FORSKNINGSPLAN. Økosystem-effekter av Kongekrabbe

Transkript

1 FORSKNINGSPLAN Økosystem-effekter av Kongekrabbe Innhold: Forord Sammendrag Bakgrunn Hovedmål Prioriterte forskningsoppgaver Milepæler Grenseflater mot annen kartlegging og forskningsaktivitet Referanser Side: 1

2 FORORD I tildelingsbrev for 2003 fra Fiskeridepartementet (FiD) til Havforskningsinstituttet (HI) av står det: Det er stilt til disposisjon 4,7 millioner kroner til forskning på kongekrabbe. Havforskningsinstituttet skal i 2003 sette i gang et flerårig program for forskning på og overvåking av kongekrabbens økologiske virkninger. FiD ber også HI å gjennomføre et Norsk-Russiskt symposium i juni 2003 om kongekrabbens rolle i økosystemet. Videre står det at Arbeidet med kartlegging av marint biologisk mangfold må sees i sammenheng med forskningen på kongekrabbe. Forskningsplanen må sees som en del av Norges forpliktelser innenfor internasjonale avtaler og konvensjoner spesielt Konvensjonen om biologisk mangfold, FNs miljøprogram 1992 ( og OSLO-PARIS - konvensjonen for beskyttelse av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren 1998 (OSPAR) ( Det vil også bli en utfordring å koordinere forskningsprogrammet med miljøovervåkning som gjennomføres som en konsekvens av blant annet EU s vanndirektiv og Forvaltningsplanen for Barentshavet (se Stortingsmelding nr. 12 ( ) Rent og rikt hav) og det foreslåtte programmet MAREANO for kartlegging av havbunnen i området Lofoten - Barentshavet. En forvaltningsplan for kongekrabbe ble lagt frem i august 2001 av en arbeidsgruppe utnevnt av Fiskeridepartementet ( Mandatet var todelt og tok for seg en ressursforvaltningen av kongekrabbe samt konsekvenser av kongekrabben som introdusert art. Som en oppfølging blev det i februar 2002 arrangert et internasjonalt arbeidsmøte i Tromsø, med tema økologiske konsekvenser av kongekrabbe (Arbeidsnotat, Fiskeriforskning ). Den her presenterte forskningsplanen Økosystem effekter av kongekrabben vil primært ta for seg de aspekter ved effekter av kongekrabben i økosystemet som blev utpekt innstillingen og under det påfølgende arbeidsmøtet. Forskningsplanen er utarbeidet av en arbeidsgruppe satt ned av Havforskningsinstituttet og har hatt følgende sammensetning: Olav Rune Godø Ole Jørgen Lønne Erlend Moksness (Leder) Kjell T. Nilsen Jan Sundet I tillegg har følgende personer bidratt i arbeidet: Michaela Aschan Kathrine Michalsen Terje Jørgensen Ole Arve Misund Sabine Cochran (Akvaplan-Niva) Arendal, Bergen, Tromsø 11 februar 2003 Side: 2

3 SAMMENDRAG Innholdet i denne forskningsplan for økosystem-effekter av kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) beskriver de forskningsoppgaver som etter arbeidsgruppens vurdering bør prioriteres de neste 10 årene. Arbeidsgruppen legger til grunn en årlig innsats tilsvarende omlag 5 mill NOK. I hovedtrekk anbefaler arbeidsgruppen å øke kunnskapen om kongekrabbens biologi ved å studere effektene av rammebetingelser (temperatur, saltholdighet, leveområder etc.) på tilvekst og overlevelse i alle stadier fra larver til voksne individer og kartlegging av hvilke geografiske områder i Nordøst-Atlanteren som tilfredstiller de krav til rammebetingelser som kongekrabben krever, og at dette arbeidet starter i 2003 og gjennomføres i løpet av 3 år. Arbeidsgruppen anbefaler at det i 2003 utføres studier som kan kvantifisere eventuell effekt av kongekrabben på overlevelse av egg av lodde. Videre anbefaler arbeidsgruppen at det i løpet 2003/2004 starter undersøkelser som kan belyse eventuell effekt av kongekrabben på eksisterende habitater og samspill med arter som normalt befinner seg i ulike habitater i fjorder, kyst og åpne havområder og at det i løpet de neste fem årene starter undersøkelser som kan belyse mulige spredningsveier og spredningshastigheter til kongekrabben i norske havområder. Arbeidsgruppen anbefaler at det også legges vekt på forskningsfelt som genetisk kartlegging, metodikk for tallrikhetsberegninger, sykdomsspredning og parasitter. I det etterfølgende er angitt de prioriterte forskningsoppgaver: 1. Grunnleggende biologi Rammebetingelser (larver/yngel/adult) Habitatvalg (Spredningspotensiale Habitater (norsk område) Adferd Populasjonsmodeller Bioenergetikk 2. Utbredelse og spredning Larvedrift (ekperimentelt arbeid og spredningsmodeller) Vandring voksne individ (vandring- og spredningsmodeller) Ballastvann Følge utbredelsefronten, vandring/biologi (toktdata, fiske, bifangst, forskningsfiske) Kunnskap om enkeltindivids utbredelse merking gjennom året-tettheter 3. Genetiske studier 4. Samfunnsøkologiske effekter (direkte, indirekte) Bløtbunn Hardbunn Fiskesamfunn Samspill med andre arter o hvilke arter spiser det samme som kongekrabbe o rognkjeks, steinbit, lodde 5. Observasjonsmetodikk og dataanalyse Utvikling av metodikk (bunnfauna, epifauna, habitat, energiflyt) Mengde (akustikk, video, dykking, foto, slede) 6. Sykdomsspredning 7. Parasitter Side: 3

