som i dag har høyest reisefrekvens pr elev. Dersom man vil tilrettelegge for en best mulig skoleskyss for elevene i hele regionen, som også blir det billigste, vil det være klokt å styrke tilbudene ved Eilert Sundt vgs og Flekkefjord vgs. Det vil lønne seg å ha parallelle tilbud i Flekkefjord og Farsund dersom alternativer er å sette opp skoleskyss som ikke går om Lyngdal.

12 12 av Opplæringstilbudet Alle 12 utdanningsprogram ligger i regionen. Som vist på tabell 6 finnes de fleste program på Vg1 på to-tre offentlige skoler med unntak av de fire programmene musikk, idrett, design og håndverk, medier og kommunikasjon som bare er på en skole. Naturbruk ligger kun på den private skolen KVS Lyngdal, som også har idrett og påbygning til generell studiekompetanse jfr.tabell 7. Utdanningsprogrammene bygg og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon ligger på de tre skolene Flekkefjord, Lista, Lyngdal. Studiespesialiserende program ligger i hovedsak på to skoler, Flekkefjord og Eilert Sundt, i tillegg til en halv Vg1 klasse i Lyngdal. Helse - og sosialfag ligger på de to naboskolene Lyngdal og Kvinesdal. Spesialundervisning i store og små grupper er fordelt på Flekkefjord og Kvinesdal vgs. I 2008/09 har Flekkefjord og Kvinesdal til sammen sju av totalt ni yrkesfagprogram samt to av fire tilbud innenfor studiespesialiserende utdanningsprogram. I tillegg har de opplæring i større og mindre grupper og påbygning til generell studiekompetanse. Til sammen har de 645 elever. Eilert Sundt, Lyngdal og Lista har til sammen fire yrkesfaglige retninger, samt to studieforberedende programområder ved siden av påbygning til generell studiekompetanse, til sammen 549 elever. Flekkefjord har tre av de fire yrkesfagene som Eilert Sundt, Lista og Lyngdal har. Tabell 6: Tilbud av utdanningsprogram på skoler med søkere, grupper og elever NIV Å PROGRAMOMRÅDE SØKER GRUP- PER ELEVER UNDERVISNINGSSTEDER OPPLÆRING I MINDRE GRUPPER FLEKKEFJORD, KVINESDAL 1 OPPLÆRING I STØRRE GRUPPER FLEKKEFJORD, KVINESDAL 1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK FLEKKEFJORD, LISTA, LYNGDAL 2 BYGGTEKNIKK FLEKKEFJORD, LISTA 2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKN 5 0,5 8 LYNGDAL 1 DESIGN OG HÅNDVERK LISTA 2 AKTIVITØR 6 0,3 4 LISTA 2 INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN 9 0,7 11 LISTA 1 ELEKTROFAG FLEKKEFJORD, LISTA 2 ELENERGI FLEKKEFJORD, LISTA 1 HELSE- OG SOSIALFAG KVINESDAL, LYNGDAL BARNE- OG 2 UNGDOMSARBEIDERFAG KVINESDAL 2 HELSEARBEIDERFAG KVINESDAL, LYNGDAL 1 IDRETTSFAG SIRDAL 2 IDRETTSFAG SIRDAL 3 IDRETTSFAG SIRDAL 1 MUSIKK/DANS/DRAMA - MUSIKK 18 0,5 15 LYNGDAL 1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON KVINESDAL 2 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 18 1,5 23 KVINESDAL 3 STUDIEFORB VG3 MEDIER/KOMM KVINESDAL 3 PÅBYGGING TIL GSK EILERT SUNDT, FLEKKEFJORD 1 RESTAURANT- OG MATFAG KVINESDAL 2 RESTAURANTFAG KVINESDAL 1 SERVICE OG SAMFERDSEL EILERT SUNDT, FLEKKEFJORD 2 SALG, SERVICE OG SIKKERHET FLEKKEFJORD EILERT SUNDT, FLEKKEFJORD, 1 STUDIESPESIALISERING LYNGDAL 1 STUD.SPES - FORMGIVINGSFAG 21 0,5 15 FLEKKEFJORD 2 FORMGIVINGSFAG 11 0,5 15 FLEKKEFJORD

13 13 av 26 2 REALFAG 61 2,5 75 EILERT SUNDT, FLEKKEFJORD SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG 2 ØKONOMI EILERT SUNDT, FLEKKEFJORD 3 FORMGIVINGSFAG 13 0,5 15 FLEKKEFJORD 3 REALFAG 54 2,5 75 EILERT SUNDT, FLEKKEFJORD SPRÅK,SAMFUNNSFAG OG 3 ØKONOMI 50 1,5 45 EILERT SUNDT, FLEKKEFJORD 1 TEKNIKK OG IND.PRODUKSJON FLEKKEFJORD, LISTA, LYNGDAL 2 BILSKADE, LAKK OG KAROSSERI 8 0,5 8 LYNGDAL 2 KJEMIPROSESS LISTA 2 KJØRETØY 10 0,5 8 LYNGDAL 2 PRODUKSJONS- OG INDUSTRITEKN FLEKKEFJORD, LISTA Kilde: VAF, utdanning Tabell 7: Tilbud av utdanningsprogram på Kristen videregående skole, Lyngdal med søkere, og elever NIV Å SØKER GRUP- PER PROGRAMOMRÅDE ELEVER NATURBRUK LANDBRUK OG GARTNERNÆRING HEST OG HOVSLAGER STUDIE.FORB..NATURBRUK LANDBRUK OG HUSDYRHOLD 10 0 IDRETTSFAG IDRETTSFAG IDRETTSFAG IKT-DRIFTSFAG PÅBYGNIING GENERELL STUDIEKOMPETANSE 28 0 TOTALT Kilde: KVS, Lyngdal KRISTEN VIDEREGÅENDE SKOLE, lyngdal 3. Føringer 3.1 Nasjonale føringer I perioden er reformen Kunnskapsløftet gjennomført i skolene. Reformen har ført med seg strukturelle, innholdsmessige og økonomiske endringer som er av betydning for organisering av opplæringstilbudene i videregående opplæring. Reformen har redusert antall utdanningsprogram fra 15 til 12. På Vg2 er 102 VKI tilbud redusert til 53 programområder. Det betyr at innholdet i flere kurs er slått sammen. Dette har ført til større faglig bredde innenfor hvert programområde. Som eksempel kan nevnes at studieretning for kjemi og prosessfag er slått sammen med studieretning for mekaniske fag til utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon. VKI hjelpepleierfag er slått sammen med VKI omsorgsarbeiderfag til Vg2 helsearbeiderfag. Dette fører til at lærerkompetansen må dekke større fagområder, og det er nødvendig med mer utstyr for å gjennomføre undervisningen. Studiespesialiserende utdanningsprogram har fått ny struktur, og elevenes mulighet til å velge ulike fag etter eget ønske er innskrenket. Programmet har nå 3 alternative programområder: Formgivningsfag, realfag og språk, samfunnsfag og økonomi. De nasjonale satsingsområdene på realfag og språk stiller krav til større programtilbud til elevene. Dette gjelder også faget prosjekt til fordyping på yrkesfaglige retninger. Konsekvensene er behov for større opplæringssteder

