FYLKESSTYRET I MØRE OG ROMSDAL Dato: kl. 10:30-15:00 Sted: Fylkeshuset, Molde. Møterom 111.

Transkript

1 FYLKESSTYRET I MØRE OG ROMSDAL Dato: kl. 10:30-15:00 Sted: Fylkeshuset, Molde. Møterom 111. Medlemmer som kalles inn til møtet: Knut Støbakk styreleder Eva Vinje Aurdal nestleder Geir Inge Lien Thorbjørn Fylling Monica Molvær Sidsel Rykhus Iver Nordseth Runar Karl Stette Bedriftsmedlemrepr. Rune Sjurgard RU-leiar Meldte forfall til møtet: Fra administrasjonen møter: Gunnar Bendixen Alf Åge Berg May-Ann Bruun Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling. 1

2 SAKLISTE Fylkesstyret i KS Møre og Romsdal kl. 10:30 15:00 Side Saksfremlegg 14/6 08/ Godkjenning av protokoll frå styremøte 28. april /7 10/ RNB 2014 og Kommuneproposisjonen Uttale 8 14/8 14/ Kommunereformarbeidet - status 9 14/9 12/ Oppfølging av FOU-prosjekt "Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene" 11 14/10 14/ Høstkonferansen Innspill frå fylkesstyret til aktuelle saker 17 Orienteringssaker 14/6 13/ Tariff /7 10/ Regionalt barnevern - Møte med BUF-etat Midt-Norge 19 14/8 12/ Den gode skuleeigar 19 14/9 13/ Nytt styrevervregister 20 14/10 13/ Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for /11 14/ Skodd for framtida 22 14/12 14/ Startlån og bustadtilskot frå Husbanken år Eventuelt 2

3 Saksfremlegg 14/6 Godkjenning av protokoll frå styremøte 28. april 2014 Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesstyret i Møre og Romsdal /6 Forslag til vedtak Fylkesstyret godkjenner protokoll frå møtet 28. april Saksframstilling PROTOKOLL FYLKESSTYRET I MØRE OG ROMSDAL Dato: kl. 10: Sted: Fylkeshuset, Molde - Møterom 102 Til stede: Knut Støbakk Eva Vinje Aurdal Iver Nordseth Sidsel Rykhus Thorbjørn Fylling Monica Molvær Geir Inge Lien Runar Karl Stette Tone Roaldsnes styreleiar nestleiar bedr.medl. nestleiar RU, vara for Rune Sjurgard Forfall: Rune Sjurgard leiar RU Fra administrasjonen: Gunnar Bendixen May-Ann Bruun Ann Sissel Misund Nedberg f.o.m. sak 14/4 Innkalling og sakliste godkjent. 3

4 SAKLISTE Fylkesstyret i KS Møre og Romsdal kl. 10: Saksfremlegg 14/1 08/ Godkjenning av protokoll frå styremøte 29. november /2 10/ Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn. Høyring i kommunane i Møre og Romsdal. 14/3 14/ Kommunereformarbeidet i /4 14/ Folkevalgtprogrammet /5 14/ Innføring av A-melding må utsetjast til 2016 Orienteringssaker 14/1 09/ Godkjenning av protokoll frå Fylkesmøte i KS M&R den 11. februar /2 13/ Tariff /3 10/ Samhandlingsreformen 14/4 14/ Innspill til 2. konsultasjonsmøte med Regjeringen 14/5 14/ Sammenslåing Kommunal revisjon i Møre og Romsdal 4

5 Saksfremlegg 14/1 Godkjenning av protokoll frå styremøte 29. november Vedtak Fylkesstyret godkjenner protokoll frå styremøte den 29. november [Lagre] 14/2 Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn. Høyring i kommunane i Møre og Romsdal. Vedtak KS Møre og Romsdal tilrår Fylkesmøte og kommunane i Møre og Romsdal å gå inn for ei oppreisningsordning som skissert. Fylkesmøte og kommunane godkjenner vedtektene til oppreisningsordning som utarbeidd, med desse presiseringane: 1. Alle som med heimel i Barnevernlova har vorte plassert i institusjonar, som barneheim og spesialskule, og som har vorte utsett for overgrep, omfattast av oppreisningsordninga. 2. Nemnd/ sekretariat har fullmakt til å vurdere eventuelle grensetilfelle, når det ligg føre svært gode grunnar for det. 3. Oppreisningsbeløpet vert sett til maksimalt kr Frist for framsetjing av søknad til denne ordninga er to (2) år. 5. KS Møre og Romsdal meiner at både fylkeskommune og kommune har hatt ansvar i perioden til og bør dele oppreisningsbeløpet med halvparten på kvar for denne perioden. Fylkeskommunen hadde ansvaret for at barnevernsinstitusjonen vart sett i stand til å drive forsvarleg og at den einskilde bebuar fekk forsvarleg omsorg under opphaldet, medan kommunane hadde plasseringsansvaret. 6. KS Møre og Romsdal ber om at Fylkesmannen tek kostnaden med å administrere denne ordninga. [Lagre] 5