4 BAKGRUNN Kongekrabben (Paralithodes camtschaticus) ble introdusert til Barentshavet av russiske forskere gjennom flere utsettinger på 1960-tallet (Orlov & Ivanov 1978), og har i dag en utbredelse fra Kapp Kanin i øst til Sørøya i vest. Kongekrabben har fortsatt sin hovedutbredelse i Varangerfjorden og østover på Russisk side, men den ekspanderer stadig vestover. Det er rapportert om hyppige bifangster vestover til Porsanger og sporadiske bifangster så langt sørvest som Vesterålen. Bestandsanalysene er upresise, men indikerer en betydelig økning i antall krabber spesielt i løpet av de senere åra. Den store økningen skyldes nye sterke årsklasser i bestanden. For en oppdatert status for kongekrabbens populasjonsutvikling henvises det til Havets Ressurser 1999 (Fisken og havet, Særnummer 1, 1999). I perioden var det hver høst et forskningsfiske etter kongekrabben både på norsk og russisk side i Barentshavet. Totalkvoten har gradvis økt gjennom disse årene og i 2001 var den norske kvoten på individer (Hjelset et al 2002). Fra og med 2002 er krabbefisket på norsk side gjennomført som et kommersielt fiskeri. Etter at krabben ble tallrik i Varanger på begynnelsen av 1990-tallet har den utgjort et betydelig problem som bifangst i det kystnære garn- og linefisket etter torsk og rognkjeks. Bifangstene økte fram til 1999, men har etter den tid gått noe ned (Hjelset & Sundet 2003). Til tross for at kongekrabben etter hvert har fått en betydelig kommersiell verdi, er den en invasjonsart med de potensielle effekter arten kan ha for økosystemer i fjorder, kyst og åpne havområder. Forskningen på kongekrabbe i Norge har frem til i dag vært fokusert på populasjonsbiologi, bestandskartlegging og redskapsutvikling knyttet til bifangst av kongekrabben i annet fiske. Undersøkelser av mageinnholdet hos kongekrabbe har vist at den har en rekke byttedyrarter i dietten, men at små muslinger og børstemark dominerer både høst og vår (Sundet et al 2000). Det er gjennomført innledende studier av temperaturpreferanse hos voksen krabbe som viser at krabben foretrekker lave temperaturer (under 4 grader) (Hansen 2003). Begrensede studier av parasitter og symbionter knyttet til krabben er gjennomført eller i gang. I tillegg har en startet opp forsøk for å studere spiseatferden til kongekrabben, samt et forskningsrådsfinansiert (NFR) prosjekt for studie av eventuelle effekter av krabben på tre haneskjellfelter i Troms og Finnmark. Spredningshastighet og vekstpotensialet til krabbebestanden i norske farvann tilsier at det bør etableres en mer omfattende overvåkning/forskning med hovedfokus på eventuelle økologiske effekter av krabben, samt studier av krabbens spredningspotensiale. Kongekrabben i Barentshavet er en bestand som forvaltes sammen med Russland, og det er et mål å samordne planene for forskning og overvåking i Norge med tilsvarende russisk aktivitet. Den russiske forskningen på kongekrabben i Barentshavet har også for en stor del omhandlet bestandsundersøkelser og populasjonsbiologi, med tillegg av omfattende studier av krabbens diett, samt fordeling av larver i tid og rom. Sannsynligvis er en stor del av resultatene fra disse undersøkelsene publisert på russisk og denne bør bli oversatt til engelsk. Side: 4

5 HOVEDMÅL Hovemålet for forskningsplanen er to-delt: klarlegge hvor raskt og langt kongekrabben har potensial til å spre seg i norske fjordog kyst områder, og åpne farvann. klarlegge potensielle endringer i økosystemer som følge av kongekrabben`s tilstedeværelse i norske fjord-og kyst områder, og åpne farvann. PRIORITERTE FORSKNINGSOPPGAVER 1. Grunnleggende biologi Rammebetingelser (larver/yngel/voksne) Habitatvalg (Spredningspotensiale Habitater (norsk område) Adferd Populasjonsmodeller Bioenergitikk Utbredelsen av kongekrabben langs kysten vil i stor grad være avhengig av viktige klimaparametre som temperatur og saltholdighet i sjøen. For å kunne forutsi hvilke deler av kysten som kan bli invadert av krabben er det viktig å ha en oversikt over slike klimaparametre langs store deler av kysten, særlig i Nord-Norge. Ved Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, har det i en årrekke vært gjennomført innsamling av slike data i deler av Troms og Finnmark (Havmiljødata-prosjektet). Framover vil det være viktig for overvåkingen av krabbeutbredelsen å utvide dette innsamlingsprogrammet samt å styrke lagring, opparbeidelse og publisering av disse data. En forutsetning for at kongekrabben skal kunne spre seg til nye områder er at den kan etablere reproduktive enheter. Hos dyr som kongekrabben som har en relativt lang pelagisk larve-fase, utgjør denne en kritisk periode i reproduksjonssyklusen. I andre områder er det gjennomført undersøkelser av tålegrensene for krabbelarver både når det gjelder temperatur og saltholdighet. Det er imidlertid usikkert om disse også er gyldige for våre farvann. Kombinasjonen av for eksempel lys og temperatur kan innebære at larven tåler høyere/lavere temperaturer under et gitt lysregime sammenlignet med et annet. Kunnskaper om krabbelarvens tåleranser for temperatur og saltholdighet er et nødvendig grunnlag for å kunne forutsi hvilke geografiske avgrensinger utbredelsen av kongekrabben vil få. 2. Utbredelse og spredning Larvedrift (ekperimentelt arbeid og spredningsmodeller) Vandring voksne individ (vandring- og spredningsmodeller) Ballastvann Følge utbredelsefronten, vandring/biologi (toktdata, fiske, bifangst, forskningsfiske) Kunnskap om enkeltindivids utbredelse merking-gjennom året-tettheter Side: 5

6 Utilsiktede introduksjoner av nye arter til havs skjer i dag for det aller meste via ballastvann. Til enhver tid forflyttes store vannmengder til og fra forskjellige områder i verden. Undersøkelser har også vist at både larver og voksne individer av forskjellige arter er i stand til å overleve i lang tid i ballastvann på skip, og kan dermed spres til nye områder. Skipstrafikken innen kongekrabbens utbredelse i det sørlige Barentshavet er ikke kartlagt, men vil sannsyneligvis øke i framtiden for fartøyer som bentter seg av ballastvann. I de senere åra er det funnet olje og gass på sokkelsen både på norsk og russisk side i nordområdene. Dette vil føre med seg at store oljetankere i økende grad vil traffikere dette området. Det foregår allerede en viss transport av olje sjøveien fra russisk side i det sørlige Barentshavet. Kunnskapen om ballastvann som potensiell spreder av kongekrabben til nye områder i det sørlige Barentshavet er maangelfull og en kartlegging av transportveiene for ballastvann til og fra dette området bør komme i gang snarest. I tillegg vil det være nødvendig å foreta undersøkelser av hvorvidt krabbelarver overlever i ballastvannet over tid. Ved invasjon av fremmede arter er det nødvendig å ha oversikt over invasjonsfronten. For kongekrabbens har dette inntil nå vært registrert gjennom et forskningsfiske i regi av krabbefiskere i utbredelsesfronten. Som godtgjørelse har disse fiskerne fått en noe større kvote i forbindelse med forskningsfisket etter kongekrabbe noe som har vært en billig og effektiv måte å innhente data på. Et alternativ er at det gjennomføres tokt med forskningsfartøy til disse områdene for å kartlegge utbredelsesfronten. Dette vil imidlertid kreve langt større økonomiske ressurser enn å benytte fiskerne. En del av den totale fangstkvoten på kongekrabbe bør derfor avsettes til forskningsformål slik at en kan fortsette å bruke fiskere i dette arbeidet. 3. Genetiske studier Det har snart gått 40 år siden kongekrabben ble introdusert til Barentshavet. Siden krabben gyter hvert år, men trenger 8 10 år før den blir kjønnsmoden tilsvarer dette at 3 4 generasjoner har reprodusert seg i Barentshavet så langt. I situasjoner der andre arter er blitt flyttet fra sine opprinnelige omgivelser til helt nye områder, har det vist seg at gjennom tilpasning til det nye miljøet, har arten vist andre og helt nye egenskaper. Genetisk drift er en fellesbetegnelse for slike endringer og innebærer at arten endrer genetisk karakter i forhold til sin opprinnelse. Spesielt gjelder dette i situasjoner hvor antallet som gir opphav til den nye populasjonen en lite, noe som må kunne sies å være tilfelle ved introduksjonen av kongekrabben. Hos noen arter har det vist seg at slike endringer i egenskaper har ført til omfattende økologiske konsekvenser ved introduksjon til nye områder. Det kan tenkes at slik endringer i egenskaper hos kongekrabben kan oppstå dersom den etablerer tilnærmede isolerte populasjoner i de store fjordene i Finnmark og Troms etter hvert som den sprer seg vestover. I overvåkingen av kongekrabben er det derfor viktig å få gjennomført en genetisk karakterisering av arten, både for å undersøke eventuelle genetiske forskjeller mellom kongekrabben i Barentshavet og de opprinnelige populasjonene i Okhotskhavet, og for å etablere et referansemateriale for senere undersøkelser av krabben lenger vest langs kysten av Nord-Norge. Det antas at moderne DNA-fingerprint analyser vil kunne være en viktig metode ved en slik karakterisering. 4. Samfunnsøkologiske effekter (direkte, indirekte) Bløtbunn Side: 6

