Buskerud fylke. Nore og Uvdal kommune. Nore og Uvdal. o 5 10km. 073 Numedalslågen. Uvdal" Uvdal I Odden

Transkript

1 j j Buskerud fylke Nore og Uvdal kommune Nore og Uvdal N 4 ' o 5 10km,!, I,,!, 073 Numedalslågen Uvdal" Uvdal I Odden

2

3 ISBN SAMLET PLAN FOR VASSDRAG BUSKERUD FYLKE VASSDRAGSRAPPORT PROSJEKT UVDAL Il 34 UVDAL I 35 ODDEN APRIL 1984

4 FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet plan-arbeidet i Buskerud fylke. Rapporten redegjør for mulig overføring aven del mindre nedbørfelt nord, øst og vest for SØnstevatn til det eksisterende Uvdal I kraftverk, alternativt å føre flere nedbørfelt øst for SØnstevatn til et nytt kraftverk, Odden, med avløp til FØnnebØfjorden og det eksisterende Uvdal Il kraftverk. Rapporten beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved eventuell videre kraftutbygging i området. Kapittel 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk for de ulike brukerinteresser ved en eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene vil en understreke at disse er foreløpige og har skjedd ut fra en isolert vurdering av det aktuelle området. Særlig når det gjelder interessene naturvern, friluftsliv,vilt og kulturminner er det nødvendig å se prosjektet i sammenheng med andre Samlet plan-prosjekter. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bli endret når en foretar regionale vurderinger hvor alle prosjekter/vassdrag i et område sammenlignes. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet plan-medarbeideren i Buskerud fylke, Anders J. Horgen. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Uvdal-lOdden-prosjektet i Samlet plan.

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Fortegnelse over kartbilag UVDAL I, Il OG ODDEN. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling Side: BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET' 2.0 Is og vanntemperatur 2.1 Naturvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt og jakt 2.4 Ferskvannsfisk og fiske 2.5 Vannforsyning 2.6 Vern mot forurensning 2.7 Kulturminnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 Flom- og erosjonssikring 2.11 Transport I:'..l VANNKRAFTPROSJEKTET 3.1 Utbyggingsplaner.3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg 3.3 Vannveier 3.4 Kraftstasjoner 3.5 Anleggsveier. Tipper 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet Linjetilknytning 3.8 Kostnader pr ,..l - 5..,..)

6 4 VIRKNINGER "P.v UTBYGGING Virkninger for naturmiljøet Na t,urvern 4 -,-?..J 4.2 Friluftsliv Vilt og jakt Ferskvannsfisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensnin Kulturminnevern Jord og skoq-bruk Reindrift Flom - og erosjonssikrin i Transport Re9ional \ilkonorni OPPSUMMERING UtbY9gingsplan Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-6 KILDER

7 Fortegnelse over kartbilag Tema KARTBILAG NR ~ Utbyggingsplan, VU-skjemaer og kart l B Len9deprofil 3.4. Bosettin9/kommunegrenser 1 Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 0<] jakt 4 Ferskvannsfisk 09 fiske 5 Vannforsyning 6 Vern mot forurensing 7 * Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift Flom- og erosjonssikring 9 * Transport Is/vanntemperatur/klima 10 * For disse interessene er det ikke utarbeidet temakart. Alle bilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene som fø1ger etter kapittel 3.

8 UVDAL I, Il OG ODDEN. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1. Naturgrunnlag Beliggenhet Det eksisterende Uvdal I kraftverk har avløp til Uvdalselva ved Uvdal tettsted. Hovedmagasin for anlegget er Sønstevatn, men det blir også overført vann fra Skarvsvatn og ToddØlvatn, ca. 15 km vest for Sønstevatn. En del mindre vassdrag vest for Sønstevatn føres også inn i hovedmagasinet, mens Tveråi mpt vest tas direkte inn på innløpstunnelen for Uvdal I. Feltene for det planlagte Odden kraftverk befinner seg delvis mellom Lufsjå og Sønstevatn, og berører videre en del mindre nedbørfelt med avrenning til FØnnebØfjord og Norefjord. Alle de nye feltene som planlegges ført over til Sønstevatn og nedbørfeltet for det planlagte Odden kraftverk befinner seg innenfor det ovennevnte område mellom Skarvsvatn og Nordefjord. Mot nord er området begrenset av Uvdalselva og mot sør vannskillet mot Tinn i Telemark Geologi Berggrunnsgeologi Hele området består av grunnfjellsbergarter. I de sentrale deler dominere~ metamorfe porfyrer, tuffer og sedimenter av varierende sammensetning, men granittiske bergarter forekommer også over et større område. Helt i vest og i den nordvendte dalsiden i Uvdal opptrer granitt, mens det'er innslag av kvartsitt lenger øst. Bergartene er hovedsakelig harde og motstandsdyktige og forvitrer langsomt, mens de metamorfe sedimentbergartene stedvis kan gi forvitringsprodukter og danne grunnlag for rik vegetasjon. Geomorfologi Det berørte feltet ligger i et viddepreget område på overgangen mellom Hardangervidda og kvartsittmassivet Blefjell. Dalene er skåret inn i viddeområdet. Hovedformen er gammel. Senere har den siste nedisningen og vannets aktivitet gitt landformene deres endelige utforming. Dagens elver på viddeområdet har generelt steinete bunnforhold, og strykstrekninger i forløpene. Kvartærgeologi Under siste fase av nedisningen fulgte breene de topografiske trekk som allerede var gitt. Uvdal er f.eks. en hengende sidedal til Numedal, orientert øst/vest, mens hoveddalen er nærmest sørgående på dette avsnittet. LØsmaterialet ble skylt ned i dalene fra fjellsidene. Således kan det finnes større avsetninger i forsenkninger og i dalsidene, mens de skrinne fjellviddene har mest bart fjell i dagen. I selve Uvdal har breelver avsatt en betydelig elveslette, og det er breelvavsetninger både i,jønndalen og i Imingdalen. De interessante avsetningene i JØnndalen er dessverre forringet av inngrep.

9 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Klima Den normale ArsnedbØr er ca. 600 mm. Området er preget av innlandsklima med relativt varme somre og forholdsvis kalde vintre. I området må man nok regne med døgn med minimumstemperatur lavere enn -10 grader celsius. Hydrologiske forhold Prosjektet omfatter en rekke større og mindre nedfelt, for det meste med avrenning til Uvdalselvi, men også noen mindre felt med avrenning mot øst til Norefjord. Spesifikt avløp i området varierer mellom 14,0 og 20,5 l/sek/km. Uvdal Il kraftverk har inntak i FØnnebØfjord og avløp til Norefjord. Ved inntaket har Uvdalselvi/FØnnebØfjord et nedbørfelt på 701 krn 2. Av dette føres 329 km 2 gjennom Sønstevatn-magasinet, mens det øvrige feltet er uregulert. Mot vest består nedbørfeltet for en stor del av arealer som er over 1000 m.o.h. Dette fører til sen avsmelting om våren og tilløpet til Sønstevatn-magasinet og de uregulerte feltene vil også foregå utover forsommeren. Senere på sommeren kan vannføringen i Uvdalselvi periode~is bli svært liten, selv om det er et forholdsvis stort, uregulert felt med avrenning til elva. Spesifikt avløp avtar mot øst i området og de mindre bekkene med avrenning til Uvdalselvi/FØnnebØfjord er naturlig tørrlagte i perioder med lite nedbør på ettersommeren. Rosetåi og Eidsåi som har avløp til Norefjord har noe større nedbørfelt og har stort sett vannføring hele året. Limnologiske forhold Berggrunnen i Uvdalselvis nedbørfelt består for det meste av grunnfjellsbergarter, som hovedsakelig er harde og motstandsdyktige, slik at de forvitrer langsomt. I forbindelse med overvåkningsundersøkelsene i perioden ble det tatt prøver i elvene og fjordene i Numedalslågen. Disse prøvene viser at vannet i Uvdalselvi og FØnnebØfjord har lavt saltinnhold og karakteriseres som bløtt. Surhetsgraden i FØnnebØfjord ligger på 6.65, mens tilsvarene ph-tall for Norefjord er Innholdet av plantenæringsstoffene fosfor og nitrogen er lavt, noe som medfører at det kun kan utvikles moderate mengder planktonalger i innsjøene. Det er også lave verdier for turbiditet og farge. Disse kan imidlertid være betydelig høyere i flomperioder. Fra naturens side er innsjøene trolig lite påvirket av både humus og partikkelinnhold. Generelt kan det ut fra ovennevnte data sies at alle tre innsjøene er oligotrofe (næringsfattige) og synes lite påvirket av utslipp fra menneskelige aktiteter. De foreliggende resultatene tyder ikke på noen endringer fra tidligere år.

10 Vegetasjon Området ligger for det meste i lavalpin trebar sone, men strekker seg også ned i skogbeltet. Berggrunnsforholdene avspeiler seg i vegetasjonen, og de dominerende plantesamfunnene tilhører de fattige typene. Heier med nøysom vegetasjon dominerer fastmarksområdene på fjellet. Under skoggrensa kles terrenget av granskog og fjellbjørkeskog med bærlyng og småbregner. Myrene varierer stort sett mellom ekstremt fattige og middels næringsrike typer. Lokalt forekommer mindre arealer med ekstremt rike myr- og heisamfunn. Disse vegetasjonssamfunnene inneholaer mange sjeldne fjellplanter. I tillegg har mange plantearter grense for sin utbredelse i dette området, særlig i de rike myrområdene. Vegetasjonen er noe beitepåvirket, ellers er kulturpåvirkningen liten, bortsett fra i de vestlige områdene Arealfordeling Ettersom hele det aktuelle området befinner seg innenfor Nore og Uvdal kommune synes det mest hensiktsmessig å sette opp en oversikt over arealfordelingen i denne kommunen. Tabell 1.1. Arealfordeling i Nore og Uvdal kommune, km 2 Totalt areal gandareal Ferskvann Jordbruksareal Skog Fjell, impediment og annet areal 2505,4 2304,3 201, 1 16,0 285,0 2003,3 Av det samlede nedbørfelt på ca. 750 km 2 som berøres av utbyggingsplanen er den største delen høyfjellsområder, over 1000 m.o.h. Disse områdene har for det meste svært sparsomt med vegetasjon. Mot øst faller landskapet ned mot m.o.h., stort sett skogbevokst, men det kan neppe regnes med særlig stor skogproduksjon i disse høydelagene. Det foreligger forøvrig ikke nærmere opplysninger om arealfordelingen innenfor det området som berøres av utbyggingsplanene, men med unntak av landbruksområdene i tilknytning til Uvdalselvi, FØnnebØfjord og Norefjord varierer nedbørfeltene fra områder med produktiv skog til snaufjell Samfunn og samfunnsutvikling Befolkning, bosetting og kommunikasjon Anleggsområdene for de foreslå~te overføringer til Sønstevatnmagasinet og et eventuelt nytt Odden kraftveik befinner seg sentralt i Nore og Uvdal kommune. Til det felles dagpendlingsområde for anleggsarbeidere regnes kommunene Al, Hol, Rollag og Nore og Uvdal. Disse kommunene blir i det etterfølgende betegnet som regionen. Samtlige kommuner i regionen befinner seg i Buskerud fylke.

11 1-4 Tabell 1.2 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året Ar Al Hol Rollag Nore og Uvdal Regionen Kilde statistisk sentralbyrå Tabell 1.3 Naturlig tilvekst, flytting og samla tilvekst i %, gjennomsnitt for årene Al Hol Rollag Nore og Uvdal Buskerud fylke Naturlig tilvekst Netto flytting Samla tilvekst Kilde : Statistisk sentralbyrå Al kommune har en naturlig tilvekst på 0,4 %, mens de øvrige tre kommunene har en negativ, naturlig tilvekst. på grunn av flytteoverskudd har samtlige kommuner allikevel hatt Økning i folketallet i løpet av de siste årene. På lengre sikt går prognosene imidlertid ut på en viss nedgang i folketallet i Nore og Uvdal, en mindre Økning i Al og ganske stor vekst i Hol og Rollag, jfr. tabell 1.4.

12 1-5 Tabell 1.4. Folketallet i kommunene pr og framskriving av folketallet i kommunene, fordelt på aldersklasser. Beregnet på bakgrunn av naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen de siste 3 år. Kommune Tat. o ls Tat Tat L _ Al Hol Rollag Nore og Uvdal Regionen Fylket Kilde: SSB I Nore og Uvdal kommune er RØdberg det største tettstedet, med kommunens administrasjon. Det finnes i tillegg en del mindre tettsteder, men ca. 80 % av befolkningen bor i spredt bebyggelse. I de Øvrige kommunene i regionen er kommuneadministrasjonen plassert i tettstedene Sundre, Hol og Rollag. Det største tettstedet i regionen er imidlertid Geilo i Hol kommune, med ca innbyggere og betydelig næringsvirksomhet i tilknytning til turismen. Kommunikasjonene i området er ganske gode, med riksveg 8 fra Kongsberg gjennom Uvdal til Geilo, samt riksveg 7 gjennom Hallingdal og videre over til Vestlandet. Riksveg 8 går imidlertid for en del gjennom høyfjellsområder, slik at det kan være visse problemer med transport om vinteren. Det er også forholdsvis langt mellom befolkningskonsentrasjonene i dette området, fra Uvdal til henholdsvis Rollag og Sundre i Al er det 60 og 75 km. Selve anleggsstedene i UvdaljOddenprosjektet ligger for en stor del høyt til fjells, i områder som er noe vanskelig å komme til, særlig om vinteren. Det går jernbane fra Kongsberg til RØdberg, med tilknytning til SØrlandsbanen. Videre passerer Bergensbanen forbi Geilo.

13 Næringsliv og sysselsetting Tabell 1.5. Yrkesaktive menn og kvinner over 16 år, 1980 (og 1970) Kommune Menn Kvinner Totalt Al ) ) ) Hol ) ) ) Rollag ) ) ) Nore og Uvdal ) ) ) Regionen ) ) ) Fylket (57714) (24561) (82275) Kilde : Folke- og boligtellingene 1970 og 1980,' SSB Tabell 1.6 Yrkesaktive, prosent l nær ings(jrupper Kommune Primær Bergv. Bygg/ Vareh. Transp. Off/priv. næring indust. anlegg m.m. tjeneste Al 22(35) 13(10) 13(12) 8 ( 7 ) 1 1 ( 12) 33(21) Hol 10(19) 13(13) 17(18) 1 1 ( 1 1 ) 7 ( 8) 41(29) Rollag 22(45) 26( 5 ) 12(16) 7 ( 5) 6 ( 8 ) 27(20) Nore og Uvdal 22(38) 14 ( 7) 24(24) 7 ( 5 ) 6 ( 9 ) 25(15) Regionen 18(31) 15(10) 16(17) 9 ( 8 ) 8 ( 10) 34(22) Fylket 6 ( 11 ) 28(34) 10 ( 9 ) 14( 13) 8 ( 9 ) 33(22) Kilde: Folke- og boligtellingene 1970 og 1980, SSB

14 1-7 Tabell 1.7 Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980 Al Hol Rollag Nore og Uvdal Tilbud arbeidskraft ArbeidslØshet Sysselsatte bosatt i kommunen Utpendling Innpendling Ettersp. arb.kraft Kilde : Folke- og boligtellinga 1980, SSB ArbeidslØsheten har som kjent hatt en kraftig økning i løpet av de siste årene og dette har også fått utslag i disse kommunene. Tabell 1.8 Arbeidsledige i kommunen pr. 1.januar 1984 Al Hol Rollag Nore og Uvdal Arb.ledige ~o ledige av arbeidsstyrken 21, 1 3, 1 1,5 3,0 Kilde : Fylkearbeidskontoret l Buskerud Hol og Nore og Uvdal har tidligere hatt en rekke store kraftutbygginger og det finnes trolig et miljø for større anleggsarbeider i dette området, slik at det kan bli aktuelt med betydelig lokal rekruttering av arbeidskraft i forbindelse med en eventuell utbygging av de omtalte prosjekter. Totalt jordbruksareal i regionen er daa. Av dette er ca. 72 prosent fulldyrket. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er ca. 56 daa. 13 prosent av brukene har mer enn 100 daa jordbruksareal. 43 prosent av eiendommene har mindre enn 250 daa produktivt skogareal, mens 15 prosent har mer enn 1000 daa skogareal

15 1-8 Tabell 1.9 Andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruket l prosent Antall bruk Kilde Landbrukstellinga I dette området gir nær halvparten av gårdsbrukene en inntekt som er over 50 % av familiens nettoinntekt. Dette er en høyere andel enn i de fleste andre områdene i Buskerud fylke, men,har trolig også sammenheng med at det er forholdsvis mer begrensede muligheter til å finne hovedbeskjeftigelse utenom bruket i disse kommunen. Øvre Numedal og Hallingdal er også utpregede områder fo~ husdyrproduksjon og dette er stort sett svært arbeidskrevende produksjonsformer, sett l forhold til jordbruksarealenes størrelse. Tabell 1.10 Kommuneregnskaper Al Hol Rollag Nore og Uvdal Fylket Folketall (Kr. pr. innbygger) Skatter og alm. avgift Skatteutjamn. O O 1221 O 60 Overf. til undervisn Driftsinnt.* Driftsutg.** Utg. nybygg/ nye anlegg** Lånegjeld ~ ~- Renter/avdr. i ~ o av skatter og skatteutj. ~ o tilskudd Undervisn ~ Kilde: Statistisk sentralbyrå * Inkl'. skatter, overføringer, ekskl. kommunens forretningsdrift * Ekskl. kommunens forretningsdrift Rollag kommune benytter hele 35 \ av kommunens inntekter til renter og avdrag på gjeld, mens tilsvarende tall for Nore og Uvdal er 9 %. Samtlige kommuner har tidligere hatt kraftutbygging i forholdsvis stor målestokk og særlig Al! Hol og Nore og Uvdal har betydelige inntekter av kraftverkene. Kommunene har gjennomgående et høyt aktivitetsnivå og ganske høye driftsutgifter pr. innbygger.,

16 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGENE 2.0. Is og vanntemperatur Dagens isforhold Det er stabile isforhold i hele utbyggingsområdet i fjellet. Uvdalselvi nedstrøms Uvdal I går åpen ned til FØnnebØfjord. FØnnebØfjord er med unntak av inn- og utløpsosene helt islagt. 2.1 Naturvern områdets egenart NedbØrfeltene som er tenkt utbygd ligger i et fjellområde som på forhånd er sterkt påvirket av kraftutbygging. Likevel har landskapet et forbausende urørt preg, særlig i de Østlige nedbørfeltene. I vest er områdene rundt Solheimstulen og BeltetjØnnbekken mer påvirket. Her finnes også spor etter utbygging. Landskapet i øst er typisk for overgangen forfjell - fjellregionen, med skoglier og storkuperte landformer. Flere bekker skjærer seg dypt ned i liene. Snaufjellets viddeområde tilhører Hardangerviddas gamle landskapsform. Dalene er preget av isens behandling. Vannets virksomhet har enkelte steder bidratt til å danne interessante spor etter eldre dreneringssystemer. Områdets Øvrige geofaglige verdi er sterkt forringet av de inngrep som allerede er foretatt. Vegetasjonen synes overveiende å være fattig, både i skogliene og på fjellet, men området inneholder interessante vegetasjonstrekk. Flere plantearter er registrert med europeisk høydegrense og minst en art har sørgrense i dette fjellpartiet. Disse artene er funnet på BjØrnemyrane, som i tillegg har partier med ekstremt rik vegetasjon. Myra er verneverdig. Lokalt forekommer flere partier med rik til ekstremt rik vegetasjon. Landskapet kan kort karakteriseres som et typisk forfjell- og viddelandskap, men lokalt med spesielle interessante kvartærgeologiske og vegetasjonsmessige trekk. Kulturpåvirkningen er liten innen områdene som tenkes utbygd, som til en viss grad preges av de store inngrepene i tilstøtende nedbørfelt. Verneverdige og interessante områder og forekomster Ingen forekomster eller områder er fredet. Lufsjå (1213 moh.) - Lille Lufsjå ligger i et område med spor av tidligere dreneringssystemer som bør kartlegges nærmere. Lufsjås felt er varig vernet, men deler av det interessante arealet ligger innen Lille Lufsjås felt som blir berørt av alternativet Uvdal I. Området rundt StortjØrnbekken, som drenerer mot nordøst til Breisetvannet et fluvialt interessant pga. dreneringsforløpet og dreneringsmønsteret. BjØrnemyrane inneholder partier med ekstremt rik vegetasjori. Myrene er i tillegg vokststed for flere plantearter som har sin europeiske høydegrense her, samt minst en art som er registrert med sørgrense. Myrene er verneverdige. Mellom Lille Lufsjå og Holmenvann finnes ekstremt rike myrområder og fragmenter av rike snøleiesamfunn. Lokalitetene bør undersøkes nærmere. I lia ved BeltetjØrnbekken er det registrert rike vegetasjonsforhold. Området bør undersøkes nærmere. I området ved Deveggåis Øvre deler er

17 2-2 det gjort plantefunn som tyder på rik næringstilgang. Her finnes muligens den eneste registrerte vokseplassen for nordlandsstarr i Buskerud. Dette området bør undersøkes videre, særlig sett i sammenheng med at det også er interessante kvartærgeologiske spor her. På Brennatten, i grensa til SvaIvatne~ nedbørsfalt, er det kjent en forekomst av bergfrue. Referanseområder De inngrep som er foretatt i området har forringet dets naturvitenskapelige verdi. Referanseo~råder er ikke kjent. Imidlertid kan Bjørnemyrane og andre floristisk interessante områder ha en viss pedagogisk betydning som undervisningsobjekt i de lokale skolene. Det samme gjelder dreneringssporene ved Lille Lufsjå og ved StortjØrnbekken.. Vurdering i regional og nasjonal sammenheng Naturgeografisk tilhører områdene region 3Sc, Hardangervidda. De lavere, skogkledte områdene ligger i tilknytning til region 33b. Buskerud og Opplands barskoger, og inneholder typiske trekk fra denne regionen. I det store og hele kan områdene sies å være typiske for disse regionene. Deres naturvitenskapelige verdi er forringet pga. tekniske inngrep i nærliggende nedbørfelt, men landskapsmessig gir de Østlige områdene opplevelsen av urørt, tiltalende landskap i grensesonen mellom skog og vidde. Delfeltet BjØrnemyrane har regional, og muligens nasjonal verdi som sjeldent rikt og interessant myrområde. Andre områder kan,ha regional verneverdi, men må undersøkes nærmere. Deler av området har interessante spor av gamle dreneringssystemer. Disse bør holdes intakte for videre undersøkelser Friluftsliv Områdets egnethet for friluftsliv Området er en del av østre Hardangervidda med utløpere sørøstover til Lufsjå og Vegglifjell. Mot øst preges landskapet av overgangen fra forfjell til fjellregionen med skoglier og storkuperte landskapsformer. Øvrige deler av området er typisk for viddeområdene på Hardangervidda. Variasjonene i landskapet sammen med variasjoner i vegetasjonen og et rjkt antall vann og vassdrag gir stor opplevelsesverdi. Sannsynligheten for å støte på villrein er stor, og gir et viktig supplement til opplevelsesverdien. Kulturminner i området er også viktig. Som eksempel kan nevnes dyregravene ved Dyregravshalli like nord for Beltet jern, jernblåstere i JØnndalen og slepene eller de gamle ferdselsveiene. Området bærer i sin helhet preg av å-være forholdsvis urørt av tekniske inngep, Imidlertid finnes tydelige spor etter kraftutbygging både ved Solheimsstulen og Sønstevatn. De mange slepene i området er tildels synbare i landskapet og over Imingfjell til Tessungdalen går det sommerveg, likså veg på nordsiden av Sønstevatn inn til Vikvatn. Det er enkelte hyttefelt i området ved Sønstevatn, i JØnndalen og ved vegen Imingen - Tessungdalen. Den potensiale bruk av området er i hovedsak knyttet til utvikling av

18 2-3 dagens bruk, n emlig fotturer, skiturer, bærsankin9, jakt og fiske. Kommunene Rollag og Nore/Uvdal søker å tilrettelegge for reiselivsvirksomhet knyttet til randsonen av området. Dette gjelder først og fremst JØnndalen, Uvdal, lrningen og Vegglifjell. For et område mot Uvdal/JØnndalen foreligger stadfestet reguleringsplan for "Numedal Alpinsenter" omfattende større alpinanlegg og overnattingsbedrifter på t ilsammen ca senger. området har 4 viktige innfallsporter, nemlig JØnndalen m/solheimstulen, Imingfjell, Breiset og vegovergangen mellom Veggli og Tinn helt i syd-øst. Området må sies å ha l ett tilgjengelighet og gjennom sin tilk~ytning til resten av Hardangervidda kunne sies å være et området av nasjonal verdi for friluftslivet. Det må forventes at det blir etablert reiselivsvirksomhet i tilknytning til området. Dagens bruk Området er i seg selvet dagsturområde for feriebosetting og lokal befolkningen i Kongsberg/Numedalsområdet,,med en befolkning på ca personer. Bruken er i hovedsak rettet mot fotturer, skiturer, bærsanking, jakt og fiske. Plukking av multer er en viktig aktivitet. Tilgjengeligheten er god gjennom de 4 angrepspunktene og tilrettelagt parkering. Det er et godt utviklet løype/skisystem med forbindelse innover Hardangervidda, til Dagalifjell og Vegglifjell/Blefjell. Alternative områder lokalt, regionalt og nasjonalt Både lokålt og nasjonalt finnes alternative dagsturområder. Disse er bl.a. Blefjell, Vegglifjell og Hardangerviddas utløpere over Dagalifjell til fjellområdene mellom Tunhovd og Uvdal og mellom Hallingdal og Dagali. Disse områdene er imidlertid av mindre utstrekning og dekker ikke behovet for områder egnet for flerdagsturer. Områdene er også i sterkere grad påvirket av tekniske inngrep. Som en del av yttersonen til Hardangervidda finnes bare alternative områder i Øvre Hallingdal. Plansituasjon Nore og Uvdal kommune har u tarbeidet forslag til generalplan. For det aktuelle område foreslås arealbruken i hovedsak til jord/skog/naturområde. I tillegg legger plan forslaget opp til reiselivsvirksomhet i tilknytning til randsonen. For en del av området mot BjØrnemyrane foreligger stadfestet reguleringsplan med alpinanlegg og overnattingsbedrifter med en samlet kapasitet på ca senger. "Fylkesplan for Buskerud 1984/87", betegner området som et stort og viktig friluftsområde. Vur~ering av områdets v.erdi for friluftslivet Områdets bruk er hovedsakelig knyttet til ski- og fotturer, jakt, fiske og bærsanking. Området er et mye benyttet dags tur område for den lokale befolkning i Kongsberg og Numedal. Samtidig er området svært viktig som angrepsområde for Hardangervidda. Deler av området har variert og særpreget landskap som sammen med variasjoner i vegetasjon, vann og vassdrag og gode muligheter for observasjon av villrein og rype danner grunnlaget for stor opplevelsesverdi. Det er et godt

19 2-4 utbygget løype- og stinett i området med forbindelse innover Hardangervidda og til tilstøtende fjellområder. Området har god tilgjengelighet Vilt og jakt Generelt Områdene over skoggrensen inngår i leveområdet for villreinen på Hardangervidda og hører til de viktigste vinterbeiteområdene på Østvidda. Reinen kan også trekke over til snaufjellområdene innen Hallandsfjell - Brennatten - Gampegrønatten - Byggjingen. I skogområdene er det elg. I Lufjå - Svartevatnområdet er det en fåtallig rådyrbestand. Hare- og revebestanden er god. RØyskatt og mink kan påtreffes. Gaupe og mår kan streife gjennom områdene. I snaufjellet og fjellbjørkeskogen er det gode helarsområder for lirype. FjellbjØrkebeltet i Øvre del av JØnndalen er svært viktige vinterområder for lirype fra de mer sentrale deler av Hardangervidda. Fjellrype finnes på toppene og fjellryggene over skoggrensa i nedbørfeltet. Av fugler er det registrert en god del av de vanlige forekommende artene i slike lokaliteter. Av ornitologisk interesse kan nevnes at dobbeltbekkasinen har spillplass på myrene ved Beltet jørn. Dobbeltbekkasinen har antallsmessig gått svært tilbake på Hardangervidda og regnes i dag som sjelden. I BjØrnemyrområdet har brushane spillplass og hekkeplass. Myrkomplekset og vannene i Lufsjå ~ Svartevatbområdet er ornitologisk sett uvanlig rikt, sammenlignet med andre områder i Buskerud. Uten at området er grundig nok undersøkt med hensyn til fugleforekomstene, er det registrert i alt 70 arter der. Av disse kan nevnes fiskeørn, hønsehauk, fjellvåk, kongeørn, trane, brushane, gluttsnipe, svømmesnipe, munk og duestrost. Representativitet De to vesentlige delområdene er lite representative, det Østlige noe bedre ved at forholdsvis mange av regionens naturlig forekommende arter er representert. Alle områdene er forholdsvis uberørt av større naturinngrep og menneskelige påvirkninger. Referanseverdi Alle de tre delområdene inngår i villreinens vinterbeiteområder, hvilket er av verdi. Av verdi er også BeltetjØrnmyra som spillplass for dobbeltbekkasin og BjØrnemyrane som hekkplass for brushane. BjØrnemyrane har også sin ringe størrelse til tross, en brukbar tettsted for vadere. Myr- og vannkomp~ekset i Lufsjå - Svartevatnområdet er noe særpreget og er ornitologisk meget interessant med et forholdsvis stort mangfold avarter og habitater. Produksjonsverdi Bortsett fra myrkompleksene i det Østlige området som har en bra produksjonsverdi for fugler knyttet til våtmarker, er produksjonsverdien lav.

20 2-5 Bruksverd.i Jaktretten ~ '",....:rørte områder eies av private grunneiere. All jakt utnyttes fullt ut. Reinsjakta drives dels av grunneiere, dels ved salg av jaktkort til utenbygdsboende. Elgjakta utøves av grunneierne selv, supplert med andre bygdefolk. Småviltjakta leies for det alt vesentlige ut til utenbygdsboende på flerårskontrakter. Bortsett fra det Østlige området hvor bruksverdien er middels, er de berørte nedslagsfelt små og bruksverdien derfor for liten. Samlet vurdering Alle de tre delområdene er hver for seg viktige for en eller noen få arter Ferskvannsfisk og fiske Generelt I Sønstevatn og Holmevatn er det en middels tett Ørretbestand av meget fin kvalitet og størrelse. Sønsevatnørreten har meget gode vekstegenskaper og vekter over kiloen er vanlig forekommende. ørreten i Holmevatn blir ikke så stor som i Sønstevatn, men har også god kvalitet og rød kjøttfarge. øst for Svartevatn finnes flere gode fiskevann hvor Langevatn er det desidert beste. Ørretbestanden i Breisetvatn, Veavatn, Svartevatn, FØnnebØfjord, BjØrnemyrtjønna og BeltetjØrni er noe for stor i forhold til næringsgrunnlaget, og det resulterer i småfallen fisk av middels kvalitet. Det forekommer imidlertid enkelte større fisk av fin kvalitet. I Uvdalselva er det en relativt tett småfallen ørretbestand med middels god elvekvalitet. Det hender det blir fanget større fisk som har sluppet seg ned fra fjellvannene. StortjØrnbekken har stor betydning som gyte- og oppvekstlokalitet for ørret i Holmevatn og Breistvatn. De andre elver og bekker har mindre fiskeribiologisk betydning. Representativitet ørret (Salmo trutta) er eneste forekommende art i de aktuelle vassdrag. RØye (Salvelinus alpinus) finne~ i et vassdrag (Store Lufsjå) rett vest for StortjØrnbekken, og har ved eventuelle overføringer muligheter til å spre seg til nye områder. Rene ørretvassdrag eller i kombinasjon med røye/sik er vanlig forekommende i høyereliggende vassdrag i region~~. Vassdraget viser typiske variasjoner mht. t.emperatur og vannkvalitet. Referanseverdi I det regulerte Sønstevatn har Fiskeforskningen i de siste årene merket utsettingsfisken for å studere gjenfangst og vandringer. I Holmevatn er det foretatt prøvefiske for ca. 10 år siden. Andre undersøkelser i vassdraget foreligger visstnok ikke. Vassdragene i den

21 2-6 sør/østre delen utgjør et større område med stor grad av uberørthet. Produksjonsverdi Produksjonen av fisk er god i de fleste vann og elver. Spesielt i Holmevatn og Sønstevatn gir den grunnlag for en større utnyttelse (sportsfiske, garnfiske, rekreasjon). I Deveggåi, BjØrnebekken, Svartevassbekken, Veavassåi og i mesteparten av StortjØrnbekken, er fiskeproduksjonen svært liten. Ved å sette ut fisk kan produksjonen i vassdraget Økes. Tiltaket anbefales imidle~tid ikke i de vann og elver hvor bestanden fra før av er stor. Brukseverdi området ligger i østre del av Hardangervidda som er et av de meste populære turområder i SØr-Norge. Det blir bare solgt fiskekort i Sønstevatn (tidligere også Breisetvatn og BeltetjØrni), men stangfiske blir i praksis tolerert de fleste steder. Bruken er størst i Sønstevatn, Holmevatn og i Uvdalselva. Bruken kan Økes i flere vatn ved å foreta tynningsfiske, for derved å heve størrelse og kvalitet på fisken VannfØring Det tas vann til et felles vannforsyningsanlegg for tettbebyggelsen i Uvdal fra en grunnvannsforekomst som ligger like vest for utløpskanalen fra Kraftverket Uvdal I. Vannverket forsyner ca. 150 personer, men dette tallet vil trolig Øke med framtidig utvidelse av vannforsyningsområdets utstrekning og ny boligbygging. ForØvrig finnes det en rekke private vannforsyningsanlegg for bebyggelse, gårdsbruk og turistvirksomhet i store deler av Uvdal. I den delen av nedbørfeltet som har avløp mot øst finnes det også noe spredt bebyggelse med separat anlegg for vannforsyning. Som vannkilder brukes grunnvannsforekomster, for endel i nærheten av bekker og elver i områdene, samt inntak av overflatevann i områder hvor det er lite trafikk og tilfeldige forurensninger Vern mot forurensning For tettbebyggelsen i Uvdal er det bygget et biologisk-kjemisk renseanlegg med avløp til grunnen nær avløpskanalen fra Uvdal r. Renseanlegget har kapasitet for 350 pe, mens det var ca. 200 pe tilknyttet anlegget i For RØdber~ tettsted er det også bygget et biologisk-kjemisk renseanlegg med avløp til RØdbergdammen/Nore II og videre til Norefjord. Anlegget har kapasitet for 1100 pe, med ca. 600 pe tilknyttet i AvlØp fra spredt bebyggelse, landbruk og turistvirksomhet i området fra FØnnebØfjord til NØrstebØ i Uvdal belaster vassdraget med direkte eller indirekte avløp. Det er vanskelig å anslå hvor store mengder dette dreier seg om, men overvåkingsundersøkelsen for Numedalslågen i årene viste at EØnnebØfjord foreløpig er lite påvirket av forurensninger fra menneskelig aktivitet. I den Østre delen av nedbørfeltet har den

22 2-7 spredte bebyggelsen lite omfang og medfører trolig svært begrensede avløpsmengder. 2.7 Kulturminnevern Området generelt Det vil trolig finnes bosetningsspor fra steinalder og jernalder/middelalder i området. Steinalderfunn fra andre fjellområder i Nore og Uvdal antyder at området har vært benyttet i steinbrukende tid. Funn fra selve Numedal viser at fjellområdene har vært utnyttet i jernalder/middelalder. Området langs Uvdalselvi er berømt for sin gamle bebyggelse. Dette er et av de stedene i landet hvor det er bevart flest trebygninger fra middelalderen, noe som gjør området viktig ikke bare i nasjonal men også i internasjonal sammenheng. på gårdene Odden og Oslien ved den planlagte kraftstasjonen er det meget interessante bygningsmiljøer som er typiske for området. Her skal det også være en vassdrevet sag eller rester aven slik. I det berørte fjellområdet er det mange setre. Her er også gamle ferdselsveier (sleper) over til Vestlandet. Disse ble brukt av lokale handelsfolk som drev driftehandel og skreppehandel. Det finnes rike tradisjoner om denne virksomheten. Vurdering Kulturminnene har stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi i lokal og regional sammenheng, til dels også nasjonalt. Slepene er meget viktige kulturminner, middelalderhusene er svært sjeldne. Området er fra før sterkt berørt av kraftutbygging 2.8. Jord- og skogbruk Tabell 2.1. Næringsmessig oversikt, Nore og Uvdal kommune Driftsenheter > 5 dekar Jordbruksareal, daa Prod. barskog, daa Prod. lauvskog, daa Skogsavvirkning m3 Storfe, antall Sau og lam, antall Vatningsanlegg, antall Areal som kan vatnes med eksisterende anlegg, daa Nettoinntekt landbruket: Over 90% (ant. bruk) 50-89,9% (ant.bruk) ~ Tallene i tabellen er hentet fra landbrukstellinga 1979.

23 2-8 Jordbruk Jordbrukseiendommene er relativt små i kommunen. Det er forproduksjon og husdyrhold som preger driftsformen. Fjellbeiter og beiter i dalsidene er viktige for dyreholdet. Jordbruksarealene i de berørtb områder er som forøvrig i kommunen. Arealene er f ordelt på flere steder. Jordbruksdriften er bundet opp i arealressursene. Det er sjelden utvidelsesmul igheter ved heimebruka. I fjellet er det imidlertid registrert dyrkingsarealer. Skogbruk. Skogbruket i kommunen er preget av beliggenheten over havet, men det er høy og middels bonitet på barskogsarealer i dalsidene langs hovedvassdraget. Skogsavvirkningen og akt i vi te ten i skogen forøvrig er avhengig av investeringer og planmessig uttnytt~lse av denne ressur3. Det er ofte vanskelige driftsforhold. Vegbygging er viktig Reindrift Det er ikke tamreindrift i det aktuelle område Erosjon og flomsikring Store deler av området er berørt av tidligere regulering. I Uvdalselva er det utført en rekke forbygningsarbeider. I de andre elver/bekker som blir berørt, har en ikke kjennskap til større flom- og erosjonsproblemer Transport Det er ingen transportinteresser i tilknytning til vassdragene l berørte områdene. de _.

24 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbygningsplaner i 073 Numedalslågen 31 Uvdal Il, 34 Uvdal I, 35 Odden TillØpet fra et nedbørfelt på 329 km 2 som ligger over ca m.o.h. på sydsiden av Uvdal samles og reguleres i dag i Sønstevatnmagasinet.Det utnyttes i de eksisterende kraftverk 34 Uvdal I og 31 Uvdal Il, samt i de nedenforliggende kraftverk i Numedalslågen.. 2 Den nye plan omfatter en Øket utnyttelse av i alt 64 km nedbørfelt som ligger ca m.o.h. og som grenser til de felter som idag føres til Sønstevatnmagasinet. Mesteparten av de nye felter har naturlig avløp til Uvdalselven og FØnnebØfjord og utnyttes i dag uregulert i Uvdal Il og i de nedenforliggende kraftverk. Enkelte av feltene har naturlig avløp til Norefjord. Eksisterende kraftverk 34 Uvdal I utnytter et maksimalt brutto fall på 585 m mellom Sønstevatn (HRV 1060 m.o.h.) og Uvdalselven. 31 Uvdal Il utnytter fallet mellom FØnnebøfjord. (NV m.o.h.) og Norefjord (NV m.o.h) I Numedalslågen nedenfor Norefjord ligger sju kraftverk som i alt utnytter 197 fallmeter. HOVEDDATA 34 Uvdal I 31 Uvdal Il 1.0 TILLØPSDATA NedbØrfelt (km2) Midlere tilløp inkl. flomtap(mill.m3) Magasin (mill.m3/%) 220/ / STASJONSDATA Midlere brutto fallh(m) Midler~ energiekv. (kwh/m3 ) Maksimal ytelse (MW) Maks. slukeevne (m3/s Brukstid (timer) PRODUKSJON x) Midlere vinterpr. (GWh/år) Midlere sommerpr. (GWh/år) Midlere årspr. (GWh/ år)~_ x) Produksjonstallene er hverken korrigert for erstatningskraft til Statskraftverkene som følge av sor.~ervannslipping fra ~unhovd, eller for produksjonstap i Nore Il. Sønstevatnmaqasinet er forutsatt nedtappet hvert år. Flomtapet forbi Uvdal Il er regnet fra statistikk i årene

25 3-2 HOVEDDP.TA FOR Brutto Maks. Midlere NEDENFORLIGGENDE ANLEGG fallh. slukeevne energiekv. I NUMEDALSLÅGEN (m) (m3/s) (kwh/m3 ) Mykstufoss Djupdalen Pikerfoss Nybrofoss Gamlebrofoss t Skollenborg HYitti!)gfoss Sum ",, x ) x) Nybrofoss er ikke medregnet da kapasiteten er så beskjeden at det idag alltid går vann forbi. Utbygninqsplan Den nye utbygningsplan er utarbeidet i to alternativ. Begge alternativ innebærer at mer vann overføres til det rommelige Sønstevatnmagasinet. Altern~tiv A omfatter overførin~ av i alt 36 km 2 nye nedbørfelt til Sønstevatnmagasinet uten at reguleringsgrensene endres og uten nye installasjoner for Øvrig. Alternativ B omfatter overførin~ av 15 km 2 nye felter fra vest til Sønstevatn, mens 49 km nedbørfelt Øst for Sønstevatn utnyttes i et nytt kraftverk 35 Odden med maksimalt brutto fall 434 mme110m Svartevatn (HRV 894 m.o.h) og Fønnebøfjord.Sva5tevatn er forutsatt regulert med et magasin på 7 mill.m. Asker og Bærum Kraftselskap lot i 1978 utarbeide planer for overføring av nye nedbørfelt til Sønstevatn. Alternativ A bygger i hovedsak på dette arbeid.kraft- 3 selskapets plan innebar i tillegg å overføre ca. 9 mill.m flomvann gjennomsnittlig pr. år fra Store Lufsjå til Lille Lufsjå og derfra til Sønstevatn. I Store Lufsjå var tenkt etablert et mindre magasin som skulle gi tilskudd til Lure i lavvannsperioder om sommeren blant annet av hensyn til jordbruket i Austbygda.Da Tinne senere er varig vernet mot kraftutbygging er overføringen av flomvann fra Store Lufsjå utelatt i det prosjekt som fremlegges i "Samlet plan". - Av de to alternativ vil alternativ B gi de største naturinngrep både synlige og hva angår arealer som berøres.

26 3-3 3.l.A Kraftverksprosjektene Alt.A Bilag 3.1 x og 3.l.A Bilag 3.2.A VU-skjema Kart Nye overføringer til Sønstevatn. For prosjektet gjelder dis~e hoveddata: Eksisterende effekt(uvdal I + Uvdal Il) Ny installasjon ProduksjonsØkning(midlere år) Kalkulert kapitalbehov( MW O 33.6 GWh 88.0 mill.kr. ~elt~r_v~s~ ioe ~ø~s~e~a~n BeltetjØrnbekken ( 3 km 2 ) føres direkte inn på eksisterende overføringstunnel mellom TØddØlsvatn og Vikvatn. BjØrnemyrane ( 12 km 2 ) føres over til Sønstevatn ved en 3.9 km lang tunnel.det bygges en ca.250 m lang fyllingsdam ved utløpet av myrene. Felter øst for Sønstevatn ~ille ~Ufsjå/D~v~g;åi "( 12 km 2 ) overføres til tilløpstunnelen for Uvdal I ved en ca. 7 k~ lang tunnel. I tillegg overføres Øvre del ( 9 km ) av StortjØrnbekkens felt til Lille Lufsjå gjznnom et 2.5 km langt nedgravd rør, slik at i alt 21 km nedbørfelt overføres til Sønstevatn fra øst. Midlere årstilløp til Sønstevatn inkl.eksisterende overføringer er ca. 213 mill.m3.de nye overføringer vil utgjøre ca. 20 mill.m3 i tillegg.magasinprosenten for Sønstevatn vil derved reduseres fra 103 til 94. Dersom magasinet tappes helt ned hvert år vil ca.90% av produksjonsøkningen kunne tas ut som vinterproduksjon. 3.l.B Kraftverksprosjekteme. Alt.B Bilag 3.l x og 3.l.B Bilag 3.2.B VU-skjema Kart 35 Odden Kraftverk og nyegverføringer til Sønstevatn.

27 3-4 For prosjektet gjelder disse hoveddata: Eksisterende effekt(yvdal I + Uvdal Il) Ny installasjon (Oddenl Produk-sjonsØkning (midlere år) Kalkulert kapitalbehov ( ) 132 MW 4.5 MW 41. O GWh 118 mill kr. ~elt~r_v~t_f~r_s 2n~t~v~t~ Feltene (15 km 2 ) vest for Sønstevatn utnyttes som i alternativ A. 35 Odden Kraftverket vil utnytte et maksimalt brutto fall på 432 ro mellom inntaket i Svartevatn og senter løpehjul (peltonmaskinl. Verkets reguleringsmagasin blir i Svartevatn som regul eres 13 m, l m ved senkning og 12 ro ved oppdemning. En rekke nedbørfelt overføres til Svartevatn. Ved en enkel bekkeomlegging føres StortjØrnbekken(13 km2) over til Holmevatn (3.5 km 2 ) som har naturlig avløp til Veavatn ( 5.5 km 2 ).Deveggåi (15.5 km2 ) føres over til Veavatn gjennom et ca. 2.2 km langt nedgravd rør. Veavatn føres over tilsvartevatn ved en kort kanal. I tillegg overføres felter på i alt 6 km 2 inn på kraftverkets tilløpsledning. Kraftverket får driftsvassveg i fjell med frittliggende stålrør i ytre del av tunnelen. Kraftstasjonen legges i dagen ved FØnnebØfjord... j

28 Hydrologi. Reguleringsanlegg Vassmerker Det spesifikke avløp er vurdert på grunnlag av NVE's isohydatkart over Østlandet av 1978 og driftsstatistikk fra Asker og Bærum Kraftselskap for kraftverkene Uvdal I og Uvdal Il. For vurdering av de nye ~elter er benyttet varighetskurver for vassmerke nr.~575-0 Økta. Ved NVE's produksjonsberegninger er vannmerke 476 FØnnebØfjord med.årsserien brukt B Alternativ B. I tillegg til Sønstevatnmagasinet får vi følgende nye magasin i Svartevatn: Magasin FØr ';egulering Etter regulering Areal NV HRV LRV Volum (mill.m3) x) (km2).., ol.. I! Demn. Senkn., Sum Svartevatn O I 0.3.,I 7.1 x) Magasinvolum er beregnet på grunnlag av det Økonomiske kartverk i målestokk 1: Sønstevatnmagasinet.Eksisterende regulering. Alternativ A og alternativ B. 2 Ved HRV er magasinarealet 12.8 km som innbefatter Sønstevatn og de ovenforliggende Mevatn og SigurdstjØrn. Noen Økning av magasinet er ikke forutsatt. D~m J ~l. i Dammen nedenfor Sønstevatn er en fyllingsdam med morenetetning og støttefy11ing av sprengstein, delvis funda-,.' mentert på løsavsetninger. Maksimal d~øyde er ca.~4 m, lengden ca. 450 m og voloumca m.flomavledn~ngen skjer ved en fast overløpsterskel og sjakt i fjell.

29 3-6 Senkningstunnel Nedtappingen skjer direkte gjennom inntak og tilløpstunnel til Uvdal I. Erosjonsforhold Driften av magasinet har ikke ført til erosjonsskader av nevneverdig omfang Alt.B Svartevatn Grunnlag Økonomisk kartverk målestokk 1: Kartblad BS 051 Dam Dammen legges ca.loo m nedstrøms utløpet fra Svartevatn og får en maksimal høyde på ca. 20 m og lengde ca.125 m. Det er forutsatt en fyllingsdam med morenekjerne og støttefyllinger av tunnelmasse og sprengstein. Damvolum blir ca m3. Grunnforholdene er ikke nærmere undersøkt. Senkningstunnel Utløpsterskelen senkes noe og magasinet tappes ned gjennom inntak og tilløpstunnel til 35 Odden Kraftverk. Erosjonsforhold. Ikke nærmere undersøkt.. i

30 NedbØrfelt. AvlØp I. I l I +l r-l ro <l) I tj'i tj'i I <l) co,::r;. +l r-l,::r; co. +J..-i,::r; A1t.A -- Alt.B I Feltets navn Inntaks- Areal! Spes. Midlere avløp kote km 2 avløp m 3 /s ca.m.o.h. mill.m 3 /år l/s/knf 1.SØnstevatn inkl. eksist.overf f BeltetjØrnbk ,"7 3.BjØrnemyrane " 4.L.Lufsjå/ Deveggåi Stortjørnbk. I Deveggåi Stortjørnbk a ) Ho1mevatn Veavatn Svartevatn Sprengstjønn b ) Rosetvatn b ) l.s 13.Geithaugen bk Heimtjønna Sum I- S f Sum l I Sum alt.b a) StortjØrnbekken deler seg i to grener, den ene har avløp til FØnnebØfjord via Holmevatn, mens den andre har avløp til Norefjord b) Felt Il og 12 har naturlig avløp til Norefjord

31 3-8 Spesi- Areal fikt Restfelter km 2 avløp 1/s/km2 Midlere avløp m3/s mill.m3 jår Q) BeltetjØrnbk. c) b"i tr'.+j d) Bjørnebekken l.s Q)r-! IllCil, - - ' , r Deveggåi a) ::::: dl Veavassåi J r-! f).::::: Eidsåi ", Deveggåi d) Veavassåi d) svartvassåi e ) ' Heimtjørnbk e ) f) Rosetåi f) Eidsåi III -l-l r-! ~ I c) Til utløp i JØnndalsåi d) Til utløp i Uvdalselvi e) Til utløp i FønnebØfjord f) Til utløp i Norefjord

32 VassfØring etter utbygging Bilag 3.4 Profil av vassdraget med beskrivelse av vassføringen etter utbygging Endring i middelvannføring er angitt i % av eksisterende middelvannfør~ng på karakteristiske punkter i vassdraget. Endring av flommer. Flomvassføringene i vassdraget (JØnndalsåilUvdalselv og Numedalslågen) er allerede vesentlig redusert som følge av tidligere reguleringer. De nye overføringene til Sønstevatn vil redusere flommene ytterligere I mest ved alternativ A. Utbyggingen av Odden vil ha liten innvirkning på store flommer.

33 x Vassveger Eksisterende overføringer (Uvdal I) Fra-til Type Lengde Tverrsnitt (m) (m2 ) Ormetjern-TøddØlsv. tunnel kanal 1500 var. TØddølsv~Kruketj. tunnel 5800 Kruketj.-Vikvatn tunnel Damtjern-Sønstev. tunnel 430 Lorttjern-Sønstev. grøft var x Tverråi-fordelingsb. rør Eksisterende driftsvassveier Fra-til Type Lengde (m) Uvdal I Sønstev.-ford.bass. tunnel 6790 Ford.bass-kraftstasj. stålrør 780 Kraftstasj.-UtlØp tunnel 5230 Tverrsn. (m2) Fa11tapX) (m/ioo m) Uvdal Il Inntak-tillØpst. sjakt 140 TillØpst.-sandfang tunnel 500 Sandfang-kraftst. stålrør 2x40 Kraftst.-utlØp tunnel x xx ) 0.07 x) Falltap ved Q = 0.7 Qo xx)vannføring fordelt likt på begge rør.

34 A OverfØringer (Sønstevatn) Fra-til Type Lengde Tverrsnitt ( m) (m2 ). Bel tetjørnbk-eks. overføringstunnel borhull 2 x 40 2 x 0.07 BjØrnemyrane- Flåtåi tunnel Stortjørnbk- Lille Lufsjå nedgr.rør tunnel A Driftsvassveger: Ingen nye B OverfØringer (Sønstevatn) BeltetjØrnbekken og Bjørnemyrane overføres som angitt pkt A OverfØringer (Svartevatn) Fra - til Type Lengde Tverrsnitt (m) (m2 ) Stortjørnbk-Holmevatn bekkeomlegging Deveggåi - Veavatn nedgr.rør Veavatn - Svartevatn kanal 500 var Sprengstj.-Rosetvatn hor.borhull kanal 250 var Deveggåifordelingsbasseng Rosethaugen-Geithaugen bk hor.borhull Geithaugen bk-driftstunnel borhull HeimtjØnna- driftstunnel - -borhull

35 B Driftsvassvegel:,-...!:> Odden Fra-til Type lengde tverrsn. (m) (m 2 ) falltapx) (m/ioo m) Svartevatnsjakt tunnel 1800 Øvre tunnelnedre tunnel sjakt 550 Sjaktkraftstasjon tunnel 730 stålrør x) Falltap ved Q = 0.7 Qo 3.3.3A,B Fallhøyder 34 Uvdal I 35 Odden 31 Uvdal 11 Overvann max/min kote / Undervann max/min kote Senter turbinhjul (Pelton) Brutto fall middel(m) Netto fall middel (m)x) x) Beregnet ved en vassføring Q = 0.7. Qo 894.0/ / /459.0 '

36 A Kraftstasjoner Teknisk beskrivelse Alternativet omfatter ikke bygging av nye kraftstasjoner. Hoveddata for eksisterende kraftstasjoner 34 Uvdal I og 31 Uvdal Il er gitt i pkt. 3.l B Alternativet omfatter bygging aven ny kraftstasjon, 35 Odden. 35 Odden kraftstasjon plasseres i dagen ved utløpet av FØnnebØfjord. TillØpstunnelen"s ytterste del (ca.550 m) forsynes med en frittliggende stålrørledning (d = 0.8 m) som fortsetter som nedgravet ledning (ca. 320 m) frem til kraftstasjon. AvlØpet føres ut i Fønnebøfjord via utløpet aven mindre bekk. Turbinen blir en horisontal peltonturbin som stilles opp ca. 3 ro over normalvannstand i Fønnebøfjord. Anlegget utføres uten svingekamrner og forutsettes ikke utstyrt for frekvensregulering. Slukeevnen er forutsatt 1.2 m3/s og maksimal effekt 4.5 MW.Brukstiden blir 5360 t pr.år A ManØvrering Sønstevannmagasinet er forutsatt manøvrert slik at vinterkraftandelen av produksjonen i Uvdal I blir så stor som mulig. Magasinet tenkes nedtappet hver vår. Installasjonen er rommelig og anlegget egner seg godt til effektregulering. Da Uvdalsanleggene ble satt i drift ble det inngått en avtale mellom Asker og Bærum Kraftselskap og Statskraftverkene om at all tilskuddstapping av fløtningsvann til Numedalslågen skulle skje fra Tunhovdmagasinet. Hensikten var at mest mulig vann skulle lagres til vinterproduksjon i Sønstevatn der energiekvivalenten er størst. Som erstatning fikk Statskraftverkene 50 GWh vinterkraft fra Asker og Bærum Kraftselskap og leverte tilbake det samme kvantum sommerkraft.