14 14 av 26 Kravet om tilpasset opplæring i opplæringsloven er presisert i prinsipper for opplæringen. I lovens 1-2 femte ledd står det: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Dette innebærer at alle skoler må kunne ta i mot og tilrettelegge god opplæring for elever med svært ulike og sammensatte behov. Innenfor hvert enkelt tilbud bør det være så mange elever at elever med spesielle behov ikke i for sterk grad preger arbeidsmiljøet. Det er heller ikke ønskelig å organisere tilbudet så smalt at en enkelt elev er alene om å ha behov for spesialundervisning. 3.2 Fylkeskommunale føringer Regional utvikling, høy kompetanse og kvalitet presiseres sterkt i de overordnede fylkeskommunale styringsdokumentene som Regionalplan Agder 2010 og Økonomiplanen I sin presentasjon av dokumentene presiserte fylkesrådmannen at kompetanse er en nøkkel for utvikling av landsdelen. Det er viktig å få opp andelen som tar høyere utdanning, samtidig som dette er ikke til hinder for å ha en meget god fagopplæring. Økonomiplanen understreker også behov for endring av tilbudsstrukturen i forbindelse med Kunnskapsløftet. Hensikten er å få større fagkonsentrasjon på den enkelte skole, samtidig som en viderefører utviklingen mot kombinerte skoler. Kombinerte skoler som både har studieforberedende og yrkesfaglige tilbud er idealet både fra nasjonalt og fylkekommunalt hold. Elev- og lærermiljøet blir både bredere og bedre ved å ha en stor blanding av teoretiske og praktiske fag. Strategiplan for utdanningssektoren presiserer betydningen av å ha en brukerorientert og attraktiv opplæringsstruktur, tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Utfordring å beholde og rekruttere nye medarbeidere med høy faglig - og rett kompetanse i alle stillinger i opplæringssystemet står også sentralt. Behovet for at skolene har spisskompetanse på prioriterte områder framheves, og at det er kultur for at de ansatte deler kompetanse med hverandre. I følge reglene for inntak til de videregående skolene i Vest-Agder skal elevene innenfor en region søke opptak til kurs ved den skolen som ligger nærmest den ungdomsskolen de har gått på, så lenge skolen tilbyr de utdanningsprogram de ønsker seg. Fritt/karakterbasert skolevalg skal behandles i fylkestinget høsten 2008 på grunnlag av en ny utredning fra Rogalandsforskning. 3.3 Styringsgruppas føringer Styringsgruppa har lagt følgende prinsipper til grunn for sitt arbeid for å realisere målet om best mulig tilbud for elevene og dekning av arbeidslivets behov for kompetanse. Tilbudet av utdanningsprogram ses samlet Alle 12 program skal være i regionen 2 opplæringssteder pr. program maksimalt Bosted hjemme med mulighet for å reise til 5 opplæringssteder 4. Forslag til organisering 4.1 Samordning av skoletilbudet i listerregionen Sirdal videregående skole skal utredes spesielt. På bakgrunn av nasjonale og fylkeskommunale føringer og skolenes nå - situasjon har styringsgruppa en rekke argumenter for samling av utdanningsprogram og omorganisering av skolestrukturen. Bredere og mer forutsigbart tilbud av programfag for elever Målet er å få forutsigbarhet for elevene og stabile læringsmiljøer. Flere programområder innenfor et utdanningsprogram på en eller 2 skoler vil føre til at elevene kan fullføre i ett miljø. De kan også være tryggere på at tilbudet vil fortsette på samme skole fra det ene året til det andre. Elevene ønsker å fortsette på den skolen de har begynt på. De kan lettere få de fagene de ønsker seg. Samtidig kan miljøet bli tryggere og

15 15 av 26 samholdet bedre. Det er også viktig for elevdemokratiet og elevrådene at elevene er på samme skole i flere år. Bredere fagmiljø for lærerne Strukturendringene og nytt faginnhold i Kunnskapsløftet forutsetter større fagmiljøer enn tidligere. Færre utdanningsprogram og kurs innebærer større bredde i det faglige innholdet, mer rigide valgmuligheter innen studiespesialiserende utdanningsprogram krever flere paralleller om elevene skal gis valgmuligheter til fordypning. Et bredere elevgrunnlag og gode sosiale forhold stimulerer også lærerne. I tillegg er det inspirerende å ha gode kolleger både når det gjelder faglig samarbeid og utvikling i tillegg til det sosiale. Undersøkelser har vist at skoler i utvikling har jevnt tilsig av nye lærere, mens for liten eller for stor utskifting hemmer utviklingsarbeid. Når miljøet er større vil det være lettere med noe utskifting av personalet. Lettere å rekruttere og beholde undervisningspersonell Brede og kompetente fagmiljøer vil også være mer attraktivt for rekruttering av nye lærere. Som tabell 4 viste, har skolene en utfordring når det gjelder rekruttering de nærmeste årene. Dette gjelder både på grunn av lærernes alder, og den store etterspørselen generelt etter arbeidskraft i regionen. Utnytting av den digitale verden /kunnskapsdeling Fjernundervisning og læring på IKT er i sterk vekst i takt med dekning av PCer til elever og lærere og utvikling av programvare. Dette gir store muligheter for samarbeid internt på skolen selv om det er avstand mellom opplæringsstedene. Det er lettere å samarbeide innenfor en organisasjon enn mellom selvstendige organisasjoner. Det dreier seg om felleskap innenfor skolens planer og organisering som gir mulighet for tettere samarbeid. En lærer kan for eksempel brukes på 2 steder innenfor samme stilling og arbeidsplan uten for mye reising. Dette gjelder ikke minst 2 fremmedspråk og realfag. I tillegg kan skolen lettere utnytte den tekniske kompetansen for drifting av nettverk og ansette mer spisskompetanse på området. Administrasjon og stabsoppgaver kan også fordeles effektivt tross ulikt opplæringssted f. eks. legging av timeplan og eksamensplanlegging. Rasjonell drift med bygninger, utstyr, støttefunksjoner, vedlikehold Større faglig bredde, krever bygnings- og utstyrsmessige endringer om læreplanmålene skal innfris. Utstyrsbehovet innen enkelte utdanningsprogram forandres ikke proposjonalt med antall elever. Fylkeskommunens ressursfordeling skjer ved at det tildeles midler til hver elevgruppe som settes i gang innen hvert fagområde. Antall elever pr faglærer er av stor betydning for ressursfordelingen En lærertime koster det samme om det for eksempel er 9 eller 15 elever i gruppa. Utstyr, lokaler må fornyes selv om bruksfrekvensen er lav. Utstyrsbehovet vil i de fleste fag være tilnærmet det samme om det er små eller større elevgrupper. Det er ikke forsvarlig at små elevgrupper får redusert kvaliteten på opplæringen fordi skolen mangler det utstyret læreplanene forutsetter. Kortere reiseavstand Ny E39 fører til at elevene i regionen kan nå flere opplæringssteder på kortere tid. Konklusjonene fra regionalavdelingens utredning vise at det ikke er mer enn 30 minutters reiseavstand mellom alle de eksisterende skolene bortsett fra Sirdal. Dette muliggjør samling til færre skoler og konsentrasjon av utdanningsprogrammene. Det dreier seg også om lettere samarbeid om ulike funksjoner som administrasjon, IKT - personale, bibliotek, karriereveiledning mm. Økonomi I kristiansandregionen er det 4780 elever fordelt på 6 skoler i 2008/09. Det betyr fulle elevgrupper, god utnyttelse av utstyr og svært høy arealutnyttelse i skolebyggene. I listerregionen er det 1474 elever delt på 6 fylkeskommunale skoler og en privat. Det samme tilbudet er fordelt på flere utdanningsprogram på ulike skoler. Med nåværende tilbudsstruktur vil flere av elevgruppene være små, og en elevplass i listerregionen koster i mange tilfelle langt mer enn en skoleplass i andre deler av fylket. Ved sammenslåing kan det bli færre halve grupper, og ressursene kan brukes på andre måter. Større mulighet for langsiktig planlegging og profesjonell endringskompetanse Muligheter for planlegging og større forutsigbarhet har vært en utfordring ved dagens skolestruktur i regionen. Ved innføring av de nye utdanningsprogrammene vil skoleeier måtte vurdere omfanget av hvert utdanningsprogram for å imøtekomme de ulike bransjer og det offentliges behov for lærlinger og regionens