7 Hardbunn Fiskesamfunn Samspill med andre arter o hvilke arter spiser det samme som kongekrabbe o rognkjeks, steinbit, lodde Vi har så langt få indikasjoner på hvilke effekter kongekrabben kan ha på bunnfaunaen. Tidligere undersøkelser vi har gjort av mageinnholdet hos krabben fra Varangerfjorden viser at den mer eller mindre spiser det som er tilgjengelig, men at små muslinger og børstemark hadde hyppigst forekomst i dietten. Et igangværende prosjekt vil forhåpentligvis kunne gi svar på om krabben har preferanser når det gjelder byttedyr og om det er registrerbare effekter på hardbunnsfauna (haneskjellfelter) ved at den beiter på denne bunntypen. Imidlertid er det slik at krabben gjennom det meste av året befinner seg på områder med bløtbunn. Potensille effekter som følge av krabbens beiting på denne bunntypen er ukjent. Krabben kan muligens konkurrere direkte om tilgjengelig føde med fiskearter som ernærer seg av bunnlevende arter (flatfisk, hyse). På grunn av størrelsen og adferden kan det også tenkes at kongekrabben er en konkurrent til andre krabbearter som finnes naturlig i vår fauna, slik som trollkrabbe og pyntekrabbe. Siden en i dag har få indikasjoner på krabbens effekter på bunnfaunaen, vil et survey av bunnfaunaen i områder hvor krabben har vært i lengre tid kunne gi indikasjoner på mulige effekter, noe som i sin tur vil danne grunnlag for å stille testbare hypoteser. Slike undersøkelser vil kreve betydelige ressurser i bearbeidelsen av det innsamlede materialet. Ved Universitetet i Tromsø finnes i dag langtidsserier med data fra enkelte hardbunnslokaliteter i Troms og Finnmark. Disse studiene må tas inn i vurderingene ved etablering av nye overvåkningsprogrammer. Et program for langtids-overvåking av utvalgte lokaliteter bør kunne inngå som en del av rutineinnsamlingen av miljødata som skjer i forbindelse med rådgivningen til fiskeri- og naturforvaltningsorganene. En måte å studere effekter av kongekrabben på økosystemet er å lage et stort laboratorium in situ. Dette er tenkt gjort ved å hindre at krabben inntar små utvalgte kystnære områder (små fjorder, laguner eller lignende). På denne måten kan en studere effekter av krabben i et og samme område med og uten krabbe. De tekniske detaljene rundt en slik type undersøkelse er foreløpig ikke klar, men det finnes en del eksempler på slike studier i andre land som en kan få kunnskap fra. I praksis vil det dreie seg om fysisk å stenge av et område av havbunnen, små poller, bukter eller lignende naturlige kystformasjoner for å hindre at krabben kommer til. Slike undersøkelser vil måtte foregå over flere år og vil kunne inngå som en del av andre rutineinnsamlings programmer. Det motsatte, lukke kongekrabber inne i et avlukket område for overvåkning, er også aktuelt. I Barentshavet finnes det flere kommersielle fiskeslag hvor eggene utvikles og klekkes på bunnen, slik som lodde, rognkjeks og steinbit. Eggene befinner seg også på dyp og i områder hvor det kan forekomme store tettheter av kongekrabbe, og kan derfor være potensiell mat for krabben. En vet for eksempel at størstedelen av den kjønnsmodne krabbebestanden befinner seg på grunne områder på våren, på de samme områdene som rognkjeks sammen med lodde og en del andre ikke-kommersielle fiskearter gyter. Undersøkelser av mageinnholdet hos kongekrabbe har kun påvist ubetydelige mengder av fiskeegg i magene, selv i perioder med stor loddegyting i prøveområdet. Fiskeegg er imidlertid lett fordøyelig sammenlignet med mange av de andre arten som krabben spiser og derfor likevel være en betydelig del av kongekrabbens diett. Dersom beitingen av kongekrabbe på fiskeegg er betydelig kan det tenkes at den påvirker reproduksjons-suksessen hos de nevnte fiskeslagene. Beitingen på Side: 7

8 fiskeegg bør derfor kartlegges og eventuelle effekter på reproduksjonen hos viktige fiskeslag evalueres. 5. Observasjonsmetodikk og dataanalyse Utvikling av metodikk (bunnfauna, epifauna, habitat, energiflyt) Mengde (akustikk, video, dykking, foto, slede) Ved kvalitative og kvantitative studier av bunnfauna benyttes det i dag for det meste innsamlingsredskaper som skraper, slede og grabb. Slike undersøkelser er svært arbeidskrevende. Det bør undersøkes hvorvidt fotografering (stillbilde og video) kan benyttes til innsamling av bunnfauna-data. En slik metode vil muligens kunne forenkle et slikt arbeide og gjøre det mulig å samle inn data fra flere områder på kortere tid. Det kan også være aktuelt å benytte undervannsvideo til å beregne bestandstørrelsen av krabbe. Undervanns video brukes i dag i stor utstrekning til studier av dyrs adferd under vann og vil enkelt kunne tilpasses studier av kongekrabben. Dette vil være spesielt aktuelt i forbindelse med studier av aggregering, matinntak og generell adferd. Det er betydelig kompetanse på dette feltet ved andre avdeliger ved HI, og det det bør søkes samarbeid med disse. Ved HI, avdeling Tromsø er det igangsatt et NFR-finansiert prosjekt hvor video skal utprøves til dette formål, og dette bør inngå som en del av denne delen av forskningsplanen på kongekrabbe. Hypoteser vil bli testet ved dertil egnet statistisk metodikk og med bruk av høy kompetanse innen statistikk kombinert med innsikt i biologi. 6. Sykdomsspredning Det er kjent at en encellet blodparasitt (Trypmanosoma )hos bl.a. torsk har en igle som mellomvert. Denne iglen benytter krabbeskall som substrat og finnes til tider i store mengder på kongekrabbe. Det er derfor tenkelig at kongekrabben kan være en vektor i spredningen av denne parasitten etter hvert som krabben øker i antall og sprer seg til nye områder. Både iglen og blodparasitten fantes i våre farvann fra før av og er ikke introdusert sammen med kongekrabben, men senere undersøkelser kan tyde på at infeksjonsgraden av parasitten har økt i områder hvor krabbebestanden har vokst de senere årene. Det er heller ikke kjent hvilken grad av dødelighet parasitten innebærer for torskefisk. Det er derfor viktig å gjennomføre studier for å forklare dette forholdet. 7. Parasitter En del undersøkelser er gjort av hvilke parasitter og andre organismer som er knyttet til kongekrabben i Barentshavet, men en full oversikt mangler. Det er mulig at en del av disse organismene er introdusert sammen med krabben og at de kan ha helt andre virkninger på omgivelsene enn de hadde i krabbens opprinnelige område. For å få en oversikt over disse organismene knyttet til kongekrabben i våre farvann er det derfor nødvendig å gjennomføre en fullstendig kartlegging av parasitter og andre organismer til krabben. Side: 8