6 14/3 Kommunereformarbeidet i 2014 Vedtak Fylkesstyret slutter seg til vedtak i Rådmannsutvalget, med tilføying av et fjerde avsnitt, og gjør følgende vedtak: Fylkesstyret peker på at KS, som interesseorganisasjon, må legge til rette for gode prosesser i kommunereformarbeidet og fronte at gevinsten må ligge igjen i kommunene. Dette er særlig viktig ved evt. sterke føringer fra statlig side. KS må bidra til folkeopplysning og kunnskapsbasert utvikling ved å få frem fakta, vise til statistikker m.m., gjennom media og på ulike møteplasser. KS må vere godt rigget for å møte de behov kommunene vil få for bistand i aktuelle endringsprosesser. KS må være spesielt oppmerksom på framtidig oppgavefordeling (kommune, fylkeskommune, stat), som grunnlag for videre prosesser. [Lagre] 14/4 Folkevalgtprogrammet Vedtak Fylkesstyret støtter planene for neste versjon av Folkevalgtprogrammet , slik det er beskrevet i notatet. Styret ønsker et hovedfokus på arbeidsgiveransvaret, med vekt på folkevalgtes rolle overfor ansatte og kommunens ry som arbeidsgiver. Videre ønsker styret at elementer fra KS sitt skoleeierprogram integreres i folkevalgtprogrammet. Styreopplæring og kommunalt eierskap er også et tema som bør vektlegges i programmet. [Lagre] 14/5 Innføring av A-melding må utsetjast til 2016 Vedtak Forslaget frå RU-leiar Rune Sjurgard er samrøystes vedtatt. Brev om innføring av A-melding vert oversendt kommunalminister Jan Tore Sanner og finansminister Siv Jensen. Uttalen følgjer protokollen. [Lagre] 6

7 Orienteringssaker 14/1 Godkjenning av protokoll frå Fylkesmøte i KS M&R den 11. februar 2014 Vedtak Fylkesstyret tek protokoll frå Fylkesmøte i KS M&R den 11. februar 2014 til orientering. [Lagre] 14/2 Tariff 2014 Vedtak Fylkesstyret tek saka til orientering. [Lagre] 14/3 Samhandlingsreformen Vedtak Fylkesstyret i KS Møre og Romsdal tek saka til orientering. [Lagre] 14/4 Innspill til 2. konsultasjonsmøte med Regjeringen Vedtak Saka er tatt til orientering. [Lagre] 14/5 Sammenslåing Kommunal revisjon i Møre og Romsdal Vedtak Saka er tatt til orientering. [Lagre] Vedlegg til sak Brev til kommunalminister og finansminister om a-ordninga.docx.pdf 7

8 14/7 RNB 2014 og Kommuneproposisjonen Uttale Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesstyret i Møre og Romsdal /7 Forslag til vedtak Fylkesstyret i KS Møre og Romsdal vedtar uttale til revidert nasjonalbudsjett for 2014 og kommuneproposisjonen for 2015 i tråd med rådmannsutvalget sitt vedtak. Saksframstilling Uttaleforslaget fra faggruppen for økonomi ligger som vedlegg til saken. Rådmannsutvalget behandlet uttalen i møte 23. mai og vedtok følgende: Rådmannsutvalget i KS Møre og Romsdal vedtar uttaleforslaget slik det foreligger, med følgende tillegg plassert først i uttalen: KS Møre og Romsdal vil peke på at kommuneoppgjøret må dekke den faktiske veksten i kommunenes pensjonskostnader og lønnskostnader. Kommunene yter tjenester til innbyggerne på vegne av staten, og full kompensasjon er nødvendig for å sikre god tjenestekvalitet for befolkningen også i fremtiden. Effektiviseringstiltak overfor kommunesektoren må følges opp med forenkling av regelverk og reduksjon av kontroll og tilsyn. KS Møre og Romsdal vil i denne sammenheng også peke på regjeringens intensjon om forenkling og effektivisering også må få konsekvens i statlig virksomhet. Omfanget av ansatte i statens direktorater bør reduseres og sees i sammenheng med kommunenes handlingsrom og arbeidet med å finne gode lokale og regionale løsninger. KS Møre og Romsdal vil peke på viktigheten av å finne bedre løsninger på finansieringsordningen og regelverket for privat drevne barnehager, med siktemål mer forutsigbarhet, forenkling og reell likebehandling. Rådmannsutvalget i KS Møre og Romsdal foreslår for kommende lokale uttaler til kommuneproposisjon og statsbudsjett at KS sentralt lager et grunnlagsnotat med KS overordnede merknader. Dette notatet kan være grunnlag for synspunkter på saker som KS på fylkes-/regionalt nivå ønsker å fremheve og utdype. Vedlegg til sak Uttaleforslag RNB 2014 og kommuneproposisjonen 2015.docx 8

