RAPPORT. Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001 og SINTEF Helse. Per Bernhard Pedersen, Trond Hatling og Johan Håkon Bjørngaard

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT. Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001 og 2003. SINTEF Helse. Per Bernhard Pedersen, Trond Hatling og Johan Håkon Bjørngaard"

Transkript

1 STF78 A RAPPORT Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001 og 2003 Per Bernhard Pedersen, Trond Hatling og Johan Håkon Bjørngaard SINTEF Helse Desember 2004

2 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse Postadresse: Pb 124, Blindern, 0314 Oslo/ 7465 Trondheim Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001 og 2003 Telefon: (Oslo) (Trondheim) Telefaks: (Oslo) (Trondheim) FORFATTER(E) Per Bernhard Pedersen, Trond Hatling og Johan Håkon Bjørngaard OPPDRAGSGIVER(E) Norges forskningsråd RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF78 A Åpen /V50 GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen inkl bilag ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:PH\prosjekt\785208\tvang\tvangsmidler\2003 Johan Håkon Bjørngaard ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) E for Torleif Ruud: Jorid Kalseth SAMMENDRAG I februar 2004 ble alle døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for voksne bedt om å gi opplysninger om bruk av tvangsmidler og skjerming i I denne rapporten presenteres resultatene fra denne undersøkelsen. Rapporten redegjør i tillegg for utviklingen fra 2001 til Målt som antall ganger og antall timer er den samlede tvangsmiddelbruken redusert fra 2001 til Antall ganger mekaniske tvangsmidler og skjerming har vært benyttet har økt, mens det har vært en nedgang i antall ganger man har brukt kortidsvirkende medikamenter og isolasjon. Det har også vært en nedgang i antall timer mekaniske tvangsmidler og isolasjon ble benyttet. Flere pasienter ble utsatt for mekaniske tvangsmidler, isolering eller skjerming over 48 timer i 2003 enn 2001, mens antallet pasienter utsatt for kortidsvirkende medikamenter var stabilt. Totalt sett har derfor flere pasienter blitt utsatt for ett eller flere tvangsmidler i 2003 enn i Den samlede tvangsmiddelbruken er høyest ved akuttavdelinger, både når det gjelder antall ganger, timer og pasienter. Sterkavdelingene har den nest høyeste bruken for alle tre forholdene. Denne rangeringen holder seg også om en ser det i forhold til belegg, med unntak av for antall ganger, hvor sterkavdelingene har et noe høyere tall enn akuttavdelingene. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Helse Health GRUPPE 2 Psykisk helsevern Mental health EGENVALGTE Tvangsmidler Coercive measures Statistikk Statistics 1

3

4 Forord Denne rapporten er den andre av fire om bruk av tvangsmidler gjennom Opptrappingsplanen. Prosjektet inngår som en av tre komponenter i et større prosjekt ved SINTEF Helse om utviklingen i bruk av tvang i psykisk helsevern. Prosjektet er en del av Norges forskningsråds evaluering av Opptrappingsplanen (St. prp ). 1

5

6 Innholdsfortegnelse Forord...1 Innholdsfortegnelse Innledning Problemstillinger i delprosjekt om bruk av tvangsmidler Lovgrunnlag og definisjoner Hva var utfordringene fra forrige rapport? Sentrale resultat i årets rapport Utfordringer videre Metode og materiale Metode Materiale Datagrunnlaget Variabler Analyse...18 Vedlegg en detaljert beskrivelse av funnene Tvangsmiddelbruk i 2001 og Mekaniske tvangsmidler Sammenligning mellom sykehus Oppsummering mekaniske tvangsmidler Korttidsvirkende legemidler Sammenligning mellom sykehus

7 6.2.2 Oppsummering korttidsvirkende legemidler Isolering Sammenligning mellom sykehus Oppsummering isolering Skjerming over 48 timer (etter vedtak) Sammenligning mellom sykehus Oppsummering skjerming over 48 timer (etter vedtak) Samlet tvangsmiddelbruk...43 Litteratur Vedlegg Skjema for bruk av tvangsmidler i

8 Tabelloversikt Tabell 6.1 Tabell 6.2 Tabell 6.3 Tabell 6.4 Tabell 6.5 Tabell 6.6 Tabell 6.7 Tabell 6.8 Tabell 6.9 Tabell 6.10 Tabell 6.11 Bruk av mekaniske tvangsmidler etter institusjonstype og år. Antall ganger, timer og pasienter. Alle institusjoner og Bruk av mekaniske tvangsmidler etter avdelingstype. Antall ganger, timer og pasienter (N og prosent). Sykehusavdelinger Bruk av mekaniske tvangsmidler etter avdelingstype. Rater for antall ganger, timer og pasienter per 365 oppholdsdøgn. Sykehusavdelinger Bruk av mekaniske tvangsmidler etter kjønn og år. Antall ganger, timer og pasienter. Alle institusjoner og Bruk av mekaniske tvangsmidler per pasient og år. Antall ganger og timer per pasient (gjennomsnitt, median, øvre kvartil). Alle institusjoner og Bruk av korttidsvirkende legemidler etter institusjonstype og år. Antall ganger og pasienter og Bruk av korttidsvirkende legemidler etter avdelingstype. Antall ganger og pasienter (N og prosent). Sykehusavdelinger Bruk av korttidsvirkende legemidler etter avdelingstype. Rater for antall ganger og pasienter per 365 oppholdsdøgn. Sykehusavdelinger Bruk av korttidsvirkende legemidler etter pasientenes kjønn og år. Antall ganger og pasienter. Alle institusjoner og Bruk av korttidsvirkende legemidler per pasient og år. Antall ganger per pasient (gjennomsnitt, median, øvre kvartil). Alle institusjoner og Bruk av isolering etter institusjonstype og år. Antall ganger, timer og pasienter. Alle institusjoner* og Tabell 6.12 Bruk av isolering etter avdelingstype. Antall ganger, timer og pasienter (N og prosent). Sykehusavdelinger Tabell 6.13 Tabell 6.14 Tabell 6.15 Bruk av isolering etter avdelingstype. Rater for antall ganger, timer og pasienter per 365 oppholdsdøgn. Sykehusavdelinger Bruk av isolering etter pasientenes kjønn og år. Antall ganger, timer og pasienter. Alle voksenpsykiatriske institusjoner og Bruk av isolering per pasient og år. Antall ganger og timer per pasient (gjennomsnitt, median, øvre kvartil). Alle institusjoner og

9 Tabell 6.16 Tabell 6.17 Tabell 6.18 Tabell 6.19 Tabell 6.20 Tabell 6.21 Tabell 6.22 Tabell 6.23 Vedtak om skjerming over 48 timer etter institusjonstype og år. Antall ganger og pasienter og Vedtak om skjerming over 48 timer etter avdelingstype. Antall ganger og pasienter (N og prosent). Sykehusavdelinger Vedtak om skjerming over 48 timer etter avdelingstype. Rater for antall ganger og pasienter per 365 oppholdsdøgn. Sykehusavdelinger Vedtak om skjerming over 48 timer etter pasientenes kjønn og år. Antall ganger og pasienter. Alle institusjoner og Vedtak om bruk av skjerming over 48 timer per pasient og år. Antall ganger per pasient (gjennomsnitt, median, øvre kvartil). Alle institusjoner og Samlet bruk av tvangsmidler samt skjerming over 48 timer etter institusjonstype og år. Antall ganger (mekaniske tvangsmidler, korttidsvirkende legemidler, isolering og skjerming over 48 timer) og timer (mekaniske tvangsmidler og isolasjon). Alle institusjoner og Samlet bruk av tvangsmidler samt skjerming over 48 timer etter avdelingstype. Antall ganger (mekaniske tvangsmidler, korttidsvirkende legemidler, isolering og skjerming over 48 timer) og timer (mekaniske tvangsmidler og isolasjon). Antall og prosent. Sykehusavdelinger Samlet bruk av tvangsmidler samt skjerming over 48 timer etter avdelingstype. Rater for antall ganger (mekaniske tvangsmidler, korttidsvirkende legemidler, isolering og skjerming over 48 timer) og timer (mekaniske tvangsmidler og isolasjon) per 365 oppholdsdøgn. Sykehusavdelinger

