SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller"

Transkript

1 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller Sammenligningsdata for psykisk helsevern 2002 Marit Sitter (red) SINTEF Unimed 7465 TRONDHEIM Telefon: Telefaks: Rapport 1/03

2 ISBN ISSN SINTEF Unimed Kopiering uten kildehenvisning er forbudt Forside: Kari Fagerberg, TAPIR UTTRYKK AS Trykk: TAPIR UTTRYKK AS, Trondheim

3

4 Forord Formålet med SAMDATA Psykisk helsevern er å presentere sammenlignbare styringsindikatorer, samt analyser av utviklingstendenser for spesialisthelsetjenesten. Dette skal gi grunnlag for planlegging, styring og forskning i denne delen av helsetjenesten. Utgangspunktet for SAMDATA Psykisk helsevern tabeller er hovedmålene i den nasjonale helsepolitikken god tilgang til helsetjenester av god kvalitet og effektiv utnyttelse av ressursene. De spesifikke målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse (St prp 63, ) er en viktig referanseramme for arbeidet. Arbeidet er utført av SINTEF Unimed på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet, som også har finansiert prosjektet. Det er benyttet flere ulike datakilder i utarbeidingen av SAMDATA Psykisk helsevern tabeller Pasientdatasettene for voksne er samlet inn og kvalitetskontrollert av Norsk pasientregister (NPR). Pasientdata for barn og unge er i stor grad basert på det pasientadministrative systemet BUP-data. Dataene er innhentet av Norsk pasientregister etter avtale med HIADATA AS og Norsk forening for barne og ungdomspsykiatriske institusjoner. Vi vil takke NPR for godt samarbeid og velvillig bistand. Data for døgnplasser og årsverk baserer seg på institusjonsdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I de tilfeller pasientdata (NPR) ikke er komplette, benyttes også aktivitetstall fra SSBs institusjonsstatistikk. Vi vil takke SSB for velvillig bistand og godt samarbeid. Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak underlagt de regionale helseforetakene, samt for de regionale helseforetakene, er innhentet og kvalitetskontrollert av SINTEF Unimed. Regnskapsdata for private institusjoner er innhentet av SSB, og kvalitetskontrollert av SSB og SINTEF Unimed. Fra SINTEF Unimed har følgende deltatt i arbeidet med SAMDATA Psykisk helsevern tabeller: Helle Wessel Andersson, Johan Håkon Bjørngaard, Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen, Ivar Pettersen, Heidi Torvik og Tove E. Waagan. Prosjektsekretær Hanne Kvam og datakonsulent Tove E. Waagan har ferdigstilt rapporten. Marit Sitter har vært prosjektleder. Trondheim, oktober 2003 Marit Sitter 1

5

6 Innholdsfortegnelse Forord...1 Innholdsfortegnelse...3 Tabelloversikt...7 Figuroversikt Om SAMDATA Psykisk helsevern Marit Sitter 1.1 Tabelldelens oppbygging SAMDATA Psykisk helsevern og hovedmålene for helsepolitikken Tolkning og bruk av SAMDATA Psykisk helsevern tabeller Utviklingstall Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Marit Sitter 2.1 Psykisk helsevern samlet Tilbudet til barn og unge med psykiske lidelser Tilbudet til voksne med psykiske lidelser...30 Del 1 Nasjonale tall for psykisk helsevern Samlet ressursinnsats i psykisk helsevern nasjonale tall Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Marit Sitter 3.1 Personellinnsats i psykisk helsevern Utgifter og finansiering

7 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER Psykisk helsevern for barn og unge nasjonale tall Helle W. Andersson, Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Tove E. Waagan 4.1 Barn og unges bruk av tjenester Behandlingstilbudet for barn og unge Personellinnsats i psykisk helsevern for barn og unge Døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge Utgifter og finansiering Kapasitetsutnytting i psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne nasjonale tall Johan Håkon Bjørngaard, Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Marit Sitter 5.1 Døgnbehandling for voksne Personellinnsats i psykisk helsevern for voksne Døgnplasser i psykisk helsevern for voksne Utgifter og finansiering Kapasitetsutnytting i døgninstitusjoner for voksne Kapasitetsutnytting i poliklinikker for voksne...66 Del 2 Regionale tall for psykisk helsevern Samlet ressursinnsats i psykisk helsevern - regionale tall Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Marit Sitter 6.1 Personellinnsats i psykisk helsevern Utgifter og finansiering Psykisk helsevern for barn og unge regionale tall Helle W. Andersson, Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Tove E. Waagan 7.1 Barn og unges bruk av tjenester Personellinnsats i psykisk helsevern for barn og unge Døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge Utgifter og finansiering Kapasitetsutnytting for regionale helseforetak

8 INNHOLDSFORTEGNELSE 8 Psykisk helsevern for voksne regionale tall Johan Håkon Bjørngaard, Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Marit Sitter 8.1 Bruk av tjenester i psykisk helsevern for voksne Døgnbehandling for voksne Personellinnsats i psykisk helsevern for voksne Døgnplasser i psykisk helsevern for voksne Utgifter og finansiering Kapasitetsutnytting i døgninstitusjoner for voksne Kapasitetsutnytting i poliklinikker for voksne Del 3 Tall for helseforetak og institusjoner Psykisk helsevern for barn og unge tall for helseforetak og institusjoner Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth og Tove E. Waagan 9.1 Døgnplasser og driftsstatistikk Personellinnsats Regnskapstall Kapasitetsutnytting i institusjoner for barn og unge Psykisk helsevern for voksne tall for helseforetak og institusjoner Johan Håkon Bjørngaard, Jorid Kalseth og Marit Sitter 10.1 Døgnplasser og driftsstatistikk Behandlingstilbud for voksne Personellinnsats Regnskapstall Produktivitet i poliklinikker for voksne Kapasitetsutnytting i døgninstitusjoner for voksne

9 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Vedlegg Vedlegg Barn og unges bruk av tjenester / Behandlingstilbudet for barn og unge (kapittel 2, 4 og 7) Vedlegg Bruk av tjenester for voksne (kapittel 8) Vedlegg Døgnbehandling for voksne (kapittel 5, 8 og 10) Vedlegg Personellinnsats (kapittel 2-10) Vedlegg Døgnplasser i psykisk helsevern (kapittel 2, 4, 5, 7, 8, 9 og 10) Vedlegg Utgifter og finansiering (kapittel 2-10). Vedlegg Kapasitetsutnytting i institusjoner for barn og unge (kapittel 2, 4, 7 og 9) Vedlegg Kapasitetsutnytting i døgninstitusjoner for voksne (kapittel 2, 5, 8 og 10) Vedlegg Kapasitetsutnytting i poliklinikker for voksne (kapittel 5, 8 og 10) Vedlegg Folketall i fylker og helseregioner 1. januar

10 Tabelloversikt Utviklingstall Tabell 2.1 Tabell 2.2 Tabell 2.3 Tabell 2.4 Tabell 2.5 Tabell 2.6 Tabell 2.7 Tabell 2.8 Tabell 2.9 Utvikling i totale driftsutgifter til psykisk helsevern Millioner kr målt i faste 2002 kr og prosent endring...25 Utvikling i statlige driftstilskudd og polikliniske refusjoner fra staten til psykisk helsevern Millioner kr målt i faste 2002 kr. Prosentvis endring fra og Årsverk i institusjoner i psykisk helsevern totalt. Etter personellkategori. Absolutte tall og endring fra 1996 til Årsverk for leger og psykologer ved institusjoner i psykisk helsevern totalt, samt årsverk for leger og psykologer med driftsavtale med helseforetakene/rhf. Absolutte tall og endring fra 1997 til Årsverk og døgnplasser for barn og unge. Nasjonale tall. Absolutte tall og endring fra Aktivitet og produktivitet i psykisk helsevern for barn og unge. Absolutte tall og endring fra Årsverk i institusjoner for voksne etter personellkategori og driftsform. Absolutte tall og endring fra 1996 til Døgnplasser for voksne etter institusjonstype. Absolutte tall og endring fra Aktivitet og ressursutnytting i tilbudet til voksne. Nasjonale tall. Absolutte tall og endring fra Samlet ressursinnsats i psykisk helsevern nasjonale tall Tabell 3.1 Årsverk i institusjoner i psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og samlet. Etter personellkategori. Absolutte tall og prosent endring fra 2001 til

