Hovedplan Vannforsyning, avløp og vannmiljø Sammendragsrapport. Sandefjord kommune - November 2015

Transkript

1 Hovedplan Vannforsyning, avløp og vannmiljø Sammendragsrapport Sandefjord kommune - November

2 - 2 -

3 Forord Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø er Sandefjord kommunes overordnede styrende dokument innenfor vann- og avløpssektoren og vannforvaltning. Hovedplanen har en tidshorisont på 10 år frem til 2025, men også lengre frem i tid. Dette gjelder særlig sikring av minimum 100 års levetid for vann- og avløpsanleggene. Planen er en oppfølging og videreutvikling av gjeldende Hovedplan vannforsyning og Saneringsplan for avløp og fokuserer også på vannmiljøet og klimautviklingen. Organisering Bred deltagelse har vært grunnleggende i arbeidet med den nye hovedplanen. På denne måten tenker man at de beste faglige valgene blir tatt, samtidig som man oppnår kjennskap/eierskapsforhold til planen i hele organisasjonen. Prosjektorganisasjonen har bestått av en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Prosjektarbeidet har vært organisert gjennom delprosjekter, der prosjektgruppens medlemmer har stått som ansvarlige. Styringsgruppen Hans Øvrum, Tore Samuelsen, Åge Haraldsen og Merete Baukhol Olsen. Prosjektgruppen Ole Jakob Hansen, Kjell Christian Z. Børresen og Yrjan Fevang. Prosjektgruppens medlemmer har stått som ansvarlige for de enkelte delprosjektene. I tillegg til en sammendragsrapporten for hele prosjektet, er det utarbeidet rapporter for de enkelte delprosjektene. Kjell Christian Z. Børresen har vært redaktør for sammendragsrapporten. Sandefjord 06. november 2015 Hans Øvrum teknisk sjef Ole Jakob Hansen prosjektleder Rapportoversikt: Delprosjekt 1 Vannmiljø: Ole Jakob Hansen Delprosjekt 2 Vannforsyning: Yrjan Fevang Delprosjekt 3 Avløp: Yrjan Fevang Delprosjekt 4 Mindre avløpsanlegg: Kjell Christian Z. Børresen Delprosjekt 5 Nærings- og industripåslipp: Kjell Christian Z. Børresen Sammendragsrapport for hele prosjektet: Kjell Christian Z. Børresen - 3 -

4 - 4 -

5 Innholdsfortegnelse Forord 1 Innledning Vannbalanse Overordnede planer Bakgrunnen for fastsetting av mål i hovedplanen Vannmiljø Vannforskriften Vannforekomstene i Sandefjord Vannforsyning Bakgrunn Målsettinger for vannforsyningssystemet Planarbeidets hovedtemaer Handlingsprogram og økonomiplan Avløp Historikk Statlige rammebetingelser for avløpsvirksomheten Hovedmål for avløpsvirksomheten Avløpssystemet Status for gjeldende plan (Saneringsplanen) Transportsystemets oppbygning og status Klimatilpasning og overvannshåndtering Renseanlegget Mindre avløpsanlegg Handlingsprogram og økonomiplan Vedlegg Tiltak og Handlingsplan - Vannforsyning Tiltak og Handlingsplan Avløp

6 1 Innledning Sandefjord kommune har en lang tradisjon for å ivareta vannforsyning og avløpshåndtering for byens innbyggere. Det første kommunale avløpsanlegget i Sandefjord ble bygget opp etter etableringen av Vannverket i Bugården i Kommunen har således mer enn 130 års erfaring med å håndtere denne typen oppgaver. Hovedplanen er en oppfølging av Saneringsplan for avløp 1992, og Hovedplan Vann 2005, men med sterkere fokus på sammenhengen mellom vannforsyning, vannmiljø, avløpshåndtering, overvann og klimatiske endringer. Den nye hovedplanen tar derfor alle disse temaene opp samlet i en stor rapport. Hovedplanen setter overordnede mål og delmål for avløpshåndteringen, vannforsyningen og vannmiljøet. Status klarlegges, og det er utformet en handlingsplan med økonomiske konsekvenser i planperioden for å nå de oppsatte målsetningene. Hovedplanen skal være Sandefjord kommunes styringsverktøy innenfor vann- og avløpssektoren. Hovedplanen har en tidshorisont på 10 år, og skal gjelde i perioden , men ser også på utviklingen lenger frem i tid. Dette gjelder særlig sikring av robuste systemer for vann og avløp som skal kunne motstå endringer i fremtidige nedbørsforhold og minimum 100-års levetid for ledningsanleggene. 1.1 Vannbalanse Vannbalanse, figur 1 viser den delen av vannets kretsløp som er innenfor kommunens vann- og avløpstjeneste. Den synliggjør hovedutfordringene for vann- og avløpstjenestene i Sandefjord, og det er behov for å se på vann og avløp i sammenheng. Figur 1 Vannbalanse for Sandefjord (basert på tall for 2012) - 6 -

7 1.2 Overordnede planer Hovedplanen for vannforsyning, vannmiljø og avløp er en overordnet plan for fagområdene direkte under kommuneplanen. Revisjon av kommuneplanen startet i 2012 og den ble vedtatt av Bystyret i møte den , sak 27/14. Sentrale og lokale bestemmelser for vann- og avløpssektoren Produksjon og levering av vann, samt borttransportering og rensing av avløpsvann er regulert gjennom ulike lover og forskrifter. Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å implementere en rekke ulike EU-direktiver. Flere lover og forskrifter er etablert på grunnlag av slike direktiver, som for eksempel drikkevannsforskriften, vannforskriften og avløpsforskriften. Tabell 1 De viktigste lover, forskrifter og andre bestemmelser innenfor vann- og avløpsområdet VANNFORSYNINGEN AVLØPSHÅNDTERINGEN FELLES FOR VANN OG AVLØP Vannressursloven Forurensningsloven Vannressursloven Drikkevannsforskriften Forurensningsforskriften Plan- og bygningsloven Brannvern loven Vannforskriften Byggherreforskriften Internkontrollforskriften Sanitærreglementet VA-normer 1.3 Bakgrunnen for fastsetting av mål i hovedplanen De mål som er fastsatt i hovedplanen baserer seg på flere ulike forhold. Blant annet skal målene ivareta krav i eksisterende og nye lover, forskrifter og andre bestemmelser som virker inn på de aktuelle tjenestene. Videre skal kommunens overordnede mål og planer ligge til grunn for aktiviteter som gjennomføres innenfor vann- og avløpssektoren. Sandefjord kommune deltar i benchmarkingprosjektet BedreVA i regi av Norsk Vann. I dette prosjektet sammenligner man standarden på vann- og avløpstjenestene i ca. 40 norske kommuner. Det er et mål å bli fullt tilfredsstillende på samtlige kriterier som inngår i benchmarkingen i løpet av hovedplanperioden. Tabellen på neste side viser dagens standard på tjenestene sammenlignet med de målene som er satt