10 Figuroversikt Figur 6.1 Bruk av mekaniske tvangsmidler etter kjønn og år. Prosentvis fordeling av antall ganger, timer og pasienter. Alle institusjoner og Figur 6.2 Bruk av mekaniske tvangsmidler etter institusjon. Antall ganger per 365 oppholdsdøgn. Sykehus Figur 6.3 Bruk av mekaniske tvangsmidler etter institusjon og år. Antall ganger per 365 oppholdsdøgn. Sykehus og Figur 6.4 Bruk av mekaniske tvangsmidler etter institusjon. Antall timer per 365 oppholdsdøgn. Sykehus Figur 6.5 Bruk av mekaniske tvangsmidler etter institusjon og år. Antall timer per 365 oppholdsdøgn. Sykehus og Figur 6.6 Bruk av korttidsvirkende legemidler etter pasientens kjønn og år. Prosentvis fordeling av antall ganger og pasienter og Figur 6.7 Bruk av korttidsvirkende legemidler etter institusjon. Antall ganger per 365 oppholdsdøgn. Sykehus Figur 6.8 Figur 6.9 Bruk av korttidsvirkende legemidler etter institusjon og år. Antall ganger per 365 oppholdsdøgn. Sykehus og Bruk av isolering etter kjønn og år. Prosentvis fordeling av antall ganger, timer og pasienter og Figur 6.10 Bruk av isolering etter institusjon og år. Antall ganger per 365 oppholdsdøgn. Sykehus 2001 og Figur 6.11 Figur 6.12 Bruk av isolering etter institusjon og år. Antall timer per 365 oppholdsdøgn. Sykehus og Vedtak om skjerming over 48 timer. Prosentvis fordeling av antall vedtak og pasienter etter kjønn og år og Figur 6.13 Vedtak om skjerming over 48 timer etter institusjon. Antall vedtak per 365 oppholdsdøgn. Sykehus Figur 6.14 Figur 6.15 Figur 6.16 Figur 6.17 Vedtak om skjerming over 48 timer etter institusjon og år. Antall vedtak per 365 oppholdsdøgn. Sykehus og Antall ganger tvangsmidler samt skjerming over 48 timer ble benyttet. Etter tvangsmiddel. Alle institusjoner 2001 og Antall timer mekaniske tvangsmidler og isolering ble benyttet. Etter tvangsmiddel. Alle institusjoner 2001 og Antall pasienter utsatt for tvangsmidler eller skjerming over 48 timer. Etter tvangsmiddel. Alle institusjoner 2001 og

11 Figur 6.18 Samlet tvangsmiddelbruk samt skjerming over 48 timer. Antall ganger, timer (mekaniske tvangsmidler og isolasjon) og pasienter etter tvangsmiddel, samt antall pasienter totalt. Alle institusjoner 2001 og

12 1 Innledning 1.1 Problemstillinger i delprosjekt om bruk av tvangsmidler Hovedmålet i forbindelse med kartleggingen av tvangsmiddelbruk er å finne i hvilken grad Opptrappingsplanens ulike virkemidler bidrar til å redusere bruken av tvangsmidler i norsk psykisk helsevern. Ettersom Opptrappingsplanen ikke angir noen spesielle virkemidler for å redusere bruken av tvang, vil endringer i tvangsmiddelbruk vurderes i forhold til generelle virkemidler som økte ressurser, økt kompetanse og utbygging av DPS er. For dette delprosjektet som helhet er dette operasjonalisert i to delproblemstillinger: En helhetlig kartlegging av utviklingen i bruk av tvangsmidler (mekaniske tvangsmidler, korttidsvirkende legemidler og isolering) samt bruk av skjerming gjennom Opptrappingsplanperioden. En analyse av forhold som kan forklare institusjons- og avdelingsforskjeller i bruk av tvangsmidler, både type og omfang. I tråd med prosjektbeskrivelsen vil framstillingen i denne delrapporten konsentreres om omfanget av tvangsmiddelbruk i 2003, og utviklingen fra 2001, i samtlige institusjoner innen psykisk helsevern. Den vil gi svar på følgende spørsmål (herunder inkludert bruk av skjerming): Hvor mange pasienter ble utsatt for tvangsmidler i 2003? Er det kjønnsforskjeller med hensyn til type tvangsmiddel, omfang og hyppighet? Er det en skjev fordeling av bruken mellom enkeltpasienter? Hvilken utvikling har det vært fra 2001? Hvilket omfang har tvangsmiddelbruken i psykisk helsevern for voksne i 2003? Anvendes noen tvangsmidler hyppigere enn andre? Innen hvilke avdelingskategorier anvendes særlig tvangsmidler? Er det institusjonsvise forskjeller når det gjelder tvangsmiddelbruk? Hvilken utvikling har det vært fra 2001? Som redegjort for i kapitlet om metode og materiale har datainnsamlingen også denne gangen vært langt mer ressurskrevende enn forutsatt i den opprinnelige prosjektbeskrivelsen, og vi har av ressurshensyn valgt å vektlegge komplette tall framfor omfattende analyser. Utviklingen i tvangsmiddelbruk forut for Opptrappingsplanen er det redegjort for i den første delrapporten (Hatling, Ådnanes og Bjørngaard 2002). I denne er det også en gjennomgang av deler av den internasjonale litteraturen på feltet. 9

13 1.2 Lovgrunnlag og definisjoner Tvangsbruken i Norge kan inndeles i tre hovedkategorier, med til dels helt ulike mekanismer; tvunget psykisk helsevern, tvangsbehandling og tvangsmiddelbruk. Lov om psykisk helsevern fra 1961 regulerte bruken av tvang på disse områdene fram til 1/ Fra den dato er det psykisk helsevernloven (Lov 2. juli 1999 nr 62) som har vært gjeldende lov. Den nye psykisk helsevernloven har delvis endret lovgrunnlaget innen disse områdene, og vil etter all sannsynlighet på selvstendig grunnlag bidra til endret praksis på området. Psykisk helsevernloven viderefører den tidligere lovens tre former for tvangsmiddelbruk uten vesentlige endringer; mekaniske tvangsmidler (herunder belter og remmer), kortvarig anbringelse bak avlåst dør uten personale til stede (i foreliggende rapport betegnet isolering) samt enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt (i foreliggende rapport betegnet korttidsvirkende legemidler). Nytt i forhold til tidligere lovverk er at også skjerming skal reguleres ( 4.3). I gjennomgangen av lovteksten slås det i Ot prp nr 11 ( ) fast at skjerming ikke er et tvangsmiddel. Samtidig viser en del av høringsuttalelsene og Departementets egen drøfting at det er elementer av tvang i dette tiltaket, og skjermingstiltak over 48 timers varighet skal derfor vedtaksfestes, samt at det skal gies klageadgang for slike vedtak på lik linje med bruk av tvangsmidler. Det er videre anledning til å begrense adgangen til forbindelse med omverden i inntil 14 dager, med unntak av en del navngitt instanser, særlig offentlige. Det er også anledning til å iverksette undersøkelse av rom og eiendeler samt kroppsundersøkelse. Etter nærmere regler kan gjenstander funnet slik også beslaglegges. Tvangsmidler kan, når vilkårene for slik bruk er oppfylt, benyttes både overfor pasienter som er frivillig innlagt og overfor pasienter som er tvangsinnlagt. I 2 i forskrift om bruk av tvangsmidler av 24. november 2000 heter det at tvangsmidler bare kan anvendes i institusjoner godkjent for å ha ansvar for pasienter under tvunget psykisk helsevern ved døgnopphold. Kravet er likevel ikke absolutt, videre i samme paragraf heter det at i akuttsituasjoner kan tvangsmidler anvendes også i andre institusjoner, men det skal straks vurderes om pasienten bør ha opphold i institusjon som nevnt i første ledd. Overflytting er særlig aktuelt ved gjentakelse. Vilkårene for å bruke tvangsmidler er strenge, omtrent svarende til at det foreligger en nødrettssituasjon (Øverli 1988). Det skal føres protokoll over bruk av tvangsmidler, denne skal også legges fram for kontrollkommisjonene. 10

14 2 Hva var utfordringene fra forrige rapport? Forrige rapport (Hatling, Ådnanes og Bjørngaard 2002) påviste for det første stor variasjon mellom institusjonene i tvangsmiddelbruk. Som forventet skjedde det meste av tvangsmiddelbruken ved sykehusene og sykehusavdelingene, DPS-ene og de øvrige døgninstitusjonene brukte med få unntak ikke tvangsmidler overhodet. Mens tilnærmet alle sykehus og sykehusavdelinger brukte mekaniske tvangsmidler og korttidsvirkende legemidler, ble isolasjon kun anvendt ved et fåtall av de samme institusjonene. Omfanget av bruken av det enkelte tvangsmiddel varierte kraftig mellom sykehus og sykehusavdelinger, både i forhold til antall pasienter, antall ganger og antall timer (alt per oppholdsdøgn). For det andre var det for mange institusjoner og avdelinger et betydelig arbeid forbundet med å framskaffe disse opplysningene. Når opplysningene var så tungt tilgjenglige var det rimelig å anta at institusjonene ikke brukte dem i sitt regulære kvalitetsarbeid. For det tredje var det ikke mulig å framskaffe opplysninger om skjerming under 48 timer. Her etterlyste institusjonene et tydeligere statlig initiativ for å etablere en enhetlig registreringspraksis, gjerne i form av protokoller og programvare. Det ble også etterlyst klarere retningslinjer for hva som kunne regnes som skjerming. For det fjerde var det manglende lovkunnskap ved en del døgninstitusjoner (utenfor sykehus), ved at de utelukkende koplet bruk av tvangsmidler til institusjonens godkjenning for tvangsinnleggelse. 11