9 14/8 Kommunereformarbeidet - status Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesstyret i Møre og Romsdal /8 Forslag til vedtak Saksframstilling Viser til sak om kommunereformarbeidet i siste møtet i RU, se protokoll. I etterkant har det vært et møte i «Tenketanken», samt at Regjeringens strategi er presentert på Kommuneproposisjonskonferansen den 15. mai. Det legges opp til en åpen drøfting av veien videre på bakgrunn av dette. Forventninger til videre prosess lokalt i en kommunereform Regjeringen har gjennom kommuneproposisjonen nå presentert mål, virkemidler og prosess for det videre arbeid med kommunereformen. Det foreslås at fylkesmannen gis en hovedrolle i både å igangsette og gjennomføre de lokale og regionale prosesser, men i et nært samarbeid med KS. Meldingen uttrykker, sitat «det er ønskelig at de regionale prosessene gjennomføres i et samarbeid mellom fylkesmannen og KS regionalt.» Og, sitat «fylkesmannen skal tidlig ta initiativ mot de regionale KS-styrene for å drøfte og avklare hvordan samarbeidet skal være gjennom reformperioden, og finne fram til en hensiktsmessig form på og innhold i samarbeidet. Hvordan det praktiske samarbeidet vil bli i det enkelte fylke, vil derfor kunne variere.» KS grunnleggende syn på en kommunestrukturreform er at kommunegrenser kan endres med gode lokale prosesser (Landstingets vedtak). Hovedstyret i KS vedtok 25.juni 2013 at KS sitt syn på betydningen av det lokale selvstyret tilsier at eventuelle endringer i kommunestrukturen bygger på lokale prosesser. Dersom det besluttes en nasjonal prosess for å endre kommunestrukturen, vil KS, med utgangspunkt i Landstingets vedtak og omfattende diskusjoner blant medlemmene, understreke at en mulig endring av kommunestrukturen forutsetter et tydelig initiativ fra Stortinget, med en klar begrunnelse, et klart formål, tydelige rammer for prosessen og en overordnet tidsplan. Dette må utformes i nært samarbeid med kommunesektoren. Fra KS side er det også nyttig å få tilbakemelding om viktigheten av både et lokalt og regionalt folkevalgt nivå i fremtiden. For å gi et bedre beslutningsgrunnlag for KS arbeid med kommunereformen er det ønskelig at man i perioden 14.mai til 19.juni 2014 får en tilbakemelding fra fylkesstyrene i KS der de gir uttrykk for sine forventninger til videre lokal prosess med vekt på kommunens egen rolle, KS rolle og den rollen som fylkesmannen er tiltenkt. Det er rimelig å forvente at det vil kunne være noe ulikt syn i fylkesstyrene på hvor aktive/passive KS regionalt skal være i de videre faser av prosessen. En kan tenke seg to ytterpunkter. Det ene er at KS i fylket sier at dette er en sak mellom fylkesmannen og de enkelte kommuner, og at KS ikke skal blande seg inn i disse prosessene med mindre medlemmene klager over at fylkesmannen overkjører de involverte kommuner. Dette innebærer at KS inntar en tilbaketrukket observatørrolle og hvor organisasjonen aktiveres ved behov. Det andre ytterpunktet kan være at KS sammen med fylkesmannen går aktivt inn og er en pådriver for å få kommunene til å slå seg sammen. KS rolle regionalt vil ligge et eller annet sted på en linje mellom disse ytterpunktene. Hvis det er ønskelig at 9

10 KS rolle skal være passiv, hvordan bør en være passiv? Hvis en ønsker at KS rolle regionalt skal være mer aktiv, hvordan ønsker en at en skal være aktiv? Hva bør være form og innhold på samarbeidet mellom fylkesmannen, KS regionalt og de enkelte kommuner om de lokale og regionale prosesser? Hvordan kan KS bistå kommunene slik at de har styring på selve prosessen? Resultatene fra tilbakemeldingene fra fylkesstyrene legges fram for hovedstyrets møte 20.juni Det er ønskelig at innspill og synspunkter fra KS regionalt kan gjennomføres slik at det som kommer fram kan sendes ut med hovedstyrets sakspapirer 13.juni. Spørsmål (med forslag til svar i kursiv) 1. Hvordan har prosessen vært så langt (samarbeidet med fylkesmannen, hvem driver arbeidet fremover og hvem deltar)? KS i Møre og Romsdal fikk sammen med Fylkesmannen i 2013 utarbeidet en rapport om utviklingen av interkommunale samarbeidsløsninger i fylket. Denne ble presentert på høstkonferansen, med påfølgende utsending til kommunene til videre drøfting. Rapporten viste at samarbeidskonstellasjonene hadde økt sterkt i omfang de senere årene. Fylkesmannen inviterte i januar i år til deltakelse i en «tenketank» for kommunereform, der de tre regionrådene, fylkeskommunen og KS deltar, i tillegg til fylkesmannen selv. Tenketanken har hatt to møter så langt i år. Videre var kommunestruktur tema på årets kommuneproposisjonskonferanse den 15. mai. Både RU og fylkesstyret har behandlet spørsmålet om hvilken rolle KS skal innta tidligere i år, der essensen er at KS ikke skal være noen pådriver, men bidra som en støttende ressurs der medlemmene ber om det, samt tilrettelegge relevante temaer på egne arenaer. Videre må KS bidra med god og nyansert kunnskap og informasjon om temaet, både overfor medlemmene og allmenheten. 2. Hvilke arenaer ser dere som naturlig å bruke for å sikre det politiske initiativet? I Møre og Romsdal er det både regionrådene og ulike konstellasjoner av kommuner som har tatt initiativer. Det er viktig at prosessene hele tiden forankres godt i kommunestyrene. Når det gjelder KS må oppgavene først og fremst være å ivareta det interessepolitiske og spørsmål rundt arbeidsgiveransvaret i tilknytning til kommunesammenslåinger. Det er viktig med en god forankring i fylkesmøtene, som iflg KS vedtekter «..gir retning for fylkesstyrets arbeid..» ( 12.7). Fylkesstyrene skal etter vedtektene ( 13) fremme KS formål i tråd med prioriteringer fra Landstinget, Landsstyret og Hovedstyret. Videre skal fylkesstyret tilrettelegge og forestå den løpende politiske virksomheten på fylkesnivå, samt bidra til medlemsforankring og uttalelser i viktige saker. Fylkesstyret koordinerer samhandlingsarenaer lokalt. 3. Hvem bør lede prosessen? Fylkesmannen har fått et oppdrag, jfr kommuneproposisjonen. Dette må ivaretas både i forståelse med, og i samarbeid med kommunene, regionrådene og KS a. Er det greit at det er fylkesmannen? 10