16 16 av 26 behov for arbeidskraft med høyere utdanning. Når tidligere studieretningstilbud utgår eller slås sammen med andre nye utdanningsprogram, vil det kunne kreve endring i fagtilbudene ved de enkelte opplæringssteder om regionens samlede tilbud skal imøtekomme robuste fagmiljøer og den kompetansen regionen trenger. Ny ledelsesstruktur og nødvendig samarbeid kan gi mer profesjonell endringskompetanse i forhold til tilbudsstruktur, lokalisering av utdanningsprogram, felles støttefunksjoner, rekruttering av personale og elever. Dette gjelder ikke minst håndtering av konsekvensene av fallende elevgrunnlag i forhold til tilbud av utdanningsprogram og opplæringssted. 4.2 Lokalisering av utdanningsprogram Tabell 8 viser forslag til fordeling av utdanningsprogram på de seks offentlige opplæringsstedene. Regionens eneste privatskole, KVS Lyngdal, er ikke med i tabellen. Denne skolen har utdanningsprogrammene naturbruk og idrett i tillegg til alternativ opplæring og påbygning til generell studiekompetanse. De tre følgende utdanningsprogram foreslås fordelt på to opplæringssteder i stedet for tre. Utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk foreslås samlet i Flekkefjord og Lyngdal. Programmet foreslås flyttet fra Lista. Flekkefjord vgs har det største byggmiljøet i dag med to grupper på Vg1. Lyngdal vgs og Lista vgs har bare en gruppe hver. I Lyngdalområdet er det et stort miljø både når det gjelder firmaer og utbyggingsaktivitet. Skolene har to ulike programområder på Vg2 med byggteknikk i Flekkefjord og klima-, energi-, og miljøteknikk i Lyngdal. Dersom det opprettes to grupper på byggteknikk, kan det vurderes å legge den ene til Lyngdal. Dette vil styrke byggmiljøet på Lyngdal, men Flekkefjord vil samtidig miste fordelen med to paralleller i faget. Bransjen etterspør ikke flere lærlinger i regionen, og tilbudet er redusert på bygg- og anleggsteknikk i 2008/09. Lista/Farsundområdet har også et miljø innen bygg- og anleggsteknikk med flere større og mindre firmaer som tilbyr lærekontrakter. Utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, TIP, foreslås samlet i Flekkefjord og Lista. Programmet foreslås flyttet fra Lyngdal med to unntak på Vg2. Både bilskade, lakk, karosseri og kjøretøy foreslås opprettholdt på Lyngdal. Flekkefjord med skipsindustrien og Lista med tungindustrien er naturlige steder for TIP. Skolen på Lista er bygget opp rundt mekaniske fag og samarbeider i dag nært med bedrifter som Elkem Aluminium og Alcoa Automotive Castings SCC, Einar Øgrey m. fl. Elevene utplasseres i bedriftene bl.a.i forbindelse med prosjekt til fordyping. Der får de prøvd seg på det nyeste utstyret som skolen ikke har råd til å anskaffe. Bedriftenes ansatte besøker ofte skolen og presenterer bl.a.utsiktene i bransjene. Flekkefjord og Lista vgs samarbeider også godt når det gjelder studietilbudet på TIP. Kjemiprosess på Lista hadde bare tre søkere til kurset 2008/09, så tilbudet gis bare på Kvadraturen skolesenter dette året. Industrien i listerområdet etterspør lærlinger i faget, men de understreker samtidig at lærlinger fra produksjon og industriteknikk også er godt egnet for oppgavene. Det er ikke søkergrunnlag for 2 opplæringssteder i fylket når det gjelder dette programfaget. Bilskade, lakk og karosseritilbudet i Lyngdal har lav søkning, og kommende skoleår opprettes bare en halv gruppe. Da tilbudet ble bygget opp med et moderne anlegg for noen år siden, var dette det eneste på fagområdet i begge agderfylkene. I 2007 opprettet HKU et likeverdig tilbud ved Kvadraturen skolesenter. I vedtaket står det i tilegg: Dersom søkertallet samlet i fylket ikke blir mer enn 1 gruppe, skal den lokaliseres til Lyngdal. Aust-Agder har i mellomtiden også opprettet dette programområdet, og nå synes det som markedet ikke etterspør så mange lærlinger som det utdannes. Bransjen i listerregionen melder om vansker med å skaffe læreplasser. Dersom fylkets eneste tilbud på bilskade, lakk og karosseri skal ligge i Lyngdal, er det grunn til å frykte for rekrutteringen. Lang erfaring viser at elever fra Kristiansand ikke søker tilbud i listerregionen.