15

16 3 Sentrale resultat i årets rapport I februar 2004 ble alle døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for voksne tilskrevet og bedt om å gi opplysninger om bruk av tvangsmidler og skjerming i 2003 på et eget skjema. I denne rapporten presenteres resultatene fra denne undersøkelsen. Rapporten redegjør i tillegg for utviklingen fra 2001 til Fra 2001 til 2003 har det vært en økning i bruken av mekaniske tvangsmidler, målt ved antall ganger og antall pasienter. Det har derimot vært en nedgang i bruken, målt i timer. Mekaniske tvangsmidler brukes av de aller fleste sykehus og sykehusavdelinger, men kun ved et fåtall andre institusjoner. Mer enn halvparten av bruken finner sted ved akuttavdelingene, etterfulgt av sterkavdelingene. I forhold til driftsomfang (oppholdsdøgn) blir mekaniske tvangsmidler brukt flere ganger ved sterkavdelinger enn ved akuttavdelinger, mens det motsatte er tilfelle for tidsbruken. Også ved langtidsavdelingene finner vi en viss bruk av mekaniske tvangsmidler. Både absolutt og relativt brukes mekaniske tvangsmidler hyppigere (flere ganger) overfor kvinner enn menn. Flere menn enn kvinner utsettes imidlertid for bruk av tvang, og over en lengre tid enn kvinnene. På institusjonsnivå finner vi store forskjeller mellom institusjonene i bruken av mekaniske tvangsmidler, sett i forhold til belegg, både når det gjelder antall ganger og antall timer. Mest uttalt er denne forskjellen i antall timer. Det var de samme institusjonene som brukte mekaniske tvangsmidler flest ganger både i 2001 og Samtidig har imidlertid disse institusjonene redusert tidsbruken vesentlig over perioden. Korttidsvirkende legemidler ble i 2003 benyttet ved 29 av 35 sykehus. Ut over enkelttilfeller, ble slike legemidler ellers bare benyttet ved 2 distriktspsykiatriske sentra. Innad i sykehusene benyttes slike legemidler hovedsakelig ved akuttavdelingene. Relativt sett har bruken også et visst omfang ved sterkavdelinger og psykogeriatriske avdelinger. Det har vært en betydelig nedgang i antall ganger kortidsvirkende legemidler har vært benyttet. Nedgangen er sterkest overfor kvinner. Antall pasienter der kortidsvirkende legemidler har vært benyttet har imidlertid holdt seg konstant. Kvinneandelen har imidlertid økt. Tilfeldige endringer i pasientsammensetningen synes å kunne påvirke forskjeller i bruk mellom institusjoner. Målt i antall ganger og timer har bruken av isolering blitt kraftig redusert fra 2001 til 2003, med en reduksjon på hhv. 72 prosent og 70 prosent. Isolering blir bare brukt ved et fåtall (13) institusjoner i 2003, og overfor et fåtall pasienter (selv om pasienttallet har økt fra 33 i 2001 til 42 i 2003). Isolering brukes hovedsakelig overfor et fåtall (10) pasienter ved psykogeriatriske avdelinger. Flest pasienter utsatt for isolering finner vi ved akuttavdelingene. Fra 2001 til 2003 har det har vært en kraftig økning både i antall vedtak om skjerming (65 prosent) og i antall pasienter der vedtak har blitt fattet (72 prosent). Økningen er gjennomgående på det store flertallet av sykehusene. Både absolutt og relativt benyttes skjerming hyppigst ved akuttavdelingene. I forhold til driftsomfang har imidlertid bruken av skjerming, målt ved antall vedtak, et tilsvarende omfang ved sterkavdelingene, og i noe lavere grad ved langtidsavdelingene. Skjerming benyttes like hyppig overfor kvinner som menn. Målt som antall ganger og antall timer er den samlede tvangsmiddelbruken redusert fra 2001 til Antall ganger mekaniske tvangsmidler og skjerming har vært benyttet har økt, mens det har vært en nedgang i antall ganger man har brukt kortidsvirkende medikamenter og isolasjon. Vi finner også en nedgang i antall timer mekaniske tvangsmidler og isolasjon ble benyttet. Flere pasienter ble utsatt for mekaniske tvangsmidler, isolering eller skjerming over 48 timer i 2003 enn 2001, mens antallet pasienter utsatt for kortidsvirkende medika- 13

17 menter var stabilt. Totalt sett har derfor flere pasienter blitt utsatt for ett eller flere tvangsmidler i 2003 enn i Nedgangen i antall ganger og timer tvangsmidler tas i bruk har skjedd ved sykehus og andre institusjoner, mens det har vært en økning ved distriktspsykiatriske tilbud. Økningen i antall pasienter har funnet sted ved sykehus og distriktspsykiatriske tilbud, mens det har vært en nedgang ved andre institusjoner. Den samlede tvangsmiddelbruken er høyest ved akuttavdelinger, både når det gjelder antall ganger, timer og pasienter. Sterkavdelingene har den nest høyeste bruken for alle tre forholdene. Denne rangeringen holder seg også om en ser det i forhold til belegg, med unntak av for antall ganger, hvor sterkavdelingene har et noe høyere tall enn akuttavdelingene. Også for 2003 har det vært nødvendig med et betydelig arbeid for å få samlet inn tilnærmet komplette opplysninger. Det er derfor grunn til å anta at for mange institusjoner er fortsatt opplysningene om tvangsmiddelbruk så tungt tilgjengelige at de ikke brukes i det lokale kvalitetsutviklingsarbeidet. I arbeidet med å samle inn opplysninger valgte vi denne gangen å ikke be om opplysninger om bruk av skjerming under 48 timer. Så vidt vi kjenner til er det siden forrige rapport ikke gitt verken retningslinjer for hva som regnes som skjerming, eller utviklet standardiserte prosedyrer for nedtegnelse. Vi antok derfor at institusjonene heller ikke denne gangen ville være i stand til å gi oss disse opplysningene, og at å be om de bare ville skape irritasjon (jfr. Hatling, Ådnanes og Bjørngaard 2002). Også i forbindelse med årets innsamling ble vi ved en del mindre institusjoner møtt med argumentet at de ikke hadde adgang til å tvangsinnlegge, og dermed heller ikke adgang til å anvende tvangsmidler. Det synes dermed som det fortsatt er manglende lovkunnskap i deler av fagfeltet. 14

18 4 Utfordringer videre Det er fortsatt stor variasjon mellom sykehusene i bruken av tvangsmidler. Årsakene til dette vet vi fortsatt lite om. Skyldes det forhold ved pasientene og/eller ligger forklaringene på institusjons- og avdelingsnivå (bemanning, kompetanse, kultur m.v.)? I vårt prosjekt vil vi ikke se nærmere på dette før ved slutten av prosjektperioden, og da bare begrenset til noen få forhold. Det bør vurderes om en som ledd i den bebudede Handlingsplanen i forhold til tvang bør initiere prosjekt som på bredere basis ser på årsakene til disse variasjonene. Vi observerer at det har vært til dels betydelige endringer i bruk av tvangsmidler fra 2001 til Er disse endringene tilfeldig variasjon, eller del av en mer varig trend? Dette vil vi kunne belyse bedre i vår neste rapport, med opplysninger om tvangsmiddelbruken i Også for 2003 har det vist seg svært arbeidskrevende å få inn opplysningene fra mange institusjoner, fordi de er så tungt tilgjengelig for institusjonen. Det er derfor behov for bedring av de lokale rapporteringsrutinene, samt å utvikle systemer for å anvende disse opplysningene i det lokale kvalitetsarbeidet. 15