9 MILEPÆLER Arbeidsgruppen anbefaler: at det i 2003 utføres studier som kan kvantifisere eventuell effekt av kongekrabben på overlevelse av egg av lodde. å øke kunnskapen om kongekrabbens biologi ved å studere effektene av rammebetingelser (temperatur, saltholdighet, leveområder etc.) på tilvekst og overlevelse i alle stadier fra larver til voksne individer og kartlegging av hvilke geografiske områder i Nordøst-Atlanteren som tilfredstiller de krav til rammebetingelser som kongekrabben krever, og at dette arbeidet starter i 2003 og gjennomføres i løpet av 3 år. at det i løpet 2003 starter undersøkelser som kan belyse eventuell effekt av kongekrabben på eksisterende habitater og samspill med arter som normalt befinner seg i ulike habitater i fjorder, kyst og åpne havområder og at det i løpet de neste fem årene starter undersøkelser som kan belyse mulige spredningsveier og spredningshastigheter til kongekrabben i norske havområder. at det i siste halvdel av 10 års perioden legges vekt på forskningsfelt som genetisk kartlegging, metodikk for tallrikhetsberegninger, og sykdomsspredning og parasitter. I tabellen er de prioriterte forskningsoppgaver angitt med startår og varighet. Prioriterte forskningsoppgaver Start år Tidsramme 1. Grunnleggende biologi Rammebetingelser år Habitatvalg år Adferd år Populasjonsmodeller år Bioenergetikk år 2. Utbredelse og spredning Larvedrift år Vandring voksne individ år ballastvann år Følge utbredelsefronten, vandring/biologi år Kunnskap om enkeltindivids utbredelse år 3. Genetiske studier år 4. Samfunnsøkologiske effekter Bløtbunn år Hardbunn år Fiskesamfunn år Samspill med andre arter år 5. Metodikk Utvikling av metodikk år Mengde år 6. Sykdomsspredning år 7. Parasitter år Side: 9

10 1. Grunnleggende biologi Rammebetingelser (larver/yngel/voksne) Habitatvalg (Spredningspotensiale Habitater (norsk område) Adferd Populasjonsmodeller Bioenergetikk Rammebetingelser for larver av kongekrabbe Mål: Studere overlevelse av kongekrabbelarver ved ulike temperaturer, saltholdighet og lysregimer. Motivasjon: En forutsetning for at kongekrabben skal kunne spre seg til nye områder er at den kan etablere reproduktive enheter. Hos dyr som kongekrabben som har en relativt lang pelagisk fase, utgjør denne en kritisk periode i reproduksjonssyklusen. Det er gjennomført undersøkelser av tålegrensene for krabbelarver både når det gjelder temperatur og saltholdighet andre steder i verden. Vi er imidlertid usikre på om disse tålegrensene også er gyldige for våre farvann. Kombinasjonen av for eksempel lys og temperatur kan innebære at larven tåler høyere/lavere temperaturer under et gitt lysregime sammenlignet med et annet. Ved en eventuell spredning av kongekrabben via ballastvann er det også sannsynlig at det skjer en spredning av larver. Kunnskaper om krabbelarvens miljøpreferanser og tålegrenser, er også et nødvendig grunnlag for å kunne forutsi hvilke geografiske avgrensinger utbredelsen av kongekrabben vil få. Gjennomføring: Undersøkelsene må gjennomføres i laboratorie hvor eksperimenter kan kjøres ved lave temperaturer og varierende lysregime. Forventet resultat: Grenseverdier for overlevelse av krabbelarver ved forskjellige temperaturer og saltholdighet under de lysregimer en har i krabbens utbredelsesområder i Barentshavet. Rammebetingelser for yngel og voksne individer av kongekrabbe Mål: Studere temperatur-, lys- og saltholdighetspreferanse hos yngel og voksne individer av kongekrabbe under gitte lysregimer. Motivasjon: Innledende undersøkelser har vist at kongekrabbe fra Varanger synes å foretrekke lave temperaturer (< 4 o C). Den observerte utbredelsen av krabben i norsk sone i Barentshavet viser imidlertid at krabben oppholder seg store deler av året ved temperaturer som er betydelig høyere. Kunnskaper om den voksne krabbens preferanser for temperatur og saltholdighet ved forskjellige lysregimer og status i skallskifteprosessen vil være nødvendig grunnlag for å kunne forutsi hvilke geografiske områder den voksne krabben kan innvadere. Gjennomføring: Ved Norges fiskerihøgskole er det allerede gjennomført innledende forsøk med temperaturpreferanse hos kongekrabbe og tilsvarende undersøkelser videreføres. Forventet resultat: Kunnskap om kongekrabbens tålegrense for saltholdighet samt optimumsområde for temperatur i Barentshavet. Side: 10

11 Habitatvalg (Spredningspotensiale Habitater (norsk område) Mål: Fremskaffe kunnskap om hvilke områder langs kysten som tilfredsstiller kongekrabbens preferanser når det gjelder miljøparametre som saltholdighet og temperatur. Motivasjon: Utbredelsen av kongekrabben langs kysten vil i stor grad være avhengig av viktige klimaparametre som temperatur og saltholdighet i sjøen. For å kunne forutsi hvilke deler av kysten som kan bli invadert av krabben er det viktig å ha en oversikt over slike klimaparametre langs store deler av kysten, inkludert Svalbard. Gjennomføring: Ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, har en i en årrekke gjennomført innsamling av slike data i deler av Troms og Finnmark (Havmiljødataprosjektet). Framover vil det være viktig for overvåkingen av krabbeutbredelsen å utvide dette innsamlingsprogrammet samt å styrke lagring, opparbeidelse og publisering av disse data. Forventet resultat: Oversikt over de geografiske områdene langs kysten hvor kongekrabben kan forventes å etablere seg. Adferd Mål: Studere krabbens vandringer i forhold til dyp gjennom året samt undersøke om det er sammenhenger mellom populasjonstetthet og utvandring i lokale områder. Motivasjon: Fra kongekrabbens opprinnelsesområde er det kjent at den voksne delen av bestanden vandrer opp på grunt vann på våren i forbindelse med klekking, parring og gyting. Utover sommeren og høsten oppholder den seg på stadig dypere vann, og overvintringen skjer på dybder under 200 m. Observasjoner i våre farvann indikerer noenlunde samme mønster, men funn av en del voksen krabbe på grunt vann hele året kan indikere forskjeller fra opprinnelsesområdet. Merke- gjenfangstdata viser at de fleste krabbene vandrer kun korte avstander selv ved gjenfangst etter flere år. Disse forsøkene indikerer også at det er først når lokale bestander har nådd en viss tetthet at signifikant utvandring over lengere avstander skjer. Kunnskap om sesongmessig vandringsmønster og tetthetsavhengig utvandring er nødvendig for å forstå krabbens spredningspotensiale til nye områder. Gjennomføring: Betydelige datamengder både fra tidligere tokt og fra forskningsfisket vil være viktig grunnlag til å få en oversikt over krabbens fordeling i tid og rom gjennom året. Disse data må imidlertid bearbeides med dette som mål. I tillegg bør det gjennomføres en egen undersøkelse med månedlig prøvetaking i krabbens utbredelsesområde, hvor eksempelvis en lokal fisker engasjeres i prøvetakingen. Deler av denne innsamlingen kan gjennomføres ved egne tokt og i forbindelse med et forskningsfiske. Forventet resultat: Kunnskaper om kongekrabbens vandringsmønster gjennom året i norsk sone samt et mål graden av utvandring fra lokale populasjoner i forhold til populasjonsstørrelse. Side: 11