11 4. Hvem bør legge til rette for prosessen? Hva bør være KS rolle? Hva bør KS bidra med? KS, som interesseorganisasjon, må legge til rette for gode prosesser i kommunereformarbeidet og fronte at gevinsten må ligge igjen i kommunene. Dette er særlig viktig ved evt. sterke føringer fra statlig side. KS må bidra til folkeopplysning og kunnskapsbasert utvikling ved å få frem fakta, vise til statistikker m.m., gjennom media og på ulike møteplasser. KS må vere godt rigget for å møte de behov kommunene vil få for bistand i aktuelle endringsprosesser. 5. Tidsperspektiv En generell holdning er nok at tidsplanen regjeringen har lagt opp til vil bli krevende. 6. Behov for utredninger Det vil være behov for utredninger underveis i de lokale prosessene, dette bør finansieres gjennom tilskudd fra Fylkesmannen. Eksempelvis kan dette dreie seg om effekter av omorganiseringer, infrastrukturspørsmål, innbyggerholdninger mv 7. Behov for prosesser med innbyggerne (hvordan) Det vil generelt både være behov for og viktig med involverende prosesser der innbyggerne komme til orde gjennom folkemøter, innbyggerundersøkelser osv. Noen kommuner vil også ha behov for folkeavstemninger. Disse prosessene må også bidra til å øke almen kunnskap om spørsmålene. 8. Hvordan fatte beslutninger om endring av struktur lokalt og regionalt? Det er svært viktig at beslutningene følger formelle lovregler, slik at det ikke kan stilles spørsmål ved legitimiteten i etterkant. 9. Andre tilbakemeldinger 14/9 Oppfølging av FOU-prosjekt "Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene" Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesstyret i Møre og Romsdal /9 Forslag til vedtak Fylkesstyret tar initiativ til et seminar/dialog om plankapasitet og plankompetanse i samarbeid med fylkeskommunene og fylkesmannen. Hensikten med seminaret/dialogen er en felles drøfting mellom kommunene, fylkeskommunene og fylkesmannen om ulike tiltak for å bøte på utfordringene som er avdekket i rapporten. 11