19

20 5 Metode og materiale 5.1 Metode I februar 2004 ble alle døgninstitusjoner innen psykisk helsevernet for voksne tilskrevet og bedt om å oppgi opplysninger om bruk av tvangsmidler og vedtak om skjerming over 48 timer i Registreringsskjema følger som vedlegg til rapporten. En tilsvarende registrering ble gjennomført for 2001 (Hatling, Ådnanes og Bjørngaard 2002). Ved svarfristens utløp manglet vi svar fra en rekke institusjoner. For sykehusenes del har det vært en kontinuerlig purring både per epost og telefonisk for å få komplette opplysninger for alle avdelinger. For de øvrige institusjonene ble det purret i de tilfeller disse hadde rapportert bruk av tvangsmidler eller skjerming til Statistisk sentralbyrå. 5.2 Materiale I SAMDATA Psykisk helsevern var det i 2003 registrert 35 psykiatriske sykehus/ sykehusavdelinger, 66 Distriktspsykiatriske sentra, 23 sykehjem, samt 5 andre døgninstitusjoner, totalt 129 institusjoner. I vårt materiale skiller vi kun mellom sykehus, distriktspsykiatriske tilbud (DPS-er) og andre institusjoner (inklusive sykehjem). I forhold til SAMDATA har vi i denne rapporten valgt å behandle sykehusene i Bergen under ett, mens vi har valgt å behandle fylkesavdelingene i Vestfold (Tønsberg og Granli) som to separate institusjoner. Alle sykehus/sykehusavdelinger har svart på skjema. Av de 35 sykehusene var det 31 som i følge oppgavene hadde benyttet et eller flere tvangsmidler, og/eller skjerming over 48 timer. Det er disse 31 institusjonene som danner utgangspunktet for beregningen av institusjonsvise forskjeller mellom sykehusene i denne rapporten. Med utgangspunkt i oppgaver stilt til rådighet fra SSB, mener vi også å ha fanget opp og innhentet informasjon fra de øvrige institusjonene som har benyttet tvangsmiddel/skjerming. Dette gjelder i alt syv institusjoner. Foreliggende rapport omfatter dermed alle døgninstitusjoner for voksne innen det psykisk helsevern i Norge, men enkelte institusjoner har levert ufullstendige opplysninger. 5.3 Datagrunnlaget Både i 2001 og 2003 var det en institusjon (men ikke den samme) som har meldt inn at de ikke har rapportert bruken av isolering. For 2001 gjelder dette en institusjon som selv anslo omfanget til 2-3 ganger, og som ikke benyttet isolering i For 2003 gjelder det en institusjon som i 2001 benyttet isolering overfor fem pasienter til sammen 6 ganger og for perioder på til sammen 6 timer, 40 minutter. Frafallet påvirker dermed bare i ubetydelig grad resultatene på landsbasis. Enkelte institusjoner har meldt inn at de ikke ha registrert bruken av skjerming over 48 timer. Dette gjelder for 2001 til sammen tre institusjoner. Disse institusjonene har for 2003 innrapportert til sammen 58 tilfeller. For 2003 gjelder det en institusjon, som for 2001 innrapporterte ingen tilfeller av skjerming. I tillegg mangler rapportering fra to poster ved en annen institusjon. Heller ikke dette påvirker i særlig grad resultatene på landsbasis. 17

21 For noen få pasienter mangler opplysninger om varigheten ved bruk av mekaniske tvangsmidler og isolasjon. Vi har her benyttet gjennomsnittet for institusjonen, eller, der dette ikke foreligger, gjennomsnittet for landet. For en institusjon mangler i tillegg data for første halvår for en mindre del av institusjonen. I utsendelsesbrevet til institusjonene ba vi om at samme (anonymiserte) pasientnummer ble brukt på tvers av avdelingene, slik at en kunne få registrert antall pasienter utsatt for bruk av tvangsmidler. Ikke alle institusjoner har gjort dette, og har i stedet gjort nummereringen avdelingsvis. For 2001 leverte 23 institusjoner enten gjennomgående nummer, eller manglende gjennomgående nummer representerte ikke noe problem, siden det alt vesentlige av tvangsmiddelbruken var konsentrert til en avdeling. Problemet gjaldt dermed ni institusjoner. For 2003 er de tilsvarende tallene 29 og ti. 5.4 Variabler Tvangsmidler og skjerming per plass - institusjonsbelegg Når vi skal sammenligne sykehus med hverandre, er det viktig først og fremst å ta hensyn til forskjeller i volumet til de ulike sykehusene. Fordi det gjennom Minste basis datasett ennå ikke er tilgjengelig komplette opplysninger om antall pasienter per institusjon, vil vi også presentere tvangsmiddelbruken i forhold til gjennomsnittsbelegget per dag. Vi benytter gjennomsnittsbelegg per dag snarere enn oppgitte døgnplasser, fordi vi da får et uttrykk for hvor mange pasienter man til enhver tid har til døgnbehandling ved institusjonen. Vårt plassbegrep tar altså utgangspunkt i institusjonens oppholdsdøgn gjennom året delt på 365. Vi minner om at andre forhold, så som pasientsammensetning, ikke er tatt hensyn til i denne sammenligningen. I denne rapporten har vi også beregnet tilsvarende størrelser, fordelt etter avdelingstype. Beregningene tar utgangspunkt i institusjonenes avdelingsvise oppgaver over oppholdsdøgn og døgnplasser, innsendt til Statistisk sentralbyrå. Disse har blitt sammenholdt med opplysninger om avdelingsinndeling og plasstall innsamlet i forbindelse med denne undersøkelsen. I enkelte tilfeller har ikke institusjonenes oppgaver til SSB vært komplette. Det har også vært nødvendig å revidere inndelingen for å få mest mulig sammenlignbare kategorier, og å unngå generelle koder ( generell psykiatrisk avdeling ) og lokale koder. I enkelte tilfelle har døgntall på avdelingsnivå blitt estimert ut fra fordeling av døgnplasser, eller pasientdata fra Norsk pasientregister. Det må derfor understrekes at disse oppgavene bygger på skjønn, både ved institusjonene og ved SINTEF Helse. Opplysninger om anvendelse Vi ba institusjonene om opplysninger om hvor mange ganger (og timer) det enkelte tvangsmidlet ble anvendt overfor den enkelte pasient. 5.5 Analyse For det enkelte tvangsmiddel presenterer vi for det første fordeling etter institusjonstype (sykehus, distriktspsykiatriske tilbud og andre institusjoner) for 2001 og For sykehusene presenteres også fordeling etter avdelingstype. For mekaniske tvangsmidler og isolering viser vi både antall ganger, antall timer og antall pasienter, for korttidsvirkende legemidler antall ganger og antall pasienter. For hvert enkelt tvangsmiddel viser vi også kjønnsfordeling og flere mål på fordeling per pasient. Fordi det gjennom Minste basis datasett ennå ikke er tilgjengelig komplette opplysninger om antall pasienter per institusjon, vil vi også presentere tvangsmiddelbruken i forhold til antall oppholdsdøgn. 18

22 De samme analysene er også foretatt når det gjelder vedtak om skjerming over 48 timer, og antall pasienter dette berører. 19

23

24 Vedlegg en detaljert beskrivelse av funnene 21

25

26 6 Tvangsmiddelbruk i 2001 og 2003 I dette kapitlet gir vi en oversikt over bruken av tvangsmidler i 2001 og 2003, basert på opplysninger innsamlet i 2002 og I tillegg til mekaniske tvangsmidler, korttidsvirkende legemidler og isolering, presenteres også tall for vedtak om skjerming over 48 timer. For hvert område presenteres tabeller og figurer som viser omfang, fordelt etter institusjons- og avdelingskategori. Vi viser også den kjønnsmessige fordelingen samt ulike mål på spredning per pasient. Vi presenterer i tillegg figurer som illustrerer forskjeller i tvangsmiddelbruken etter kjønn og mellom sykehus. Som redegjort for i innledningen kan en prinsipielt anvende tvangsmidler overfor alle pasienter ved alle institusjoner (såfremt kravene til bruk er oppfylt). Dette synes det fortsatt ikke som fagfeltet er fullt ut innforstått med (jfr. Hatling, Ådnanes og Bjørngaard 2002). Flere av svarene vi fikk fra mindre institusjoner som ikke hadde anvendt tvangsmidler var at de ikke var godkjent for å tvangsinnlegge pasienter, og dermed heller ikke hadde anledning til å anvende tvangsmidler. Ettersom rettsstatus på dette området ikke har endret seg fra gammel til ny lov kan dette være en indikasjon på at det er mangelfull kunnskap om psykisk helsevernloven. 6.1 Mekaniske tvangsmidler Tabell 6.1 viser bruken av mekaniske tvangsmidler etter institusjonstype i 2001 og Tabell 6.1 Bruk av mekaniske tvangsmidler etter institusjonstype og år. Antall ganger, timer og pasienter. Alle institusjoner og Ganger Timer Pasienter Sykehus * 919* Distriktspsykiatriske tilbud Andre institusjoner Totalt * 952* Prosent endring *Tallet på pasienter er svakt overestimert, anslagsvis pasienter i 2001, og pasienter i Dette skyldes at enkelte institusjoner mangler gjennomgående pasientnummer. Fra 2001 til 2003 har det vært en økning i antall ganger mekaniske tvangsmidler har blitt brukt, og i antall pasienter som har vært utsatt for bruk av dette tvangsmidlet. På tross av økt antall ganger mekaniske tvangsmidler har blitt brukt, har bruken målt i antall timer gått betydelig ned. Gjennomsnittlig varighet per gang har gått ned med nær en fjerdedel, fra 8 timer 10 minutter, til 6 timer 20 minutter. 23