12 Populasjonsmodeller Mål: Tilpasse eksisterende eller etablere nye populasjonsmodeller for kongekrabben i norsk sone. Motivasjon: Dagens survey-baserte bestandsestimater er svært usikre, spesielt med bakgrunn i at krabben har svært aggregerte fordelinger. Nye tilnærmingsmåter er derfor nødvendig for å øke forståelsen av krabbens populasjonsdynamikk samt øke sikkerheten i bestandsestimeringen og i framskrivinger av krabbebestanden. Det er allerede utviklet forskjellige lengdebaserte populsjonsmodeller spesielt for kongekrabbe, og modeller for andre krabbearter og krepsdyr. I prosjektet vil disse modellene bli tilpasset vår populasjon av kongekrabbe. Eventuelt vil en utvikle nye modeller dersom det skulle vise seg nødvendig. Gjennomføring: Det eksisterer utviklete populasjonsmodeller for kongekrabbe og dette arbeidet må ses i sammenheng med planlagt modellarbeid som skal gjøres på reker ved HI. Forventet resultat: Økt presisjon i bestandstakseringen av kongekrabben samt større innsikt i krabbepopulasjonens variasjoner i sentrale parametre som dødelighet, rekruttering og vekst. Populasjonsmodeller for kongekrabbe vil også gi nødvendig grunnlagsdata for å etablere spredningsmodeller. Bioenergetikk Mål: Studere bioenergetiske parametre som matinntak, assimilasjonseffektivitet, respirasjon etc. hos kongekrabbe. Motivasjon: Kongekrabbens beiting på bunnfauna er et viktig element i den økologiske påvirkningen krabben kan ha som introdusert art i våre farvann. Undersøkelser har vist at krabben har en variert diett med mange forskjellige byttedyrgrupper og det er mye som tyder på at krabben har en hurtig fordøyelsesrate. For å kunne modellere og beregne krabbens matinntak, og dermed dens grad av beiting på bunndyrsamfunnene, er det nødvendig å ha kjennskap til viktige bioenergetiske parametre som fordøyelsesrater, assimilasjonseffektivitet, respirasjon etc. Gjennomføring: Slike undersøker må i hovedsak gjennomføres i laboratoriet og ved Norges fiskerihøgskole (NFH) er en allerede i ferd med å gjennomføre eksperimenter for måling av krabbens respirasjon. I og med at resultatene fra disse undersøkelsene er nødvendig grunnlagsmateriale for modellering av krabbens beiting og matinntak, vil det være viktig at undersøkelsene kommer i gang snarest mulig. Forventet resultat: Mål på viktige bioenergetiske parametre hos kongekrabben for å kunne beregne krabbens matinntak og predasjon på bentisk fauna. 2. Utbredelse og spredning Larvedrift (ekperimentelt arbeid og spredningsmodeller) Vandring voksne individ (vandring- og spredningsmodeller) Ballastvann Side: 12

13 Følge utbredelsefronten, vandring/biologi (toktdata, fiske, bifangst, forskningsfiske) Kunnskap om enkeltindivids utbredelse merking-gjennom året-tettheter Larvedrift (ekperimentelt arbeid og spredningsmodeller) Mål: Parametrisere larvenes adferd i de pelagiske vannmasser,. f. eks. oppholdstid og preferert dyp. Simulere spredning av larver ved hjelp av release data (gytende hunner) og particle tracking. Beskrivelse: Larver og egg driver passivt med vannmassene, i likhet med andre planktoniske organismer. Dvs. adveksjonen er primært en funksjon av de til enhver tid rådende fysiske forhold. Kysten av Nord-Norge er preget av varierende bunntopografi. Nylige studier gjort i samarbeid med Univesity of Massachusets viser at dette området har sterke virveldannelser, og at det er sannsynlig at virvler kan fungere som transportagenter for larver. Kan vi oppleve en situasjon der larver blir fanget i virvler og transportert ut i det sentrale Barentshavet mot Bjørnøya? Langs kysten Nord-Norge er det områder som har sterke understrømmer i vestlig/sørlig retning, f.eks. langs eggakanten. Kan det være være mulig at understrømmer kan fungere som et conveyorbelt for kongekrabbens larver og på den måten akselerere spredningen vestover? Gjennomføring: Ved NFH og Fiskeriforskning er det utført liknende studier for reker, loddelarver og rauåte. Der metodiske komponentene som trenges for å løse problemet er et sett med biologiske parametre som styrer en biologisk modell for larvene, en hydrodynamisk modell for å levere strømfelt, en particle tracking modell for å beregne adveksjon og et romlig og tidsmessig estimat for når eggene blir sluppet ut i de pelagiske vannmasser Forventet resultat: Kart over kongekrabbelarvenes viktigste nedslagsfelt med utgangspunkt i krabbehunnenes utbredelse. Vurdering av larvespredningens betydning ved krabbebestandens spredning. Vandring voksne individ (vandring- og spredningsmodeller) Mål: Gjøre analyser av vandringsretning og hastighet med utgangspunkt i eksisterende merke gjenfangstdata. Teste ulike kandidater for reguleringsmekanismer for krabbenes vandring og implementere en matematisk modell for krabbenes vandring. Motivasjon: Voksne krabber sprer seg ved å vandre langs bunnen. Det er allerede samlet inn en betydelig mengde merke gjenfangst data som kan brukes til å estimere hastighet og retning for krabbenes vandring. I tillegg vil det være viktig å identifisere og de kausale mekanismene som regulerer vandringen. Regulator mekanismer antas være: Fysiske miljøbetingelser, mattilgang, tetthets av krabbe, f.eks. etter overflow prinsippet, kjønnssammensettning, f.eks er bare en vandringsadferd der begge kjønn er tilstede være optimal for reproduksjonen. Gjennomføring: HI vil i samarbeide med NFH fortsette å merke krabbe samt registrere gjenfangst. En modell med regulatormekanismer som predikerer vandring i et topografisk landskap vil bli utarbeidet i løpet av det nærmeste året. Forventet resultat: En modell som vil gi økt kunnskap om dynamikken ved kongekrabbens vandring og prognoser for potensiellt utbredelsesområde over tid. Side: 13