12 Saksframstilling På oppdrag fra KS har NIVI analyse, i samarbeid med Urbanett og Asplan Viak gjennomført en landsomfattende undersøkelse om plankompetanse og plankapasitet i kommunene. I saksfremstillingen omtales kort hovedfunnene i undersøkelsen og anbefalte oppfølgingstiltak på regionalt og lokalt nivå. Rapporten og sammendrag finnes HER. NB: I rapportens vedlegg er det fylkesvise oversikter som gir et bilde av utfordringene i det enkelte fylket. Møre og Romsdal er presentert fra side 80. Oppfølging av rapporten behandles også som sak i Hovedstyret den Hovedstyresaken har fokus på tiltak på nasjonalt nivå. HOVEDFUNN: Et flertall av kommunene mangler nødvendig kapasitet Undersøkelsen har avdekket at et flertall av kommunene mangler nødvendig kapasitet både når det gjelder areal- og samfunnsplanlegging. Tallene viser at 61 % av landets kommuner har 0,5 årsverk eller mindre tilgjengelig for å drive samfunnsplanlegging, mens 32 % av kommunene har 0,5 % eller mindre til arealplanlegging. Dersom det legges til grunn at et fagmiljø per definisjon minimum må bestå av to personer, er det kun 28 % av kommunene som kan sies å ha et fagmiljø for å ivareta kommunens arealplanlegging. 65 % av kommunene sier at de i liten eller i svært liten grad opplever at de har nødvendig kapasitet i samfunnsplanleggingen, mens 54 % mener det samme om arealplanleggingen. I informantintervjuene pekes det på flere mulige årsaksforklaringer til manglende kapasitet: Manglende politisk interesse i kommunene, planfeltet taper i den interne ressursprioriteringen Andre planoppgaver i kommunen, som behandling av private planforslag, stikker av med kapasiteten Ressurskrevende omgivelser krav og forventninger fra regionale og sentrale aktører binder opp kapasitet Omfattende medvirkningskrav i planprosessene virker utmattende Mange vakante stillinger og store rekrutteringsutfordringer Bedre vurdering av kompetanse Et stort flertall av kommunene mener at de i stor grad eller svært stor grad har den nødvendige fagkompetansen for å ivareta oppgavene. Hele 82 % av kommunene mener at det er tilfelle for arealplanleggingen og 68 % av kommunene mener det samme om samfunnsplanleggingen. Rekrutteringsbehovet er stort og voksende På spørsmål om kommunene synes det er lett eller vanskelig å rekruttere til stillinger innen areal- og samfunnsplanlegging, oppgir rundt 75 % av kommunene at de synes det er svært eller ganske vanskelig, mens 25 % synes det svært vanskelig. Svarene for samfunnsplanlegging og arealplanlegging er her mer eller mindre sammenfallende. Nesten 90 % av kommunene ser behov for å rekruttere til stillinger innen areal- og samfunnsplanlegging i løpet av de fem nærmeste årene, både som følge av at folk slutter eller går av med pensjon, og at planutfordringene er i økende. Det estimerte årsverksbehovet basert på kommunene som har svart på undersøkelsen summerer seg til 615 de neste fem år, eller 120 årsverk per år. Samtidig utdannes det ca 200 planleggere pr år i dag og ca 30 % av disse havner i kommunene. Antall uteksaminerte kandidater er dokumentert i «Planleggerutdanningene i Norge, Norut notat 1/2014.» 12

13 Stor variasjon i formell utdanningsbakgrunn For samfunnsplanleggingen oppgir flest kommuner (26 %) at de har medarbeidere med samfunnsplanlegging som utdanningsbakgrunn (Universitetet i Tromsø og Høgskulen i Volda). På de neste plassene følger kategoriene «andre», natur- og miljøforvaltere og samfunnsvitere. De dominerende utdanningsbakgrunnene i arealplanleggingen utgjøres av ingeniører, natur- og miljøforvaltere og arealplanleggere. Kommunene synes særlig å slite med å rekruttere sivilingeniører, arkitekter og arealplanleggere. Det er sterk etterspørsel etter alle disse yrkesgruppene og kommunene opplever å bli taperne i konkurransen om denne arbeidskraften. Kompetansehull Selv om et flertall av kommunene opplever at kompetansen er god nyanseres bildet når det stilles spørsmål om kompetansen på nærmere angitte plantemaer. Kun 17 % av kommunene oppgir at de ikke mangler planfaglig kompetanse på minst ett av disse aktuelle plantemaene. Nesten halvparten av kommunene oppgir at de mangler kompetanse når det gjelder utbyggingsavtaler. Estetikk og stedsutvikling er også temaer som mange kommuner oppgir kompetansehull på. Svak kobling til kommunevalg og økonomiplan I rapporten er det gjennomgått KOSTRA-statistikk for vedtaksår for ulike typer planer og antall vedtatte planer for rapporteringsåret Statistikken viser at mange kommuner har «gamle» kommuneplaner og mange mangler handlingsprogram (kan være en del av økonomiplanen). Tallene kan tyde på at den kommunale planleggingen i mange tilfeller ikke fungerer som det styringsverktøyet det er ment å være. Rekrutteringsbehovet er stort og voksende På spørsmål om kommunene synes det er lett eller vanskelig å rekruttere til stillinger innen areal- og samfunnsplanlegging oppgir rundt 75 % av kommunene at de synes det er svært eller ganske vanskelig. Svarene for samfunnsplanlegging og arealplanlegging er her mer eller mindre sammenfallende. Nesten 90 % av kommunene ser behov for å rekruttere til stillinger innen areal- og samfunnsplanlegging i løpet av de fem nærmeste årene, både som følge av at folk slutter eller går av med pensjon, og at planutfordringene er i økende. Det estimerte årsverksbehovet basert på kommunene som har svart på undersøkelsen summerer seg til 615 de neste fem år, eller 120 årsverk per år. Fylkeskommune med tydelig forbedringspotensial Kommunene ble spurt om i hvor stor grad de benytter fylkeskommunen som planfaglig veileder og om de har nytte av samarbeidet med fylkeskommunen. 55 % av kommunene oppgir at de benytter seg av regionale planmøter/samlinger og 49 % benytter planforum i stor eller svært stor grad, mens 40 % benytter dette i liten grad. Samtidig oppgir 53 % av kommunene at de i liten grad benytter fylkeskommunen til løpende veiledning, og 10 % oppgir at de ikke gjør dette i det hele tatt. 60 % av kommunene mener i stor eller svært stor grad at fylkeskommunen ivaretar sitt ansvar som planfaglig veileder på en god måte når det gjelder planforum og regionale samlinger, men 49 % av kommunene mener at fylkeskommunen i liten grad ivaretar sitt ansvar som planfaglig veileder når det gjelder løpende veiledning. 10 % mener at fylkeskommunen ikke ivaretar dette ansvaret i det hele tatt. Både spørreundersøkelsen og informantintervjuene etterlater et inntrykk av at planforum organiseres ulikt og har varierende status rundt om i landet. Regionalt planforum er i henhold til plan og bygningsloven en viktig arena for tidlige innspill og forventningsavklaring i planprosessen. Om lag halvparten av kommunene benytter seg av planforum, noen steder med gode erfaringer andre steder med dårlige. Undersøkelsen tyder generelt på store fylkesvise variasjoner i hvordan kommunene opplever fylkeskommunens veiledningsrolle. 13