27 Bruken av mekaniske tvangsmidler er i all hovedsak avgrenset til (30 av 35) sykehus, samt et fåtall (2 av 66) DPS-er. Tabell 6.2 viser den tilsvarende fordelingen etter avdelingstype ved sykehusene i Tabell 6.2 Bruk av mekaniske tvangsmidler etter avdelingstype. Antall ganger, timer og pasienter (N og prosent). Sykehusavdelinger Avdelingstype Ganger % Timer % Pasienter % Akuttavdelinger Korttids- og intermediæravdelinger Langtidsavdelinger Rehabiliteringsavdelinger Sterkavdeling Psykogeriatriske avdelinger Avdelinger for unge schizofrene Andre sykehusavdelinger Totalt, mekaniske tvangsmidler ved sykehus Innen sykehusene skjer bruken hovedsakelig i akuttavdelingene, både når det gjelder ganger, og i enda større grad når det gjelder timer og pasienter. Andre avdelinger med stort volum på bruk av mekaniske tvangsmidler er sterkavdelingene (både når det gjelder ganger, timer og pasienter), langtidsavdelingene (ganger og timer), men også korttids- og intermediæravdelingene (ganger). I forhold til 2001 (Hatling, Ådnanes og Bjørngaard 2002) har det skjedd en betydelig økning for alle tre indikatorene ved sterkavdelingene. Ved akuttavdelingene har det vært en nedgang i antallet timer, en svak økning i antall pasienter, mens antall ganger har holdt seg relativt stabilt. Ved langtidsavdelingene har det funnet sted en betydelig reduksjon i antall timer, mens antall pasienter og antall ganger har holdt seg stabilt. Også ved korttids- og intermediæravdelingene har det vært en nedgang antall timer, selv om det ved disse avdelingene har vært en (svak) økning i antall ganger mekaniske tvangsmidler har blitt benyttet. Slike absoluttall tar imidlertid ikke hensyn til driftsomfang. I tabell 6.3 har vi derfor beregnet tallstørrelsene i forhold til antall belagte døgnplasser, definert som antall oppholdsdøgn i løpet av året dividert med antall dager i løpet av året (365). Ettersom denne tallstørrelsen ikke er direkte intuitivt forståelig, har vi for hver avdelingstype angitt den samme verdien i prosent av gjennomsnittet for sykehusavdelingene. 1 Ettersom samme pasient kan ha vært utsatt for bruk av mekaniske tvangsmidler ved flere avdelingstyper, blir antall pasienter noe høyere i tabell 4.2 enn i tabell

28 Tabell 6.3 Bruk av mekaniske tvangsmidler etter avdelingstype. Rater for antall ganger, timer og pasienter per 365 oppholdsdøgn. Sykehusavdelinger Avdelingstype Ganger Timer Pasienter Per 365 døgn Pst av gj.snitt Per 365 døgn Pst av gj.snitt Per 365 døgn Pst av gj.snitt Akuttavdelinger 2, , , Korttids- og intermediæravdelinger 0,5 34 1,2 14 0,08 23 Langtidsavdelinger 1,3 93 8, ,13 38 Rehabiliteringsavdelinger 0,4 28 0,7 8 0,03 7 Sterkavdelinger 3, , , Psykogeriatriske avdelinger 0,5 37 1,3 14 0,05 13 Avdelinger for unge schizofrene 0,0 1 0,0 1 0,01 4 Andre sykehusavdelinger 0,0 2 0,2 2 0,03 8 Totalt, mekaniske tvangsmidler ved sykehus 1, , , Sett i forhold til volumet på virksomheten er akuttavdelingene fortsatt den hyppigste bruker av mekaniske tvangsmidler, målt ved pasientrate og tidsrate. Relativt sett brukes imidlertid mekaniske tvangsmidler hyppigst ved sterkavdelingene, men for kortere tid og færre pasienter enn ved akuttavdelingene. Mekaniske tvangsmidler benyttes også ved langtidsavdelingene, men bare overfor et fåtall pasienter. I tabell 6.4 vises bruken av mekaniske tvangsmidler i 2001 og 2003, fordelt etter kjønn, både når det gjelder antall ganger, timer og pasienter. Tabell 6.4 Bruk av mekaniske tvangsmidler etter kjønn og år. Antall ganger, timer og pasienter. Alle institusjoner og Avdelingstype Ganger Timer Pasienter Menn Prosent endring Kvinner Prosent endring Sum Opplysninger om kjønn mangler Totalt Prosent endring Menn Det har vært en sterkere økning i bruken av mekaniske tvangsmidler over for kvinner enn menn, både når det gjelder antall ganger og antall pasienter. Imidlertid har det samtidig vært en kraftigere nedgang i antall timer for kvinner enn for menn. I figur 6.1 har vi beregnet den prosentvise fordelingen for de tre indikatorene. 25

29 Menn Kvinner Prosent Ganger 2001 Ganger 2003 Timer 2001 Timer 2003 Pasienter 2001 Pasienter 2003 Figur 6.1 Bruk av mekaniske tvangsmidler etter kjønn og år. Prosentvis fordeling av antall ganger, timer og pasienter. Alle institusjoner og Pasientdataene for døgnavdelingene i det psykiske helsevernet er ikke komplette. Vi kjenner derfor ikke den nøyaktige fordelingen av oppholdsdøgn mellom kvinner og menn. Siden det meste av tvangsmiddelbruken skjer ved sykehusene, har vi imidlertid foretatt et estimat for sykehusavdelingene ut fra de data som er tilgjengelige. Ut fra dette står hvert kjønn for om lag halvparten av oppholdsdøgnene. Den prosentvise fordelingen av tvangsbruk etter kjønn blir dermed samtidig et uttrykk for relativ hyppighet av tvangsbruk i forhold til oppholdsdøgn. Mekaniske tvangsmidler anvendes hyppigere (flere ganger) overfor kvinner enn menn, men for kortere perioder og overfor færre kvinnelige enn mannlige pasienter. Tabell 6.5 viser spredningen i bruk av mekaniske tvangsmidler per pasient, både når det gjelder antall ganger og antall timer i 2001 og Tabell 6.5 Bruk av mekaniske tvangsmidler per pasient og år. Antall ganger og timer per pasient (gjennomsnitt, median, øvre kvartil). Alle institusjoner og Gjennomsnitt Median Øvre kvartil Ganger per pasient ,1 2,0 3, ,1 1,0 2,0 Timer per pasient ,9 8,0 22, ,0 8,0 22,9 For begge indikatorer og for begge år finner vi en klar skjevfordeling. Noen pasienter utsettes betydelig hyppigere for mekaniske tvangsmidler, og noen pasienter utsettes for dette over lang tid. Dette illustreres ved at ¾ av pasientene utsettes for mekaniske tvangsmidler færre ganger og for kortere tid enn gjennomsnittet. Vi kan ellers merke oss at nedgangen fra 2001 til 2003 i antall ganger en pasient utsettes for mekaniske tvangsmidler synes å være gjennomgående (nedgang på alle de statistiske målene), mens nedgangen i antall timer 26

30 synes å være knyttet til de som tidligere var utsatt for svært lang tid under tvang (ingen nedgang i median og øvre kvartil) Sammenligning mellom sykehus I dette avsnittet vil vi ved hjelp av figurer illustrere fordelingen i bruk av mekaniske tvangsmidler mellom sykehus/sykehusavdelinger, målt ved antall ganger og antall timer slike tvangsmidler har vært brukt. Tallene er standardisert i forhold til institusjonens kapasitet målt ved antall oppholdsdøgn ved institusjonen. Beregningsmåten ble gjennomgått i avsnitt 5.4. Figur 6.2 viser den sykehusvise fordeling av antall ganger mekaniske tvangsmidler er brukt. 6 5 Ganger per 365 oppholdsdøgn Sykehus Figur 6.2 Bruk av mekaniske tvangsmidler etter institusjon. Antall ganger per 365 oppholdsdøgn. Sykehus Figuren viser en relativt jevn, men stor spredning fra 0,1 til 5,27 ganger per 365 oppholdsdøgn. Den høyeste raten er mer enn fire ganger så stor som medianverdien (verdien som deler sykehusene i to like store grupper). En gruppe på syv institusjoner skiller seg ut med langt hyppigere bruk av mekaniske tvangsmidler enn de øvrige. Spørsmålet som reiser seg, er om dette skyldes tilfeldigheter knyttet til pasientsammensetningen dette året (enkeltpasienter kan gi betydelige utslag på statistikken), eller om mønsteret er mer stabilt. Dette har vi undersøkt i figur 6.3. Denne viser fordelingen både i 2001 og I figuren har vi også tegnet inn regresjonslinjen. 27

31 6 5 Ganger per 365 oppholdsdøgn Ganger per 365 oppholdsdøgn 2001 Figur 6.3 Bruk av mekaniske tvangsmidler etter institusjon og år. Antall ganger per 365 oppholdsdøgn. Sykehus og Som det framgår av figuren, er det en relativt klar tendens til at institusjoner med stor hyppighet i bruk av mekaniske tvangsmidler det ene året, også har stor hyppighet det andre året. Korrelasjonskoeffisienten er 0,7. I figur 6.4 framstilles den sykehusvise fordeling av antall timer mekaniske tvangsmidler er brukt, sett i forhold til antall oppholdsdager ved institusjonen Timer per 365 oppholdsdøgn Sykehus Figur 6.4 Bruk av mekaniske tvangsmidler etter institusjon. Antall timer per 365 oppholdsdøgn. Sykehus