8 Tabell 2 Standarden på kommunens vannforsyningstjeneste (Norsk Vanns benchmarkingsprosjekt) Standarden på kommunens vannforsyningstjeneste År Hygienisk betryggende Bruksmessig vannkvalitet Forsyningsstabilitet Alternativ forsyning Ledningsnettet Mål Kommentarer til tabell for vannforsyning Som vi ser var ikke forsyningsstabiliteten i 2012 god nok. Årsaken var at såkalte ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen var > 1,0 time pr. innbygger i gjennomsnitt pr. år. Sandefjord scorer heller ikke fullt på ledningsnettet. Dette skyldes at vannlekkasjen var > 20 % av den totale vannmengden som er produsert og levert på distribusjonsnettet. Tabell 3 Standarden på kommunens avløpstjenester (Norsk Vanns benchmarkingsprosjekt) Standarden på kommunens avløpstjenester År Overholder utslipps- og rensekrav Tilknytning til renseanlegg Slambruk og slamkvalitet Overløpsutslipp fra nettet Ledningsnettet Mål Kommentarer til tabell for avløpstjenester I 2009 var overløpsutslippene fra avløpsnettet på > 5 % av forurensningsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet, målt som BOF pe. Dette gjelder regnvannsoverløp og nødoverløp på ledningsnettet. Tabellen viser også at det skifter fra år til år når det gjelder ledningsnettets funksjon. Gul farge innebærer at man enten har > 0,05 kloakkstopper pr km ledning pr år, eller > 0,10 kjelleroversvømmelser pr 1000 innbygger tilknyttet pr år. Kun kjelleroversvømmelser der kommunen er erstatningspliktig inngår i antallet

9 2 Vannmiljø 2.1 Vannforskriften Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) har som formål å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Svært god Figur 2. Vannforekomsten Goksjø, Sandefjords eneste større innsjø Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god miljøtilstand (god økologisk og god kjemisk tilstand) (figur 3). Det er utarbeidet kriterier og parametere for gjennom kjent kunnskap og nye målinger kunne vurdere vannforekomstenes miljøtilstand. Dersom miljøtilstanden er under grensen for bærekraftig bruk, skal den gjennom tiltak endres slik at vannforekomsten igjen får god økologisk og kjemisk tilstand. Miljøtilstanden kan ikke endres negativt i en vannforekomst. En god vannkvalitet i vannforekomstene gir grunnlag for en god miljøtilstand. Brukerinteressene i en vannforekomst henger nøye sammen med miljøtilstanden, for å ivareta brukerinteressene må derfor miljøtilstanden i de fleste tilfeller være god. Arbeidet med vannforskriften er organisert gjennom vannregioner, der Buskerud fylkeskommune har det overordnede ansvaret for Vest Viken som omfatter Vestfold. Vestfold fylkeskommune representerer vannregionmyndigheten i Vestfold. Vannregionene er delt inn i vannområder, Sandefjord er med i to vannområder, Numedalslågen og Horten Larvik

10 For Numedalslågen er det utarbeidet forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram (Buskerud fylkeskommune 2009). Målet om god økologisk og kjemisk vannkvalitet skal nås i løpet av 2015 (første planperiode iht. vannforskriften). Det betyr at de nødvendige tiltak som skal gjennomføres skal ha gitt den ønskede effekt innen utgangen av For Horten Larvik er arbeidet igangsatt i 2012, fristen for å nå målene er 2021 (andre planperiode). Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken har vært til høring i 2014 og forventes å bli vedtatt i Svært god Det er forutsatt i vannforskriften at sektormyndighetene skal følge opp de tiltakene som er beskrevet, innenfor de frister som er nevnt over. For en del tiltak vil kommunen være sektormyndighet, spesielt gjelder dette innenfor avløp (kommunalt og spredt bebyggelse). Miljømyndighetene har opprettet flere nettsider med informasjon om vannforskriftarbeidet generelt, og det arbeidet som foregår i vannområdene ( ( og analyse av tilstand i vann ( Figur 3. Grense for miljøtilstand i vannforekomstene

11 2.2 Vannforekomstene i Sandefjord Miljøtilstand Ferskvannsforekomstene i Sandefjord er Goksjøvassdraget og de kystnære bekkene Virikvassdraget (inkl. Bugårdsdammen), Rukla-, Hasle-, Unneberg- og From- og Rovebekken (figur 4). Kystvannet i Sandefjord består av tre fjordområder (Sandefjordsfjorden, Mefjorden og Tønsbergfjorden), i tillegg til kystområdet utenfor fjordområdene avgrenset av grunnlinjen. Figur 4 Oversiktskart som viser Goksjø, de kystnære bekkene og sjøområdene i Sandefjord

12 Miljøtilstanden i vannforekomstene varierer, som vist i tabellen under: Tabell 4 Miljøtilstanden i vannforekomstene i Sandefjord VANNFOREKOMST Goksjø Kystnære bekker: Virikvassdraget Haslebekken Unneberg- og Frombekken Rovebekken Kystvannet: Sandefjordsfjorden Mefjorden Tønsbergfjorden MILJØTILSTAND (IHT VANNFORSKRIFTEN) Moderat - dårlig Moderat - svært dårlig Dårlig - svært dårlig God - dårlig Moderat - svært dårlig God-svært dårlig* God God** *Svært dårlig miljøtilstand i Sandefjord skyldes forurenset sjøbunn, miljøtilstanden i vannmassene knyttet til virkningen av næringsstoffer er god. **Ytre deler av fjorden Mål for vannforekomstene Vannforekomstene i Sandefjord kommune bør ha følgende miljømål, som er sammenfallende med målene som er foreslått i Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken : Goksjøvassdraget: Fosforkonsentrasjonen i elver og innsjøer skal ikke overstige 19 ug/l. Bakterieinnholdet skal ikke overstige 100 TKB / 100 ml generelt, og ikke over 20 TKB / 100 ml der vannet benyttes til jordvanning. Ovenfor lakseførende strekning skal vannmengde, vannkvalitet og miljøkvalitet i og langs Lågen være slik at det opprettholdes gode bestander av de naturlig forekommende fiskearter. Kystbekkene: Unneberg- og Frombekken God miljøtilstand Rovebekken God miljøtilstand Virikvassdraget God miljøtilstand Haslebekkens åpne deler God miljøtilstand Kystvannet: Sandefjordsfjorden (indre) Moderat miljøtilstand Sandefjordsfjorden (ytre) God miljøtilstand Mefjorden God miljøtilstand Tønsbergfjorden (ytre) God miljøtilstand