14 Etterutdanning er viktig. Men de som trenger det mest, benytter ikke tilbudene Kommunene er gjennomgående positive til at det tilbys kompetanseutviklingstiltak i form av kurs og etterutdanning. Det pekes på gode erfaringer med etterutdanning av egne ansatte, gjerne kombinert med anledning til stillingsrotasjon. Det ytres et klart ønske om at det bør være en sterk kobling mellom teori og praksis i de opplæringstilbud som gis. Det kommer til uttrykk en viss kritikk i at en del undervisningstilbud har fremstått som lite praksisrelevant. Informantene legger stor vekt på betydningen av skreddersøm i tilbudsutviklingen og at kurs/etterutdanninger i størst mulig grad bør desentraliseres. Eksistensen av kurs og kompetansehevende tiltak er viktig, men skal de ha effekt krever de selvfølgelig at de prioriteres av kommunene. Kommuner med knappe ressurser etterspør i mindre grad opplæring enn andre kommuner, er generelt mindre motivert til å delta på ordinære kurs når de får tilbudet, eller opplever at de rett og slett ikke har kapasitet til å delta. Kommuner med etablerte fagmiljø deltar hyppigere og får ytterligere styrket sin kompetanse. Satsinger på kompetanseheving står derfor ofte i fare for å bomme på målgruppen ved at de som kanskje trenger det mest faller utenfor. Mentor- og traineeordninger kan bidra til økt rekruttering til kommunene Undersøkelsen viser at mangel på fagmiljø er hovedutfordring for rekruttering i mange kommuner. Samarbeid med universitet/høgskole og ulike typer av trainee-ordninger er tiltak som i liten grad er benyttet. En mentorordning kan bidra til en faglig trygghet som gjør at flere nyutdannede vil søke seg til stillinger som kommuneplanlegger i mindre kommuner. I større kommuner kan en traineeordning være en god rekrutteringsstrategi. Disse tiltakene kan være aktuelle både sentralt og regionalt. Mange ønsker interkommunalt samarbeid, men få får det til Om lag halvparten av kommunene har iverksatt tiltak for å styrke kommunens kapasitet og kompetanse på planfeltet. 19 % av kommunene vurderer å iverksette tiltak i nærmeste framtid, mens 33 % verken har eller vurderer å iverksette slike typer tiltak. Andel kommuner som har iverksatt tiltak er omtrent den samme uavhengig av kommunestørrelse. På spørsmål om hvilke tiltak kommunene mener er viktigst, scorer interkommunalt samarbeid og bruk av faglige nettverk høyest. Endret kommunestruktur var ikke angitt som mulig tiltak. Det påpekes at det gjennom interkommunalt samarbeid kan bygges opp større og mer robuste fagmiljøer som legger til rette for å høste både kvalitetsmessige og økonomiske gevinster samtidig som forutsetningene for rekruttering bedres. Selv om erfaringene med og vurderingen av interkommunale samarbeidsordninger er gode er det i dag et beskjedent omfang av formelle interkommunale samarbeid om planfunksjonen. 14

15 Spesifikke tall for Møre og Romsdal 15

16 Oppfølgingstiltak regionalt og lokalt Mulige tiltak på regionalt nivå 1. Forventningsavklaring til fylkeskommunens rolle som planfaglig veileder. Undersøkelsen tyder på at fylkeskommunen har et forbedringspotensial i rollen som planfaglig veileder. Særlig i den løpende veiledningen kommer fylkeskommune dårlig ut. Bildet varierer imidlertid og her bør det ligge til rette for erfaringsutveksling og læring på tvers av fylkeskommunene. Videre synes det også å være behov for å tydeliggjøre innholdet i fylkeskommunens veiledningsrolle, også i forhold til den veiledning som skjer gjennom fylkesmannen. En tydelig arbeidsfordeling kan avtales mellom de regionale aktørene i det enkelte fylke, slik det gjøres noen steder. Det kan imidlertid reises spørsmål på mer prinsipielt grunnlag om det er hensiktsmessig med et to-sporet veiledningssystem overfor kommunene på planområdet, og om ikke veiledningskompetansen burde samles ett sted. Det må i så fall vurderes nasjonalt. 2. Tilrettelegge nettbaserte kunnskapsgrunnlag for kommunenes planlegging: Kommunene er avhengig av tilgang på og bruk av statistikk og andre datakilder i sin planlegging. Mange kommuner oppgir kompetansemangler, særlig på statistikkfeltet. Fylkeskommunene kan ha (mange har det) en viktig rolle i å tilby nettbaserte faktakilder og kommunerelevant statistikk, f eks. gjennom verktøy 16