11 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 3.2 Tabell 3.3 Tabell 3.4 Tabell 3.5 Tabell 3.6 Tabell 3.7 Tabell 3.8 Personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og samlet. Etter personellkategori. Årsverk per innbyggere 0-17 år, 18 år og eldre og totalt Årsverk for leger og psykologer ved institusjoner i psykisk helsevern totalt, samt årsverk for leger og psykologer med driftsavtale med helseforetakene/rhf. Absolutte tall og endring fra 2001 til Totale driftsutgifter i psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og samlet Millioner kr og prosentandeler fordelt på utgiftsartene lønn, varer og andre driftsutgifter Totale driftsutgifter psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og samlet. Fordelt på totale driftsutgifter ved institusjoner, driftstilskudd til private spesialister, tilskudd til privat pleie og tilskudd til annen virksomhet Millioner kr...38 Totale driftsutgifter til og finansiering av psykisk helsevern, fordelt på barn og unge, voksne og samlet Millioner kr samt prosentvis fordeling av ulike finansieringskilder Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern og Millioner kr målt i faste 2002 kr, prosentandeler.og prosentvis endring i utgifter og finansiering. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for barn og unge og Millioner kr målt i faste 2002 kr, prosentandeler og prosentvis endring i utgifter og finansiering. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder Tabell 3.9 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne og Millioner kr målt i faste 2002 kr, prosentandeler og prosentvis endring i utgifter og finansiering. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder...41 Psykisk helsevern for barn og unge nasjonale tall Tabell 4.1 Tabell 4.2 Tabell 4.3 Tabell 4.4 Bruk av tjenester og pasientbehandling i psykisk helsevern for barn og unge på nasjonalt nivå og variasjoner mellom helseregioner Bruk av tjenester i psykisk helsevern for barn og unge etter alder. Pasienter per innbyggere under 18 år og Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge etter henvisningsgrunner og kjønn Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge etter henvisende instans og kjønn

12 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell 4.5 Tabell 4.6 Antall pasienter i psykisk helsevern for barn og unge etter hoveddiagnosegruppe og kjønn Årsverk i psykisk helsevern for barn og unge og prosentandel i poliklinisk virksomhet. Etter personellkategori og Tabell 4.7 Årsverk i psykisk helsevern for barn og unge. Etter institusjonstype og Tabell 4.8 Tabell 4.9 Årsverk i psykisk helsevern for barn og unge. Etter institusjonstype og personellkategori Døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge etter institusjonstype og Tabell 4.10 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for barn og unge Millioner kr samt prosentvis fordeling av ulike finansieringskilder Tabell 4.11 Tabell 4.12 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for barn og unge og Millioner målt i faste 2002 kr, samt prosentvis fordeling av ulike finansieringskilder Tiltak, pasienter og produktivitet i psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne nasjonale tall Tabell 5.1 Tabell 5.2 Tabell 5.3 Tabell 5.4 Tabell 5.5 Døgnopphold og oppholdsdøgn ved sykehus i 2002 etter pasientenes diagnosegruppe. Antall og prosent. Utskrevet fra sykehus i Elektive versus ø-hjelpsinnleggelser for ulike diagnosegrupper. Antall og prosent. Utskrevet fra sykehus i Gjennomsnittsalder for pasienter i ulike diagnosegrupper. Utskrevet fra sykehus i Andel kvinner og menn av opphold i ulike diagnosegrupper. Prosent. Utskrevet fra sykehus i Årsverk i psykisk helsevern for voksne og prosentandel i poliklinisk virksomhet. Etter personellkategori og Tabell 5.6 Årsverk i psykisk helsevern for voksne etter institusjonstype og Tabell 5.7 Årsverk i psykisk helsevern for voksne. Etter personellkategori og institusjonstype Tabell 5.8 Døgnplasser for voksne etter institusjonstype. Nasjonalt nivå og Tabell 5.9 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne Millioner kr samt prosentvis fordeling av ulike finansieringskilder

13 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 5.10 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne og Millioner kr samt prosentvis fordeling av ulike finansieringskilder Tabell 5.11 Tabell 5.12 Tabell 5.13 Tabell 5.14 Oppholdsdøgn for døgnpasienter ved institusjoner i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype og Utskrivinger av døgnpasienter ved institusjoner i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype og Kapasitetsutnytting ved døgninstitusjoner i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype og Konsultasjoner, pasienter og produktivitet i poliklinisk virksomhet for voksne Samlet ressursinnsats i psykisk helsevern - regionale tall Tabell 6.1 Tabell 6.2 Tabell 6.3 Tabell 6.4 Tabell 6.5 Tabell 6.6 Tabell 6.7 Tabell 6.8 Tabell 6.9 Årsverk i psykisk helsevern samlet. Regionale helseforetak. Absolutte tall og prosent endring fra 2001 til Personelldekning i psykisk helsevern samlet. Regionale helseforetak. Årsverk per innbyggere Totale driftsutgifter til psykisk helsevern totalt, for barn og unge og for voksne. Fordelt på driftsutgifter ved egne institusjoner, netto gjestepasientutigfter, driftstilskudd til private spesialister, tilskudd til privat pleie og tilskudd til annen virksomhet. Helseregioner. Millioner kr Totale driftsutgifter til psykisk helsevern, fordelt på psykisk helsevern for barn og unge og for voksne. Helseregioner. Prosentandeler Totale driftsutgifter til psykisk helsevern, fordelt på totale driftsutgifter til barn og unge og til voksne. Helseregioner. Kr per innbygger og prosentavvik fra gjennomsnitt for landet Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder Helseregioner. Millioner kr Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern totalt. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder Helseregioner. Prosentandeler Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern totalt, for barn og unge og for voksne. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder Helseregioner. Kr per innbygger Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og totalt. Helseregioner. Millioner kr og 2002, målt i faste 2002 kr. Endring i prosent fra 2001 til

14 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell 6.10 Tabell 6.11 Tabell 6.12 Polikliniske refusjoner fra staten til psykisk helsevern, fordelt på psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne. Millioner kr og 2002, målt i faste 2002 kr. Endring i prosent fra 2001 til Øremerkede tilskudd fra staten til psykisk helsevern, fordelt på psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne. Millioner kr og 2002, målt i faste 2002 kr. Endring i prosent fra 2001 til Driftsutgifter psyksisk helsevern finansiert av RHF (2002) og fylkeskommuner (2001), fordelt på psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne. Millioner kr og 2002, målt i faste 2002 kr. Endring i prosent fra 2001 til Psykisk helsevern for barn og unge regionale tall Tabell 7.1 Tabell 7.2 Tabell 7.3 Tabell 7.4 Tabell 7.5 Tabell 7.6 Tabell 7.7 Tabell 7.8 Tabell 7.9 Tabell 7.10 Antall pasienter i psykisk helsevern for barn og unge. Etter bosted og omsorgsnivå Pasienter per innbyggere under 18 år. Rater etter aldersgrupper, bostedsfylke og helseregion Pasienter per innbyggere under 18 år. Etter bostedsfylke, helseregion og omsorgsnivå Årsverk i poliklinisk virksomhet og årsverk totalt i psykisk helsevern for barn og unge etter regionale helseforetak og Personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge etter personellkategori og regionale helseforetak. Årsverk per innbyggere 0-17 år Personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge etter institusjonstype og regionale helseforetak. Årsverk per innbyggere 0-17 år Døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge etter regionale helseforetak og Døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge etter institusjonstype og regionale helseforetak Døgnplassdekning i psykisk helsevern for barn og unge etter institusjonstype og regionale helseforetak. Døgnplasser per innbyggere 0-17 år Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for barn og unge. Fordelt på sum totale driftsutgifter ved institusjoner, driftstilskudd til private spesialister, tilskudd til privat pleie og tilskudd til annen virksomhet. Helseregioner. Millioner kr

15 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 7.11 Tabell 7.12 Tabell 7.13 Tabell 7.14 Tabell 7.15 Tabell 7.16 Tabell 7.17 Tabell 7.18 Tabell 7.19 Tabell 7.20 Totale driftsutgifter per innbygger til psykisk helsevern for barn og unge. Kr per innbygger. Helseregioner Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for barn og unge. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. Millioner kr Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. Prosentandeler Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for barn og unge. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. Kr per innbygger Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for barn og unge, korrigert for gjestepasientoppgjør. Millioner kr målt i faste 2002 kr, og prosentvis endring. Helseregioner og Finansieringskategoriene polikliniske refusjoner. øremerkede statstilskudd og driftsutgifter finansiert av RHF/fylke og Millioner kr, målt i faste 2002 kr, samt prosentvis endring Antall behandlede pasienter, antall tiltak og antall fagårsverk i poliklinisk virksomhet for barn og unge. Regionale helseforetak 2002 og endring fra Tiltak per fagårsverk og per pasient, pasienter per fagårsverk i poliklinikker for barn og unge. Regionale helseforetak og endring fra Direkte tiltak per pasient og indirekte tiltak per pasient i poliklinisk virksomhet for barn og unge. Regionale helseforetak og endring fra Antall behandlede pasienter, fagårsverk og pasienter per fagårsverk i dag/døgnvirksomhet i institusjoner for barn og unge. Regionale helseforetak og Psykisk helsevern for voksne regionale tall Tabell 8.1 Tabell 8.2 Tabell 8.3 Tabell 8.4 Døgnopphold og oppholdsdøgn per innbyggere 18 år eller eldre. Etter pasientenes bostedsregion. og andre døgninstitusjoner Elektive og øyeblikkelig-hjelpinnleggelser per innbyggere 18 år og eldre. Etter tilknytningsregion. innleggelser i Fordeling av oppholdstid etter helseregion og institusjonstype. Avsluttede institusjonsopphold i Prosent opphold for hver tidskategori...99 Årsverk i poliklinisk virksomhet og årsverk totalt i institusjoner for voksne. Regionale helseforetak og