13 2.2.3 Tiltak Følgende tiltak er i Forvaltningsplanen for Numedalslågen med tilhørende tiltaksprogram anbefalt i Goksjøvassdraget for å oppnå de foreslåtte målene: Heving av Goksjø med 35 cm. Redusert / optimalisert gjødsling uten avlingstap Redusert jordbearbeiding inkl. fangdammer i Sandefjord, Andebu, Stokke og Larvik Punkt- og linjetiltak i Sandefjord, Andebu, Stokke og Larvik Sanering av utslipp fra spredt avløp i Sandefjord, Andebu, Stokke og Larvik med krav om 90 % rensing. Foruten heving av vannstanden som nevnt på foregående side, vil de samme tiltakene som er foreslått i Goksjøvassdraget være aktuelle i kystbekkene. I tillegg er riktig skjøtsel av kantvegetasjon langs bekkene et aktuelt tiltak, da kantvegetasjon har stor betydning for miljøtilstanden i bekkene. Tiltak for å sikre at lokale tilførsler ikke forringer vannkvaliteten i Sandefjords kystvann er beskrevet i andre delrapporter i hovedplanarbeidet. De mest sentrale tiltakene er innenfor kommunalt avløp, med sanering av områder med utilfredsstillende anlegg, og en tilfredsstillende rensing ved Sandefjords renseanlegg for avløpsvann. Tiltak for å begrense tilførsel av avløpsvann fra spredt bebyggelse vil også bidra til å ivareta en god vannkvalitet. Tiltaksplanen for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden følges opp av Sandefjord kommune i samarbeid med sentrale virksomheter rundt fjorden og Miljødirektoratet. Tiltaksgjennomføring kan tidligst forventes i Det er gjennomført tiltak som i det aller vesentligste har medført at det ikke tilføres miljøgifter til sjøen fra nedlagte deponier og forurenset grunn på land

14 3 Vannforsyning 3.1 Bakgrunn Hovedplan Vannforsyning revideres for å oppdatere status for vannforsyningen, og ut fra nye forutsetninger definere ny handlingsplan. Det skal gjøres nye vurderinger av behov for utbygging og andre tiltak for å gi en tilfredsstillende vannforsyning. Hovedplanen skal gi føringer for prioritering av prosjekter i planperioden, og inneholde viktige og realiserbare tiltak innenfor kommunens budsjettrammer. Handlingsplanen fra 2005 er godt fulgt opp. Gjenstående og nye tiltak pga. nye behov og endringer er tatt med videre i planperioden fra Kilder og vannverk Vestfold Vann IKS (tidligere VIV) har ansvar for vannforsyningen frem til Sandefjord kommune. Vannet fra Vestfold Vann tilfredsstiller alle kvalitetskrav i henhold til drikkevannsforskriften. Vestfold Vann benytter pr i dag Farris i Larvik kommune og Eikeren i Hof kommune som vannkilde, og har nå to fullverdige vannkilder/behandlingsanlegg som hver for seg kan dekke vannforsyningen for alle Vestfold Vanns medlemskommuner. Vannforsyningen frem til det kommunale vannverk i Sandefjord har med dette en meget god forsyningssikkerhet. Figur 5 Sandefjord kommune leverer vann til en rekke formål, blant annet jordbruksvanning

15 Figur 6 Vanndistribusjonssystemet til Vestfold Vann IKS Vannkvalitet Vannkvaliteten i rentvannet i Sandefjord er generelt god. Det er få klager på dårlig vannkvalitet i nettet og prøvene ligger innenfor kravene i Drikkevannsforskriften Ledningsnett Sandefjord vannverk forsyner tilnærmet alle innbyggerne i kommunen med vann. Kommunens ledningsnett strekker seg ut i alle deler av kommunen, og består av ca. 350 km kommunale ledninger. Gjenanskaffelsesverdien for disse ledningene er beregnet til ca. 1.5 mrd. kroner. De private stikkledningene består av ca. 250 km vannledninger. Gjennomsnittsalderen for de kommunale vannledningene er 36 år. Ledninger lagt fram til 1960-tallet er hovedsakelig av grått støpejern. Fra 1960-tallet ble det lagt mye asbestsementrør før PVC-rørene kom på 1970-tallet. I den senere tid har rørkvaliteten forbedret seg med nye rørtyper av duktilt støpejern og bedre plastkvalitet. Ved rehabilitering av vannledningene prioriteres utskifting av asbestsement av mindre dimensjoner, grått støpejern og 1. generasjons PVC

16 Innenfor gjeldende budsjettrammer har Sandefjord kommune siden 2004 gjennomsnittlig rehabilitert ca. 1 % av vannledningsnettet pr år, tilsvarende 3.5 km, se figur nedenfor. Dersom denne utskiftingstakten opprettholdes vil rehabiliteringen kunne holde tritt med forfallet i ledningsnettet. % fornyet VL 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Andel fornyet ledningsnett (snitt siste 3 år, Kostra) Sandefjord Vestfold Norge Figur 7 Andel fornyet vannledningsnett Vannforbruk Vannforbruket har i de seneste årene vist en økende trend pga. lekkasjevann. For å redusere lekkasjevannet må det arbeides målrettet med utskiftning av ledningsnettet og lekkasjereduserende tiltak i årene som kommer. Det årlige vannforbruket i Sandefjord ligger på 6,5 7 mill. m 3 /år. Fordelingen av vannforbruket er vist i figur 8. Næring 26,5 % Offentlig forbruk 5,4 % Lekkasje 27,5 % Hagevanning 2,4 % Jordbruksvanning 0.1 % Hytter 1,6 % Husholdningsforbruk 37.1 % Figur 8 Vannforbruket i Sandefjord fordelt på ulike forbruksområder (gjennomsnitt i perioden )

17 3.2 Målsettinger for vannforsyningssystemet Lover og forskrifter Kommunens levering av drikkevann er regulert av flere lover og forskrifter. De viktigste er: Næringsmiddelloven Kommunehelsetjenesteloven Lov om helsemessig og sosial beredskap Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) Hovedmål Vannforsyningssystemet skal sikre innbyggerne i Sandefjord kommune: Nok vann Godt vann Sikker vannforsyning Vann til alle Effektiv vannforsyning Hvert av disse hovedmålene er utdypet nærmere i konkrete arbeidsmål i hovedrapporten

18 3.3 Planarbeidets hovedtemaer Vannlekkasjer Lekkasjemengdene i norske vannverk er betydelige. På landsbasis forsvinner minst 30 %, kanskje oppimot 40 % av drikkevannet på veien fra vannbehandling til kranen hos abonnentene. Kostnadene forbundet med dette er betydelige, både til produksjon, transport og rensing av lekkasjevann på avløpsrenseanlegget. Vestfold Vanns Hovedplan Vann definerer det økonomisk mest gunstige lekkasjenivået med dagens vannpris og kostnader til lekkasjeleting, til 20 %. Dette er i samsvar med målsetningen i Sandefjord kommune. Sandefjords lekkasjemengder har tidligere ligget rundt 20 %, men har i perioden 2009 til 2014 ligget godt over 20 %. Det er et sterkt behov for å intensivere innsatsen for å få kontroll på utlekkingen fra vannledningsnettet. Lekkasjemengde i vannforsyningen i Sandefjord Forbruk ( mill m 3 ) 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 50 Lekkasje 45 ( % ) , Totalforbruk [ mill m3] 6,8 6,9 6,5 6,7 6,5 6,1 6,5 6,3 6,9 7,1 6,8 6,9 6,6 6,4 6,7 Lekkasje ( % ) Figur 9 Lekkasjemengder i vannforsyningen i Sandefjord En lekkasjereduksjonsplan som er under utarbeidelse, vil konkretisere hvilke tiltak som må gjennomføres på ledningsnettet for å kunne nå målet om stabilt å ligge på under 20 % lekkasjevann. Dersom man regner i forhold til et lekkasjenivå på ca. 35 %, tilsvarer måloppnåelse en reduksjon i vannforbruk på 1 mill. m 3. Dette tilsvarer med dagens leveringsbetingelser et potensiale for sparte utgifter til vannkjøp fra Vestfold Vann på ca. 3.5 mill. kr/år. Det er dermed grunnlag for betydelige investeringer i lekkasjereduserende tiltak. Lekkasjereduserende tiltak prioriteres de nærmeste 5 årene ved å øke innsatsen på renovering av dårlige vannledninger, utbygge vannsoneinndelingen, optimalisere trykknivået i vannledningene og utvikle overvåkingen av lekkasjesituasjonen. Ressursene og bemanningen må styrkes for å gjennomføre disse tiltakene

19 3.3.2 Forsyningssikkerhet Midtås høydebasseng og Hovedvannforsyningen fra Vestfold Vann Et vannverk skal ha kapasitet til å levere vann kontinuerlig i dag og i fremtiden, og det skal ha stor sikkerhet med hensyn til både kvalitet og leveringsbrudd. Høydebasseng er det element i systemet som benyttes til å gi en stabil forsyning for alle tenkbare uhell i hovedsystemet. Det skal utjevne variasjoner i forbruket over døgnet, inneholde vann til brannslukning og sikre forsyningen ved en driftsstopp på hovedtilførselen. Et basseng skal fungere slik at produksjonen av vann fra vannverket blir noenlunde konstant over døgnet, og stabilisere trykket i ledningsnettet. Sandefjord har lavere bassengdekning enn de fleste kommunene i Vestfold Vann. For å styrke forsyningssikkerheten er det lagt inn en utvidelse av bassengkapasiteten i handlingsplanen. Samtidig blir hovedledningene fra Mosserød til Midtås skiftet ut for å imøtekomme fremtidig behov i vannforsyningen Flaskehalser i vannforsyningen Kapasitetsanalyse av vannledningene viser flaskehalsene i systemet de ledningsstrekk med størst belastning og derav høyt trykkfall. Disse er stort sett eldre ledninger av mindre gode materialer, kombinert med store vannmengder. Tiltak foreslås for å utbedre disse forholdene, og styrke forsyningssikkerheten Brannvannskapasitet Kommunen er pålagt å gjennomføre risiko og sårbarhetsanalyse for vannforsyningen. En viktig del av dette er å vurdere behovet for brannvann i ulike deler av kommunen. Det er utført beregninger over vannforsyningssystemet i Sandefjord, og utarbeidet kart som viser teoretisk brannvannskapasitet i uttakspunkter på ledningsnettet når det samtidig er tatt høyde for at ingen deler av ledningsnettet skal være trykkløst. Brannvannsdekningskartet vil være til god hjelp for brannvesenet og kommunen ved spørsmål om tilgjengelige mengder vann i ledningsnettet. Brannvannsdekningskartet viser at det i Sandefjord generelt er slokkevannskapasitet tilpasset de ulike områders krav iht. PBL. Oppdimensjoneringstiltak gjennomført i forrige hovedplanperiode har gitt nærings- og sentrumsområdene tilfredsstillende kapasitet. Det er imidlertid ønskelig å forsterke viktige overføringsledninger

20 3.4 Handlingsprogram og økonomiplan Vann Tiltaksplan med handlingsplan viser hvilke oppgaver som prioriteres innen fornying av ledningsanlegg, investeringsprosjekter for å styrke vannforsyningen og driftsrutiner. Utskiftingstakten holdes på om lag 1 %, samtidig som det settes av økte midler til nødvendige investeringer for å nå målsetningen om 20 % lekkasjeandel. Handlingsplan for vannforsyning er vist i Vedlegg Vanngebyrene Utslaget på gebyret er beregnet med 2015-nivået som utgangspunkt. - Årlige drifts og investeringskostnader er lagt inn og gebyret for en standard bolig beregnes. - Den prosentvise endringen i gebyret beregnes. - Utslaget illustreres med prosentvis endring ift. dagens gebyrnivå (2015-kroner) for en standard bolig. Dagens totale vanngebyr ligger for en standardbolig på De foreslåtte drifts- og investeringstiltakene på vannforsyningssystemet vil gi et vanngebyr på ca kr i 2019, en økning på 7 % fra 2015-nivået. Utviklingen av vanngebyret er i stor grad påvirket av Vestfold Vanns prognose for salg av vann til kommunene. Dersom lekkasjeandelen synker ned mot målsetningen om 20 %, vil utgifter til vannkjøp kunne minske. Dette er i denne planen ikke innarbeidet i gebyrberegningen. Vanngebyret - foreslått utvikling i planperioden Vann-gebyr % endring i Vann-gebyret fra 2015-nivå Figur 10 Vanngebyret utvikling i planperioden

21 4 Avløp 4.1 Historikk Det kommunale avløpsanlegget i Sandefjord ble bygget opp etter anlegget av Vannverket i Bugårdsdammen i De eldste avløpsledningene i dagens system er steinsatte kanaler fra Den eldre delen av ledningsnettet, lagt som fellessystem, hadde som formål å lede avløpsvann hurtigst mulig bort fra bebyggelsen og ut i nærmeste drenering, bekk eller sjø. Eneste form for rensing av spillvannet var septiktanker for hvert hus. Vassdragene fikk dårlig vannkvalitet, var illeluktende og uhygieniske. Åpne vannveier ble derfor lukket i rør og kanaler. En stor del av dette rørsystemet utgjør deler av dagens avløpssystem. Avløpsutslippene førte til svært dårlig vannkvalitet langs strender og indre fjordarmer. For å rette på disse forholdene ble Kloakkrammeplanen vedtatt i bystyret i Alle kommunale utslipp skulle samles opp i et avskjærende avløpssystem, og ved hjelp av pumping og selvfall føres til kommunalt renseanlegg for rensing før utslipp på dypt vann i Sandefjordsfjorden. Renseanlegget på Enga ble satt i drift i 1976, og var da et mekanisk renseanlegg med ca. 30 % renseeffekt for organisk stoff, og 15 % for fosfor. I 1991 ble anlegget utvidet med kjemisk felling slik at renseeffekten økte til ca. 70 % for organisk stoff og 90 % for fosfor. Figur 11 Fra nedsettingen av ny overløpskum i Framnesveien

