SAMLET PLAN FOR VASSDRAG UTKAST TIL VASSDRAGSRAPPORT SI<JERKA 119 MANDALSELVA 31 SKJERKA 32 KVERNEVATN 36 KILEN 41 ØYGARD MARS 1984 ISBN

Transkript

1

2

3 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG VEST-AGDER FYLKE ÅSERAL KOMMUNE UTKAST TIL VASSDRAGSRAPPORT SI<JERKA 119 MANDALSELVA 31 SKJERKA 32 KVERNEVATN 36 KILEN 41 ØYGARD MARS 1984 ISBN

4 FU/l..O/l..d: Denne va-1-1d/l..af}-1/l..appo/l..:ten e/l.. u:ta/l..beide:t -'Jam del av 5amle,t Plan-a/l..beide:t i Ve-'J:t-Af}de/l.. tylke. Rapp0/l..:ten /l..edef}jø/l.. to/l.. u:tbyf}f}inf}-'jmulif}he:te/l.. to/l.. p/l..o-'jjek:te:t 5kje/l..ka i Mandal-'Jva-'J-1- d/l..af}e:t, be-'jk/l..ive/l.. b/l..uke/l..in:te/l..e-'j-'je/l.. i om/l..åde:t of} vu/l..de/l..e/l.. kon-'jekven-1ene ved en even:tuell u:tbyf}f}inf} av p/l..o-'jjek:te:t. U:tbYf}f}inf}en av p/l..o-1jek:te:t e/l.. vu/l..de/l..:t i :to al:te/l..na:tive/l..: Al:t. A med 4-1epa/l..a:te k/l..at:t-1:ta-'jjone/l.. of} /l..ef}ule/l..inf} av Viva:tn of} al:t. B med J -1epa/l..a:te k/l..at:t-'j:ta-1jone/l.. of} øk:t /l..ef}ule/l..lnf} av 5kje/l..keva:tn of} Nåva:tn. de :to al:te/l..na:tivene. Kap. 5 inneholde/l.. en ko/l..:t opp-1umme/l..inf}, med :to -'Jkjemae/l.. hvo/l.. de:t e/l.. to/l..e:ta:t:t en kla-'j-'jiti-'je/l..inf} av p/l..o-1jek:tom/l..åde:t-'j ve/l..di to/l.. de ulike b/l..uke/l..in:te/l..e-1-1ene uavhenf}if} aven even:tuell u:tbyf}f}inf}. Vide/l..e e/l.. de:t i -1kjemaene to/l..e:ta:t:t en vu/l..de/l..lnf} av kon-'jekven-1ene ved en even:tuell u:tbyf}f}inf}. Nå/l.. de:t f}jelde/l.. kon-'jekven-1vu/l..de/l..inf}ene må de:t unde/l..-'j:t/l..eke-1 a:t di-1-'je e/l.. to/l..eløpif}e, Of} ha/l.. -1kjedd u:t t/l..a en vu/l..de/l..lnf} av p/l..o-'jjek:te:t i-'jole/l..:t. 5æ~lif} nå/l.. de:t f}jelde/l.. in:te/l..e-'j-'jene na:tu/l..ve/l..n, t/l..ilut:t-'jliv, vil:t Of} kul:tu/l..minneve/l..n, e/l.. de:t nødvendif} å -1e p/l..o-1jek:te:t i -'Jammenhenf} med and/l..e 5amle:t Plan-p/l..o-'Jjek:te/l.., even:tuel:t of}-'jå ve/l..nede va-1-'jd/l..af} i om/l..åde:t. De to/l..eløpif}e kon-1ekven-'jvu/l..de/l..inf}ene kan bli end/l..e:t nå/l.. de:t bli/l.. to/l..e:ta:t:t /l..ef}ionale vu/l..de/l..inf}e/l.. hvo/l.. alle p/l..o-'jjek:te/l../ va-1-'jd/l..af} i e:t om/l..åde -'Jammenlif}ne-1. Va-'J-'Jd/l..af}-'J/l..appo/l..:ten e/l.. -'Jammen-'J:til:t of} /l..edif}e/l..:t av 5amle:/:. Plan-meda/l..beide/l.. i Ve-'J:t-Af}de/l.. tylke, Tom ef}e/l..hei. en /l..ekke taf}meda/l..beide/l..e ha/l.. bid/l..a:t:t på ulike taf}om/l..åde/l.. L p/l..o-'jjek:te:t, jt/l... bid/l..af}-'jli-1:ten bake/l..-1:t i /l..app0/l..:ten. Rapp0/l..:ten -'Jende-1 på hø/l..inf} :tll be/l..ø/l..:te kommune/l.., lokale in:te/l..e-1-'jef}/l..uppe/l.. m.v., Of} vil -1ammen med hø/l..lnf}-'ju:t:talel-'jene danne f}/l..unnlaf}e:t to/l.. vu/l..de/l..lnf} av 5kje/l..ka-p/l..0-1jek:te:t L 5amle:t Plan.

5 INNHOLDSFORTEGNELSE, Side : Forord Fortegnelse over kartbilag l SKJERKA. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling l - l l - l l BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is og vanntemperatur 2.1 Naturvern 2.2 Friluftsliv 2. 3 Vilt 2. 4 Fisk 2. 5 Vannforsyning 2.6 Vern mot forurensning 2. 7 Kulturminnevern 2. 8 Jordbruk og skogbruk 2. 9 Reindrift 2.10 Flom- og erosjonssikring Transport 2 - l 2 - l 2 - l VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner i 31 Skjerka, Mandalsvassdraget 3. 2 Hydrologi - reguleringsanlegg 3. 3 Vassveier 3. 4 Kraftstasj on 3. 5 Anleggsveier, tipper, masseuttak 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet Linjetilknytning 3.8 Kostnader pr (7 % rente i byggetiden) 3 - l 3 - l

6 Side: 4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4 - l 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4 - l 4.1 Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport Regional økonomi OPPSUMMERING 5 - l 5.0 Utbyggingsplan Konsekvenser ved evt. utbygging KILDER 6-1

7 Fortegnelse over kartbilag TEMA KARTBILAG NR. Utbyggingsplan Anleggsveier, tipper, linjer 3.2A/3.2B 3.3A/3.3B Bosetting/kommunegrenser Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern l Landbruk/reindrift* Flom- og erosjonssikring Transport 9 Is/vanntemperatur/klima 10 * For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet temakart.. Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3. 2 og 3.3 som følger etter kap. 3

8 l l l SKJERKA. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN I.l Naturgrunnlag Utbyggingsprosjektet er lokalisert til den delen av Mandalsvassdragets nedbørfelt som i dag utnyttes i Skjerka kraftstasjon. Skjerka kraftstasjon ligger på vestsiden av ørevatn ca. 7 km sør for kommunesenteret Kyrkjebygd i Åseral kommune. Prosjektområdets beliggenhet framgår av fig. l neste side Berggrunnsgeologi Området ligger i det store sørnorske grunnfjellsområdet. En hornblendegranitt som har trengt seg fram mellom eldre bergarter fra Agderkomplekset, dekker størsteparten av området. I ytre deler finnes særlig granittisk gneis og båndgneis Geomorfologi Sørlandet er preget av de store nord-sørgående dalene også kalt lengdedaler. De er dels bestemt av berggrunnens oppsprekking. Vesterdalen fra Ljosland, og Nåvatn er eksempler på slike. Ofte finner en også øst-vestgående daler, kalt tverrdaler. Vivatn med Vetingsåni markerer tydelig en slik dal. Disse er også bestemt av oppsprekkingen av berggrunnen. Landskapet viser rester av gamle landformer. Mellom dalene har heiflata ei jevn helling fra nord mot sør. Denne heiflata regnes å gjenspeile ei nesten flat slette fra jordas urtid (det subkambriske peneplanet), mens dalene regnes å være anlagt i jordas nyere tid. Storformene er dels rester av den paleiske (gamle) overflaten. Den endelige utforming av terrenget med dypt utgravde daler med bratte sider og flat bunn,

9 \ '-. 1, J \ ~ < ~ Juvann 4( <" ~ r Vest-Agder Fylke I! "-.'\.., < } "- '-o ) ( t _._.- r-"i - '- Tegnforklaring Grense nedbørsfelt Tunnel Damanlegg Kraftstasjon Regulert vann 30 km Figur 1. Prosjektets beliggenhet i Man da Is vassdragets nedbørs/elt.

10 l 2 mange vann, tynne løsmasser i høyden og oppsamling av vannbehandlet materiale i dalbunnen, er resultater av is- og smeltevannsaktivitet i løpet av de siste 2 millioner år Kvartærgeologi I dalbunnene finnes det ur og breelvavsetninger som dels er omfordelt avelveaktivitet. I høyden er det sparsomt med løsmasser. Tverrdaler har noe morenemateriale og særlig fra vestenden av Øvre Vivatn og nordover mot Punsvatn er det morenerygger. De er avsatt under et sent breframstøt, kalt Knabenstadiet. Dette kan tilsvare Trollgarden-stadiet. Ellers er dekket av bunnmorene tynt og usammenhengende. Ved Røyseland ligger en israndavsetning med mye grovt materiale. Den er eldre enn Knabenstadiet, og kan ikke følges langt i øst-vest retning. Isbevegelsesretningen var stort sett rettet mot sør under siste istid, men under avsmeltningen fikk terrengformen stadig større betydning for isbevegelsene. Nedbørfeltene ligger i et område med innlandsklima. Vinterstid kan det bli relativt lave temperaturer (~7 30 C) på lavtliggende steder i dalførene, men det kan hele vinteren igjennom forekomme perioder med mildvær og regn over hele området. Temperaturforholdene kan illustreres med data fra Byglandsfjord, som ligger ca. 30 km nordøst for Skjerka. Her varierer normal månedsmiddeltemperatur mellom 7 3,7 C i februar og + 15,9 C i juli. Høyeste og laveste målte temperatur er h.h.v. + 32,loC og 7 30,9 C.

11 l 3 Normal årsnedbør er mm, med mest nedbør i vest lige og høyereliggende deler av feltet. Noen nedbørdata fra tre målestasjoner i feltet er gjengitt nedenfor. Normal måneds- og årsnedbør (mm) H.o.h. JAN FEB MAR APR MAI JUN J()L AUG SEP OKT NOV DES ÅR 4145 Skjerka Åseral Ljosland-Monen Skjerka kraftstasjon utnytter avløpet fra nedbørfelt på til sammen 427,9 km 2 Midlere vannføring ved Skjerka er 26,4 m 3 /s. Midlere avrenning øker fra ca. 57 1/km 2.s i de nordligste feltene til ca. 65 1/km 2.s i de sørligste feltene. Det er etablert en rekke større magasiner i nedbørfeltene med et samlet magasinvolum på 225, 4 millioner m 3 Skjerka kraftstasjon har således en reguleringsprosent på 27,5. Avløpet fra nedbørfeltene som utnyttes i Skjerka kraftstasjon karakteriseres ved markert snøsmelting og lave vinteravløp. Det foreligger ikke fysisk-kjemiske målinger av vannkvaliteten i nedbørfeltene. Undersøkelser i 0revatn viser at vannet her er betydelig surt (ph 4,5) med et lavt innhold av næringssalter, men med et relativt høyt innhold av sulfat. Vannets innhold av partikulært materiale er lavt, mens innholdet av organisk materiale antakelig kan tilskrives tilførsler av humusstoffer fra nedbørfeltet. 0revatn er en næringsfattig (oligotrof) innsjø.

12 l 4 Naturgeografisk hører området til Setesdalsheiene i søndre del av den Skandinaviske fjellregionen, men de lavereliggende deler tilsvarer Sørlandets furu- og bjørkeskogsregion. Opp mot 600 m.o.h. er det ulike furuskogstyper. Mellom 600 og 700 m.o.h. dominerer fjellbjørkeskogstyper, mens treløs hei overtar mer og mer opp mot skoggrensa ved 800 m.o.h. De subalpine heiene går over i lavalpine heier. Næringsmessig varierer skogtypene mellom krekling-fjellbjørkeskog og storbregne fjellbjørkeskog, men det er lite areal av rike typer. Toppene har rabbevegatasjon, eller mangler jord og vegetasjonsdekke, Fattigmyr er den dominerende myrtypen og bare ett sted er det registrert rikmyr. Det er ikke dyrka mark eller produktiv skog innenfor det aktuelle nedbørfeltet. Nedbørfeltet må i sin helhet karakteriseres som impediment. Det må imidlertid presiseres at en innenfor nedbørfeltet finner fjellbeiter av svært høy kvalitet.

13 l Samfunn og samfunnsutvikling. Anleggsvirksomheten vil foregå i Åseral kommune. Dagpendlingsområdet består i tillegg til Åseral av kommunene Marnardal, Audnedal og Hægebostad. Som fellesbetegnelse på kommunene i dagpendlingsområdet brukes heretter "regionen". Tabell l.1 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året. Ar Marnardal Åseral Audnedal Hægebostad Regionen Kilde: Statistisk sentralbyrå. Tabell l.2 Naturlig tilvekst, flytting og samla tilvekst i %, gjennomsnitt for årene Marnardal Åseral Audnedal Hægebostad Fylket Naturlig tilvekst 0,1-0,7 0,2 0,4 0,5 Netto flytting 0,7 1,4 0,7 0,9 0,3 Samla tilvekst 0,8 0,7 0,8 1,2 0,8 Kilde: Statistisk sentralbyrå.

14 l 6 Av tabellene I.l og 1.2 framgår at Åseral kommune har hatt nedgang i folketallet fra 1970 og fram til Etter 1980 har det vært en viss økning i folketallet. Dette kan bl.a. tilskrives økt aktivitet i kommunen i forbindelse med den pågående utbygging av Smeland kraftstasjon, vegutbedringsarbeider i tilknytning til denne utbyggingen og bygging av nytt kommunehus. Samtlige av de øvrige kommunene i regionen har hatt befolkningsvekst fra 1970 og fram til i dag. I henhold til prognosen i tabell 1.4 vil Åseral fortsatt få en viss nedgang i folketallet fram mot år 2000, mens de øvrige kommunene vil ha realtivt stabilt folketall i perioden. Det må understrekes at den skisserte befolkningsutvikling forutsetter naturlig tilvekst pluss samme flyttetendens som siste tre år. Endrete sysselsettingsforhold m.m. vil imidlertid kunne endre dette bildet vesentlig. Tabell 1.3 Folketallet i kommunene pr og framskriving av folketallet i kommunene, fordelt på aldersklasser. Alt. Kl 82 - naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år Kommune Tot Tot Tot Marnardal Åseral Audnedal Hægebostad Regionen Fylket Kilde: Statistisk sentralbyrå.

15 l 7 Det er ingen bosetting innenfor det aktuelle nedbørsfeltet. I Vesterdalen, like øst for det aktuelle nedbørsfeltet er det bosatt ca. 40 personer i grendene Ljosland, Breland og Sannes. Kommunesenteret Kyrkjebygda ligger også like øst for nedbørfeltet og har en bosetting på om lag 170 personer. Anleggsområdet ligger like vest for kommunesenteret Kyrkjebygda. Fra anleggsområdet er det ca. 58 km (Rv. 455) til kommunesenteret i Marnardal, ca. 42 km til kommunesenteret Birkeland i Hægebostad kommune og ca. 47 km til kommunesenteret Konsmo i Audnedal. Av tabell 1.4 framgår fordelingen av de yrkesaktive på ulike næringer i kommunene i regionen. Arbeidskraftregnskap for kommunene framgår av tabell 1.5. Tabell 1.4 Yrkesaktivp, 16 ar og over, etter næring og kjønn, 1970 (i parentes) og Over 500 timer. Prosent i næringsgrupper Primær- Bergv. Bygg/ Vareh. Transp. off /pr i \.. Kommune Menn Kvinner Totalt næring ind. anl. m.m. tjeneste Marnardal 551 (593 ) 262 (215 ) 813 (808) 23 (42) 16(14) 17(12) 8 (5) 8(11 ) Åseral 192 (246) 89 (107 ) 281 (353) 24(54) 4 (4 ) 30 (17) 4 (4 ) 11 (8 ) Audnedal 356 (411 ) 155 (149) 511 (560) 22(42) 18 (14) 16(16) 5 (4 ) 1l (9 ) Hægebostad 341 (416 ) 142 (205) 483 (621) 24(43) 23(12) 14(16) 6 (4) 7 (10) 27 (14) 25(10) 27 (13). 25(12) Regionen 1440(1666) 648 (676) 2088(2342) 23(44) 16(12) 18(15) 6(5) 9 (10) 27 (13) Fylket 32847(33948) 16649(13490) 49496(47438) 5(10) 26(27) 10(11) 14(13) 9(12) 35(24) Kilde: F01ke- og boligtellingene 1970 og SB.

16 l 8 Tabell l.s Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980 Marnardal Åseral Audnedal Hægebostad Tilbud arb.kraft Arbeidsløshet Sysselsatte bosatt i kommunen Utpendling Innpendling Ettersp. arb.kraft Ki~de: Folke- og boligtellinga SSB. Fra 1980 til 1982 har det vært liten økning i arbeidsløsheten i regionen, fra 62 til 69 i gjennomsnitt for året. For Åseral kommune kan dette antakelig tilskrives den tidligere omtalte aktiviteten innen bygg- og anleggssektoren. I samtlige av kommunene er sysselsettingen i primærnæringene om lag halvert i perioden fra 1970 til Primærnæringene har imidlertid fortsatt en sentral stilling i samtlige av kommunene, og hadde i 1980 i gjennomsnitt 23 % av de sysselsatte i regionen. Totalt jordbruksareal i regionen er daa, hvorav ca. 83 % er fulldyrka. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er ca. 48 daa. Kun 8 % av brukene har mer enn 100 daa jordbruksareal. Størstedel~n av brukene har noe skogareal i tillegg, men for 31 % av eiendommene er skogarealet mindre enn 250 daa. Disse utgjør bare ca. 7 % av det produktive skogarealet i regionen. Tabellen under viser at deltidslandbruk er vanlig i regionen. Kun på ca. 39 % av brukene kommer mer enn 50 % av nettoinntekten fra gårdsdriften. I denne delen av fylket har likevel en relativt høy andel hovedinntekten fra bruket. bl.a. sammenheng med høy sysselsettingsandel i jord- og skogbruk som følge av liten tilgang på arbeidsplasser i næringer. Dette har andre

17 l 9 Antall bruk Andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruket prosent < Kilde: Landbrukstellinga Industri, bergverk, bygge- og anleggsvirksomhet hadde om lag 34 % av sysselsettingen i regionen i 1980, mot ca. 27 % i Effekten av de tidligere omtalte utbyggingsprosjektene i Åseral gjorde at kommunen i 1980 hadde hele 30 % av de sysselsatte innen bygg- og anleggsvirksomhet, mens kun 4 % av de sysselsatte arbeidet innen industri og bergverk dette året. Regionen har samlet et stort antall bedrifter og selskaper som en evt. kraftutbygging vil kunne dra nytte av. Bedrifter og selskaper innen regionen vil kunne utføre nødvendig transportarbeid. Det samme gjelder levering av sand, pukk, grus og tørnrnerprodukter samt entreprenørvirksomhet. Det har trandisjonelt vært et større antall anleggsarbeidere i regionen. Disse har deltatt under Sira-Kvina utbyggingen, ved utbyggingen av Øvre Otra, ved tidligere kraftutbyggingsprosjekter i Mandalsvassdraget og som tidligere nevnt ved den pågående utbygging av Smeland kraftstasjon i Åseral. En evt. utbygging vil hovedsakelig gi virkninger i Åseral kommune. Det kan i denne forbindelse være av interesse å nevne sysselsettingsvirkninger av de pågående anleggsarbeidene i Åseral og tilstøtende kommuner.

18 l 10 Utbyggingen av Smeland kraftstasjon startet i april 1982 og antas å være avsluttet i første halvår Hovedentreprenøren med underentreprenører har på det meste hatt 100 personer i arbeid på anlegget. Av disse har 28 tilhørighet i Åseral og 16 kommer fra tilstøtende kommuner (bl.a. Audnedal, Marnardal og Hægebostad). Utbyggeren - Vest-Agder Elektrisitetsverk - har i middel hatt 10 personer i arbeid på anlegget hvorav 7 har tilhørighet i Åseral og l kommer fra tilstøtende kommune. I forbindelse med denne utbyggingen er fylkesveien i Austerdalen lagt om og forsterket ved inntaksdammen for kraftstasjonen. Dette arbeidet har sysselsatt ca. 12 personer hvorav 8 har tilhørighet i Åseral og 4 kommer fra tilstøtende kommuner. Ved oppføring av nytt kommunehus har byggentreprenøren hatt 15 personer i arbeid. Av disse har 13 tilhørighet i Åseral og 2 kommer fra tilstøtende kommuner Kommunale ressurser. Kommunenes inntekter og utgifter pr. innbygger i 1981 framgår av tabell 1.6 Tabellen blir nærmere omtalt i kap Regional økonomi.

19 l 11 Tabell 1.6 Kommuneregnskaper Marnardal Åseral Audnedal Hægebostad Fylket Folketall (kr. pr. innbygger) Skatter og alm. avgifter Skatteutjamn Overf. til undervisning Driftsinnt.* Driftsutg.** Utg. nybygg/ nye anlegg** Lånegjeld Renter/avdr. i % av skatter og skatteutj % tilskudd undervisn Kilde: Statistisk sentralbyrå. * Inkl. skatter, overføringer, ekskl. kommunens forretningsdrift. ** Ekskl. kommunens forretningsdrift. Boligbyggingen i kommunene har variert noe fra år til år, jfr. tabell 1.7. Tabell 1.7 Igangsatt boligbygging. Antall leiligheter. Marnardal Åseral Audnedal Hægebostad Kilde: Fylkesplan for Vest-Agder

20 l 12 Som nevnt foran vil en utbygging hovedsakelig gi virkninger i Åseral kommune. Kommunen legger opp til oppføring av 5-6 boliger pr. år. Kommunen har ledig tomtekapasitet i Grokleivområdet l kommunesenteret Kyrkjebygd. Dette området kan også utvides. Det foreligger reguleringsplan for boligbygging i Stabakka-området i Vesterdalen like nord for Kyrkjebygd. Kommunen arbeider dessuten med planer for boligområder på Kylland i den sørlige delen av kommunen og ved Lognavatn i Austerdalen. For alle disse områdene forutsettes det tilknytning til kommunalt vannforsynings- og avløpsnett. Kommunen har utbygd industriområde og industribygg på Austrudmoen like nordøst for Kyrkjebygd. Det er ledig 7-8 daa industriareal på området og ledig areal i industribygg. Kommunen planlegger utvidelse av industriområdet. Kommunen forutsetter ingen videre utbygging innen skolesektoren de nærmeste årene. Varehandelssektoren i kommunen er realtivt dårlig utbygd.

21 2 l 2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is og vanntemperatur (kartbilag 10) Temperaturmålinger i.avløpsvannet fra Skjerka kraftstasjon viser at vintertemperaturen er O,S-loC og at sommertemperaturen kommer opp i C i august. Ved utløpet av Mannflåvatn ca. 3S km lenger nede i vassdraget, er tilsvarende verdier O-O,soC og IS-17 C. Observasjoner viser at Nåvatn i median blir islagt i slutten av desember og er isfritt igjen i midten av mai. Det er hevdet at isen på Nåvatn er usikker og vanskelig å ferdes på. på øvre del av 0revatn er det vanligvis stabil og god is, utenfor Skjerka kraftstasjon er det ofte en åpen råk tvers over vannet og et område med ustabil is rundt råka. Nedenfor Håverstad kraftstasjon går Mandalselva for det meste åpen hele vinteren, med unntak for strekningene med sterkt redusert vannføring og den flate strekningen nedenfor Nødingfoss. Bruk av isen til skiferdsel er den viktigste brukerinteressen. Over Vivatn går en mye benyttet skiløype mellom Knaben og Åseral. Ellers er atkomsten til noen hytter ved Nåvatn avhengig av isen. 2.1 Naturvern (kartbilag 2) Landskapet omkring Ljosåna kan karakteriseres som et bølgende heiterreng uten markerte formasjoner. Relieffet er svakt. Vegetasjonen er dominert av fattige lyngheier og fattigmyrer. Området er påvirket av tidligere kraftutbyggingsprosjekter i form av damanlegg, vei og overføringstunnell med inntak.

22 2 2 Vivatnområdet domineres av et øst-jvestgående dalføre med slake til middels bratte lisider og flatere partier på toppene. Området er uten framtredende enkeltformasjoner. Den relative høyden er om lag 150 m. Vegetasjonen er dominert av gras- og lyngvekster som gir et frodig inntrykk. Områdene omkring vannet har spredt tresetting med rogn og bjørk. Vannet har en variert strandlinje med mange odder, bukter, sund og grunne partier. Området er lite påvirket av menneskelige inngrep. Det er satt opp enkelte hytter i forbindelse med jakt og fiske. Området brukes ellers til sauebeite. Nåvatn-/Skjerkevatnområdet er dominert av store ås/fjellpartier med avrundet overflate. Lisidene går relativt bratt ned i Nåvatn. Vegetasjonen er dominert av fattige lyngheier og fattige myrer. Bjørkeskog omkranser deler av områdene nærmest vannene. Landskapet er dominert av inngrep i tilknytning til tidligere kraftutbyggingsprosjekter med størst omfang i Nåvatn i form av damanlegg, omfattende reguleringssoner og rørgate. Området er en del av Norges sørligste sammenhengende fjellstrøk. Det er viktig å ta vare på representativ natur her, først og fremst for å sikre eksempler som kan vise variasjonsbredden i norsk fjellnatur, men også av hensyn til sammenliknende forskning. Området er også en del aven sammenhengende fjellakse som er av betydning for reinens bruk av beitene. Faunaen er for øvrig typisk for regionen. Gamle landformer kan gjenfinnes i deler av dagens landskap og geologiske prosesser belyses av de nåværende landformene. Det er særlig mange trekk som viser isens arbeid, hoveddalens markerte U-form, israndavsetningene i indre enden av Vivatn og ved Raøyseland og alle vannene i området. Den markerte nedskjæringa av hoveddalføret understreker sammenhengen mellom landskapets gamle trekk og nåværende utseende. Området viser mange trekk som er typiske for regionen og som illustrerer den geologiske historien.

23 2 3 Vegetasjonen i hoveddalføret er påvirket av kraftproduksjonsreguleringer, kommunikasjon, jordbruk og del av skogbruk. Noe av de høyereliggende delene er påvirket av kraftproduksjonsregulering. Ellers preger beiting og lyngsviing området i varierende grad, dels vokser skogen til på det som tidligere var åpne heier. Dette er en del av Norges sørligste fjellterreng, og er derfor av plantegeografisk interesse. 9 arter når sine sørgrenser her. Området er egnet som typeområde for sørlige fjellbjørkeskoger og for sørlig fjellvegetasjon. Et område vest og nord for ei linje gjennom Svodfjell (846) - Tindefjell (916) - Dukeberg (857) - Skor i (1041) - Tjørndalsknuten (102S) er foreslått vernet som landskapsvernområde av Fjellplanutvalget for Agder og Rogaland, kalt "hovedaksen nord-sør" (jfr. NOU 1974:39). Området er vurdert som egnet til å inngå i et naturtypeområde. Kvinesdal kommune har stadfestet generalplanvedtekt som slår fast at den del av nedbørfeltet som ligger i denne kommunen, ikke kan tas i bruk til andre formål enn de som følger av tradisjonell bruk. Dette tilsvarer intensjonene for landskapsvernområder. Fenaråheii på grensa mellom Aseral og Hægebostad er foreslått som landskapsvernområde av regionplanrådet for Lyngdalsregionen og av Fjellplanutvalget for Agder og Rogaland (jfr. NOU 1974:39) kalt "Profil VIII ". Området skal representere en typisk overgang mellom høyfjell og dal som funksjonelt er knyttet til resten av Setesdal Vesthei. Området tjener også som innfallsport til resten av fjellet, og landskapets utseende er av betydning for den naturopplevelse området kan gi. Området vest for 0revatn og Vesterdalen til Stigedalsheia over Falkefjell og sørover i Hægebostad er egnet som typeområde for sørlige fjellbjørkeskoger og sørlig fjellvegetasjon.

24 2 4 Solbu ved Nåvatn har innslag av rikmyrarter, noe som er uvanlig i Åseral og Vest-Agder. Innerst ved Øvre Vivatn, Sandvatn og Nedre Punsevatn er det interessante morenerygger. Ved Røyseland er det også en interessant israndavsetning Referanseområder Deler av området er lite berørt av inngrep og kan være et egnet referanseområde. Naturen er i mange egenskaper typisk for regionen, men har også spesielle trekk. Siden dette er et av landets sørligste fjellområder, og mange arter når sine sørgrenser her, kan området være egnet til dokumentasjon av arters miljøkrav og annen sammenliknende forskning Y~~9 ~~~9_ Y_Y 9~ 9 ~_~_~ 9~2~ ±_29_~ j2~ ±_ ~~ ~ Q Q9 Området er typisk for regionen, og deler av området er lite påvirket av tekniske inngrep. Den vestlige del av området er i "Fj ellplan for Setesdal Vesthei " (NOU 1974: 39) vurdert som en sentral del av Norges sørligste sammenhengende fjellområde. Det inngår i et forslag til landskapsvernområde kalt "Hovedaksen nord-sør". Det er av nasjonal betydning at denne aksen i våre sørligste fjellstrøk bevares mest mulig uberørt. Området er av betydning for reintrekk og er plantegeografisk enestående. 2.2 Friluftsliv (kartbilag 3) Landskapet består av heipartier og lavereliggende fjellpartier. Store deler av området har et bølgende terreng uten markerte formasjoner. Stedvis forekommer markerte daler f.eks. ved Vivatn og Nåvatn. I de lavereliggende partiene vokser bjørkeskog. Fattige lyngheier dominerer de høyerelig-

25 2 5 gende delene. Området er rikt på mindre innsjøer ofte med variert strandlinje og bekke-jelvestubber. Deler av området er preget av tidligere reguleringsinngrep spesielt Langevatn, Kværnevatn, NåvatnjSkjerkevatn, Storevatn og Stikil. Området som helhet betraktet, er lett å ferdes i og derfor godt egnet til turgåing sommer og vinter. Deler av området er spesielt godt egnet til overnattingsturer med telt sommerstid. De naturlige fiskebestandene har gått ut pga. forsuring. Området representerer et potensielt fiskeområde. Feltet gir gode muligheter for småviltjakt og til dels storviltjakt. Vekslingene mellom skog, fjell og vassdrag gir rike muligheter for naturopplevelser. Kristiansand og Oppland turistforening har planer om å bygge turisthytte ved Sandvassjøen vest for Kværnevatn. I områdene som er påvirket av tidligere kraftutbygginger, er mulighetene for å drive de nevnte aktiviteter i stor grad redusert. Nedbørfeltet er 427,9 km 2 og er en del av det store sammenhengende hei- og fjellpartiet kalt Setesdal Vesthei. Dette gir muligheter for et variert friluftsliv med langvarige friluftsaktiviteter. I enkelte mindre vann er det satt ut kanadisk bekkerøye som periodevis har gitt et brukbart fiske for grunneierne. Fiske foregår i noen grad i Ljoslandsvatn. Båtsport er lite utbredt. Hytteeiere har båt i Nåvatn som benyttes som transportåre. Enkelte båter finnes i de andre vannene f.eks. Langevatn, Skjerkevatn og Vivatn.

26 2 6 Området blir en del benyttet til skigåing. Ruta fra Knaben og fra Eiken til Vivatnområdet er populær spesielt ved påsketider. Trafikken vestfra er noe mindre og foregår hovedsakelig i delområdene Stigbottsvatn, Langevatn, Sandvatn/Vivatn og strekningen Kyrkjebygd - Nåvatn med fjellpartiene vest for Nåvatn. Den søndre delen av feltet blir brukt av besøkende på turistsenteret Eikerapen. Herfra går det bl.a. merkete løyper. Området blir brukt til turgåing sommerstid med løyper bl. a. fra Røyseland til Vivatn og merka løype fra Eikerapen til sørenden av Nåvatn. Eikerapen er mye besøkt av utlendinger. Turiststien fra Gaukhei til Kvinen krysser feltet. Ferging foregår på Langevatn. Kristiansand og Opplands turistforening har hytte ved Monnåni ovenfor Ljoslandsvatn. Bading foregår i noen grad i kulper i elva og i Ljoslandsvatn. Utenbygdsboende leier en stor del av arealet til småviltjakt. Interessen for rypejakta er stor. Elg -, rådyr- og reinsdyrjakt drives hovedsakelig av grunne1erne. Det er satt opp hytter enkeltvis ved noen av småvannene og e n del hytter rundt Nåvatn. Åseral kommune er tynt befolket, totalt ca. 850 innbyggere. Tilreisende fra landsdelen, andre landsdeler og utlandet r epresenterer besøkspotensialet. Området er godt egnet som turområde sommer og vinter både til dagsturer og lengre overnattingsturer. Området utgjør en del av et større sammenhengende hei- og fjellparti (Setesdal Vesthei), og har verdi for langvarige friluftsaktiviteter. Setesdal Vesthei har nasjonalt interesse i friluftssammenheng. Dette er bl.a. påpekt i Fylkesplan for Vest - Agder.

27 2 7 Området blir i dag brukt til turgåing sommer og særlig om vinteren både av lokalbefolkning og dels av tilreisende fra inn- og utland. Det er stor interesse for småviltjakta. Deler av området er påvirket av tidligere kraftutbygginger. Friluftsverdien i disse partiene er redusert. 2.3 Vilt (kartbilag 4) El~bestanden i Åseral har og i 1983 ble 37 dyr felt tetthet på 2,0 dyr pr. 10 elgterrenget befinner seg elgen alt terreng opp til dalsidene vinterstid. vært o o pa jevn oppgang de senere ar, i kommunen. Det gir en fellingskm 2 elgterreng. Det viktigste sør l kommunen. Sommerstid bruker 900 In, mens den trekker mer ned i Det beste helårsområdet for rå~yr finnes på søndre del av heia mellom Auster- og Vesterdalen. Ellers kan man støte på rådyr i hele nedbørfeltet sommerstid. Vinterstid søker rådyr og elg til lavereliggende områder og dalsider. Antall felte rådyr har holdt seg på et beskjedent nivå i en årrekke. Det finnes ingen fast stamme av hjort i kommunen. Det aktuelle nedbørfeltet inngår i de sørligste deler av Setesdal Vesthei villreinområde. Sørområdet for vestheia avgrenses grovt i vest og sør mot Kvina og Fjotland-Lindefjell og øst mot Nåvatn-Breland. Vinterflokkene i sørområdet, ca dyr i middel, består av såvel simler som bukker. I mars-april trekker imidlertid simlene nordover til kalvingsområdene, mens nye bukker trekker sørover. I dette typiske bukkeområdet vil det derfor kun unntaksvis observeres simler og ungdyr i den snøbare tida på året.

28 2 8 Ikke så mange år tilbake hadde villreinjakta stor betydning i disse sørområder. I 1970 ble eksempelvis 105 rein felt i Åseral, 24 i Kvinesdal og 3 i Hægebostad. De siste la år har det imidlertid vært en drastisk nedgang, med 1982 som bunnår. At det da kun ble felt l reinsdyr i de 3 nevnte kommuner kan tilskrives flere forhold. Opp gjennom tida har mer eller mindre regelmessige svingninger funnet sted som følge av endrete beiteforhold. Den siste tilbakegangen kan imidlertid være et resultat av de stor naturinngrep i reinens trekkpassasjer lenger nord. Villreinen i Setesdalsheiene regnes som relativt sky i landsmålestokk, og omfattende anleggsarbeid kan også ha bidratt til at reinen ikke har villet krysse disse områdene. Tradisjonsbundet som reinen er, vil den bruke lang tid på å opparbeide nye trekkveier. Vinteren 1982/83 korn de første meldinger om oppgang i området, og under reinsjakta i 1983 ble 8 dyr felt i de tre nevnte kommuner. Vivatnområdet inngår i en av de siste ubrudte nord/sør korridorer av "jomfruelig" mark på Sørlandet og utgjør en viktig passasje for villreinen. Også som beiteområde har området verdi. Under befaring sommeren 1983 ble ferske reinspor funnet på nordstranda til Vivatn. Nedbørfeltet inneholder til dels svært gode lirype-biotoper. Spesielt i området mellom Vivatn og nordre enden av Storevatn er lirypebestanden tett, også i år der produksjonen i regionen for øvrig er lav. Området er fra flere hold beskrevet som noe av det beste lirypeområdet på Sørlandet. Av pattedyr ellers er revebestanden god, og både mår og mink finnes innen nedbørfeltet.

29 2 9 Orrfuglbestanden har vært i oppgang i de senere år. Liene vest for Nåvatn og heia mellom Nåvatn og ørevatn betegnes som det beste orrfugl terrenget. Storfugl finnes der det er furuskog, dog i beskjedne mengder. Harebestanden i området er god. Tettest er bestanden i dal sidene ned mot Vesterdalen. Bever finnes i de fleste vann og vassdrag under 600 m. I for bindelse med bever registreringer i fylket i år, ble bestanden i Aseral anslått til ca. 250 dyr. Om store rovdyr er det sparsomt med opplysninger, og det er kun gaupe en med sikkerhet kan si har benyttet området de senere år. Norsk Ornitologisk forening foretok sommeren 1983 flere takser inger av fuglelivet i nedbørfeltet. Vivatn - området var det mest interessante området når det gjaldt artssammensetningen. Ialt 26 arter ble observert langs strendene ved Vivatn. Innslag av ender og vadere var noe større her enn i de andre områdene. Det antas likevel at nedbørfeltet som helhet ikke representerer noe spesielt ornitologisk på kommune- eller fylkesplan. Faunaen i det aktuelle nedbørfeltet må regnes som typisk for indre deler av sørlandsfylkene. Både barskoglevende arter som storfugl, og høyfjellsarter som fjellrype finner gode livsmiljøer innen området.

30 Referanseverdi Området er allerede hardt belastet med vassdragsutbygginer. Dette svekker referanseverdien for nedbørfeltet. Det skal likevel nevnes at området inneholder lirypebiotoper av svært høy kvalitet. Disse kan i fremtiden få til dels stor referanseverdi i forskningsøyemed. Området har svært høy produksjonsverdi for lirype. Produksjonsverdien er betydelig for orrfugl, hare og bever, og middels for elg og rådyr. 2,3.5 Bruksverdi Det krever flere timers gange fra vei å ta seg inn i sentrale deler av nedbørfeltet. Dette fører til at trafikken av folk er forholdsvis liten i disse områdene. Dyrelivet vil dermed være lite forstyrret av menneskelig aktivitet i forplantningstida. Elgjakta drives i hovedsak av grunneierne i området. Nedbørfeltet inneholder 2 vald, som det til sammen ble gitt 7 fellingsløyver på i Også rådyr- og villreinjakt drives for det meste av grunneierne og deres familie/kjente. 48 reinsdyrkort ble utdelt i Åseral i 1983, og 6 reinsdyr ble felt. (5 voksne bukker, og en l~-årig bukk). I 1982 ble det søkt om og gitt fellingsløyve for 6 rådyr, hvorav 5 ble felt. Småviltjakta blir nesten i sin helhet leid bort til utenbygdsboende, (mest til østlendinger) som er villige til å betale til dels store summer for terrengene. Småviltjakta representerer dermed en betydelig biinntekt for grunneierne.

31 2 11 Størrelsen på de bortleide terrengene varierer, de fleste er ca. 4-6 km 2 Det antydes ca. 100 rypejegere innen nedbørfeltet de første 5 dager av jakta. Siden besøker gjennomsnittsjegeren terrenget en helg i løpet av den resterende jakttiden. Interessen for jakt og fangst av bever er liten, og det ble kun søkt om ordinær fellingsløyve for l dyr i området l I tillegg ble det søkt om felling av 3 skadedyr. Det antydes likevel at flere skadedyr blir felt uten søknad eller innrapportering. 2.4 Fisk (kartbilag 5) Fiskebestandene i de øvre deler av Mandalsvassdraget er sterkt påvirket av sur nedbør og tidligere kraftutbygginger. Skjerkevatn og Nåvatn har i dag sterkt reduserte fiskebestander. Vivatn regnes i dag for å være fisketomt. Det samme gjelder Stikilvatn, Storevatn og Kvernevatn. Disse vannene hadde tidligere gode aurebestander. Langevatn, Brelandsvatn og ørevatn har reduserte aurebestander, mens Ljoslandsvatn har en god aurebestand. Det settes årlig ut fisk i disse vannene. Stemvatn har en god bestand av utsatt bekkerøye. Naturlige aurebestander er sterkt redusert eller mangler helt i de aktuelle vannene. Egenrekruttering foregår i svært liten grad, hovedrekrutteringen skjer ved utsetting. Sur nedbør og tidligere kraftutbygginger synes å være hovedårsaken til den dårlige fiskestatusen i området.

32 Referanseverdi Området er sterkt berørt av tidligere kraftutbygginger og de fleste vannene er fisketomme eller har sterkt begrensede fiskebestander. Det er ikke gjort vitenskapelige undersøkelser i området og området antas heller ikke ut fra andre kriterier å ha spesiell referanseverdi. Den darlige vannkvaliteten gjør at fisken har svært dårlige reproduksjonsforhold. Med unntak av Ljoslandsvatn og muligens Bredlandsvatn og Langevatn synes vannenes fiskeproduksjon i dag å være lav. Vannenes produksjonsevne vil sannsynligvis bedres hvis de kalkes og det settes ut fisk der hvor dette trengs. Det er mulig at en kan sette ut bekkerøye i enkelte vann uten å kalke, da bekkerøya tåler lavere surhetsgrad enn annen laksefisk Bruksverdi Nåvatn, Vivatn, Stikilvatn, Storevatn og Kvernevatn har liten bruksverdi da disse vannene har sterkt reduserte fiskebestander eller er fisketomme. Bekkerøye har vært forsøkt utsatt i flere vann i området, i mange tilfeller med godt resultat. Vellykkede utsettinger av denne arten i de berørte vannene vil øke områdets bruksverdi. I Langevatn, Bredlandsvatn, 0revatn og spesielt Ljoslandsvatn er aurebestandene bedre, og atkomsten til disse vannene er god. Det selges ikke fiskekort i området. Vest-Agder Elektrisitetsverk setter i dag ut aure i Langevatn, Bredlandsvatn, 0revatn og Ljoslandsvatn. Disse vannene har en større bruksverdi.

33 Vannforsyning (kartbilag 6) Bruksverdi Det er ingen bosetting innenfor den delen av nedbørfeltet som er aktuelt å utnytte til kraftproduksjon. I Vesterdalen øst for nedbørfeltet, er det bosatt ca. 40 personer i grendene Ljosland, Breland og Sannes. på Ljosland er det i tillegg ca. 50 hytter. Antall hytter i hele dalføret er ca Vannforsyningen i Vesterdalen dekkes fra private brønner. Brønnene er hovedsakelig anlagt i tilknytning til mindre bekker langs dalføret. I kommunesenteret Kyrkjebygda i nordenden av 0revatn er det bosatt ca. 310 personer. Det meste av bebyggelsen er tilknyttet kommunalt vannforsyningsnett med uttak fra grunnvannsbrønn. Brønnen ligger ved nedre delen av Monnsvassdraget, ca. 400 moppstrøms samløpet med Logna. Brønnen har en kapasitet på ca. 27 m 3 /time og forsyner 250 p.e. Det er tilrettelagt for alkalisering og desinfisering, men vannbehandlingsanlegget er foreløpig ikke satt i drift. på Forgard og Åsland i Kyrkjebygda er det 13 gårdsbruk som har felles vannforsyning fra bekkeinntak i utløpet av Stemvatn. Stemvatn ligger innenfor det aktuelle nedbørfeltet, ca. 3 km vest for Kyrkjebygda. For bebyggelsen Vesterdalen er det ingen aktuelle alternativ til dagens separate løsninger. For en del av bebyggelsen på Åsland og Forgard i Kyrkjebygda er det aktuelt å øke tilknytningsgraden til det kommunale vannforsyningsnettet til erstatning for bekkeinntaket

34 2 14 fra Stemvatn. Stemvatn kan imidlertid være aktuell som vannforsyningskilde for hele Kyrk jebygda. 2.6 Vern mot forurensning (kartbilag 7) Bruksverdi Vannforekomstene i den delen av nedbørfeltet som er aktuelt å utnytte til kraf tproduksjon, er kun resipient for arealavrenning (diffuse tilførsler). Monnsvassdraget som kommer fra Langevatn og har samløp med Logna ved Kyrkjebygda, er i dag resipient for uts l ipp av avløpsvann fra spredt bebyggelse, tilførsel av forurensninger fra landbruket og arealavrenning. Bebyggelsen langs Mo nn oppstrøms Kyrk j ebygda har separate a v - løpsløsninger. For det meste av bebyggelsen antas avl øpsløsningene å være av lav standard. Monnsvassdraget er lite påvirket av forurensninger. Bebyggel sen i Kyrkjebygda er tilknyttet kommunalt avløpsnett med renseanlegg. Renseanlegget har biologisk- kjemisk rensing og funger e r t i l f redsstillende. Re n s e a n l egge t er d i mensjonert for 500 p.e. og tar i dag mot avløp tilsvarende ca. 300 p.e. Renseanlegget har avløp til Logna nedstrøms samløpet med Monn. For bebyggelsen langs Monn oppstrøms Ky r kjebygda er det ingen alternativ til vassdraget som resipient. Ut fra dagens resipientforhold er det ikke aktuelt med kommunalt engasjement innen avløpssektoren i Vesterdalen ovenfor bebyggelsen i Kyrkjebygda.

35 Kulturminnevern (kartbilag 8) på Sostelid i Åseral ligger et av landets mest kjente ødegårdsanlegg. De omfattende undersøkelsene omkring 1950 av denne gården, er klassiske i norsk arkeologisk forskning og viser at den har vært i bruk i eldre jernalder. Det ligger flere ødegårder i samme heiområde, bl.a. på Øygard. Gårdsnavnet Øygard finnes også ved utløpet av Nåvatn, noe som tyder på at det er ødegårder her. I kyrkjebygda Åseral ligger flere gravfelt, bl.a. på Austrhus og på prestegården hvor det dessuten står en bautastein. Kirken går tilbake til middelalderen. Dette må derfor ha vært et viktig sentrum i jernalderen og midelalderen. Denne jordbruksbaserte bosetningen må også ha utnyttet utmarksressurser som vilt, beiter og myrmalm~ på Sindrenesodden l Svartevatn ligger en jernutvinningsplass som er delvis utvasket pga. neddemming. Mellom dette og Vivatn ligger en heller. Sannsynligvis er det flere kulturminner her av disse og andre kategorier, som kan knyttes til utmarksbruk. I utmarksområdet kan det også være boplasser fra steinalderen. Ved damanlegget i Ytre Skjerkevatn (fra 1930-åra) er et tyskeranlegg fra annen verdenskrig. Her holdt de vakt for å passe på at ikke engelskmennene bombet dammen. Anlegget er som en labyrint av tørrmurte ganger gravd ned i bakken, dessuten er det her en bunkers. Dette er et viktig kulturminne fra vår nære fortid. To stølsvoller er registrert, den ene ved Vetingsåni, hadde opprinnelig 4 støler. Her er forholdsvis lite igjen av de gamle stølshusene. De var ledd i et flerstølsbruk med store myrslåttområder omkring.

36 2 16 Ved Nedre Vivatn er det registrert en "lordehytte". Det er en stor jakt- og fiskehytte som Lord Salvesen lot bygge omkring første verdenskrig. Huset er svært forseggjort og rikt utsmykket og omkring er det mange mindre bygninger. Kulturminnene har stor kunnskapsverdi, pedagogisk verdi og opplevelsesverdi i lokal og regional sammenheng. Kulturminnene knyttet til jordbruk og utmarksdrift er typiske for området. ødegårdsanleggene er spesielt instruktive for publikum og har dessuten stor verdi for den arkeologiske forskningen. "Lordehytta" og tyskeranlegget (sammen med damanlegget) er spesielle anlegg som på hver sin måte belyser hvordan internasjonale forhold har grepet inn i lokalsamfunnet. Stølene og myrslåttene er funksjonelt knyttet til vann. Området er allerede sterkt berørt av kraftutbygging, men viktige deler av det er fortsatt uberørt, f.eks. Sostelidområdet. 2.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9) Nedbørfeltet som utbyggingsprosjektene omfatter, har ingen fast bosetting. Det er ikke dyrka/dyrkbar mark eller produktiv skogsmark innenfor feltet. Nedbørfeltet ligger fra ca m.o.h. Arealet er ca. 430 km 2 inklusive delen i Bygland kommune i Aust-Agder. Åseral kommune har et totalareal på 888 km 2

37 2 17 Data for landbruksnæringen i tabellen under er hentet fra Landbrukstellingene i 1979 og omfatter hele Åseral kommune: Antall bruk i drift 137 Derav hovedinntekt 63 Derav sideinntekt 74 Jordbruksareal i drift 6264 dekar Fulldyrka eng 5545 " Prod. barskog " Prod. lauvskog " Skogavvirkning i m 3 Storfe totalt 560 Melkekyr 218 Sau og lam 5493 Høns 748 Svin 152 Det aktuelle nedbørfeltet på Åseral vesthei tilhører gårdene Åsland, Forgard, Røyseland, Bredland og Ljosland. Arealer som blir direkte berørt av utbyggingsprosjektene, ligger i hovedsak til Forgard (gnr. 2) og til dels Åsland (gnr. l) og Røyseland (gnr. 5). på disse gårdene er det til sammen rundt 20 bruk i drift. Det er 4 organiserte sankelag for sau i de aktuelle områdene på Vestheia. Oppgaver fra sankelagene viser at til sammen ca dyr beitet i Tallene gjelder drifteheiene og størsteparten er Rogalandssau. I tillegg beiter det også en del bygdesau fra andre deler av fylket i drifteheiene. Ellers er det mest bygdesau i heimeheiene, dvs. mellom Nåvatn og dalen. Sør for Skjerkevatn er det organiserte sankelag med bygdesau.

38 2 18 I Norske Fjellbeite (bind VII) utgitt av Det kongelige Selskap for Norges Vel 1971 for Aust- og Vest-Agder, blir "heimeheiene" vest for Monsåna og ørevatn og i sør mot grensen til Hægebostad, vurdert å ha et beitepotensiale for til sammen 3800 saueliv. I de beitene som er nevnt ovenfor er en del areal allerede neddemt i forbindelse med reguleringene til eksisterende Skjerka kraftstasjon Jordbruk Tabellen viser at driftsenhetene er små i kommunen, i gjennomsnitt ca. 45 dekar jordbruksareal pr. bruk i drift inklusive leiejord. Flere gårdsbruk i kommunen blir leid bort fordi de er for små til å gi levelige forhold som familiejordbruk. I denne innlands- og fjellkommunen utgjør saueholdet en relativt høyere andel av husdyrproduksjonen enn ellers i fylket. Det er totalt 89 bruk over 5 dekar med sau, mens det er 40 med ku. Beiteressursene i utmarka er derfor av stor betydning. Det har vært en stor nedgang i antall sysselsatte innenfor landbruksnæringen i de siste år. Nær 30 % er i dag sysselsatt direkte i landbruket. Det er fortsatt rimelig å anta at landbruket framover vil være hovedgrunnlaget for bosettingen i kommunen. For at jordbruket skal utvikles må ressursene på gårdsbruka utnyttes bedre. Det er muligheter for å utvikle utmarksnæringer som en del av landbruket. Deltidsarbeidsplasser utenom jordbruket er nødvendig dersom dagens bruksantall skal opprettholdes. Det gjennomsnittlige produktive skogareal pr. bruk i ~ommunen er ca. 510 dekar. Som en del av det samlede ressursgrunnlag på bruka/har skogen i flere områder av kommunen stor verdi.

39 2 19 Aktiviteten i skogbruket er imidlertid for liten. Det er muligheter for å øke avvirkningen betraktelig, jfr. tabellen. Dette betinger imidlertid veibygging, skogsbilveier og spesielt traktorveier. 2.9 Reindrift Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området Flom- og erosjonssikring (kartbilag 9) Det er en del flom- og erosjonsproblemer i nedre deler av Monnsvassdraget. Det er utført en del forbygningsarbeider l Monnsvassdraget. Flomutsatte jordbruksarealer videre nedover Mandalsvassdraget, mellom utløpet av Håverstad kraftstasjon og Mandal sentrum, er anslått til ca dekar. Arealene er nærmere omtalt i avsn (jfr. tabell 4.1) Transport (kartbilag 9) Vannene i det aktuelle nedbørfeltet nyttes ved skiutfart vinterstid. Over Vivatn går en mye benyttet skiløype mellom Knaben og Åseral. Det er flere båter i Nåvatn som nyttes ved atkomst til hytter rundt vannet. Vinterstid er atkomsten til noen av hyttene avhengig av isen på Nåvatn. Det går to hengebroer over Nåvatn (nord og sør for Skjerkevatn). Fra Åslandsgårdene drives det sau og storfe over dammen mellom Nåvatn og Skjerkevatn. Ved skogsdrift i Skjerkehommen på nordvestsiden av 0revatn, nyttes isen som driftsvei.

40 3 - l 3. VASSKRAFT PROSJEKTENE 3.1 utbygging~planer i 31 Skjerka, Mandalsvassdraget. Skjerka kraftverk ligger like sør for Åseral sentrum i Vest-Agder fylke. Vassdraget ble første gang utbygd i og har senere vært utvidet flere ganger. Installasjonen idag er på ca. 80 MW. Anlegget har et nedbørfelt på 427,9 km 2 og utnytter fallet fra Nåvatn til ørevatn. Midlere vassføring er på 26,4 m3/s. Alternativ A Det er vurdert flere forskjellige alternativer for utbygging hvorav to presenteres. For alternativ A er det tenkt bygget en ny kraftstasjon i nordenden av ørevatn. stasjonen har inntak i Nåvatn. Eksisterende anlegg er vurdert til å ha i gjennomsnitt en gjenværende levetid på 20 år. Det synes derfor riktig å dimensjonere nye anlegg med tanke på å erstatte de eksisterende. Tilløpstunnelen for stasjonen dimmensjoneres derfor for full driftsvassføring, men det installeres maskiner for 66,7 % av full driftsvassføring. Resterende 33,3 % av driftsvassførigen forutsettes kjørt i eksisterende anlegg i resten av levetiden. Når det ikke lenger er lønnsomt å bruke de gamle maskinene, utvides den nye stasjonen til full kapasitet. Eksisterende reguleringsanlegg ved Nåvatn og Skjerkevatn beholdes uendret i alt.a. Som nevnt foran er valg av utbyggingsmåte avhengig av gjenværende levetid på eksisterende anlegg. Hvis denne blir vurdert til mindre enn 20 år for damanleggene ved Skjerkevatn og Nåvatn, kan det være aktuelt å bygge ny dam ved utløp av Skjerkevatn til samme nivå som Nåvatn. Ny kraftstasjon og tilløpstunnel plasseres da ved siden av eksisterende anlegg som vist for alt.b. Vassdraget tenkes videre utbygd med en stasjon mellom Vivatn og Nåvatn kalt Kilen kraftverk. Vivatn ligger rett vest for nordenden av Nåvatn. Ved utløpet av Vivatn er det planlagt å bygge en stor fyllingsdam, som vil bedre reguleringen i vassdraget betydelig. Fra Kvernevatn tas vannet inn på eksisterende overføringstunnel uten at fallet blir utnyttet. For å bruke dette fallet i kraftproduksjonene er det planlagt å bygge en tunnel fra Kvernevatn til overføringstunnelen. Kvenervatn kraftstasjon plasseres ved overføringstunnelen og vil få avløp direkte t5~ denne.

41 3-2 Den eksisterende overføringstunnelen fra Langevatn til Kvernevatn har for liten kapasitet. Dette kan bedres ved å bygge en ny tunnel parallellt med den gamle. Det er vurdert 2 forskjellige måter å gjøre dette på. Alternativ l. Det bygges ~n tunnel parallelit med den gamle med et tverrsnitt stort nok til at begge tunnel:ne tilsammen gir den ønskede overføringskapasitet. Alternativ 2. Fallet mellom Langevatn og Nåvatn utnyttes til kraftproduksjon. Overføringstunnelen må da drives med et større tverrsnitt samt at vi må bygge en ny stasjon ved utløpet i Nåvatn. Vi får da et hydraulisk system med 2 parallelle tunneler som kobles sammen like før stasjonen. Et tredje alternativer å strosse eksisterende tunnel til ønsket tverrsnitt. på grunn av produksjonstapene i byggetiden anses dette alternativet mindre aktuelt. Noen nøyaktigere økonomisk vurdering av dette alternativet er ikke gjort. Det er også sett på overføring av Langevatn til Gjuvatn. Denne utbygging er et alternativ til å ta vare på flomtapet ved Langevatn. Det viser seg imidlertid at Longa kraftverk har for liten installasjon til å kunne utnytte øket tilløp til Gjuvvatn. Dette gjelder i viss grad også Smeland kraftverk. Noen videre behandling av dette alternativet er derfor ikke utført. Hoveddata Alt.A. Sum installasjon inkl. eksisterende Sum produksjon Sum utbyggingskostnad (nye anlegg) 164,7 W",l 7 83, 8 Gv~h 695 mill.kr. Alternativ B. Skjerka kraftverk. Ny kraftstasjon bygges i fjell ved siden av eksisterende. Inntak legges i Skjerkevatn som demmes opp til HRV = +631,0 m dvs. 3 m over nåværende HRV i Nåvatn. Det må da bygges nye dammer ved utløpet <:.' Skjerkevatn, i Heddersvik ved Skjerkevatn og i nordre ende av Nåvatn.