16 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell 8.5 Tabell 8.6 Tabell 8.7 Tabell 8.8 Tabell 8.9 Tabell 8.10 Tabell 8.11 Tabell 8.12 Tabell 8.13 Tabell 8.14 Tabell 8.15 Tabell 8.16 Tabell 8.17 Tabell 8.18 Personelldekning i psykisk helsevern for voksne. Etter personellkategori og regionale helseforetak. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Personelldekning i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype og regionale helseforetak. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Døgnplasser i psykisk helsevern for voksne. Regionale helseforetak og Døgnplasser for voksne etter institusjonstype og regionale helseforetak Døgnplassdekning i psykisk helsevern for voksne etter institusjonstype og regionale helseforetak. Plasser per innbyggere 18 år eller eldre Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for voksne. Fordelt på sum totale driftsutgifter ved egne institusjoner, driftstilskudd til private spesialister, tilskudd til privat pleie og tilskudd til annen virksomhet. Helseregioner. Millioner kr Totale driftsutgifter per innbygger til psykisk helsevern for voksne. Kr per innbygger. Helseregioner Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. Millioner kr Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. Prosentandeler Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne. Finansiering fordelt på Ulike finansieringskilder. Kr per innbygger Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for voksne og Millioner kr målt i faste 2002 kr, og prosentvis endring Totale driftsutgifter psykisk helsevern for voksne,finansiert av polikliniske refusjoner. øremerkede statstilskudd og driftsutgifter finansiert av RHF/fylke og Millioner kr, målt i faste 2002 kr, samt prosentvis endring Oppholdsdøgn for døgnpasienter ved institusjoner i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype og region og Utskrivinger av døgnpasienter ved institusjoner i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype og region og

17 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 8.19 Tabell 8.20 Tabell 8.21 Kapasitetsutnytting ved døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for voksne Etter institusjonenes tilknytningsregion og type Konsultasjoner per fagårsverk i poliklinikker for voksne. Regionale helseforetak og endring fra Konsultasjoner og fagårsverk i poliklinikker for voksne. Regionale helseforetak og endring fra Psykisk helsevern for barn og unge tall for helseforetak og institusjoner Tabell 9.1 Tabell 9.2 Tabell 9.3 Tabell 9.4 Tabell 9.5 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge Driftsdata for institusjoner og poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge Personell i helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge Personell i institusjoner og poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge Driftsutgifter psykisk helsevern for barn og unge fordelt på lønnsutgifter, utgifter til kjøp av varer og tjenester og andre driftsutgifter, samt spesifikasjon av tilskudd til privat pleie og avtalespesialister (1 000 kroner ). Helseforetak og regional helseforetak Tabell 9.6 Utvalgte driftsinntekter psykisk helsevern for barn og unge regionsykehustilskudd, polikliniske refusjoner fra staten, pasientbetaling og salgsinntekter mv. (1 000 kroner ). Helseforetak og regionale helseforetak Tabell 9.7 Driftsutgifter psykisk helsevern for barn og unge fordelt på lønnsutgifter, utgifter til kjøp av varer og tjenester og andre driftsutgifter, samt spesifikasjon av tilskudd til privat pleie og avtalespesialister (1 000 kroner ). Institusjoner Tabell 9.8 Utvalgte driftsinntekter psykisk helsevern for barn og unge regionsykehustilskudd, polikliniske refusjoner fra staten, pasientbetaling og salgsinntekter mv. (1 000 kroner ). Institusjoner Tabell 9.9 Tabell 9.10 Gjestepasientutgifter og -inntekter samt øremerkede statstilskudd psykisk helsevern for barn og unge (1 000 kroner). Regionale helseforetak Sum tiltak per fagårsverk, sum tiltak per pasient og pasienter per fagårsverk i poliklinisk virksomhet for barn og unge. Poliklinikker

18 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell 9.11 Fagårsverk, sum tiltak og sum pasienter i poliklinisk virksomhet for barn og unge. Poliklinikker Psykisk helsevern for voksne tall for helseforetak og institusjoner Tabell 10.1 Tabell 10.2 Tabell 10.3 Tabell 10.4 Tabell 10.5 Tabell 10.6 Tabell 10.7 Tabell 10.8 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for voksne Driftsdata for institusjoner og poliklinikker i psykisk helsevern for voksne Fordeling av oppholdstid etter helseregion, institusjonstype og institusjoner. Avsluttede institusjonsopphold i Prosent opphold for hver tidskategori.166 Innleggelser fra eget bosted til institusjoner godkjent for tvang etter henvisningsformalitet (psykisk helsevernloven). Prosent og Innleggelser fra eget bosted til institusjoner godkjent for tvang etter spesialistvedtak (psykisk helsevernloven). Prosent og Personell i helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for voksne Personell i institusjoner og poliklinikker i psykisk helsevern for voksne Driftsutgifter psykisk helsevern for voksne fordelt på lønnsutgifter, utgifter til kjøp av varer og tjenester og andre driftsutgifter, samt spesifikasjon av tilskudd til privat pleie og avtalespesialister (1 000 kroner ). Helseforetak og regional helseforetak Tabell 10.9 Utvalgte driftsinntekter psykisk helsevern for voksne regionsykehustilskudd, polikliniske refusjoner fra staten, pasientbetaling og salgsinntekter mv. (1 000 kroner ). Helseforetak og regionale helseforetak Tabell Driftsutgifter psykisk helsevern for voksne fordelt på lønnsutgifter, utgifter til kjøp av varer og tjenester og andre driftsutgifter, samt spesifikasjon av tilskudd til privat pleie og avtalespesialister (1 000 kroner ). Institusjoner Tabell Utvalgte driftsinntekter psykisk helsevern for voksne regionsykehustilskudd, polikliniske refusjoner fra staten, pasientbetaling og salgsinntekter mv. (1 000 kroner ). Institusjoner Tabell Gjestepasietutgifter og -inntekter samt øremerkede statstilskudd psykisk helsevern for voksne (1 000 kroner). Regionale helseforetak

19 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell Konsultasjoner, pasienter og fagårsverk i poliklinisk virksomhet for voksne. Poliklinikker Tabell Konsultasjoner per fagårsverk, konsultasjoner per pasient og pasienter per fagårsverk i poliklinisk virksomhet for voksne. Poliklinikker Tabell Antall oppholdsdøgn, antall opphold, prosentandel oppholdsdøgn og opphold generert av øyeblikkelig hjelp-innleggelser ved sykehus for voksne etter institusjonens tilknytningsfylke Tabell Kapasitetsutnyttelsen ved døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for voksne

20 INNHOLDSFORTEGNELSE Figuroversikt Samlet ressursinnsats i psykisk helsevern - regionale tall Figur 6.1 Totale driftsutgifter i psykisk helsevern. Kr per innbygger Figur 6.2 Andel av totale driftsutgifter i psykisk helsevern finansiert av regionale helseforetak