22 Saneringsplan for avløp ble vedtatt i Denne planen tok tak i problemet med at 1/3 av forurensningsproduksjonen i rensedistriktet ble borte på veien til renseanlegget. I tillegg ble store mengder rent vann blandet med spillvann i fellessystemet før pumping frem til renseanlegget. Dette ga store driftskostnader, dårlig renseeffekt og utslipp via regnvannsoverløp. Saneringsplanens mål var å skille det naturlige overvannet fra spillvann, og ruste opp avløpsanleggene til en standard som sikrer kommunens sjøområder og vassdrag mot kloakkforurensning. Saneringsplan for avløp har pågått siden 1992 med betydelige investeringer på avløpssystemet. Planen er siden utvidet, med planlagt fullføring i Den totale gjenanskaffelsesverdien for dagens avløpssystem med ledninger, kulverter, kanaler, pumpestasjoner, renseanlegg og slambehandlingsanlegg er forsiktig anslått til mer enn 2,0 milliarder kroner. 4.2 Statlige rammebetingelser for avløpsvirksomheten Norge fører en resipientorientert forurensningspolitikk. Miljøtilstanden i vannforekomsten tillegges stor vekt når det stilles krav i forbindelse med utslippssøknader. Sandefjord ligger i det som defineres som følsomt område, og er underlagt utslippskrav i forurensningsloven som følger av dette. Forurensningsloven og Forurensningsforskriften gir føringer for avløpshåndteringen. Bestemmelsene dekker hele avløpssektoren. Forskriften implementerer avløpsdirektivet i norsk lov, og fastsetter regler som ikke er en del av avløpsdirektivet. 4.3 Hovedmål for avløpsvirksomheten Avløpssystemet i Sandefjord kommune skal: Sikre en tilfredsstillende avløpshåndtering for alle innbyggere Ha tilstrekkelig transport- og rensekapasitet til å håndtere befolkningens avløp i dag og i fremtiden Overholde myndighetenes utslippskrav Ivareta helse, miljø og sikkerhet Være effektivt 4.4 Avløpssystemet Status for gjeldende plan (Saneringsplanen) Saneringsplan for avløp ble som tidligere nevnt vedtatt i Drift og overvåkningssystemet ble innført i 1997 og oppgradert i Nedslagsfelt Virikbekken ble avsluttet i 2001, og Haslebekken i I Ruklabekken vil de planlagte saneringsarbeidene ferdigstilles i 2016 med dagens investeringsnivå. Totale kostnader for å gjennomføre planen er stipulert til 390 millioner kroner. Figur 12 viser kurver for nøkkelparametere i avløpssystemet. Renseanleggets renseeffekt har stabilisert seg på mer enn 90 % fosforfjerning. Ledningsnettets virkningsgrad (hvor stor andel av avløpsvannet som når frem til renseanlegget) har nådd 95 %, noe som betyr at det nå er god kontroll på overløpsutslippene. Avløpssystemets totale renseeffekt er stigende, og når forhåpentlig snart 90 %. Fremmedvannsmengdene minsker stadig i takt med at saneringstiltak gjennomføres

23 ,0 Avløpssystemet i Sandefjord - Nøkkeldata 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 55,0 50,0 Renseanleggets renseeffekt (%) Ledningsnettets virkningsgrad (%) Fremmedvann til RA (%) Avløpssystemets totaleffekt (% P) Figur 12 Nøkkeldata for avløpssystemet i Sandefjord i dag, før saneringsplanen og fremtidig ønsket nivå for rensegrad og fremmedvann. Tabell 5 Nøkkeltall for avløpssystemet 1992, 2013 og målsetning for Ledningsnettets virkningsgrad (%) Renseanleggets renseeffekt (% P) Total renseeffekt for avløpssystemet (% P) Fremmedvann til RA (%) For å oppnå de ønskede resultatene i 2025, må ledningsnett og renseanlegg fortsatt utvikles, fornyes og driftes optimalt. Saneringsarbeidene må fortsette. Bekjempning av fremmedvann må intensiveres ved lokalisering av feilkoblinger, lekkasjereduksjon i vannledningsnettet, modellberegninger og frakobling av overvann. Det vil være god økonomi i tiltak for å redusere vannmengdene til renseanlegget ved sparte pumpekostnader, kjemikaliekostnader, bedre renseresultatene og utsette investeringer. 4.5 Transportsystemets oppbygning og status Avløpssystemets hovedoppgave er å samle opp og lede bort spillvann (kloakk) og overvann (regnvann), samt dreneringsvann fra bygninger og veier. Dette skal skje til minst mulig sjenanse for publikum, og med en god sikkerhet mot uhell. Avløpsnettet skal i prinsippet utgjøre et tett system. Spillvann eller felles avløpsvann (spillvann og overvann) skal føres til renseanlegget. Overvann slippes direkte ut i resipient, vassdrag eller sjø. 1 Ledningsnettets virkningsgrad - Den del av avløpsmengdene produsert av befolkningen som når renseanlegget. 2 Renseanleggets renseeffekt - Andelen forurensning (P) som holdes tilbake i renseanlegget. 3 Total renseeffekt for avløpssystemet - Renseeffekt på renseanlegget + overløpsutslipp på ledningsnettet. 4 Fremmedvann til RA - Andel av vannmengde til renseanlegget som kommer fra innlekking, drenering, overvann, etc

24 4.5.1 Ledningsnett Ledningsnettet for avløpsvann utgjør totalt ca. 510 km avløpsledninger som fordeler seg med dimensjoner fra 150 mm avløpsrør til kulverter med diameter 1800 mm og kanaler med tverrsnitt opp til 33 m. Ved avløpsverkets oppstart ble avløpsledninger kun lagt som fellessystem for spillvann og overvann. Først på slutten av 1960-tallet startet utbygging av separate avløpsanlegg. I dag består avløpssystemet av 25 % fellesledninger og 75 % separate spillvannsledninger. Lengden på det private avløpsnettet er ikke kjent, men antas å være ca km. Sandefjord har et forholdsvis ungt avløpsnett, og har i Saneringsplan Avløp mye av avløpsnettet. Ved sanering av mye hovedledninger de senere år, har vi ikke klart å holde tritt med forfallet ved å skifte ut ca 1 % av ledningsnettet årlig. Det er viktig at vi de kommende år øker utskiftingstakten og prioriterer utskifting av de dårligste ledningene for å holde tritt med forfallet i ledningsnettet. Sanering av eldre fellesavløpsledninger gjennomføres iht. gjeldende saneringsplan, og figur 13 viser at andelen fellesledninger minsker mens separate spillvannsledninger øker i takt med fornyingen av avløpsnettet. Fornying av Spillvannsnettet (%) ,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0, Sep.spillv.ledninger % spillv.nettet 401 Fellesledninger % spillv.nettet 421 Snitt SP.nett fornyet siste tre år % spillv.nettet Figur 13 Fornying av spillvannsnettet