17 som PANDA og KOMPAS. Nettbaserte veiledningstjenester i form av «løsningsbanker» som gir konkrete og praksisrelevant bistand etterspørres også. 3. Økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og kommunene, KS, fylkeskommunene om etablering av regionale/lokale opplæringstilbud: Foruten å utdanne flere planleggere på bachelor/masternivå, bør det i større grad utvikles tilbud om etter- og videreutdanning. Mange påpeker at det ofte er slik at man må være «innenfor» kommunen for å oppdage mulighetene som kommunene som arbeidsgiver tilbyr. En satsing på å rekruttere planleggerne internt i kommunene gjennom tilbud om etterutdanning/kurs mv. kan derfor ha stort potensiale. Slike tilbud kan utvikles i et samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunene på den ene siden og regionale utdanningsinstitusjoner på den andre. Lokal tilpasning av tilbudene framheves som viktig. Mulige tiltak på lokalt nivå 1. Ta initiativ til etablering av interkommunale samarbeidsordninger: Erfaringene med felles plankontor er gode. Større fagmiljøer styrker kompetansen og kapasiteten og har stor betydning for rekruttering. 2. Tilby kompetansetiltak: Prioritere å gi sine ansatte opplæringstiltak i form av eksterne kurs, etterutdanning og videreutdanning. Det kan også omfatte interne opplæringstiltak med egne kompetanseressurser (interne mentorordninger) 3. Interne omorganisering og rekrutteringstiltak. Styrket kompetanse og kapasitet på planfeltet kan oppnås gjennom interne grep. Eksempelvis legge til rette for at medarbeidere på byggesak kan ta etterutdanning/kurs i planlegging og gå inn i planoppgaver ved behov. Rådmannsutvalget i KS M&R gjorde følgende vedtak i møte fredag 23. mai: «Rådmannsutvalget i Møre og Romsdal anbefaler at fylkesstyret tar initiativ til et seminar/dialog om plankapasitet og plankompetanse i samarbeid med fylkeskommunene og fylkesmannen. Hensikten med seminaret/dialogen er en felles drøfting mellom kommunene, fylkeskommunene og fylkesmannen om ulike tiltak for å bøte på utfordringene som er avdekket i rapporten.» 14/10 Høstkonferansen Innspill frå fylkesstyret til aktuelle saker Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesstyret i Møre og Romsdal /10 Forslag til vedtak Styret for KS Møre og Romsdal slutter seg til innspillene til tema fra Rådmannsutvalget. Saksframstilling Høstkonferansen i år er lagt til Quality Hotel Waterfront i Ålesund dagene oktober. Statsbudsjettet blir en del av konferansen. Videre er det sannsynlig at kommunereformen blir et viktig tema for samlingen. Det legges opp til en innspillrunde på aktuelle saker og temaer for konferansen. 17

18 Rådmannsutvalget vedtok i møte 23. mai følgende innspill til tema: - Kommuneøkonomi - Kommunereform - Innovasjon (FoU-rapport pkt. 3) - Difi; Digitalisering og forenkling i organisasjonen Vedlegg til sak Orienteringssaker 14/6 Tariff 2014 Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesstyret i Møre og Romsdal /6 Forslag til vedtak Fylkesstyret tar orienteringen til vitende. Saksframstilling Partene i tariffoppgjøret i kommunesektoren er blitt enige om et anbefalt forslag til løsning. Meklerens forslag til løsning som ble anbefalt av partene kan lastes ned i linken under: Musikernes fellesorganisasjon, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag har ikke akseptert det anbefalte forslaget. Det er meldt plassoppsigelse for alle tre organisasjonene, og plassfratredelse for Musikernes fellesorganisasjon og Skolenes landsforbund. I henhold til Hovedavtalen del A 4-4, 5. ledd kan arbeidskamp ikke iverksettes før etter svarfristens utløp, men ikke utover 14 dager. Forslaget fra mekler Reidun Wallevik har en ramme på 3,3 prosent. I denne rammen ligger noe ekstra tillegg til lærerne, blant annet for å kompensere noe for mindrelønnsutvikling. Ny arbeidstidsavtale for lærere har vært en ekstra krevende del av årets oppgjør. Den anbefalte løsningen betyr at lærerne skal være til stede på skolen 7,5 timer pr. dag i skoleåret, forutsatt tilgang til tilfredsstillende arbeidsplasser. Det er også åpnet for å utvide arbeidsårets lengde noe, dette skal forhandles lokalt. 18

19 14/7 Regionalt barnevern - Møte med BUF-etat Midt-Norge Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesstyret i Møre og Romsdal /7 Forslag til vedtak Fylkesstyret tar saken til orientering. Saksframstilling Bakgrunnen for at saken blir fremmet er den pågående prosessen rundt endringer i ansvarsfordelingen mellom det statlige og kommunale barnevernet. Buf-etat Midt-Norge tok i 2013 kontakt med KS Midt-Norge med tanke på å inngå en samarbeidsavtale mellom partene. Det ble avholdt et drøftingsmøte om dette den 27. januar i år. En av konklusjonene i møtet var at representanter for Buf-etat bør møte rådmannsutvalgene for en gjennomgang av de utfordringene vi står overfor på barnevernsområdet i forbindelse med endringene. Videre ble det berammet et nytt møte den 19. juni mellom Buf-etat Midt-Norge og KS. Momentene som for øvrig var oppe til drøfting går frem av det vedlagte referatet fra møtet den 27. januar. I tillegg var sake oppe til drøfting i RU-møte 23. mai, der også to representanter for BUF-etat Midt- Norge var til stede og orienterte om endringene og utfordringene slik de ser det. Det blir gitt en redegjørelse for dette i møtet. Vedlegg til sak Dialogmøte - barnevern Midt-Norge.pdf BUFetat Midt-Norge - presentasjon.pdf Endringer i barnevernet - Unni Ystad Bufetat Midt-Norge.pdf 14/8 Den gode skuleeigar Saksgang Møtedato Saknr 1 Rådmannsutvalget Møre og Romsdal /8 2 Fylkesstyret i Møre og Romsdal /8 Forslag til vedtak 19

20 Saksframstilling Siste samling i utviklingsprogrammet Den gode skuleeigar er no gjennomført. Evalueringane frå dei fire samlingane har alle vore gode, og evalueringa av den 4. samlinga best av alle, praktisk talt utan negative merknader. Dei faglege innlegga på samlingane har hatt høgt nivå DGS har nytta fleire av dei fremste forskarane på skule i landet vårt. Framføringane har vore godt tilpassa målgruppa. Noko fråfall av kommunar har det vore; Sande, Volda, Hareid og Sunndal trakk seg i løpet av gjennomføringa, av ulike årsaker. Møreforsking gjennomfører no ei kvalitativ undersøking i fem av deltakarkommunane, denne rapporten blir ferdig mot slutten av Vidare skal KS Konsulent lage eit sluttnotat basert på arbeidsbøkene som kommunane har arbeidd med mellom samlingane. Det blir lagt opp til ei oppfølgingssamling i Elles er det eit spørsmål om og eventuelt korleis ein generelt følgjer opp DGS. 14/9 Nytt styrevervregister Saksgang Møtedato Saknr 1 Rådmannsutvalget Møre og Romsdal /9 2 Fylkesstyret i Møre og Romsdal /9 Forslag til vedtak Informasjon om nytt styrevervregister tas til orientering. Saksframstilling KS har nå forenklet og utviklet Styrevervregisteret. Fra mandag 12. mai blir styreverv og andre viktige interesser til folkevalgte og ledere i kommuner, fylkeskommuner og kommunale selskaper automatisk tilgjengelig i det nye Styrevervregisteret. Opplysninger fra Kommuneregisteret (Kommuneforlaget) om verv og stilling i kommunesektoren, samt opplysninger fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret (Brønnøysundregistrene), blir nå automatisk lagret i Styrevervregisteret. Endringene vil gjøre det enklere for folkevalgte og ledere som nå løpende slipper å passe på at opplysningene i registeret er riktige og oppdaterte. Samtidig gjøres informasjonen mer tilgjengelig og komplett, fordi offentlig registrerte opplysninger om folkevalgte og ledere i kommunen finnes på ett sted. Det nye Styrevervregisteret vil inneholde en oversikt over alle folkevalgte, ledere og ansatte med innstillings- og beslutningsrett i de om lag 350 kommuner/fylkeskommuner, samt 94 kommunale selskaper som har sluttet seg til registeret. Styrevervregisteret er et verktøy som KS tilbyr kommuner, fylkeskommuner og kommunalt eide selskaper å ta i bruk, og det vil fortsatt være slik at det må fattes et vedtak hos de som ønsker å tilslutte seg Styrevervregisteret. Dette må ikke gjøres på nytt nå for de som alt er tilsluttet. Andre kommuner, fylkeskommuner og selskaper som ønsker tilslutning kan kontakte KS. Opplysninger fra Brønnøysundregistrene innhentes hvert år i desember. Den enkelte får et varsel pr e-post om at dette er gjort, med link til registeret. I tillegg til ev opplysninger overført fra Brønnøysundregistrene, kan den enkelte - om han/hun finner det relevant - gi opplysninger om andre forhold som en vurderer som viktige i forhold til å bli berørt av kommunens beslutninger. En må selv vurdere om en vil legge til opplysninger, samt hva som kan være relevante forhold. Det kan være verv, interesser eller andre forhold som kan føre til at det stilles spørsmål om habilitet hos en folkevalgt eller ansatt. Det kan for eksempel være 20