32 Denne figuren viser en mer uttalt skjevfordeling enn figur 6.2. Noen få institusjoner skiller seg ut med relativt mange timer under tvang, sett i forhold til de øvrige institusjonene. Høyeste frekvens er mer enn 15 ganger større enn medianverdien for gruppen. Igjen har vi undersøkt stabiliteten i dette mønsteret, se figur Timer per 365 oppholdsdøgn Timer per 365 oppholdsdøgn 2001 Figur 6.5 Bruk av mekaniske tvangsmidler etter institusjon og år. Antall timer per 365 oppholdsdøgn. Sykehus og Figuren illustrerer to forhold. Det er for det første gjennomgående de samme institusjonene som relativt sett benytter mekaniske tvangsmidler over lengst tid begge år. Korrelasjonskoeffisienten er på hele 0,9 (denne er imidlertid følsom for enheter med avvikende verdier, slik vi har her). Det er imidlertid for det andre samtidig slik at disse institusjonene har redusert tidsbruken vesentlig fra 2001 til Oppsummering mekaniske tvangsmidler Fra 2001 til 2003 har det vært en økning i bruken av mekaniske tvangsmidler, målt ved antall ganger og antall pasienter. Det har derimot vært en nedgang i bruken, målt i timer. Mekaniske tvangsmidler brukes av de aller fleste sykehus og sykehusavdelinger, men kun ved et fåtall andre institusjoner. Mer enn halvparten av bruken finner sted ved akuttavdelingene, etterfulgt av sterkavdelingene. I forhold til driftsomfang (oppholdsdøgn) blir mekaniske tvangsmidler brukt flere ganger ved sterkavdelinger enn ved akuttavdelinger, mens det motsatte er tilfelle for tidsbruken. Også ved langtidsavdelingene finner vi en viss bruk av mekaniske tvangsmidler. Både absolutt og relativt brukes mekaniske tvangsmidler hyppigere (flere ganger) overfor kvinner enn menn. Flere menn enn kvinner utsettes imidlertid for bruk av tvang, og over en lengre tid enn kvinnene. På institusjonsnivå finner vi store forskjeller mellom institusjonene i bruken av mekaniske tvangsmidler, sett i forhold til belegg, både når det gjelder antall ganger og antall timer. Mest uttalt er denne forskjellen i antall timer. Det var de samme institusjonene som brukte mekaniske tvangsmidler flest ganger både i 2001 og Samtidig har imidlertid disse institusjonene redusert tidsbruken vesentlig over perioden. 6.2 Korttidsvirkende legemidler Tabell 6.6 viser bruken av korttidsvirkende legemidler, målt ved antall ganger og pasienter, fordelt etter institusjonstype i 2001 og

33 Tabell 6.6 Bruk av korttidsvirkende legemidler etter institusjonstype og år. Antall ganger og pasienter og Institusjonstype Ganger Pasienter Sykehus * 574* Distriktspsykiatri Andre inst Totalt * 593* Prosent endring *Tallet på pasienter er svakt overestimert, anslagsvis 5 pasienter for høyt begge år. Dette skyldes at enkelte institusjoner mangler gjennomgående pasientnummer. Selv om antall pasienter som har blitt utsatt for bruk av korttidsvirkende legemidler har holdt seg stabilt, har det vært en nedgang på hele 38 prosent i antall ganger slike legemidler har blitt brukt. Det alt vesentlige av bruken skjer nå ved 29 av de 35 sykehusene. I tillegg har bruken et visst omfang ved to distriktspsykiatriske sentra. Tabell 6.7 viser fordelingen etter avdelingstype ved sykehusene i 2003, mens tabell 6.8 viser de tilsvarende fordelingene, justert for driftsomfang målt ved oppholdsdøgn. Tabell 6.7 Bruk av korttidsvirkende legemidler etter avdelingstype. Antall ganger og pasienter (N og prosent). Sykehusavdelinger Ganger Prosent Pasienter Prosent Akuttavdelinger Korttids- og intermediæravdelinger Langtidsavdelinger Rehabiliteringsavdelinger Sterkavdelinger Psykogeriatriske avdelinger Avdelinger for unge schizofrene Andre sykehusavdelinger Sum sykehusavdelinger

34 Tabell 6.8 Bruk av korttidsvirkende legemidler etter avdelingstype. Rater for antall ganger og pasienter per 365 oppholdsdøgn. Sykehusavdelinger Ganger Ganger Pasienter Rate Prosent av gj.snitt Rate Prosent av gj.snitt Akuttavdelinger 1, , Korttids- og intermediæravdelinger 0,1 22 0,05 24 Langtidsavdelinger 0,1 30 0,02 8 Rehabiliteringsavdelinger 0,1 24 0,04 17 Sterkavdelinger 0,4 89 0,14 64 Psykogeriatriske avdelinger 0,4 77 0,10 45 Avd for unge schizofrene 0,0 3 0,01 3 Andre avdelinger 0,1 12 0,06 25 Sum sykehusavdelinger 0, , Både absolutt og relativt er bruken av kortidsvirkende legemidler hovedsakelig knyttet til akuttavdelingene. Relativt sett har bruken også et visst omfang ved sterkavdelinger og psykogeriatriske avdelinger. I forhold til 2001 (Hatling, Ådnanes og Bjørngaard 2002) har det vært en betydelig reduksjon i antallet ganger og pasienter ved korttids- og intermediæravdelingene, mens det har vært en betydelig reduksjon i antall ganger ved de psykogeriatriske avdelingene. For øvrig er det bare mindre endringer ved de øvrige avdelingskategoriene. Tabell 6.9 viser bruken av korttidsvirkende legemidler avhengig av pasientens kjønn, både når det gjelder antall ganger og pasienter. Figur 6.6 viser den prosentvise fordelingen i 2001 og Ettersom oppholdsdøgnene ved sykehusene er relativt likt fordelt mellom kjønnene kan andelene samtidig tolkes som en indikator for relativ hyppighet i bruk av tvangsmidler. Tabell 6.9 Bruk av korttidsvirkende legemidler etter pasientenes kjønn og år. Antall ganger og pasienter. Alle institusjoner og Kjønn Ganger Pasienter Kvinner Prosent endring Menn Prosent endring Sum Opplysninger om kjønn mangler Totalt Prosent endring

35 Menn Kvinner Prosent Ganger 2001 Ganger 2003 Pasienter 2001 Pasienter 2003 Figur 6.6 Bruk av korttidsvirkende legemidler etter pasientens kjønn og år. Prosentvis fordeling av antall ganger og pasienter og Både overfor kvinner og menn har det fra 2001 til 2003 vært en nedgang i antall ganger kortidsvirkende medikamenter har blitt brukt. Nedgangen har imidlertid vært sterkere for kvinner enn for menn. Som en følge av dette har vi fått en utjevning mellom kjønnene. Det har imidlertid vært en svak økning i antall kvinner som har blitt utsatt for bruk av slike medikamenter, mens det motsatte er tilfelle for mennene. Som en konsekvens er kvinneandelen blitt høyere enn mannsandelen. Tabell 6.10 viser mål for spredning i bruken av kortidsvirkende medikamenter per pasient i 2001 og Tabell 6.10 Bruk av korttidsvirkende legemidler per pasient og år. Antall ganger per pasient (gjennomsnitt, median, øvre kvartil). Alle institusjoner og Gjennomsnitt Median Øvre kvartil ,6 1,0 3, ,2 1,0 2,0 Også når det gjelder korttidsvirkende legemidler er det en skjevfordeling. Overfor noen få pasienter er slike legemidler brukt en rekke ganger. Dette trekker opp gjennomsnittet. Fordelingen er imidlertid mindre skjev i 2003 enn i Det har med andre ord først og fremst vært en nedgang i bruken overfor pasienter der slike legemidler tidligere ble svært hyppig brukt. 32

36 6.2.1 Sammenligning mellom sykehus I dette avsnittet viser vi institusjonsvise forskjeller i bruken av korttidsvirkende legemidler mellom sykehusene, målt ved bruksraten (ganger per 365 oppholdsdøgn). Beregningsmåten er omtalt i avsnitt 5.4. Figur 6.7 viser den institusjonsvise variasjonen i antall ganger korttidsvirkende legemidler ble benyttet i Tallene er standardisert i forhold til driftsomfang målt ved oppholdsdøgn. 2,5 2 Ganger per 365 oppholdsdøgn 1,5 1 0, Sykehus Figur 6.7 Bruk av korttidsvirkende legemidler etter institusjon. Antall ganger per 365 oppholdsdøgn. Sykehus Korttidsvirkende legemidler benyttes ved 29 av 35 sykehus, med en jevn stigning fra de med lavest til den med nest høyest forbruk. En institusjon skiller seg ut med en rate som er dobbelt så høy som neste institusjon på listen, og mer enn 5,5 ganger medianverdien. I figur 6.8 har vi undersøkt om dette mønsteret er stabilt, eller kan være knyttet til tilfeldige forskjeller i pasientsammensetningen, ettersom bruk overfor noen få pasienter kan påvirke fordelingen. Figuren viser raten for de samme institusjonene i 2001 og Vi har også tegnet inn regresjonslinjen for sammenhengen mellom de to årene. 33