21

22 1 Om SAMDATA Psykisk helsevern Marit Sitter 1.1 Tabelldelens oppbygging SAMDATA Psykisk helsevern består av en rapportdel og en tabelldel. Rapportdelen vektlegger drøfting og analyse, mens tabelldelen presenterer styringsindikatorer for psykisk helsevern. I år vil vi i tillegg utgi publikasjonen SAMDATA Spesialisthelsetjenesten hvor hovedformålet er å presentere hovedtrekkene med hensyn til ressursinnsats i den samlede spesialisthelsetjenesten siste femårsperiode. Vi har foretatt en omstrukturering av årets tabelldel for å tilpasse publikasjonen til de endringer som har funnet sted i forbindelse med Eierskapsreformen. Etter at staten 1. januar 2002 overtok eieransvaret for spesialisthelsetjenesten i Norge, har fem regionale helseforetak fått ansvar for driften av spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. I følge spesialisthelsetjenesteloven har Helsedepartementet det overordnede nasjonale ansvaret for at befolkningen gis nødvendige spesialisthelsetjenester, mens de regionale helseforetak skal sørge for at befolkningen i helseregionene tilbys spesialisthelsetjenester. For at SAMDATA skal kunne presentere relevante data i forhold til ny eierskapsstruktur, er årets tabelldel delt inn i følgende tre deler: Del 1 Nasjonale tall for psykisk helsevern Del 2 Regionale tall for psykisk helsevern Del 3 Tall for helseforetak og institusjoner I tillegg til å skille mellom ulike nivå, er tabelldelen også strukturert etter sektor. Innen de enkelte delene har vi skilt mellom tall som omhandler psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne. Vår målsetting er at tabelldelen skal kunne imøtekomme ulike brukergruppers behov for styringsdata både i forhold til nivå (nasjonalt, regionalt) og i forhold til sektor (barn og voksne). Ved å forta disse strukturendringene håper vi at tabelldelen blir lettere tilgjengelig for våre brukere. Del 1 består av tre kapitler med tabeller på nasjonalt nivå. Vi presenterer først nasjonale tall for samlet ressursinnsats i form av årsverk, utgifter og finansiering av psykisk helsevern for 2002 (kapittel 3). Deretter vil kapittel 4 omhandle tema som befolkningens bruk av tjenester, behandlingstilbud, ressursinnsats og kapasitetsutnytting i psykisk helsevern for barn og unge. For voksne presenteres tilsvarende temaområder i kapittel 5. Del 2 har samme struktur som del 1, men her er analysen på regionalt nivå. Her vil de regionale helseforetakenes rolle som tjenesteleverandør og befolkningens bruk av tjenester i helseregionene stå i fokus. Kapittel 6 presenterer samlet ressursinnsats i form av årsverk, samt utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for 2002 for de regionale helseforetakene. Kapittel 7 omhandler regionale tall for psykisk helsevern for barn og unge, og kapittel 8 viser tilsvarende tall for psykisk helsevern for voksne på regionalt nivå. 19

23 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Del 3 består av tabeller på helseforetaks- og institusjonsnivå. Dette er primært grunnlagsdata som tabellene i de første to delene bygger på. I denne delen presenteres data for ressursinnsats, regnskapstall, aktivitet, pasientbehandling og kapasitetsutnytting per institusjon og for det enkelte helseforetak. I forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse (St prp nr ) er det viktig å følge utviklingen av tjenestetilbudene innen psykisk helsevern over tid. Innledningsvis i tabelldelen (kapittel 2) presenteres derfor utviklingstall for perioden 1996 til Vi er nå halvveis i planperioden som strekker seg fra 1999 til 2006, og tall for 2002 vil derfor kunne være av spesiell interesse. For øvrig er hovedvekten lagt på data for driftsåret 2002 og endringer fra I del 2 hvor regionale tall står i fokus, presentere også regionale tall for Dette gjøres for å ha sammenliknbare tall med fjoråret, til tross for at staten overtok eieransvaret for spesialisthelsetjenesten først i SINTEF Unimed har for 2002 innhentet regnskapsdata direkte fra regionale helseforetak, samt helseforetak (og institusjoner) underlagt de regionale helseforetakene. Denne innhentingen av regnskapsdata har muliggjort presentasjon av utgiftstall på institusjonsnivå. SINTEF Unimed har i samarbeid med kontaktpersoner ved helseforetakene fordelt felleskostnader mellom somatikk og psykiatri. Dette innebærer generelt at institusjoner innenfor psykisk helsevern i større grad enn tidligere år har fått tilordnet sin andel av felleskostnader på administrativt nivå. Etablering av helseforetak har ført til en omorganisering av psykisk helsevern, både mht inndeling av organisatoriske enheter og av adminstrative funksjoner. I tillegg har helseforetakene fått ny kontoplan i Dette betyr at endringstall fra 2001 til 2002 må tolkes med forsiktighet. Alle definisjoner og omtale av datagrunnlag finnes i vedlegg som er sortert etter tema. I tillegg vil det under hver tabell oppgis datakilde og hvilket vedlegg tabellen refererer seg til. Det gjøres oppmerksom på at på grunn av tabelldelens struktur vil enkelte tabeller gjentas i flere kapitler. Dette gjelder spesielt i forhold til utgifter og finansiering hvor vi både presenterer samletall og tall fordelt på psykisk helsevern for barn og for voksne i kapittel 3 og 6. Samtidig har vi egne kapitler for sektorene hvor tall for utgifter og finansiering er presentert kun for barn og unge (kapittel 4 og 7) eller for voksne (kapittel 5 og 8). 1.2 SAMDATA Psykisk helsevern og hovedmålene for helsepolitikken Med bakgrunn i St meld 25 ( ) «Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene» og den påfølgende St prp nr 63 ( ) «Om Opptrappingsplan for psykisk helse » ble Opptrappingsplanen godkjent i statsråd 15. mai Dette er en åtteårig plan med konkrete tiltak og økonomiske virkemidler. Her settes fokus på økt ressursinnsats, omstrukturering av tjenestetilbudene, bedre geografisk fordeling og økt effektivitet. Stortingsmelding 25 ( ) er den første stortingsmeldingen som i sin helhet er viet psykisk helsevern, og inneholder en bredt anlagt gjennomgang av det samlede tjenestetilbudet. Meldingen legger klare føringer for den videre omstruktureringen av tilbudet til voksne, blant annet ved å fremme overordnede statlige mål for utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Ut fra Stortingets behandling av stortingsmeldingen skal disse tjenestene omfatte sykehusavdelinger, distriktpsykiatriske sentra (DPS) og privatpraktiserende spesialister med fylkeskommunal driftsavtale. Sykehjem skal enten omgjøres til mer behandlingsorienterte enheter under DPS, eller trappes gradvis ned etter hvert som de kommunale omsorgstjenestene bygges ut. Generelt legges det stor vekt på samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten, og kommunenes ansvar for mennesker med psykiske lidelser blir understreket. For tilbudet til barne og unge legges det vekt på at fagfeltet trenger en betydelig videre utbygging. Mens tilbudet for voksne i hovedsak skal omstruktureres, skal tilbudet til barn og unge med psykiske lidelser i hovedsak bygges ut. Både antall døgnplasser, antall dagplasser 20

24 KAPITTEL 1 - OM SAMDATA PSYKISK HELSEVERN og det polikliniske tilbudet skal bygges ut. Andel barn og unge som mottar slike tilbud skal øke fra to til fem prosent i løpet av planperioden ( ). Tjenestene til barn og unge og til voksne, har behov for flere ansatte med relevant utdanning som følge av Opptrappingsplanen. For poliklinisk virksomhet legges det i tillegg vekt på økt produktivitet som et av virkemidlene for å bedre tilgjengeligheten til tjenestene. Opptrappingsplanen angir følgende mål for tilbudet til voksne: nye plasser for aktiv behandling i distriktpsykiatriske sentra flere polikliniske konsultasjoner 50 prosent flere privatpraktiserende psykiatere og psykologer med driftsavtale flere dagopphold ved distriktpsykiatriske sentra styrking av tilbudet til grupper med særlig behov (blant annet flyktninger og rusmisbrukere) For tjenestene til barn og unge med psykiske lidelser er følgende mål satt opp: 205 flere døgnplasser til ungdom og omgjøring av behandlingshjem til klinikker med mer aktiv behandling 265 flere dagplasser for barn og unge 400 flere fagpersoner til poliklinisk virksomhet tjenesten skal hvert år kunne gi hjelp til fem prosent av alle under 18 år Gjennom SAMDATA Psykisk helsevern ønsker vi å presentere indikatorer som gjør det mulig å følge utviklingen i henhold til Opptrappingsplanens mål. Indikatorene beskriver ulike sider ved spesialisthelsetjenesten for mennesker med psykiske lidelser. Vi har særlig lagt vekt på mulighetene for sammenligning over tid og mellom enheter og områder. To av de mest sentrale helsepolitiske målene de siste ti til femten årene har vært et likeverdige tilbud med jevn høy kvalitet uavhengig av bosted og effektiv ressursutnyttelse, slik dette er beskrevet i St meld 41 ( ) «Nasjonal helseplan. Helsepolitikken mot år 2000» og St meld 50 ( ) «Samarbeid og styring. Mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste». Disse målene er også sentrale i Opptrappingsplanen og har dannet et naturlig utgangspunkt for arbeidet med denne rapporten. 1.3 Tolkning og bruk av SAMDATA Psykisk helsevern tabeller I SAMDATA Psykisk helsevern tabeller 2002 presenteres gjennomsnittstall for landet som helhet, for regionale helseforetak og for grupper av institusjoner. Vi finner grunn til å understreke at gjennomsnittet ikke nødvendigvis uttrykker det «riktige» nivå verken for ressursbruk, kapasitet eller aktivitet. Det er heller ikke slik at en stor eller liten spredning omkring gjennomsnittstall uten videre sier noe om grad av fordelingsrettferdighet. En rekke faktorer kan ligge bak de forskjellene som avdekkes i rapporten. I tillegg til mer kjente og generelle forklaringer vil det alltid være spesielle, lokale forhold som frambringer forskjeller. Vi kjenner til noen slike forhold, men er samtidig klar over at vi ikke har full oversikt over disse. Forskjeller som skyldes registreringsmåte og datakvalitet har vi så langt som mulig forsøkt å eliminere. Forskjellene kan også tolkes i et lengre tidsspenn. Siden starten av syttitallet har utviklingen i det psykiske helsevernet vært preget av deinstitusjonalisering, hvor langtids institusjonsopphold har veket for mer kortvarige aktive behandlingsepisoder. I tillegg har nye pasientgrupper kommet inn under kappen «psykisk helsevern». Denne endringen er sammenfallende med endringer som også har funnet sted i de fleste land det er naturlig å sammenligne seg med. Forskjeller på et tidspunkt kan derfor også sees som et uttrykk for at ikke alle har kommet like langt i denne utviklingen. 21

25 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Flere tabeller i denne rapporten viser indikatorer fordelt etter institusjonstype. Klassifiseringen av institusjonstyper har så langt det har vært mulig, tatt utgangspunkt i institusjonenes funksjon og spesialiseringsgrad. Kategorien sykehus omfatter i hovedsak virksomhet med et helseforetak eller region som opptaksområde og som yter spesialisert behandling. Kategorien distriktpsykiatriske tilbud gjelder institusjoner som har et avgrenset opptaksområde hvor de skal yte allmennpsykiatrisk hjelp på ulike omsorgsnivå. Noen regioner har vært tidlig ute og har kommet langt i å utvikle slike tilbud, andre er fortsatt i startfasen. Klassifiseringen av distriktpsykiatriske tilbud vil derfor inneholde både resultater for institusjoner som er å regne for fullverdige distriktpsykiatriske sentra, men også mange som er under utvikling. Utover disse institusjonstypene har vi frittstående poliklinikker, sykehjem og andre døgninstitusjoner som dagsentra og ettervernshjem. Vi vil også minne om at denne rapporten først og fremst vil kunne avdekke kvantitative forskjeller. I tallmaterialet vi presenterer kan det inngå kvalitative forskjeller som er viktige, men som ikke kommer til uttrykk. 22

26 2 Utviklingstall Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Marit Sitter I dette kapitlet presenteres utviklingstall for psykisk helsevern for perioden 1996 til Vi viser årlige tall og prosentvis endring for utgifter og finansiering, aktivitets- og produktivitetstall, samt ressursinnsats i form av personell og døgnplasser. I Opptrappingsplanen for psykisk helse (St prp nr 63, ) er den offisielle planperioden fra 1999 til År 2002 representerer derfor halvgått planperiode, og årets tall gir mulighet til å vurdere status i forhold til oppsatte mål halvveis i planperioden. Samtidig er rapporteringsåret 2002 første året etter at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Dette gjør at endringstall fra 2001 til 2002 vil være av spesiell interesse. I de fleste tabellene i dette kapitlet vil det både presenteres endringstall for perioden 1998 til 2002 og perioden 1996 til Fordi tallmaterialet refererer seg til situasjonen ved slutten av året, er endringene i planperioden beregnet med utgangspunkt i data fra driftsåret Perioden 1996 til 2002 blir presentert fordi endringsmålene i planen tar utgangspunkt i virksomheten i Ved evaluering av Opptrappingsplanen vil man måtte ta hensyn til at Opptrappingsplanen ble godkjent i 1998, men baserer seg på tallgrunnlag og dokumentasjon fra driftsåret I perioden 1998 til 2002 har totale driftsutgifter til psykisk helsevern vokst fra 9,0 mrd kr til 10,1 mrd kr, målt i faste 2002 kr. Dette innebærer en realvekst på 12 prosent. Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for voksne økt fra 7,9 mrd kr til 8,7 mrd kr en realvekst på 10 prosent, mens totale driftsutgifter til psykisk helsevern for barn og unge har økt fra 1,1 mrd kr til 1,5 millioner kr en vekst på 29 prosent. Dette viser at den relative økningen i utgifter til psykisk helsevern for barn og unge har vært sterkere enn økningen i utgifter til psykisk helsevern for voksne (se tabell 2.1). Det er verdt å merke seg at realveksten fra 2001 til 2002 (fem prosent) er forholdsvis høy sammenlignet med de to foregående årene hvor den lå på mellom en og to prosent. Omorganisering til helseforetak, ny artskontoplan, endret fordeling av fellesutgifter og andre mer tekniske forhold gjør at tallene for 2002 må tolkes med forsiktighet med hensyn til sammenligning bakover i tid. Målt med faste 2002-kroner har altså utgiftene til psykisk helsevern økt med 1,1 mrd i løpet av Opptrappingsplanens første fire år. Hvordan har så denne veksten vært finansiert? Utbetalinger av polikliniske refusjoner fra staten til psykisk helsevern har økt jevnt de siste årene, i takt med økt poliklinisk aktivitet. Målt med faste 2002-kroner ble det utbetalt 184 millioner kroner mer i 2002 enn i Øremerkede rammetilskudd som er et viktig virkemiddel for gjennomføring av Opptrappingsplanen, har også økt jevnt de siste årene. Hvis vi tar utgangspunkt i det institusjoner i psykisk helsevern har oppgitt at de har benyttet til drift det enkelte år, viser tallene at det psykiske helsevernet benyttet 436 millioner mer av øremerkede tilskudd i 2002 enn i I sum lå altså polikliniske refusjoner og øremerkede tilskudd til Opptrappingsplanen 620 millioner høyere i 2002 enn i 1998, noe som utgjør 56 prosent av den samlede økningen i totale utgifter til psykisk helsevern på 1,1 mrd kroner. Dette 23

27 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 innebærer at i opptrappingsplanperioden har så langt både særskilte statlige tilskudd og bevilgninger fra fylkeskommunen/regionale helseforetak bidratt til økt ressursinnsats i psykisk helsevern. Samlet personellinnsats i psykisk helsevern har økt med 18 prosent i perioden 1996 til Dette representerer en årlig vekst på to til tre prosent fram til år Fra år 2000 til 2002 økte personellinnsatsen med fire prosent årlig (se tabell 2.3). Det har relativt sett vært en kraftigere vekst i antall årsverk i psykisk helsevern for barn og unge enn i psykisk helsevern for voksne (se tabell 2.5). I perioden 1996 til 2002 økte personellinnsatsen med 47 prosent i institusjoner for barn og unge, og med 14 prosent for voksne (se tabell 2.7). Personellinnsatsen i poliklinisk virksomhet har i perioden hatt en markert vekst både i psykisk helsevern for barn, unge og voksne med henholdsvis 57 og 62 prosent. Opptrappingsplanen har som mål å få 400 flere fagpersoner til poliklinisk virksomhet for barn og unge. Fra 1996 til 2002 har antall fagårsverk i poliklinisk virksomhet økt med 435, mens tilsvarende tall for perioden 1998 til 2002 er 367 fagårsverk. Halvveis i planperioden har man dermed kommet langt i forhold til oppsatte mål for polikliniske årsverk i psykisk helsevern for barn og unge. Etter at staten overtok eieransvaret for spesialisthelsetjenesten i 2002, inngår lege- og psykologspesialister driftsavtaler med regionale helseforetak og helseforetak. I perioden 1997 til 2001 økte antall fylkeskommunale driftsavtaler med hele 274 prosent. Dette forklares ut fra krav om driftsavtale knyttet til refusjonsutbetalinger, samt særskilte statlige tilskudd til fylkeskommunene for inngåelse av nye avtaler. Fra 2001 til 2002 ser vi for første gang at antall avtalespesialister går ned for leger. For psykologer fortsetter imidlertid veksten også fra 2001 til 2002 (se tabell 2.4). Opptrappingsplanens mål er å oppnå 50 prosent flere privatpraktiserende psykiatere og psykologer med driftsavtale. For perioden 1997 til 2002 økte antall lege- og psykologårsverk med driftsavtale med 286 prosent. Totalt antall behandlede pasienter i psykisk helsevern for barn og unge økte med 72 prosent i perioden 1996 til Det er spesielt poliklinisk behandling som har hatt den kraftigste veksten, men også omfanget av døgn- og dagbehandling har økt markert (se tabell 2.6). I 2002 utgjør antall behandlede pasienter 2,9 prosent av befolkningen under 18 år (se tabell 2.6). Fra 1996 har det vært en årlig vekst i andelen barn og unge som har mottatt behandling i psykisk helsevern, med en total økning på 61 prosent. Dersom man skal nå Opptrappingsplanens mål om at fem prosent av barn og unge skal ha et behandlingstilbud i psykisk helsevern i 2006, må den årlige veksten i behandlede pasienter økes betraktelig. Det har vært en kraftig vekst i polikliniske tiltak for barn og unge i perioden fra 1998 til 2002, hvor totalt antall tiltak har økt med 85 prosent. Fra 2001 til 2002 øker antall tiltak med hele 20 prosent og dette er den sterkeste årlige veksten i hele perioden (se tabell 2.6). I Opptrappingsplanen for psykisk helse (St prp nr 63, ) er økt produktivitet ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker ett viktig virkemiddel for å nå målet om at flere skal få behandling, og målet er konkretisert til 50 prosent økning i planperioden. Fra 1998 til 2002 har produktiviteten økt fra 258 til 325 tiltak per fagårsverk, en vekst på 26 prosent (se tabell 2.6). Halvveis i Opptrappingsplanen er med andre ord også halve målet om vekst nådd. Et annet produktivitetsmål er hvor mange pasienter hver behandler i gjennomsnitt tar hånd om per år. Antall pasienter per fagårsverk har i perioden 1998 til 2002 økt med totalt fire prosent. Det har vært en årlig økning fram til 2001, men fra 2001 til 2002 reduseres antall behandlede pasienter per fagårsverk fra 29 til 27 pasienter (se tabell 2.6). Antall døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge har hatt en svak vekst på fem prosent i perioden 1998 til 2002 (se tabell 2.5). Det foregår imidlertid en omstrukturering av døgninstitusjonene i psykisk helsevern for barn og unge, ved at flere tidligere behandlingshjem legges inn under klinikker. Dette er i tråd med Opptrappingsplanens mål om omgjøring av behandlingshjem til klinikker med mer aktiv behandling. Målet om 205 flere døgnplasser til ungdom er imidlertid langt fra oppnådd. 24

28 KAPITTEL 2 - UTVIKLINGSTALL I psykisk helsevern for voksne har det vært en årlig reduksjon i antall døgnplasser fra 1996 til 2002, en total nedgang på 13 prosent. Denne reduksjonen finner primært sted i sykehjem og andre døgninstitusjoner enten ved at institusjonene omdannes til behandlingsenheter i distriktpsykiatriske sentra, eller ved at enhetene legges ned. I perioden 1996 til 2002 ser vi at døgnplasser i sykehjem og andre døgninstitusjoner reduseres med henholdsvis 74 og 70 prosent, mens antall døgnplasser i distriktpsykiatriske tilbud har økt med 82 prosent (se tabell 2.8). Antall døgnplasser i sykehus holder seg tilnærmet konstant i perioden. Denne utviklingen er i tråd med Opptrappingsplanens mål om omstrukturering og desentralisering av behandlingstilbudet til voksne, og om flere nye døgnplasser for aktiv behandling. Behandlingstilbudet for voksne preges halvveis i planperioden av årlig økning i antall utskrivninger, årlig reduksjon i antall oppholdsdøgn og oppholdsdager. Antall polikliniske konsultasjoner har økt med 40 prosent i perioden 1996 til 2002, og dette utgjør polikliniske konsultasjoner (se tabell 2.9). Dette er et resultat av den kraftige veksten i poliklinisk personell de siste årene. Opptrappingsplanens mål om flere polikliniske konsultasjoner i løpet av planperioden, ser dermed ut til å være et realistisk mål å nå. 2.1 Psykisk helsevern samlet Tabell 2.1 Utvikling i totale driftsutgifter til psykisk helsevern Millioner kr målt i faste 2002 kr og prosent endring Prosent endring Prosent endring Totale driftsutgifter psykisk helsevern ,1 12,1 - prosentvis endring fra året før. 4,2 4,6 3,3 1,4 1,6 5,3.. Totale driftsutgifter BUP ,9 28,6 - prosentvis endring fra året før 14,1 5,5 3,3 3,4 4,4 15,3.. Totale driftsutgifter VOP ,9 9,8 - prosentvis endring fra året før. 2,9 4,5 3,3 1,1 1,2 3,7.. Merk: Totale driftsutgifter 1), ny definisjon Totale driftsutgifter 1) BUP, ny definisjon Totale driftsutgifter 1) VOP, ny definisjon Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Ved presentasjon av utgiftstall i avsnitt som kun omhandler 2002-tall, vil utgiftene ikke samsvare med utgifter for 2002 som presenteres som utviklingstall. Årsaken til dette er at nye institusjoner i 2002 er holdt utenom ved beregning av endringstall, samt at definsjon av lønnsutgifter ikke samsvarer mellom 2001 og Se også vedlegg 6 for nærmere beskrivelse. 25

SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005

SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005 SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005 Sammenligningsdata for psykisk helsevern Per Bernhard Pedersen (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/06 ISBN 82-446-1164-2

Detaljer

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller Sammenligningsdata for psykisk helsevern 2001 Johan Håkon Bjørngaard (red) SINTEF Unimed 7465 TRONDHEIM Telefon: 73 59 25 90 Telefaks: 73 59 63 61 Rapport 1/02 ISBN 82-446-0836-6

Detaljer

SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2003

SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2003 SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2003 Sammenligningsdata for psykisk helsevern Vidar Halsteinli (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 73 59 63 61 Rapport 2/04 ISBN 82-446-0999-0

Detaljer

6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden

6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden 6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden Johan Håkon Bjørngaard, Per Bernhard Pedersen, Silje L. Kaspersen, Ragnild Bremnes, Anne Mette Bjerkan og Tove E. Waagan 6.1 Innledning Dette kapitlet beskriver

Detaljer

Forord. Trondheim, mai 2008 Per Bernhard Pedersen

Forord. Trondheim, mai 2008 Per Bernhard Pedersen 2 Forord Dette er den første av tre del-rapporter fra prosjektet Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse supplerende analyser innen spesialisthelsetjenesten. Formålet har vært å supplere de

Detaljer

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 Beate M. Huseby (Red.) SINTEF Helse 7465 Trondheim Telefon: 4000 25 90 Telefax 932 70 800 Forord Formålet med SAMDATA er å presentere bearbeidede og sammenlignbare

Detaljer

SINTEF A247 RAPPORT. SAMDATA Psykisk helsevern Nøkkeltall 2005. Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Helse

SINTEF A247 RAPPORT. SAMDATA Psykisk helsevern Nøkkeltall 2005. Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Helse SINTEF A247 RAPPORT SAMDATA Psykisk helsevern Nøkkeltall 2005 Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Helse Juni 2006 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314

Detaljer

STF78 F RAPPORT. SAMDATA Psykisk helsevern Foreløpig sektorrapport. Jorid Kalseth (red.) SINTEF Helse

STF78 F RAPPORT. SAMDATA Psykisk helsevern Foreløpig sektorrapport. Jorid Kalseth (red.) SINTEF Helse STF78 F055017 RAPPORT SAMDATA Psykisk helsevern 2004 Foreløpig sektorrapport Jorid Kalseth (red.) SINTEF Helse Juni 2005 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Helse Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern,

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 590 Telefaks: 93 70 800 Rapport /08 ISBN 978-8-4-045-6 ISSN 080-4979 SINTEF Helse

Detaljer

SAMDATA Somatikk 2004

SAMDATA Somatikk 2004 SAMDATA Somatikk 2004 Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2004 Ronny Jørgenvåg (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 1/05 ISBN 82-446-1002-6

Detaljer

SAMDATA. Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006. Kjell Solstad (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800

SAMDATA. Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006. Kjell Solstad (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006 Kjell Solstad (red) SINTEF 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 1/07 ISBN 978-82-312-0001-7 ISSN 0802-4979 SINTEF Kopiering

Detaljer

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Vedlegg PV5 Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt private institusjoner i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

Syv år med Opptrappingsplanen for psykisk helse hvor står vi?

Syv år med Opptrappingsplanen for psykisk helse hvor står vi? Syv år med Opptrappingsplanen for psykisk helse hvor står vi? I 24 stakk en mann ned og drepte en tilfeldig medpassasjer på trikken i Oslo. Mannen var fire dager tidligere skrevet ut fra akuttpsykiatrisk

Detaljer

SAMDATA. Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006. Kjell Solstad (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800

SAMDATA. Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006. Kjell Solstad (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006 Kjell Solstad (red) SINTEF 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 1/07 ISBN 978-82-312-0001-7 ISSN 0802-4979 SINTEF Kopiering

Detaljer

Notat nr analysegruppen HMN

Notat nr analysegruppen HMN Vedlegg 72/10 Orienteringssaker Notat nr 2-2010 analysegruppen HMN Hva er SAMDATA? En kort beskrivelse av SAMDATA-prosjektene Dato: 23.august 2010 Forfatter: Kjell Solstad 1. Innledning Dette notatet gir

Detaljer

Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger?

Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger? Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger? Heidi Torvik SINTEF 1 Tema/plan 1. Om SAMDATA 2. Hvordan beregne totale driftskostnader i SAMDATA? Herunder fordeling av felleskostnader 3. Driftskostnader

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

10 Hvor langt har regioner og foretak kommet i utbyggingen av DPS-funksjonene?

10 Hvor langt har regioner og foretak kommet i utbyggingen av DPS-funksjonene? 10 Hvor langt har regioner og foretak kommet i utbyggingen av DPS-funksjonene? Per Bernhard Pedersen Sammendrag I kapitlet undersøkes om vi har fått en desentralisering av tjenestene til voksne, i tråd

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport 1.1 Fortsatt en del mangelfulle pasientdata I 2003 hadde man pasientdata av en akseptabel kvalitet for i overkant av 73 prosent av innleggelsene. Vi vet med andre ord

Detaljer

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Helseregionenes utvikling i ressursinnsats, tilgjengelighet, kvalitet og produktivitet 2002-2005. Marit Pedersen (Red.) SINTEF Helse 7465 Trondheim Telefon: 4000 2590

Detaljer

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller Sammenligningsdata for psykisk helsevern 2000 Johan Håkon Bjørngaard (red) SINTEF Unimed 7465 TRONDHEIM Telefon: 73 59 25 90 Telefaks: 73 59 63 61 Rapport 6/01 ISBN 82-446-0833-1

Detaljer

SAMDATA SYKEHUS. Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2002. Heidi Torvik (red)

SAMDATA SYKEHUS. Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2002. Heidi Torvik (red) SAMDATA SYKEHUS Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2002 Heidi Torvik (red) SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 73 59 25 90 Telefaks: 73 59 63 61 Rapport

Detaljer

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Vedlegg SV3 Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007. Johan Håkon Bjørngaard (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007. Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007 Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/08 ISBN 978-82-14-04511-6 ISSN 0802-4979

Detaljer

Hva har opptrappingsplanen bidratt til?

Hva har opptrappingsplanen bidratt til? Hva har opptrappingsplanen bidratt til? Har man fått til det som ble lovet? Johan Håkon Bjørngaard, SINTEF Helse Helse 1 Tema Mål i opptrappingsplanen kvantitative mål Det psykiske helsevernet for voksne

Detaljer

SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005

SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005 SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005 Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2005 Ronny Jørgenvåg (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Hva ville vi oppnå? Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon psykisk helse og rus

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Hva ville vi oppnå? Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon psykisk helse og rus Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Hva ville vi oppnå? Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon psykisk helse og rus Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) 1.Om kulturen og historien

Detaljer

SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005

SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005 SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005 Kortversjon Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2005 Ronny Jørgenvåg (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 0/2017 Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 201 Analysenotat /2017 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet

Detaljer

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner Elisabeth Nørgaard Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner Om lag halvparten av de offentlige utgiftene til helseformål går til spesialisthelsetjenestene. Dette betyr at i 2000 ble det brukt over 42

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Utdrag fra SAMDATA 2012

Utdrag fra SAMDATA 2012 Utdrag fra SAMDATA 2012 Møte Styret for HMR HF 23.9.2013 Kjell Solstad SAMDATA rapporter kan lastes ned her: Driftskostnader per innbygger til spesialisthelsetjenesten 2012 (eksklusive kapitalkostnader)

Detaljer

7 Regionale utviklingstrekk

7 Regionale utviklingstrekk 7 Regionale utviklingstrekk Ragnild Bremnes, Per Bernhard Pedersen, Silje L. Kaspersen, Anne Mette Bjerkan og Tove E. Waagan 7.1 Innledning Med utgangspunkt i sentrale nøkkeltall, vil vi i dette kapitlet

Detaljer

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Helse- og omsorgstjenester Innhold Innhold Utsyn over helsetjenesten... 11 Utgifter til helseformål... 23 Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Bestemmer behovene bruken av legespesialistene?...

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008 1/09

SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008 1/09 SAMDATA SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008 SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008 er den første av fire SAMDATA-rapporter som beskriver utviklingstrekk og status for spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Nye finansieringsformer innen psykisk helsevern - og mulige konsekvenser

Nye finansieringsformer innen psykisk helsevern - og mulige konsekvenser Nye finansieringsformer innen psykisk helsevern - og mulige konsekvenser Vidar Halsteinli, SINTEF 30. oktober 2003 1 Disposisjon: Hvilke finansieringsformer har vi og hvordan virker de i prinsippet? St

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Nr. 13/2017 Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Analysenotat 13/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Detaljer

Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005.

Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005. SINTEF A1198 RAPPORT Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005. Tjenestetilbudet til individer fra episodedata til individdata innen psykisk helsevern Helge

Detaljer

Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd. Gjennomsnittlig ventetid til behandling

Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd. Gjennomsnittlig ventetid til behandling Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd Ved utgangen av september 2012 var gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helsevern for barn og unge fortsatt vesentlig

Detaljer

Opptrappingsplanen etter fem år utviklingen i helseregionene FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Sosial- og helsedirektoratet

Opptrappingsplanen etter fem år utviklingen i helseregionene FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Sosial- og helsedirektoratet SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Helse Postadresse: Pb 124, Blindern, 0314 Oslo/ Opptrappingsplanen etter fem år utviklingen i helseregionene 7465 Trondheim Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks:

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007 Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/08 ISBN 978-82-14-04511-6 ISSN 0802-4979

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse status etter fire år

Opptrappingsplanen for psykisk helse status etter fire år Opptrappingsplanen for psykisk helse status etter fire år Helge Hagen (red) SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 73 59 25 90 Telefaks: 73 59 63 61 Rapport 3/03 ISBN 82-446-0996-6

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014

NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014 NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014 Helsedirektoratet seniorrådgiver Jin Marte Øvreeide avdeling psykisk helsevern og rus SAMDATA 2013 Ressursinnsats Stabile personellrater totalt siste år (siden 2006)

Detaljer

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 5/217 Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Analysenotat 5/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Det har oppstått behov for korrigeringer etter utgivelse av SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008, rapport 4/09.

Det har oppstått behov for korrigeringer etter utgivelse av SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008, rapport 4/09. ERRATUM Det har oppstått behov for korrigeringer etter utgivelse av SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008, rapport 4/09. Endringer (tallene som er endret er uthevet) Side 7, avsnitt

Detaljer

SAMDATA. Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008. Linda Midttun (red)

SAMDATA. Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008. Linda Midttun (red) SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008 Linda Midttun (red) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 1/09 ISBN 978-82-14-04793-6

Detaljer

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Seniorrådgiver Lars Rønningen 04.12.2012 Tema for presentasjonen

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2008. Per Bernhard Pedersen (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2008. Per Bernhard Pedersen (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2008 Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/09

Detaljer

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge PG1 Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge Tabell 1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge 2006. RHF/ HF Døgnplasser i drift 31.12.06 Oppholds

Detaljer

SAMDATA Somatikk 2003

SAMDATA Somatikk 2003 SAMDATA Somatikk 2003 Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2003 Beate M. Huseby (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 73 59 63 61 Rapport 1/04 ISBN 82-446-0998-2

Detaljer

Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre Rapport IS-2027 Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre Utgitt: Oktober 2012 Bestillingsnummer: IS-2027 ISBN-nr. 978-82-8081-270-4 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

13 Bruk av tvungent psykisk helsevern ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet

13 Bruk av tvungent psykisk helsevern ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet 13 Bruk av tvungent psykisk helsevern ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet Ragnild Bremnes og Trond Hatling Sammendrag Andelen henvisninger med begjæring om bruk av tvungent psykisk helsevern

Detaljer

Rapport. Distriktspsykiatriske tjenester 2013. Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

Rapport. Distriktspsykiatriske tjenester 2013. Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre Rapport Distriktspsykiatriske tjenester 2013 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre Utgitt: November 2014 Bestillingsnummer: IS-2235 ISBN: 978-82-8081-338-1 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Pasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet

Pasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet Pasientdata og koder Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet Hvem samler inn pasientdata? Norsk pasientregister (NPR) opprettet 1997 Pasientdata for Somatisk virksomhet (innlagte og poliklinikk,

Detaljer

4 Opptrappingsplanen: Status psykisk helsevern for barn og unge

4 Opptrappingsplanen: Status psykisk helsevern for barn og unge 4 Opptrappingsplanen: Status psykisk helsevern for barn og unge Britt Venner 4.1 Innledning I Opptrappingsplanen fremheves det at psykisk helsevern for barn og unge er et fagfelt som fortsatt trenger betydelig

Detaljer

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv.

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. 17.12.13 FAGSJEF ANDERS SKUTERUD Norsk Psykologforening. 1 I 1976. Psykologer kan til nød ha en berettigelse

Detaljer

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner men fylkesvise variasjoner

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner men fylkesvise variasjoner Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner men fylkesvise variasjoner Helse er et område som er blitt prioritert de siste årene. I tillegg er det et uttalt mål at tilgangen til helsetjenesten skal være

Detaljer

Somatikk kostnad pr DRG-poeng

Somatikk kostnad pr DRG-poeng Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. SAMDATA 2011 Oppsummering Helse Sør-Øst

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Se liste Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Invitasjon til arbeidsmøte Vi viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005) der Helse- og omsorgsdepartementet varsler at resultatevaluering av sykehusreformen

Detaljer

5 Opptrappingsplanen: Status psykisk helsevern for voksne

5 Opptrappingsplanen: Status psykisk helsevern for voksne 5 Opptrappingsplanen: Status psykisk helsevern for voksne Britt Venner 5.1 Innledning Opptrappingsplanen har ved utgangen av 2006 vært virksom i åtte av de ti årene som er vedtatt. For spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

SAMDATA SYKEHUS Tabeller

SAMDATA SYKEHUS Tabeller SAMDATA SYKEHUS Tabeller Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2001 Beate M. Huseby (red) SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 73 59 25 90 Telefaks: 73 59

Detaljer

Bygninger for psykisk helsevern (Det sitter i veggene)

Bygninger for psykisk helsevern (Det sitter i veggene) Bygninger for psykisk helsevern (Det sitter i veggene) Knut Bergsland, SINTEF, NSH/ Arkitektforums konferanse 3.-4.april 2008, Oslo 1 Psykisk helsevern i endring 8000 7000 Døgnplasser 1991-2006 Landet

Detaljer

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke?

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Primærhelsetjenesten 1986 2005 Historisk helsestatistikk Bjørn Gabrielsen Hos legen Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Statistisk sentralbyrå startet innhenting

Detaljer

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Toni Kvalø Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Det har vært et økt aktivitetsnivå i de somatiske sykehusene i løpet av perioden fra 199 til 2, fordi atskillig flere pasienter har fått behandling.

Detaljer

3 Opptrappingsplanens mål: Status for kostnader og øremerkede tilskudd

3 Opptrappingsplanens mål: Status for kostnader og øremerkede tilskudd 3 Opptrappingsplanens mål: Status for kostnader og øremerkede tilskudd 1999-2006 Silje L. Kaspersen Måltallet for vekst i driftskostnader til det psykiske helsevernet er nådd Opptrappingsplanens mål for

Detaljer

Samdata hvordan kan tallene brukes?

Samdata hvordan kan tallene brukes? Samdata hvordan kan tallene brukes? Avd.dir Lars Rønningen Oslo, 5. desember 2016 Disposisjon Hva inngår i publikasjonen Samdata? Hvem er brukere av Samdata? Eksempler på bruk av data i Samdata Kommende

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

SAMDATA SYKEHUS Tabeller

SAMDATA SYKEHUS Tabeller SAMDATA SYKEHUS Tabeller Sammenligningsdata for somatisk fylkeshelsetjeneste 2000 Lars Rønningen (red) SINTEF Unimed NIS SAMDATA 7465 TRONDHEIM Telefon: 73 59 25 90 Telefaks: 73 59 63 61 NIS-rapport 2/01

Detaljer

Brukerundersøkelse blant døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 2003 og 2007

Brukerundersøkelse blant døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 2003 og 2007 Brukerundersøkelse blant døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 2003 og 2007 Anne Mette Bjerkan Per Bernhard Pedersen Solfrid Lilleeng SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning Telefon:

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Per Bernhard Pedersen (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Per Bernhard Pedersen (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/09 ISBN

Detaljer

Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer

Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer Dato: 15. august 2013 1. Innledning I styresak nr 96 2012 ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring

Detaljer

1. Innledning. Dato: Januar 2014

1. Innledning. Dato: Januar 2014 Notat nr 2 Følge - evaluering finansieringsmodellen Forbruksnivå 2012 Dato: Januar 2014 1. Innledning I styresak nr 96-2012 ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring av

Detaljer

Tilleggstabeller til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006. Tabeller på helseforetaksnivå

Tilleggstabeller til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006. Tabeller på helseforetaksnivå Tilleggstabeller til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006 Tabeller på helseforetaksnivå 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Tabelloversikt... 2 6 Tilleggstabeller til kapittel

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 2 Utviklingen i utgifter og øremerkede tilskudd Fylkeskommunene

Detaljer

Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her.

Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her. Funksjonskontoplan for 2009 400 Administrasjon Basert på de gamle funksjonene 400, 410 og 420 Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her. HF-kostnader til administrasjon fordeles

Detaljer

FUNKSJONSFORDELINGSPROSJEKTET BESKRIVELSE AV NÅ-SITUASJONEN VEDLEGG

FUNKSJONSFORDELINGSPROSJEKTET BESKRIVELSE AV NÅ-SITUASJONEN VEDLEGG FUNKSJONSFORDELINGSPROSJEKTET BESKRIVELSE AV NÅ-SITUASJONEN VEDLEGG 24. JANUAR 2003 EGIL KJERSTAD FRODE KRISTIANSEN 1 FORORD I dette notatet presenteres et utvalg nøkkeltall for helseforetakene i Helseregion

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Analyse av pasientstraumar og forbruksrater i regionen Bruk av somatiske spesialisthelsetenester i kommunane Selje, Vågsøy,,,, og Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget

Detaljer

De viktigste resultatene for voksne

De viktigste resultatene for voksne De viktigste resultatene for voksne Professor Odd E. Havik Medlem, Styringsgruppen for evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse 17.06.09 1 Opptrappingsplanens mål: Psykiske helsetjenester for

Detaljer

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Nr. 12/2017 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Analysenotat 12/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Prioritering av psykisk helsevern

Detaljer

Opptrappingsplanen. Hvor står vi? Nye mål for psykisk helse mot Mari Trommald Prosjektdirektør Sosial- og helsedirektoratet

Opptrappingsplanen. Hvor står vi? Nye mål for psykisk helse mot Mari Trommald Prosjektdirektør Sosial- og helsedirektoratet Opptrappingsplanen. Hvor står vi? Nye mål for psykisk helse mot 2008 Mari Trommald Prosjektdirektør Sosial- og helsedirektoratet Mål for tjenestene til mennesker med psykiske lidelser Mestre eget liv Forebygging

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten

Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten Innholdsfortegnelse Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten...1 Innholdsfortegnelse...3

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Distriktspsykiatriske tjenester 2015 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

Distriktspsykiatriske tjenester 2015 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre 1 \\Distriktspsykiatriske tjenester 2015 Distriktspsykiatriske tjenester 2015 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre 2 \\Distriktspsykiatriske tjenester 2015 Heftets tittel: Distriktspsykiatriske

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Psykiatrien på 1990-tallet: Mer aktiv behandling

Psykiatrien på 1990-tallet: Mer aktiv behandling Borgny Vold Psykiatrien på 1990-tallet: Mer aktiv behandling De siste tiårene har tallet på voksenpsykiatriske døgnplasser i spesialisthelsetjenesten blitt kraftig redusert. Utviklingen, som er ledd i

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Private aktører i spesialisthelsetjenesten

Private aktører i spesialisthelsetjenesten Rapport IS-2450 Private aktører i spesialisthelsetjenesten Omfang og utvikling 2010-2014 Publikasjonens tittel: Private aktører i spesialisthelsetjenesten. Omfang og utvikling 2010-2014. Utgitt: 03/2016

Detaljer

SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2007 1/08

SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2007 1/08 SAMDATA SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2007 1/08 SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2007 Linda Midttun (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932

Detaljer

Endring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005. SINTEF Helse. Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun

Endring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005. SINTEF Helse. Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun SINTEF A1369 RAPPORT Endring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005 Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun SINTEF Helse Januar 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...3

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE

Detaljer

SINTEF A1159 RAPPORT. Pasienter med rusmiddelmisbruk og samtidige psykiske lidelser i psykisk helsevern for voksne. Solfrid Lilleeng.

SINTEF A1159 RAPPORT. Pasienter med rusmiddelmisbruk og samtidige psykiske lidelser i psykisk helsevern for voksne. Solfrid Lilleeng. SINTEF A1159 RAPPORT Pasienter med og samtidige psykiske lidelser i psykisk helsevern for voksne Solfrid Lilleeng SINTEF Helse Februar 2007 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Tabelloversikt...

Detaljer