14 Ballastvann Mål: Kartlegging av potensielle spredningsruter for kongekrabbe via ballastvann i Nordøst- Atlanteren. Motivasjon: Utilsiktede introduksjoner av nye arter til havs skjer i dag for det aller meste via ballastvann. Til enhver tid forflyttes store vannmengder til og fra forskjellige områder i verden. Undersøkelser har også vist at både larver og voksne individer av forskjellige arter er i stand til å overleve i lang tid i ballastvann på skip, og kan dermed spres til nye områder. Skipstrafikken innen kongekrabbens utbredelse i det sørlige Barentshavet er ikke kartlagt, men kan sannsynligvis deles inn i flere kategorier. For det første er det en rimelig stor aktivitet i fiskeriene i dette området. Mye av denne aktiviteten består av små fartøyer som vanligvis ikke benytter ballastvann, og som beveger seg over begrensede avstander. De større fartøyene derimot som benytter ballastvann, foretar forflytninger både mellom åpent hav og kystfarvann, og mellom forskjellige deler av kysten. Dernest er det en del rutegående godsog passasjertrafikk langs kysten av Nord-Norge. Det er uvisst hvor stor del av denne gruppen fartøyer som benytter seg av ballastvann, men det er tenkelig at de største fartøyene gjør det. I de senere åra er det funnet olje og gass på sokkelsen både på norsk og russisk side i nordområdene. Dette vil føre med seg at store oljetankere i økende grad vil trafikkere dette området. Det vil også være nødvendig å foreta undersøkelser av hvorvidt krabbelarver overlever i ballastvannet over tid. Gjennomføring: Arbeidet vil ha preg av utredning og vil kunne hente opplysninger fra andre igangværende prosjekter og programmer. Blant annet vil skipstrafikken i nordområdene bli kartlagt i et pågående utredningsprogram ved HI ( Konsekvenser av fiskeri, havbruk og skipstrafikk i området Lofoten Barentshavet. Sannsynlighet for overlevelse av kongekrabbelarver i ballastvann må også utredes i dette programmet. Forventet resultat: En oversikt over de viktigste transportveiene for ballastvann i våre nordområder, og hvorvidt krabbelarver kan spres til nye områder via disse transportveiene. Følge utbredelsefronten, vandring/biologi (toktdata, fiske, bifangst, forskningsfiske) Mål: Foreta kartlegging av utbredelsesfronten av kongekrabbe langs norskekysten og nordover i Barentshavet. Motivasjon: Ved enhver invasjon av fremmede arter vil det være nødvendig å ha oversikt over invasjonsfronten. Dette fordi eventuelle tiltak Gjennomføring: Inntil nå har dette arbeidet vært gjort først og fremst ved at krabbefiskere har gjennomført et forskningsfiske i utbredelsesfronten, og foretatt registreringer. Dette har vært en billig og effektiv måte å fremskaffe opplysninger om utbredelsen av kongekrabben i frontområdene. En del av den totale fangstkvoten på kongekrabbe bør derfor avsettes til forskningsformål slik at en kan fortsette å bruke fiskere i dette arbeidet. De årlige bifangstregistreringene i garn og linefisket har også bidratt med viktige data på utbredelsen av kongekrabbe langs kysten. I tillegg vil en benytte seg av informasjoner innsamlet av Kystvakt Nord samt rutinetokt i Barentshavet og Svalbardsonen. Disse undersøkelsene vil starte Side: 14

15 umiddelbart gjennom registreringer av bifangst av krabbe i de ordinære fiskeriene samt under forsøksfiske etter krabbe på høsten. I tillegg vil det foretas registreringer av krabbe på de ordinære toktene i de aktuelle farvann. Forventet resultat: Ha oppdatert kunnskap om hvor frontområdene for utbredelsen av kongekrabbe er hvert år. 3. Genetiske studier Sammenligninger med kongekrabbens opprinnelsesområde Mål: Etablere en genetisk karakteristikk av kongekrabben i Barentshavet, Okhotskhavet og Beringhavet. Motivasjon: Det har snart gått 40 år siden kongekrabben ble introdusert til Barentshavet. Siden krabben gyter hvert år, men trenger 8 10 år før den blir kjønnsmoden tilsvarer dette at 3 4 generasjoner har reprodusert seg i Barentshavet så langt. I situasjoner der andre arter er blitt flyttet fra sine opprinnelige omgivelser til helt nye områder, har det vist seg at gjennom tilpasning til det nye miljøet, har arten vist andre og helt nye egenskaper. Genetisk drift er en fellesbetegnelse for slike endringer og innebærer at arten endrer genetisk karakter i forhold til sin opprinnelse. Spesielt gjelder dette i situasjoner hvor antallet som gir opphav til den nye populasjonen en lite. Noe som må kunne sies å være tilfelle ved introduksjonen av kongekrabben. Hos noen arter har det faktisk vist seg at denne endringen i egenskaper har ført til omfattende økologiske konsekvenser ved introduksjon til nye områder. Gjennomføring: I overvåkingen av kongekrabbeutbredelsen er det viktig å få gjennomført en genetisk karakterisering av arten så snart som mulig. Både for å beskrive eventuelle endringer ved å sammenligne med de opprinnelige populasjonene i Okhotskhavet og Berginghavet, og for å ha et referansemateriale for undersøkelser av krabben lenger vest langs kysten av Nord- Norge. Det antas at moderne DNA-mikrisatelitt analyser vil kunne være en viktig metode ved en slik karakterisering. I denne undersøkelsen vil det være nødvendig med et godt samarbeid med russiske og amerikanske kolleger, blant annet fordi det må samles inn prøvemateriale både fra Okhotskhavet og Beringhavet. Forventet resultat: En beskrivelse av eventuelle endringer i genetiske karakteristika etter introduksjonen av kongekrabben til Barentshavet. En vurdering av overførbarheten av kunnskapen om krabben etablert i dens opprinnelige utbredelsesområde. 4. Samfunnsøkologiske effekter (direkte, indirekte) Bløtbunn Hardbunn Fiskesamfunn Samspill med andre arter o hvilke arter spiser det samme som kongekrabbe o rognkjeks, steinbit, lodde Bløtbunn Side: 15

16 Mål: Undersøke eventuelle endringer i bunndyrsfaunaen forårsaket av kongekrabben. Motivasjon: Effekter av introduserte arter lar seg nødvendigvis ikke identifisere før arten har vært til stede i lang tid. I tillegg kan de naturlige (biologiske) variasjonene i marine bunnøkosystem være stor. For å påvise eventuelle effekter av kongekrabben på økosystemet er det derfor nødvendig å overvåke områder langs kysten i en viss periode før krabben inntar disse nye områdene. Ved en slik overvåking vil det være naturlig å ta utgangspunkt i det som måtte finnes av tilgjengelige langtidsserier av bunndyrsundersøkelser i krabbens utbredelesesområde. Gjennomføring: Undersøkelsene må omfatte kvantitative benthosundersøkelser fra forskjellige dyp fra faste områder i en øst vest gradient, ettersom krabben sprer seg vestover langs kysten av Finnmark og Troms. Akvaplan NIVA, Tromsø, har en database med det som finnes av langtidsserier når det gjelder bynnfauna-prøvetakinger langs kysten av Troms og Finnmark. Disse studiene må tas inn i vurderingene ved etablering av langtids monitorering. Disse undersøkelsene har høy prioritet Forventet resultat: Kvantitative og kvalitative mål på eventuelle effekter av kongekrabben på bløtbunnsfauna. Hardbunn Mål: Undersøke eventuelle endringer i hardbunnsfaunaen forårsaket av kongekrabben. Motivasjon: Hardbunnsbiotoper skiller seg fra bløtbunn ved at det her er større artsrikdom og at det langt flere arter lever epibentisk. I den nord-norske faunaen domineres ofte hardbunn av bløtdyr (muslinger), koralldyr og pigghuder. Dette er alle dyregrupper som inngår i krabbens diett. Det er derfor også rimelig å anta at krabben vil beite på denne epifaunaen. I Nord-Norske farvann domineres grunne områder (< m) av hardbunn. Med bakgrunn i det vi vet om krabbens biologi er det kun i korte perioder av året den befinner seg på så grunt vann. Imidlertid oppholder de helt unge krabbene (> 3 år) seg på grunne områder hele året og vil tenkelig være predatorer på hardbunns epifauna. Gjennomføring: Undersøkelsene må omfatte kvantitative benthosundersøkelser fra forskjellige dyp fra faste områder i en øst vest gradient, ettersom krabben sprer seg vestover langs kysten av Finnmark og Troms. Ved Universitetet i Tromsø finnes i dag langtidsserier med data fra enkelte hardbunns-lokaliteter i Troms og Finnmark. Disse studiene må tas inn i vurderingene ved etablering av nye langtids monitoreringer. I tillegg pågår det allerede ved Norges fiskerihøgskole et forskningsprosjekt hvor et av hovedmålene er å studere kongekrabbens effekter på dyresamfunn på haneskjellfelt. Forventet resultat: Kvantitative og kvalitative mål på eventuelle effekter av kongekrabben på hardbunnsfauna. Effekter på fiskesamfunn Mål: Studier av kongekrabbens direkte og indirekte effekter på fiskesamfunn i krabbens utbredelsesområde. Side: 16

17 Motivasjon: Dersom kongekrabben har effekter på bunndyrsamfunn vil dette etter all sannsynlighet også påvirke fisk som lever av og nært bunnen. Dette kan gjelde flere kommersielt viktige arter slik som diverse flatfisk, hyse og steinbit. Gjennomføring: I forbindelse med at det allerede er etablert en langtidsserie med innsamling av fiskedata langs kysten fra Grense Jakobselv til Stadt (kysttoktet/fiskeriforskning), vil det være naturlig å benytte denne historiske serien. Forventet resultat: Kvalitative, indirekte effekter av kongekrabben på demersale fiskesamfunn langs kysten av Nord-Norge. Kongekrabbens effekt på overlevelse av gytte loddeegg Mål: Studere og beskrive hvilken effekt kongekrabben kan ha på årlig rekruttering av lodde gjennom at den beiter på loddeegg. Motivasjon: Undersøkelser av mageinnholdet hos kongekrabbe har gitt et rimelig godt bilde av hva krabben spiser i våre farvann. Fordøyelseshastigheten hos krabben synes imidlertid å være høy slik at næringselementer uten harde strukturer godt kan utgjøre en vesentlig del av dietten uten at det fanges opp av de undersøkelsene som er gjort. Det er blant annet stilt spørsmål om hvorvidt krabben beiter på demersale fiskeegg. I de nevnte undersøkelsene har en kun påvist ubetydelige mengder av fiskeegg i magene, selv i perioder med stor loddegyting i prøveområdet. I Barentshavet finnes flere kommersielle fiskeslag hvor eggene utvikles og klekkes på bunnen, slik som hos lodde, rognkjeks og steinbit. Disse eggene befinner seg også på dyp og områder hvor det kan forekomme store tettheter av kongekrabbe, og kan derfor være potensiell mat for krabben. En vet for eksempel at størstedelen av den kjønnsmodne krabbebestanden befinner seg på grunne områder på våren, på de samme områdene som rognkjeks sammen med lodde og en del andre ikke-kommersielle fiskearter gyter. Dersom beitingen av kongekrabbe på f. eks. loddeegg er betydelig kan det tenkes at den påvirker reproduksjons-suksessen hos lodde i Barentshavet. Gjennomføring: Beitingen på loddeegg bør derfor kartlegges og eventuelle effekter på reproduksjonen hos viktige lodda analyseres. Like undersøkelser bør gjøres både i felt (på loddas gytefelt) og i laboratoriet. Forventet resultat: Kvalitative beskrivelser av krabbens rolle i de økosystemene den har etablert seg i. Kunnskaper om krabbens effekter på gyting hos viktige fiskeslag som gyter på bunnen gjennom dens beiting på eggmasser. En oversikt over hvilke arter som beiter på krabben, først og fremst ved studier av mageinnhold. 5. Observasjonsmetodikk og dataanalyse Utvikling av metodikk (bunnfauna, epifauna, habitat, energiflyt) Mengde (akustikk, video, dykking, foto, slede) Fototeknologi og undervanns video Mål: Utvikle bruk av undervanns foto og video som hjelpemidler i forbindelse med bunnfaunaundersøkelser,og i adferdsstudier og tetthetsmål av kongekrabbe. Side: 17

18 Motivasjon: Ved kvalitative og kvantitative studier av bunnfauna benyttes det i dag for det meste innsamlingsredskaper som skraper, slede og grabb, samtidig med at denne typen undersøkelser er svært arbeidskrevende. I tillegg til dette bør det undersøkes om hvorvidt fotografering (stillbilde og video) kan benyttes til innsamling av bunnfauna-data. En slik metode vil kunne forenkle et slikt arbeide og gjøre det mulig å samle inn data fra flere områder på kortere tid. Bruk av fotoidentifisering av arter og samfunn vil måtte kreve et betydelig kalibreringsarbeide. Gjennomføring: Undervanns video brukes i dag i stor utstrekning til studier av dyrs adferd under vann og vil enkelt kunne tilpasses studier av kongekrabben. Dette vil være spesielt aktuelt i forbindelse med studier av aggregering, matinntak og generell adferd. Det er også aktuelt å benytte undervanns video til å beregne tetthet av krabbe og i den sammenheng til bestandsestimering. Ved HI-Tromsø er det igangsatt et NFR-finansiert prosjekt hvor video skal utprøves til dette formål, og dette bør inngå som en del av dette programmet. Forventet resultat: Muligheter og begrensninger ved bruk av fotografering som metode ved innsamling av bunnfauna-data. Første generasjon av en metode for bruk av undervanns video til studier av krabbens adferd samt i beregning av tettheter av krabbe. Statistiske metoder og samplingdesign Mål: Utvikle og tilrettelegge statistiske metoder som er anvendbare spesielt ved bunnfaunaundersøkelsene som inngår i overvåkingsprogrammet. I denne sammenheng er det også et mål å etablere et design for en rasjonell innsamling av data i felt, samt bearbeidelse av innsamlet materiale. Motivasjon: Effekter av introduserte arter lar seg nødvendigvis ikke identifisere før arten har vært til stede i lang tid. I tillegg kan de naturlige (biologiske) variasjonene i marine bunnøkosystem være stor. For å påvise eventuelle effekter av kongekrabben på økosystemet er det derfor nødvendig å ha anvendelig statistiske metoder for å avklare hvorvidt observerte endringer skyldes kongekrabben. Gjennomføring: Til dette arbeidet kreves høy kompetanse innen statistikk kombinert med innsikt i biologi. Samme type kompetanse vi det også være behov for til å etablere en innsamlingsdesign ved slike undersøkelser, som både sikrer at innsamlede data kan tilrettelegges for de statistiske metoden som er tenkt benyttet, og at innsamlingene skjer på en mest mulig rasjonell måte praktisk og økonomisk. Forventet resultat: Gjøre tilgjengelig et sett av statistiske metoder for bruk i undersøkelsene skissert tidligere i programmet. Etablere en forsøksdesign tilpasset de enkelte undersøkelsene. 6. Sykdomsspredning Spredning av sykdommer Mål: Utrede hvilke sykdommer som kan spres med kongekrabben og initiere forskning på hvorvidt og hvordan disse kan påvirke andre arter i krabbens utbredelsesområde. Side: 18

19 Motivasjon: Det er kjent at sykdommer kan introduseres til nye økosystemer med katastrofale konsekvenser (for eksempel Furunkolose på laks). Det er derfor vesentlig å få avklart hvorvidt kongekrabben kan føre med seg sykdommer som kan ha effekter på den stedegne faunaen. Det er kjent at kongekrabben i Barentshavet har en vibriosesykdom som tærer opp skjelettet, men en har ingen kunnskaper om hvorvidt denne er naturlig utbredt i dette området, eller hvorvidt den kan spres til andre arter. Gjennomføring: En kartlegging av krabbens sykdommer bør derfor snarest settes i gang. Forventet resultat: En oversikt over hvilke sykdommer krabben har, både sykdommer som antas ført med krabben ved introduksjonen, og de som finnes naturlig i området. En evaluering av hvorvidt sykdommer på kongekrabben kan overføres til arter i det opprinnelige økosystemet og hvilke konsekvenser en slik overføring kan ha. 7. Parasitter Parasitter assosiert med kongekrabben Mål: Gjennomføre en fullstendig screening av parasitter assosiert med kongekrabben. En videreføring av undersøkelsene på blodparasitten Trypanosoma med spesielt henblikk på dødeligheten hos fisk ved infeksjoner av parasitten. Motivasjon: En del undersøkelser er gjort av hvilke parasitter og andre organismer som er knyttet til kongekrabben i Barentshavet, men en har enda ingen full oversikt. Det er samtidig rimelig å anta at en del av disse organismene er introdusert sammen med krabben og kan ha helt andre virkninger på omgivelsene enn de hadde i krabbens opprinnelige område. Det er etter hvert blitt kjent at en encellet blodparasitt, Trypanosoma, hos bl.a. torsk har en igle som mellomvert. Denne iglen benytter krabbeskall som substrat og finnes til tider i store mengder på kongekrabbe. Det er derfor tenkelig at kongekrabben kan være en vektor i spredningen av denne parasitten etter hvert som krabben øker i antall og sprer seg til nye områder. Både iglen og blodparasitten fantes i våre farvann fra før av og er ikke introdusert sammen med kongekrabben, men senere undersøkelser kan tyde på at infeksjonsgraden av parasitten har økt i områder hvor krabbebestanden har vokst i de senere åra. Det er heller ikke kjent hvilken grad av dødelighet parasitten innebærer i infisert torskefisk. Gjennomføring: For å få en oversikt over disse organismene knyttet til kongekrabben i våre farvann er det derfor nødvendig å gjennomføre en fullstendig screening av assosierte organismer til krabben. Det er viktig å gjennomføre eksperimenter med torsk for å studere hvilken grad av dødelighet infeksjoner av denne blodparasitten medfører. Både kartleggingen av assosierte parasitter og eksperimenter med blodparasitten Trypanosoma bør igangsettes snarest. Forventet resultat: En fullstendig oversikt over hvilke parasitter som er assosiert med kongekrabben, fordelt på de som ble introdusert med krabben, og de som fantes fra før i Barentshavet. Nye kunnskaper om kongekrabben som vektor i spredningen av blodparsitten Trypanosoma, samt graden av dødelighet hos fisk ved infeksjoner av denne parasitten. Side: 19

20 GRENSEFLATER MOT ANNEN KARTLEGGING OG FORSKNINGSAKTIVITET Forskningsplanen for Økosystemeffekter av kongekrabbe vil ha en viss grenseflate mot MAREANO som er et prosjektforslag for kartlegging av havbunnens topografi og geologi, bunnfaunaen, forurensningen av havbunnen i området Lofoten Barentshavet. Prosjektforslaget MAREANO er utarbeidet av Havforkningsinstituttet, Norges Geologiske Undersøkelser og Statens Kartverk Sjøkartverket i samarbeid, og med støtte fra en rekke offentlige etater (Oljedirektoratet, Statens Forurensningstilyn og Direktoratet for naturforvaltning) og private sammensluttinger (Oljeindustriens Landsforening). Siktemålet med MAREANO er å etablere en marin arealdatabase for norske kyst- og havområder, og å systematisere og øke den grunnleggende kunnskapen om havbunnen og det marine miljø. MAREANO-prosjektet har en total kostnadsramme på ca. 220 millioner kroner, fordelt på mill. kroner i årene MAREANO vil frembringe en beskrivelse av artsmangfold og biomasse fra et nettverk av prøvelokaliteter. Det skal utarbeides naturtypekart og etableres en digital database med lokalisering og fotografisk video-dokumentasjon av ulike naturtyper (f.eks. korallrev, svampområder og»pockmarks») og karakterisering av deres tilstand. Dersom MAREANO prosjektet realiseres vil den delen av prosjektet som går på beskrivelse av naturtyper kunne sees i sammenheng med forskningsplanen for Økosystemeffekter av Kongekrabbe fordi man delvis vil arbeide med overlappende problemstillinger i samme geografiske område. REFERANSER Hansen, T Temperaturpreferanse hos kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus). Fiskerikandidatoppgave. Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø. 59 sider. Hjelset, A.M., Sundet, J.H. & Fermann, B Bifangst av kongekrabbe i garn- og linefisket i Fiskeriforskning, rapport 1/ sider. Hjelset, A.M., Pinchukov, M.A. & Sundet, J.H Joint report for 2002 om the red king crab (Paralithodes camtschaticus) investigations in the Barents Sea. Report to the 31 th Session of the Mixed Russian-Norwegian Fisheries Commission. 18 pp. Orlov, YuI & Ivanov, BG On the Introduction of the Kamchatka king crab Paralithodes camtcchatica (Decapoda: Anomura: Lithodidae) into the Barents Sea. Marine Biology 48: Sundet, J.H., Rafter, E.E. & Nilssen, E.M Stomach content of the red king crab (Paralithodes camtchaticus) (Tilesius, 1815) in the Southern Barents Sea. Crustacean issues 12. The biodiversity crisis and Crustacea. Proceedings of the forth international crustacean congress, Amsterdam, Netherlands, July 1998, Volume 2. p Side: 20