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport I februar 2004 ble alle døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for voksne tilskrevet og bedt om å gi opplysninger om bruk av tvangsmidler og skjerming i 2003 på et

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport 1.1 Fortsatt en del mangelfulle pasientdata I 2003 hadde man pasientdata av en akseptabel kvalitet for i overkant av 73 prosent av innleggelsene. Vi vet med andre ord

Detaljer

Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001

Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001 STF78 A025017 Gradering: Åpen Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001 Trond Hatling, Marian Ådnanes og Johan Håkon Bjørngaard November 2002 SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning SINTEF RAPPORT

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001, 2003, 2005 og 2007

Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001, 2003, 2005 og 2007 SINTEF A8231 RAPPORT Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001, 2003, 2005 og 2007 Ragnild Bremnes, Trond Hatling og Johan Håkon Bjørngaard SINTEF Helse November 2008 Forord Denne rapporten er

Detaljer

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 5/217 Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Analysenotat 5/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling SINTEF A11381 RAPPORT Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling Ragnild Bremnes og Heidi Jensberg SINTEF Helsetjenesteforskning Mars

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling SINTEF A11381 RAPPORT Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling Ragnild Bremnes og Heidi Jensberg SINTEF Helsetjenesteforskning Mars

Detaljer

Forord. Trondheim, mai 2008 Per Bernhard Pedersen

Forord. Trondheim, mai 2008 Per Bernhard Pedersen 2 Forord Dette er den første av tre del-rapporter fra prosjektet Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse supplerende analyser innen spesialisthelsetjenesten. Formålet har vært å supplere de

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Kvalitet på registrering av tvang

Kvalitet på registrering av tvang Kvalitet på registrering av tvang Hvordan kan vi vise hva vi gjør Akuttnettverket. Samling 4. april 2017. Holmen Oddvar Sæther Klinikkdirektør Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighet Hva er

Detaljer

6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden

6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden 6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden Johan Håkon Bjørngaard, Per Bernhard Pedersen, Silje L. Kaspersen, Ragnild Bremnes, Anne Mette Bjerkan og Tove E. Waagan 6.1 Innledning Dette kapitlet beskriver

Detaljer

Arbeidsgruppe 1. tvang. Direktørmøte. Nasjonal Strategigruppe II. Nasjonalt implementeringsseminar 30.09.10

Arbeidsgruppe 1. tvang. Direktørmøte. Nasjonal Strategigruppe II. Nasjonalt implementeringsseminar 30.09.10 Arbeidsgruppe 1 Direktørmøte Riktigere og redusert aina.olsen@helse-nord.no bruk av tvang Nasjonal Strategigruppe II Nasjonalt implementeringsseminar 30.09.10 Mandat for arbeidsgruppe 1: Utarbeide innspill

Detaljer

13 Bruk av tvungent psykisk helsevern ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet

13 Bruk av tvungent psykisk helsevern ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet 13 Bruk av tvungent psykisk helsevern ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet Ragnild Bremnes og Trond Hatling Sammendrag Andelen henvisninger med begjæring om bruk av tvungent psykisk helsevern

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Nr. 13/2017 Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Analysenotat 13/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Norges forskningsråd GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Norges forskningsråd GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Helse Postadresse: Pb 124, Blindern, 0314 Oslo/ 7465 Trondheim Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks: 22 06 79 09 (Oslo) 73 59 63 61 (Trondheim) Foretaksregisteret:

Detaljer

Tvang ved innleggelse, under oppholdet og ved utskrivelse

Tvang ved innleggelse, under oppholdet og ved utskrivelse Tvang ved innleggelse, under oppholdet og ved utskrivelse «Dilemmaer i klinikken» Sigrid Medhus, overlege «Nasjonale og lokale målinger» Per Arne Holman Analyse- og kvalitetssjef Hvordan går det etter

Detaljer

Tvang i psykisk helsevern

Tvang i psykisk helsevern Tvang i psykisk helsevern Utvikling i perioden 2013-2017 Rapport IS-2812 Innhold Forord 2 Sammendrag 4 1. Innledning 6 1.1 Om analysene 7 1.2 Lovgrunnlag 8 1.3 Revidering av psykisk helsevernloven i 2017

Detaljer

SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005

SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005 SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005 Sammenligningsdata for psykisk helsevern Per Bernhard Pedersen (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/06 ISBN 82-446-1164-2

Detaljer

Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005.

Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005. SINTEF A1198 RAPPORT Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005. Tjenestetilbudet til individer fra episodedata til individdata innen psykisk helsevern Helge

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Prosedyre for bruk av tvang på seksjon døgn ( noe gjelder også ved nødrett/nødverge)

Prosedyre for bruk av tvang på seksjon døgn ( noe gjelder også ved nødrett/nødverge) Dokument administrator: Jan Skandsen Gyldig fra: 24.05.2018 Revisjon: 1.7 Godkjent av: Jan Skandsen Revisjonsfrist: 23.05.2020 ID: 38011 Prosedyre for bruk av tvang på seksjon døgn ( noe gjelder også ved

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 590 Telefaks: 93 70 800 Rapport /08 ISBN 978-8-4-045-6 ISSN 080-4979 SINTEF Helse

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Høring forskriftsendringer i forbindelse med endringer i lov om psykisk helsevern og pasientrettighetsloven

Høring forskriftsendringer i forbindelse med endringer i lov om psykisk helsevern og pasientrettighetsloven Ta barn på alvor! Stortorvet 10 0155 Oslo Tlf 23 10 06 10 fax 23 10 06 11 www.vfb.no vfb@vfb.no Org.No 954 804 488 Bankgiro 7032 05 82189 Oslo, 20.10.06 Til Helse- og omsorgsdepartementet Helserettsavdelingen

Detaljer

STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: DATO: SAKSBEHANDLER: SAKEN GJELDER: Orientering om tilssynssak BUPA ARKIVSAK: STYRESAK: STYREMØTE:

STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: DATO: SAKSBEHANDLER: SAKEN GJELDER: Orientering om tilssynssak BUPA ARKIVSAK: STYRESAK: STYREMØTE: STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: DATO: SAKSBEHANDLER: SAKEN GJELDER: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Lars Conrad Moe Orientering om tilssynssak BUPA ARKIVSAK: 18/2 STYRESAK: 28/18 STYREMØTE: 23.03.18 FORSLAG

Detaljer

Innholdsfortegnelse...3. 1 Innledning...9. 2 Sammendrag... 11. 3 Datagrunnlag og metode... 15

Innholdsfortegnelse...3. 1 Innledning...9. 2 Sammendrag... 11. 3 Datagrunnlag og metode... 15 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...3 1 Innledning...9 2 Sammendrag... 11 3 Datagrunnlag og metode... 15 3.1 Data fra det elektroniske pasientregisteret ved AHUS...15 3.2 Kvalitet på pasientdata

Detaljer

TITTEL. Del 1: Kortversjon FORFATTER(E) Arild Johnsen OPPDRAGSGIVER(E)

TITTEL. Del 1: Kortversjon FORFATTER(E) Arild Johnsen OPPDRAGSGIVER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse, Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks: RUSS Prosjektet: Redusert Utstøting og Sykefravær i sykehus

Detaljer

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Prosjektstatus Akuttnettverkets samling 14.-15.mai 2012 Torleif Ruud, prosjektleder Helse Prosjektets mål Mål for første fase 2012-2013 Identifisere,

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern 1 Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern har som hoved oppgave å ivareta din rettssikkerhet. Alle institusjoner, distriktspsykiatriske

Detaljer

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 0/2017 Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 201 Analysenotat /2017 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet

Detaljer

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak Møtesaksnummer 41/15 Saksnummer 14/00194 Dato 3. november 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn spørreundersøkelse blant landets nyfødt- og fødeavdelinger

Detaljer

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014 Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014 Resultater for Drammen DPS PasOpp-rapport Nr. 5 2014 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014. Resultater for Drammen

Detaljer

EPJ Standard: Vedtak etter psykisk helsevernloven

EPJ Standard: Vedtak etter psykisk helsevernloven EPJ Standard: Vedtak etter psykisk helsevernloven (HIS 80702:2015) DIPS-forum 2. juni 2016 Torbjørn Nystadnes, Direktoratet for e-helse Innhold Bakgrunn og historikk Formålet med standarden Generelt om

Detaljer

Hva har vi gjort og hva kan dere gjøre? Lovisenbergprosjektet

Hva har vi gjort og hva kan dere gjøre? Lovisenbergprosjektet Hva har vi gjort og hva kan dere gjøre? Lovisenbergprosjektet 2012-2014 Prosjektet ble ledet av: Martin Veland, Avdelingsleder Anders Jacob, Psykolog Jorunn Olstad, Gruppeleder Jon Kvaal Pedersen, Gruppeleder,

Detaljer

Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater. Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde

Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater. Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde Tittel Institusjon Ansvarlig Forfattere Fastlegers vurdering

Detaljer

Brukerundersøkelse blant døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 2003 og 2007

Brukerundersøkelse blant døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 2003 og 2007 Brukerundersøkelse blant døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 2003 og 2007 Anne Mette Bjerkan Per Bernhard Pedersen Solfrid Lilleeng SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning Telefon:

Detaljer

Vedlegg 4: Styresak 13/15: Bruk av tvang i psykisk helsevern oppfølging av internrevisjon.