17 17 av 26 Dersom tilbudet skal beholdes i regionen, bør Lista vgs vurderes. Dette er en konsekvens av prinsippet om 2 opplæringssteder pr. program. Vg2 tilbud på TIP bør ligge på samme opplæringssted som utdanningsprogrammet TIP forøvrig. Problemet er at flytting av bilskade, lakk og karosseritilbudet vil medføre store kostnader ved flytting av det nye utstyret. Lyngdal vgs har hatt tilbudet bilskade, lakk og karosseritilbudet i ca. ti år. Fylkeskommunen har gjort investeringer på ca.22 mill.kr, og det er blitt et tidsmessig verksted som er svært godt utstyrt. Dette kan være en grunn til å opprettholde Vg2 bilskade, lakk og karosseri på Lyngdal vgs, selv om det vil bryte prinsippet om to opplæringssteder pr. program. TIP vil med dette få tilbud på tre steder, men det presiseres at Vg1 og andre Vg2 tilbud legges til Lista og Flekkefjord vgs. Vg2 kjøretøy har ligget på Lyngdal med en halv klasse. Dette tilbudet har vært kombinert med den halve klassen bilskade, lakk, og karosseri. I undervisningen kombineres disse programområdene i fellesfag, men de har flere forskjellige programfag. Mange av de samme lærerne benyttes på begge tilbud. Kjøretøy på Lyngdal benytter en nybygget hall med nyeste utstyr. Utdanningsprogrammet studiespesialisering foreslås samlet på Eilert Sundt og Flekkefjord. Den halve gruppen på Vg1 foreslås flyttet fra Lyngdal. Programmet forutsetter at det er et stort nok elevgrunnlag slik at skolene kan tilby bredde i valgmulighetene på de tre programområdene formgivning, realfag og språk, samfunnsfag og økonomi. Ideelt sett bør det være fem grupper Vg1 på en skole, mens tre grupper bør være et minimum. Fremmedspråk er et nasjonalt satsingsområd, og bare store skoler kan tilby alternativer på to nivåer blant tysk, fransk, spansk m.fl. I forbindelse med Kunnskapsløftet vil elevene ha mer fremmedspråk fra grunnskolen, og de bør kunne fortsette med samme språk på nivå 2 på videregående. Innenfor programområdet språk, samfunnsfag og økonomi er en rekke programfag samlet fra flere studieretninger. Realfag bør kunne tilby fagkombinasjoner til spesiell studiekompetanse bl.a til medisin og sivilingeniørstudiet. I dag blir det gitt ekstraressurser til delingstimer til små skoler for å opprettholde tilstrekkelig med programfag og dermed gi elevene valgmuligheter i studiespesialisering. Av økonomisk grunner anbefales det ikke å sette i gang halve grupper. Dersom halve grupper settes i gang, bør de være innenfor samme utdanningsprogram slik at gruppene kan kobles i fellesfagene. I 2008/09 hadde Lyngdal 30 søkere til Vg1 studiespesialiserende. Det ble bare opprettet en halv gruppe med 15 elever for at disse kan samkjøres med en halv gruppe på musikk, dans, drama i fellesfagene på Vg1. to halve grupper i ulike studieprogram vil koste det samme som to hele grupper minus fellesfagene, noe avhengig av program og nivå. Elevene på begge utdanningsprogram bytter skole på Vg2 etter dagens opplegg. De fleste elever vil helst gå på samme skole gjennom tre år. Det gir best skoletilhørighet og best vilkår for elevrådsarbeid. Denne konsentrasjonen vil styrke studiespesialisering som utdanningsprogram. På sikt kan dette være et bidrag til å øke andelen innbyggere med høyere utdanning i landsdelen jfr, Vest-Agder fylkeskommunes økonomiplan De to følgende utdanningsprogram finnes bare på ett opplæringssted i regionen og flytting vurderes. Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon, MK, foreslås opprettholdt i Kvinesdal. Medier og kommunikasjon ble opprettet på Kvinesdal vgs skoleåret 2003/04. Første året fikk skolen kun tildelt en klasse på grunnkurs, noe som førte til at de mistet tilbudet på videregående kurs et år. Skoleåret 2008/09 hadde skolen følgende søkere Vg1 32, Vg2 19 elever og Vg3 14. Elevene kommer fra hele listerregionen. Kvinesdal vgs samarbeider med de to andre MK - skolene i Vest-Agder og tilbyr samme progresjon og valg- muligheter. Elever kan uten videre flytte mellom disse skolene, for eksempel gå Vg1 i

18 18 av 26 Kvinesdal og Vg2 på Tangen. Vennesla har studiespesialisering, men de gir ikke noe annet tilbud enn Kvinesdal selv om de har en teoretisk mulighet til det. Elevene velger mediefag i programfag til valg. Sarons dal bidro ved oppbyggingen av MK ved skolen. Nå har skolen selv bygd opp en faglig kompetanse og skaffet nødvendig utstyr/spesialrom. Kvinesdal samarbeider fremdeles med Sarons dal når det gjelder bl.a fjernsynsproduksjon. Utstyr og drift i forbindelse med dette er for kostbart for skolen å ha selv. På alle tre trinnene brukes fjernsynsstudioet til innføring eller produksjon fra ca.12t til 35t pr.år. I tillegg har skolen bygd opp et faglig nettverk med andre samarbeidspartnere eks. Radio Kvinesdal, avisen Agder, Aeston, IDE m.flere. Skolen tar oppdrag fra bedriftene, og bedriftene tilbyr lærlingeplasser og utplassering av elever. Elevtallet på Kvinesdal ville gå fra189 til 121, dersom MK blir flyttet fra skolen. Medier- og kommunikasjon er et yrkesfaglig program, men elevene kan velge medier og kommunikasjon studieforberedende tredje året. Dersom programmet legges til et opplæringssted med studiespesialisering kan de samordne fag. MK elever kan bl.a. velge real-, språk og samfunnsfag på studiespesialisering. Studiespesialisering kan utnytte lærernes mediekompetanse i programfag som medie - og informasjonskunnskap og IKT - fag. Eilert Sundt tilbyr allerede i dag programfaget medie- og informasjonskunnskap innenfor studiespesialisering. Skolen har en sterk kultur for digital læring, bl.a. gjennom tidligere tilbud om IKT - servicefag. Det gamle datarommet kan ominnredes til medier- og kommunikasjon. Under Reform 94 samarbeidet skolen med Farsund Avis om Avis valgfag, og journalister var lærere i faget. Skolen har partnerskapsavtale med avisen, og elever får sommerjobb der. NRK er representert med kontor og journalist i Farsund, og det finnes produksjonsbedrifter innen medie- /trykkeribransjen. Eilert Sundt vgs /Farsund Gymnas var tradisjonelt det utdanningsstedet ungdom valgte som ønsket allmennfaglig utdanning. Med Kunnskapsløftet ble det flere studieforberedende utdanningsprogram som alle ga studiekompetanse. Når disse studieforberedende programmene er lagt til ulike opplæringssteder i regionen, er elevgrunnlaget ved Eilert Sundt vgs blitt sterkt svekket. En samling av studieforberedende tilbud vil derfor ha positiv virkning på fagbredde og fagmiljø. Likeledes er det bra at skolen styrkes som en kombinert skole med et yrkesfaglige program som medie - og kommunikasjon Vg1 og Vg2. Utdanningsprogrammet musikk, dans, drama, MDD, foreslås flyttet til Eilert Sundt. Den halve gruppen på Vg1 foreslås flyttet fra Lyngdal. Det politiske miljøet i Lyngdal kommune har et sterkt ønske om at musikk, dans, drama skal ligge i Lyngdal. Programmet bør ligge sammen med studiespesialisering for at programmene kan få gjensidig nytte av hverandre. Dette gjelder både tilbud av programfag og lærerkompetanse i fellesfag. Studiespesialiserende Vg2 og Vg3 kan bl.a. få mulighet til programfag musikk. Musikk, dans, drama har valgfritt programfag på 140t på hvert av de tre trinnene til sammen 420t som de kan velge fra andre studieforberedende program. Her kan elevene f.eks velge realfag, språk- og samfunnsfag fra studiespesialisering. Eilert Sundt har lenge hatt et musikkmiljø og har en visjon om at musikkfagene skal være tilgjengelig for alle elevene, også de som velger andre linjer enn musikk, dans, drama. I Reform 94 har de hatt musikk valgfag med skolekor, men dette er nå falt bort i Kunnskapsløftet. Skolens aula er planlagt og akustisk tilrettelagt for korsang og konserter, og Vest-Agder kammerkor øver ukentlig ved Eilert Sundt. Farsund kommune har et rikt kulturliv innenfor musikk og dans. Flere musikklærere bosatt i Farsund betjener musikklærerstillinger på nabokommuners kulturskoler og på MDD - programmet i Lyngdal. Lyngdal fikk en halv gruppe musikk, dans, drama med 15 elever skoleåret 2007/08 som et helt nytt tilbud på skolen. Bruken av Lyngdal kulturhus er blitt som forutsatt fra skolens side. Hver uke benyttes scene og garderobe til fellesfaget musikk, dans, drama. I tillegg benyttes kulturhuset til opptredener, revy/ forestillinger både på dagtid og kveldstid gjennom året. Skolen fikk bygd nødvendige isolerte øvingsrom før oppstart etter en minimumsløsning. Disse brukes 2 dager pr uke til samspill og individuell instrumentopplæring. Elevene kommer fra mange kommuner i regionen, og noen kommer også fra Mandal og Lindesnes.

19 19 av 26 Dersom studiespesialisering Vg1 flyttes til Eilert Sundt, blir den halve gruppen på MDD Lyngdal stående alene uten kombinasjonsmulighet når det gjelder fellesfag. Tilbudet er sterkt ressurskrevende både når det gjelder utstyr og timer. De fleste elevene fra Lyngdal fullfører MDD Vg2 og Vg3 på Vågsbygd, mens noen velger å gå over på studiespesialisering i listerregionen. De tre følgende utdanningsprogram finnes på to opplæringssteder og muligheten for ett opplæringssted er med i drøftingen. Utdanningsprogrammet service og samferdsel foreslås opprettholdt i Flekkefjord og på Eilert Sundt. Programmet har lavt søkertall både i Flekkefjord og på Eilert Sundt, men det er dårligst ved sist nevnte skole. I 2008/09 opprettholdes tilbudet på Vg1 på Eilert Sundt tross bare åtte søkere. Samtidig er tilbudet på Vg2 kun lagt til Flekkefjord da det bare er ti søkere totalt fra de to skolene. Service og samferdsel bør legges til en skole med studiespesialisering for å utnytte lærerkompetanse, spesielt i økonomiske fag, som det kan være vanskelig å rekruttere. Begge skolene har et miljø for lærere i økonomiske fag. Ved Eilert Sundt er det noen lærere som tidligere var knyttet til handelsskolen og som har sin undervisningskompetanse hovedsaklig innenfor økonomiske fag. Skolen bør fortsatt være en kombinert skole med minst ett yrkesfaglig program. Dersom medier- og kommunikasjon ikke legges til skolen, bør den beholde det yrkesfaglige programmet service- og samferdsel. Utdanningsprogrammet helse - og sosialfag foreslås opprettholdt i Lyngdal og Kvinesdal. På Vg2 foreslås programområdet helsearbeiderfaget samlet i Lyngdal. Gruppen fra dette programområdet foreslås flyttet fra Kvinesdal. Det vil være en fordel for fagtilbudet å få et større fagmiljø og samle det på ett opplæringssted. På Vg2 kan det være grunnlag for utvidelse av antall programfag, dersom en kan samordne tilbudene. Det foreslås at barne- og ungdomsarbeiderfaget blir liggende i Kvinesdal og at Lyngdal får begge gruppene på helsearbeiderfaget. I tillegg er det aktuelt å opprette hudpleie i Lyngdal. I dag kjøper fylkeskommunen en hel gruppe i faget fra Rogaland. Helse- og sosialfag har vært lengst på Kvinesdal, og elevene kommer fra mange kommuner i regionen. Dersom en skal beholde alle eksisterende opplæringssteder, må de ha et akseptabelt elevgrunnlag. Det synes derfor nødvendig å opprettholde helse - og sosialfagtilbudet både i Lyngdal og Kvinesdal. Alternativ opplæring foreslås opprettholdt i Flekkefjord og Kvinesdal. Dette er et tilbud rettet mot elever som ikke kan nyttiggjøre seg et av de øvrige utdanningsprogrammene. Opplæringen er organisert i større grupper med 4-8 elever for elever med behov for yrkestilpasning. Elever med behov for dagliglivstrening er organisert i mindre grupper med 1-4 elever. Forebygging av bortvalg i videregående opplæring er et sentralt område i St.meld. nr. 31. Fylkeskommunen utvikler, i samarbeid med MMM-prosjektet (Mestring Motivasjon - Måloppnåelse), modeller for planlagte opplæringsløp mot kompetanse på lavere nivå. Et søkbart grunnkompetanseløp prøves ut ved utvalgte videregående skoler. Målgruppen kan i noen grad være sammenfallende med dagens tilbud om alternativ opplæring for elever med behov for yrkestilpasning. Tilbudet rettes mot elever som ønsker dokumentert, yrkesrelatert kompetanse fra videregående opplæring, men som mangler forutsetninger for å ta fag- /svennebrev. Dette tilbudet kommer i tilegg til eksisterende tilbud om alternativ opplæring. Fylkestinget har i strategisaken for 2008 vedtatt at prosjektet utvides til hele fylket og at attføringsbedriftene trekkes inn i arbeidet. Grunnkompetanseløpet skal tilbys innenfor konkrete utdanningsprogram. Dagens alternative grupper knyttes også til spesielle programfag, spesielt de store gruppene. Dette tilsier en spredning på opplæringssteder som har de ulike utdanningsprogrammene.

20 20 av 26 Samtidig krever alternativ opplæring bred spesialpedagogisk kompetanse. Det er viktig at mange typer elever kan få hjelp til å utvikle sitt potensiale av lærere som har spesialisert seg og som kan ha spisskompetanse på noen områder. I tillegg bør elevene samles i et større miljø slik at det blir en god balanse mellom disse elevene og elevene på ordinære tilbud. Det er like galt at en alternativ gruppe blir en for stor del av skolemiljøet, som at enkeltelever er alene med alternativ opplæring. I 2008/09 har Flekkefjord det største antall elever i alternativ opplæring med 24 elever. Flekkefjord har både god kompetanse og et egnet bygg for å ta i mot denne elevgruppen. Kvinesdal har i år 17 elever på alternativ opplæring, og mange har valgt skolen fordi de ønsker opplæring på de programmene som Kvinesdal har. Skolen har lagt utdanningsløp med tanke på hel -/ delkompetanse innenfor restaurant- og matfag, helse- og sosialfag eller medie - og kommunikasjon. Dersom hele gruppen elever med alternativ opplæring, totalt ca. 36 skoleåret 2008/09, samles på Flekkefjord, vil det utgjøre en mindre andel av den totale elevgruppen der enn det er på Kvinesdal i dag. Dersom tilbudet samles i Kvinesdal, vil det utgjøre en for dominerende gruppe på skolen. Fylkeskommunen ønsker ikke opplegg til spesialskoler. Det er generelt stort behov for lærerkompetanse i spesialpedagogikk, og kompetansen vil også kunne komme de øvrige elevene på den sammenslåtte skolen til gode. Begge skolene har pr. i dag lærere som kombinerer spesialpedagogikk med annen fagkompetanse. Små skoler har sjelden mulighet til å sysselsette en spesialpedagog i full stilling. Mange av elevene med spesielt opplæringsbehov må kjøres til skolen. En forlengelse av kjøreveien bør ikke være et avgjørende argument mot sammenslåing av tilbudet. I arbeidet med å utvikle modeller for planlagte løp mot grunnkompetanse (delkompetanse) vil det bli utarbeidet rammeplaner for alternativ opplæring rettet mot dagliglivstrening og yrkestilpasning (arbeidslivstrening). Rammeplanene skal kvalitetssikre opplæringen for denne elevgruppen ved å tydeliggjøre innhold og rammer. Planene skal også gi føringer for samarbeid internt på skolen og mellom skoler. Det foreslås at både Flekkefjord vgs og Kvinesdal vgs beholder opplæringen etter dagens tilbud inntil ny organisering er aktuell. Forslagene til lokalisering av utdanningsprogram og programområder er presentert i tabell 8. Antall grupper og elever endrer seg hvert år etter vedtak som bygger på søkernes antall og valg. Tabell 8: Lokaliseringsforslag for utdanningsprogram med programområder. NIVÅ PROGRAMMER OPPLÆRINGSSTEDER 1 OPPLÆRING I MINDRE GRUPPER FLEKKEFJORD, KVINESDAL 1 OPPLÆRING I STØRRE GRUPPER FLEKKEFJORD, KVINESDAL 1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK FLEKKEFJORD, LYNGDAL 2 BYGGTEKNIKK FLEKKEFJORD, LYNGDAL 2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKN LYNGDAL 1 DESIGN OG HÅNDVERK LISTA 2 AKTIVITØR LISTA 2 INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN LISTA 2 FRISØR LISTA 1 ELEKTROFAG FLEKKEFJORD, LISTA 2 ELENERGI FLEKKEFJORD, LISTA 2 IKT-SERVICEFAG LISTA 1 HELSE- OG SOSIALFAG KVINESDAL, LYNGDAL BARNE- OG 2 UNGDOMSARBEIDERFAG KVINESDAL

Skolestrukturutredning 2013

Skolestrukturutredning 2013 1 Skole- og tilbudsstruktur for fremtiden Skolestrukturutredning 2013 Nord-Trøndelag fylkeskommune, midtregionen Bakgrunn 2 Fylkestingsak 24/13 Eventuelle endringer i skolestrukturen for videregående opplæring

Detaljer

Søkere til videregående opplæring

Søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag ID Musikk, dans og drama MDD Studiespesialisering SP Medier og kommunikasjon MK Kunst, Design og Arkitektur KDA Yrkesforberedende Bygg

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse

11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse 1 av 7 Vår dato Vår referanse INNTAK- OG FORMIDLINGSSEKSJONEN 11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse Videregående skoler i Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder,

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag Kunst, Design og Arkitektur Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon Studiespesialisering Studiespesialisering med

Detaljer

Struktur og programmer i VGO

Struktur og programmer i VGO Struktur og programmer i VGO Yrkesfaglig utdanning Studieforberedene utdanning Dette fører frem til en yrkeskompetanse eller et fag-/ svennebrev. Gir generell eller spesiell studiekompetanse Mandal videregående

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Studiespesialisering med teknologi og forskningslære Medier og kommunikasjon

Detaljer

1 Hovedutvalg for kultur og utdanning 24.9.2009. Fylkesrådmannen rår til at hovedutvalg for kultur og utdanning til å treffe slikt vedtak:

1 Hovedutvalg for kultur og utdanning 24.9.2009. Fylkesrådmannen rår til at hovedutvalg for kultur og utdanning til å treffe slikt vedtak: Arkivsak-dok. 09/01911-21 Saksbehandler Ann Kristin Grimsmo Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for kultur og utdanning 24.9.2009 INNSØKNINGSREGLEMENT Fylkesrådmannen rår til at (aktuelt utvalg) treffer slikt

Detaljer

Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2008, 2009, 2010, 2011og 2012 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veiledesøkere i

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07 Videregående opplæring De videregående skolene Opplæringskontor og opplæringsringer Regionråd v/regionkoordinator Vår ref. 200809049 45 / A40 Deres ref. ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert

Detaljer

Struktursaken. Historikk. FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret

Struktursaken. Historikk. FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret Struktursaken Struktursaken FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret 2017-2018 Fylkesting 5.-8. desember 2016 Møte gruppelederne 30. november 2016 Historikk Friere

Detaljer

Velkommen til Polarsirkelen vgs

Velkommen til Polarsirkelen vgs Velkommen til Polarsirkelen vgs Kort om Polarsirkelen vgs Ca 1150 elever. Nærmere 300 ansatte. http://www.polarsirkelen.vgs.no/skolestart/velkomstbrosjyre/ Samlokalisering! Ferdigstilt høst 2015 Areal

Detaljer

Saksframlegg. Høringsuttalelse - konkretisering av skolebruksplan for Vest- Agderskolen fram mot 2030.

Saksframlegg. Høringsuttalelse - konkretisering av skolebruksplan for Vest- Agderskolen fram mot 2030. Søgne kommune Arkiv: 614 Saksmappe: 2015/678-6095/2015 Saksbehandler: Elin Synnøve Stavenes Dato: 16.02.2015 Saksframlegg Høringsuttalelse - konkretisering av skolebruksplan for Vest- Agderskolen fram

Detaljer

Oversikt over ledige skuleplassar per 26. juli 2019, per programområde. Lista vert ikkje oppdatert. Ta kontakt med den aktuelle skulen frå 12. august.

Oversikt over ledige skuleplassar per 26. juli 2019, per programområde. Lista vert ikkje oppdatert. Ta kontakt med den aktuelle skulen frå 12. august. Oversikt over ledige skuleplassar per 26. juli 2019, per programområde. Lista vert ikkje oppdatert. Ta kontakt med den aktuelle skulen frå 12. august. Videregående 1 Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2010, 2011,2012, 2013 og 2014 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med

Detaljer

Tal søkjarar med ungdomsrett til opplæring i skule

Tal søkjarar med ungdomsrett til opplæring i skule Tal søkjarar med ungdomsrett til opplæring i 2017-2018 Dale vidaregåande Eid vidaregåande 1 Helse- og oppvekstfag 1,0 17 26 1 Studiespesialisering 1,0 31 24 1 Teknikk og industriell produksjon 1,0 15 29

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - ENDRINGER I ANTALL GRUPPER OG TILBUD - SKOLEÅRET 2009/10

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - ENDRINGER I ANTALL GRUPPER OG TILBUD - SKOLEÅRET 2009/10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 17.04.2009 2008/1907-4379/2009 / A40 Saksframlegg Saksbehandler: Karen Grundesen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Detaljer

Foreldremøte

Foreldremøte Foreldremøte 20.04.17 * Fremmedspråk, språklig fordypning eller arbeidslivsfag. * Valgfag. Fremmedspråk Språklig fordypning Arbeidslivsfag Eleven skal ha vurdering med karakter. Karakteren teller ved inntak

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Resultat 1. inntak pr 9. juli 2013

Resultat 1. inntak pr 9. juli 2013 Resultat 1. inntak pr 9. juli Elevtall pr. NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. HJERLEID BA 1 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 10 BA 2 Vg2 Byggteknikk 8 3 ST 1 Vg1 Studiespesialisering 24 23 24 21 ST 1 Vg1 Studiespesialisering

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2012,2013,2014,2015 og 2016 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med ungdomsrett

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag.

Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag. Søkertall til videregående 2018-19 Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag. ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.03.2018 Du finner alle søkertallene fordelt

Detaljer

Foreldremøte 22. og 24. januar.

Foreldremøte 22. og 24. januar. Foreldremøte 22. og 24. januar. Informasjon om videregående opplæring. Foto: Kjell Hansen Polarsirkelen videregående skolestudiestedene Mjølan, Moheia og Kongsvegen. 19.02.2018 2 Drømmeskolen Nærværsteam

Detaljer

Høringsinnspill, "Konkretisering av skolebruksplan for Vest- Agderskolen fram mot 2030" Oppsummering

Høringsinnspill, Konkretisering av skolebruksplan for Vest- Agderskolen fram mot 2030 Oppsummering 1 Høringsinnspill, "Konkretisering av skolebruksplan for Vest- Agderskolen fram mot 2030" Listerregionen Oppsummering I høringen ba skoleeier spesielt om tilbakemelding på Forslag til fordeling av utdanningsprogram

Detaljer

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune Til regionrådet i Midt-Buskerud INVITASJON TIL INNSPILL TIL REVIDERING AV LANGSIKTIG VIDEREGÅENDE SKOLETILBUD I BUSKERUD Bakgrunn Fylkestinget vedtok i desember

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring

Elevers fagvalg i videregående opplæring Elevers fagvalg i videregående opplæring 2008 2009 Utdanningsdirektoratet presenterer her en analyse av elevenes valg av utdanningsprogram, programområder og programfag i videregående opplæring etter innføringen

Detaljer

Saksgang Saksnr Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur. 19. februar 2015 Formannskapet

Saksgang Saksnr Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur. 19. februar 2015 Formannskapet FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbehandler: Sak 2015/1 Tore K. Haus Saksgang Saksnr Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 19. februar 2015 Formannskapet Høringssvar fra Farsund kommune for konkretisering

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Videregående opplæring i Follo

Videregående opplæring i Follo Videregående opplæring i Follo F Y L K E N E S I N F O R M A S J O N S T J E N E S T E F O R S Ø K E R E T I L V I D E R E G Å E N D E O P P L Æ R I N G Flåtestad skole 8. januar 2018 Veiledningssenteret

Detaljer

VELKOMMEN ALLE FORESATTE

VELKOMMEN ALLE FORESATTE VELKOMMEN ALLE FORESATTE Agenda: 18.00 ca.19.00: Generell informasjon fra rådgiver/ avdelingsleder 19.00 19.30: Kort presentasjon fra representanter fra ulike videregående skoler 19.30 20.30: Stands i

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2013,2014,2015,2016 og 2017 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med ungdomsrett

Detaljer

Viktige opplysninger. Andre frister 1. juli Forhåndssvar via vigo.no

Viktige opplysninger. Andre frister 1. juli Forhåndssvar via vigo.no Viktige opplysninger Søknad til private skoler med rett til statstilskudd På vigo.no kan du også søke til enkelte privatskoler i Agder. Det kan for disse skolene påløpe ekstra kostnader for eleven. For

Detaljer

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2014,2015,2016,2017 og 2018 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med ungdomsrett

Detaljer

Ditt valg. Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon

Ditt valg. Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og Oppvekst Naturbruk Restaurant- og matfag Service og

Detaljer

Merå. Kapasitet -10 0-20 -30. m kap. Vg1, Vg2, Vg3, Vg4 172. sum 2013-2014 45 6 sum 2014-2015 47 4 Endring 2 -

Merå. Kapasitet -10 0-20 -30. m kap. Vg1, Vg2, Vg3, Vg4 172. sum 2013-2014 45 6 sum 2014-2015 47 4 Endring 2 - Meråker videregående skole skoletilbud 2014/2015 Vg1,Vg2,Vg3 og Vg4 Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Vg4 Vg1 13-14 Programområder Studiespesialisering 7 7 Realfag 4 11 Idrettsfag 20 18 Idrettsfag 20 23 15

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010

Elevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010 Elevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010 Utdanningsdirektoratet presenterer her en oversikt over elevenes valg av utdanningsprogram, programområder og programfag i videregående opplæring i skoleåret

Detaljer

Viktige opplysninger. Andre frister 1. juli Forhåndssvar via vigo.no

Viktige opplysninger. Andre frister 1. juli Forhåndssvar via vigo.no Viktige opplysninger Søknad til private skoler med rett til statstilskudd På vigo.no kan du også søke til enkelte privatskoler i Agder. Det kan for disse skolene påløpe ekstra kostnader for eleven. For

Detaljer

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Hva skal vi leve av i Telemark? Hvilken kompetanse trenger vi? Hvordan innretter fylkeskommunen tilbudet innen videregående opplæring? Prosjektstatus

Detaljer

Søkertall til videregående skoler i Oppland

Søkertall til videregående skoler i Oppland Søkertall til videregående skoler i Oppland 2019-2020 Informasjon om tabellen: Oversikt over antall primærsøkere med ungdomsrett til den enkelte skole og til det enkelte programområdet i Oppland. Tallene

Detaljer

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Hvorfor foreldre informasjonsmøte? Opplæringsloven legger vekt på foreldremedvirkning Forskning viser at foreldre, særlig mor, er den

Detaljer

Høringsnotat Konkretisering av skolebruksplan for Vest-Agderskolen fram mot 2030

Høringsnotat Konkretisering av skolebruksplan for Vest-Agderskolen fram mot 2030 1 av 10 Vår dato Vår referanse SEKSJON FOR INNTAK OG SKOLEUTVIKLING 10.02.2015 14/26311-90 : ---, B13 Saksbehandler: Eva Bergh Deres dato Deres referanse Høringsnotat Konkretisering av skolebruksplan for

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Søkerstatistikk. Antall primærsøkere

Søkerstatistikk. Antall primærsøkere Søkerstatistikk Søkere med ungdomsrett til fylkeskommunale vg skoler, pr 14.03.2016 Søkere til Vg1 med ungdomsrett Pr 14.03.16 Antall primærsøkere Utdanningsprogram 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016

Detaljer

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2017/2018

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2017/2018 FROLAND SKOLE Ungdomstrinnet Rådgiver ivar.salvesen@froland.kommune.no Telefon: 37 50 24 25 / 91168625 INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2017/2018 VALGMULIGHETER

Detaljer

FRIST FOR UTTALELSE

FRIST FOR UTTALELSE AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Videregående opplæring i Aust-Agder og Vest-Agder

Videregående opplæring i Aust-Agder og Vest-Agder Videregående opplæring i Aust-Agder og Vest-Agder Informasjon om videregående opplæring: vilbli.no Søknadsfrister 1. mars (ordinær frist) 1. februar ved søknad om fortrinnsrett og individuell behandling

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Hvilke rettigheter har elever som går ut av grunnskolen? Inntak på Vg1 på ett av tre prioriterte utdanningsprogram Tre års videregående opplæring

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017

Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017 Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017 http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO INNOVASJONSCAMP(GRUNDERCAMP) 1 Hovedintensjonen med Utdanningsvalg

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Årsrapport FOLKESTYRE, KOMPETANSE OG SAMARBEID Telefon:

Årsrapport FOLKESTYRE, KOMPETANSE OG SAMARBEID Telefon: Årsrapport 2018 Postadresse: Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand E-postadresse: karrierelindesnes@vaf.no Besøksadresse: Kallhammerveien 8 4514 Mandal Internettadresse: karrierelindesnes.no FOLKESTYRE,

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Resultat førsteinntak 7. juli 2017

Resultat førsteinntak 7. juli 2017 Resultat 7. juli 07 Oversikt over antall inntatte til den enkelte skole og opplæringstilbud i Oppland. Tallene i kolonnen søkere pr. mars er søkertall publisert etter søknadsfristen. mars. Tallene i kolonnen

Detaljer

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse KOMPETANSE- OG PEDAGOGISK ENHET Adressater i følge liste Vår dato: 01.02.2017 Vår referanse: 2017/3340-1 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sigrun Bergseth, tlf. 32808792 Høring Fleksibilitet

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

TILBUD OM KARRIERE- VEILEDNING Meløy videregående skole

TILBUD OM KARRIERE- VEILEDNING Meløy videregående skole TILBUD OM KARRIERE- VEILEDNING 2017-2018 Meløy videregående skole 2 Foto: Tine Bergmo Steinvei Vi ØNSKER AT DU SKAL FÅ GOD KARRIEREVEILEDNING SLIK AT DU BLIR TRYGGET I VALG AV VEI VIDERE ETTER GRUNNSKOLEN.

Detaljer

6. Utdanning og oppvekst

6. Utdanning og oppvekst 6. Utdanning og oppvekst Kunnskap om utdanning og om utdanningsnivået i Hedmark er avgjørende i arbeidet for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i fylket. Det er mange og

Detaljer

Ikke-igangsetting av klasser i de videregående skolene i Oppland skoleåret

Ikke-igangsetting av klasser i de videregående skolene i Oppland skoleåret Ikke-igangsetting av i de videregående skolene i Oppland skoleåret 2017-2018 Oversikt over som foreløpig vurderes ikke-igangsatt for skoleåret 2017-2018: VEDLEGG 2 Skole Tilbud Konklusjon Potensiell innsparing

Detaljer

Søker kan endre søknad til og med 15. april og noen søknader kommer inn for seint. Derfor kan søkertallene endres noe utover våren.

Søker kan endre søknad til og med 15. april og noen søknader kommer inn for seint. Derfor kan søkertallene endres noe utover våren. til videregående skoler i Oppland 07-08 Detaljert oversikt over antall primærsøkere med ungdomsrett til den enkelte skole og til det enkelte opplæringstilbud i Oppland. Tallene i kolonnen søkere pr. mars

Detaljer

Vedlegg 1: Klasser og elever skoleåret 2016/2017 per

Vedlegg 1: Klasser og elever skoleåret 2016/2017 per Skolenavn nivå Kursnavn Klasser Plasser Arendal vg1 Kunst, design og 0,5 16 15 1 94 % arkitektur Arendal vg4 Påb.gsk e 2,0 60 45 15 75 % yrkeskompetanse Arendal vg3 Påbygg. gen. 1,0 30 30 0 100 % studiekompetanse

Detaljer

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 24 OKT Saksbeh.: SAKSBEHAND R: Marit Auset

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 24 OKT Saksbeh.: SAKSBEHAND R: Marit Auset Sirdal kommune Sirdal kommune Vest-Agder Fylkeskommune Postboks 517 4605 KRISTIANSAND S VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Saksnr.: I Emnekode: Kopi: Mettatt: Dukar.: 24 OKT 2014 Saksbeh.: (A.kode: 1/1 elding om

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Søkertall til videregående skoler i Oppland

Søkertall til videregående skoler i Oppland Søkertall til videregående skoler i Oppland 08-09 Informasjon om tabellen: Oversikt over antall primærsøkere med ungdomsrett til den enkelte skole og til det enkelte programområdet i Oppland. Tallene viser

Detaljer

Overgang grunnskole videregående opplæring

Overgang grunnskole videregående opplæring Overgang grunnskole videregående opplæring 2016-17 Søknadsfrister 1. februar 1. mars Se forskrift til Opplæringslova kapittel 6 Plan for overgangen til vgs - Utdanningsvalg 1 t/u - Karrieredager uke 40

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Videregående opplæring i Aust-Agder og Vest-Agder

Videregående opplæring i Aust-Agder og Vest-Agder Videregående opplæring i Aust-Agder og Vest-Agder Informasjon om videregående opplæring: vilbli.no Søknadsfrister 1. mars (ordinær frist) 1. februar ved søknad om fortrinnsrett og individuell behandling

Detaljer

04.09.2014 Kort informasjon

04.09.2014 Kort informasjon 04.09.2014 Kort informasjon 1. Tidsplan for utdanningsvalg. 2. Statistikk for inntak 3. Jobbintervju 4. IKO. 1. Fraværsutvikling 5. Jobbskygging 6. 2 + 2 modellen 1. Utplassering i videregående skole 7.

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Formidling og læreplasser 2014 Innledning I Nordland er det en overvekt av elever

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012 Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2011,2012, 2013,2014 og 2015 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.

Detaljer

VELKOMMEN ALLE ELEVER OG FORESATTE

VELKOMMEN ALLE ELEVER OG FORESATTE VELKOMMEN ALLE ELEVER OG FORESATTE Agenda: 18.00 ca.18.30: Generell informasjon fra rådgiver/ avdelingsleder 18.30 19.15: Kort presentasjon fra representanter fra ulike videregående skoler 19.15 19.30:

Detaljer

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Onsdag

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Onsdag Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Onsdag 19.12.2018 Hvilke rettigheter har elever som går ut av grunnskolen? Når du har fylt 15 år, velger og søker du selv videregående utdanning Inntak

Detaljer

Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole

Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole Bry deg lær deg vær deg Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess Det er du som må gå på skolen. Bruk dine evner, følge dine drømmer. Skape din

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 19. desember 2017 kl. 13.50 PDF-versjon 20. februar 2018 12.12.2017 nr. 2123 Forskrift

Detaljer

Søkertall videregående opplæring

Søkertall videregående opplæring Søkertall videregående opplæring 2015-2016 6743 søkere med ungdomsrett har søkt videregående opplæring i skole. 604 søkere med ungdomsrett har søkt videregående opplæring i bedrift. Søkertallene til skole

Detaljer

Administrativt vedtak Vedtaksdato Sak nr

Administrativt vedtak Vedtaksdato Sak nr Videregående opplæring FR-sak Intern Videregående skoler Vår ref.: 201200044-32 Lillehammer, 7. mai Deres ref.: Administrativt vedtak Vedtaksdato Sak nr FR-sak 07.05. A-07 Fylkesrådmannen gis myndighet

Detaljer

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag Bygg-og anlegg Norge trenger dyktige håndverkere, i tillegg er ingeniører med praktisk bakgrunn sterkt etterspurt. Mange gode jobb og utdanningsmuligheter senere. Vi har Vg1 Bygg-og anleggsteknikk,vg2

Detaljer

FOS-rundskriv Oppdrag til skolene vedr. utlysning og dimensjonering av opplæringstilbudet

FOS-rundskriv Oppdrag til skolene vedr. utlysning og dimensjonering av opplæringstilbudet Videregående opplæring FR-sak Intern Videregående skoler i Oppland Vår ref.: 201200044-61 Lillehammer, 2. juli 2014 Deres ref.: Administrativt vedtak Vedtaksdato Sak nr FR-sak 02.07.2014 775/14 A-07 Fylkesrådmannen

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole 31.01.2017 1 Hva er videregående opplæring? Inngangsport til yrkeslivet og til videre studier. Studieforberedende opplæring legger mest vekt på teoretisk kunnskap (gir

Detaljer

Startpakke for Medier og kommunikasjon

Startpakke for Medier og kommunikasjon Startpakke for Medier og kommunikasjon 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRMK Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon er allerede i gang med en prosess,

Detaljer

Tilpasninger i tilbudsstrukturen for videregående opplæring - skoleåret

Tilpasninger i tilbudsstrukturen for videregående opplæring - skoleåret Saknr. 16/11610-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilpasninger i tilbudsstrukturen for videregående opplæring - skoleåret 2016-17 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar at Vg1 bygg- og anleggsteknikk

Detaljer

Søkertall til videregående skoler i Oppland

Søkertall til videregående skoler i Oppland Søkertall til videregående skoler i Oppland 2015-2016 Detaljert oversikt over antall primærsøkere med ungdomsrett til den enkelte skole og opplæringstilbud i Oppland. Primærsøkere fra Hedmark og Buskerud

Detaljer

Vi skal informere om: Videregående opplæring Hva vi kan tilby på Nesodden vgs Hvordan det er å være elev på Nesodden vgs

Vi skal informere om: Videregående opplæring Hva vi kan tilby på Nesodden vgs Hvordan det er å være elev på Nesodden vgs Vi skal informere om: Videregående opplæring Hva vi kan tilby på Nesodden vgs Hvordan det er å være elev på Nesodden vgs Utdanningsprogrammer Studieforberedende: Idrettsfag Frogn, Roald Amundsen, Ski Kunst,

Detaljer