25 4.5.2 Rehabiliteringsbehov Det spillvannsførende ledningsnettet i Sandefjord kommune omfatter totalt ca. 320 km, hvorav 80 km (25%) fellesledninger og 230 km (75 %) spillvannsledninger. I tillegg kommer 193 km overvannsledninger, se tabell 3 under. Totalt har avløpsledningene i Sandefjord en gjennomsnittsalder på 26 år. Fellessystemet består hovedsakelig av betongledninger, mens det separate spillvannssystemet består mye av PVC-ledninger. Tabell 6 Fordeling av separatsystem og fellessystem Ledningslengde Alder (gj.snitt) (km) (år) Felles avløp Overvann Separat spillvann Totalt BET PVC PE Andre Figur 14 Ledninger, materialtype Planlegging av rehabilitering på avløpsnettet styres av materialteknisk tilstand, driftsmessige forhold, forurensning og fremmedvannsproblematikk, kapasitetskrav og behov for separering. Ved rehabilitering av ledningsnettet prioriteres i første omgang fullføring av eksisterende saneringsplan. Deretter prioriteres avløpsledningenes tilstand og funksjon ved utskifting av ledninger. Utskiftingsmetode frem til 2016 styres av separeringsjobbene i Saneringsplan for Avløp. I neste periode av Hovedplanen ( ) vil rehabilitering av andre områder prioriteres. Noen områder vil måtte separeres, mens for andre områder vil rehabilitering av ledningsnettet foregå ved såkalte no-dig metoder. Teknologien på dette området er i stadig utvikling. Foretrukne løsningsvalg vil fastsettes ved revisjon av Hovedplan Avløp når Saneringsplanen er ferdigstilt. Foreløpig er det forutsatt at no-dig metoder benyttes på resterende fellesavløpsområder i kombinasjon med renovering av vannledning, der forholdene ligger til rette for dette. Dette vil evt. resultere i ca. 20 % fellessystem. Totalt er det brukt ca. 27 millioner årlig i perioden til avløpssanering over saneringsplan og vadriftsmidler. Analysen av avløpssystemet viser at for å opprettholde utskiftingstakten og sikre et funksjonelt avløpssystem, må det i forlengelsen av saneringsplan avløp også fornyes avløpsledninger med om lag samme fremdrift og kostnad som har blitt gjennomført i perioden De områdene som peker seg ut i analysen, ca. 75 km, vil med dagens ressursbruk og utskiftingstakt være skiftet ut innen Dette er helt nødvendig for å holde tritt med forfallet i avløpsledningene. Kartet på neste side viser status for avløpssystemet pr 2013, og hvordan avløpssystemet i de ulike avløpsfelt foreslås for fremtiden

26 Figur 15 Avløpssystemet i 2014 og foreslått fremtidig avløpssystem i de ulike soner Kapasitet i avløpssystemet Dagens avløpssystem er dimensjonert for å ta hånd om avløpsmengdene det ble planlagt for ved anlegg. De siste 10 årene har det imidlertid skjedd en økning i befolkningsmengden, urbanisering med økt arealutnyttelse og klimaendringer har gitt økt nedbørintensitet. Når fremtidens avløpssystem skal planlegges er det avgjørende at det dimensjoneres og velges løsninger som er robuste nok til å stå imot fremtidige endringer i ledningenes levetid, dvs. 100 år frem i tid. Det er behov for mer kunnskap om kapasitetsbegrensninger i avløpssystemet. Kalibrert simuleringsprogram skal benyttes med dimensjonerende nedbørshendelser som grunnlag for dimensjonering av fremtidige ledningsanlegg Avløpspumpestasjoner Det finnes 57 avløpspumpestasjoner i Sandefjord kommune. Disse blir tilsett og fulgt opp med service etter fast oppsett. For å opprettholde tilfredsstillende standard og drift av disse finnes det et utskiftingsprogram for pumpestasjonene. Generelt kan det sies at det er mye fremmedvann i pumpestasjonenes nedslagsfelt. Det må iverksettes undersøkelser for å kartlegge og finne årsakene til den høye andelen fremmedvann. Særlig i pumpesoner med rent spillvannsystem må det prioriteres å sette inn tiltak Overløp Det finnes i dag 30 regnvannsoverløp på ledningsnettet. En del overløp er av nyere dato med god styring av videreført vannmengde, men det finnes fortsatt flere overløp som ikke tilfredsstiller dagens krav til utforming og som har mye driftsproblemer. Etter gjennomføring av tiltak foreslått i denne planen vil det gjenstå kun 10 overløp. Dette er generelt gode overløp med driftsovervåkning. Det må imidlertid etableres et prøvetakningsprogram der de største og viktigste overløpene undersøkes med tanke på å kartlegge forurensningsutslippet under ulike utslippshendelser. Dette må kombineres med et overvåkningsprogram der avløpssystemets overvannsutslipp til sjø og vassdrag følges opp

27 4.5.6 Fremmedvann Ettersom Saneringsplanens tiltak har blitt gjennomført i perioden , har andelen fremmedvann til renseanlegget blitt redusert fra ca % til dagens nivå på ca % (figur 16). Det forventes fortsatt reduksjon i fremmedvann ettersom tiltakene i Saneringsplanen gjennomføres. Det er først når disse er gjennomført den fulle effekten på tilrenningen til renseanlegget kan sees. Avløpssystemet i Sandefjord - Nøkkeldata 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 55,0 50,0 Nedbør (mm) Renseanleggets renseeffekt (%) Ledningsnettets virkningsgrad (%) Fremmedvann til RA (%) Avløpssystemets totaleffekt (% P) Figur 16 Nøkkeldata for avløpssystemet 2000 til 2014 Av figuren over går det frem at Sandefjord har en høy fremmedvannsandel i avløpsvannet til renseanlegget. Fremmedvannet stjeler kapasitet i ledningsnettet som vi trenger for å ta hånd om avløpsvann fra en økende befolkning og forandringer i nedbørsforhold. Dersom fremmedvannet fjernes fra avløpssystemet reduseres samtidig utslippet av fosfor. Feilkoblinger i ledningsnettet skal fjernes slik at oversvømmelser og tilbakeslag forekommer sjeldnere enn myndighetenes anbefalte minimumskrav. 4.6 Klimatilpasning og overvannshåndtering Utfordringer Klimaet er i endring og Norge må generelt forvente høyere gjennomsnittstemperatur, mer nedbør og mer ekstremvær i inneværende århundre. Vi må tilpasse oss disse forventede klimaendringer og planlegge, og etablere mer robust infrastruktur som er rustet for fremtidens klima. Uten kompenserende tiltak vil det skje en økning i forurensningsmengden fra ledningsnett og renseanlegg, samt flomskader i tettbebyggelsene. FNs klimapanel forventer at det globale havnivået vil stige med mellom vel 20 cm og opp mot en meter mot slutten av dette århundret (kilde:

28 Årsnedbøren for hele landet kan komme til å øke mellom 5 % til 30 %. Det kan videre forventes en betydelig økning i ekstremnedbør, både i hyppighet og nedbørmengde. De siste tiårene har byutvikling i stor grad vært synonymt med fortetting. I urbane strøk blir grønne områder lagt under tak eller asfalt. Klimaendringer gir endrede nedbørsforhold, men det er klart at økt andel direkte avrenning fra tette flater vil stille eksisterende VA-infrastruktur på store prøver. Ved fortetting i bystrøk må det i økende grad vurderes belastning og kapasitet på eksisterende avløpsanlegg, og stilles krav til grønne områder og LOD-tiltak Klimatilpasning Vurdering av konsekvenser for Sandefjord kommune Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer. Kommunene må legge klimahensyn inn i avløpsplanleggingen for å prioritere tilpasninger og tiltak som er fremtidsrettet og robuste i forhold til mulige endringer i avløpsanleggets levetid de neste år. Tendensen er helt klar: Intense nedbørshendelser vil forekomme oftere, og de kraftigste bygene vil bli enda kraftigere. Ekstreme nedbørtilfeller som vil forårsake flommer i byer vil opptre oftere som en følge av klimaendringene. Fremgangsmåten for kommunen for å tilpasse seg og motvirke konsekvenser av klimaendringene vil være å: - Sette i gang med målinger for data til hydraulisk-beregningsmodell - Dokumentasjon av nå-situasjonen - Valg av fremtidig dimensjonerende værsituasjon - Analysere konsekvensene av klimaendringene - Valg av tiltak for å hindre økt forurensning - Revisjon av kommunale planer Kommunen må revidere planene sine på bakgrunn av analyseresultatene. Arealplanlegging og kommunalteknisk planlegging må samordnes bedre, slik at ekstreme nedbørsmengder kan håndteres gjennom flomveier og lokal overvannshåndtering i form av fordrøyning og infiltrering i grunnen. Kommunen må sette av plass til håndtering av overvann i arealplaner. De kommunale avløpsplanene må oppdateres i henhold til nye prinsipper og krav. Dette omfatter saneringsplaner for avløpsnettet, hovedplan for avløp, områdeplaner, flomsoneplaner og kommunens beredskapsplan. Konkrete tiltak som iverksettes er: - Oppdatere dimensjoneringskriterier i VA-normen - Sanere eller separere dårlige ledninger, prioritere ledninger i områder under kt 2,5 - Utbedre overløp - Fremmedvannsbekjemping intensiveres - Drift- og vedlikeholdsrutiner optimaliseres - Tiltaksplan og beredskapsplan der klimavurderingene inkluderes skal utarbeides som en følge av ny ROS analyse for avløpssystemet. - Analysere fremtidig avløpssituasjon ved bruk av hydraulisk modell

29 4.6.3 Overvannshåndtering Tradisjonelt har håndtering av overvannet (regn og smeltevann) fokusert på lukkede ledningssystemer som raskt skal lede overvannet bort. Dette fører til en del utfordringer: Når bebyggelsen fortettes og klimaet endrer seg slik at kapasiteten i ledningsnettet overstiges med flom og forurensningsutslipp som resultat. Sandefjord kommune ønsker å innføre en strategi for helhetlig overvannshåndtering, der målsetningen er at: Overvann tilført kommunalt avløpsnett skal begrenses. Overvann skal håndteres lokalt gjennom fordrøyning, infiltrasjon, kontrollert utslipp til resipient, eller på annen måte utnyttes som ressurs. Vannets naturlige kretsløp skal opprettholdes og naturens evne til selvrensing skal utnyttes. En helhetlig overvannshåndtering innfører tiltak for å etterligne den naturlige vannbalansen for et område. Regnvann skal føres kontrollert ut i vassdragene uten forurensning eller erosjonsfare. Overvann skal i størst mulig grad synliggjøres og utnyttes som et positivt element og integrert del av det urbane landskapet. Fortetting og utvidelse av bebyggelse og næringsarealer skal utløse krav om håndtering av overvannet lokalt (Lokal Overvanns Disponering LOD), etter Norsk Vanns strategi om å infiltrere alle mindre nedbørshendelser, forsinke større regn og sikre trygge flomveier for de største regnhendelsene. Grunnlaget for god overvannshåndtering legges ved en tidlig fokusering på overvannshåndtering i planprosessene og sikre god kommunikasjon ang. overvannshåndtering mellom kommunens VA-avdeling og arealplanavdeling. I alle kommunale planer må det være fokus på håndtering av overvann som følge av fremtidig økning i nedbørintensitet og mengder. Det må sees på som en viktig oppgave å utforme bestemmelser (finansiering) som ivaretar drift og vedlikehold av åpne overvannssystemer, veier og parkeringsareal

30 4.7 Renseanlegget Om renseanlegget Sandefjord renseanlegg stod ferdig i 1976 og ble opprinnelig bygget som et mekanisk renseanlegg som senere ble oppgradert til kjemisk rensing. I perioden frem til i dag har anlegget vært gjenstand for en rekke utvidelser og ombygginger. I 1990/91 ble anlegget ombygget til kjemisk renseanlegg for å tilfredsstille krav til 90 % rensing av fosfor. Figur 17 Sandefjord Renseanlegg Sandefjord renseanlegg fremstår i dag som et meget veldrevet anlegg med god vedlikeholdsstandard, funksjonsgrad og personell med høy kompetanse. Renseanlegget ble opprinnelig dimensjonert for en belastning på personekvivalenter (pe). I dag belastes anlegget med mer enn pe, medregnet tilførsel fra næringsmiddelindustrien Overholdelse av sekundærrensekravet Det såkalte sekundærrensekravet ble innført med den nye forurensningsforskriften i Dette innebar nye og strengere krav til fjerning/rensing av organisk stoff, i tillegg til allerede eksisterende krav til fosforfjerning. Kjemiske fellingsanlegg, tilsvarende anlegget på Enga, vil normalt ikke klare å overholde disse kravene og en utbygging av et biologisk rensetrinn er løsningen. Kommuner med kjemiske renseanlegg fikk inntil videre utsettelse på sekundærrensekravet. I 2007 kom forurensningsmyndighetene med kommentarer til forurensningsforskriftens avløpsdel, som tilsa at kommuner som har fått utsettelse vil måtte overholde kravet dersom det skjer en vesentlig endring. Vesentlig endring skulle beregnes i forhold til situasjonen pr

31 Tilført antall pe Vesentlig endring er definert slik: Anleggets kapasitet eller tilført mengde økes med 25 % eller mer. Dette regnes som vesentlig endring. Økning i kapasitet eller tilført mengde på mer enn 5000 pe regnes uansett som en vesentlig endring. Vesentlig investering i hel eller delvis utskifting/oppgradering kan regnes som vesentlig endring. Omfattende forbedring eller modernisering av anlegget kan regnes som vesentlig endring. Det er anleggseier som må sørge for at forskriftens krav om sekundærrensing ved vesentlig endring etterkommes. Kommunen skal derfor overvåke utviklingen av tilført mengde organisk stoff til renseanlegget nøye og rapportere til Fylkesmannen i god tid før vesentlig endring inntreffer. Sandefjord kommune har således hatt en jevnlig kontakt med Fylkesmannen de senere årene rundt dette spørsmålet. Sekundærrensekravet - Vesentlig endring Økning fra Basisverdi Figur 18 Beregnet antall pe tilført Sandefjord renseanlegg (vesentlige endring) Figur 18 viser tilført antall pe for perioden 2007 til 2014 slik det er rapportert i årsrapportene for Sandefjord renseanlegg. Sett i forhold til 2007, har det vært en økning på ca. 20 % i tilført antall pe. Figuren viser også at det har vært en økning på i overkant av 8000 pe fra 2007 til 2009 og en økning på nærmere pe fra 2007 til Tallene er lave i 2011, for å så å stige kraftig igjen i 2012/2013. I 2014 er tallet kraftig redusert igjen. Resultatene viser med all tydelighet at det er andre forhold enn normal befolkningsvekst og økt tilknytning som forårsaker variasjonene over tid. Tallene viser hvor viktig det er å få kontroll på fremmedvann, slik at man kan oppnå en mer stabil driftssituasjon. Dette er hovedårsaken til at man har lagt så stor vekt på å prioritere gjennomføringen av saneringsplanen. Denne prioriteringen har vært gjort med støtte fra Fylkesmannen. Situasjonen innebærer likevel at Sandefjord kommune nå må bygge ut renseanlegget slik at sekundærrensekravet kan innfris. Ytterligere utredninger igangsettes i Påslipp fra industri og næringsvirksomhet For å vite hva som kommer inn til transportsystemet og renseanleggene er det viktig å ha kontroll med de ulike påslipp fra industri, næringsbedrifter og husholdninger. I Sandefjord er det et overordnet mål at miljøgifter og andre skadelige stoffer skal være fjernet ved kilden. Miljøgifter, som tungmetaller, PCB (polyklorerte bifenyler) og PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner), er stoffer som er giftige og tungt nedbrytbare. Andre skadelige stoffer er blant annet olje, kjemikalie- og malingsprodukter og plantevernmidler. For høye

32 mg/kgts konsentrasjoner av disse stoffene kan være skadelig for personell som arbeider med avløpsnett og renseanlegg, for det ytre miljø og de kan også redusere anvendelsesmulighetene for slam. I tillegg kan bedrifter med store påslipp av organisk stoff, næringsstoffer, syrer eller baser påvirke driften av renseanlegg og kommunens overholdelse av egne utslippskrav. Det formelle kontrollansvaret for utslipp fra større bedrifter ligger hos statlig forurensningsmyndighet. Kommunen har ansvar for oppfølging av mindre bedrifter og olje- og fettutskillere. Sandefjord kommune har valgt å legge inn ekstra innsats på arbeidet for å redusere innholdet av miljøgifter og andre skadelige stoffer i avløpsvannet. Etter den nye avløpsdelen i forurensningsforskriften kan kommunen fastsette krav i form av påslippsavtaler/påslippstillatelser eller i forskrifter til virksomheter med påslipp til kommunalt nett Slamkvalitet og slamanvendelse Ifølge Aquateams årsrapport for 2014 har Sandefjord Renseanlegg levert slam av god kvalitet med hensyn på innhold av tungmetaller. Tungmetallinnholdet i slammet har for alle 26 blandprøver oppfylt kravene til kvalitetsklasse II i henhold til Forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opphav. 10 blandprøver har i tillegg oppfylt kravene til tungmetallinnhold i klasse I. Dette er meget bra. Årsaken til at de resterende prøvene ikke oppfyller klasse I, er som oftest et litt for høyt innhold av sink Sink i slam fra Sandefjord Renseanlegg, Klasse 3 Klasse 2 Klasse 1 Klasse 0 Zn i slam Figur 19 Innhold av sink i slam fra Sandefjord renseanlegg Alt slam fra Sandefjord renseanlegg tilfredsstiller altså gjødselvareforskriftenes krav til anvendelse for jordbruksformål klasse 2. Alt slam blir benyttet til jordbruksformål i henhold til kommunens mål. Slambehandlingsanlegget må også bygges ut for å møte fremtidens kapasitetsbehov. En ventet utbygging av renseanlegget med biologisk trinn, vil dessuten medføre større slammengder og et annerledes slam. Fordelen er at dette slammet vil være bedre egnet til anvendelse i jordbruket enn dagens slam, som er et produkt av den kjemiske fellingsprosessen. Et biologisk slam inneholder næringsstoffer som er vesentlig lettere tilgjengelig for plantevekst enn et kjemisk slam

33 4.7.5 Utslipp og utslippskrav I 2014 var renseeffekten for fosfor (tot-p) 87,5 % når tilførsel fra septikslam er inkludert. På grunn av ombygginger på renseanlegget i 2014 søkte Sandefjord kommune om å få redusert kravet til renseeffekt for fosfor og fikk dette innvilget av fylkesmannen i Vestfold. Krav til midlere renseeffekt for fosfor for 2014, ble redusert fra 90 % til 85 % og anlegget har klart dette kravet. I Aquateams årsrapport for Sandefjord Renseanlegg er renseresultatene for BOF 5 og KOF vurdert i forhold til forurensningsforskriftens krav til sekundærrensing. Sandefjord renseanlegg ville ikke ha klart et slikt krav i Pr. i dag har ikke Sandefjord renseanlegg krav til sekundærrensing. 4.8 Mindre avløpsanlegg Om mindre avløpsanlegg Alle hus og hytter som ikke har tilknytning til kommunalt nett, har en eller annen form for avløpsløsning med utslipp til lokal resipient eller til grunnen. Dette kan være alt fra en enkel slamavskiller med påfølgende utslipp, til de mest avanserte løsninger i form av prefabrikkerte minirenseanlegg eller løsninger med naturlig infiltrasjon eller sandfilter. En samlebetegnelse for slike anlegg er mindre avløpsanlegg. Sandefjord kommune har utarbeidet en tiltaksplan for å oppgradere alle de anleggene som ikke tilfredsstiller dagens normer og krav. Figur 20 Fra installasjon av et mindre avløpsanlegg Begrunnelse og mål for gjennomføring av tiltaksplanen Hovedmålet er å redusere belastningen på resipientene. Videre ønsker man å fjerne lokale ulemper som følge av slike utslipp. Kommunen ønsker at utslipp fra helårs- og fritidsboliger ikke skal være til hinder for de bruker