Vedlegg 4: Styresak 13/15: Bruk av tvang i psykisk helsevern oppfølging av internrevisjon. Vedlegg 4: Styresak 13/15: Bruk av tvang i psykisk helsevern oppfølging av internrevisjon. Tabell 1. Innleggelser til tvungen psykisk helsevern (Observasjon og tvungen psykisk helsevern etter vedtak) i

Detaljer

Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved SSHF

Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved SSHF Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved SSHF KPH Systematisk oppfølging av krav og forventninger til virksomheten (OBD 2018) Styringsmål Status for noen fokusområder Oppfølging

Detaljer

Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud?

Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud? Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud? Professor Torleif Ruud Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no NSHs konferanse om psykiatri og avhengighet Oslo 16.oktober 2007

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Forebygging og redusert bruk av tvang

Forebygging og redusert bruk av tvang Forebygging og redusert bruk av tvang Lovisenbergprosjektet 2012-2014 Prosjektet ble ledet av: Martin Veland, Avdelingsleder Anders Jacob, Psykolog Jorunn Olstad, Gruppeleder Kevin Ivanowitz, Avdelingsleder,

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Nr. 12/2017 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Analysenotat 12/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Prioritering av psykisk helsevern

Detaljer

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Helse Sør-Øst RHF nedsatte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Akershus universitetssykehus HF, universitetssykehus

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalensundersøkelsene skal gi en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og bruken

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

Høringsuttalelse NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Til Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 201102469 Høringsuttalelse NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Vedlagt er høringsuttalelse til Paulrsud-utvalget fra Kompetansesenter

Detaljer

Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010

Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010 IS-1941 Rapport Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010 Heftets tittel: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010 Utgitt: November 2011 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven

Detaljer

Bruk av tvang i psykisk. helsevern for voksne i 2009

Bruk av tvang i psykisk. helsevern for voksne i 2009 Bruk av tvang i psykisk Rapport helsevern for voksne i 2009 Samdata analyse IS 1861 ISBN: 978 82 8081 212 4 Heftets tittel: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2009 Utgitt: Desember 2010 Bestillingsnummer:

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Malte Hübner DTH Helse AS. mhuebner@dthhelse.nhn.no. Vår ref.: 2014/165 Deres ref.: 2014/750/REK midt Dato: 19.12.14.

Malte Hübner DTH Helse AS. mhuebner@dthhelse.nhn.no. Vår ref.: 2014/165 Deres ref.: 2014/750/REK midt Dato: 19.12.14. Malte Hübner DTH Helse AS mhuebner@dthhelse.nhn.no NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no Org.nr.

Detaljer

Heftets tittel: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2011. Utgitt: November 2012. Bestillingsnummer: ISBN-nr.

Heftets tittel: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2011. Utgitt: November 2012. Bestillingsnummer: ISBN-nr. Rapport IS-2035 Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2011 Heftets tittel: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2011 Utgitt: November 2012 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 10. februar 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 10. februar 2017 10.02.2017 nr. 6 Lov om endringer

Detaljer

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Redusert og kvalitetssikret bruk av tvangsmidler ( 4.8)"

Utviklingsprosjekt: Redusert og kvalitetssikret bruk av tvangsmidler ( 4.8) Utviklingsprosjekt: Redusert og kvalitetssikret bruk av tvangsmidler ( 4.8)" Jorunn Olstad, teamleder Martin Veland, enhetsleder Psykiatrisk avdeling, LDS, Inntaksposten,, side 1 Disposisjon"! Historiske

Detaljer

Endringer i psykisk helsevernloven

Endringer i psykisk helsevernloven Endringer i psykisk helsevernloven Hvorfor har vi ikke god oversikt over all bruk av tvang i psykisk helsevern? seniorrådgiver /advokat Vårin Hellevik, avd. psykisk helsevern og rus Avd. psykisk helsevern

Detaljer

Hva har opptrappingsplanen bidratt til?

Hva har opptrappingsplanen bidratt til? Hva har opptrappingsplanen bidratt til? Har man fått til det som ble lovet? Johan Håkon Bjørngaard, SINTEF Helse Helse 1 Tema Mål i opptrappingsplanen kvantitative mål Det psykiske helsevernet for voksne

Detaljer

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014. Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er

Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er rapportert til det nasjonale kvalitetsregisteret Gastronet.

Detaljer

Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2013

Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2013 Rapport Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2013 b BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I 2013 Heftets tittel: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2013 Bestillingsnummer:

Detaljer

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 Beate M. Huseby (Red.) SINTEF Helse 7465 Trondheim Telefon: 4000 25 90 Telefax 932 70 800 Forord Formålet med SAMDATA er å presentere bearbeidede og sammenlignbare

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG OMSORGSLOVGIVNINGEN - VERGENS ROLLE Seniorrådgiver Hans D. Reppen, 22.06.2016 Innledning Bruk av tvang og makt må ha hjemmel i lov, og kan først utøves etter at vedtak eller

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. november 2011

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. november 2011 Dato 17.november 2011 Saksbehandler Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. november 2011 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 114/2011 21.12.2011 Trykte vedlegg:

Detaljer

Oppfølging av turnusordningen for leger - oppdrag om vurdering av antall turnusstillinger

Oppfølging av turnusordningen for leger - oppdrag om vurdering av antall turnusstillinger v2.2-18.03.2013 HERE Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 13/3622-18 Saksbehandler: Anne Grethe Slåtten Dato: 27.01.2014 offl. 15 3. ledd Oppfølging av turnusordningen

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni Sammendrag OTs målgruppe blir mindre 8 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret / per juni. Det er omtrent færre enn forrige skoleår.

Detaljer

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller Sammenligningsdata for psykisk helsevern 2002 Marit Sitter (red) SINTEF Unimed 7465 TRONDHEIM Telefon: 73 59 25 90 Telefaks: 73 59 63 61 Rapport 1/03 ISBN 82-446-0993-1

Detaljer

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider.

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider. Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: 08/02142-67 Vår ref.: 2011/00697-15/413/ Silseth Dato: 15.10.2012 FRISTBRUDD OG LANGE VENTETIDER I HELSEFORETAKENE Det vises til brev datert 12.9.2012.

Detaljer

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING 1. INNLEDNING Bemanningen varierer mye både mellom fartøygrupper og etter fartøystørrelse. For å kunne sammenligne arbeidsgodtgjørelse og lottutbetaling mellom forskjellige

Detaljer

Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern

Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang IS-1370 Flere eksemplarer av denne rapporten kan bestilles fra trykksak@shdir.no eller på telefon 810 20 050 IS-1370 Sosial - og helsedirektoratet

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem»

Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem» Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem» Sandnes Kommune Prosjekt omstilling og effektivisering i Levekår 2016 Sandnes kommune Innledning På bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon er det behov

Detaljer

Overføring mellom sykehus i Norge

Overføring mellom sykehus i Norge Overføring mellom sykehus i Norge Rapport fra Analyseenheten, SKDE Helse Nord Om lag 5 % av alle døgnopphold ved norske somatiske sykehus er resultat av overføring av pasienter mellom sykehus for samme

Detaljer

Metodeskriv for undersøkelsen «Digital tilstand i høyere utdanning 2014», Norgesuniversitetets monitor

Metodeskriv for undersøkelsen «Digital tilstand i høyere utdanning 2014», Norgesuniversitetets monitor Metodeskriv for undersøkelsen «Digital tilstand i høyere utdanning 2014», Norgesuniversitetets monitor 1. Innledning Ipsos MMI har gjennomført en nasjonal undersøkelse om omfang, utbredelse og bruk av

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse i sak 2004/76 den 14. juni.2004

Klagenemndas avgjørelse i sak 2004/76 den 14. juni.2004 Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede har gjennomført en konkurranse med forhandling om kjøp av barneverntjenester. Som ett av tildelingskriteriene ble det opplyst at det ville bli innhentet

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Per Bernhard Pedersen (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Per Bernhard Pedersen (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2008 Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/09

Detaljer

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 Dr. juris Karl Harald Søvig Dr. Oscar Olsen seminaret 26. mai 2010 Tvangen og dens begrunnelser Retten til å bestemme over eget

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Legal protection in the event of commitment to mental health care Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Institusjonsvise resultater Resultater for Ringerike sykehus, voksenpsykiatrisk poliklinikk Rapport fra Kunnskapssenteret Nr

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer